1
Kommunebilde Namsskogan
18. august 2015
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 9
4. Økonomi og økonomistyring ... 10
5. Sosial, helse og barnevern ... 11
6. Oppvekst og utdanning ... 17
7. Miljøvern ... 22
8. Reindrift ... 26
9. Landbruk ... 30
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Namsskogan kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 18. august 2015.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK. Driftsmarginene har stort sett de siste årene ligget godt innenfor anbefalt nivå (anbefalt nivå 2-3 prosent), et større unntak var i 2013 med et negativt driftsresultat på 2,7 prosent. I 2014 var netto driftsresultat 4,9 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet i 2014 var 2,7 millioner kroner og utgjør 2,2 prosent av totale driftsinntekter.
Disposisjonsfondet er betydelig redusert fra 2012.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen har forholdsvis få utfordringer når det gjelder skredfare, men er noe utsatt for flom, og var hardt rammet av stormen «Hilde» i 2013, som slo ut strøm og tele i store deler av kommunen. E6 gjennom Namsskogan er
ulykkesutsatt, og det var en stor bussulykke der i 2014 der 4 mennesker omkom. Kommunen har også en god del utfordringer i forhold til farlig gods langs både veg og jernbane.
Siste beredskapstilsyn i kommunen var i 2009, slik at de står for tur til å ha tilsyn i 2015.
Fylkesmannen gjennomførte kriseøvelse i kommunen 16.februar 2015.
Sosial helse og barnevern: Namsskogan har høy fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra legedekning i sykehjem. Der har vært en reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere, men en økende andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Kommune har en høyere andel hjemmetjenestemottakere, men færre brukere i pleie og omsorg med omfattende bistandsbehov. Namsskogan har flere har muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Det er tydelig sammenheng og samarbeid barnehage-barnevern.
Gode resultater i NP i lesing. Namsskogan har utfordringer med, nedgang i antall barn under 3 år, Læringsmiljøet, samt at mange elever med få timer spesialundervisning.
Miljø: Namsskogan er med i et data/GIS samarbeid for Indre Namdal og har kommet langt med digitalt planregister. Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i kommunen er meget god. Kommunen deltar aktiv i bekjempelse av Svartlistearter. Kommuneplanens arealdel er gammel (2004) og må tas opp til revisjon.
Reindrift: Reindriften i Åarjel Njaarke og Tjåehkere sijte drives med et reintall som er i god balanse med bæreevnen i området. Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige
4
potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte.
Reindriftsutøvere i distriktene satser imidlertid en god del på reindriftsrelatert
næringsutvikling/tilleggsnæring. Reinbeitedistriktene har over tid fått større utfordringer knyttet til inngrep og økte forstyrrelser i sine beiteområder, i Namsskogan kommune gjelder dette særlig i forhold til kraftutbygging. Det foreligger pt store planer både om
vindkraftutbygginger og hyttebygging i kommunen.
Landbruk: Fjellandbrukssatsingen i Indre Namdal, med en sterk lokal drivkraft fra Namsskogan, har allerede gitt positive resultater i form av optimisme og konkrete byggeprosjekter. I Regionalt Næringsprogram for Nord-Trøndelag gjøres det en sterk prioritering av investeringsvirkemidlene til å gjennomføre tiltak i Fjellregionen i perioden 2014-2016. Dette gir muligheter for Namsskogan, til å fornye melkeproduksjonen og etablere nye foretak med storfekjøttproduksjon. Kommuneplanens arealdel for Namsskogan er fra 2004 og bør revideres. Innenfor skogbruket er det behov for å øke aktiviteten med
ungskogpleie, for å sikre god kvalitet på framtidas skog.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Namsskogan er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Den har grenser til Røyrvik i øst, Høylandet i vest og Grong i sør, samt Bindal og Grane i Nordland. Namsskogan er omgitt av fjell i øst og vest. Det høyeste punktet i kommunen er Gisen, 1167 moh, på grensa mot Røyrvik i øst. Namsen renner gjennom kommunen og går nesten parallelt med E6.
Namsskogan ligger på Grongfeltet som medfører at det er forekomster av malm, og som har gitt tidligere gruvedrift i Skorovas. Kommunen består av de fire tettstedene Namsskogan, Brekkvasselv, Skorovatn og Trones. Namsen renner rett gjennom kommunen og det finnes store naturområder, kommunen er derfor ett attraktivt mål for villmarksturisme. Namsskogan Familiepark ligger på Trones.
Dagens Namsskogan kommune var i starten et kapellsogn av Grong herred. Trones
kapellsogn hadde rundt 1900, ca. 596 innbyggere. I 1922 kom det opp forslag om deling av Grong herred. Fra 1. januar 1923 ble Trones kapellsogn eget herred, ved navnet Namsskogan herred.
Ledelse
Ordfører er Stian Brekkvassmo og rådmann er Endre Skjervø . Interkommunalt samarbeid
Namsskogan kommune inngår i Indre Namdal regionråd. Kommunene i Indre Namdal samarbeider blant annet om PPT, barnevern og IKT. Grong er vertskommune for samarbeid innenfor tekniske tjenester, areal og samfunnsplanlegging. Namsskogan samarbeider også med flere namdalskommuner, eksempelvis innenfor skoleområdet.
6 Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB) 0
200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800
1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innbyggere 1.1. Innbygger
0 200 400 600 800 1000 1200
2 014 2 015 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 2 022 2 023 2 024 2 025 2 026 2 027 2 028 2 029 2 030 2 031 2 032 2 033 2 034 2 035 2 036 2 037 2 038 2 039 2 040
Lavalternativ Mellomalternativ Høyalternativ
7
Aldersgrupper - del av befolkninga
2014 2020 2040
Namskogan Landet Namskogan Landet Namskogan Landet
0-5 år 5,64 % 7,50 % 5,33 % 7,80 % 5,63 % 6,80 %
6-19 år 17,25 % 17,60 % 15,09 % 16,80 % 15,49 % 16,90 %
20-66 år 53,36 % 61,70 % 54,05 % 60,70 % 46,13 % 56,70 %
67-79 år 16,81 % 8,70 % 17,20 % 10,70 % 20,07 % 12,50 %
80 år + 6,94 % 4,40 % 8,32 % 4,10 % 12,68 % 7,10 %
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden
Namsskogan kommune har ved inngangen til 2014, 922 innbyggere totalt.
