Kommunebilde Namsos
31. Oktober 2013
1 Innhold
Sammendrag kommunebilde, Namsos ... 2
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 4
2. Økonomi og økonomistyring ... 6
3. Plan og byggesak ... 7
4. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 7
5. Landbruk ... 8
6. Miljøvern ... 11
7. Sosial helse og barnevern ... 14
8. Oppvekst og utdanning ... 17
9. Vedlegg ... 21
2
Sammendrag kommunebilde, Namsos
Demografi: Namsos har i dag en større andel unge (6-19 år) enn det som er typisk i Norge.
De har også en eldre befolkning, som ligger noe over snittet. Kombinasjonen av mange unge og gamle innbyggere, betyr at den arbeidsføre befolkingen utgjør en mindre andel enn det som er typisk for resten av landet.
Økonomi: Namsos kommune hadde i 2012 hadde et negativt netto driftsresultat på 21 mill.
kroner. Målt i forhold til driftsinntektene utgjør dette -2,1 prosent. Det negative driftsresultatet for 2012 er balansert mot overskudd fra tidligere år, slik at regnskapet for 2012 er i balanse.
Det er helt nødvendig å sette inn tiltak som gjør at kommuneøkonomien på sikt blir bærekraftig.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Samarbeidet i Midtre Namdal samkommune har virket positivt inn på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen kunne ha bedret kompetansen når det gjelder bruk av det elektronisk krisestøtteverktøy (DSB-CIM) i informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Kommunen bør også være mer oppdatert på naturbasert sårbarhet, spesielt kvikkleire.
Landbruk: Jord- og skogbruksforvaltningen i kommunen er lagt til landbruksenheten for Midtre-Namdal Samkommune. Dette har blitt en faglig god løsning med et allsidig og godt fagmiljø. Landbruksnæringa i Midtre Namdal har et tett og godt samarbeid med miljøforvaltningen. Det er gjennomført et pionerprosjekt knyttet til omdømmebygging for landbruket og matproduksjon. Sterk reduksjon i antall aktive landbruksbedrifter fører til små og sårbare produsentmiljøer.
Miljøvern: Nedgang i antall dispensasjonssaker etter at ny arealplan ble vedtatt. Har flere ulovlige byggetiltak i strandsonen. Kommunen bør vurdere behovet for skjøtselsplaner med bevaringsmål. Namsen vurderes til å ha risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand, pga.
genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks og påvirkning fra lakselus. Namsos kommune må oppgradere renseløsning for avløp fra byen, slik at primærrensekravet overholdes. Mange småvassdrag er heller ikke i god økologisk stand, noe EUs vannforskrift krever at det tas tak i, og tiltak for å oppnå god økologisk tilstand i småvassdrag må foreligge høsten 2013.
Sosial helse og barnevern: NAV-kontoret har hatt en god utvikling, hvor klagesaker derifra er ryddige og helhetlige. Har også håndtert en omfattende tilsynssak på barnevern på en bra måte. Fortsatt høyt antall fristoversittelser ved undersøkelser i barnevern – men i bedring. 25 av 32 barn i fosterhjem får ikke det antall oppfølgingsbesøk som loven krever. Namsos
3 prioriterer hjemmebaserte tjenester fremfor institusjonsbaserte, som kan være et resultat av bevisste faglige og politiske valg og prioriteringer. Andelen med fagutdanning i tjenesten er høy.
Oppvekst og utdanning: Namsos har deltatt i den statlige satsingen Vurdering for læring.
Namsos valgte å ta med alle sine 8 offentlige grunnskoler, selv om tilskuddet ikke ble større av den grunn. De utmerker seg positivt i denne satsinga ved å ha forankret satsinga politisk.
Namsos kommune har ikke tilsynsrutiner som er egnet til å avdekke om barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.
4
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Namsos ligger midt i fylket, 20 mil nord for Trondheim, og 8 mil nord for Steinkjer.Byen ligger innerst i Namsenfjorden, hvor den kjente lakseelva Namsen har sitt utløp. Namsos kommune har et areal på 804km² og har hatt bystatus siden 1964.
Ledelse
Ordfører i Namsos er Morten Stene fra Arbeiderpartiet. Assisterende rådmann Ketil Søvig er konstituert som rådmann.
