Södra Cell Tofte AS

(1)

Södra Cell Tofte AS

Risikovurdering av forurenset grunn

20130899-12-R 4. juli 2014 Rev. nr.: 0

(2)

(3)

Prosjekt

Prosjekt: Södra Cell Tofte AS

Dokumenttittel: Risikovurdering av forurenset grunn

Dokumentnr.: 20130899-12-R

Dato: 4. juli 2014

Rev. nr./rev. dato: 0

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Södra Cell Tofte AS

Kontaktperson: Trond Sværen

Kontraktreferanse: Best. nr. 132503

For NGI

Prosjektleder: Bente Havik Utarbeidet av: Bente Havik Kontrollert av: Paul Cappelen

Sammendrag

NGI har på oppdrag fra Södra Cell Tofte AS utført en miljøteknisk grunnundersøkelse på fabrikkområdet i forbindelse med nedlegging av cellulosefabrikken og potensielt eiendomssalg.

Det er påvist forurensning av tungmetaller, PAH og olje i tilstandsklasse 2-5, samt farlig avfall i løsmassene på området. Risikovurderingen er utført for å vurdere om forurensning i tilstandsklasse 4 og 5 kan bli liggende igjen i grunnen.

Det er tatt utgangspunkt i at arealbruken er industri og at det skal etableres bygg hvor kun voksne arbeidere skal oppholde seg. Det er utarbeidet akseptkriterier for toppjord (0 – 1 m) og dypereliggende jord (> 1 m) og det er utført beregninger både for helse og spredning.

Risikovurderingen viser at påvist forurensningsnivå i toppjorden overholder beregnede akseptkriterier. Et prøvepunkt hvor det er påvist forurensning i tilstandsklasse 5 i dypereliggende jord overskrider akseptkriteriene. Masser fra dette prøvepunktet må fjernes og leveres godkjent mottak. Masser med farlig avfall må også fjernes.

(4)

Dokumentnr.: 20130899-12-R Dato: 2014-07-04

Rev. nr.: 0 Side: 5

Innhold

1 Innledning 6

2 Miljømål 7

2.1 Utvalgte miljømål 7

3 Arealbruk 8

3.1 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn 8

4 Grunnforhold 8

4.1 Forurensningssituasjonen 9

4.2 Resipient 10

5 Risikovurdering 10

5.1 Risikovurdering med hensyn på helse 11

5.2 Risikovurdering med hensyn på spredning 11

5.3 Stedsspesifikke akseptkriterier 11

6 Anbefalte tiltak 13

7 Referanser 14

Vedlegg

Vedlegg A Risikovurdering

Vedlegg B Risikovurdering beregninger toppjord

Vedlegg C Risikovurdering beregninger dypereliggende jord

Kontroll- og referanseside

p:\2013\08\20130899\leveransedokumenter\rapport\20130899-12-r risikovurdering\20130899-12-r risikovurdering.docx

(5)

Rev. nr.: 0 Side: 6

1 Innledning

På fabrikkeiendommen til Södra Cell Tofte har det vært drevet cellulosefabrikk siden 1897. Fabrikken ble nedlagt i 2013 og eiendommen skal selges. I den forbindelse er Norges Geotekniske Institutt (NGI) engasjert av Södra Cell Tofte AS for å gjøre nødvendige miljøtekniske vurderinger i forbindelse med nedleggelsen og salg av eiendommen. Kart over eiendommen er vist i figur 1.

Figur 1 Oversiktskart Tofte Cellulosefabrikk (kilde: norgeskart.no)

Det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser på området, som viste at fyllmassene i området er forurenset i tilstandsklasse 2-5, samt farlig avfall i ett punkt (NGI, 2014).

(6)

Rev. nr.: 0 Side: 7

Området er regulert til industri, og det er planlagt at det fortsatt skal foregå industrivirksomhet på eiendommen. Mange fabrikkbygg skal rives, og det planlegges noe planering på området med bruk av knust betong fra bygg som er revet. Det antas at nye bygg på sikt skal settes opp, men det foreligger ingen konkrete detaljplaner for dette på nåværende tidspunkt.

I forbindelse med salg av eiendommen og riving av bygg, vil det ikke bli behov for å grave opp masser. Denne risikovurderingen er derfor foretatt for å undersøke om hvorvidt masser med tilstandsklasse 4 og 5 kan bli liggende igjen i grunnen uten at de utgjør noen risiko for helse og miljø. I henhold til Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009) skal masser i toppjord (0-1m) et industriområde tilfredsstille tilstandsklasse 3, evt. tilstandsklasse 4 dersom det ved en risikovurdering kan vises at risikoen er akseptabel. For dypereliggende jord (>1m) kan masser i tilstandsklasse 4 og 5 bli liggende eller gjenbrukes på området dersom det ved risikovurdering kan vises at risikoen knyttet til spredning og helse er akseptabel.

Denne rapporten inneholder en risikovurdering med hensyn på spredning og helse for gjenværende, forurensede masser på fabrikkområdet. På bakgrunn av risikovurderingene og Miljødirektoratets veileder er det utarbeidet stedsspesifikke akseptkriterier for fabrikkområdet i topp- og dypereliggende jord for masser ved arealbruk industri. Akseptkriteriene vil legges til grunn for endelig håndtering og disponering av massene og brukes for å:

• Vurdere behov for tiltak og for kontroll etter at tiltak er gjennomført.

• Avgrense områder med utgraving av forurenset masse.

2 Miljømål

2.1 Utvalgte miljømål

Resipientene Drammensfjorden og Oslofjorden kan bli påvirket av spredning av forurensing fra fabrikkområdet. Risikovurderingen gjelder gjenværende forurensning på området. Basert på at forurensningsnivået i grunnen skal være akseptabelt med tanke på fremtidig bruk, anses følgende miljømål å være relevant for området:

• Forurensningen skal ikke være til hinder for nærliggende vannforekomster (Oslofjorden) for å opprettholde eller oppnå ”god tilstand”.

• Arbeidere som oppholder seg på området skal ikke eksponeres for forurenset jord og støv, som kan gi negative helseeffekter.

• Arbeidere som oppholder seg innendørs i bygninger skal ikke eksponeres for gass som følge av underliggende forurensning.

• Forurensningsnivået i grunnen skal være akseptabelt med tanke på videre/fremtidig arealbruk.

