Kommunereformen Utredning selvstendighetsalternativet

(1)

Kommunereformen

Utredning selvstendighetsalternativet

Grong, 03.02.16

(2)

Innholdsfortegnelse:

1.0 Bakgrunn: ... 3

1.1 Hovedmål med reformen ... 3

1.2 Kommunens 4 roller og kriterier for kommuneinndeling. ... 4

1.3 Mange uavklarte forhold ... 5

1.4 Kommunal behandling så langt – involveringsprosesser ... 5

1.5 Fremdriftsplan ... 6

2.0 Beskrivelse av Grong kommune ... 6

2.1 Geografisk ... 6

2.2. Historisk ... 6

2.3 Befolkningsutvikling til i dag og framskriving. ... 6

2.4 Utdanningsnivå ... 7

2.5 Næringsgrunnlag og sysselsetting ... 7

2.6 Felles arbeidsmarked... 8

2.7 Visjon og mål for utvikling av kommunen ... 9

3.0 Tjenesteyting. ... 9

3.1 Generalistprinsippet ... 9

3.2 Barnehager. ... 9

3.3 Skole/elevtall, elevundersøkelser ... 9

3.4 Behov for helsetjenester ... 10

3.6 Interkommunalt samarbeid i dag ... 11

3.7 Nye oppgaver fra staten. ... 13

4.0 Oppsummering av egenvurdering i forhold til målene i kommunereformen. ... 14

4.1 Tilstrekkelig kapasitet ... 15

4.2 Relevant kompetanse ... 17

4.3 Tilstrekkelig distanse ... 18

4.4 Effektiv tjenesteproduksjon ... 19

4.5 Økonomisk soliditet ... 19

4.6 Valgfrihet ... 21

4.7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder ... 21

4.8 Høy politisk deltakelse ... 22

4.9 Lokal politisk styring ... 24

4.10 Lokal identitet ... 25

5.0 Innspill fra prosessmøter ... 26

(3)

5.1 Prosessmøter med kommunestyre, lag og organisasjoner, næringsliv og åpent møte. ... 26

5.2.1 Resultater fra prosessmøte med kommunestyret 11.mars 2015 ... 26

5.2.2 Åpent møte med spesielt inviterte fra lag/foreninger og næringsliv... 28

5.3 Ungdomssamling. ... 29

5.4 Innbyggerundersøkelse våren 2015 ... 30

6.0 Kommunens økonomi. ... 30

6.1 Forslaget til nytt inntektssystem for kommunene ... 32

7.0 Rådmannens oppsummering og vurdering ... 34

7.1. Oppsummering ... 34

7.2 Rådmannens vurdering og konklusjon ... 36

1.0 Bakgrunn:

Grong kommune har tatt imot regjeringens og stortingets invitasjon til å vurdere

kommunesammenslåing. Som et ledd i dette skal alle kommuner vurdere det såkalte 0-alternativet, dvs. vurdere om kommunen fortsatt kan stå alene.

Utredningsgruppa har bestått av rådmann Svein Helland, personalsjef Tore Kirkedam og rådgiver næring Inger Helland.

1.1 Hovedmål med reformen

Regjeringens mål for en ny kommunereform:

1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester.

2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner

Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer.

(4)

4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.

Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

1.2 Kommunens 4 roller og kriterier for kommuneinndeling.

I nær sammenheng med de mål som er satt for reformen kommer kommunenes fire roller, som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og kommunene som en demokratisk arena. Med utgangspunkt i disse har ekspertutvalget foreslått et sett med kriterier knyttet til hver av disse fire rollene.

Tabellen under viser sammenhengen mellom disse rollene og de kriterier som kan knyttes til disse. I utredningens kapittel 4 gjennomgås kommunens egenvurdering i forhold til disse kriteriene. Hvis en ønsker å se nærmere på hva som legges i kriteriene kan dette gjøres på regjeringens nettsider¹

Samfunnsmessige hensyn Kriterier

TJENESTEYTING

Kvalitet i tjeneste Tilstrekkelig kapasitet

Effektiv bruk av samfunnets resurser Relevant kompetanse

Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon

Økonomisk soliditet Valgfrihet

Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE

Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet

Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING

Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn

Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet- og storsamfunnet

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet

Relevant kompetanse

DEMOKRATISK ARENA

Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Høy politisk deltagelse Lokal politisk styring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Lokal identitet

Aktivt lokal politisk arena Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

Tabell 1: Samfunnsmessige hensyn og vurderingskriterier

1 For nærmere beskrivelse av kriteriene se: KMD (2014b)

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/kommunereform.no/kriterier_for_god_kommun estruktur.pdf

(5)

1.3 Mange uavklarte forhold

Det er mange uavklarte faktorer som vil påvirke kommunenes valg i forhold til

kommunesammenslåing. Stortinget vil bestemme hvordan det nye inntektssystemet for kommunene skal bli i løpet av våren 2016 i sammenheng med behandlingen av

kommuneproposisjonen. Regjeringens forslag er kommet på høring med høringsfrist den 1.mars 2016. Hvilke nye oppgaver som kommunene skal få overført er heller ikke avklart enda.

Generalistprinspippet er sagt fortsatt skal ligge til grunn, noe som betyr at alle kommuner skal utføre alle tjenester. Interkommunalt samarbeid om en del tjenester vil dog fortsatt være aktuelt. Det vil være utfordrende for kommunene å få nye oppgaver dersom ikke også inntekstgrunnlaget øker.

En annen viktig faktor er hva kommunene rundt oss bestemmer seg for. Skal Grong kommune kunne inngå avtale om sammenslåing, må de/den aktuelle kommune(ne) for sammenslåing også ønske dette. Andre elementer er spørsmålet om sammenslåing av Trøndelagsfylkene samt overføring av eierskapet av NTE til kommunene i Nord Trøndelag.

1.4 Kommunal behandling så langt – involveringsprosesser

Det er hentet inn informasjon som beskriver de ulike sammenslåingsalternativene. Det foreligger rapport som omhandler sammenslåing av Midtre og Indre Namdal, for Indre Namdal og for

Overhalla, Høylandet og Grong. Videre er det gjennomført flere prosessmøter, med både politikere, fagforeninger, hovedverneombud, lag og foreninger, næringsliv og ungdom. Det vises til

kommunestyresak 78/15 der rapportene og referat fra alle prosessmøtene var vedlagt.

Dokumentene finnes på kommunens hjemmeside. Der ligger både saksfremlegg, vedtak og alle vedlegg og artikler, se: https://www.grong.kommune.no/kommunereformen-et-sammendrag/

Kommunestyret har behandlet reformen i flere omganger. Det ble vedtatt å legge bort alternativet med Indre og Midtre Namdal inntil videre i k-sak 57/14. Det ble vedtatt å gå videre med to

sammenslåingsalternativer, samle Indre Namdal eller gå sammen med Overhalla og Høylandet.

Videre skal selvstendighetsalternativet utredes.

Beslutninger fra Lierne kommune, Høylandet kommune og Overhalla kommune gjør at

sammenslåingsalternativene er redusert. Dette omtales i saksframstillingen til kommunestyrets møte 16/2-2016.