Interkommunalt samarbeid
Namsos er en av fire kommuner i Midtre Namdal samkommune (Overhalla, Namdalseid og Fosnes). Samkommunen har blant annet ansvar for barnevern, kommuneoverlegen og tjenester for legevakt og NAV. Midtre Namdal samkommune ble etablert den 9. september 2009. Samkommunen, som er egen juridisk enhet, organiserer interkommunale tjenester og ordninger for de 4 kommunene. Midtre Namdal samkommune er det andre samkommuneforsøket i Norge. Forsøket er 4-årig. Det har i 2013 vært gjennomført en evaluering av forsøket, og rapporten har vært på høring. Høringsrapporten konkluderer med at samkommunen etableres som permanent ordning fra 1. januar 2014. Arbeidsgiveransvar blir da også tillagt samkommunen. Samkommunen selger også tjenester til andre kommuner.
Midtre Namdal regionråd består av de fire kommunene i Midtre Namdal samkommune og Flatanger kommune. Midtre Namdal samkommune har på mange måter erstattet regionrådet. I og med at Flatanger kommune valgte ved oppstarten å takke nei til deltagelse i samkommuneforsøket, har dette skapt noen utfordringer. I de tilfeller samkommunen skal opptre som regionråd deltar Flatanger kommune på lik linje med de andre kommunene.
Namsos kommune er en del av Region Namdal, og på grunn av sin størrelse og lokalisering har Namsos en sentral rolle i utviklingen av hele regionen.
Demografi
Kommunen har i dag litt over 13000 innbyggere, hvor ca. 9500 av disse er bosatt i administrasjonssenteret Namsos. Man har jevnt over hatt en stabil befolkningsøkning de siste årene.
5 Når det gjelder framtidig befolkningsutvikling, så er framskrivningene fra SSB noe mer moderate, hvor lavalternativet indikerer en stopp i befolkningsveksten, mens de to andre alternativene forutsetter en viss økning. Namsos har også en relativt større andel unge (6-19 år) enn landsgjennomsnittet, som i kombinasjon med andel eldre gjør at den arbeidsføre befolkningen holder et lavere nivå enn landsgjennomsnittet.
6 Alderssammensetningen er noe skjev, hvor andelen gamle, og svært gamle etter hvert øker - men utviklinga viker ikke noe særlig i fra den nasjonale trenden, hvor eldrebølgen generelt gjør seg gjeldende. Namsos har også en innvandrerbefolkning på 921, som utgjør 7,1 prosent av kommunens befolkning, og dette er også rett over snittet i Nord-Trøndelag, som ligger på 6,4 prosent. Kommunen har også forholdsvis mange minoritetsspråklige elever.
Året 2013 har for Namsos kommune vært mye preget av forhold rundt Rock City, økonomisk og avtalemessig. Sommeren 2013 fattet kommunestyret i Namsos vedtak som gjør kommunen til eneste eier av Rock City AS.
2. Økonomi og økonomistyring
Tabellen over viser utviklingen av netto driftsresultat for kommunen målt i prosent av driftsinntektene. Anbefalt margin er å ha et netto driftsresultat på 2-3 prosent av driftsinntektene. Som tabellen viser er dette ikke tilfelle for Namsos kommune.
Namsos kommune hadde i 2012 hadde et negativt netto driftsresultat på 21 mill kroner, målt i forhold til driftsinntektene utgjør dette -2,1 prosent. Det negative driftsresultatet for 2012 er balansert mot overskudd tidligere år, slik at regnskapet for 2012 er i balanse. Namsos kommune har et disposisjonsfond på 15 millioner kroner, som er lavt i forhold til anbefalte marginer.
Namsos kommune har igangsatt et større omstillingsprosjekt, der målsettingen er å redusere driften med om lag 4 prosent. Dette vil være helt nødvendig for å gjenskape økonomiske
7 bærekraft i kommuneøkonomien. Fylkesmannens vurdering er at kommunens økonomiske utfordringer er tilstede, uavhengig av økonomiske forhold knyttet til Rock City.
I første del av prosjektet har Agenda Kaupang gjort en kostnadsgjennomgang og analysert kommunens ressursbruk sammenlignet med andre kommuner, analysen viser blant annet at kommunen har forholdsvis store inntekter, høy lånegjeld, og at flere områder har et beregnet innsparingspotensial sammenlignet med andre kommuner.