(7)

Rev. nr.: 0 Side: 8

3 Arealbruk

3.1 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Miljødirektoratet har utarbeidet veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn til klassifisering av forurensningsnivå i jord (SFT, 2009). De helsebaserte tilstandsklassene gir føringer på hvor høye konsentrasjoner av miljøgifter i jord som er helsemessig akseptabelt knyttet til ulike typer arealbruk som vist i tabell 1.

Tabell 1 Tilstandsklasser for forurenset grunn knyttet til arealbruk

Dybde Boligområder Sentrumsområder, kontor og forretning

Industri og trafikkareal Toppjord (0 – 1 m) Klasse 1 – 2 Klasse 1 – 3 Klasse 1 – 3 og 4*

Dypereliggende

jord (>1m) Klasse 1 – 3 og 4* Klasse 1 – 3 og 4* – 5* Klasse 1 – 3 og 4* – 5*

* En risikovurdering for spredning og helse må dokumentere at dette er forsvarlig i hvert enkelt tilfelle

Tilstandsklassene brukes for å avklare hvor mye forurensning som ut fra en helsevurdering, maksimalt kan ligge igjen på et område i tilfeller der man skal bygge, grave eller rydde opp.

Tiltaksområdet har fremtidig arealbruk industri. Ved arealbruk industri kan masser i tilstandsklasse 1-3 bli liggende som toppjord (0-1m) på området eller omdisponeres innenfor tiltaksområdet både som toppjord (0-1m) og som dypereliggende masser, samt at masser i tilstandsklasse 4 kan bli liggende eller omdisponeres dersom en risikovurdering med hensyn på helse og spredning dokumenterer at det er forsvarlig.

I dypereliggende jord (>1m) kan masser i tilstandsklasse 1-3 bli liggende eller omdisponeres innenfor tiltaksområdet både som toppjord og som dypereliggende jord. I dypereliggende jord kan masser i tilstandsklasse 4 og 5 bli liggende eller omdisponeres i dypereliggende jord dersom en risikovurdering med hensyn på helse og spredning dokumenterer at det er forsvarlig.

Masser med konsentrasjoner over tilstandsklasse 5 (farlig avfall) skal normalt, uansett arealbruk, ikke ligge igjen på eiendommen verken som toppjord eller som dypereliggende jord.

4 Grunnforhold

Den miljøtekniske grunnundersøkelsen viste at løsmassene består av fyllmasser med varierende tykkelse over gammel sjøbunn. Grunnvann/sjøvann kommer inn på ca 1 m nærmest sjøen, mens det er over 3,5 m til grunnvann på områdene lenger unna.

(8)

Rev. nr.: 0 Side: 9

4.1 Forurensningssituasjonen

Det er utført en miljøteknisk grunnundersøkelse på fabrikkområdet (NGI, 2014).

Undersøkelsene ble utført våren 2014 og 32 sjakter ble gravd. Det er påvist tungmetaller, PAH og olje over normverdier. Forurensningsnivået er stort sett moderat.

Det er påvist tilstandsklasse 4 i fem punkter og i en prøve er det påvist farlig avfall i toppjorden. I en prøve er det påvist tilstandsklasse 5 i dypereliggende jord.

Analyseresultatene for disse prøvene er vist i tabell 2 og 3.

Tabell 2: Innhold av miljøgifter tilstandsklasse 4 og over i toppjord (0 – 1 m) (mg/kg)

Parameter Miljøprøve Normverdi

6 9 15 28 30 33

Arsen 4,2 1,3 3,2 19 16 52 8

Kadmium <0,10 <0,10 <0,10 1,2 0,35 0,83 1,5

Kobber 29 5,9 42 1350 247 549 100

Kvikksølv <0,20 <0,20 <0,20 1,4 0,20 0,45 1

Nikkel 12 8,2 14 24 20 11 60

Bly 52 4,4 31 3720 652 372 60

Sink 53 32 97 550 158 271 200

Krom (III) 12 6,2 16 15 13 8,5 50

Krom (VI) 0,18 0,094 <0,060 <0,060 0,12 0,097 2

Fluoranten* 0,073 0,13 0,038 1,1 0,65 9,3 1

Pyren* 0,053 0,36 0,032 0,87 0,69 8,6 1

Benso(a)pyren 0,058 <0,010 0,032 0,51 0,56 3,2 0,1

Sum PAH 16 0,52 0,56 0,32 6,3 5,1 42 2

Olje C12-C35 936 1740 1530 31 105 261 100

Tilstandsklasse 4 4 4 5 # 4 4

* Det eksisterer ikke tilstandsklasser for denne forbindelsen i. p. – ikke påvist over rapporteringsgrensen for analysemetoden

# - Over grensen for tilstandsklasse 5 = farlig avfall

(9)

Rev. nr.: 0 Side: 10

Tabell 3: Innhold av miljøgifter tilstandsklasse 5 i dypereliggende jord (mg/kg) Tilstandsklasse 4 og 5

Parameter Miljøprøve Normverdi

9, 1,7 m 22, 1,5 m

Arsen 1,3 0,82 8

Kadmium <0,10 0,10 1,5

Kobber 5,9 25 100

Kvikksølv <0,20 <0,20 1

Nikkel 8,2 11 60

Bly 4,4 12 60

Sink 32 72 200

Krom (III) 6,2 9,4 50

Krom (VI) 0,094 0,071 2

Pyren* 0,020 0,012 1

Benso(a)pyren <0,010 <0,010 0,1

Sum PAH 16 0,085 0,11 2

Olje C8-C10 <10 434 10

Olje C10-C12 2,0 8430 50

Olje C12-C35 719 1070 100

Tilstandsklasse 4 5

* Det eksisterer ikke tilstandsklasser for denne forbindelsen i. p. – ikke påvist over rapporteringsgrensen for analysemetoden

4.2 Resipient

Tofte ligger midt i Oslofjorden der fjorden er på sitt breieste. Utenfor industriområdet er det et havnebasseng som er utløpsområdet for grunnvann som infiltrerer gjennom massene i industriområdet. Det er utført en sedimentundersøkelse i havnebassenget (NGI, 2014b). Resultatene fra undersøkelsen viser at det er ikke påvist at utlekking fra massene på industriområdet har forurenset sedimentene i havnebassenget.

I Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment er det gitt en standard oppholdstid for sjøvann på ca. 1 uke (SFT, 2008). Denne er benyttet i risikovurderingen.

