Det andre aspektet g& pd arealbruken. Det o p d r stad@ konflikter mellom f- m driver W e og seismiske i arbeid.

og fiskerinæringa leve sammen?

W har hatt djeindW i Norge i 20 dr. Konfliktene har vært mange mellom fiskmndnga og _dfeindu- strien-og-de hargdttp4 flereplan.

N& det gjelder seismiske undetwkeker er kon- flikfen todelt. Det ene aspektet g& p4 Ska- des egg og lanrer av seismiske aktivifeter? Blir fis- ken skremt av skyangen med lufdkarisner og MI det i sd fall forstyne gytingen?

I

Det andre aspektet g& pd arealbruken. Det o p d r stad@ konflikter mellom f- m driver W e og seismiske i arbeid.

W i fiskeriforvaltningen t& mekling fra 01j6dirdr- toratet om undeISakels81 stnn skal uthes. V&

praksis erat vi ~ u ~ ~ i g y t e p e r i i o d e r ogiomrddermedh@ykonsen&qjonaveggog

larver. W V i ogsd seismiske umIem&eker der-

som det MI være stor fiskm*aktivitet i omrsdet un- demkelsene skal I tillegg er det et krav at det skal være en fiskm'kyndg person ombord p4 alle seismiske far&y.

01@ og energidepartementet skal gi tillateise til alle utbygginger pd nomk sokkel. Fm slik tillatelse blir gitt skal det legges fram en aplan for utbygiging og driftm med en del som omhandler konsekvenser for mi@ og næringsinteresser.

Problemet med disse utredningne er at de kun tar

^for

seg et mindre omrBde, virkningene av den samlede oljevirksomheten for andre interesser blir ikke vurdert. Denne ebit for bit* metoden gir ikke et rikiig grunnlag for B vurdere hvilken virkning en utbyyging vil ha. Derfor er det n4 satt igang et ar- beid i Fiskeri- og Mi~~vwn@wtementet for 4 pi stme helskap i vurderingene.

1 dag har en i sbdig st0tre grad va@ å bygge ut marginale felt ved hjelp av umannst-

gi. O I ' a p e n e hevder at de for å fd hnsom- het i slike -inger mil fd unntak fra sikkehts- f M e n e s krav til overtrdbarhet. Det blir hevdet at & m i e n i utbyggingene blir vesenti@ bedre dersom ein kan opprette begrensingssoner for fis-

k m . For fiskerinæringen vil dette bety at store fiskefelt blir bhilagt i lang tid framover.

Fra hørsten 1975 begynte det å komme inn krav fra fiskerne om erstatning fra Staten, noe som fhte til at det ble fastsatt en midlertidg erstatningsord- ning for skade på redskap og fartøy som skyldes oljevirksomheten fra juni 1976. Denne ordningen ble avlsst av et eget kapitel V1 i Petroleumsloven av 1.7.1990 om erstatning til norske fiskere. Dette kapiitelet omhandler erstatning som folge av be- slagleggelse av fiskefelt, forurensing og avfall og skadevddende innretninger. Staten skal dekke er- statningann folge av beslagleggeIse av fiskefelt og rettighetshaveme skal dekke tap som fdge av for- urensing og avfall og skadevddende innretninger.

Etter en del problem i starten fungerer ordningen

d bedre.

Fiskets Gang

k

K I

Utgin w nskerldirddahn

sil

7aARGANG Nr. 4- Yal l=

mi.

^-119

ISSN 0015-3133

Anrv.

m L o m e M e K0n-M

RddJuSon:

Per-Man'us L a m Dag Paulsen K;an'0sterwmTon

-Alwmaac

---

LirdaBkmVik FWmt8ciaig.- F

-

Postbd<s 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Tryktioffset

JohnGrbgRodulajonAIS

-

~ I c a n l e g w n r v e d a l e p a s E s&derved-av-

belepet pB Oos$kd<alo 5052857. pB konlD nr. 0616.05.7Ol89 Noges Benk e k r d i m k b i F ~ k a s s s kmbr.

Abawiementsprisen pB

-

^Gang

er kr. 200,- pr. Ar. Denne plis gjdder for Danmark, Fbiland Island og Sveri- ge. Øvrige utlend kr. 330.- pr. gr.

ut-

land med Ry kr. a,-.

kr. 100.-.

ANNONSEPRISER:

111 k. 4.700,- 114 k. 1

m,-

112 kr. 2.400

ser

kr.

7.m

pr. spalte m.

r i

for fargef:

kr. 1.000,- pr. farge

VED ETERTRYKK FRA FEKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001w133

INNHOLD - ^CONTENTS

Fkgrlogrbmldt-kridvn

- T o d g 9 ~ m i i J e a m e b e l m i e n ~ e n d s e 2 9 m i c a c l i v i t y

9

Pilwlaikch:

b.taiho-Pihgnmlip3

- ~ c a m p m w h - a l ~ ~ ?

1.1 /

rindrulrrihiaiirlonrmitlpriid-

~ ~ m u s 2 b e ~ 1 S s J r i g a c l m t i e s

12,

W i i d d a O d d C i b l d P n v r d M b k ~ ~ : -IhiltukluiI-nd-w1#cibnd!

- ~ o f ~ o f M a m e t a x m m h ~ f v -

16

~ r # h b l f p d m m k r -

Aciian takenioresqve~sOodcoflabsler

18

Hhtona:

Er kdckn W I rtok pi?

- C a n I h e c e p e r h s t o d c b e ~ ?

22

~ ' 9 0 1 N t s

~ ~ s r d l b r ~ o r - ~ i s h i n g 9 2 - ~ F # t i n g ~ i n T ~

25

FmkRp:

--

-

^Tha French imshbsh tnarket

27

TlltikforbDdre-:

- - o g -

- M 8 m r h o m a i e F ~ a n ~ a o ~ q u e l i i

32

1 8 , 4 m l l L W I b # i W l n g o g k i i i L i L

-Mewgnnlstbrs%æch8nde!xPm-m

39

~ 0 ~ 1 I B m n b h m d - h u d n L a m w t 1 # I W ?

41

Forsidefoto: B i l k b y r k t AS.. Bergen

~ m L i t h 2 2 . m i i 1 9 9 0

- 0 mas ^{3 2}

^Nr.4-l932

fJ;G

at nahir-mssmar il- tar skade av fiske ri

eHer

andre

aktM&ar

imafor sitt juris-

l mmk kvgievng

tinns

reglane om

ansvar

og k a q e m s @ fw iap av rei- s ) c a p o g f i s k e f e l t i ~ a v 9 .

iuni

1989. Nawg har etablat ein Icompen-

s@om&hglilhskararfortapavreC

skapogfwtapavfiskefelt

Fleisherslilteopespwsm8ile2omretten til kompensasjon endrar seg

d r

eit ikke W koiwsesjonsbelagt? Blir det

sik at

ein

~ t i l d e ) t a k b i g i e i t f i s k e o g s 8 g K

a

t ti leit visst^?