Befolkningsprognoser viser fortsatt nedgang i folketallet, men i likhet med utviklingen på landsbasis vil alderssammensetningen i befolkningen endre seg. Dette gir seg utslag blant annet i omsorgsevne og aldersbæreevne. Aldersbæreevnen dvs. andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 42,5 men denne vil reduseres til 1,6 i 2040. Omsorgsevnen i kommunen, dvs andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 4,0 men vil bli redusert til 2,3.
0,00%
10,00%
20,00%
30,00%
40,00%
50,00%
60,00%
0-5 år 6-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år +
2014 2020 2040
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel er gammel (2004) og bør revideres. Kommunal planstrategi ble vedtatt 23.10.12. I henhold til planstrategien skulle arbeid med kommunedelplan/områdeplan for Trones starte vinteren 2013. En slik plan har så langt ikke kommet på høring. I 2015 har det kommet på høring reguleringsplan for Skorovass (områderegulering). Saken er svært omfattende (1260 nye hytter samt tilhørende infrastruktur for en fjell-landsby). Det har vært befaring og møter mellom interessentene våren 2015. Viser til egen tilbakemelding fra Fylkesmannen.
Samfunnsdelen
Namsskogan har en samfunnsplan som er vedtatt i kommunestyret 28.06.11.
Den har en fyldig beskrivelse av status i kommunen og utfordringene man står overfor.
Hovedstrategien for kommunen legger vekt på barn og unges oppvekstvilkår, tilhørighet og stolthet hos innbyggerne, og kommunen som pådriver for å framstå som attraktiv å bo i og flytte til.
Viktige mål er positiv befolkningsutvikling og et godt omdømme. Kommunen var med på en omdømmesatsing i 2010, og dette arbeidet peker planen på som viktig å videreføre. Det beskrives en rekke visjonære tanker (som planen påpeker ikke skal forstås bokstavelig) for hvordan kommunen skal framstå i 2020.
Planen har et kapittel der prinsippene for planarbeid i kommunen beskrives. Stikkord her er likestilling, tilhørighet og engasjement, universell utforming, synliggjøring av fortrinn og kvaliteter, ros-analyser og folkehelse. Kommunen framstår som bevisste på hva god
planlegging er, og at det er viktig å treffe strømningene i samfunnet når man lager kommunale planer.
Folkehelse
Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn fylket og landsnivået.
Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet.
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og
9
skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunen har forholdsvis få utfordringer når det gjelder skredfare, men er noe utsatt for flom, og var hardt rammet av stormen «Hilde» i 2013, som slo ut strøm og tele i store deler av kommunen. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom NTE, Telenor og kommunen er de nå noe bedre sikret i forhold til risiko for langvarig massivt strøm- og teleutfall i Namsskogan sentrum. Kommunen har så vidt vi er kjent med ikke satellitt-telefon.
E6 gjennom Namsskogan er ulykkesutsatt, og det var en stor bussulykke der i 2014 der 4 mennesker omkom. Kommunen har også en god del utfordringer i forhold til farlig gods langs både veg og jernbane.
Siste beredskapstilsyn i kommunen var i 2009, slik at de står for tur til å ha tilsyn i 2015. Det vil da særlig bli sett på om kommunen har fått laget en helhetlig ROS i tråd med lov og forskrift. Fylkesmannen gjennomførte kriseøvelse i kommunen 16. februar 2015. Scenario for øvelsen var en transportulykke med farlig gods på E6 ved kommunesenteret.
10
4. Økonomi og økonomistyring
Kommunen har ikke vært registrert i ROBEK. Driftsmarginene har stort sett de siste årene ligget godt innenfor anbefalt nivå (anbefalt nivå 2-3 prosent), et større unntak var i 2013 med et negativt driftsresultat på 2,7 prosent. I 2014 var netto driftsresultat 4,9 prosent av totale driftsinntekter.
I SSBs KOSTRA-statistikk tilhører kommunen kommunegruppe 6, som er i gruppe med små kommuner med høye bundne kostander per innbygger og høye frie disponible inntekter. At kommunen har relativt høye frie disponible inntekter, har blant annet sammenheng med inntekter fra konsesjonskraft og kraftrettigheter. Kommunen er også høyinntektskommune mht skatt.
Disposisjonsfondet i 2014 var 2,7 millioner kroner og utgjør 2,2 prosent av totale driftsinntekter. Disposisjonsfondet er betydelig redusert fra regnskapsåret 2012.
Kommunens gjeldsandel er redusert siste året, og sammenlignet med både gjennomsnittet i fylket og landet er kommunens gjeld lav.
Namsskogan kommune har fått i overkant av 700 000 kr i skjønnsmidler i 2015, dette er knyttet til fordeling av skjønnsmidler innenfor Miljøvernavdelingens fagområder, barnevern og ekstremt spredtbygd.
Kommunen har varslet behov for omstilling.
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
2003 5,9
2004 0,2
2005 6,8
2006 10,5
2007 5,8
2008 1,6
2009 2,1
2010 -0,2
2011 3,3
2012 0,5
2013 -2,7
2014 4,9
11
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høy fagutdannet personell i pleie og omsorgstjenesten og bra legedekning i sykehjem.
Reduksjon i andel sosialhjelpsmottakere
Færre brukere i pleie og omsorg med omfattende bistandsbehov Utfordringer
Økende andel av sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde
Flere har muskel/skjelettsykdommer enn landsgjennomsnittet.
Sosialtjenesten
Av netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr
innbygger, går det frem at kommunen har en lavere utgift sammenlignet med landet. Det kan også se ut som at kommunen bruker mindre penger til
økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år. Av kommunens 16
sosialhjelps- tilfeller er det 12 stykker som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. 4 av sosialhjelpsmottakerne har mottatt stønad i 6 mnd eller mer.
12 Barnevern
Kommunen har fra 2010 til 2014 økt antall stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 0-17 år med 2,3 årsverk. Kommunen ligger høyere enn både fylket og landsgjennomsnittet.