Ut i fra sjøkotekart er det antatt en gjennomsnittlig vanndybde på 6 m i havnebassenget rett utenfor fabrikkområdet. Havnebassengets areal er målt til 92 000 m² ut i fra kart. Ved å ta utgangspunkt i standard oppholdstid for sjøvann på ca. 1 uke, medfører dette en årlig vannutskifting på ca. 28 millioner m³ i havnebassenget.

5 Risikovurdering

Det er gjennomført en risikovurdering med hensyn på spredning og helse av gjenværende forurensning i grunnen på fabrikkområdet på Tofte. Risikovurderingen er utført etter veiledning 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn (SFT, 1999).

(10)

På bakgrunn av risikovurderingen er det utarbeidet stedsspesifikke akseptkriterier for gjenværende forurensning i toppjord (0-1 m) og dypereliggende jord (> 1 m) ved arealbruk industri.

5.1 Risikovurdering med hensyn på helse

Det antas at det kan komme nye bygninger på fabrikkområdet og gass er derfor en aktuell eksponeringsvei. Det antas at barn ikke vil oppholde seg i byggene.

For dypereliggende jord er det ikke ansett å være risiko for eksponering knyttet til helse med unntak av gass i bygg og ved inntak av fisk da den dypereliggende jorden utenfor bygg vil være tildekket.

Det er utført en egen beregning for utlekking av gass til bygninger og beregnede verdier er sammenlignet med tiltaksverdier og grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren (Arbeids- og sosialdepartementet, 2011). Utfyllende vurderinger og inngangsdata i risikovurderingen med hensyn på helse er gitt i vedlegg A.

5.2 Risikovurdering med hensyn på spredning

Forurensning i grunnen kan spres til grunnvann som lekker ut i havnebassenget som grenser til fabrikkområdet. Det er utført spredningsberegninger til resipientbasert på stedsspesifikke data for jord, grunnvann og vannmengder. Eksponeringsanalysen gjelder kun for spredning via grunnvann i jord. Det er imidlertid antatt at spredning også skjer ved inntrengning i eller langs installasjoner i grunnen. Dette er kompensert for ved at avstand til resipient er satt til 0 m for å være konservativ.

Utfyllende vurderinger og inngangsdata i risikovurderingen med hensyn på spredning er gitt i vedlegg A.

5.3 Stedsspesifikke akseptkriterier

Det er utarbeidet akseptkriterier for toppjord (0-1m) og for dypereliggende jord (>1m) for arealbruk industri. Akseptkriteriene for enkelte parametere er justert ned etter Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009). For toppjord er akseptkriteriene justert ned til tilstandsklasse 4 for arealbruk industri. Der akseptkriteriene overskrider grensen for farlig avfall for dypereliggende jord er de justert ned til øvre grense for tilstandsklasse 5.

Det er kun utarbeidet akseptkriterier for forbindelser påvist i jordprøver fra undersøkelser av industriområdet. Akseptkriteriene er vist i tabell 4. Fargekodene i tabellen viser hvilken tilstandsklasse verdiene ligger innenfor. Risikovurderingen er vedlagt i sin helhet i vedlegg B og C.

(11)

Tabell 4 Beregnede akseptkriterier for toppjord og dypereliggende jord (mg/kg ts). Gul= tilstandsklasse 3, Oransje=tilstandsklasse 4, Rød=tilstandsklasse 5

Parameter

Akseptkriterier industri, toppjord (0-1m)

Akseptkriterier industri, dypereliggende

jord

Arsen 498 1000*

Bly 700*** 2500*

Kadmium 30*** 70**

Kvikksølv 10*** 54

Kobber 1000** 1000**

Sink 1700** 1700**

Krom (III) 2800*** 5000**

Krom (VI) 26 80**

Krom (III+VI) 500** 500**

Nikkel 1000 1100**

PAH totalt ¹ 53 301

Naftalen ¹ 53 70**

Fluoren ¹ 53 301

Fluoranten ¹ 53 301

Pyrene ¹ 53 53**

Benso(a)pyren ¹ 5,3 30

Olje C8-C10 50*** 201

Olje C10-C12 300*** 1337

Olje C12-C35 2000*** 20000*

*Akseptkriteriet er justert ned til grenseverdi for farlig avfall

**Akseptkriteriet er justert ned for akseptable verdi for spredning til resipient

***Akseptkriteriet er justert ned til tilstandsklasse 4

1 Grenseverdien gjelder for sum PAH

Resultatene fra risikovurderingen viser at akseptkriterier for kobber og krom(total) ligger i øvre grense for tilstandsklasse 3 både for toppjord og dypereliggende jord.

Dette er basert på en spredningsvurdering av utlekking til sjøen. I toppjorden er resten av verdiene innenfor tilstandsklasse 4. I dypereliggende jord kan

tilstandsklasse 5 tillates for arsen, bly, kadmium, kvikksølv, PAH og olje.

(12)

6 Anbefalte tiltak

I forbindelse med eiendomssalg av fabrikkområdet er det ikke planlagt graving på tomten. Det er derfor ikke pålagt å fjerne masser med forurensning, men i forbindelse med eiendomssalget er det ønskelig at massene på eiendommen tilfredsstiller akseptkriterier. Tiltakene som anbefales her er basert på dette.

Den miljøtekniske grunnundersøkelsen påviste forurensning i tilstandsklasse 4 i fem prøvepunkter i toppjord samt farlig avfall i et prøvepunkt. Risikovurderingen viser at påvist forurensningsnivå i toppjorden opp til tilstandsklasse 4 på området overholder beregnede akseptkriterier for helse og ikke medfører uakseptabel spredning til resipient. Det er derfor ikke nødvendig å fjerne masser med påvist forurensning i tilstandsklasse 4 i toppjorden.

I dypereliggende jord er det påvist en prøve (prøvepunkt 22) med olje i tilstandsklasse 5. Konsentrasjonen av olje i dette punktet overskrider de beregnede akseptkriteriene med hensyn til spredning. Oljeforurensede masser fra prøvepunkt 22 anbefales derfor gravd opp og fjernet. Massene må leveres til godkjent deponi.

Det er påvist en prøve (prøvepunkt 28) med bly over tilstandsklasse 5 (farlig avfall).