A

- Ame WAge gjekk h

padagens-fw

n a r s k e f i s k a r a r f o r t a p ~ a v o l j e - veiicsemdaHisPorienbakdemeerstat- nsigsOraiiriga

g& m

til 1974-75.

DdIdagelmrsketiskeraroveraulcande f o r s e p l i r i g a v ~ p B d e i r a B a b s j o n e # e

~ S p e s i e l t ~ v a r ~ a v a t slepeEauhangfastogvmtsiiineav.Det

w l r w m k e l e g d ~ ~

ren, men i fieim tilfeler var det enkeit

d

sWfesteatskadenevarp4fcwtavutstyr

ff-&-.

Hau9kn 1975reistefiskaranelaavOm srstidnirig til

Staten.

Den kaste

erstat-

nnigsordnhga vart

etablert

i juri 1976.

Demefmteordningadeldratapav r e $ k a p , m m w t a p t fiskeodsomRalgie avslcaden.Erstabiingsord#ngagaldt heile Nordsjeen. Fr& 1981 har vi hatt

ein

- -

@ - t a p

avfiskeoa

Det vart sett ned ei nemnd bil

d

handsa- me

saoiadane om

emcamg- Denne nem* fungeite fr& 1976

til

1990 og kdSamaidentida5371 laav~mersnit- ning. I alt vart det betiilt ut 65.5 mil^

bmeriersadning.StatendekkauigWne

til

F l s k a r a n e k r a r o g ~ f w t a p a v fiskefelt@gn#nav--

. .

=iWhr-uhdet* vart seti ned i 1980fw B vwdere dette, og deira konldusqoner vartlangtpaveginnarbeiddi-

sbva

I

mainibbiil

KapiteiiVipemkm&mgirfislcairuie retttilerstantiigfclrelconomisketapsom deierpBRatav [email protected]@q kan~dettegevastbweOorbeslag lagdeMefelt,fonneliingeleravfellsom e r k o m e n f d ~ e w e r e r e i t result&tavaldMtetknyttiiieta#eringav desses~mfoddcarskaden.

Emwningfortapavlisk6wtkengje- vastavsiatenideinitfellederfisketvert wlegaort-vesentlegvanskeleg

Slikerstaining kan- heilt eller dehris som ein fast sum eller som

ein

fastebrelgesurnmar. Det kanvanleg vis il- reisast krav n& det

er g&#

meir enn 7

Ar

etter eit mr&

er

beslaglagt.

N&

det gjeld fonireining eller avfall er

det rettighetsinmaren

-

^{det vil i prak-}

sisseioperatmn-someransvariegfor betaie erstatning. Rettighetsinnehava- ren sitt

ansvar

omfattar

og

skade og

~ s o m s k u l d a s t f o n i r e i n i n g o g a v - fall fr4 supply-bAbr og

stand%&

b h r ogtingsomm8tteskjeuiderffyltingav

installosjonar. - R

er

~ u a n s e t t m s k a d e n c k u l d a s t feilgortavhansjdveNerhanstikette.

Detervikiig&widersaekeatdeimBi vere

samydeg

at forumhinga dier

av-

fa#etigemfr&geindusbien.

Eistabiirigskalogdbetalastdrein inwkjoneiiereinaldivitetknytttileEa- blering av dike b d k j o m forbjdw s k a d e - 0 g d e n s k a d e l i p a r t i k l Q e K p * i i * k n r r * l o r . ~ 1 0 t r . L d . r W - . ~ n h

wr*tlil-ng*b.Mdnie81s.

r l d i v l t r b r # a i g e w l n m k i J t t ~

I

PETRO PISCLS '92

~r.4-1992

w

Regehreikst

tilseier

ai lisensinnehava-

m

-

raneskalryddeoppettersegnArdeifor-

~ e i t ~ . U ~ i ~ ~ O l j e d i - Det er noto nemnder m handsamer ddwatetgordeavhavbabienpdlslutten

erstatningssaker. Den eine nemnda tek

av

70 talet viste ai det &g aii

utstyr

fril

seg av

krav

Ww"'

i beslagleg- boreoperssiociane h* tmfbobIefl.

ging av fiskefelt Den

-

^{rl- Dette}

-- -

^klager

handsamarkravsomkjemoppmedbak- athavbotnenvarforseplaav~ndusbi- ghinn i fonireining, avfan og installasjoner

en. meimr

no ai

s0mfOhakarskade. s k a p a f i a g j e r m i m m &

Etierendringaneimmd&&bmM ryddeoppeikrsegn&-

OIibdimkhaint, Fiskeridin~

juli 1990, sical rekninga f w skaden sen- er

avskitta M, Olp- op bnerpidcpaRenreBdet,

dast til iiseminnehevar

og

ikkje lengre Det har vore seil

av

midlar pdl stais-

btahsl

av

Staten. Det fate til til at eit bt&j&d til oppiydargaalcsqonar sinda par-harg/eld<Ww*d 1 = . ~ e r i i g e n ~ l m a i - o p .

~ng8~b-for---- pryddhgane Inrardagen 1-

er no ireitte atiende. W@e understrelta for fiskarane.

nirig som vart teke i Oruk 1.

juli

at

dette etter hans meining viser mang

-*M-aAHffl*

mKalwTdl fiedsstillande

ordningar.

Petrdeumsbven

sin

regel

er

ai rettig- , ^{I( B a I} ,

er

ansvaile-

, , , l 1 1 l

:I-

^{h L}

fram fil

-.

^{Ansveret dekkjer}

.\:,L;

, _ l n I I .

p4 friviijug basis til dekking av

s&

tiiieiie.

Eit slikt

fond

hadde fwenlda arbeidet med dfinneeinansvarlegpartisakerscnn m e d ~ s l l a e m e t s k i l d s s t ~

Leie av htay for rigelral-fasbiing

'+c* **65**

pro#em for E~M-

er

ai i AV- foi Arkikk Biokgi, U W e d b W i T~~msia, skal i sommer g@mmf@m etforskningStold

avdet et som kjem opp med^ f o r s t u c k r a v v 8 g e h v a l . S t u d i e n e ~ r a d i o m e r l a i n g o g eHerskadaifiskereiskappAannanm&e deretter peiling og oppfaging av merkede dyr. Opemsjommr&d vil hovedsa-

keig

omfatte

faivemene vest for Swilbard. Toktet vil ha en varighet p4 2 uker er San -li

ka'

med opsjon pA 1 uke, fra

ca.