Det er lagt stor vekt på at innbyggerne skal involveres i

kommunereformen slik at innbyggernes meninger skal komme frem.

Det er derfor gjennomført flere ulike tiltak for involvering. Det ble gjennomført en telefonisk innbyggerundersøkelse våren 2015.

resultatet gjengis i kapittel 4.1 og 5.4.

Kommunestyret hadde prosessmøte 11.mars 2015, det var åpent møte med lag/foreninger,

næringsliv og andre interesserte den 19.mai 2015 og det ble avholdt ungdomssamling den 21.august 2015. Oppsummering av innspillene fra prosessmøtene er i utredningens kapittel 5.

Det ble også laget en brosjyre om «Skal vi slå oss sammen?» som ble sendt ut høsten 2015. Den fortalte litt om bakgrunn for reformen og litt om alternativet «Indre Namdal».

(6)

Europa 35 %

Afrika 36 % Asia 28 % Sør/mellom

Amerika 1 %

Våre innvandrere kommer fra:

2100 2200 2300 2400 2500 2600 2700 2800 2900

2001 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035

Befolkningsutvikling og -fremskriving for Grong kommune

1.5 Fremdriftsplan

Grong kommune har vedtatt at endelig beslutning skal tas i løpet av våren 2016 med en eventuell sammenslåing fra 01.01.2020. I forbindelse med sak til kommunestyret 16. februar 2016 legges det fram ny detaljert framdriftsplan for prosessen videre.

2.0 Beskrivelse av Grong kommune 2.1 Geografisk

Grong er sentralt plassert i Namdalen med hovedfartsårer som E6 og Nordlandsbanen gjennom kommunen samt riksveier til Lierne/Sverige, Høylandet/Ytre Namdal og Overhalla/Namsos.

Kommunen grenser mot Lierne i øst, Snåsa i sør, Overhalla i vest, Høylandet i nordvest og Namsskogan i nordøst. Arealet er på 1136 km2, noe som er en medium kommune på landsbasis.

Grong ligger i Indre Namdal, en region med store avstander. Topografisk består kommunen av 2%

dyrket mark, 38% produktiv skog og de resterende 60% er fjell, myr, vann med mer.

2.2. Historisk

Grong var i sin tid en av landets største kommuner, bestående av kommunene Høylandet, Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik. Høylandet ble egen kommune i 1901, og i 1923 ble Harran, Namsskogan og Røyrvik utskilt som egne kommuner. Grunnen var avstandene og at

interessekonfliktene ble for store. Det var også uforholdsmessig lang reise for representantene når de skulle på møter, helt opp til 5 – 6 reisedager. I 1964 ble Harran motvillig slått sammen med Grong igjen i forbindelse med Scheikomiteens arbeid med kommunegrensene.

2.3 Befolkningsutvikling til i dag og framskriving.

Etter en lengre periode med

befolkningsnedgang, har folketallet økt siden 2011. Men det har økt mindre

enn den generelle folketallsøkningen som har vært i Norge forøvrig. Det har i samme tidsrom vært fødselsunderskudd og innenlands tilflyttingsunderskudd, slik at det er tilflytting fra utlandet som har gitt økningen. Dette gjelder også for Grong. Fremover vil det å legge til rette for økt folketall være en viktig faktor for å skape vekst i Grong kommune.

Ut fra SSB sine prognoser vil Grong kommune ta del i befolkningsøkningen fremover, men siden økningen frem til nå for en stor del har skyldtes innvandring fra utlandet, er det mange

usikkerhetsmomenter rundt dette.

Figur 1. Kilde SSB, framskriving etter SSB sitt mellomalternativ.

Figur 2 Fordeling av innvandrerbefolkningen på verdensdel

(7)

Dagens innvandringsbefolkning utgjør ca.10% av folketallet i Grong. Disse kommer fra ulike deler av verden, se figur 2.

2.4 Utdanningsnivå

Som en ser av figuren nedenfor, så har andelen som har grunnskole som sin høyeste utdanning blitt redusert i hele perioden. Videregående skole steg til år 2000, og andelen som har 3 årig

universitet/høyskole har steget jevnt hele perioden. Utdanningsnivået er viktig, da arbeidsplasser som ikke krever utdanning utover grunnskole stadig blir sjeldnere. Samtidig viser forskning at det er høyest frekvens av bedriftsetableringer når kompetansenivået er høyt.

Figur 3: Kilde SSB, Personer over 16 år etter høyeste utdanning

2.5 Næringsgrunnlag og sysselsetting

Grong har mange små bedrifter innenfor en rekke ulike næringsområder.

Figur 4 Andel sysselsatte etter næring, Grong, Nord-Trøndelag og Norge

Næringsstrukturen i Grong sammenlignet med resten av landet viser at vi har en større andel landbruk og undervisning enn landet forøvrig. Antall ansatte innen undervisning er høyt da vi har både Namdals folkehøgskole og Grong videregående skole i tillegg til barneskolene og

ungdomskolen.

0 200 400 600 800 1000 1200

1980 1990 2000 2010 2014

Høyeste fullførte utdanningl

Grunnskolenivå Videregående skole-nivå

Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang

0% 10% 20% 30% 40%

Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og…

Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt

Norge

Nord-Trøndelag Grong

(8)

Selv om figuren over viser at varehandel og hotell er en betydelig arbeidsplass i Grong, så ligger vi en god del under landet forøvrig. For industri, helse- og sosialtjenester og offentlig administrasjon, så ligger vi ganske på landsgjennomsnittet. Prognoser på landsbasis viser en fortsatt nedgang i primærnæringene, samt en liten nedgang i sekundærnæringene. Det er ulike former for

tjenesteproduksjon som forventes å øke. Skal vi klare å erstatte tapte arbeidsplasser, er det naturlig å tenke at innsatsen må rettes mot å skape nye arbeidsplasser innenfor de områdene der det forventes vekst. Innenfor tjenesteproduksjon forventes det en

nedgang i offentlig sektor, slik at økning av

arbeidsplasser bør skje i privat sektor. Det er totalt 2997 arbeidsplasser i Indre Namdal i 2014, og av dette ligger 1121 arbeidsplasser i Grong.

NHO sitt næringsNM for 2014 viser at både Indre Namdal og Midtre Namdal er middels regioner i forhold til næringsutvikling. Bedriftene har god lønnsomhet og en god del av bedriftene har fin vekst, noe som trekker opp. Men antall nyetableringer og antall arbeidsplasser i privat næringsliv som andel av folketallet, trekker ned. Mange av Indre

Namdalskommunene har en stor andel med offentlige arbeidsplasser. I Grong er denne andelen spesielt stor med videregående skole, en del statlige arbeidsplasser samt vertskommunefunksjoner.

2.6 Felles arbeidsmarked.

Et mål på felles bo- og arbeidsplassregioner er bl.a. graden av pendling mellom kommunene.

