IKEA Danebuåsen. Littiske funn fra steinalderen og kokegrop førromersk jernalder. Solberg, 155/75, Sandefjord kommune, Vestfold.

(1)

2018

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

IKEA Danebuåsen

Littiske funn fra steinalderen og kokegrop førromersk jernalder

Solberg, 155/75

Sandefjord kommune, Vestfold

FELTLEDER: Lucia Uchermann Koxvold PROSJEKTLEDER: Almut Schülke KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F

O

R

N

M

I

N

E

S

E

K

S

J

O

N

(2)

Kulturhistorisk museum 2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Kulturhistorisk museum utførte i perioden 06.06-24.06 2016 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Danebuåsen i Sandefjord kommune i Vestfold. Danebuåsen ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2013 i forbindelse med reguleringsplan for bygging av ny IKEA varehus og fikk ID 171003 (Jacobsen 2013). Lokaliteten ble først påvist ved at det ble funnet kullholdiglag rundt 30-40 cm ned i et prøvestikk. Ruten ble utvidet og tolket som en potensiell struktur, det ble derfor tatt ut en prøve. Laget ble datert til førromersk jernalder av fylkeskommunen. Ytterligere tre positive prøvestikk med til sammen tre flintfunn ble gjort. I alt ble det gravd 14 prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav 10 var negative. Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 370 m² (Jacobsen 2013:). Det ble gravd i underkant av 25 m² i lag 1, og totalt ble det gjort seks funn av flint. Lokalitetens beliggenhet på 70-75 moh. kan tilsvare en bruksfase i

overgangen mellom tidligmesolitikum og mellommesolitikum rundt 8500-8300 f.Kr., i tilfelle lokaliteten var strandbunnet. Funnmaterialet er av en slik karakter at det er vanskelig å trekke typologiske konklusjoner, resultatene fra undersøkelsen er for få til å kunne gjøre seg et tydelig inntrykk av det forhistoriske oppholdet på plassen.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Solberg 155/75

Kommune Fylke

Sandefjord Vestfold

Saksnavn Kulturminnetype

Reguleringsplan for

Danebuåsen (Ikea) Steinalderboplass Saksnummer (KHM)

2015/9544

Prosjektkode

430350

Grunneier, adresse Tiltakshaver Ikea/Ikano

Tidsrom for utgravning UTM-koordinater/ Kartdatum:

06.06-24.06.2016

EU89-UTM; Sone 33, N: 6564671,5, Ø:

221821,2.

A-nr. C.nr.

2016/553 C60327

ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM)

A 171003 Cf35228

Rapport ved: Dato:

Lucia Uchermann Koxvold 1.8.2018 Saksbehandler: Prosjektleder:

Almut Schülke Almut Schülke

(3)

Arkeologisk seksjon

Innhold

... 1

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 5

1 DELTAGERE, TIDSROM ... 5

2 BESØK OG FORMIDLING ... 6

3 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 6

4 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET ... 10

5 5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 10

5.2 Utgravningsmetode og dokumentasjon ... 10

5.3 Utfordringer ... 12

5.4 Utgravningens forløp ... 14

5.5 Kildekritiske problemer ... 17

UTGRAVNINGSRESULTATER ... 19

6 6.1 Strukturer ... 19

6.1.1 Kokegrop A559 ... 19

6.2 Funnmateriale ... 21

VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG 7 DISKUSJON ... 24

LITTERATUR ... 24

8 VEDLEGG ... 25

9 9.1 Tilveksttekst, C60327 ... 25

9.2 Tegninger ... Error! Bookmark not defined. 9.3 Fotoliste ... 26

9.4 Kart ... 29

9.5 Arkivert originaldokumentasjon ... 32

(4)

Arkeologisk seksjon

(5)

Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

IKEA D

ANEBUÅSEN

S

OLBERG

, 155/75., S

ANDEFJORD KOMMUNE

, V

ESTFOLD FYLKESKOMMUNE

B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

1

I forbindelse med reguleringsplan for Danebuåsen og oppføring av nytt IKEA varehus registrerte Vestfold fylkeskommune i 2012 i alt 10 automatisk fredede kulturminner hvorav syv var innlemmet i hensynssoner i reguleringsplanen (Jacobsen 2013).

Prosjektplanen omfattet originalt undersøkelsen av to steinalder lokaliteter, ID 171003 og ID 171004. Den tredje (ID 71056) en kokegrop var undersøkt på forenklet saksbehandling i sammenheng med delegering av Riksantikvarens myndighet til fylkeskommunen. Endringer i tiltaket førte til at undersøkelsen tilslutt kun angikk ID 171003. Prosjektets faglige, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av 2015/2016 (Schülke & Berg-Hansen 2015/2016). I denne rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsene av ID 171003, Danebuåsen.