I 2014 var det 7,2 pst av barn mellom 0-17 år med tiltak fra barnevernet. Kommunen har noe høyere andel sammenlignet med landet. Antall undersøkelser er sunket til 7 i 2014 fra 12 i 2010.
Driftsutgifter pr innbygger har økt og kommunen bruker mere penger pr innbygger 0-17 år enn landsgjennomsnittet. På dette området er det små forhold og størrelser som kan gi utslag fr et år til et annet. Som en del av Indre Namdal barnevernstjeneste er det viktig med en løpende kontakt og dialog med vertskommune og leder av tjenesten.
13 Pleie og omsorg
Institusjon
Kommunen hadde i 2013 19 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 19 beboere på institusjon er 16 av disse over 80 år.
Andel innbygger over 80 år som er beboere på institusjon er høyere enn landsgjennomsnittet på 13,1 pst.
Kommunen tilbyr 9 omsorgsboliger og 18 sosiale boliger.
Hjemmetjenesten
I 2014 var det 71 personer som var mottakere av pleie og omsorgstjenesten. Av disse mottar 70 stykker hjelp fra hjemmetjenesten. Kommunen har en høyere andel
hjemmetjenestesmottakere enn landsgjennomsnittet.
Andelen av brukere med avgrenset bistandsbehov er på 77,9 pst som er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 43,6 pst. Når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov så har kommunen færre brukere. Det
tildeles et lavere antall timer pr uke
pr bruker i hjemmetjenesten enn landsgjennomsnittet på 10,3
2010 2011 2012 2013 2014 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
27,0
13,0
19,0
13,0
19,0 Beboere i institusjon i alt
23,0
18,0
21,0
19,0
16,0 Beboere i institusjon 80 år og over
18,0
14,0
15,0
13,0
9,0
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
28,1
20,6
23,8
20,3
15,3
2010 2011 2012 2013 2014
Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester 91,0 85,0 91,0 88,0 71,0
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år 32,0 35,0 32,0 28,0 27,0 Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år 13,0 14,0 17,0 20,0 18,0 Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
19,0 23,0 23,0 26,0 25,0
Mottakere av
hjemmetjenester i alt 64,0 72,0 72,0 74,0 70,0
2010 2011 2012 2013 2014 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov 48,4 58,8 64,8 69,5 77,9 Andel av alle brukere som har
omfattende bistandsbehov 13,2 9,6 7,4 - 10,2 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand 12,3 8,2 7,9 8,0 8,1 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie 1,0 1,5 1,4 1,3 1,4 Gjennomsnittlig antall tildelte
timer i uken. Brukere utenfor institusjon
8,8 6,2 6,5 6,3 6,9
14 Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 34,5 pst i 2014. Kommunen bruker høyere i andel driftsutgifter i forholdt til fylket og landet. Netto driftsutgifter pr innbygger er høyere enn landsgjennomsnittet.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er høyere enn tjenester til hjemmeboende.
Personell
Kommunen har samme andel årsverk med fagutdanning i tjenesten sammenlignet med fylket.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet og for Namsskogan kommune ligger prosenten på 8,4 pst i 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Namsskogan kommune ligger andelen legetimer i sykehjem lavere enn landsgjennomsnittet men ligger over det nasjonale måltallet. Det er en høyere andel
2010 2011 2012 2013 2014 Andel årsverk i brukerrettede tjenester
m/ fagutdanning 73,0 77,0 77,0 84,0 80,0
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste
6,9 5,8 8,9 8,4 -
15
fysioterapitimer i sykehjem sammenlignet. Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en
demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
Kommunehelsetjenesten
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin høyere med landsgjennomsnittet.
Namsskogan kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Dette kan sammenlignes med fylkessnittet og landsgjennomsnittet.
2010 2011 2012 2013 2014 Nord-
Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 5,1 5,8 5,8 5,1 5,8 4,7 4,4 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern 4 296,0 4 926,0 5 367,0 5 059,0 5 377,0 2 519,0 2 311,0
16
Lege og fysioterapidekningen i kommunen viser at kommunen ligger høyere sammenlignet med landsgjennomsnittet.
2010 2011 2012 2013 2014 Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 2,2 10,9 11,1 10,8 11,2 10,5 10,3
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 3,0 11,4 11,5 11,3 11,7 9,1 8,9
Helsestasjonen spiller en sentral rolle i kommunens planmessige helsefremmende og
forebyggende arbeid for å sikre barn en sunn og trygg utvikling i oppveksten. Helsestasjonen er ansvarlig for å gi et tilbud til en aldersbestemt populasjon i et avgrenset geografisk område og tilbudet skal gis alle barn 0 – 6 år og deres foreldre, uavhengig av hvilke tjenester de for øvrig er knyttet til.
Kommunen har en 100 prosent gjennomføring av helseundersøkelser for barn ved 2-3 årsalderen.
2010 2011 2012 2013 2014 Nord-
Trøndelag
Landet Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to
uker etter hjemkomst 100,0 73,0 86,0 100,0 75,0 85,0 86,0
Andel barn som har fullført
helseundersøkelse ved 2-3 års alder 100,0 73,0 86,0 100,0 100,0 94,0 98,0 Andel barn som har fullført
helseundersøkelse ved 4 års alder 75,0 60,0 44,0 105,0 63,0 90,0 99,0 Andel barn som har fullført
helseundersøkelse innen utgangen av 1.
skoletrinn
92,0 80,0 75,0 77,0 75,0 94,0 98,0
17
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Tydelig sammenheng og samarbeid barnehage-barnevern
Resultater i NP i lesing
Utfordringer
Nedgang i antall barn under 3 år
Læringsmiljøet
Mange elever med få timer spesialundervisning
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Namsskogan kommune har 3 kommunale barnehager. Antall barnehager i Namsskogan kommune har i de siste 5 årene vært stabilt. Per 15.12.14 går det 42 barn i barnehagene. Det er det samme antallet som for 2010, men aldersfordelingen er annerledes. Nå er det 8 barn under 3 år mot 17 barn pr 15.12.10. Antall barn per voksen har i denne 5-årsperioden gått ned fra 5,08 til 4,20. Per 15.12.14 hadde ikke kommunen minoritetsspråklige barn.