Figur 6: Inn og utpendling fra Grong i 2014, kilde www.nykommune.no

Innpendling til Grong skjer for en stor del fra våre nærmeste nabokommuner, noe som er naturlig. Vi kan si at vi har et felles arbeidsmarked med både Overhalla, Høylandet og Namsos, mens det er noe

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Inn- og utpendling Grong 2014

Innpendling Utpendling Figur 5 NHO sitt NæringsNM

Figur 5: NHO sitt NæringsNM i 2014

(9)

lavere pendlingsfrekvens mellom Grong og Lierne, Namsskogan og Røyrvik. Ganske mange fra Snåsa pendler inn til Grong, og en god del Grongninger pendler til Trondheim.

2.7 Visjon og mål for utvikling av kommunen

Kommunenes visjon er som følger

: Grong – et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold.

I kommuneplanen som ble vedtatt 20.03.14 er de politiske satsingsområdene: kultur, helse, oppvekst, næring og regionsenter. Det er vedtatt følgende hovedmål for hvert politikkområde:

Kultur: Innen 2020 skal alle kunne delta i et åpent og rikt kulturliv Helse: Innen 2020 skal befolkningen være i stand til å mestre eget liv

Oppvekst: Innen 2020 skal barn og unge oppleve mestring og tilhørighet i hverdagen

Næring: Innen 2020 skal Grong ha vekst i verdiskapingen lik landsgjennomsnittet og en økning i antall arbeidsplasser

Regionsenter: Innen 2020 skal Grong utvikles til et proaktivt og raust regionsenter med fokus på verdiskaping

3.0 Tjenesteyting.

3.1 Generalistprinsippet

Generalistkommuneprinsippet, dvs. at alle kommunene skal yte de samme tjenestene til sine innbyggere, ligger til grunn i arbeidet med ny kommunestruktur. De nye oppgavene som

regjerningen har bebudet skal til kommunene fremover, skal derfor i utgangspunktet utføres i alle kommuner. Hvis kommunene må ha en viss størrelse og robusthet for å få de nye oppgavene, vil de kommunene som blir for små ikke kunne yte alle tjenester og bli avhengige av at en større

nabokommune tar seg av dette. Da vil en gå bort fra generalistprispippet. Da vil en få en løsning der mindre kommuner får mindre ansvar og myndighet. Staten kan bruke dette til å gjennomføre

tvangssammenslåing. En ser for seg at interkommunalt samarbeid fortsatt vil bestå på flere områder.

3.2 Barnehager.

Det er 4 barnehager i kommunen med til sammen ca. 120 barn. Det er igjen økning i barnetallet og det er utfordrende å holde lovnaden om full barnehagedekning. Skisseprosjekt for utvidelse av Ekker barnehage foreligger.

3.3 Skole/elevtall, elevundersøkelser

Statistisk viser elevutviklingen i Grong en liten nedgang først i perioden, og senere en økning i takt med den forventede befolkningsøkningen til SSB. Tallene er i stadig endring i forhold til tilflytting og utflytting, og tallene pr. februar 2016 viser at det mest sannsynlig vil være en svak økning også for de nærmeste årene fremover.

(10)

Figur 7: SSB befolkningsfremskrivinger, middels vekst

Grong vil etter utbyggingen av det nye skole- og kulturbygget ha gode lokaliteter for skolene. Skolen har satset mye på miljø og klasseledelse de siste årene og dette har gitt gode resultater. Grong ligger på landsgjennomsnittet både i lesing, regning og engelsk. Læringsmiljøet er forutsigbart og godt.

Dette fremkommer også i elevundersøkelsen som gjennomføres på 10. klassetrinn hvert år.

Figur 8: Elevundersøkelse 10.klasse GBU 2015, Kilde: Skoleporten.udir.no

Trivsel og mestring har økt i skolene fra skoleåret 2013/2014 til skoleåret 2014/2015 samtidig som mobbing er redusert.

3.4 Behov for helsetjenester

Det forventes økning i antall eldre fremover med en tilhørende økning i behovet for

hjemmetjenester. Når det gjelder behovet for økning av antall sykehjemsplasser, så er dette lite da Grong har god dekning.

0 50 100 150 200 250 300 350

2015 2020 2025 2030 2035 2040

Barn 6 - 15 år

0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5

Elevundersøkelser 10. trinn

2013-2014 2014-2015

(11)

Forventet behov for økning av tjenestetilbud innen hjemmetjenesten og heldøgns plass i institusjon ut i fra middels befolkningsvekst. Fordelt på aldersgruppene under:

Innbyggere 67 – 79 år

År Antall

innbyggere

Endringer fra 2015 Økt behov for hjemmetjenester

Økt behov for heldøgns plass

2015 283 0

2020 327 44 13 0

2025 382 99 26 0

2030 401 118 29 0

2040 420 137 33 0

Tabell 2: Behov for helsetjenester aldersgruppen 67 - 79 år

Antall personer i aldersgruppen 67-79 år vil øke, og det beregnes at en del av dem vil ha behov for hjemmetjenester.

Innbyggere 80 + Middels

vekst

Antall innbyggere

Endringer fra 2015 Økt behov for hjemmetjenester

Økt behov for heldøgns plass

2015 173 0

2020 175 2 1 0

2025 170 -3 0 0

2030 189 16 8 0

2040 268 95 35 2

Tabell 3: Behov for helsetjenester innbygger 80 år+

Andelen av innbyggere over 80 år og oppover vil også øke, spesielt i slutten av perioden. Dette antas å medføre at flere vil ha behov for hjemmetjenester, men kun 2 flere vil ha behov for heldøgns plass i forhold til i dag. Det er dog usikkerhet rundt tallene bl.a. ut fra at inn- og utflyttingstall vil påvirke behovet.

3.6 Interkommunalt samarbeid i dag

Mange av kommunenes oppgaver løses allerede i dag gjennom et samarbeid med andre kommuner.

Dette gjøres gjennom ulike samarbeidsløsninger. Hvem som samarbeider varierer også.

Tjeneste Type samarbeid

Ansvarlig leverandør Røyrvik Namsskogan Lierne Grong Høylandet Andre involverte, kommentarer

1. Indre Namdal regionråd

Regionråds -samarbeid etter Kom.l. §27

X X X X X Forvalter bl.a. felles næringsfond

2. PPT Indre Namdal

Vertskom- munesam- arbeid, Kom.l. kap 5A

Grong X X X X X Snåsa er med (Har sagt opp avtalen fra 2017)

3. 3 Indre Namdal Vertskom- Grong X X X X X Snåsa er med

(12)

barnevern mune 4. Legevakt IN Vertskom

mune

Grong X X X X X Legevakt kveld.

5. Lønn Vertskom

mune

Namsskogan X X X X

6. Tekniske tjenester

Vertskom mune

Grong X X X X X Ulike avtaler med den enkelte kommune 7. IKT Indre

Namdal IKS

IKS X X X X X

8. skatte- oppkrevingl

Samkom- mune Avtale

MNS

Invest v/Verran kommune

V V

A

V V=Vertskommune-avtale

Avtale 9. MNS lønn og

regnskap

Samkom- mune

MNS V Lønn, regnskap og

innfordring 10. Arkiv

Trøndelag IKS

IKS X X X X X Sammen med andre

kommuner i Trøndelag og fylkeskommunene 11. KomRev

Trøndelag IKS

IKS X X X X X Sammen med 15 andre

kommuner.