3. Plan og byggesak
Namsos kommune har ikke vedtatt planstrategi som skulle vært gjort i 2012.
Kommuneplanens arealdel er sist revidert i 2011, mens kommuneplanens samfunnsdel ikke er revidert siden 2001.
4. Samfunnssikkerhet og beredskap
Namsos kommune har som deltager i Midtre Namdal Samkommune, vært en del av en ordning med en felles beredskapskoordinator som har vært finansiert bl.a. gjennom skjønnsmidler. Dette har virket positivt inn på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, særlig i forhold til arbeidet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Siste øvelse i 2012 avslørte at kommunen fortsatt har noe å gå på når det gjelder å utnytte elektronisk krisestøtteverktøy (DSB-CIM), og også i forhold til informasjons- og kommunikasjonsarbeid mer generelt. Kommunen er en av de mest utsatte i fylket når det gjelder naturbasert sårbarhet, med utfordringer både når det gjelder kvikkleireskred, flomfare, ekstremvær og stormflo. Spesielt bekymringsfullt er det at kommunen har mange områder med marine avsetninger ned mot sjø der det ikke er kartlagt om det kan finnes kvikkleire.
8
5. Landbruk
Styrker:
Jord- og skogbruksforvaltningen i kommunen er lagt til landbruksenheten for Midtre- Namdal Samkommune. Dette har blitt en faglig god løsning med et allsidig og godt fagmiljø.
Landbruksnæringa i Midtre Namdal har et tett og godt samarbeid med miljøforvaltningen.
Det er gjennomført et pionerprosjekt knyttet til omdømmebygging for landbruket og matproduksjon.
Utfordringer:
Sterk reduksjon i antall aktive landbruksbedrifter fører til små og sårbare produsentmiljøer.
Areal og ressurser
Namsos hadde i 2012 17.000 dekar dyrka jord i drift, fordelt på 71 aktive jordbruksforetak.
Videre er det i kommunen 352 000 dekar skogareal.
Jordbruk og husdyrhold
85 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grôvforproduksjon og resterende 15 % til korn. Melkeproduksjon er den viktigste produksjonen målt i sysselsetting og verdiskaping. I 2012 var det 23 aktive melkeprodusenter, med en gjennomsnittsbesetning på 27 kyr. Antall melkebesetninger er redusert med 56 % de siste 10 år. Besetningsstørrelsen øker, og samlet melkeleveranse har i samme periode økt fra 4,1 til 4,3 millioner liter. I tillegg til melk er det i Namsos 11 besetninger med sau. Sauholdet er halvert både i antall besetninger og antall dyr de siste 10 årene. Landbruket for øvrig består av 4 besetninger med verpehøner, en større besetning med svinehold, samt 8 produsenter med ammekyr. 7 % av fulldyrka areal i Namsos drives økologisk (Nord-Trøndelag 8 %).
Tilskudd til «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» er en investeringsstøtte til å forbedre dårlige miljøforhold eller å ta vare på gode miljøkvaliteter i jordbrukets kulturlandskap. Til søkere i Namsos er det i årene 2008 - 2012 innvilget 210 000 kroner til tekniske miljøtiltak (utbedring og oppdimensjonering av eldre lukka bekker/kummer, forebygging og utbedring av kanaler), og 280 000 kroner til ulike kulturlandskapstiltak (rydding og re-etablering av gammel
9 kulturmark, og utvendig istandsetting av verneverdig bygningsmasse). Søknadsmengde og tilskuddsbeløp har vært noenlunde jevn fra år til år.
«Miljøtilskudd til jordbruket i Nord-Trøndelag» er et årlig driftstilskudd til ulike driftsmåter, som tar hensyn til og vare på miljøkvaliteter på dyrka mark og utmarksbeiter. Samla tilskuddsbeløp har ligget i underkant av 100 000 kroner hvert år i årene 2007-2012.
Skogbruk
Namsos kommune har siste 10 år hatt en gjennomsnittlig avvirkning på 14.500 m3. Potensialet i kommende 10-årsperiode er på 30.000m3/år, noe som vil være viktig å utnytte i lys av behovet for kortreist virke til Moelven Van Severen i Namsos. Ungskogpleieaktiviteten i Namsos har økt de siste årene og var i 2012 høyere enn på 10 år. Dette er naturligvis positivt, men Namsos har, som fylket for øvrig, et etterslep på skjøtsel av ungskogen. Fokus på ungskogen vil være viktig framover.