Massene i dette punktet karakteriseres som farlig avfall og må graves opp og leveres godkjent deponi.

For å avgrense utgravingen av de to punkene, bør det tas prøver under graving for å verifisere at massene tilfredsstiller de beregnede akseptkriteriene.

Dersom det på et senere tidspunkt skal graves på området, må det utføres tiltaksplaner for graving i forurenset grunn.

(13)

7 Referanser

Arbeids- og sosialdepartementet, 2011

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Vedlegg 1. FOR- 2011-12-06-1358

NGI, 2014

Södra Cell Tofte AS. Datarapport fra miljøteknisk grunnundersøkelse i april 2014.

NGI rapport 20130899-10-R, datert 28.mai 2014.

NGI, 2014

Södra Cell Tofte AS. Datarapport sedimentundersøkelse, april 2014. NGI rapport 20130899-11-R, datert 28.mai 2014.

SFT, 2009

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA-2553/2009.

SFT, 2007

Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder TA 2230/2007.

(14)

Rev.nr.: 0 Vedlegg A, Side 1

Vedlegg A - Risikovurdering

Innhold

A1 Generelt om risikovurdering av forurenset grunn 2

A1.1 Identifisering av uønskede hendelser 3

A2 Miljømål 4

A3 Risikovurdering 5

A3.1 Metodikk 5

A3.2 Identifisering av uønskede hendelser 5

A3.3 Kilde- og arealanalyse 5

A3.4 Sprednings- og transportanalyse 5

A3.5 Eksponeringsanalyse – industri 6

A3.7 Eksponeringsanalyse – spredning til resipient 6

A4.4 Eksponeringsanalyse for gass i bygg 8

A4 Stedsspesifikke akseptkriterier 9

A4.1 Bruk av akseptkriterier 9

A4.2 Beregnede akseptkriterier, Che 9

A4.3 Akseptkriterier for spredning 10

A4.5 Akseptkriterier for helse justert for spredning av gass i bygg 11

A5 Referanser 14

p:\2013\08\20130899\leveransedokumenter\rapport\20130899-12-r risikovurdering\vedlegg a.docx

(15)

A1 Generelt om risikovurdering av forurenset grunn

Miljødirektoratets verktøy for risikovurdering av forurenset grunn benyttes til å vurdere hvorvidt det foreligger en risiko for uheldige effekter for helse og miljø fra en gitt forurensningssituasjon (SFT, 1999). Verktøyet kan også benyttes til å etablere akseptkriterier for jord i forhold til en gitt arealbruk. Akseptkriteriene kan ta hensyn til både human helse og miljøet.

Forutsetningene for at en forurensning skal utgjøre en risiko for helse eller miljø, er at det må foreligge en mulighet for at disse komponentene kan komme i kontakt med mennesker og/eller økologiske resipienter. Når et menneske (eller dyr) utsettes for påvirkning fra en forurensning, skjer det en eksponering, og generelt kan følgende eksponeringsveger være aktuelle:

• Inntak av forurensning gjennom munn/svelg

• Inhalering av forurensede støvpartikler

• Direkte hudkontakt

• Inhalering av forurenset luft

• Inntak av fisk og skalldyr påvirket av forurensning

• Inntak av forurensede hageprodukter

• Inntak av grunnvann påvirket av forurensning

Ved bruk av et forurenset areal til boligformål, antas det at alle de sju definerte ekspo- neringsveier kan være aktuelle, og summen av disse uttrykkes som normverdier. For annen arealbruk med redusert eksponering kan det beregnes nye verdier, såkalte akseptkriterier.

Systematikken i verktøyet er delt i tre trinn som vist i figur A1.

Figur A1 Overordnet fremgangsmåte for risikovurdering av forurenset grunn Trinn 1 - Forenklet risikoanalyse

(Sammenligning med normverdier / tilstandsklasser)

Trinn 2 - Utvidet risikoanalyse (Beregning av eksponering)

Trinn 3 - Utvidet risikoanalyse (Måling av eksponering)

(16)

I fabrikkområdet til Södra Cell Tofte er det påvist forurensning over normverdier (NGI, 2014). Sammenligning med Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn viser at påvist forurensning tilsvarer tilstandsklasse 2-over 5 i de 32 punktene som ble undersøkt. I henhold til veilederen medfører dette at det må utføres en Trinn 2 risikovurdering med utarbeidelse av stedsspesifikke akseptkriterier for industriareal dersom ikke all forurensningen over tilstandsklasse 3 i toppjord (0-1m) og dypereliggende jord (>1m) fjernes. En trinn 2 risikovurdering omfatter følgende trinn:

Figur A2 Hovedelementer i trinn 2 – risikovurdering

For å kunne utføre en utvidet eksponeringsbasert risikovurdering (trinn 3), må ytterligere prøvetaking / målinger gjennomføres. Dette kan være:

• Målinger av gass i bygg for å vurdere eksponering av human helse

• Prøvetaking og overvåking av grunnvann

• Eksponeringsmålinger i resipient med toksisitetstester

A1.1 Identifisering av uønskede hendelser

Ved en Trinn 2 – Risikovurdering inngår det å identifisere eventuelle uønskede hendelser på lokaliteten knyttet til forurensningen. Uønskede hendelser er i hovedsak hvordan mennesker eller omkringliggende miljø kan bli eksponert for forurensningen i grunnen. Dette må angis stedsspesifikt og vil variere fra en risikovurdering til en annen. I tilfeller der det utarbeides flere sett akseptkriterier, vil det ofte være ulike typer uønskede hendelser knyttet opp til hvert sett med akseptkriterier.

Identifisering av uønskede hendelser

Kilde- og arealanalyse

Sprednings- og transportanalyse Eksponeringsanalyse

Akseptkriterier

(17)

Sannsynligheten for og konsekvensen av at de uønskede hendelsene som er identifisert skal inntreffe, vurderes gjennom kilde- / areal-, sprednings- / transport- og eksponeringsanalyse.

A1.1.1 Kilde- og arealanalyse Faktorer som må vurderes er:

• Kildens plassering og omfang

• Type forurensning og egenskaper til forurensningen

• Stedsspesifikke parametere som kan benyttes i risikovurderingen

• Forurensning og arealbruk. Skal arealbruken endres?