12. KomSek Trøndelag IKS

IKS X X X X X Sammen med 15 andre

kommuner.

13. Krisesenteret i NT

X X X X X Sammen med 12 andre kommuner.

14. Senter mot incest og seksuelle overgrep

X X X X X Sammen med 14 andre kommuner. Osen har avtale med senter i Trondheim.

15. Nord- Trøndelag 110-sentral

X X X X X Sammen med 13 andre kommuner. 110-sentr.er mottaks-sentral for trygghets-alarmer for IN/MN

16. Skogbrann- avtale i NT

X X X X X

17. MNA IKS IKS X X

18. Renovasjon X X X Kjøp av tjeneste fra privat

leverandør 19. Namdal

rehabilitering IKS

IKS X X X X X Sammen med 4

kommuner i YN

20. EiNa X X X X X Etterutdanningsnett-verk

sammen med 7

kommuner, HiNT og HNT 21. Skjenke-

kontrollen i Namdal

X X X X X Sammen med YN. Osen har avtale med NOKAS, Verdal

22. Indre og Midtre Namdal oppvekst

Inter- kommunal t

samarbeid

X X X X X Olav Duun vgs og Grong vgs

(13)

23. Namdal IUA X X X X X

24. Indre Namdal veterinærvakt -tjeneste

Grong dyre- klinikk

X X X X

25. Logoped- tjeneste

Namdal Rehabi- literings-senter

X X X X X

26. Legetjeneste for Grong og Namsskogan

Verts- kommune

Grong X X

27. Jordmor Verts- kommune

Namsskogan X X

28. Innkjøps- samarbeid

Fylkeskommunen X X X X X Sammen med flere andre kommuner og fylkeskommunen

29. Museet Midt IKS

IKS X X X Sammen med Vikna og

Nærøy 30. Arbeidsgiver-

kontrollen INVEST

X Vertskommuneavtale med Verran kommune

31. Brann og redningstjenes te

IKS Vertsk.

Inn Trøndelag IKS Grong kommune

X X

Sammen med kommuner på i INVEST-samarbeidet Samt Overhalla kommune 32. Nam

Namdalen AS

AS X X X X Sammen med Vikna og

Nærøy 33. Visit Namdal

SA

x x x x Destinasjonsselskap der Namdals-kommunene inviteres inn som deleiere

34. Namas Vekst AS

AS X X X X Arbeidsmarkeds-bedrift

Tabell 4: Interkommunalt samarbeid

3.7 Nye oppgaver fra staten.

I regjeringens oppgavemelding, Stortingsmelding nr 14, 2015-2015, «Kommunereform-nye oppgaver til større kommuner» som ble lagt frem 20.mars 2015, er det kommet innspill på en rekke oppgaver som regjeringen mener kan tas over av kommunene hvis kommunene blir robuste nok. Men de aller fleste skal utredes nærmere, slik at lite er klart i forhold til hva som blir resultatet. Det er også forventet at det vil kunne komme andre oppgaver enn de som er lagt fram i meldingen.

I tillegg vurderes det i meldingen å legge videregående opplæring og kollektivoppgaver til store kommuner. Her er forutsetningen at kommunene må være over 100 000 innbyggere, og det er de kommuner som kan få overført videregående opplæring som også kan få overført kollektivoppgaver.

En mulig overføring av fylkesveier til de største kommunene skal vurderes ved neste rullering av Nasjonal Transportplan.

(14)

Velferd:

Tannhelse (utredes nærmere) Rehabilitering (utredes nærmere) Basishjelpemidler

Forsøk DPS

Barnevern (utredes nærmere) Familievern

Boligtilskudd

Varig tilrettelagt arbeid Arbeids- og utdanningsreiser Finansiering pasienttransport

Lokal utvikling:

Tilskudd frivilligsentraler

Forenkling av utmarksforvaltning Lokal nærings- og samfunnsutvikling (utredes nærmere)

Motorferdsel

Større handlingsrom, plan- og byggesaker

Tilskudd nærings- og miljøtiltak i skogbruk

Tilskudd beite, jordbruk, verdensarv Konsesjonsbehandling småkraftverk Enkeltutslippstillatelser,

Forurensningslov Naturforvaltning

Andre oppgaver:

Vigselsrett for borgerlige vielser Notarialforretninger Godkjenning svømmeanlegg Sivile politioppgaver (utredes nærmere) Noen av forslagene til oppgaver som kommunene kan få overført:

I tillegg til nye oppgaver til kommunene er det også viktig å være kjent med den oppgaveporteføljen kommunene allerede har. I dag løses allerede mange av disse oppgavene med interkommunalt samarbeid. Her vises til oversikten i pkt. 3.6 som viser eksisterende interkommunalt samarbeid.

4.0 Oppsummering av egenvurdering i forhold til målene i kommunereformen.

Ekspertutvalget anbefaler 10 kriterier som er rettet mot kommunene. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller (tjenesteyting,

myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og kommunen som demokratisk arena) og oppgaveløsningen knyttet til disse. I dette kapitelet skal vi foreta en vurdering av de 10 kriteriene; tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, tilstrekkelig distanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet,

valgfrihet, funksjonelle samfunnsutviklingsområder, høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet.

Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunens oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.

Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom

interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller av private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling.

Den interkommunale tjenesteytingen får stadig større omfang. Dette har sammenheng med at oppgavenes karakter og kompleksitet endrer seg og at interkommunalt samarbeid innebærer fordeler både i forhold til kapasitet og kvalitet på tjenestene.

Det ble i 2015 utarbeid en egenvurdering for Grong kommune som grunnlag for en felles IN- utredning. Denne er forelagt kommunestyret i 2015.

(15)

4.1 Tilstrekkelig kapasitet

Innledning – fra utvalget (Stortingsproposisjon 95):

Kommunene må ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Kapasitet er kommunen sin evne til å produsere og yte, og kommunene må i tillegg ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Store deler av den kommunale driften er bundet opp mot tjenester som skal ytes i henhold til lov og forskrift.

Vurdering:

Hvorvidt Grong kommune sin kapasitet er tilstrekkelig avhenger av hvilke vurderinger en legger til grunn. Det kan skilles mellom kapasitet som kan knyttes opp mot direkte tjenesteproduksjon, og kapasitet knyttet til planleggings- og utviklingsoppgaver. Den kommunale organisasjonen opplever et økt forventningspress fra innbyggere, brukere og pårørende. Dette kan i noen tilfeller være

utfordrende sett opp mot begrensede økonomiske rammer og kommunens kapasitet. Sett opp mot økte krav og forventninger er et betimelig spørsmål om når kapasiteten egentlig blir god nok.