D

ELTAGERE

,

TIDSROM

2

Undersøkelsene på Danebuåsen foregikk innenfor tidsrommet 06.06.-24.06. 2016. Fire arkeologer var ansatt hele eller deler av prosjekttiden. I tillegg var prosjektleder innom og deltok i undersøkelsen ved en anledning. På Danebuåsen ble det til sammen benyttet 50 dagsverk, hvorav 2 dagsverk på maskinell avtorving, 24 dagsverk på innledende

undersøkelse og utgravning og 4 dagsverk på maskinell flateavdekking og anleggelse samt dokumentasjon av en profil. 20 dagsverk gikk med på diverse ulike oppgaver som innmåling, GIS, snitting, dokumentasjon, innkjøp, forsinkelser i forbindelse med tilføring av vann til felt, og reise.

Navn Stilling Periode Dagsverk

Lucia Uchermann

Koxvold Feltleder 06.06-

24.06 15 Kristine Ødeby Assisterende feltleder 06.06-

24.06

15 Sofie S Jansen Feltarkeolog 13.06-

24.06 10 Terje Reinertsen Feltarkeolog 13.06-

24.06 10

Sum 50

GIS support. 0

Gravemaskinfører 3

(6)

Arkeologisk seksjon

B

ESØK OG FORMIDLING

3

Formidling er et viktig satsningsområde for KHM og det var satt av 7,5 timer til formidling på budsjettet. Lokaliteten id 171003 var plassert midt i anleggsområdet til IKEA Danebuåsen, og underlagt HMS reglementet til entreprenørfirmaet Isachsen som var anleggsledere. Dette innebar at området var avstengt for allmenheten og besøkende måtte ha byggekort, være skrevet inn og ha gjennomgått en sikker jobb analyse (SJA) før de kunne entre anleggsområdet. I tillegg måtte alle ha vernesko og vernetøy av klasse tre samt hjelm med hørselsvern. Anlegget var også underlagt IKEA sine medie- og

pressestrategier, hvilket betydde at all kontakt skulle avklares i forkant med IKEAs sentrale mediavakt. Grunnet prosjektets forholdsvis lille omfang i tid ble det besluttet og ikke å kontakte lokal presse eller blogge på Norark underveis i utgravningsforløpet. Det ble i hovedsak formidlet til de øvrige som jobbet eller var tilknyttet anleggsvirksomheten.

På daglig basis ble det formidlet om utgravningen, funnmaterialet og arkeologi generelt og bortimot samtlige av de 50-60 ansatte var innom feltet minst en gang i løpet av de tre ukene vi jobbet innenfor anlegget.

Figur 1 Lokaliteten hadde en sentral plassering innenfor anleggsområdet og var i hovedsak både synlig og tilgjengelig for alle som jobbet i anlegget. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

L

ANDSKAPET

,

FUNN OG FORNMINNER

4

Danebuåsen er en høyderygg som strekker seg langs Raet på vestsiden av E18 gjennom Sandefjord kommune, drøyt 5 km fra Sandefjord sentrum. Området består av

jordbruksarealer og skogkledde områder med kuperte terreng, knauser og høyder opp til 104 meter over havet. Det er registrert flere automatiske fredede kulturminner både innenfor og utenfor planområdet, deriblant en rekke steinalderlokaliteter, enkelte gravfelt med gravhauger og en hulvei (Jacobsen 2013:7), se også Fig. 4. På begynnelsen av 2000- tallet ble området som grenser til Danebuåsen i sør undersøkt i forbindelse med

(7)

Arkeologisk seksjon

utbyggingene av E18 og utgravningene omfattet blant annet rydningsrøyser og åkerterrasser samt en hulvei (Gjerpe 2008:143). Dette prosjektet, E18 Langåker-

Bommestad, undersøkte også en heller med dateringer blant annet fra senmesolitikum og neolitikum (Gjerpe & Bukkemoen 2008). Aller mest relevant for den her omtalte

undersøkelsen er den mellommesolittiske lokaliteten Rødbøl (Mansrud 2008) som ligger kun en kilometer fra Danebuåsen samt Bommestad-Sky prosjektet, som lå kun noen kilometer lengre sør langs E18. Her ble det undersøkt ni boplasser fra

mellommesolitikum i perioden 2011-2012 og viste at den mellommesolittiske

tilstedeværelsen i området hadde vært omfattende. Ettersom anleggsvirksomheten var i full gang da vi begynte med utgravningen vår (se kap. 5.3) var landskapet rundt

lokaliteten mer eller mindre fullstendig endret var det vanskelig å få et tydelig inntrykk av omgivelsene. ID 171003 ble beskrevet slik av fylkeskommunen etter sin registering:

«Lokaliteten ligger på en høyde mellom 70 og 75 meter over havet, på en nordvestvendt skråning, opp mot en knaus i øst med et lite platå rett nord for lokaliteten». Videre sier de at: «Sørvest for lokaliteten går en delvis tilgrodd traktorvei, og det er dype spor etter skogsmaskin like i nordvest. Vegetasjonen består av blandingsskog, og undergrunnen er blekjord over fin, rødbrun, humusholdig sand/silt. I ytterkant av lokaliteten er

undergrunnen enkelte steder hardpakket aur, mens det ved traktorveien i sørvest er noe myrlendt» (Jacobsen 2013: 17-18).

Figur 2 Ortofotoet viser området rundt id 171003 før igangsetting av tiltaket med E18 østre del. Lokalitetens plassering er markert med en rød prikk. Kart: Magne Samdal, KHM.