• Utnyttelse av grunnvann som drikkevann eller til næringsvirksomhet

• Om man har tilstrekkelig informasjon A1.1.2 Eksponeringsanalyse

Eksponering må vurderes ut fra sannsynlighet og konsekvens. Faktorer som må vurderes er:

• Aktuelle eksponeringsveier

• Hvilke organismer som blir eksponert og hvor mye de tåler

• Belastningsdoser som organismer blir eksponert for A1.1.3 Sprednings- og transportanalyse

Faktorer som må vurderes er:

• Grunnforhold (geologi) og urbanisering

• Topografi

• Meteorologi og episodiske hendelser som flom

• Avstand til resipient

• Aktuelle spredningsveier: Mettet og umettet sone, diffus spredning via grunnvann eller konsentrert langs installasjoner i grunnen, sprekker eller permeable lag

• Arealbruk

A2 Miljømål

Følgende miljømål anbefales for tiltaksområdet:

• Forurensningen skal ikke være til hinder for nærliggende vannforekomster (Oslofjorden) for å opprettholde eller oppnå ”god tilstand”.

• Arbeidere som oppholder seg på området skal ikke eksponeres for forurenset jord og støv som kan gi negative helseeffekter.

• Arbeidere som oppholder seg innendørs i bygninger skal ikke eksponeres for gass som følge av underliggende forurensning

• Forurensningsnivået i grunnen skal være akseptabelt med tanke på fremtidig arealbruk

(18)

A3 Risikovurdering A3.1 Metodikk

Generelle betraktninger og fremgangsmåte i en risikovurdering av forurenset grunn er beskrevet i kapittel A1. Denne risikovurderingen utarbeides i henhold til Miljødirektoratets veileder 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn justert i forhold til Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn.

Beregninger utført i forbindelse med risikovurderingen er gjort ved å benytte et Excel-regneark som følger veilederen 99:01A, der formlene fra veilederen er innarbeidet. Inndata og detaljer fra beregningene er gitt i det følgende.

A3.2 Identifisering av uønskede hendelser

Følgende uønskede hendelser er identifisert å kunne inntreffe innenfor tiltaksområdet:

• Arbeidere på området blir eksponert for forurensningen i grunnen.

• Utlekking av forurensede komponenter med infiltrert nedbør via grunnvann og / eller langs installasjoner i grunnen til overflateresipientene i område

(Oslofjorden).

Sannsynligheten for og konsekvensen av at de uønskede hendelsene som er identifisert skal inntreffe, vurderes gjennom kilde- / areal-, sprednings- / transport- og eksponeringsanalyse.

A3.3 Kilde- og arealanalyse

De opprinnelige kildene til grunnforurensningen er:

• Industrivirksomhet på eiendommen i over 100 år.

• Bruk av olje i tanker, verksteder og produksjon.

• Bruk av bly i blybensin i bensinpumper på området.

• Forurensede fyllmasser

Det er påvist tungmetaller, PAH og olje over normverdier (NGI, 2014).

Forurensningsnivået er moderat og det er påvist maksimalverdier av arsen, bly og olje i tilstandsklasse 4, 5 og over 5 (farlig avfall).

A3.4 Sprednings- og transportanalyse

Følgende sprednings- og transportveier for påvist forurensning er vurdert som relevante:

• Utlekking av forurensning til grunnvannet og videre til overflateresipient.

• Spredning av forurensning langs installasjoner i grunnen.

(19)

Grunnvannet på området antas å være i nivå med sjøen og ligge på kote ca. 0 nederst mot sjøen. Terrenget stiger innover land, og i sjaktene ca 100 m fra sjøen var det ikke grunnvann ved 3m dybde. Den hydrauliske gradienten for området settes til 7 m/200m (0.035m/m).

Risikovurderingsverktøyet egner seg ikke for beregning av spredning via installasjoner i grunnen som ledningsnett og overvannsløp. Disse spredningsveiene er derfor ikke vurdert som en del av risikovurderingen, bortsett fra at det er benyttet en kortere vei til resipient i beregningene. For å kompensere for dette, er avstand til brønn er satt til 0 m i regnearket.

A3.5 Eksponeringsanalyse – industri

Eiendommen er regulert til industri. Det er planlagt at det skal etableres produksjon av biodrivstoff basert på skogsråvare på eiendommen. De fleste nåværende produksjonsbygg skal rives og det vil antagelig, i forbindelse med oppstart av den nye produksjonen bli etablert nye bygg. Dette er imidlertid ikke fastsatt enda. Det er valgt å ta utgangspunkt i eksponeringstider for arbeid i henhold til Brukermanual for beregningsverktøyet til SFTs Veiledning 99:01 om Risikovurdering av forurenset grunn (SFT, 1999b).

Det kommer sannsynligvis nye bygg på området og gass er derfor en aktuell eksponeringsvei. Byggene vil være arbeidsplass og eksponeringstid innendørs er satt til 200 dager og 10 timer per dag. Ettersom man ikke vet hvor byggene skal plasseres, er det valgt å ikke skille områder med eller uten bygg.

Indirekte kan mennesker eksponeres via inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient. Fritidsfiske i sjøen utenfor området kan forekomme. Inntak av fisk fra resipient er satt til 10 %.

Mulige eksponeringsveier er:

o oralt inntak av jord eller støv o hudkontakt med jord eller støv o innånding av støv

o gass

o inntak av fisk eller skalldyr fra nærliggende resipient

A3.7 Eksponeringsanalyse – spredning til resipient

Avstand til brønn (resipient) er satt til 0 m for å være konservativ og ta høyde for konstruksjoner i grunnen som gir lettere spredningsvei. Hydraulisk gradient for området er hentet fra topografisk kart og satt til 7m/200m (0,0035m/m). Lengde på det forurensede område i grunnvannsretningen, bredde vinkelrett på grunnvannsretningen og avstand til resipient er målt inn fra kart for området. Ved innmåling av avstand til resipient er det kun benyttet den avstanden grunnvannet beveger seg i

(20)

grunnen. Avstanden som vann kan bevege seg fritt i rør er ikke tatt med i beregningen.