Antall årsverk i barnehagene har de siste 5 år gått ned fra 14,90 årsverk totalt i barnehagene i 2010 til 12,42 årsverk 2014. Dette samsvarer med endring i barnegruppas alder på samme tid.
I denne 5-årsperioden har styrerressursen gått ned fra 1,2 til 0,60 årsverk. Barnehagene har nå felles styrer. I rapportering i BASIL pr 15.12.14 har kommunen feilrapportert. Der står det 3 personer oppført som styrere, mens kommunen har 1 felles styrer for alle barnehagene.
Antall årsverk for pedagogiske ledere har gått opp, mens årsverk assistenter har gått ned.
Dette kan bidra til at barnehagene takler tilfeldige svingninger i antall barn over/under 3 år, fleksibelt. Både barnehagenes felles styrer og de pedagogiske lederne har utdanning i tråd med utdanningskravet i barnehageloven. Ingen av pedagogene har fordypning i
småbarnspedagogikk.
I barnehagene er det 10 ungdomsarbeidere og assistenter. Av disse er 2 fagarbeidere.
Tilsvarende tall for 2010 viser 1 barne- og ungdomsarbeider og 12 assistenter. Namsskogan kommune har 2 skoler med 93 elever. Namsskogan skole har 84 elever, mens Trones skole har 9 elever. Kommunen hadde samme elevtall skoleåret 2004/05. Elevtall fra 2014 (GSI) viser at Namsskogan kommune har store variasjoner i antall elever per årskull på skolene, fra 1 til 20 elever.
18
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (NT=39,5). Vi ser at Namsskogan kommune har hatt lavere grunnskolepoeng det siste året.
Indikator og nøkkeltall
2011-12 2012-13 2013-14 Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
41,2 * 38,1
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk og regning for 5., 8. og 9. trinn
Namsskogan kommune har bedre resultater i lesing og engelsk enn gjennomsnittet for Nord- Trøndelag på 5. trinn i 2014/15. I regning ligger de under fylkesgjennomsnittet. Det er forskjeller mellom skolene og mellom prøvene.
Namsskogan kommune har få elever på 5.årstrinn. Derfor må resultatene vurderes med omhu.
Ser vi på resultater på 8. trinn for 2014/15 ligger Namsskogan kommune over fylkesgjennomsnittet i regning og lesing.
Resultater fra elevundersøkelsen i 2014 for 7. trinn ligger under fylkesgjennomsnittet på flere områder. Namsskogan kommune har høye mobbetall på 7. trinn. De ligger på 1,7 mens gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og resten av landet er 1,2. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, ligger på 20 %, mens tilsvarende tall for Nord- Trøndelag er 4,9 %. Resultatene viser utfordringer knyttet til samtlige områder i
elevundersøkelsen i 2014.
Resultater på 10. trinn er bedre når det gjelder mobbetall. De ligger på 1,3, mens
gjennomsnittet for NT og Norge er 1,2. Kommunen har utfordringer på andre områder. De ligger under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag på alle områder unntatt området støtte hjemmefra.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
Ingen barn fikk spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 i 2014 eller 2010.
19 Spesialundervisning
Navn År
Andel elever med
enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes. underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2014-15 9,7 20,7
2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
Namsskogan kommune 2014-15 12,5 9,7
2013-14 12,9 10,9
2012-13 10,6 10,8
Andel 1-75 timer med undervisnings-personale
Navn År 1-75 76-190 191-270 271 timer eller
mer
Nord-Trøndelag 2014-15 7,20 42,23 19,86 28,73
2013-14 4,31 46,70 21,94 25,77
2012-13 3,90 43,58 24,60 25,88
Namsskogan 2014-15 23,08 46,15 7,69 23,08
2013-14 6,67 40,00 26,67 26,67
2012-13 35,71 35,71 21,43 7,14
I følge GSI-tall (se tabell) har Namsskogan kommune 13 elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er mange flere gutter enn jenter som mottar spesialundervisning.
Antall elever med enkeltvedtak i spesialundervisning og lærertimer til spesialundervisning har blitt redusert siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får
spesialundervisning i Namsskogan kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre
undervisningstimer, 69,2 % av elevene med enkeltvedtak. Tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 49,5 %.
Klager og klagesaksbehandling
I 2014 hadde vi en klage på spesialundervisning. Klager fikk avslag.
Det har ikke vært klager på standpunktkarakteren i løpet av de to siste årene.
I 2015 har vi mottatt en klage på skolemiljø.
Barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon
Kommunen har samlet barnehagemyndighet og skoleeierfunksjon i en stilling.
20 Tilsyn
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Namsskogan kommune som barnehagemyndighet i 2014. Temaet for tilsynet var barnehagemyndighetens ansvar.
Hovedpunkter i tilsynet var:
Pedagognorm
Opplysningsplikten til barnevernet
Under tilsynet ble det fortalt at et forholdsvis stort antall saker er meldt til barneverntjenesten.
Fylkesmannen vil berømme kommunen for dette. Fylkesmannen ser videre at i slike saker kan Namsskogan kommune være et godt eksempel for andre kommuner.
Foreløpig tilsynsrapport konkluderte med ett lovbrudd. Kommunen har i ettertid foretatt endringer slik at dette lovbruddet er rettet. Tilsynet er avsluttet.
Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Namsskogan kommune etter opplæringsloven i 2014.
Tema for tilsynet var skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen. Det ble avdekket tre lovbrudd. Ett knyttet til underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte, og to som omhandlet skolens arbeid med opplæring i fag. Kommunen fikk frist til 3. januar 2015 for å rette de lovstridige forholdene. Lovbruddene er nå rettet, og tilsynet er avsluttet.
Utviklingstiltak
Kommunen har i perioder deltatt i Kompetansenettverket for personale i barnehager med samiske barn. Det er gitt signal om at kommunen fra høsten 2015 igjen vil delta i denne satsinga som er et samarbeid mellom fylkesmennene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag.
Kommunen deltar ikke i noen av de statlige satsingene på opplæringsområdet.
Kommunen ble tilbudt deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling i andre pulje, men valgte å utsette deltakelse slik at de kan gjennomføre satsingen i samme pulje som Røyrvik kommune.
De kommer til å få tilbud om deltakelse i pulje fire 2016-2017. Det samme gjelder for Vurdering for læring.