(8)

Arkeologisk seksjon

Figur 3 Kartet viser lokalitetens plassering i Sandefjord kommune i Vestfold. Kart: Magne Samdal, KHM.

(9)

Arkeologisk seksjon

Figur 4 Kartet viser at det registrert et stort og variert spekter av kulturminner i nærområdet til lokaliteten.

Kart: Gjermund Steinskog, KHM.

(10)

Arkeologisk seksjon

P

RAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET

5

5.1 PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

I utgangspunktet ble det antatt på bakgrunn av lokalitetens høyde over havet at lokaliteten kunne være en kystlokalitet fra overgangen tidlig mesolitikum til mellom mesolitikum. I følge prosjektplanen (Schülke & Berg-Hansen 2015/2016) var det følgende

problemstillingene som skulle belyses ved utgravningen:

- Bestemme, gjennom utgravning av gjenstandsmateriale og eventuelle strukturer, hvilke aktiviteter som foregikk på lokalitetene. Dette favner også det førromerske materialet og evt. flere funn av aktivitetsspor fra denne perioden.

- Innsamle gjenstandsmateriale som er karakteristisk for både tidligmesolitikum og overgangsfasen tidligmesolitikum til mellommesolitikum

- Innsamle kontekstbundet organisk materiale for naturvitenskapelig datering

- Oppspore rester av mulige strukturer som ildsteder, kokegroper, stolpehuller eller tufter - Tilføye kunnskap om strandlinjeutvikling ved datering av aktivitet(er) på lokaliteten - Forstå lokalitetens funksjon i forhold til det omkringliggende landskapsrommet Ved å belyse disse spørsmålene skulle undersøkelsen kunne settes i et bredere,

overregionalt perspektiv, noe som er et hovedmål ved KHMs steinalder undersøkelser (Glørstad 2006:85-109).

5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG DOKUMENTASJON

I prosjektplanen var det lagt opp og innledningsvis avtorve med gravemaskin for deretter å utføre en tre faset undersøkelse. Det skulle også vurderes å anlegge en profil gjennom lokalitetsflaten. Massene skulle vannsåldes i 4 mm maskevidde I første fase skulle det graves 1x1 meters prøveruter innenfor et etablert koordinatsystem.. I fase to var det lagt opp til å undersøke i flate i de områdene med funn, i 1x1 meters ruter oppdelt i 50 cm kvadranter og i mekaniske lag på 10 cm. Dette ble bare delvis utført rundt en av de positive prøvekvadrantene. Tilslutt i fase tre skulle lokaliteten bli flateavdekket for å lete etter rester av dypere liggende og eller utvaskede strukturer (Schülke & Berg-Hansen 2015/2016).

Dokumentasjon i felt ble i hovedsak utført digitalt ved hjelp av funnskjemaer og fotolister på Ipad. Unntaksvis var at dagbok ble ført direkte i rapportmalen og at folierte håndtegnede spredningskart for hvert lag ble benyttet under utgravningene. Kokegropen ble tegnet for hånd og digitalisert på kontoret. Det ble satt ut et lokalt 1x1 meters rutesystem, med x og y akse, stigende mot nord og øst. Funnene ble lagt i poser i samsvar med sin kontekst, som på Danebuåsen var 1x1 meters ruter og 0,50 cm kvadranter og inntil 3 mekaniske lag.

Det ble brukt en Trimble S3 totalstasjon med fjernkontroll (robotic) ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Version 3.0.1) ble brukt til

(11)

Arkeologisk seksjon

behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra TPS til Intrasis- programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Videre bearbeiding og analyse av data gjennomføres i Intrasis og ESRIs ArcMap 10. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase- format ved avlevering til Dokumentasjonsseksjonen ved Kulturhistorisk museum. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon.

Figur 5 Det ble benyttet en Trimble S3 totalstasjon. Kristine Ødeby og Terje Reinertsen setter opp stasjonen for dagens innmåling. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

(12)

Arkeologisk seksjon

5.3 UTFORDRINGER

Virksomheten i området var i full gang allerede ved første befaring og møte om utgravningen i mai 2016. Lokaliteten fremsto som en øy med trær i et ellers flatt anleggslandskap (se figur 6,7 og 8). Før utgravningene satte i gang i juni skulle tiltakshaver hogge trærne og sørge for tilgang til vann, samt bygge en såldestasjon. På første oppstartsdag ble det klart at grøften på tre av sidene av lokaliteten hadde blitt gravd dypere. Spørsmål rundt mannskapets sikkerhet ble tatt opp av prosjektleder Almut

Schülke med Jan-Kristian Vinje, IKEA Holding AS, i en mail datert 13.06.2016. Etter en vurdering av geotekniker ble det besluttet å fylle opp grøften med stein opp til 3 meter under toppnivå, tiltaket ble iverksatt den 16.06.2016.