Tabell A1 Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann

Parameter grunnvann

Avstand til brønn (m) 0 m

Lengden av det forurensede området i grunnvannsstrømmens retning (m)

180 m

Hydraulisk gradient (m/m) 0,035 Bredden av det

forurensede området vinkelrett på

grunnvannsstrømmen (m)

800 m

Ved beregning av konsentrasjon i overflatevann (resipient) er det tatt utgangspunkt i indre havnebasseng rett utenfor industriområdet. Areal og sjødybde er anslått fra kart til henholdsvis 92 000 m² og 6 m. Utskiftingshastighet er satt til standardverdien i Miljødirektoratetes veileder Risikovurdering av sediment, TA 2230/2007, på ca. 1 uke (SFT, 2008). Ut i fra disse parameterne er det beregnet en "vannføring" i havnebassenget som tilsvarer 28 700 000 m³/år.

Tabell A2 gir en oversikt over stedsspesifikke inndata som er benyttet for vurdering av spredning til resipient.

(21)

Tabell A2 Data brukt til å beregne transport og konsentrasjon av forurensning i grunnvann

Transport og reaksjonsmekanismer Parametre Symbol Standard

verdi Anvendt

verdi Enhet Begrunnelse

Jordspesifikke data

Vanninnhold i jord ϴ^w 0,2 0,076 l vann/l jord Verdi for sand brukes for fyllmasser Luftinnhold i jord ϴa 0,2 0,334 l luft/l jord Verdi for sand brukes for fyllmasser

Jordas tetthet ρs 1,7 1,7 kg/l jord

Fraksjon organisk karbon i jord

foc 1 % 1 %

Jorda porøsitet ρ 40 % 41 % Verdi for sand brukes for fyllmasser Data brukt til beregning av

konsentrasjon i grunnvann

Jordas hydraulisk konduktivitet

0,00001 0,0001 m/s

k 315,36 3153,6 m/år

Gjennomsnittlig årlig

nedbørmengde P 730 800 mm/år Årsmiddel 1960-90 www.met.no

Tykkelsen av akviferen

da 5 2 m Anslått på bakgrunn av feltundersøkelser

Tykkelsen av blandingssonen i akviferen

dmix 5 2 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a)

Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i

overflatevann Qsw 500000 28704000 m³/år Utskiftingshastighet fra Mdir veileder (1 uke), dybde (NGI, 2008), areal (norgeskart) Beregnet hastighet

på grunnvanns- strømning

Qdi 347,21136 23652 m³/år Beregnet (k • i • dmix •LSW)

A4.4 Eksponeringsanalyse for gass i bygg

På deler av området skal det sannsynligvis etableres bygg og det er derfor nødvendig å vurdere spredning av gass inn i bygg. Dette gjelder kun for de flyktige forbindelsene som er påvist. Tabell A5 gir en oversikt over stedsspesifikke inndata som er benyttet for vurdering av spredning av gass i bygg.

(22)

Tabell A5 Data brukt til å beregne spredning av gass i bygg

Parametere brukt til beregning av konsentrasjon i innendørsluft Parametre Symbol Standard

verdi Anvendt

verdi Enhet Begrunnelse Innvendig volum av

huset Vhus 240 1500 m³

Areal under huset A 100 500 m²

Utskiftningshastighet for luft i huset

I 12 12 d^-1

Innlekkingshastighet

av poreluft L 2,4 2,4 m³/d

Dybde fra kjellergulv til forurensning

Z 0,5 0,5 M Masseutskiftning 0,5 m under bygg

Diffusiviteten i ren luft

Do 0,7 0,7 m²/d

A4 Stedsspesifikke akseptkriterier A4.1 Bruk av akseptkriterier

Akseptkriteriene er ment å brukes i følgende tilfeller:

• Vurdere behov for tiltak og for kontroll etter at tiltak er gjennomført.

• Avgrense områder ved utgraving av forurenset masse.

Akseptkriteriene er basert på Miljødirektoratets veileder med tilhørende beregningsverktøy og er en konservativ betraktning av risiko. Stedsspesifikke data vedrørende jordparametere, grunnvann og overflatevann i og nær fabrikkområdet på Tofte er benyttet i beregningene.

A4.2 Beregnede akseptkriterier, Che

Ut fra de stedsspesifikke data for eksponering og spredning som blir lagt inn i regnearket, blir det beregnet et sett med akseptkriterier basert på helse. Dette er blitt gjort for toppjord og for dypereliggende jord. Ved dypereliggende jord ble det ikke tatt med eksponering for oralt inntak, hudkontakt eller innånding av jord eller støv, da dypereliggende jord er dekket til med 1m overliggende masser.

I beregningene overskrider en del komponenter grenseverdier for farlig avfall. Det er ikke anbefalt å ha slike konsentrasjoner i grunnen, og disse justeres ned. For toppjord er det ved industriområder kun tillatt å ha konsentrasjoner i tilstandsklasse 4 og verdiene er derfor justert ned til øvre grense i tilstandsklasse 4 for toppjord.

Tabell A3 viser de beregnede akseptkriteriene for helse, Che samt de nedjusterte verdiene.

(23)

Tabell A3 Beregnede akseptkriterier for helse, Che

Parameter

Akseptkriterier (helse), toppjord

(mg/kg ts)

Akseptkriterier (helse), toppjord,

nedjustert til tilstandsklasse 4

(mg/kg ts)

Akseptkriterier (helse) i dypereliggende

jord, (mg/kg ts)

Akseptkriterier (helse) i dypereliggende jord, nedjustert til farlig

avfall (mg/kg ts)

Arsen 498 498 12985 1000**

Bly 1721 700* 22715 2500**

Kadmium 102 30* 406 406

Kvikksølv 41 10* 54 54

Kobber 854754 8500* 8112980 25000**

Sink 231911 5000* 389475 25000**

Krom (III) 1756597 2800* 64899488 25000**

Krom (VI) 26 26 2925 1000**

Krom total (III+VI) 974921 2800* 974921 25000**

Nikkel 1000 1000 64913 2500**

PAH totalt 53 53 302 302

Naftalen 85 53*** 85 85

Fluoren 6740 53*** 7787 302***

Fluoranten 262 53*** 336 302***

Pyrene 8023 53*** 10201 302***

Benso(a)pyren 5,3 5,3 30 30

Olje C8-C10 200 50* 201 201

Olje C10-C12 1315 300* 1337 1337

Olje C12-C35 469424 2000* 555574 20000**

* Akseptkriterier justert ned til tilstandsklasse 4

** Akseptkriteriet er justert ned til grenseverdi for farlig avfall

*** For PAH-forbindelser skal ikke summen av enkeltkomponentene overskride 53 mg/kg i toppjord og 391 mg/kg i dypereliggende jord.