I forbindelse med innbyggerkartleggingen, gjennomført i forbindelse oppstart

kommunereformarbeidet, ble det spurt en del spørsmål om innbyggerens fornøydhet med hvordan Grong kommune løser sine oppgaver i dag.

De ulike resultatene innenfor de målte sektorer gjengis her:

(16)

Tabell 5: Kilde: Opinion sin undersøkelse på oppdrag fra KS 2015

Oppsummert kan vi si at graden av fornøydhet er stor innenfor alle de målte fagområdene. Ser vi både på svært fornøyd og ganske fornøyd er tallene for de fleste sektorer på over 60 %. Helse, pleie og omsorg med en noe lavere prosent, 45 % og næring- og samfunnsutvikling på 33 %. Innenfor de to sistnevnte sektorer er det imidlertid en stor andel som svarer verken eller, vesentlig større andel enn innenfor kultur, idrett og fritid samt skole, SFO og barnehage.

I forhold til direkte tjenesteproduksjon leverer kommunen gjennomgående gode tjenester og de tjenester brukerne har krav på. I egenvurdering som ble gjennomført våren 2015 svarer de ulike tjenesteområdene at de får gjennomført det som kreves, men at det er stramme rammer. Alle tjenesteområder peker på å ha utfordringer knyttet til kapasitet. Dette begrenser utviklingskraft, da daglige gjøremål tar det meste av tiden.

Dagens kommuneorganisasjon framstår som sårbar på enkelte områder, for eksempel er vår samlede stillingskapasitet innenfor støttefunksjoner og ledelse redusert de siste årene. Dette innebærer at et fåtall personer har et stort og sammensatt ansvarsområde. Eksempler kan være innenfor økonomi og personal. Sårbarhet har vi i de tilfeller der det ikke er overlappende oppgaver, men at kun en eller to personer har spesiell kompetanse.

Interkommunalt samarbeid og etablerte interkommunale ordninger har bidratt til å redusere utfordringer knyttet til enkelte områder som tidligere var sårbare. Noen eksempler på interkommunale ordninger er barnevern, PPT, enkelte tekniske tjenester og IKT.

Økonomien er også en viktig faktor for å vurdere tilstrekkelig kapasitet. God økonomistyring er en viktig forutsetning for driften og utviklingen fremover. Vi må tilbake til 2002 for å finne det siste året kommunen hadde et regnskapsmessig underskudd. Grong kommune har derfor over tid hatt

anledning til å avsette større avsetninger på fond. For 2014 var imidlertid netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på minus 1,24 %. Regnskapet for 2014 viser at det er en ubalanse mellom kommunens inntekter og utgifter. Økonomi er beskrevet mer utfyllende senere i utredningen.

Når det gjelder utviklingskraft kan den i perioder virke noe begrenset. Ser en imidlertid tilbake i tid, har kommunen initiert stor aktivitet som har medført større attraktivitet som bosted. Utviklingen av Grong-samfunnet, både på Mediå samt Bergsmo og Harran, har vært bra. Noe som også gjenspeiles i positiv befolkningsvekst de siste årene! Spørsmålet vil jo være hvor ambisiøse mål kommunen vil sette seg.

Perspektiver fremover:

Når det gjelder barnehageplasser varierer tallene på årskullene (fødte) fra år til år, slik at det er vanskelig å beregne behov. Det at kommunen er flerkulturell med bl.a. eget mottak gjør i tillegg at inn- og utflyttinger er uforutsigbar. Elevtallsutviklinga for kommunen viser ut fra prognosene en svak økning frem mot 2019, så en reduksjon før det stipuleres vekst mot 2040.

(17)

Vi har en sykeheim med mange plasser som er tilpasset den demografiske utviklingen i lang tid framover. Det som kan bli en utfordring er at hjemmesykepleien sannsynligvis må ha økte ressurser enten i form av mer personell eller som en kombinasjon ved at man samtidig innfører teknologi som bidrar til at eldre får en tryggere tilværelse i hjemmet. Et tiltak for å redusere antall innleggelser på sykeheim, kan være økt ressurs innenfor hjemmerehabilitering. Vi vet at flere av framtidens eldre i større grad ønsker å bo i hjemmet så lenge det er mulig. Vi regner med at vi må omprioritere innsats fra institusjonsbasert til hjemmebasert tjeneste.

Når det gjelder stab og støttefunksjoner er det viktig å påpeke at dagens samarbeidsløsninger i IN er et resultat av kommunene på enkelte tjenesteområder må være større for å kunne levere kvalitet på tjenester. Det innebærer at ved fortsatt samarbeid, trenger det ikke bli spesielle utfordringer mht.

forventet demografisk utvikling.

Fremtidig inntektssystem vil derimot være mer avgjørende i forhold kvalitative og tilstrekkelige tjenester for småkommuner og beskrives senere.

4.2 Relevant kompetanse

I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke

fagmiljøer og god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen.

Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan kommunale administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre.

Vurdering:

I denne vurderingen kan man legge til grunn den totale fagkompetansen som finnes i organisasjonen opp mot direkte tjenesteproduksjon og brukere, og i tillegg vurdere kommunen sin kompetanse knyttet til saksbehandling og myndighetsutøvelse.

Innenfor oppvekst har Grong kommune faglig god kompetanse og mye god erfaring i barnehagene, skolene, PPT og barnevern.

Ved pleie, omsorg og helse må det prioriteres økt kompetanse i takt med økt etterspørsel etter faglige utfordringer. Den statlige rammestyringen tar ikke alltid hensyn til at kommunen tilføres nye oppgaver i form av nye rettighetstilbud til befolkningen.

Innenfor utvikling har vi god nok kompetanse til å ivareta lovmessige krav.

I en større kommune vil de ansatte ha mulighet til å spesialisere seg innenfor enkeltområder, først og fremst innenfor fagområder i sentraladministrasjonen. Dette kan gi bedre og likeverdige tjenester, og mest trolig til en lavere pris

Kommunen opplever å ha et godt samarbeid med andre forvaltningsnivåer i fylket og andre kommuner. Videre har vi over tid utviklet et godt samarbeid med flere kommuner og på områder har vi ulike typer organisering som bidrar til å utvikle større kompetansemiljøer. Dette bidrar positivt

(18)

i saker hvor det kreves en dypere fagkompetanse og utvidet kapasitet i forhold til saksbehandling av enkeltsaker. Tar vi med dagens samarbeidsløsninger har vi god nok kompetanse til å ivareta

lovmessige krav. De fagnettverk som er opprettet innenfor flere fagområder ansees også positivt i denne sammenheng.

Innenfor pleie, omsorg og helse bør det i framtiden satses på tiltak som ivaretar kommunens forpliktelser i henhold til samhandlingsreformen, eksempelvis akuttdøgnplasser på sykeheimen. Vi har også resursmessig behov for mer kompetanse på alderspsykiatri og demens. Dersom vi får en dreining av økt hjemmebasert omsorg vil vi ha behov for kompetanse på hjemmerehabilitering – hjemmekonsulentordninger.

