de nødvendige samtalene

Seksuelle overgrep og vold mot barn –

de nødvendige samtalene

Hva trenger jeg å vite, for å finne en god vei å gå

Kristin Gilje og Anne-Lill Nord Nilsen Seniorrådgivere ved RVTS Sør

Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO)

Vold rettet mot seg selv

Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader

Vold rettet mot andre

Familievold. Vold i nære relasjoner

Offentlig vold, foregår i det offentlige rom,

vanligvis mellom individer som ikke har nære relasjoner

Vold rettet mot gruppe

Maktredskap i væpnet konflikt, folkemord Undertrykkelse av opposisjonelle

Brudd på menneskerettighetene - terrorisme

Definisjon, Per Isdal (ATV 200)

•Enhver handling rettet mot et annet

menneske som gjennom at den skremmer, smerter, skader eller krenker søker å påvirke dette mennesket.

•Volden svært sjelden er en isolert

enkelthendelse, men et mønster av ulike

undertrykkende og dominerende former for

adferd der den fysiske volden bare er en liten

del av et helhetsbilde.

Definisjoner:

• Seksuelle overgrep:

• Sosialfaglig,psykologisk,sosiologisk

• En handling barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til

• Handlingen krenker barnets integritet

• Forgriperen utnytter barnets avhengighet av voksne og/eller sin egen maktposisjon

• Handlingen baserer seg først og fremst på den voksnes/eldre barnets behov

• Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen eller er ulovlig

Straffelovens definisjoner

1. Straffeloven §201: Seksuelt krenkende aller annen uanstendig atferd

2. Straffeloven § 200: Seksuell handling

3. Straffeloven § 192-199: Seksuell omgang

Eksplosiv økning i anmeldelser av vold mot barn

Straffeloven § 219

• 2006 – 81 saker

• 2010 – 955 saker

• 2013 – 1791saker

• 2014 august – 1138 saker

(NRK okt. 2014)

• 2015 ca. 20% økning på landsbasis ved

barnehusene

Barneperspektiv

1. FN’s barnekonvensjon (1989) art.12: Barns rett til å bli hørt, barns egne menneskerettigheter

2. Barneperspektivet (1989-1991,Tiller), hvordan verden ser ut for barnet, barnet som ekspert på egne opplevelser

3. Barneperspektiv i praksis (Anne-Lill Nord Nilsen),at jeg er barnets talsperson og bestreber å forstå og gyldiggjøre barnets historie utfra de opplevelser barnet har og har hatt. Og at dette kan anvendes som dokumentasjon for avgjørelser i barnets liv

Hvem er jeg i møte med utsatte barn ?

Når kunnskap og prosedyrer ikke er nok !!

1. Personlige

egenskaper/ferdigheter

2. Verdier og holdninger 3. Kunnskap

Kompetanse

1. Personlige egenskaper/ferdigheter 2. Verdier og holdninger

3. Kunnskap

Hva du sier erindres ikke lett, men hvordan du får meg til å føle både på godt og vondt huskes og gjenkjennes i livet

Hva er skadelig

Hva gjør vold – overgrep med barna Hva kan vi gjøre

Barneperspektiv i praksis

Hvordan jeg møter disse utfordringene er kompetanse

Tilknyttings – og relasjonstraumer komplekse traumer

Hva er disse barna først og fremst i behov av ??

1. Beskyttelse mot nye overgrep og vold

2. Å bli forstått

• Smerteutrykk – adferd

Hva har han opplevd -heller en hva feiler han

• Trigger og reaktivering

Han må ha en god grunn til å gjøre dette

• Aktivering

Det handler ikke om vilje og intensjon, men nevrobiologisk prosess

Hvem er jeg ?

• Å se

• Å forstå

• Å handle

• Toleransevinduet

• Traumeforståelse

• Kompenserende tiltak, regulering og traumebevist omsorg

Bevisstgjøring -

Hvem er jeg i møte med disse barna

• Hva mener jeg …….

• Er barnets opplevelse av egen situasjon/historie viktig for valg jeg gjør for barnet…..

• Kan barnets fortelling være dokumentasjon i barnefaglige vurderinger jeg gjør i barnets liv…..

