1
ÅRSRAPPORT
pett ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT
ÅRSRAPPORT
PETROLEUMSTILSYNET
2
INNHOLDSFORTEGNELSE
DEL I. LEDERS BERETNING 2017 ... 4
DEL II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL ... 8
DEL III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER 2017 ... 17
3.1 Risikoen for storulykker i petroleumssektoren skal reduseres ...18
3.2 Arbeidsforholdene i petroleumsvirksomheten skal være trygge og seriøse ...27
3.3 Det skal være høy kvalitet på kunnskap om helse, miljø og sikkerhet, samt sikring i petroleumsnæringen ...30
3.4 Petroleumsregelverket skal bidra til at målene for helse, miljø og sikkerhet nås ...35
3.5 Petroleumstilsynet skal ha tillit og troverdighet i offentligheten ...37
DEL IV. STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN 2017 ... 42
DEL V. VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER ... 46
DEL VI. ÅRSREGNSKAP ... 49
3
DEL
4
DEL I. LEDERS BERETNING 2017
Viktige utfordringer i 2017
Vi har et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, men de senere årene har også vært preget av sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige hendelser. Vi registrerte i 2016 et økende press i bransjen, store endringsprosesser i høyt tempo og eksempler på blant annet at
partsamarbeidet ikke fungerte. Utviklingen bekymret oss. For 2017 lanserte vi hovedtemaet "Trenden skal snus." I dette arbeidet har vi konsentrert oss om tre grunnleggende sider av det norske
sikkerhetsregimet: partsamarbeid, standardisering og robusthet.
Vi opplever en utvikling der teknologi, digitalisering, fremvekst av nye konsepter og driftsformer er viktige for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling. En slik utvikling gir nye utfordringer. For å oppnå ønsket effekt må tilsynets oppfølging være innrettet til å møte framtidige HMS- utfordringer på en god måte.
I 2017 gransket vi færre hendelser enn i 2016, men vi fikk dessverre en dødsulykke i 2017. Døds- ulykken på den flyttbare innretningen Maersk Interceptor der én person omkom og én ble alvorlig skadet er en av fem hendelser vi gransket i 2017. Som myndighet gransker vi for å få klarhet i hva som har skjedd, og for å få frem lærepunkter for å unngå at ulykker som dette skjer igjen.
Det har vært økt oppmerksomhet mot varsling av kritikkverdige forhold i arbeidslivet generelt i 2017.
Også i petroleumsnæringen ser vi en økning i antall varsel og bekymringsmeldinger til tilsynet.
Bekymringsmeldingene omhandler blant annet manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser, svak arbeidstakermedvirkning, press på arbeidstidsordninger, manglende rapporteringskultur og utfordringer innen opplæring og kompetanse. Vi følger opp alle varsler og bekymringsmeldinger vi mottar.
Nordområdene har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i 2017 som følge av økt aktivitet med flere leteboringer og videreutvikling av funn, men også basert på diskusjon om næringen har nok kunnskap om HMS-utfordringene i de nordlige områdene av norsk sokkel. Med midler fra Arbeids- og
sosialdepartementet (ASD) og Utenriksdepartementet (UD) har vi igangsatt 19 ulike prosjekt som belyser ulike utfordringer og problemstillinger knyttet til sikkerhet innenfor arbeidsmiljø, boring og brønn, konstruksjonssikkerhet, is- og snøforhold, egnede innretninger og risikoforhold ved
petroleumsvirksomhet i nord. Resultatene fra disse prosjektene vil bli presentert på vår konferanse Arctic Safety som avholdes i Stavanger 2018.
Myndighetenes oppfølging og effekt av våre tilsyn
HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet bygger på tillit og åpenhet mellom de tre partene, og på respekt for hverandres roller og ansvar. Som tilsynsmyndighet har vi det overordnede ansvaret for å utarbeide og videreutvikle regelverket, og å føre tilsyn med at aktørene etterlever HMS-regelverket i petroleumsvirksomheten. Vårt tilsyn er risikobasert og prioriteres med utgangspunkt i de utfordringer vi ser næringen har, og hvor vår innsats vil ha størst effekt.
I 2017 har vi arbeidet målrettet og i samarbeid med andre tilsynsmyndigheter for å videreutvikle arbeidet med effekt av vårt tilsyn. Det er vanskelig å måle den samlede effekten av vår innsats, men tilbakemeldingene vi får, gir oss grunn til å tro at vår myndighetsutøvelse bidrar til å opprettholde og videreutvikle sikkerheten i virksomheten. Vår vurdering er at størst effekt oppnås gjennom
systematisk innsats over flere år, både for tilsynsmyndighetene og aktørene selv.