Innenfor oppvekst er det kapasitetsutfordringer i forhold til det å prioritere veilederkompetanse opp mot foreldre, særlig innenfor barnehagene, men også i skolene. Det er utfordrende å få god

kompetanse innenfor psykososialt område i PPT. Vanskelig å få tilstrekkelig kompetanse i musikk- og kulturskolen, men det løses i dag gjennom kjøp av tjenester fra andre kommuner. Det er videre en utfordring å skaffe rett kompetanse, særlig i ungdomsskolen (nye krav i forskrift til opplæringsloven om fagkompetanse i ungdomsskolen).

Innenfor utvikling har vi god kompetanse med komplementære ferdigheter innenfor fagområdene næring, miljø, landbruk, kultur og teknisk. Innenfor flere fagområder er det interkommunalt samarbeid som gir økte muligheter for spesialisering. Samarbeid om fagområder gjør også at rekruttering ikke har vært problematisk.

Både oppgavene og regelverket på området skatt, eiendomsskatt, innfordring, mva, offentlige anskaffelser, samt de IT-programmene vi bruker, er kompliserte. Det kunne derfor vært ønskelig med mer spesialisering innenfor flere tema. Dette er ikke mulig innenfor de begrensede

ressursene/antallet ansatte vi har i dag.

4.3 Tilstrekkelig distanse

Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i

myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press.

Vurdering:

Kommuneorganisasjonen og politikerne har god lokalkunnskap, som vurderes som en stor fordel når kommunale driftsmidler skal fordeles. Nærheten mellom innbyggerne og beslutningstakere oppleves som en fordel.

I et lite samfunn som Grong, er koblinger ofte mer synlige mellom involverte. Når det oppstår utfordringer knyttet til habilitetsspørsmål, finnes det erstattere som kan fatte beslutning eller lede møter. Over tid har det vært høy bevissthet omkring disse temaene, både i kommuneorganisasjonen og blant politikerne. Rettssikkerheten skal derfor være god i Grong kommune med tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere. Tilstrekkelig distanse kan imidlertid være vanskelig og krever profesjonalitet fra alle parter.

Vurderer det slik at dette ikke vil endre seg i tiden fremover.

(19)

4.4 Effektiv tjenesteproduksjon

Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av

potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenestene i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder – slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren.

Vurdering:

Saksbehandlingstiden er i all hovedsak godt innenfor de lovmessige kravene på alle tjenesteområder.

Kvaliteten på saksbehandlingen anses å være meget god. Ved behov benyttes muligheten til å orientere bruker om behov for forlenget saksbehandlingstid. På enkelte områder har vi sannsynligvis forbedringspotensial på å utarbeide gode vedtak.

Viser også til årsmelding for 2014 og egen Kostra-analyse. Analysen er et vedlegg til Årsmelding for 2014 og gir en del sammenlikningstall mellom ulike kommuner av tilnærmet samme type kommune.

Analysen viser kommunens produktivitet/enhetskostnader for de aktuelle tjenestene.

Målet må være at Grong kommune til enhver tid skal ha en effektiv tjenesteproduksjon.

Utviklingstiltakene for 2016 viser også en ambisiøs målsetting om videreutvikling av organiseringen av flere enheter. Dette vil også gjelde i et lengre tidsperspektiv.

Vi har i dag to grunnskoler. Vil vi i fremtiden ha råd til å opprettholde drift av to grunnskoler? Det er kjent at mindre skoler har et høyere utgiftsnivå per elev enn større skoler. Kostra-analysen viser at vi i dag har høyere utgifter til grunnskole enn andre kommuner som det er naturlig å sammenlikne seg med. I dag er to skoler politisk prioritert. Stordriftsfordeler vil derfor først og fremst kunne hentes ut i stab- og støttefunksjoner og ved sammenslåing av en eller flere kommuner.

4.5 Økonomisk soliditet

En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere

uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor.

Vurdering:

Netto driftsresultat har de senere årene utviklet seg slik:

(20)

Figur 9: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

Merknad: Det må tas hensyn til at netto driftsresultat for 2005 ble betydelig påvirket av at det var innvilget avdragsfrihet med 2 mill. kroner. Dersom det korrigeres for dette var likevel driftsresultatet i 2005 på 2,19 %.

Regnskapet for 2014 viser at kommunens økonomi er skjør, og at det gjelder å ha løpende fokus på økonomistyringen. Økonomistyringen har for de aller fleste områder vært god i 2014, med unntak av for noen få områder. To områder som viste overskridelse i 2014 er legekontoret og GBU.

Det har vært arbeidet ekstra med barnevernsområdet i 2014 i forhold til økonomiutfordringer. Selv om kommunen har fått gehør for de utfordringer som foreligger, er det usikkerhet hva angår økonomiske bidrag fra staten fra 2015. Dette er et område og sak det må arbeides videre med fremover.

Videre så viser Kostra-tallene at andelen sosialhjelpsmottaker av alle innbyggerne i Grong har økt betydelig de siste årene og at vi ligger over de kommunene vi sammenligner oss med.

Slik økonomiplanen er lagt fremover ligger det svært små buffere/reserver for å møte de negative svingningene som en vet kommer. Signalene fra regjeringen er at kommunene ikke kan påregne en økonomisk vekst de neste år. Den siste rullering av økonomiplanen viser også at kommunen har store omstillingsbehov i årene som kommer.

Det er like før regnskapet for 2015 skal avlegges, og det ligger an til et regnskapsmessig overskudd og et positivt netto driftsresultat. Dermed vil netto driftsresultat bli bedre enn det som er budsjettert.

Siste fremlagte økonomiplan viser store omstillingsbehov fremover. Med utgangspunkt i basisåret 2016 er det lagt opp til omstillingstiltak på kr 2 mill. i 2017, 3,1 mill. kr i 2018 og 3,6 mill. kr i 2019.

Økonomiplanen er lagt frem i balanse, men da med en fondsbruk på totalt kr 2.226.000 for hele økonomiperioden. Dette er dog betydelig lavere enn det som var forutsatt i forrige økonomiplan.

Det ble derfor lagt inn et eget punkt 12 under behandlingen av budsjett og økonomiplan i desember møte. Dette punktet lyder som følger;

«Kommunestyret ber om at det i løpet av første halvår 2016 blir igangsatt en prosess med mål å skape balanse i fremtidige budsjetter, uten at disse salderes med bruk av tidligere oppsparte fondsmidler.»

-2,26

0,90 1,13 3,46

4,94 4,76

0,30 3,60

5,48 4,03

2,23 2,25

-2,00 År

2002 År 2003

År 2004

År 2005

År 2006

År 2007

År 2008

År 2009

År 2010

År 2011

År 2012

År 2013

År 2014

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene

(21)

For mer detaljerte opplysninger vises til økonomiplanen som ble vedtatt i desember 2015. Det vises videre til kap. 6 vedr kommuneøkonomi.

4.6 Valgfrihet

I Stortingsproposisjon 95 hevdes det at «innbyggerne i større grad vil kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Det hevdes at større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som også fremover vil være vanskelig å tilby i små kommuner.»