• Våger jeg å utforske barnets historie……….

• Kan jeg tilrettelegge for og forberede meg til at barnet kan formidle seg fritt

• Kan jeg forvalte barnets fortelling i et barne-(vern)faglig perspektiv, på en etisk og forsvarlig måte for barnet

• Husk, - at barnet ofte ikke husker hva du sa, men vil ofte huske og gjenkjenne følelsen du gav de

Viktige lovverk

• Lov om barneverntjenester

• Lov om barn og foreldre

• Straffeloven

Mine muligheter – mitt ansvar – min plikt

• Barneverntjenestens sentrale rolle

Barnehage, skole og helsetjenester

• Muligheter; ser og kan mye om barn

• Ansvar; innenfor sitt særlovverk

• Plikt; melding til barnevern evt. politi

Barnevernets viktige og sentrale rolle

• Gjennomgang og avklaring av bekymringsmelding

• Iverksettelse av undersøkelsessak (lukket undersøkelse)

• Koordineringsansvar

• Tverretatlig samarbeid

• Anmeldelse av volds- og overgrepsbekymringer til politiet

Samarbeidsrutiner med politiet

Meldinger til barneverntjenesten som inneholder bekymring om:

Barn som lever med vold i familien Barn utsatt for vold

Barn utsatt for seksuelle overgrep/krenkelser

Før du har barnesamtale:

Ta kontakt med lokalt politi – so. Team – familievoldskoordinator – avklar med politiet om:

Saken skal anmeldes – lag en skriftlig anmeldelse utfra politiets anbefalinger om innhold

Når bekymringen ikke kvalifiserer til anmeldelse, avklar konkret med politiet:

- hva barneverntjenesten skal gjøre,

- ha løpende kontakt med politiet, helst en fast person - gi løpende informasjon om saken og hva dere gjør - dokumenter skriftlig alt dere gjør i saken

2. Sak hvor barneverntjenesten er anmelder/er involvert, som er under etterforskning og det evt. Skal foretas

tilrettelagt avhør av barnet:

Etabler kontakt med etterforsker/ansvarlig i politiet Avtal konkret samarbeid i etterforskningsperioden

Gi løpende informasjon til politiet når det er bevegelser i saken

Informer og avklar evt. Tiltak med politiet (akuttplasseringer, samvær)

3. Bekymringer om overgrep/vold som oppstår i

barnevernets arbeid/kontakt med familier, i undersøkelses saker, barn med frivillige hjelpetiltak og barn på institusjon eller i fosterhjem – følg de samme retningslinjene som

ovenstående

4. Bekymringssaker kan drøftes anonymt med

barnehuset/konsultasjonsteam som gir råd og veiledning

Kommunikasjonsprinsipper

fremmende – hemmende - nonverbal

Fremmende kommunikasjon

A: Åpne spørsmål:

• Imperativ form

• Deskriptive spørsmål

B: Ikke ledende spørsmål

• Nøkkelspørsmål – referanse til tidligere utsagn

Hemmende kommunikasjon

A: Lukkede spørsmål:

• Ja/nei – spørsmål

• Årsaksorientert form

• Vid og generell form

B: Ledende spørsmål til forventet svar

• Valgspørsmål

• Projisering

• Selektiv bekreftelse

Dialogeksempler

• Fremmende – Imperativ form

B: Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Fortell meg om det, så godt du kan

B: Jeg var så redd fordi pappa hadde vært sint på mamma, og da tenkte jeg at han ville slå meg også

• Hemmende – Ja/nei spørsmål

B. Jeg var helt alene om kvelden, da var jeg veldig redd V: Var du redd fordi pappa hadde vært sint på mamma?

B: Ja

• Fremmende - Deskriptiv form

B: Pappa var så sinna, han velta stoler og bord V: Fortell meg hva som skjer når pappa gjør det Hvordan skjer det?

Hva gjør du når..?

Hva tenker du da?

Hvordan er det å være deg da?

• Hemmende – Årsaksorientert form

V: Hvorfor velta pappa stoler og bord?

B: Vet ikke..