Det er 4 flisfyringsanlegg i kommunen i varierende størrelse. Fra 2010 og fram til i dag er det utbetalt om lag kr 600.000,- i skogsflistilskudd til skogeiere i Namsos. Dette betyr at aktiviteten på bioenergi-området er etablert. Skogbruksforvaltningen i kommunen er lagt til landbruksenheten for Midtre-Namdal Samkommune. Rent faglig er dette en god løsning, men i og med at enheten er lokalisert i Overhalla vil det være en geografisk avstand mellom forvaltninga og skogeieren og politisk nivå i Namsos kommune.
Plan og areal
Gjeldende arealdel i Namsos ble vedtatt i 2011 etter en god dialog og godt nybrottsarbeid (veiledningsmateriell til ny plan- og bygningslov var ennå ikke utarbeidet). Ikke minst ble store og sentrale byutviklingsgrep tatt vs. jordvern i løpet av prosessen i form av at Høknes/Hylla ble godkjent omdisponert til boligformål, gitt en høg utnytting.
Landbruksavdelingen vurderer landbruksforvaltningen i Midtre Namdal til å forvalte landbruksinteressene i kommunen på en god måte.
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Namsos kommune er ikke representert i oversikten over tilbydere som ligger på nettet under Matmerk, men det er en tilbyder på gård som er underleverandør for NAV på området arbeidstrening. I koblingen mellom mat og reiseliv er det flere aktører i Namsos, med Aakervik AS og Rica Rock City som de største. Rica Rock City tilbyr lokal mat fra grønn og blå sektor i området. I Namsos er det bygd et felles kjølelager for mottak av laks, som sikrer
10 tilgang på villaks. Elva Namsen gir muligheter og potensial til verdiskaping for grunneiere langs elva. Det selges laksekort og overnatting med stort spenn i standard og innhold. Også jakt og foredling av elg og hjort utnyttes i økende grad til verdiskaping.
Forvaltningskontroll
Landbruksforvaltninga i Namsos kommune er den del av Midtre Namdal samkommune.
Fylkesmannen gjennomførte i 2008 og 2012 forvaltningskontroll av tilskuddordninger i Midtre Namdal samkommune. Det er totalt registret 7 avvik, og samtlige er lukket /fulgt opp.
Fylkesmannen anser kontrollene som avslutta.
11
6. Miljøvern
Styrker:
Nedgang i antall dispensasjonssaker etter at ny arealplan ble vedtatt.
Bra tilgang for allmennhetens adgang til jakt, fiske, friluftsliv.
Utfordringer:
Flere eldre ulovlige byggetiltak i strandsonen.
Kommuneundersøkelsen i 2008/2009 viste at kommunen ikke fyller sin myndighetsrolle i forhold til forsøpling/ulovlig avfallsbehandling på en tilfredsstillende måte.
Namsos kommune må raskt oppgradere renseløsningen for avløpet fra byen.
Arealforvaltning
Ny arealplan vedtatt i 2011. Arealplan er fulgt opp med reguleringsplaner på enkeltområder.
Utfordringer i generasjonsskifte på plan- og byggesaksområdet. Samarbeider gjennom Midtre Namdal samkommune om natur- og miljøarbeid. Noe nedgang i dispensasjonssaker etter ny arealplan ble vedtatt.
100 m sonen langs sjø (Strandsonen)
Har et betydelig byggepress i strandsonen. Flere eldre ulovlige byggetiltak i strandsonen.
Verna områder
Kommunen er forvaltningsmyndighet for Dølaelva naturreservat, med årlig rapport til fylkesmannen. Kommunen bør vurdere behovet for skjøtselsplaner med bevaringsmål (jamført DNs reviderte forvaltningshåndbok). Fosnes Prestegård og Spillumsbekken naturreservater (skogvern) vedtatt i 2010. Almdalen naturreservat utvidet til Almdalen- Ekorndalen naturreservat i 2011 og forvaltningsmyndigheten samtidig overført fra kommunen til FM.
Verna vassdrag
Aursunda. Utkast til forvaltningsplan ble utarbeidet i 2000, men ble ikke ferdigstilt.