Namsskogan kommune deltar i utviklingsarbeidet Den gode barnehagemyndighet og skoleeier.
21 Regionalt samarbeid
Namsskogan kommune er en del av det interkommunale samarbeidet i Indre Namdal.
Samarbeidet mellom barnehagene i Indre Namdal fungerer godt, og Fylkesmannen får mange positive tilbakemeldinger om dette arbeidet.
Kommunen deltar i Namdalsnettverket (nettverk for barnehageadministrasjonen).
Kommunen deltar også i interkommunalt samarbeid på skoleområdet. Dette samarbeidet er delvis i Indre Namdalsregionen, og delvis for både Indre og Midtre Namdal i fellesskap. Indre og Midtre Namdal har en felles regionkoordinator på skoleområdet.
Videreutdanning for lærere gjennom statlig ordning Kompetanse for kvalitet:
År 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall lærere 3 1 0 1 0 0
Voksenopplæring
Tall fra IMDi viser at 3,1 % av kommunens befolkning er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Kommunen rapporterte i 2014 på at de ga tilbud om norskopplæring for nyankomne innvandrere til to deltakere (dette var rapportering for høsten 2013).
Rapportering i GSI viser at per 1. oktober 2014 var det ingen voksne som fikk
grunnskoleopplæring etter opplæringsloven §§ 4A-1 eller 4A-2 i Namsskogan kommune.
22
7. Miljøvern
Styrker
Namsskogan er med i et data-/GIS-samarbeid for Indre Namdal og har kommet langt med digitalt planregister
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i kommunen er meget god
Kommunen deltar aktiv i bekjempelse av svartlistearter
Utfordringer
Arealforvaltning
Namsskogan kommunes arealplan er svært gammel (2004) og revideres 2016/17.
Namsskogan kommune er med i GIS-samarbeidet for Indre Namdal og benytter plankompetansen i Grong kommune. Det fungerer bra, men i den store plansaken for Skorovass kan det synes som om kommunen har noe begrenset eierskap til planen.
Fylkesmannen har ellers fått relativt få reguleringsplaner og dispensasjonssaker til behandling.
Verna områder
Deler av Byrkije/Børgefjell nasjonalpark ligger i Namsskogan. Det er etablert et
nasjonalparkstyre for nasjonalparken med egen parkforvalter. Namsskogan kommune har en representant i styret, og ordfører i Namsskogan er for tiden styreleder. Det er tre naturreservat i kommunen: Storbjørhusdalen (1992), Ausvassmyra (2011) og deler av Mellingsdalen (2011).
Verna vassdrag
Det er to vassdrag eller deler av vassdrag som har status som verna vassdrag i Namsskogan kommune: Lindseta (Verneplan II 1980) og øvre deler av Nesåa (Verneplan V 2005). Begge er sideelver til Namsen. Deler av nedbørsfeltet til Nesåa inngår i et av de største
"villmarksområdene" i Midt-Norge. Vassdragsvernet forutsetter en særlig varsom arealforvaltning i tråd med rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag (1994).
Inngrepsfrie naturområder
Namsskogan har tre store inngrepsfrie naturområder innenfor kommunegrensene, hhv.
Nesåa/Havdalen, Terråkfjellet/Årfjellet/Strompdalsfjellet og Børgefjell. Dette er noen av de største villmarksområdene i Midt-Norge. Realisering av framlagte vindkraftplaner og vannkraftsaker vil kunne medføre konflikter.
23 Naturmangfold
Kommunen har tatt initiativ i enkelte prioriterte oppgaver innenfor fagfeltet, men det mangler noe bredde i arbeidet.
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold-kartlegging av prioriterte naturtypeområder og viltkartlegging er gjort, men supplerende kartlegging vil være nødvendig for å få en god dekning. Viltområdekart med et antall punktobservasjoner ligger i Naturbase, men datamaterialet er ikke fullstendig og er ikke oppdatert.
Prioriterte/utvalgte naturområder
Kommunen har noen utvalgte slåttemyrer og slåttemark. Kommunen støtter grunneiere som ønsker å drive skjøtsel på en god måte.
Rovdyr
Det er et begrenset sauehold i Namsskogan. Det er iverksatt forebyggende tiltak i kommunen i relativt stor grad (omstilling til annen næring, rovdyravvisende gjerder). En besetning har årlige store tap av sau på utmarksbeite. Det er årlig tap av sau/tamrein til store rovdyr. Det foregår kvotejakt på gaupe og lisensfelling av jerv i kommunen, samt lisensfelling av bjørn i de deler av kommunen som er vest for E6. Østre Namdal reinbeitedistrikt har beiteområde øst for E6, mens Vestre Namdal har beiteområder vest for E6. Det er fast bestand av alle store rovdyr i kommunen, bortsett fra ulv.
Laksefisk
Namsskogan kommune har et særlig ansvar for forvaltning og bevaring av namsblank, en relikt laksestamme fra siste istid. Namsblank er kommunal ansvarsart for Namsskogan.
Namsblankens leveområder påvirkes av kraftutbygging.
Svartlistearter
Pr. 2014 var det kartlagt ca. 240 lokaliteter av fremmede skadelige arter (svartlistearter), hovedsakelig hagelupin, langs E6, fylkesvei-, kommunevei- og skogsbilveistrekninger og i boligområder. Kartleggingen startet i 2012 og fortsetter i 2015. Hoveddelen av de kartlagte lokaliteter ble bekjempet i 2013 og 2014. I tillegg ble det i 2014 gjennomført masseutskifting i et område med hagelupin ved Trones for få destruert bestanden. Øvrige lokaliteter vil bli bekjempet i 2015. Arbeidet er et samarbeid mellom Fylkesmannen og Statens vegvesen.
Ørekyte ble påvist i Namsenvassdraget i Namsskogan i 2011. Denne sprer seg, og vil kunne få svært negativ påvirkning på bl.a. ørretbestander.
24 Jakt, fiske og friluftsliv
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv i er meget god. Namsskogan fjellstyre gjør en god jobb med tilrettelegging for friluftsliv gjennom hytteutleie og jakt- og fiskekortsalg.