1. august 1992, med M n g og tilbakeleveting

at

umder wmet ^si

_i Tromse. Til dette toktet ianskes ieiet ei egnet fartey.

prydding @or vart det teke opp 96 tonn

med skrap. inldudert 7 w i r ~ med da- @les

m

^{og -:}

meter p4 62 mm til 90 mm

-

totalt 63 112 Registrert uten montert kanon.

tonn. Ingenting av det som vari teke opp 0vet bemaming for observasjon av hval under kontinuerlig (24 timers) drift.

var merka. men

ein

veit ai oyeindustrien TiMedsstillende navigasjonsutstyr (satelli).

brukar denne typen utsiyr. Desse tinga Mobiltelefon.

vart funne i eit mrkb der ingen har li- Lugarplass for inntil 5 mann, i tillegg til mannskap.

sens,

eit om- som heller il* har LettbBt med fungerende motor.

nokon stor trafikk

av

supply-Mtar. Likerel Mulighet tar moniering av antenner for radiopeiling i skipeis master og plasse- ring av peileutstyr ( r a d ietc.) i bestikk og hydrofon i skipets baug.

k a n v i s j & b o r t M a i n o k o n t d l a r h a r ₂₂₀ V vekmkbm; permanent anlegg (oppgi antall hjelpemotorer, sami gene- hatt slikt utsiyr ombord. retoryteise).

havomdder ogleller til-

erstainirigsreglane m

no gjeld ikkje

er

Wedsstiliande

-

vedcen for nemnda eller Naemiereoppiymingergisved hemrendelsetil Lars Fdkow, A v d e l i f o r A ~ k -

fislcarane. ^tisk

Biokgi, UnhmmibM i Tromse, teiefon 083-44792.

Den store endringa i handsaminga

av

SloSWigtilkidmedleiefoiiangendebastutpdlfribunkers,medopplysningerom erstatningsseknadane ^fartqmb

starelse,

masklnlo9ft, 4eMmWdegn

og

u t m n g som nevnt over

ligg i

at

tidlegare k fil:

vardetStabnscnntokdetekonomiske Avdaiing kr Mdkk BWogi, UnhmdbM i Troms6

a n s v a r , ~ n ~ d e t l i i s ~ m ~ ~ h m a , m ~ i o m ~ r , ~ ~ o . ) w i i , ~ ~ skal betale. V ikan sakene faast vi-

dareffldomsEdenetWhamhmhgikla- genemdia

-0 Pxas '92

^{Nr. 4}

-

¹⁹⁹²

I ^{Vidar Ulrikmn:}

Fiskerinaminga og oljeindustrien konkur- rerer om dei same mdde og til deis om dei same folka. Delte har sjdvsagt fnrt til konfliktar.

-

Men dei 25 ara vi har av naynsle med oljeindustm har og fwl til endra haldningar hos fiskara- ne, meinte Ulriksen.

Særleg i Nardsjeen har utbyggingstak- ten vwe stoi

og

fram mot &r 2000 rek- nar

ein

med 1Ofk150 nye installasjonar.

-Vi

si&

no framfor den 14.

~IIdm'h, Se Ulriksen.

-

^{Eg Vil advara Olje-}

m y n d i g h e t e n e m o t d l y s e u t ~ somtidi6gareharvomutlystmenikkje vore vurderte som .-i

HanpeiktesserlegpBTromsIIiiillegg l i l d e i ~ t a b k w t a i N o r d s j e e n . - Dessefislele)taervesentlegefortiobis fksketiNordsjeenogomWngafor NordsjeWara~, p8peika Ulriksen.

@m har foregdtt i 20

b

uran at det er gjort

nokon m ^av

koniiikta- ne knytt til miljaet og -Det er afor p& tide 4

tB

etablert eii informativt forskningsprogram som kan gi

oss

fakta

om

effektane oljeuhnminga har pB mi@

et. V iber det etablerast ein nasjonal

databam

med opplysnirigar

om

-kali

ar, bcm-,

die

og

sahnslepp

atdetermuiegdtBeittoteltbaeteav alle marginale endrnigar,

sa

Ukiloren.

som meinte det offentlege

d

ta

ansvar

bads fw M n g a

og

databssen.

Ulrikssnliioppeirekkjedatasom

w-

Norges

-F har migunderstrelra at konsekvensanalysei m& ha eit heil- skapleg perspeldiv. Einskildstsande kon- sekvensanaiyser gir iklQe noko rett biiete av-situasjonen,

alle

utbyggingard*

astisamanheng

og

alle

-m

a i i u t b y g g i i i g a n e m B I d d u d e r a s t ~ strien ^me#ww delte er eit mebdkk p m blem, i liilegg til at operaderene ildcje har ansvaifordetsomsl$mutaniordeira

w.

U l r i i ~ a t u t b y g g k i g a i N o r b

Nr. 4

-

¹⁹⁹²

brar vere

B

finna i ein slik database i til- legg til

oversyn

over utsleppa Melkm anna fiskeiistabistikk og w- over sik- kerhetssUnar og stengde felt. -Vi har allereie i dag eit

samarbeid

gjennom AKUP (Arbekkg- for Konsekvens- utredninger av Petroleumsvirksomheten), det Rw danne basis for arbeidet

sum

mBgjerast,saUlriksen.

-

^Seismisk aktivitet skremer fisken, hev- da Ulriksen. Fiskarane f& problem fordi fisken fwsvinnidetta, men verreer det atviikkjeveitnokomkvaeffektarseis- m i s k s k y t i n g h a r p B r e s t e n a v l i i i havet.Fwkarane-ogfonreltninga-er opptebe

av

at m f a r e var*-prinsippet vert kuk nArdetskaigjevastbywiil Bgjenn-

amfera

seimbke undemkjingar. Det ba veresjdvqtateinersværtforsiktigi gyteperiodaiog*determylpeegg og larvar i

eit

o m w .

- V i faerdetsom ein

pravd<asion

n&

djempBghetenehevdaiaidetikkj8finns forskningsresuttat 6 bygclja og gir layve til skyting sjehr om Hav- forskningshthW har g& imot, sa Uk riksen. Han meinte ai fiskerimyndighetem burde ha myi@

meir B

sei i beslutnings- prosessen

-

for kven andre tar

ansvar

for bidogiske

aspekt?

spurde han.

F- har hatt

store akonomiske

tap

som

skuidasl brwpiing av havbotnen.

Trass i ai Petrdeumslova har piaseri ansvaret for fomiqiing p& retoghetshava- rane, opplever

fiskarane

ai oljeseiskapa ikkje tar dette ansvaret. Ulriksen viste til dei to

sakene

som vari anka inn for

domstdeci,

men

som

no er trekt attende.

Oljeselskapa sine anker pA avgjerdene i Magenemnda har tiart til at denne nemn- da har lagt arlJeidet sitt p8 is. og

ventar

pA resuitatet av oppsumeringseminaret i Stavanger.

Norges Fiskarlag opplever at det nye systemet il* fungerer godt

nok,

og at det til sjuande

og

sist er fiskaren som taper

M

det.