Egen driftsplan for fiskeforvaltninga i Aursundavassdraget (2001).
12 Inngrepsfrie naturområder (INON-områder)
”Del-eier” i et av de største Villmarksområdene i Midt-Norge: Almdalen- Sal- og Grønningfjella. Kommunen har lite urørte naturområder igjen utover dette.
Biologisk Mangfold
BM-kartlegging (naturtypekartlegging og viltkartlegging) gjennomført og godkjent.
Kommunen har viktige lokaliteter med Boreal regnskog. Har et særlig ansvar for å ivareta barskogens biologiske mangfold, med spesiell vekt på regnskogmiljøet.
Rovdyrproblematikk
Det er noe tap av sau på beite pga. jerv, men også noe tap pga. bjørn og gaupe, særlig fra Bangsund og sørover. Også i Nordre Vemundvik beiteområde har beitetap økt senere år.
Lakseforvaltning
En av landets viktigste sjølaksfiskekommuner. I tillegg er Namsen et av landets beste laksevassdrag. Utfordringer med tanke på hvem som skal få høste laks. Namsos kommune deltar aktivt i aktuelle forvaltningsorgan når det kommer til laksestanden. NB! Namsen vurderes til å ha risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand, pga. genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks og påvirkning fra lakselus.
Forurensing/Avfall og gjenvinning
Kommuneundersøkelsen som FM gjennomførte i 2008/2009 i Namsos viste at kommunen ikke fyller sin myndighetsrolle i forhold til forsøpling/ulovlig avfallsbehandling. Kommunen har utfordringer som driver av kloakkrenseanlegget for Namsos tettsted. Rensekravet må tilfredsstilles senest 31. desember 2015.
Namsos kommune må oppgradere renseløsning for avløp fra byen, slik at primærrensekravet overholdes. Må videre sørge for at all bebyggelse i Namsos by tilkoples renseanlegget, dvs.
alle direkteutslipp må opphøre. Behandle saker om forsøpling, ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning), stille krav til avfallsbehandling i byggesaker, kartlegge nedgravde oljetanker.
Det er flere småvassdrag som ikke har god økologisk tilstand, sannsynligvis pga.
kloakkutslipp/feilkoblinger (f.eks. Gullvikbekken, Kleppabekken) og/eller avrenning fra landbruksvirksomhet (f.eks. Kvernbekken, Dølaelva, Breistrandbekken). EUs Vannforskrift krever at det tas tak i dette. Tiltak for å oppnå god økologisk tilstand i småvassdrag må foreligge høsten 2013. Videre må forslag til tiltak i prioriterte vannforekomster oversendes
13 vannregionmyndigheten høsten 2013 og inngå i høringsforslag til Vannforvaltningsplan for Trøndelag region, som skal foreligge 1. juli 2014.
14
7. Sosial helse og barnevern
Styrker:
Namsos har tatt meget godt ansvar for utvikling av NAV i Midtre Namdal
NAV-kontoret jobber meget godt med saker etter Lov om sosiale tjenester. Klagesakene derfra er ryddige i sin helhet, samt er grundig utført når det gjelder både det prosessuelle og faglige. Det foretas individuelle og konkrete vurderinger i den enkelte sak, og
administrasjonen jobber godt
Har «tatt grep» etter stor og omfattende tilsynssak på barnevern. Gjelder både organisatorisk, faglig og daglig drift.
Har sendt inn et langt større antall saker til fylkesnemnda siste året, etter å ha hatt et svært lavt antall saker over mange år. Ressurskrevende arbeid, som muligens virker inn på andre områder der de får utfordringer. Dobbelt antall undersøkelser
gjennomført 1. halvår 2013 sammenlignet med 2012. Vi forventer at dette gir positiv effekt også på fristoversittelser da de eldste sakene nå er på tur ut og ferdigstilt som del av «aksjonen» deres
Utfordringer:
Fortsatt høyt antall fristoversittelser ved undersøkelser i barnevern – men i bedring
25 av 32 barn som barnevernstjenesten har tilsynsansvar med i fosterhjem får ikke det antall oppfølgingsbesøk som loven krever.