Grong kommune tilstreber seg på å tilby kvalitativt gode tjenester etter innbyggernes behov. Men en liten kommune vil selvfølgelig ikke kunne ha samme bredde i tilbudet som en stor kommune. Det kan være barnehager og skoler med spesielle pedagogiske opplegg, kulturskoler med enda flere tilbud eller sykehjem basert på ulike grunnfilosofier. Videre er det få eller ingen private tilbydere i rimelig nærhet. Det er i liten grad fritt brukervalg, det vil si at det for eksempel ikke er så aktuelt for innbyggerne å velge sykehjem eller skole, både på grunn av avstand og ledig kapasitet.

Innbyggerne har ved innbyggerundersøkelsen og i prosessmøtene vektlagt at tjenester som barnehage, skole, eldreomsorg og helse må være i nærheten av der de bor. Dette gjør at det ikke anses som så veldig aktuelt for innbyggerne å velge tjenester som ligger langt utenfor dagens kommunegrenser.

Det er forventet at morgendagens eldre vil ha flere og større krav til tjenestene. Økonomien er bedre og viljen til å betale for tjenester vil sannsynligvis bli høyere. Dette kan åpne for at private aktører finner muligheter til å tilby noen av tjenestene.

Innenfor kommunens økonomiske handlingsrom i dag er det lite sannsynlig at det vil være særlig rom for å utvide tilbudene.

Om en slår sammen flere mindre kommuner, så vil det neppe bli noen økning i innbyggernes valgfrihet på grunn av avstandene.

4.7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Med samfunnsutvikling tenker en på utviklingen av hele samfunnet, det kan være skoleutvikling, arealplanlegging, boligutvikling, stedsutvikling og næringsutvikling for å nevne noe. I

Stortingsproposisjon nr. 95 hevdes det at «Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal og transportområdet.»

Grong er med sin geografiske plassering en del av et felles bo- og arbeidsmarked i Namdalen, spesielt med Namsos, Overhalla, Høylandet og Indre Namdal. Pendlingsfrekvens til de ulike områdene er omtalt under punktet 2.6: Felles arbeidsmarked.

Hva som er funksjonelle samfunnsområder vil variere med hvor stort område som berøres. Noe kan utvikles helt lokalt, mens andre utfordringer må løses sammen med andre. Det er naturlig å gå sammen med hele Namdalen når det gjelder behovet for riks- og europaveiutbygging og

reiselivsutvikling. Hvis det blir aktuelt med mineralutvikling i Indre Namdal vil det være naturlig å samarbeide om dette i et større område, da det vil bli snakk om prosessering og utskiping i tillegg til selve gruva. For utvikling av Grong videregående skole er Indre Namdal pluss Snåsa naturlig da dette er skolens inntaksområde. For en del andre tiltak kan hele Namdalen bli stort, med lange avstander og ulike forutsetninger for de ulike aktørene.

Kommunene i Indre og Midtre Namdal har for en stor del mye av de samme utfordringene. Det er ønske om flere innbyggere, det er utfordringer med boligbygging på grunn av lavere

(22)

annenhåndsverdi, landbruksnæringen har stor betydning i flere av kommunene og det er for det meste veldig små bedrifter i alle kommunene. Ut fra dette kan en tenke at det kan være

formålstjenlig å samarbeide om utvikling av disse områdene. Det er også sikkert en del å hente på utveksling av erfaringer innenfor omsorg, helse og skole osv. selv om selve tjenesteleveransen vil foregå ute i den enkelte kommune.

Grong er i dag regionsenter for Indre Namdal og har i mange år arbeidet for å videreutvikle

tjenestetilbudet til regionen. Hvis dagens regiongrenser blir endret vil det kunne ha stor betydning for det tjenestetilbud som er bygget opp i Grong. For å kunne videreutvikle tjenestetilbudet for innbyggerne i regionen er det også fremover veldig viktig å være et tydelig senter med omland.

Dette vil være viktig for oppbygging av både private og offentlige tilbud. Det vil derfor være avgjørende for videreutvikling av tjenestetilbudet at Grong fortsatt blir et tydelig regionsenter.

Uansett om Grong kommune skal stå alene eller slå seg sammen med andre, vil samarbeidet i Region Namdal være viktig for felles utvikling av Namdalen.

4.8 Høy politisk deltakelse

Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med

stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest –

valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten.

Vurdering:

Valgdeltakelsen i Grong kommune har vært stabil over tid – rundt 70 % ved kommunestyrevalgene – se tabell under. Ved stortingsvalgene har valgdeltakelse vært rundt 80 %.

1995 1999 2003 2007 2011 2015

Stemmeberettigede 1933 1929 1955 1876 1832 1919

Oppmøte 71,2% 68,7% 67,2% 68,8% 73,8% 69,8%

Landsgjennomsnittet 64,5% 59,6%

Tabell 6: Valgdeltakelse Grong kommune, kommunevalg

Landsgjennomsnittet i 2009 (ST.V) var på 76,4 %, 2011 (KO.V) på 64,5 %, 2013 (ST.V) på 78,4 % og i 2015 (KO.V) på 59,6 %. Valgdeltakelsen i Grong kommune har i lang tid vært over

landsgjennomsnittet.

I Grong har antall partier variert, Demokratene stilte liste for første gang ved kommunestyrevalget i 2007, men ikke i 2011 og 2015. Miljøpartiet De Grønne stilte liste for første gang i Grong i 2015.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Sosialistisk venstreparti har hatt lister i Grong over en lengre tidsperiode. Fremskrittspartiet gjør gode valg ved Stortingsvalgene i Grong og har hatt en oppslutning på ca 10 % de siste valgene, men stiller ikke egen liste ved kommunestyrevalg.

En indikasjon på høg politisk deltakelse er medvirkning og deltakelse mellom valgene. I en undersøkelse fra KS fra 2010, fikk Grong kommune god score på det vi kan betegne som et borgernært styre. De folkevalgte selv synes i svært stor grad at de tar hensyn til innbyggernes synspunkter. Det viktigste er imidlertid at innbyggerne også er fornøyde med de folkevalgtes hensyntaken, men i mindre grad enn folkevalgte.

(23)

Figur 10: Kilde: lokaldemokratiundersøkelsen 2010

Figur 11: Kilde: Lokaldemokratiundersøkelsen 2010

I rapporten påpekes det at i Grong kommune er både folkevalgte og innbyggerne mer tilfredse med folkevalgtes hensyntaken, sammenliknet med andre små kommuner. Over tid gjennom ulike planprosesser, er det etablert en praksis for å gi innbyggerne gode muligheter for å få sin stemme hørt. Dette skjer mellom de ulike valgene. Kommunen har et godt samarbeid med frivilligheten og i tillegg til ungdomsråd har kommunen eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Fremover:

Det ligger en demokratisk gevinst i at kommunestyret har oversikt og kontroll over sin

oppgaveportefølje og at innbyggerne vet hvem som tar de ulike beslutningene. Dette vil være viktig også i fremtiden. Grong som fremtidig selvstendig kommune, vil videreføre sine tradisjoner med innbyggerinvolvering mellom valgperiodene.