F i skal ba emstatdag

Fiskarlagei sitt prinsippielle standpunkt haralitidwweatfiskaraneskaihaerstat- ningforiapar'droijeverlcsemdaovertar

fiskefeit. Deierdiinegdemedat Petro-

leumsbva

gir kvreglar om ei erstrrbiings- ordning. Deite Mir seit pB som ein ten- d e n s t i l u t v i d a ~ e l s e a v f i d < a r a n e sine t r a d i i rettar. Men Fiskarlaget

er

svært misnegde med

-- ^{. .}

ten

Staten valde. hisher-uivakl f m d o atansvaretforBfaeeisakogsaksom kostningane burde vere Siaten sitt

an- svar

^og burde iinansierast gjenrom

eta-

bleting av eit fond.

Fisltarlageterogmisniagdemedat detersetteigrense~7ArforBSBk-

je

erstatning etiertapavfiskefelt Fordi det

tar

tid

B

tilpasse

seg og B

prmm ut

nye

o l d d e r , meiner Fwkaiiaget

at tids-

remma burde wwe vidare. Dei

er

heiler ikkjenegdemedatdetikkjekandtjast erstaaiing for

tap

av fiskefelt fiar 1. juni 1985. Fiskarlaget hevdar ai det &kje er i strid med grumbva

B

datere tilbake tap

~ 7 A r f o r d i S t a e n p 8 t d r s e g B e t a - le erstrdning.

-

^{Med den lova} M n g e t vedtok har deiplasertbyrdapBfiskarane.Frest vert

vi

trengde bort fr$ v8ie

om*,

dmetter

d

vi ta bekininga med

B

dokumentere iapa, do Ulriksen fast

V i Ulriksen uttrylde bekymting

aver den auka

kuken

av

widervassinstanaSp nar. Han undersneka kravet om at alle undeniassinstallasjonar skai vere over- ldibare og at det ikkja

skai

etablerast sike(otietssonat rundt

desse ~~

-

Vi har tiltru til ai Kommunal-

og

-emntet vil fwa ein resbik- tiv poiiikk i dike

saker.

Viss ikkje kjem fiskerinæringa iii B i i i siore tap,

sa

han.

Norges F m

meiner

ai Noreg er

bunden av av

1958 der det heiter at alle installasjonar som er

stengde

eller il* lengre vert bukte mB ijemast heiit. Deite kravet vart m o d i i HaMettstraMatsn av 1982, ein traktat

som

il- er ratifisert av Noreg.

Her til lands har ein ikkje kunna sam- lastomat-geldi

alle

saker.

HaMettstraktaten tillet dehris fjerning med utgangspunkt i ei vurdering av fysisk og marint mi@, $up og

stor-

leik p4 installasjonen. Med utgangspunkt i

- H a

vedtok IMO iovreglar forfjerning avnggarhausten 1989. Des- se reglane tiiseier ai riggar med mindre enn 75 meter djup og vekt under 4.000 t u m s k a l f j e m a s t . P B m w s k s o l d c e l v i l detferetilat3nggarvertfjema.

Noiges F mer redd for at desse IMO reglane vil gli im i det norske reg&

verket Pertoieu- meiner ai reghr om clette kan vere klare i inneve

,

^rande

^Ar.

-Settidfiskaranesittsynspunkter fodaget

om

berre

B

fiyite installasjonar ned til eit visst djup det verste som kan skje.DetservipAsomammMWai- vingir&Statensiside.sbUlriksenW.

Nr. 4

-

¹⁹⁹²

' 3

k 3 veit vi.

Seismisk underwing ar hbotnen er iydrendig for 4 få

wgnrikt

over kor olje og gass er å finira i betglaga. Det er klart at m e n e kan pihica livet i havet p i forskjellige

i n h r på sin veg gjennom sjlen. Harforskame

nieim

det bar opglaittaa sildterhetsanar for å beskytb gyteiisk - ^{og at vi må tekne}

^11mi

betydelege reduksjomr i

i oniråle med seismisk alrtintet.

Det er gjort ein del forskning for B finna svar p& kva konsekvensar seismisk aktivi- tet har p4 iisken. PB kva mate og i kva utstrekning blir fisken @virka? Kva kan i tiifelle gjerasi for

a

minimalire skadeie- ge effektar p4 fiskeressursar og fiskeria?

Direktm Odd Nakken ved Havforsk- ningsinstituttet u- i sitt foredrag pA Petro Piscis at seismisk aktivitet kan

@verke fiskebestandane enten ved at fisken vert skada eller ved A Bydeleggje plankton organismane

som

fisken beitar

@.

-

Vi har forskningsresultat

som

plvi- ser direkte skader pA egg, larvar, s d - fisk og vaksen fisk, men vi veit ingenting om indirekte effektar, slo Nakken fast.

Nakken gjekk inn p4 resultata frA forsk- ninga som har vore gjort for

a

finna fram til skader p& ein del fiskeslag og for B

hantifisere

Mlegheten luftkanonskyting

@frnr egg og lawar. Forskningsresulta- ta varierer frsl skader pB lawar i opp til 5 m. avstand fr& luftkanona til inga d d - leghet. Dei seinaste resultata fr& norsk forskning viser skader på eldre yngel av torsk, sild og brisling inntil 1,3 m. fr&

kanona.

1 1991 vart det bestemt å sjh nærare p3 konsekvensane av seismisk aktivitet pA fisk. SplrrsmAlet forskarane

no

stiller er: Kan skyhng med luftkanoner auke Wlegheten på egg og laivar? For å fin- na svar pa dette ser ein no Mde pA korleis luftkanonene vert opererte under

eit

tokt og korleis fordelinga av egg og

larvar

er.

Det ser ut til at fisken oppdagar luft- kanonskot p4 store avstandar og un@r farteyet nBr det nærmar seg. Evna til B unnga farer

er

knytt til storleiken p& fis- ken.

-

Vi veit at fisk starre enn 30-50 mm har syrnjekapa&et til B halde seg

@ trygg avstand. Difor reknar vi og med

at skader

som

skuldast seismisk aktivitet

I AtferlaMhiD#

berre er B finna ptl egg og laivestadiet Havforskarane sin konldusjon er at seismiskaKovitetkanf0rbakadradhoc egg og laivai. Difor meiner dei at ein

d

vere forsiktig,

og

avgrense seismiske undersalcjingar i

om*

og tider der detstbmykjeeggoglawarhqtisjiaen.

I

den

dkaile HELP-rapporten som vart utgitt av HavfwckningsingsinstiMtet i 1991,

er

det oversyn

over

gyteomdde, larvane sitt driv- og veksten hos

larane.

Med

utgangspunkt i

den

kunnskapen forskarane har skaifa seg gjemom egg- og laweprogramet til& dei kfiterier

som

bw nyttast ved pianlegging og ulfwing av seismiske undemkjingar i norske farvatn.

Forskaranerelaiarmedatsimeiisksi evne til B un@ farer, gjer siii til at den ikkje vert skadd direkte av

seismisk

akti- vitet. Men n& fisken vert skremd kan det fere til at gytinga vert forctyna og til redusert fangst fordi iisken farsvinn frA t r a d i i i e fiskefeit. SjPrhrsagt kan dette bra til konfiiktar.