Må være forberedt på å kunne få erstatningssaker
Økte kostnader som følge av økt aktivitet på barnevernsområdet
15 Pleie og omsorg
Det er generelt sett flere som får hjelp gjennom hjemmetjenester blant de svært gamle, i forhold til landsgjennomsnittet. Fordelingen mellom institusjon, hjemmetjenester og aktivisering i prosent viser at Namsos prioriterer hjemmebaserte tjenester fremfor institusjonsbasert. Dette kan også være et resultat av bevisste faglige og politiske valg og prioriteringer.
Når det gjelder aktivisering prioriterer kommunene dette i mindre grad enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Andelen mottakere av hjemmetjenester er høyere i Namsos enn
16 fylkessnittet. Dette gjelder også andelen innbyggere over 80 år i institusjon. Når det gjelder andelen plasser av befolkningen over 80 år ligger Namsos på fylkessnittet. Lavere antall tildelte timer i hjemmetjenester, herunder også praktisk bistand Namsos har en god andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i forhold til andel 80 år og eldre. Namsos har også høynet sin andel betraktelig. God dekning av plasser for personer med demens sammenlignet med fylket og landet ellers, og en god andel plasser avsatt til rehabilitering.
Namsos har også en andel på legetimer på sykehjem som er omtrent på nivå med snittet i landet og i fylket. Fysioterapitimer ligger på fylkessnittet. Namsos har en del lavere andel av brukere med omfattende bistandsbehov, men har også en høyere andel av brukere med avgrenset bistandsbehov. Namsos ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet i antall tildelte timer pr brukere i hjemmetjenesten, og andelen med fagutdanning i tjenesten er høy.
Namsos kommunes innbyggere har et høyt forbruk av sykehustjenester, sammenlignet med fylket og på landsbasis. Dette har blant annet innvirkning på kostnader knyttet til Kommunal medfinansiering (KMF) i Samhandlingsreformen.
I forhold til forebyggende arbeid overfor barn og unge, registrerer Fylkesmannen spennende utviklingsarbeid rundt Familiens Hus i Namsos.
17
8. Oppvekst og utdanning
Styrker:
Bred satsing på «Vurdering for læring» med god forankring både politisk og i ledelsen.
Positiv utvikling når det kommer til trivsel, mestring og motivasjon på Elevundersøkelsen på 10. trinn. Ligger for første gang under snittet for fylket og landet når det gjelder mobbing på 10. trinn i Elevundersøkelsen.
God kompetanse på opplæring av innvandrere og grunnskole for voksne.
Nasjonal prøve i lesing i 2013 viser en bedring for alle trinn Utfordringer:
Stor økning av andel elever med spesialundervisning gjennom flere år.
Lang ventetid PPT
Nedgang i resultat NP de siste 2 år på alle 3 områder og på alle tre trinn.
Negativ utvikling på flere områder på Elevundersøkelsen på 7. trinn
Barnehage
I Namsos kommune er det 9 kommunale barnehager og 13 private. En av de private er en studentbarnehage med eget opptak.
Fylkesmannen hadde april 2013 tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, opplysningsplikt til BVT og barnehagens innhold. Det ble da avdekket ett avvik om at Namsos kommune ikke har tilsynsrutiner som er egnet til å avdekke om barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.
Grunnskole
Namsos kommune har 8 offentlige skoler. 2 er 1-10 skoler, 4 barneskoler (derav 1 oppvekstsenter) og 2 ungdomsskole r. Disse har ca 1.100 elever på barnetrinnet og 550 på ungdomstrinnet. Kommunen har en stor kulturskole med ca 1.200 elever. Namsos har dessuten en privat grunnskole, Bjørkly med 65 elever 2012/13 (50 på barnetrinnet og 15 på ungdomstrinnet). Elevutviklingen viser en liten økning totalt siden 2002, men samtidig en nedgang på barnetrinnet og økning på U-trinnet siden 2002:
18 En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger 2012/13 noe lavere (39,1) enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (39,5) og nasjonalt (40,1).
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5. og 8. trinn. Namsos kommune ligger under snittet for både fylket og landet både på 5 og 8. trinn høsten 2012. På 9. trinn er det kun prøver i lesing og regning og her ligger de på snittet for fylket, men dermed i underkant av det nasjonale snittet. Samtidig har det vært tydelig negativ trend de siste 3 årene både på 5., 8. og 9. trinn! Det er imidlertid også store forskjeller skolene mellom.