• Fremmende - nøkkelspørsmål/referanse til tidligere utsagn

V: Du har tidligere sagt at mamma drikker øl og er full noen ganger.

Nå vil jeg snakke med deg om hva mamma gjør når hun er full, og hvordan det er for deg.

• Hemmende – vid og generell form

V: I dag vil høre om hvordan du har det hjemme og på skolen

B: Hjemme har jeg fått ny barbiedukke, og nå skal pappa kjøpe nye stoler..

Fremmende og hemmende forts.

Fremmende – aktiv lytting

A: Pauser

B: Bekreftelser C: Gjentagelser

D: Oppsummeringer

Hemmende – passiv lytting

A: Overhøring

B: Tvil/benektning

C: Plutselig temaskifte

D:Press/kjøpslåing/moralisering

Fremmende og hemmende forts.

Fremmende - klargjørende

A: Klargjørende

B: Personlig form, jeg budskap C: Barnets språk

D: Speiling

E: Meta kommunikasjon F: Nåtidsform

Hemmende - tilslørende

A: Utspørring

B: Man-form, eller ”etats-form”

C: Voksent språk

D: Flere spørsmål i en setning E: Repeterende spørsmål

Nonverbal kommunikasjon

•Kroppsspråk:

- ansiktsutrykk - blikkontakt

- fysiske bevegelser, berøring - stemmekvalitet

•Tonefall, stemmeleie, tempo

•Kongruens

•Posisjon

•Avstand og vinkel mellom voksen og barn

Ulike barnesamtaler

Spontane - planlagte

Spontane samtaler:

• å være klar til å ta imot barnets frie fortelling

• å lytte aktivt

• å anerkjenne barnet og trygge barnet

• å utforske nok

• å gjøre situasjonen fremover trygg og forutsigbar

Planlagte samtaler:

1. Når barnet tidligere har fortalt om sine opplevelser til noen, og det er et behov for å fremskaffe mer informasjon

2. Når det er mistanke om at noe har hendt, gjennom

barnets adferd og signaler, og du trenger få det konkretisert

• Avdekkende / undersøkende samtaler

• Informasjonsgivende samtaler

• Oppfølgingssamtaler

Hvorfor barnesamtalen

Kunnskap om barn basert på andres/voksnes

definisjoner og beskrivelser er verdifulle, men gir et ufullstendig bilde, sannsynligvis også et skjevt bilde av barnets situasjon og virkelighet.

Når det blir lagt til rette for at barn får anledning til å være informanter om egen virkelighet, kan det

avdekkes omsorgsvikt, som i større grad gir forståelse for barnets situasjon.

Vi kan gyldiggjøre barnets historie som dokumentasjon for avgjørelser i barns liv.

Hva er Barnesamtalen ?

• Kommunikasjonsprinsipper satt i system - å bli systematisk på en naturlig måte

• Målrettet samtale

• Væremåte og holdninger

• Strukturert, spesifikk og konkret, men også åpen og fleksibel

Målet for Den Dialogiske Samtalemetoden, DCM

• Å oppnå barnets spontane, frie fortelling uten å påtvinge unødvendig struktur

• Å oppnå en detaljert og fullstendig fortelling

Hva er en fri fortelling?

• En fri fortelling er en sammenhengende

periode i dialogen hvor barnet forteller uten å bli avbrutt av den voksne

• Fri fortelling er en form for monolog hvor barnet disponerer talerommet

• En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med flere

setninger eller ytringer etter hverandre

Hvordan oppstår fri fortelling ?

Fri fortelling kan oppstå ut fra tre ulike mønstre:

1. Barnet forteller uoppfordret og spontant

2. På åpent og oppfordrende initiativ fra den voksne forteller barnet fritt, og utvider sin fortelling

3. På direkte spørsmål svarer barnet fritt, men ikke ekspanderende. Samtalen har et spørsmål – svar format

Hvorfor er fri fortelling viktig ?