Tidiegare forslaiing har vist at fisk rea- gerer @ lav-frekvent iydar fa !jWKNlO Hz, og

den kan

registrere retninga pA lyden ganske

m-

Data frA eksperiment

som

er gjort indi- kerer ein r e a k s j o n s d i f d ei full reklcje luftkanonai p4 meir enn 30

km.

frd kjekla. Farereaksjon som til at fisken trekkje seg aitende reknar ein med

-

Skisse av tilheva i havrit under elt seismisk tokt

PETRO PISCIS '92

^{Nr. 4}

-

¹⁹⁹²

M/Tr SVINDY, aug

n k e

finns i omddet f d 1

-

5 km. fra kanon- rekkja.

Ut f d dette meiner forskarane det er fornuftig at fisk som gyter ikkje mA for- styrrast siik at den foriet gyteam&a.

Dei konlduderer vidare med at seismisk aktivitet d i ikkje brar tillatast nærare gyteomddet enn 60 km.

Ei rekkje forskningsrappottar stadfestar at det innafor reaksjonsdistansen fr& e l seismisk tokt vil vere redusert teffleik av

fisk fordi den unngL det seismie sy- stem. Mellom anna har Dalen & Raknes

@vist ein gjennomsnittkg reduksjon pB 36% i mengda av botnfisk imafor eit mr&% med seismisk

m. M e -

borg fann i 1991 ein gjennomsnittleg reduksjon pB !50-80% i fisket eiter torsk med line utanfor Nord-Noreg under eit seismikk tokt. Sddal og bakkeborg har funne opp til 90% fangstreduksjon i

tors-

kefiske i

eit om-

nær eit seismisk

tokt. men det vart ikkje @vist reduksjon i rekefangstane.

Havforskningsinstitutiet skal i

Ar

gjenn- o m f m eit fullskalaforsek for undersak- je atfertisreaksjonar hos fisk og fangst- suksess med line og && i eit omdde der det f m q a i seismisk aktivitet.

&i Kari Østervold Toft

Peter Bmbech:

-I kva grad har fiskarane rett til emhtnhg for

tap av

omdde? i norske bvar spurde og adrokat reguleringar. Peter Ørebech.

-

- c- ! Han geldc irm Norsk rett pB oijdisk- omrsdet

er

en-kmbhsW

av

skreivnebvarogsedvenerettTasWnad~1Jdianes England, vert det her til h d s lagt mhW stor vela @ skreunekvar.Msri*detgje#reguleringavkukav hevet,erdetsedvaneretbensomvertlaap~ve#~

DetteslaildaSt, ifalgjeØFebech,atnrm?icekvgSevararhar v o r e i i t e v i i i i g e t i i & t a e i a n g i e r d p 4 k o r M s ~

m e l b m ~ o g f i s k ~ b a l a y s a s t . ~ ~ tiiatkonfliktarmeilomdeitopartaneharblittleystved

t o l l d n g ~ ~ l i g e ~ o g r e g u l e -

owowmma er v n n w

I dag

er

det iowefket som regu(erer som ferstogfremstvertkuktitilheuetmellomoljeogfisk.

Dessutan m& nabdoven sine reglar

om

lilimet mellom naboar brukast

som

prinsipp fw tilhevet mellam intenia- segnipper.

Ved Kongeleg W u s j o n av 10. august 1984 vart fire patagdar i Salhrannsfiskerilova gprl gjeldande

4

for e n d r e ~ s B l a n g t ~ e r w e r l e r t r a r t ~ . Sa)tvems- fiskeloven sin paragraf 14

som omhancllar

eldsomhet sieidogoqeindirstnen.

Kravetan&skaffe~klJmkapomkvartiskereiskep

~ q & m a n a r r e i . e s l i k ~ fiskereiskapackjeverteyde- iagiesierfisksrieldivitetverthindra.gje#dtmobiitutstyr - i k i @ f a s t e ~ . I k v t e k s t e n e r d e t b e r r e ~

~ m a m u r a r . D e U e m B s j # a s l i s a m e n h e n g medvanleg-avbgeiisene*

~ e r d e t e S t ~ f w b o d m a t a & ~ e l e r a y d e - ieg8e-=J&m*lagesPay-likian-

~ . Ø r e b e c h h e v d e r ( d ~ u i d e r s e k i i i g a r r n

haslPIekonaelnirrnsaratdenvilbibenertavdemerege-

len i

. -

^omhttar

bwe fiske& det ligg inne ndcon beskyt-

Wsefwpa8ensialetifranitidauknerdetvildigaiseis- misiraiamietvertlag€Wt#et~~utanfiskerieldivi- tet. p8peaeer 0mbech. Men han

mb&mkar at

iiifene d e r t i s k n a m e r f d e i t ~ p B g n i n n a v ~ ~ t e i i k k j e f e U i m u n d e r ~ s i i i o m t 8 d e .

Saltvannsfiskekvensinvikepl~fBiogs8kawe- kwnrsar for oppanknng

av

plattlwmer. Denne regelen medlaer at

ein

rigg ikk@ kan plasserast i eit

omi.8de

der det fisken, fm det fiske

er

avslutta.

Men regiar

om

etabiernig av SikkemetsSOner rundt bore- og produksjonsinstallasjonar forbyr fiske i desse o m r h Difor vil kravet om vikepli for fiskeriakovitet &kje

m

oljeriggar, b o r e f m og andre installasjonar.

Andre kvreglar

som

Wr betydning for tilhevet rneilam

d@mr@a

q fiskeda

er

sjevegsreglane, mi-- ga og

-.

DeterikQeenkelt&f&oversiktoverkvgevingasom regulerer liiiwuet mellam olje

og

tiskeri. Det slaiklast

ai

~ilmndteterregulertkvarforsegogdessutan e r r e g u l e r t g e m o m f i e % e i o v a r k w r r r l w I c v a r t ~ . SShirrsjonengjerdeivanslreleg&vefesilbrei@sinekv- legerattar. Detteerkogbiedensom mhIilaiderasti

Ln-

-

-0 =fS '92

Nr.4-1992

%

Undervassinstallasjonar

må tilpassast fiskeria

Det er eit krav at undervanns- installasjoner skal veie orerbål- bare og det vert i prinsippet ikk- je gitt i#yve til å etablere sikker- helfisonar rundt slike

installasjonai.

Sett frå fiskerisida er installa- sjonane ikkje tilfmdsstillamle

uthini og ein mkjn seg ei meir fiskerivenleg form på dei.

Fagkonsulent Bjarne Schultz dmg p& Pet- ro Piscis opp problem fiskarane har med undenmssinstallasjonar, enten det er mel- lombels forletne borehd, beskyttelses- strukturar eiler rerleidningar. Problerna variem #?hagt og med kva type rei- skap fiskarane nyttar. Det er f m og f r e m s t ~ s o m h a r p r o b l e m m e d at reiskap vert hengjande fast i strukturar

pa

^botn.