Når det gjelder Elevundersøkelsen har vi siste resultater fra skoleåret 2011/2012 pga.
omlegging av tidspunkt for gjennomføring. I forhold til siste tilgjengelige tall, har Namsos en negativ trend på 7. trinn på de fleste områdene, mens det på 10. trinn er bedring med trivsel (både sosialt og med lærerne), mestring og motivasjon. I forhold til mobbing ligger Namsos på det nasjonale snittet (1,4) på 7. trinn siste år, men har tidligere vært både over og under. På 10. trinn ligger de for første gang under snittet for fylket og landet (1,3 mot 1,4). Også her finner vi store variasjoner i resultatene mellom skolene – og ikke minst fra år til år.
Tilsyn på §9a-1, 2 og3 avdekker at det gjøres et godt arbeide med det psykososiale miljøet på alle skolene i Namsos kommune, og at det fra elevene meldes om et trygt og godt oppvekstmiljø. Namsos skolene jobber kontinuerlig og systematisk med PALS og MOT.
19 Satsing på kompetanseutvikling:
Namsos kommune deltar i et omfattende nettverk for skoleutvikling sammen med kommunene i Midtre og Indre Namdal (11 kommuner) samt Olav Duun vgs og Grong vgs med felles tilsatt koordinator.
Namsos har deltatt i den statlige satsingen Vurdering for læring. Kommunene var invitert til å delta med inntil 3 skoler, og få utbetalt et tilskuddsbeløp per deltakende skole. Namsos valgte å ta med alle sine 8 offentlige grunnskoler, selv om tilskuddet ikke ble større av den grunn. De ønsket å gjøre dette til ei satsing for alle sine skoler, og derfor skulle alle med. De utmerker seg positivt i denne satsinga ved å ha forankret satsinga politisk. De har deltatt i fylkesnetteverket sammen med de andre kommunene, men har i tillegg både tatt initiativ til samarbeid med andre kommuner, og invitert andre kommuner inn til sine dialogsamlinger.
Både underveisrapport, sluttrapport og den løpende dialogen med kommunen forteller om ei satsing som har blitt tett fulgt opp av skoleeier, som har hatt stort trykk – og som har hatt en modell (dialogkonferansen) som bidrar til systematikk og gode prosesser på skolenivå.
Namsos opplæringssenter er en stor leverandør av opplæring i norsk med samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og grunnskole for voksne. De deltar i ledernettverket i fylket, og har også to av sine lærere med i Vox sitt nasjonale vurdererkorps. De deltar ofte på fagdager og samlinger for lærere og ledere i voksenopplæring.
20 I følge KOSTRA-tall har Namsos hatt en betydelig økning av elever med spesialundervisning fra 3,5% i 2002 til 11,1% i 2012! Dette er over snittet for landet utenom Oslo (8,6) og også for fylket (10,8). Samtidig bruker kommunen ca 7.000 mindre per elev i grunnskolen enn snittet for Nord-Trøndelag. Kommunen har derfor startet et prosjekt med gjennomgang av bruk/tildeling av spesialpedagogisk ressurs. De hadde i 2012 ingen klagesaker på spes.ped.
Kommunen har fortsatt lang ventetid/ventelister (over 3 mnd) for henvisning til PPT. Dette gjelder særlig fremmedspråklige og voksne. Fylkesmannen er derfor inne med et hendelsesbasert dokumenttilsyn knyttet til lang ventetid. PP-tjenesten er for øvrig interkommunal inkludert fylkeskommunen (Olav Duun vgs), men er planlagt overført til Midtre Namdal samkommune i løpet av 2013.
Namsos kommune har de siste 3 årene hatt med lærere på den statlige ordningen for videreutdanning, Kompetanse for kvalitet.
Klagesaker:
Namsos kommune hadde i 2012 ingen klagesaker på skolebytte eller skoleskyss, men 1 klagesak på standpunkt som ble sendt tilbake for ny behandling. I tillegg 2 klagesaker etter kap 9a og 1 klagesak etter introduksjonsloven.
21
9. Vedlegg
Oppvekst og utdanning
Nasjonale prøver Namsos:
NP 5. trinn:
NP 8. trinn:
22
NP 9. trinn:
23
Elevundersøkelsen i Namsos
7. trinn:
24