Kulturmiljø og kulturlandskap
Kommunen har ingen områder som er kategorisert som regionalt eller nasjonalt viktig kulturlandskap.
Forurensing, avfall og gjenvinning
Kommunen må bruke myndigheten etter forurensningsloven og behandle forsøplingssaker og ulovlig avfallsbehandling (avfallsdumping og -brenning). Kommunen bør stille krav til avfallsbehandling i bygge-/rehabiliteringssaker, og kartlegge nedgravde oljetanker.
Kommunen bør vurdere å vedta forurensningsforskriftens kap. 2 om nedgravde oljetanker.
Vassdragsforvaltning - EUs vanndirektiv
Det forventes at Namsskogan kommune bidrar til å framskaffe en oppdatert oversikt over økologisk tilstand i vannforekomster. Kommunen må sette av ressurser til oppfølging av vannforvaltningsforskriften.
Motorferdsel i utmark
Kommunen har godkjent ei isfiskeløype. Kommunen må følge opp og rapportere om bruken av isfiskeløypa. Fylkesmannen mottok i 2013 en rapport fra politi/fjellstyre om ulovlig kjøring i tilknytning til denne isfiskeløypa. Fylkesmannen er ikke kjent med andre spesielle utfordringer utover ”vanlig press” for økt utmarkskjøring, herunder barmarkskjøring.
Energi- og klimaplanlegging
Namsskogan kommune har en energi- og miljøplan fra 2009. Planen bør revideres. Ny plan bør kobles mot kommunens andre planer. Tiltak fra handlingsdelen bør f.eks. beskrives i økonomiplan, tiltak som gang- og sykkelvei i arealplan etc. Gjeldene plan med handlingsdel omhandler i hovedsak hva kommunen kan gjøre i egen virksomhet. Det bør også ses på arealforvaltning som virkemiddel på energi-, miljø- og klimasiden. Her bør det vurderes om det også er andre virkemidler eller styringsverktøy kommunen kan ta i bruk i energi- og klimaarbeidet.
GIS/digitale planer
Namsskogan er med i GIS-samarbeidet for Indre Namdal.
Kommunen har egen GIS-kompetanse i tillegg til tilgang til tjenester levert av Grong kommune som vertskommune for samarbeidet.
25
Namsskogan har kommet langt med digitalt planregister. Dette er tilgjengelig via kartinnsynsmodulen til kommunen. Samling og samarbeid om kompetanse og felles programvare i regionen styrker kartarbeidet for alle kommuner som er med i samarbeidet.
26
8. Reindrift
Styrker
Reintall i god balanse med beitegrunnlaget.
Utvikling av reindriftsrelaterte tilleggsnæringer.
Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Store og økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Ivaretakelse av viktige flytt- og trekkleier gjennom kommunen.
Reindrift i Namsskogan kommune.
Kartfestet informasjon om reindriftens arealbruk i Namsskogan finnes på http://www.gint.no og http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden.
To reinbeitedistrikter som i hovedsak har reinbeitearealer i kommunen; Åarjel Njaarke sijte/Vestre Namdal reinbeitedistrikt vest for Namsen og Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt øst for Namsen.
Voengelh-Njaarke sijte/Kappfjell-Bindal reinbeitedistrikt har rettigheter i et mindre område lengst nord i kommunen, Mellingsfjellet. I tillegg har distriktet beiterett på sein høst i
Frøyningsdalen, innenfor Åarjel Njaarke sine områder. Området brukes også delvis på våren.
Det går ei viktig flyttlei sør for Mellingsvatnet.
For Åarjel Njaarke sijte er arealene i Namsskogan viktige barmarksbeiter.
Reinbeitedistriktet er delt i to ulike sijter/driftsgrupper; Meatelen sijte (tidligere kalt Jåma/Anti-gruppen) og Toven sijte (Tovengruppen).
De to driftsgruppene (sijtene) er uenige om rettighetene til og bruken av reinbeitarealene i distriktet, også arealer innenfor Namsskogan kommune. Reinbeitedistriktet har av den grunn ikke oppdatert sine arealbrukskart og har heller ikke utarbeidet distriktsplan i ht
reindriftslovens § 62.
Områdene lengst sør i kommunen er kalvingsland for Toven-gruppens rein (fra Grong- grensen til Nesådalen). Så godt som hele arealet vest for Namsen brukes på sommer og høst.
27
Det er slakte-/skille-gjerder på begge sider av Linsetåa ved Storvatnet, og ved Nessan.
Driftsgruppene har kalvemerkingsgjerder flere plasser i de sentrale fjellområdene, bl.a nord for Bjørhusdalen.
Totalt er det 6 siidaandeler i distriktet, 3 i hver driftsgruppe/sijte. Høyeste reintall for hver av driftsgruppene er bestemt til 1200 rein. Reintallet pr 31.03.2014 var 2043 samlet for distriktet.
Reineierne opplyser om at tapene i distriktet er svært store. For driftsåret 2012/13 viser tallene 63 % tap av kalv og 15 % tap av voksne (33 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er svært lav, 3,0 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er
tilsvarende lav, bare 9 %. Slaktet kvantum var på 6,1 tonn.
Tjåehkere sijte/Østre Namdal reinbeitedistrikt har også i hovedsak vår-, sommer og
høstbeiter i Namsskogan. Det sentrale vinterbeitet er i Bangsjøområdet vest for E6. All rein på vestsida flyttes hver vår (ca medio april) over E6 ved Bjørgan, og videre langs et meget viktig flyttesystem opp langs østsida av Namsen, til sommerbeitene i Børgefjell. Nesten hele arealet her er definert som kalvingsland. Kalvemerking foregår i hovedsak i Børgefjellområdet, men det er en tradisjonell merkeplass også på Steinfjellet.
Hovedslakteanleggene ligger ved Tunnsjøflyan og Bjørkmoen, begge i Røyrvik kommune.
Etter slaktingen ved nyttår fraktes reinen med bil ned til vinterbeitene i Bangsjøområdet.
Reindriftslovens § 62 pålegger reinbeitedistriktene å utarbeide distriktsplaner med
informasjon som er viktig for den offentlige planlegging. Gjeldene distriktsplan for Tjåehkere er utarbeidet i henhold til den gamle reindriftsloven og har behov for en revidering.