Bruk av undervassinstaliasjonar vert stadig meir aktuelt ettersom oljeselskapa

mskjer

B byggja ut marginale

om&&.

Svært ofte ligg dess8 omrdda pA viktige fiskefelt.

I norsk sektor har ein no 41 forletne borehol. 35 i Nordsjeen og 6 pA Midt- norsk sokkel. Nokre av desse vart forletne allereie i 1980 og ein kan

da

sjdvsagt qmja om desse framlei er *mellombels forletne-.

Mellombels forletne borehol utgjer ei fare for skade

pa

eller tap av reiskap. Det er sannsynleg at ei fastkayring i restar av borehol vil fare til tap av delar eller heile reiskapen. I tillegg vil ein f& tap av fangsttid.

Fastk0yring av triilreiskap vil og kunne gjete stor skade p& det som star ail pA botn slik at det

-

i verste fall

-

ikkje kan nyttast seinare.

Mellombeis forletne borehol skal mel- dast fr&

om

gjennom =Etterretning for s j e farandem og i tillegg skal dei makerast med brqe. Trass dette kan det Oppsta situasjonar der farby fast tdla i innretninga pA botn.

a

^{finna fram til farby-}

et

som

har kqrt fast reiskapen i innret- ninga er vanskeleg fordi reiskapen

ikkje har noko identifiskeringsmeike. Fis- kereiskap kan ikQe forsikrast, slik at det heller ikkje er mogeleg h finna fram gjenn- om forsikringsselskapa.

Sett fra fiskerisida ville det vore ein for- del for dei einskilde selskap

a

lage ein idlavvisar til A setje pA innretninga. P&

sikt meiner Bjarne Schuttz at ein ved 5 konstruere ein kliavvisar som er 100%

effektiv, vil matte vurdere kravel til m r k * ringsb0ye.

Mr

ein snakkar

om

beskyttelsesstnik- turar kan det vere einskiidbnar, Sam- ling av fleire brwnar med venfltreutstyr og berre ventiltreutstyr for vidarelevering av olje og gass. Dei er forslqdlige i stor- leik og utforming.

Loven set krav om at dei skal vere overtrdlbare og det er ikkje nok at dei er tralsikre slik at installasjonen ikkje vert skada. For trålarane best& problema i i fa tialdarene til A passere og fA sjalve traa til il passere.

Det er viktig at det vert teke omsyn til dei ulike hrtypane og storleiken pA des-

se n& ein skal konstruere beskyttelses-

strukturar. Strukturane m& ha ei utside utan s d eller store autspringæ

som

kan fare til tap av heile eller delar av Mlen.

Under plasering av deidningar

d

ein ta

omsyn Mde

til traseen mret skal 98 i, anleggsarbeidet og driftsfasa. Prosjektet aovertdling av deidningar- som

art

gjennomffart i 1988 viste at ei tral

som

passerte narieidningen med ein vinkle p&

meir enn 45" ikkje hadde problem med B passere. Var vinkelen mindre var det vanskeleg B fA tdmover m t og t* vart difor

deforniert

Konsekvensenavdesseresultatam&

vere at i om* der ein har faste mret- ningar basert p4 bunntopografiske tilM mB plassere rwiedninga mest mogeleg p& ivem av tdlrettninga

Forseka i 1988 vart -rde med rerleidiingar med c i i i r p& 30" og 28". 1 thrdsj8811

skal

det no bnika~t 3 6 og40" mrogdatafdfomketi 1988kan ikkje utan vidare overfeiast til denne

stor-

leiken.

I a n k g g s b k k t vil det vere betre B bnika di direkte posisjonert fartmy framfor eit a n m . Grunnen er at eit ankerfa- rtey vil lage ei rekkje groper

og

sediment- haugar,

noko som

vil fm til store endrin- gar i bunntopografien. T ~ l e g tar det fieire

&r fer tilstanden p& botnen er attende til det nomiale.

Dei faktum ai

det

ikkje er mogeleg B drivieeitfiskei~kenaveitleggeom-

&de i anleggsfasa

er

n e g m for iiskara- ne, men det er eit probiem.

M e i s deitiningane vert

m

^vil

og ha betydning for

om

dei

kan

Wast

over

framaver. =Masiicm betyr ai ein bru- kar forskaling og dlband,

mko som

kan skadefiskereiskapen.

Ein har

arbeidd

med aitemative m8tar A skayte nara p&, og magnesium har

vore

prevd. Dette fordi

magnesium

-r

seg fort i sjmatn. Dei vert og arbeidd med altemative material

som

gjer at ein kan m e r e forskaling og Hiband fr& mrleid- ninga h

den

forlet fartsyet.

Elles *ikte Bjarne Schultt at det er viktig

a

unngA at leidninga ligg i frie spenn og at nedgraving av leidninga vil kunne hindre skade p& rarei av tdidmr. Stein- dumping meinte han brar vurderast i kvart einskild tilfelle, avhengig av korleis fisker- iaktiviteten er i dei aktuelle omrhda.

Fiskeridirektoratet har ingenting sei

p& oppretting av sikkehtssonar. Men

d r del gjeld avgrensinsgmarer har ein store motfarestillingar. Haldninga er at d r ein installasjon er ov&bar er det ikkje logikk A opprette avgrensingssonar.

qeSe1skapa signaliserer no

at

beskyttel- sessbukturane som er i bruk er tilfredsstil- lande

utfomia.

Trass dette veri det

fram-

leissadomavgrensingssonar,ndcosom k a n t y d e @ a t s e l s k a p a i W e r m W p4 ai konsbuksjomne

er

overtrabare.

Ei rekkje fomk har vore gjtni det siste aidret for vurdere omW&ling av beskyt- telsestmkiurar. Det er enn0 ikkje uffwt

nok0 fullskaIafofs0k. nok0

som

gjer at vi i w e har fullgod informasjon om til danes stmumtilhme to bunntopografi. Bjame Schuk faeslo at oljenæringa, fiskeria og fowaiininga

skal g4

saman om A fA til ett fullskalaforsek og han lova at F-irek- toratet skal

ta

initiativ til eit slikt smaar- beid.

Fr& Fkkericjirektcmtet si

side

har ein i fleire

uttryld ensipe om

at

kainar

og produksjonsutstyr vert plasserte nede i

ein silo @ havbotnen. Dette har ^oijesek skapa ikkje funne har vore rnogeleg, men

no

har Saga utvikla eit konsept i M med Fiskerididcioratet sine tankar til bruk p&

V i i f e l t e t . Dei kjem

og

til h byggje

ut

pA denne &ten p& Tordis-feltet.

EI K& ~ s t e r v o ~ TO^

- ^{Det går l I}

- Fiskerinærin#a d)erwLseirPI d a n i B k u m ~ a i n a i .