Figur 6 Slik fremsto lokalitetsflaten da prosjektleder Almut Schülke og utgravningsleder Lucia Koxvold var på befaring i forkant av undersøkelsen i mai 2016. Tiltaket var i iverksatt helt opp mot kanten av det vernede området og lokalitetsflaten fremsto som en øy. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

(13)

Arkeologisk seksjon

Figur 7 Før oppstart av utgravningen i begynnelsen av juni hadde trærne på lokaliteten blitt hogd i henhold til avtalen men inngripen rundt det fredede området var kommet lengre hvor blant annet grøften fra befaringen var utvidet både i dybde og lengde. Dette utgjorde et HMS-problem. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

(14)

Arkeologisk seksjon

Figur 8 Bildet viser grøften som strakk seg på sørvestre del av flaten og som førte til noen HMS utfordringer.

Foto: Lucia Koxvold, KHM.

5.4 UTGRAVNINGENS FORLØP

Lokalitetsflaten ble innledningsvis avtorvet med en 24 tonns gravemaskin. Arbeidet var tidkrevende grunnet flere faktorer slik som hogstavfall, greiner og rusk. Samt tettheten av røtter/stubber og delvis mye stein og søkk. I tillegg måtte massene i hovedsak flyttes ut av lokalitetsflaten.

Lokaliteten hadde en kupert overflate men stubbene og røttene lå heldigvis høyt og de fleste kunne derfor fjernes underveis i avdekkingen. Den største utfordringen var derimot å finne riktig dybde. I registeringsrapporten står det oppført at funnene er gjort på 40-45 cm dybde inkludert varierende dybder med torv. En utfordring var å tolke

fylkeskommunens prøvestikk skjemaer ettersom de bare var dokumentert i 50 cm. Flere av prøvestikkene som vi gjenfant viste seg å være 60 cm eller dypere noe som innebærer at det manglet visuell dokumentasjon av deler av prøvestikkene. Mye av avdekkingstiden gikk derfor med på å tolke, diskutere og prøvesålde massene. Fordi vi fryktet å grave bort

(15)

Arkeologisk seksjon

hele det funnførende laget med maskinen besluttet vi å stoppe etter 40 cm og heller vurdere hvorvidt maskinen kunne tas inn igjen for å fjerne mere masser hvis det skulle være nødvendig. Totalt ble det brukt 2 dagsverk og 490 m² i flaten ble avtorvet.

Kokegropen registrert av fylkeskommunen ble gjenfunnet og ettersom den lå tett på et av de tre positive prøvestikkene ble det besluttet å dokumentere og snitte den først slik at vi sto fritt til å grave den bort. Kokegropen ble innmålt, fotografert, tegnet og snittet og det ble tatt ut en kullprøve fra kullranden i bunn. Kokegropen var allerede datert til

førromersk jernalder av fylkeskommunen men prøven var tatt fra topplaget. Det ble ikke gjort funn av flint eller andre gjenstander under snittingen av strukturen. Tilslutt ble kokegropen tømt og formgravd.

Figur 9 Lokaliteten sett mot nord etter avtorving. Midt på bildet kan veiduken som dekket kokegropen funnet av fylkeskommunen skimtes. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

Ettersom det ikke ble gjort funn underveis i avdekkingen besluttet vi å ta utgangspunkt i de tre positive prøvestikkene og grave rundt dem for og eventuelt fange opp flere funn eller funnkonsentrasjoner. Ettersom dybden fortsatt ikke var avklart ble det gravd i både lag 1 og lag 2 for å undersøke hvorvidt det fortsatt ikke var avdekket nok masser. Rundt det positive prøvestikket 540 ble det gravd 2x2 meter inndelt i 1x1 meters ruter oppdelt i

(16)

Arkeologisk seksjon

50x50 cm kvadranter i mekanisk lag 1, som tilsvarer 10 cm. I tillegg ble det gravd en 1x1 meters rute oppdelt i 50x50 cm kvadranter i lag 2. Det ble ikke gjort noen funn.

Positivt prøvestikk 556 lå plassert tett opp mot den store bergflaten og en større rot.

I prosjektplanen var det lagt opp til å utføre en innledende undersøkelse for deretter å utføre en konvensjonell flategraving. Pga. mangelen på funn ble strategien lagt om. Det ble derfor prioritert å undersøke lokaliteten ved sampling med 0.5x0.5 meters ruter for hver 2 meter gravd i tre lag som dekket tilnærmet hele den registrerte lokalitetsflaten (fig.

11). Det ble gravd tre lag for og eventuelt fange opp dype funnlag. Det ble gjort totalt 6 funn gjennom denne samplingen i til sammen seks kvadranter. Det ble fortettet noe ytterligere i områdene med de positive kvadrantene uten at dette ført til flere funn. Alle funnene med ett unntak er gjort i lag 1, mellom 0-10 cm. Unntaket ble funnet i lag 3, mellom 20-30 cm. Totalt ble det utgravd et areal på 25 m²i lag 1, 20 m² i ^lag 2 og 14 m² i lag 3.

Figur 10 Lokaliteten ble tilslutt samplet i 50x50 cm kvadranter i tre lag. Sett mot sør. Foto: Kristine Ødeby, KHM.