Tjåehkere sijte består totalt av 12 siidaandeler fordelt med 6 i Jåma/Dærga-gruppen og 5 i Steinfjellgruppen. Den siste siidaandelen driver i samarbeid med svensk reindrift (Hartkjølen, Lierne). De fleste reineierne i de to driftsgruppene er hjemmehørende i Røyrvik kommune.
Høyeste reintall for de driftsgruppene som har reinbeite i Namsskogan er fastsatt til 4200.
Samlet reintall før kalving våren 2014 var like i overkant av 4200 (ukorrigert tall pr 31.03.).
Takket være svært gode sommerbeiter i Børgefjell og god tilgang på vinterbeiter, har
produksjonen i reinflokkene i Tjåehkere tradisjonelt vært høy. Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag.
28
Langtidsserier viser at produksjonen pr livrein i distriktet var oppe i hele 14 – 15 kg på slutten av 1980-tallet. Produktiviteten er i dag under halvparten av dette.
Som resten av reindriften i fylket melder også reineierne i Tjåehkere sijte om store tap av rein, og at tapene er økende. For driftsåret 2012/13 viser tallene 52 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (28 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr.
Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 6,8 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 27 %. Slaktet kvantum var på ca 30,4 tonn.
Nærmere informasjon om produksjon og tap finnes på Landbruksdirektoratets hjemmeside;
http://Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2012/13
Fylkesmannens betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet i både Tjåehkere og Åarjel Njaarke sijte anses å være i god balanse med
beitegrunnlaget, og det er ingen indikasjoner på at beitene spesielt i Namsskogan kommune er utnyttet for mye. På grunn av uenighet mellom reineierne i Åarjel Njaarke om rettigheter til beiteområdene, utnyttes ikke reinbeitene i kommunen på en optimal måte.
Store tap av rein til rovdyr gjør at det næringsmessige potensialet som ligger i reindriften i Namdalen ikke kan utnyttes på en optimal måte.
Reinbeitedistriktene har over tid hatt store utfordringer med inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger, vei- og hytteutbygginger. NVE har til behandling flere planer om vindkraftverk. I Åarjel Njaarke er det under utbygging et vindkraftanlegg på ytre Vikna (vinterbeite for Meatelen sijte) og det er gitt konsesjon til et stort anlegg ved Kalvvatnan (sommerbeite for Tovengruppen).
I Tjåehkere er det planer om vindkraftverk på Mariafjellet (Lierne og Røyrvik) og Grøndalsfjellet (Namsskogan). Det foreligger også store utbyggingsplaner (hytter og idrettsanlegg) knyttet til Skorovass (Namsskogan).
29
Dersom utbygginger som så sterkt berører reinbeiter blir realisert, vil kunne føre til at
beiteområder elles i distriktet får større verdi for reindriften. Dette vil også kunne gjelde beiter i Namsskogan kommune.
Reineiere i Tjåehkere sijte satser en del på reindriftsrelatert næringsutvikling og her kan det være samarbeidsmuligheter, både i forhold til kommunal virksomhet og privat
næringsvirksomhet i kommunen.
30
9. Landbruk
Styrker
Fjellandbrukssatsingen i Indre Namdal med sterk lokal drivkraft fra Namsskogan, har allerede gitt positive resultater i form av optimisme og konkrete byggeprosjekter.
Investeringsvirkemidlene i Nord-Trøndelag prioriterer sterkt tiltak i Fjellregionen i perioden 2014-2016. Dette gir muligheter for Namsskogan.
Utfordringer
Kommuneplanens arealdel fra 2004 bør fornyes.
Betydelig behov for å øke aktiviteten innenfor ungskogpleie for å sikre god kvalitet på skog i framtida.
Sysselsetting, jord- og skogressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF:notat 2013-4), viser at landbrukets andel utgjør 7,3
% av samlet sysselsetting i Namsskogan (2010). Kommunen hadde totalt 7 526 jordbruksareal i drift i 2014, fordelt på 28 foretak. Samlet jordbruksareal i drift har blitt redusert med 5 % de siste 10 årene. Dette skyldes hovedsakelig korrigering av arealet i forbindelse med ajourhold av kart. I Namsskogan er det en betydelig skogressurs, med et produktivt skogareal på 333 km2.
Jordbruk og husdyrhold
100 % av det produktive jordbruksarealet utnyttes til grovfôrproduksjon. 11 % av arealet er karensareal eller omlagt til økologisk areal. Dette er noe høyere en enn gjennomsnittet i fylket på 8 %.
I perioden 2005-2014 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 18 %.
Reduksjonen i Namsskogan ligger på samme nivå perioden. Landbruk og
jordbruksproduksjon er ingen stor næring i Namsskogan. Sysselsetting innenfor jordbruk er likevel av stor betydning i en kommune med lang avstand til alternative arbeidsmarked.
Innenfor melkeproduksjon på ku er det 9 foretak, hvorav ett er samdrift. Volummessig har produksjonen økt de siste årene. Ett foretak står registrert med melkegeiter i søknad om produksjonstillegg for 2014, noe som er en tilbakegang fra 3 foretak året før.
31
Spesialisert storfekjøttproduksjon på ammekyr øker forsiktig, men er så langt ingen produksjon av særlig stort omfang. Det foreligger ambisiøse målsettinger for å øke produksjonen av storfekjøtt i regi av Fjellandbruksprosjektet.
Beitenæringen har aldr vært særlig omfattende i Namsskogan. Saueholdet består i 2014 av 4 foretak med til sammen i underkant av 500 vinterfôra sau. Av de kraftfôrkrevende
produksjonene som gris, egg og slaktekylling, er det per i dag ingen produksjon i Namsskogan.
Tall fra organisert beitebruk for 2014 viser at det er sluppet 469 sau og 750 lam på
utmarksbeite. Det er 1 beitelag som har rapportert inn tallmateriale, og de har til sammen 4 aktive medlemmer. Tapsprosenten for kommunen for beitesesongen 2014 var på 9,17 på sau og 23,20 hos lam. Til sammenligning var tapsprosenten på 4,17 og 31,46 på henholdsvis sau og lam, i beitesesongen 2013. Tall fra fylket viser en gjennomsnittlig tapsprosent for
beitesesongen 2014 på 4,25 hos sau og 10,66 hos lam. Det betyr at Namsskogan ligger høyt over tapstallene for lam i fylket, men også tap på sau er høyt i 2014. Kart over beiteområder som er benyttet i 2014 er oppdatert av NISK i april 2015, etter tilbakemeldinger fra
produsenter.