• Barnet danner egne ledetråder som letter minneprosessen

• Motivasjon for videre formidling øker

• Har høyere troverdighet enn svar fra direkte utspørring

Barnesamtalens hovedområder

• Væremåte – hvem er jeg i møte med disse barna

• Fysiske rammer og betingelser

• Kommunikasjonsprinsipper

• Spesifikk faseoppbygging

• Tematisk organisering og utforsking

Fase inndeling

1. Forberedende fase 2. Kontaktetablering

3. Innledende prosedyrer 4. Introduksjon til tema 5. Fri fortelling

6. Sonderende fase 7. Avslutning

8. Oppfølgende fase

Fase 1: Forberedende fase

Mål:

•Å redusere unødvendig stress og forvirring

•Å oppnå best mulig forberedelse av barnet,

omsorgspersonen eller den som følger barnet, samt deg selv som samtaleperson

Sentrale spørsmål i forberedelsen

•Hvorfor skal jeg snakke med dette barnet

•Hvilke spesielle spørsmål er det viktig at jeg forbereder meg på

•Hva er viktige tema for barnet

•Hva er viktig informasjon og gi barnet

•Hva er barnets behov på kort og lang sikt

•Hvilke dilemmaer står barnet i når det kommer til samtalen

•Hvilke konsekvenser kan samtalen ha for barnet

Forts.

Egne forberedelser:

• Hvordan er min opplevelse av ”saken/situasjonen”

• Hvordan påvirker den meg følelsesmessig

• Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon/fortelling

•Hva slags støtte kan jeg trenge

•Hvor kan jeg innhente nødvendig informasjon

”At møtet med barnet blir et godt møte”

Fase 2:kontaktetablering

Mål:

• Å skape kontakt og klima for tillit, å gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig

• Å danne et bilde av barnets kognitive og emosjonelle nivå

• Å innføre dialogen som kommunikasjonsstil

Fase 3: Innledende prosedyrer

Mål:

• Å klargjøre premissene for samtalen

• Å skape felles forståelse for samtalesituasjonen

• Å redusere ulikhet i maktforholdet mellom voksen og barn

• Å opprettholde dialogen som samtaleform

Fase 4: Introduksjon til tema

Mål:

• Tydelig innføring av tema

•Å lede fra et nøytralt tema til et fokusert tema

Barnet skal forstå hva som er hensikten med samtalen og hva den skal handle om

Fase 5: Fri fortelling

Mål:

• Å gi barnet anledning til å innta fortellerposisjonen

• At barnet uttrykker seg fritt og uttømmende

Fase 6: Sonderende fase

Mål:

• Å fremskaffe detaljert, fullstendig og konsistent informasjon

• Å utdype de enkelte temaene innen handling, kontekst og opplevelse

• Å utforske barnets refleksjoner og løsningsforslag

• Å få barnet i fri fortelling

Fase 7: Avslutning

Mål:

• Å avslutte samtalen på en positiv, anerkjennende og ivaretagende måte for barnet

• Barnet skal bli forstått og tatt på alvor uansett hva som er resultatet av samtalen

Fase 8: Oppfølgende fase

Mål:

• Å planlegge videre saksgang/handlinger med

fokus på barnets situasjon og behov for ivaretakelse

• At barnet følges opp i etterkant av samtalen, og å sikre gode samarbeidsrutiner

Kvaliteter i kommunikasjonen – oppfølgende fase

• Holdning – ansvarsfull

• Utrykk og væremåte – ivaretagende, ærlig tydelig og samarbeidsvillig

• Kommunikasjon – ta ansvar for informasjon barnet har gitt deg, - lag samarbeidsavtaler og tiltak i et

barneperspektiv, - etabler samtalerekker med barnet

Å ta barn på alvor – hva fører det til ?

• Det skjer et skifte fra voksen perspektiv til barneperspektiv

• Barnet blir mer synlig i egen sak/situasjon – aktiv deltaker

• Det fører til hensiktsmessige tiltak

• Alvoret i barns omsorgssituasjon kommer tidligere frem og blir mer tydelig

• Barns fortellinger forplikter i større grad til handling

• Barnesamtaler som ”metode”, kan avdekke omsorgsvikt tidligere

Hvorfor gjør dere ikke reklame på barnesamtale ? Jeg hadde aldri hørt om barnesamtale før

Dere burde gjøre reklame for den Sånn at barn vet at den finnes

(Gutt 8 år)