Ettersom vi ikke lykkes å finne en tydelig funnkonsentrasjon ble det besluttet å

flateavdekke med gravemaskin en uke for planlagt tid. Den bakomliggende tanken var at det kanskje var i funndybden lokalitetens kunnskapsverdi kunne ligge? Gjennom

(17)

Arkeologisk seksjon

eventuelle utvaskede strukturer og bevarte strukturer, eller i og under aurhellelaget som var observert flere steder under utgravningen. I tillegg ble det besluttet å anlegge en profil ved graving av en sjakt på den sørvestre siden av lokalitetsflaten for å undersøke

lagdannelsene på lokaliteten (se fig. 12). Kunne det være spor etter sandflukt eller transgresjoner eller utrasning som forklarte funndybden eller mangel på funn?

Avdekking med maskin kunne ikke påvise strukturer eller funn. Profilen som ble opprettet viste ingen tydelige tegn til utrasinger, sandflukt eller transgresjoner.

Figur 11 Undersøkelsen er fullført og vi avventer maskin før flateavdekking. Sett mot sør. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

5.5 KILDEKRITISKE PROBLEMER

Flere kildekritiske problemer ble tydelige etter hvert som utgravningen skred frem, blant annet vedrører dette antall funn som kom frem, som var lite i forhold til hva som var forventet i utgangspunktet. Spørsmålet var om antall funn var representativt eller om vi, grunnet ulike årsaker som skisseres under, hadde mistet informasjon. Som allerede nevnt var det problemer med å finne et funnførende lag under avtorvingen. Det er usikker hvorvidt vi klarte å fange opp funnmaterialet underveis i avtorvingen og om lokaliteten i praksis ble gravd bort. En annen mulighet er at naturprosesser, slik som transgresjoner, utrasning eller sandflukt kunne ha påvirket lokalitetsflaten og dermed antall funn. I

(18)

Arkeologisk seksjon

samtale med tiltakshavers geolog kom det bl.a. frem at selv om reguleringsområdet ikke lå på raet men i utkanten av det, forelå det spor etter store masseforflytninger, omveltinger og endringer som følge av ra dannelsen i undergrunnen. En annen tanke er om lokaliteten i seg selv er et sjeldent innblikk i en plass som er benyttet men at aktivitetene som har blitt utført der og/eller lengden på oppholdet ikke har etterlatt rester av littiske materiale i samme grad som vi tradisjonelt ser. Det er vanskelig å kunne svare på disse spørsmålene.

Figur 12 Bildene viser den langsgående profilen som ble gravd i forbindelse med avdekkingen og undersøkelsen av de lagmessige forholdene på lokaliteten. Utsnittet viser hvordan aurhelledannelsen både ligger spettvis både over, i og under det røde grusete sandlaget. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

(19)

Arkeologisk seksjon

U

TGRAVNINGSRESULTATER

6

6.1 STRUKTURER

6.1.1 K^OKEGROPA559

Kokegropen (A559) som ble funnet av fylkeskommunens arkeologer under registeringen ble gjenfunnet under utgravningen. Den ble som tidligere nevnt dokumentert i plan, snittet, tegnet og fotografert, og en ny kullprøve ble tatt ut. Fylkeskommunen hadde allerede datert kokegropen til førromersk jernalder så det ble besluttet og ikke å datere den nye prøven, men katalogisere og magasinere den for en eventuell fremtidig bruk.

Kokegropen ble gjenfunnet 35 cm under torven hvor den hadde blitt tildekket med veiduk av fylket. I plan fremsto den tydelig og rund oval med en kullrand i nordlige ende.

Fyllemassen besto av rødbrun sand med flekkvis partier av humøse masser og noe aurhelle og steiner i 5-10 cm størrelse. I profil fremsto formen som noe ujevn med ulike sidekanter, men med en tydelig kullrand i bunn. Strukturen ble form gravd og massene ble såldet men det ble ikke gjort gjenstandsfunn eller funn av bein. Det ble tatt ut tilnærmet 200 kg skjørbrent stein. Kokegropen målte 200 x 135 cm og var 23 cm i det dypeste partiet.

Figur 13 Plan og profiltegning av kokegrop A559. Tegnet av Kristine Ødeby og regntegnet av Kristine Ledsten, KHM.

(20)

Arkeologisk seksjon

Figur 14 Foto i plan og profil av A559 sett mot sør. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

Figur 15 Kokegrop A559 etter formgravning, sett mot sør. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

(21)

Arkeologisk seksjon

6.2 FUNNMATERIALE

Totalt ble det gjort seks funn, hvorav alle var av flint (tabell 1).

Funnene er tilvekstført under C 60327, og presentert i teksten og tabellen under.

Funnene består av to flekker, hvorav et brent medial fragment og en tilnærmet hel flekke.

Medialfragmentet måler 1,4 cm i bredden og virker å være intensjonelt brukket i den ene enden. Trolig har den også bruksspor på deler av den ene kanten men dette er vanskelig å være sikker på grunnet varmepåvirkningen og krakeleringen dette har ført til i flinten. I registeringsrapporten står det at det ble funnet deler av en flekke med bruksspor på kantene, noe de har tolket som en mulig kniv. Kanskje disse kan sammenføyes? Den tilnærmet hele flekken måler 1 cm i bredden, og er 2,9 cm lang og mangler trolig bare litt av distalenden. Flekken fremstår regulær med preparert plattformkant og forekommer i en fin, matt, lys grå flinttype.