Investeringsbehov og bruk av investeringsvirkemidler
I løpet av årene 2010-2014 er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 3 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (1,5 mill. NOK) og til 1 utviklingstiltak/nye næringer (0,33 mill. NOK). I perioden hvor Fjellandbrukssatsingen pågår, 2014-2016, er det i Regionalt Næringsprogram for Nord-Trøndelag, gitt en sterk stimulans gjennom en utvidet ramme for støttenivå til investeringer i fjellregionen.
Fjellandbruket 2014-2016
Namsskogan er en av tre kommuner i Indre Namdal som deltar i Fjellandbrukssatsinga.
Initiativet til prosjektet ble tatt av lokale ildsjeler, som ønsket bedre utnytting av beiter og lokale ressurser til økt matproduksjon. Målene for prosjektperioden for de tre kommunene samlet er å øke produksjonen av melk med 1 million liter, øke storfekjøttproduksjonen med 100 tonn og løfte grovfôravlingene per dekar med 20 %. I Namsskogan blir prosjektet synlig og konkret gjennom at det settes i verk utbyggingsprosjekter både på mjølk og
kjøttproduksjon. I tillegg til å stimulere til satsing og utbygging har prosjektet satset
utradisjonelt med å etablere en mentorordning for tett oppfølging av gårdbrukere som satser.
Trening og trivsel stimuleres også gjennom delprosjektet Sprek og glad bonde.
32
Fylkesmannen håper at prosjektet kan resultere i mer utbygging og da særlig innenfor
storfekjøttproduksjonen som opprinnelig planlagt. Innenfor denne produksjonen er det et stort underskudd i markedet som gir muligheter til å utnytte lokale grovfôrressurser.
Skogbruk
Namsskogan kommune har et produktivt skogareal på om lag 333 km2 med følgende fordeling:
Gårdsskog 41,5 km2 Ulvig Kiær AS 36,4 km2 Namdal Bruk AS 119,8 km2
Statskog 135,1 km2
Samlet avvirkning i 2014 var 45.000 m3, 7,5 % av samlet avvirkning i fylket. Gjennomsnittlig avvirkning i perioden 2004-2013 var 9.000 m3/ år. Den store avvirkningsaktiviteten i 2014 skyldes at Namsskogan ble meget hardt rammet av stormfellinger høsten 2013. Skogeiere og entreprenører har gjort en betydelig innsats i oppryddingsarbeidet i Namsskogan og bidro gjennom dette til å sikre verdiene som tømmeret representerte.
Planteaktiviteten i 2014 var også høg sammenlignet med årene forut og har sammenheng med stormoppryddingen. Namsskogan har et stort behov for å øke ungskogpleiearbeidet for å sikre kvalitet i framtida. Dette tiltaket bør prioriteres høgt. Namsskogan er med i Namdal
skognettverk og har gode muligheter for å utvikle skogbruket og aktiviteten i kommunen forutsatt at de store skogeierne også bidrar.
33
Namsskogan kommune og Røyrvik kommune har i de senere årene samarbeidet om
skogfaglig kompetanse i administrasjonene. Det er ansatt ny skogbrukssjef i 100 % stilling, hvorav 50 % selges til Røyrvik kommune. Fylkesmannen mener at skogforvaltninga i begge kommunene har tjent på samarbeidet.
Miljøvirkemidler i jordbruket
I Namsskogan brukes SMIL-ordningen i begrenset grad, og det ser ut til at det er liten etterspørsel etter midlene. De siste årene er det årlig 1-2 søkere som har fått midler til
kulturlandskapstiltak. Kommunen har gitt hydrotekniske tiltak og forurensing førsteprioritet, men etterspørselen har uteblitt. Også innenfor virkemidlene i Regionalt Miljøprogram er brukerne i Namsskogan lite aktive til å bruke ordningene. I Namsskogan er det også liten etterspørsel etter dreneringstilskudd. Lav etterspørsel kan skyldes god dreneringstilstand og lite behov, men det kan også være et signal om at det er rikelig med dyrka areal i forhold til dagens produksjon, og at det derfor ikke er behov for maksimal avling.
Plan og areal
Kommuneplanens arealdel for Namsskogan er fra 2004 og skal revideres i 2016/17.
Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 28.06.11. Kommunal planstrategi skal behandles høsten 2015.
I 2015 har reguleringsplan for Skorovass (områderegulering) vært på høring. Saken er svært omfattende (1260 nye hytter samt tilhørende infrastruktur for en fjell-landsby). Det har vært befaring og møter mellom interessentene våren 2015.
34
Namsskogan kjøper plantjenester fra Grong kommune. Dette er en positiv ordning som bidrar til at kommunene som er tilknyttet tjenesten nå har tilgang på planfaglig kompetanse. Det er god og tett dialog mellom kommunen og vertskommunen. Namsskogan har i følge Kostra-tall ikke omdisponert dyrka jord i 2014. Godkjent nydyrking i 2014 var 130 daa.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Namsskogan er stor utmarkskommune med fiskevann, jakt- og turmuligheter ved inngangsporten til Børgefjell nasjonalpark. Mest kjente attraksjon er Namsskogan familiepark. Gjennom prosjekt Naturarven ble det i 2013 etablert et Nasjonalt senter for rovdyrinformasjon på Namsskogan og senter for fjellrevinformasjon i Røyrvik.
Lokalmat har en svært liten plass i Namsskogan per i dag. Det eksisterer to mindre produsenter som foredler kjøtt for videresalg. Visit Namsskogan har i 2015 planer om å utvikle destinasjonen. Fylkesmannen mener det er viktig at lokal mat løftes opp og fram i en slik sammenheng.
Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll av Namsskogan kommune i 2014.
Kommunens forvaltning av tilskudd til jord og skogbruk ble kontrollert. Det ble registret 3 avvik og 3 merknader. Kontrollen anses som avslutta.