Ved sammenslåing av to eller flere kommuner, må et hovedmål være at det fortsatt skal være politisk engasjement i alle småsamfunn og grender. Det vil si at det fortsatt vil være innbyggere fra

småsamfunn og grender som ønsker og vil involvere seg i politiske prosesser samt ønsker å være politisk engasjert gjennom representasjon i politiske råd og utvalg. To viktige elementer i denne sammenheng, er oppgaver tillagt ny kommune og geografisk størrelse og tilhørighet til ny kommune.

(24)

Det legges til grunn i Stortingsmelding nr. 14 /2014/2015 en videreføring av

generalistkommuneprinsippet og prinsippet om at oppgaver skal utføres på lavest mulig nivå. Det indikerer at oppgavene fortsatt vil være mangfoldige, kompliserte og krever god kompetanse for å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenestene. Hvordan dette påvirker politisk engasjement og politisk deltakelse, kan være vanskelig å vurdere.

4.9 Lokal politisk styring

Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte

velferdstjenester.

Vurdering:

Hva kjennetegner et godt lokaldemokrati? KS hadde i 2010 en undersøkelse på dette. Det ble delt opp i fire standarder for demokrati-kvalitet: Pålitelig styre (preges av likebehandling, politisk redelighet, respekt for spilleregler), ansvarlig styre (fremmer oversiktlig politikk og informerte borgere som grunnlag for borgernes kontroll med de folkevalgte), borgernært styre (stimulerer borgernes interesse for og engasjement i lokalpolitikken gjennom høringskanaler og debatt- og deltakelsemuligheter) og effektivt styre (folkevalgte har god styring, leverer resultater).

Resultater fra undersøkelsen er som følger:

Tabell 7: Kilde: Lokaldemokratiundersøkelsen 2010

(25)

Dersom man ser på tallgrunnlaget bak disse resultatene og sammenlikner det med andre kommuner, er dette svært gode resultater for Grong kommune. F.eks. innenfor ansvarlig styre er man svært tilfreds med kommunens jobb med å informere om hvilke saker som diskuteres i kommunepolitikken (folkevalgte i GK 75,1%, innbyggere i GK 80,7%), sett i forhold til andre små kommuner (folkevalgte 67,7% og innbyggere 64,7%). Dette er tall fra før GRONGnytt og streaming av kommunestyremøtene ble startet.

Hvordan den lokalpolitiske styringen framover blir, kan ha nær sammenheng med de ressurser man har til rådighet. Dersom det økonomiske handlingsrommet blir redusert framover, kan også

informasjonen til våre innbyggere bli svekket.

Ved å være selvstendig i årene fremover, vil det være nødvendig å opprettholde og videreutvikle interkommunale løsninger for å utføre enkelte oppgaver. Det er i flere rapporter vist til at slike løsninger kan være en utfordring for lokaldemokratiet.

4.10 Lokal identitet

I mange kommuner er det sterke stridigheter innad i kommunen mellom ulike grendesenter. Mye baserer seg på historiske årsaker. Også i Grong har innbyggerne i de ulike bygdene først og fremst tilhørighet til egen bygd, men uten at dette i stor grad går på bekostning av deres identitet til Grong som kommune. De største motsetningene har vært mellom Harran og Grong etter

kommunesammenslåingen i 1964. Motsetningene fra 1964 er betydelig redusert, men eksisterer fortsatt.

I forbindelse med bolystprosjektet i 2012-2014 ble det gjennomført en analyse i forhold til omdømme og identitet. Det som ble trukket frem som tydelige stedskvaliteter for Grong var laksen/elva, regionsenter, skolesenter, kommunikasjoner og sport/kultur. Dette er områder som trekkes frem når innbyggerne skal si noe om hva som er karakteristisk for Grong og dette er med og former den identitet vi føler til kommunen.

Figur 12: Stedskvaliteter, bolystundersøkelsen

Sluttrapporten til prosjektet «Identitet og tilhørighet i kommunene» av Frisvoll og Almås hos Bygdeforskning på oppdrag fra KS i 2004, viser til at det er viktig for vellykkede

(26)

kommunesammenslåinger at kommunene har en felles interkommunal identitet. Begrepet viser til at innbyggerne i kommunene som tenkes sammenslått, føler at de er i samme båt. At innbyggerne føler at de hører sammen – til tross for kommunegrensen(e) mellom dem.

Interkommunal identitet vokser fram som en følge av samhandling (interaksjon) på tvers av kommunegrensen mellom kommunene som tenkes sammenslått. Pendling (reising over

kommunegrensen i forbindelse med arbeid, handel og skole) og vellykket interkommunalt samarbeid er gode eksempler på slik samhandling.

I Indre Namdal og Overhalla er det en del pendling mellom kommunene, men størstedelen av vår arbeidsstyrk arbeider likevel i Grong. Det er lange tradisjoner i forhold til kommunalt samarbeid.

Mange føler nok at vi er i samme båt med felles utfordringer, men samtidig har den enkelte kommune i området sterk identitet til egen kommune, så det er svært usikkert om den felles identiteten er så sterk som ønskelig. Rapporten sier videre at kommunesammenslåinger som skal gi robuste kommuner må kartlegg og vektlegge den interkommunale identiteten da det er viktig for den nye kommunen at en ikke bruker for mye energi og penger på interne stridigheter.

5.0 Innspill fra prosessmøter

Det har vært en rekke prosessmøter med kommunestyret, lag og foreninger, næringsliv og ungdom.

Det har i disse møtene kommet frem mange innspill, og disse er det viktig å ta med seg i det videre arbeidet.

5.1 Prosessmøter med kommunestyre, lag og organisasjoner, næringsliv og åpent møte.

Referatene fra prosessmøtene, viser at folk er opptatt av å beholde tilbud som helse- og omsorg, skole, politi og gode møteplasser, samt at de er redde for å miste lokal identitet og at det må være gode transporttilbud innenfor den nye kommunen. Ved sammenslåing er det også noen som mener at det en fare at man kan miste lokalt engasjement, at innbyggerne mister nærheten til politikerne og at kommunen blir mer byråkratisk og mister lokalkunnskap. På den andre siden er mange enige om at det ved en sammenslåing blir en fordel med større fagmiljø, at man står sterkere i forhandlinger med sentrale myndigheter, sterkere i forhold til samfunnsutvikling og at det vil bli effektivisering.

5.2.1 Resultater fra prosessmøte med kommunestyret 11.mars 2015 Hva er sterke og svake sider ved Grong kommune som tjenesteyter?

Sterke sider: Svake sider:

God service

Utbygd infrastruktur (veg, vatn, kloakk) Gode og varierte kulturtilbud – stor samhandlingsvilje

Sterk ungdomssatsing – god ungdomsklubb

«Norgesrekord» i antall kommunale boliger Gode og varierte omsorgstjenester

Flotte og utbygde sentrumsområder (grender)

Kompetanseutfordring landbruk Legedekning

Fastdekke kommunale veger

Utfordringer på antall barnehageplasser Mangel på gründere