Oppsummering og konklusjoner

(1)

Grantørkeprosjektet

Oppsummering og konklusjoner

Svein Solberg

Norsk institutt for skog og landskap

Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november 2013

(2)

Fra bekymring ..

Foto: Norsk skogbruk

(3)

Mer CO

₂

Mer varme Mer nedbør Mer nitrogen

.. til skogeierens drøm

(4)

Toppskranting på gran:

Startet 2004-2006

Rød = skadde trær, blå = friske kontroll-trær

årringbredde toppskuddlengde

(5)

Hovedårsak toppskranting:

moderat tørke 2004, -05, -06

Vannmangel = Nedbørmengde – potensiell evapotranspirasjon

vannmangel

(6)

Lite vann i jorda 31. juli 2006

(7)

Utsatte jordtyper:

* Marine avsetninger

* Veldrenert jord

(8)

Skadeområdet i Aust-Agder

(9)

Prof. Dr. Helmut Schmidt-Vogt, Die Fichte:

Ikke for lite vann:

«Jo lengre gran flyttes fra sitt klimatiske optimum mot nedbørfattige eller

sommervarme områder, desto mer er dens utbredelse begrenset til voksesteder med sigevann i marka.»

Ikke for mye vann:

«Gran er særlig følsom for oversvømmelse

av rotsystemet og redusert lufttilgang i jorda

sammenliknet med andre treslag.»

(10)

To former av gran?

1. Tørkeresistent

2. «Vannsløser»

(11)

Proveniens betyr lite:

Eks Holmestrand, 10 par av trær

Par Skadd Frisk

1 CE CE

2 NE NE

3 CE CE

4 NE CE

5 CE CE

6 CE NE

7 CE NE

8 CE CE

9 NE NE

10 NE NE CE = Central European NE = North European

(12)

Proveniens betyr lite

Skadd tre Friskt tre Antall par Mellomeuropeer Mellomeuropeer 33

Mellomeuropeer Norsk 12

Norsk Mellomeuropeer 5

Norsk Norsk 70

Sum 120

(13)

Mortaliteten var ikke uvanlig høy

1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0 1.2 1.4

År

Mortalitet, %

Mortalitet på skogoppsynets overvåkingsflater 1989 – 2007.

(14)

Boniteten i denne landsdelen har økt med > 1 klasse

i perioden 1930 - 2010

1930s 1940s 1950s 1960s 1970s 1980s 1990s 2000s

17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

10-års periode

H40-bonitet

Fig. x. Utvikling av høydebonitet (H40) i lavlandet på Østlandet 1930-2010,

basert på Skog og Landskaps langsiktige feltforsøk.

(15)

Flybildeanalyse: 0,4% tørrgran

Mengde tørrgran i Vestfold i % av antall grantrær beregnet ut fra flybilder 2007 (venstre), og geologiske forhold (høyre).

(16)

Klimascenariet:

1. varmere og våtere

2. store årlige variasjoner

Temperatur juni Nedbør juni

2071-2100

1961-1990

(17)

+ 2°scenariet:

Tilvekstøkning gran over hele landet:

Region ΔV

Østlandet <350 moh +12 % Østlandet >350 moh +18 %

Vestlandet +13 %

Nord-Norge +18 %

(18)

Eliane S. Meier*, Heike Lischke, Dirk R. Schmatz and Niklaus E.

Zimmermann. 2012. Climate, competition and connectivity affect future

migration and ranges of European trees. Global Ecology and Biogeography, 21, 164–178

Simulering av granas utbredelse år

2100 med klimaendring

(19)

Satellittdata for overvåking

Regionala anomalier i MODIS NDVI

Maximum per säsong för perioden 2001-2011.

(20)

1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 0.70

0.80 0.90 1.00 1.10 1.20

0.80 0.81 0.82 0.83 0.84 0.85 0.86 0.87 0.88

År

Årringindeks NDVI max

Årringindeks

Vegetasjonsindeks

Tree-ring index (TRI) and satellite data consistent and tell similar story

- average data from 14 healthy sites

R² = 0.65

Note the decrease in both variables in 2006, then recovery

(21)

ESAs nye arbeidshester i miljøovervåkingen:

Sentinel-satellittene fra 2014

Sentinel-2, 10 m oppløsning, fra 2015

(22)

Konklusjoner

> Toppskranting på gran

> Tørke 2004-2006 var hovedårsak til toppskrantingen

> Leire og tørr jord er mer utsatt for skader

> «Vannsløsende gran» mer utsatt

> Gran går bra:

> Normal mortalitet

> Skogoppsynets flater

> Flybilder

> Økning i bonitet

> Klimaendring (+2°)

> videre økning i produksjonsevne

> Noe økning i tørkeskader

> Noe mer satsing på løvtrær for å spre risiko og bedre tilpasset leire / tørr jord

> Satellittdata har et potensiale for å overvåke skogens vitalitet og produksjon