~ r ~ ~ ~ ~ o [ j ,

politi&, Imbm * ^{w W*}

mrni- o l h d ~ ,

Gnnwar m ⁱ

Olje- og Energiikpart#ientet.

Han _framheva

Iuonsekvensanalysnen

som

vert gjort i forkant

av

utvinnings- og bore

aktivitetar som

deZ viktigaste g~nnlaget for avgjerd

om

utbygging. - T if&

ein

brei og g ~ n d i g gjemiomgang i ein slik prosess, sa han.

Myrvang var og innom seismikken sin rolle. Han *ka

at

ein no har etablert P n i S e d y r a r f o r A ~ o m ~ k t a r . Men:

-

^{SB vidt eg veit.} er det ildpe doku-

mentert at

seismisk

sicyting gjer stam skader p4 fisk, sa han.

F ~ ~ a i ~ ~ ~ ~ ~ r n O g e i e g e meiner djemyndghetene at det er vik@

,

^-,,i

^{, mm} ,,

m l h m e l r i mil@.

-

Til

danes

hai F & m e r n e n t e t og Olje- og e n e r g w - t e t -r

fer nye blokker vert lyst ut. Vi ta og

spesi-

elle omsyn ved tildeling av

nye

blokker for B ta vare p& fiskeriinteressene, understm ka Myrvang.

Han peika og p& at f i s k e r i i i vert ivaretekne b& i utviklings- og pro- duksjonsfasa. Mellom

anna

vert det gjort gjennom ein

analyse

av mil-

sane

ei utbyggii har og ved B konstne reMedniiaroginstallasjonarsomSka- dar minst mogeieg.

I l

I

PETRO PISCLS '92

C --

^-

[email protected] skmmer fisk

-

Vi registrerte ein nedgang i fangstane, av særleg tufsk, in-

nanfw

heile forseksomMt

ut

til tjue nautiske mil fr6 seismikk- skytinga Stmst var fangstreduk-

qbn

for

m,

oppi sytti prosent nedgang i nærieiken av den seis- miske aktiviteten, opplyser tokt- leiar Arill Eng&, forskar ved Hav- forskingsinstiMtets Fangstsek-

sion-

For linefarlyet gjekk fangsten av

storvaksen

torsk ned i fors&s- 0mrs.det

Seismikk-skytinga vart

utfmt

med eit ordinaeri luftkanonoppsett for &caila iredimensjonale seis- miske granskingar. Fiskemengda i forseksornrkkt pA fmti ganger fwti nautiske mil vart m& fem d0gn fiw seismikk-skyonga tok til, under sjdve -t og fem dngn etter ai seismikk-skyanga var avslutta

-

^Fsik- var framleis Idart

mare

fem dsgn etter avslut- ta skyong samanlikna med fangs- tane fm den s e i s m i i aktiviteten tok CI, Mel forskar Arill Eng&

vecl Havforskingsindituttet.

Leie av khly for

fadningsbkt til Vestetisen

Avdeling for AMsk Biologi, Universitetet i T r m ,

skal

i 4r giennomfere et tokttiIVesierisenfordforetasiudieravklappmyssoggmlandssel.Studiene forutsetter bendefangst av

sel

_i hWellingslegrene. ToMet vil ha

en

varighet pA inntil 3 uker fra ca. 10. juli, 1992, med levering og tilbakelevering i T r m . Til dette toktet wrskes leiet en egnet skute.

I I

Det siilles felgende krav til utrustning og bemanning:

Isforsterket farby for operasjon i tett drivis.

Tilfredsstillende navigasjonsutstyr (satellitt).

Lugarplass for inntil 5 mann i tillegg til mannskap.

Fangstbat med walkie-talkie kornmunikaqm.

220 V vekselstrwn; permanent anlegg (oppgi antall hjelpemotorer, samt gene- ratoiyt-)

T i l i erfaring med fangstimerking av granlandssd og/eiler klappmyss i hWellingslegre vil bli tillagt stor vel<t ved valg av fartiay.

Nærmere opplysninger gis ved hemrendelse til Lars Fdkow, Avdeling for Ark- tisk Biologi, Universitetet i Tromsra, telefon 083-44 792.

SkriWg tilbud med leieforlarigende baseri p& fri bunkers, med W i n g e r

om

m

sterrelse, maskinkraft. -Wdegn og utrustning som nevnt over bes sendt til:

Avdeiing for Aildkk Bklogi, -U I Tramsa, Rmhdka, 9037 Tnnnss, Innen 10. junl, 1992

Nr. 4

-

¹⁹⁹²

W

-

FiskeridinMoratet vil ikkje til& at sersersmiske underwk- jingar blir utfavt til fnCler

og

i omrsder der det er er stor fiskenenaktivitet eller der det finns store mengder

av &r-

bare manne orgnaismar.

Detre

slo

konsulent Gunn Karin Kivilsen

frai

FiskerFdi- rektaatei fast. Ho undersire ka at Olje og enegkiqark- mentet kan s t w eit

seis-

mkktokt, ~ m s e t e r g i t t kartleggingsbyve i 3

Ar.

Frskeridimktomtet

skal

ha orientering

om

eit tokt sei-

nast

5 veker fBI

oppstart.

01jeseIskapa er ikkje

alitid

flinke til

4

haMe denne ftis- ten. M d e lisketisjefiwe og Havforskingsinstituttet er twyringsinstamar

for

Fiskeri- direktoratet.

Petroleumslova seier at oljeretta verksemd ikkje undvendig eller i for stor grad må hindre fiske. Fisken- direktoratet meiner at aktivi- tet knytt til oljevetksemda er un8dvendig dersom den kan

@ennomførast til andre tider eller pd andre stader

utan

å plif0re fiskerinæringa økorm- miske eller praktiske p m blem.

I S Kari 0 s t m l d Toft

- ^{Nå må} fiskeri-interessene bli respektert av

I ^{PETRO PIscIs '92}

^{Nr. 4}

^-

^l992

-

Havforskningsinstituttets nyeste re- sultater vedrerende de fiskerimessige

er ildrje d

skadeleg

- ^Hovedhaka

til konfliktar rnelkm djenæringa og fiskeria l i i mule- ge skremmeeffektar av seismiske undemikjingar og i avgrensing av tilgongen til ressuw i penodar

virkningene av seismisk skyting b e

I

krefter dessverre det fiskerne har ftyk- tet lenge. Vi har h i i l hatt store vans- ker med & vinne fram

overfor

oljesel- skapene og oljemyndighetene n& vi har protesteft mot seismisk aktivitet i

om* av stor

fiskerimessig belyd- ning. Vi forventer

n&

at de forsknings- resultatene som er lagt fram, blir tillagt avgjmmde vekt n&r sPdaieder

om

tilla-

telse til seismikk-skyang skal behand _I

les i framtida.