A4.3 Akseptkriterier for spredning

Tabell A4 viser beregnede akseptkriterier for spredning via grunnvann fra industriområdet til resipienten fra toppjord og dypereliggende jord. Kun parametere påvist i jordprøvene fra den miljøtekniske undersøkelsen av området er inkludert i tabellen. Akseptkriteriene gjelder for konsentrasjonen av forurensning i jord. Ved bruk av akseptkriteriene som jordkonsentrasjoner, er det beregnet konsentrasjoner av forurensning i havnebassenget ved avrenning fra fabrikkområdet på Tofte. Summen av beregnede konsentrasjoner er sammenlignet med grensen mellom tilstandsklasse II og III for økologisk risiko i sjøvann (SFT, 2007). For de forbindelsene som det ikke eksisterer tilstandsklasser for i sjøvann, er predicted-no-effect-concentration (PNEC) for sjøvann benyttet i stedet. Akseptkriteriene er justert ned i tilfeller hvor beregnede akseptkriterier er høyere enn grenseverdi for tilstandsklasse 4/5 i toppjord og farlig avfall i dypereliggende jord eller det medfører en konsentrasjon i resipient som overskrider tilstandsklasse II/PNEC. Akseptkriterier som tilsvarer grensen for farlig avfall er markert med stjerne (*), mens akseptkriterier som er justert ned i forhold til grenseverdier for spredning til resipient er markert med to stjerner (**).

Akseptkriterier som er justert ned til tilstandsklasse 4 er markert med tre stjerner (***).

Tabellen viser at beregnede konsentrasjoner i resipient ved bruk av akseptkriteriene som jordkonsentrasjoner, ligger under grensen mellom klasse II og III for økologisk

(24)

risiko/PNEC for sjøvann for alle parameterne. Dette viser at jordkonsentrasjoner lavere enn akseptkriteriene for spredning ikke vil påvirke resipienten i negativ grad.

Tabell A4 Spredningsbaserte akseptkriterier sammenlignet med beregnet konsentrasjon i resipient tilstandsklasse II/III for økologisk risiko

Parameter

Akseptkriterier industri, toppjord,

justert for konsentrasjon i

resipient og tilstandsklasse

4(mg/kg ts)

Akseptkriterier i dypereliggende jord

justert for konsentrasjon i resipient og farlig

avfall (mg/kg ts)

Beregnet konsentrasjon i

resipient på bakgrunn av

justerte akseptkriterier

(µg/l)

Tilstandsklasse II/III (µg/l)

(SFT,2007)

Arsen 498 1000* 3,300 4,8

Bly 700*** 2500* 0,825 2,2

Kadmium 30*** 70** 0,231 0,24

Kvikksølv 41 54 0,036 0,048

Kobber 1000** 1000** 0,660 0,64

Sink 1700** 1700** 2,806 2,9

Krom (III) 2800*** 5000** 0,825 3,4

Krom (VI) 26** 26** 0,879 -

Krom total (III+VI) 500** 500** 5,495 -

Nikkel 1000 1100** 1,816 2,2

PAH totalt ¹ 53 301 0,015 -

Naftalen ¹ 53 70** 2,312 2,4

Fluoren ¹ 53 301 1,687 2,5

Fluoranten ¹ 53 301 0,070 0,12

Pyrene ¹ 53 53** 0,026 0,023

Benso(a)pyren ¹ 5,3 30 0,001 0,05

Olje C8-C10 50*** 201 0,201 40²

Olje C10-C12 300*** 1337 0,176 1000²

Olje C12-C35 2000*** 20000* 0,001 1000²

* Akseptkriteriet er justert ned til grenseverdi for farlig avfall

** Akseptkriteriet er justert ned for akseptable verdi for spredning til resipient

*** Akseptkriterier justert ned til tilstandsklasse 4

1 For PAH-forbindelser skal ikke summen av enkeltkomponentene overskride 53mg/kg for toppjord og 301 mg/kg for dypereliggende jord.

2 Det er ikke utarbeidet tilstandsklasse for økologisk risiko for gjeldende parameter, PNEC i sjøvann er derfor benyttet som grenseverdi

A4.5 Akseptkriterier for helse justert for spredning av gass i bygg

Det er utarbeidet ett sett med akseptkriterier for toppjord og ett for dypereliggende jord for industriområder. Akseptkriteriene er justert ned iht. Miljødirektoratetes veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og spredningsbaserte akseptkriterier for noen parametere. For toppjord (0-1m) er akseptkriteriene justert ned til tilstandsklasse 4 for industriareal. Hvis masser i toppjord (0-1m) på området overskrider tilstandsklasse 4 må de omdisponeres som dypereliggende masser eller fjernes fra området.

Akseptkriterier for dypereliggende jord på områder som ikke berøres av bygg er justert ned til grensen for farlig avfall. Det var ikke nødvendig å nedjustere de beregnede akseptkriteriene for helseeffekten av gass i bygg for noen av de flyktige

(25)

forbindelsene ettersom de var godt innenfor tiltaks og grenseverdiene for arbeidsatmosfære.

Tabell A6 Helsebaserte akseptkriterier for gass til bygg sammenlignet med tiltaksverdier og grenseverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren

Parameter

Akseptkriterier , dypereliggende jord

(mg/kg ts)

Beregnet konsentrasjon i luft i bygg for justerte akseptkriterier (mg/m³)

Administrativ norm (mg/m³) /7/

Arsen 1000*

Bly 2500*

Kadmium 70**

Kvikksølv 54 0,000004 0,02

Kobber 1000**

Sink 1700**

Krom (III) 5000**

Krom (VI) 80**

Krom total (III+VI) 500**

Nikkel 1100**

PAH totalt ¹ 301 0,0001 0,04

Naftalen 70 0,0107 50

Fluoren 301 Inngår i sum PAH

Fluoranten 301 Inngår i sum PAH

Pyren 53** Inngår i sum PAH

Benso(a)pyren 30 Inngår i sum PAH

Olje C8-C10 201 0,0041 50

Olje C10-C12 1337 0,00004527

Olje C12-C35 20000* 0,00000077

1 For PAH-forbindelser skal ikke summen av enkeltkomponentene overskride 301 mg/kg.

(26)

A4.5 Endelige akseptkriterier for tiltaksområdet

Det er utarbeidet akseptkriterier for områder med og uten bygg for forbindelser påvist i jordprøver fra undersøkelser av fabrikkområdet. De endelige akseptkriteriene for tiltaksområdet er en sammenstilling av de forskjellige spredningsvurderingene hvor laveste verdi benyttes som vist i tabell A7.