Det ble også gjort funn av en fragmentert mikroflekke, en lang distalende, som målte 0,7 cm i bredden i en fin mørk senonlignende flinttype med spor etter cortex.

Den eneste tydelig sekundærmodifiserte gjenstanden er et fragment (av et

plattformavslag?) med retusj og bruksspor rundt det hele. Fragmentet måler 1,8 x 1,3 cm er tilsynelatende noe vannrullet/med blank overflate men trolig har denne skjedd i forkant av retusjeringen. Flinten er finkornet med lysgrå farge. Fragmentet kan ha vært benyttet både som skraper og kniv og virker godt brukt. De to siste funnene er også fragmenter, det ene kraftig brent. Det andre er av fin mørk senonlignende flint med cortex på den ene siden.

Type Variant Flint Antall Prosent

Fragment Ubearbeidet 2 2 33,3

Retusjert 1 1 16,6

Flekke Ubearbeidet 1 1 16,6

Smalflekke Ubearbeidet 1 1 16,6

Mikroflekke Ubearbeidet 1 1 16,6

Total 6 6 99,7

Tabell 1 Oversikt over funnene fra Danebuåsen.

(22)

Arkeologisk seksjon

Figur 16 Bildet viser de seks funnene gjort under utgravningen. Fra venstre: tilnærmet hel flekke, medialfragment av flekke med mulig bruksspor, mikroflekke, fragment med retusj og til slutt de to fragmentene. Foto: Lucia Koxvold, KHM.

(23)

Arkeologisk seksjon

Figur 17 Kartet viser de utgravde rutene, kokegropen, og rommelig plassering av de totalt seks funnene som ble gjort. Kart: Kristine Ledsten, KHM.

(24)

Arkeologisk seksjon

V

URDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE

,

TOLKNING OG DISKUSJON

7

Utgravningen av Danebuåsen ble noe annerledes enn vi først hadde sett for oss. Grunnen til dette er i hovedsak at lokaliteten ikke inneholdt noe særlig med littiske funn. Heller ikke flateavdekkingen ga resultater. Kokegropen ligger rett vest for bergveggen som begrenser den vestre delen av lokaliteten. De seks littiske funn som er gjort under forundersøkelsen ligger i samme området som kokegropen, og kun noen få meter unna.

Kokegropens datering til jernalder (kullprøve fra øverst i kokegropen) utelukker en sammenheng mellom de littiske funnene, som sannsynligvis stammer fra steinalderen.

Prøver fra ildstedets nedre deler er derimot ikke har blitt datert. Spørsmålet som vi sitter igjen med etter endt utgravning er om funnene representerer den forhistoriske situasjonen en oppholdsplass av ubestemt alder i steinalderen, hvor det ble deponert lite materiale, eller hvor det materialet som er blitt deponert ikke er bevart – eller om vi ikke dette tilfelle ikke greide, på tross av en tettmasket sampling av lokaliteten, å identifisere littiske funn eller øvrige strukturer. Grunnene kan være utgravingstekniske problemer med å finne riktig høyde ved første avtorvingen (evt. også relatert til manglende bevart

landskapsrom), eller naturprosesser som erosjon/forflytting av masser etter deponering av materialet i steinalderen. Vedlagt ligger det flere kart som viser de andre

steinalderboplassene i området, et kart som viser den undersøkte mellommesolittiske lokaliteten Rødbøl (Mansrud 2008), samt et kart som viser Danebuåslokalitetens plassering i ytterkant av raet. Kanskje kan andre/nye eller flere undersøkelser i området kaste ytterligere lys over boplassen?

L

ITTERATUR

8

Jacobsen, C. 2013. Rapport arkeologisk registrering Ikea/Ikano 2013. Kulturarv Vestfold, Vestfold Fylkeskommune.

Gjerpe, L. E. 2008 (red.). Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor.

E18-prosjektet Vestfold. Bind 2. Varia 72. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo.

Gjerpe, L. E. og G. B. Bukkemoen, Nordby 52 – Heller med boplasspor fra nøstvettid, neolitikum, bronsealder og jernalder og smieaktivitet fra middelalder. I

Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18-prosjektet Vestfold Red: L-E. Gjerpe, s. 199-234.

Glørstad 2006: H. Glørstad, Steinalderundersøkelser. Faglig program, bind 1. Varia 61.

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen.

Mansrud, A. 2008. Rødbøl 54 – Boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder. I Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. E18- prosjektet Vestfold Red: L-E. Gjerpe, s. 235-267.

Schülke, A & Berg-Hansen I. M 2015/2016 Undersøkelse av automatisk fredete

kulturminner (ID 171003 og ID 171004, steinalderlokaliteter) Forslag til reguleringsplan for Danebuåsen (IKEA) Solberg 155/75, Sandefjord kommune, Vestfold fylke

(25)

Arkeologisk seksjon

V

EDLEGG

9

9.1 TILVEKSTTEKST,C60327 C60327/1-5

Boplassfunn fra steinalder fra DANEBUÅSEN, av SOLBERG NEDRE (155/75), SANDEFJORD K., VESTFOLD.

Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. Kulturhistorisk museum utførte i perioden 06.06-24.06 2016 arkeologisk undersøkelse av lokaliteten Danebuåsen i Sandefjord kommune i Vestfold. Danebuåsen ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2013 i forbindelse med reguleringsplan for bygging av ny IKEA varehus og fikk ID 171003 (Jacobsen 2013). Lokaliteten ble først påvist ved at det ble funnet kullholdiglag rundt 30- 40 cm ned i et prøvestikk. Ruten ble utvidet og tolket som en potensiell struktur, det ble derfor tatt ut en prøve. Laget ble datert til førromersk jernalder av fylkeskommunen.

Ytterligere tre positive prøvestikk med til sammen tre flintfunn ble gjort. I alt ble det gravd 14 prøvestikk innenfor lokalitetsavgrensningen, hvorav 10 var negative.

Lokaliteten ble anslått å ha en topografisk utstrekning på 370 m² (Jacobsen 2013:). Det ble gravd i underkant av 25 m² i lag 1, og totalt ble det gjort seks funn av flint.

Lokalitetens beliggenhet på 70-75 moh. kan tilsvare en bruksfase i overgangen mellom tidligmesolitikum og mellommesolitikum rundt 8500-8300 f.Kr., i tilfelle lokaliteten var strandbunnet. Funnmaterialet er av en slik karakter at det er vanskelig å trekke

typologiske konklusjoner, resultatene fra undersøkelsen er for få til å kunne gjøre seg et tydelig inntrykk av det forhistoriske oppholdet på plassen.

Orienteringsoppgave:

Ligger på en flate 70 - 75 m.o.h. Flaten heller slakt mot nordvest. Lokaliteten avgrenses av stor bergknaus i øst og sørøst og av negative prøvestikk i nord, vest og nordøst. Sørvest for lokaliteten går en delvis tilgrodd traktorvei, og det er dype spor etter skogsmaskin like i nordvest.

Vegetasjonen består av blandingsskog, og undergrunnen er blekjord over fin, rødbrun,

humusholdig sand/silt. I ytterkant av lokaliteten er undergrunnen enkelte steder hardpakket aur, mens det ved traktorveien i sørvest er noe myrlendt.

Kartreferanse/-koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 33, N: 6564671,5, Ø: 221821,2.

LokalitetsID: 171003.

Katalogisert av: Lucia Koxvold

Litteratur: Jacobsen, 2013, Rapport arkeologisk registrering Ikea/Ikano 2013. Kulturarv Vestfold, Vestfold fylkeskommune.

Koxvold, 2018, Ikea Danebuåsen littiske funn fra steinalderen og kokegrop fra førromersk jernalder. Top. ark. rapport.

1) 1 fragment med retusj av flint. Fragmentet hadde kantretusj og var patinert og vannrullet.

Mål: Stm: 2,0 cm.

2) 1 medial/distal del av en mikroflekke av flint. Mål: B: 0,5 cm

(26)

Arkeologisk seksjon

3) 2 flekker av flint. Hvorav en brent og fragmentert medialdel av en regulær makroflekke og en proksimal/medial del av en regulær smalflekke. Mål: B 0,9 og 1,3 cm.

4) 2 fragmenter av flint. En av disse er kraftig brent og den andre er patinert og har cortex.

5) 1 prøve, kull. Ikke vedartsbestemt eller datert. Fra kokegrop, strukturnummer A559, prøvenummer 590. I forbindelse med registeringen ble det funnet en kokegrop. Denne ble datert av fylkeskommunen til 400-260 BC, førromersk jernalder. Under utgravningen ble strukturen gjenfunnet, undersøkt, dokumentert og en prøve ble tatt ut (P590).

Vekt: 17,1 gram.

9.2 FOTOLISTE

Filnavn Motiv

Sett mot

Fotograf

Opptaksdato

Cf35228_01.jpg

Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees før

hogst under befaringen i mai. Ø

Lucia Koxvold

11.05.2016

Cf35228_02.jpg

Panorama. Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees

før hogst under befaringen i mai.

Lucia Koxvold

11.05.2016

Cf35228_03.jpg

Lucia Koxvold

11.05.2016

Cf35228_04.jpg

Lucia Koxvold

11.05.2016

Cf35228_05.jpg

Lokalitetens beliggenhet inne på anleggsområdet. Det oransje gjerdet inkluderer sikringssonen. Lokaliteten kan her sees før

hogst under befaringen i mai.

Lucia Koxvold

11.05.2016 Cf35228_06.JPG Lokaliteten etter hogst og før avtorving. Ø Lucia

Koxvold 07.06.2016 Cf35228_07.JPG Avtorving av lokaliteten med Lucia Uchermann Koxvold. NV

Kristine

Ødeby 07.06.2016

Cf35228_08.JPG Avtorvet lokalitet. V

Lucia

Koxvold 07.06.2016

Cf35228_09.JPG Flytting av masser. S

Kristine

Ødeby 07.06.2016

Cf35228_10.JPG Lokalitetens omgivelser. Ø

Lucia

Koxvold 07.06.2016 Cf35228_11.jpg Panorama av lokaliteten med omgivelser.