Dette sier jurist Hilde Wahl Moen i Norges Fiskarlag i en kommentar til resuitatene av Havforskningsinstitut- tets nyeste unders0kelse av virkninge-

ne

av

seismisk aktivitet.

Undersekelsene viser at seismi aktivitet brer til en kraftig reduksjon i v e n e -

-

Resultatene har ikke bare styrket fiskerne, men @ fiskerimyndighete ne. Fiskeridirektoratet har i den senere tid gatt mot tillatelser til seismisk aktM- tet en rekke felter. 1 12 av i alt 28 saker er direktoratets f a g l i &d full- stendy satt til side av oljemyndghete- ne. Vi mA n& kunne kreve at i framtida tas hensyn til fiskerimyndighetenes faglige r a i slike saker i en helt annen grad enn hiiil, sier Whal Moen.

Norges Fiskarlag haper at forsknin- gen meget snart kan gi svar ogs8 $ hvorvidt seismikk-skyting forbaker fi- skeded og skade egg og larver.

Og& her er fiskernes bekymring og uro nærmest feid til side under henvis- ning til manglende forskningsdata.

-

^Det beste ville selvsagt være

om

V& Ur0 viser seg & V= ubegninnet.

Inntil klare fakta l i e r pA bordet, m&

det imidlertid

vaem

utillatelg & gamble med ressursene i stedet for A piaktise- re et fwe-var-prinsipp, sier Hilde Wahl

m

Moen.

m e d s e i s m i i a k t i v i t e t , s a I ~ Gausland, geofysisk ddgjevar i Statoil.

Han understreka vidare at seb miske undewingar er avhengig

av

vertilhma, det betyr at dei berre kan gjennomfmast i relativt rdeg ver.

-

Korleis kan vi finne ut kar

stor

risiko det er

for

ai luftkanonene skadar fisken? spurde Gawland. I fdgje hans berekningar kunne ein rekna med M l e g skade hos fisk inntil 0.5 m. fr& kanona, ikkjed0d- leg

skade

pA fisk i omddet mdkm l o g 2 m .

Gausland sette fram

m

om at eit seismisk oppseti med 30 kanoner og kartlegging av 120 km.

pr. dag vil gi

eit

om- der fisk kan @d dadleg skade

M

75.000 kubikkmeter.

-

^{Dette kan}

drepe like mykje fisk

som

ein kval et i Irapet av ein dag. hevda Gaus- land.

-

Vi vel at ein kval beitar i omi$dermedh0gkonsena9spn av mat, det betyr at effekten av eit seismisk farby sin aktivitet er om- lag den

same

som for ein kval

som

beitar i same omdde.

Gausland trakk denne vurderin- ga vidare og konkluderte med at sjalv om seismisk skyting kan fwe til daleghet i inntil 1 m. frA kanone- ne, vil ikkje dette fare til st0rre ned- dreping ann det 10 kvalar beiter opp kvar dag!

Gausland ville helst gi media skulda for konfliktane mellom olje og fiskeri. Han uttrykte skuffelse over media si fokusering $ kon- fliktane. -Sj&

om

pbtandane til dmes om

Alta-saka

vart tilbake- viste, trykte pressa

alt

dei kom over og gav dei villaste fantasiar eit str0k av autoritet. Og fiskerimyndig- hetene fdge opp med

strenge

re- guleringar av seismiik aktivitet, hevda Gausland.

ISi Kan 0stemM Toft

Nr. 4

-

1992

- Usikkerheten i

bestandsvurderingene må brukes med forstand !

- HavmknimRstitiittets vik- t i g s t e o ~ d e n s s t e h e r bedm i kunne taliimb pålitelig-

~ r r f o r s k o i ~ t t a t e n e hm Kort og godt tallfeste sling- ringsmnnet i tilrbliqpne orer-

for forvattni-. Men dette ril 'ogsa a l l e nye bar til fonatt-

nillgcn, sier OdB ii&kenm HmstidsmditelrbirrpBgienål.

ved bforskningsimtbtbt er må over. Etter 6 tildeis arikilen- b, men spennende er han idag tilbake Sam forsker ved bunn-

~ b p n e n ~ ~ n s e n t e - tet.

plussiminus 100.060 tonn i 10 -&, sier det seg selv at man ikke kan fastsette en fangst 500.000 tonn i heie denne p e rioden. Det vil

utarme

bestanden. Forval- tere og pdikere mb pA og& b velge kvoter som ligger under det vi an- befaler, mener Nakken.

,

Biologer i fuvaitnimsii -

Usikkeheten i bestandsvurderingene m4 brukes med forstand. Anbefaler vi for eksempel en fangst pA 400.000 tonn

Han har

markert

seg

som

en sterk til- henger av A bruke bidogi& ekspertise i forvaltningen.

-

^Ja, jeg

synes

ikke det

er

heit god saksbehandling

d r

det er de

samme

folkene

som

fAr frem

foisknings-

resuhatene, vurderer dem og CI slutt

er

sierkt med pA b avgj0re kvotene. Jeg mener at Fiskeridirektomet har et behov for siyrke den bidogiske kompetansen.

Dermed b e r jeg ikke A lepe fra del

& g i i

ansvaret

v a .

-

I din tid har du f%tt gjennomslag for svært strenge mgukringer.

-

De har vært twdvendii. Det har vært hevdet at det par- nok var den velkjente ~bornmen= i forbindelse med torskeutviklinga som var' brsaken til at vi gikk inn for b slgære til beinet. Det kan ha noe for seg, men jeg er

mer

tilhenger av at del rett og slett var en voksende milje og ressursbevissthet i heie den vestlige verden suin W e til de strenge reguieringene.

-HarHwforduiingenidethdstatt UMkm

seg

SæJlig 'siden piomme8 tid?

-

Det vil jeg

si.

Vi har blant annet fiitt verM8yet for bestandsana)yser. W i n g a

som

g& pd utregning av analyser basert

p& regisimringer og obsenrasjoner har foregAtt de siste

Ara.

Men det

kanskje mest ipiynefallende i havforsknin- gen de aller tieste bra er fierbestands- forskningen. Her er vi kommet rimelig langt. Blant annet er vi idag istand til d beregne ddelighet og fangstkvote pil lodde på bakgrunn av torskebestandenes stsrrelse. Vi regner kort og godt ut hvor mye lodde torsken vil spise. Dette er et -uhyre viktig resultat av flerbestandsforsk- ningen. I Nordsjeen er man dessuten i gang med b taiifeste bestandenes pAvirk- ning av hverandre. Det gjenstar kollosait mye arbeid, men insthitet har valgt b satse sterkt p& dette.

- ^Hwn

^{god er}

norsk

havbrskning?

-

Havforskning

er

et svært omfaltende begrep. Ser vi pA basisforskning og pA milje og bidogi SA er det de store nasjo- nene

som

USA, Storbritannia, Tyskland.

Frankrike og Japan som dominerer. I til- legg har vi Russland med sine fremragen-