Tabell A7 Akseptkriterier for topp jord og dypereliggende jord (mg/kg ts).

Parameter Akseptkriterier

toppjord (0-1m) Akseptkriterier dypereliggende jord

Arsen 498 1000*

Bly 700*** 2500*

Kadmium 30*** 70**

Kvikksølv 41 54

Kobber 1000** 1000**

Sink 1700** 1700**

Krom (III) 2800*** 5000**

Krom (VI) 26 80**

Krom (III+VI) 500** 500**

Nikkel 1000 1100**

PAH totalt ¹ 53 301

Naftalen ¹ 53 70**

Fluoren ¹ 53 301

Fluoranten ¹ 53 301

Pyrene ¹ 53 53**

Benso(a)pyren ¹ 5,3 30

Olje C8-C10 50*** 201

Olje C10-C12 300*** 1337

Olje C12-C35 2000*** 20000*

*** Akseptkriteriet er justert ned til tilstandsklasse 4

1 Grenseverdien gjelder for sum PAH

(27)

A5 Referanser

Arbeids- og sosialdepartementet, 2011

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer. Vedlegg 1. FOR- 2011-12-06-1358

NGI, 2014

Södra Cell Tofte AS. Datarapport fra miljøteknisk grunnundersøkelse i april 2014.

NGI rapport 20130899-10-R, datert 28. mai 2014.

SFT, 2009

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Veileder TA-2553/2009.

SFT, 2008

Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder TA 2230/2007.

SFT, 2007

Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veileder TA 229/2007.

SFT, 1999a

Risikovurdering av forurenset grunn. Veileder 99:01A, TA-1629/99 SFT, 1999b

Brukermanual for beregningsverktøyet til SFTs Veiledning 99:01 om Risikovurdering av forurenset grunn

(28)

Rev. nr.: 0 Vedlegg B: Side: 1

Vedlegg B Risikovurdering,

beregninger toppjord

(29)

Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers.1.0 - Fil: Vedlegg B spredning toppjord.xlsm - Ark:Stedsspesifikk

Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Standard

verdi

Anvendt verdi

Enhet Begrunnelse

(Gule celler må fylles) 365 0UAKTUELL

8 0

365 200 dager/år 8 10 timer/dag 80 0UAKTUELL

8 0

45 45 dager/år

8 8 timer/dag

365 0UAKTUELL

24 0

365 200 dager/år 24 10 timer/dag 365 0UAKTUELL

24 0

365 200 dager/år 24 10 timer/dag

100 % 0 %UAKTUELL Industriområde 30 % 0 %UAKTUELL Industriområde

100 % 10 % Lite inntak av fisk fra Havnebassenget Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn)

Ingen barn i industriområdet Standard industriområder Ingen barn i industriområdet Ingen barn i industriområdet

Oppholdstid utendørs (barn)

Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten Oppholdstid innendørs (barn)

Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) Standard industriområder

Oppholdstid innendørs (voksne)

Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient

Standard industriområder Oppholdstid utendørs (voksne)

Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne)

Ingen barn i industriområdet Standard industriområder

NGI Dokumentnummer 20130899-12-R Dato: 2014-07-04, Rev. 0 Vedlegg B, Side 2

(30)

Beregningsverktøy SFT veiledning 99:01 vers.1.0 - Fil: Vedlegg B spredning toppjord.xlsm - Ark:Stedsspesifikk

Parametre Symbol Standard

verdi

Anvendt verdi

Enhet Begrunnelse

(Gule celler må fylles) Jordspesifikke data

Vanninnhold i jord w 0,2 0,076 l vann/l jord Verdi for sand brukes for fyllmasser Luftinnhold i jord _a 0,2 0,334 l luft/l jord Verdi for sand brukes for fyllmasser

Jordas tetthet _s 1,7 1,7 kg/l jord

Fraksjon organisk karbon i jord f_oc 1 % 1 %

Jorda porøsitet  40 % 41 % Verdi for sand brukes for fyllmasser

Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft

Innvendig volum av huset V_hus 240 1500 m³ Antatt

Areal under huset A 100 500 m² Antatt

Utskiftingshastighet for luft i huset l 12 12 d^-1

Innlekkingshastighet av poreluft L 2,4 2,4 m³/d

Dybde fra kjellergulv til forurensning Z 0,5 0,5 m Masseutskiftning 0,5 meter under bygg

Diffusiviteten i ren luft D_o 0,7 0,7 m²/d

Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvan

Jordas hydraulisk konduktivitet 0,00001 0,0001 m/s

k 315,36 3153,6 m/år

Avstand til brønn X 0 0 m

Lengden av det forurensende området i gunnvannsstrømmens retning

L_gw 50 180 m Målt på kart ift. Antatt retning av grunnvannstrømmen

Infiltrasjons faktor IF 0,141 0,18 år/m Verdi for sand brukes for fyllmaser

Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P 730 800 mm/år Gjennomsnitt Oslofjord

Infiltrasjonshastigheten I 0,0751389 0,1152 m/år Beregnet (IF • P²)

Hydraulisk gradient i 0,03 0,035 m/m Beregnes fra terreng og grunnforhold

Tykkelsen av akviferen d_a 10 2 m 0,5-5m

Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d_mix 5,6808278 2 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann

Vannføring i overflatevann Q_sw 500000 28704000 m³/år Vannføring i havnebassenget Bredden av det forurensende området vinkel-

rett på retningen av grunnvannsstrømmen

L_SW 7,34 500 m Måles på kart ift. Antatt retning av grunnvannstrømmen

Beregnet hastighet på grunnvannstrøming Q_di 394,48959 110376 m³/år Beregnet (k • i • d_mix•L_SW)

Tabell II. Transport og reaksjonsmekanismer (tabell 21 s.99 i SFT 99:01A; Kun verdier i gule felt kan endres. Endringer skal begrunnes.)

Verdi for sand brukes for fyllmasser

2014-07-04 Side 2 av 2

NGI Dokumentnummer 20130899-12-R Dato: 2014-07-04, Rev. 0 Vedlegg B, Side 3