Lucia

Koxvold 07.06.2016 Cf35228_12.jpg Panorama av lokaliteten med omgivelser og Kristine Ødeby. Lucia

Koxvold 08.06.2016 Cf35228_13.jpg Panorama fra avtorving av lokalitetsflaten. Lucia 08.06.2016

(27)

Arkeologisk seksjon

Koxvold Cf35228_15.JPG Lokaliteten lå nærmest på et platå ettersom det var gravd dype

sjakter på hele den vestre siden av flaten. Lucia

Koxvold 08.06.2016 Cf35228_16.JPG Lokaliteten lå nærmest på et platå ettersom det var gravd dype

sjakter på hele den vestre siden av flaten. Lucia

Koxvold 08.06.2016 Cf35228_17.jpg Lokaliteten lå nærmest på et platå ettersom det var gravd dype

sjakter på hele den vestre siden av flaten. Ø Lucia

Koxvold 08.06.2016

Cf35228_18.JPG

Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under

utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 i plan. Sett mot sør. S

Kristine Ødeby

09.06.2016

Cf35228_19.JPG

Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under utgravningen ble den gjenfunnet. Her kan man se kokegropens

plassering på feltet. N

Kristine Ødeby

09.06.2016

Cf35228_20.JPG

utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 i plan. S

Kristine Ødeby

09.06.2016

Cf35228_21.JPG

Under registeringen ble det funnet et mørkt kullholdig lag med skjørbrent stein som ble datert til førromersk jernalder. Under utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 i profil. Sett mot

sør. S

Lucia Koxvold

09.06.2016 Cf35228_22.jpg

Flategraving i området rundt et positivt prøvestikk på jakt etter

ytterligere funn.

Lucia

Koxvold 09.06.2016

Cf35228_23.JPG

utgravningen ble den gjenfunnet. Her er A559 etter formgravning. S

Lucia Koxvold

09.06.2016

Cf35228_24.JPG Lucia Koxvold graver prøveruter. Kristine

Ødeby 21.06.2016 Cf35228_25.JPG

Det ble gravd en rekke prøveruter for å undersøke lokalitetens

horisontale utbredelse. Lucia Koxvold graver prøveruter. S

Kristine

Ødeby 21.06.2016 Cf35228_26.JPG Sålding på Danebuåsen med Sofie og Terje.

Kristine

Ødeby 21.06.2016 Cf35228_27.JPG Oversiktsbilde underveis i utgravningen. NV

Kristine

Ødeby 21.06.2016

Cf35228_28.JPG Omgivelsene.

Lucia

Koxvold 21.06.2016

Cf35228_29.JPG Arbeidsbilde, Lucia, Terje og Sofie. Kristine

Ødeby 21.06.2016

Cf35228_30.JPG

Terje graver ruter med hjelm. Fordi vi jobbet innenfor et aktivt anleggsområdet måtte vi bruke hjelm hele tiden, samt vernetøy

klasse tre og ha tilgang på hørselsvern.

Lucia Koxvold

21.06.2016 Cf35228_31.JPG Arbeidsbilde fra undersøkelsene på Danebuåsen i forbindelse med

ny IKEA i Sandefjord. Kristine

Ødeby 21.06.2016 Cf35228_32.JPG Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før

flateavdekking med maskin. S Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_33.JPG Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før

Koxvold 22.06.2016

(28)

Arkeologisk seksjon

Cf35228_34.JPG

Oversiktsbilde av undersøkte areal på Danebuåsen før

flateavdekking med maskin. SØ

Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_35.JPG

flateavdekking med maskin. N

Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_36.JPG

flateavdekking med maskin. N

Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_37.JPG

flateavdekking med maskin. S

Lucia

flateavdekking med maskin. SV Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_40.JPG

Bilde av området hvor kokegropen ble funnet på Danebuåsen før

flateavdekking med maskin. S

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_41.JPG Avdekking med maskin.

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_42.JPG Avdekking med maskin.

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_43.JPG Opprensing av profil.

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_44.JPG Sofie renser profil. Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_45.JPG Opprensing av profil, oversiktsbilde. Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_46.JPG Opprensing av profil, oversiktsbilde. NV

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_47.JPG Oversiktsbilde av geoprofil NV

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_48.JPG Detalj geoprofil. V

Lucia

Koxvold 22.06.2016

Cf35228_49.JPG Oversikt geoprofil. SV

Lucia

Koxvold 22.06.2016 Cf35228_50.JPG

Terje og Kristine setter opp totalstasjonen for de siste

innmålingene.

Lucia

Koxvold 22.06.2016

(29)

Arkeologisk seksjon

9.3 K^ART

(30)

Arkeologisk seksjon

(31)

Arkeologisk seksjon

(32)

Arkeologisk seksjon

9.4 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

Feltkart