5
Departementet nedsatte i november 2016 en partssammensatt arbeidsgruppe1 som skulle vurdere helse, miljø og sikkerhetstilstanden i norsk petroleumsvirksomhet. Vi har deltatt i dette arbeidet, og vil følge opp foreslåtte tiltak, blant annet gjennom Sikkerhetsforum og Regelverksforum. Rapport fra den partssammensatte arbeidsgruppen vil også være et godt utgangspunkt for Stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten som legges fram for Stortinget våren 2018.
I prosjektet Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP) hvor både myndighetene, bransjeforeningene, fagforeningene og relevante forskningsmiljøer deltar, overvåkes utviklingen i petroleumsnæringen gjennom en rekke indikatorer på sikkerhet og arbeidsmiljø. RNNP er en omforent måling av risikonivået i næringen og måler trender over tid. Arbeidet med RNNP er forankret i
partssamarbeidet gjennom Sikkerhetsforum, som også fungerer som referansegruppe og hoved- mottaker av resultatene. Vi bruker RNNP aktivt i vår prioritering av det risikobaserte tilsynet, og som grunnlag for å få gjennomført spesialstudier. Tall fra RNNP 2016 viser en svak negativ utvikling på flere sentrale områder. Det er særlig brønnkontrollhendelser og hydrokarbonlekkasjer som bidrar til dette. På andre områder som barrierestyring, skip på kollisjonskurs og personskader viser RNNP- tall for 2016 en positiv utvikling. Sammenstillingen av tallene for 2017 pågår og vil bli presentert i april 2018.
Tett oppfølging
Goliat som er et oljefelt i Barentshavet hvor selskapet Eni er operatør kom igjen høyt på agendaen høsten 2017. Som tilsynsmyndighet har vi fulgt opp Goliat i alle faser av virksomheten, fra før PUD forelå til innretningen ble tatt i bruk i 2016. I 2017 gjennomførte vi tilsyn på Goliat hvor det ble avdekket forhold som ikke var i overenstemmelse med regelverket. Eni hadde på det tidspunktet stanset produksjonen og de ble pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å imøtekomme avvikene før gjenoppstart av produksjon. I tillegg ble Statoil som rettighetshaver i utvinningstillatelsen for Goliat bedt om å redegjøre for sin ivaretakelse av påseansvaret.
I desember 2017 ga vi tilbakemelding til Eni om at vi som myndighet anså pålegget som etterkommet, og at Goliat kunne gjenoppta produksjon. Vi benyttet samtidig anledningen til å understreke at
myndighetenes verifikasjon om bord på Goliat ikke innebar noe godkjenning av utstyr eller av sikkerhetssituasjonen. Det er Eni, sammen med Statoil som er ansvarlig for sikkerheten på Goliat. Vi vil fortsette å ha tett oppfølging av Goliat i året som kommer, både gjennom tilsyn og oppfølging av tidligere funn.
Trenden skal snus
I perioden 2015- 2016 så vi at næringen hadde tydelige utfordringer. Den positive sikkerhets-
utviklingen stoppet opp, og på enkelte områder gikk den i feil retning. Næringen var presset og preget av nedgang, kostnadskutt og store endringsprosesser. Med dette som bakteppe var vi bekymret for at tendensene kunne være starten på en periode med stillstand, tilbakegang og forvitring av sikkerhets- arbeidet. For å få utviklingen tilbake i rett spor, lanserte vi hovedtemaet 2017: «Trenden skal snus, - med Ptil som pådriver og næringen som utøver.»
Arbeidet med hovedtema 2017 har vært høyt prioritert av oss innenfor tre definerte områder:
partsamarbeid, robusthet og standardisering. Tematisk utgjør disse områdene sentrale bestanddeler i det norske petroleumsregimet som det er viktig å verne om og utvikle videre.
Partssamarbeid: I løpet av 2017 ble det gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter rettet mot
partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning. Sentrale funn viser blant annet at avstanden fra de som fatter beslutninger til de som blir berørt kan være stor. Det fremkommer noen ganger et uklart skille mellom tillitsvalgte og vernetjenesten når det gjelder involvering og medvirkning. Flere selskap har heller ikke styrende dokumenter som viser hvordan medvirkning skal foregå, og hvilke oppgaver og ansvar verneombudene skal fylle. Det er også uttalt at det blir satt av mindre tid til vernearbeid enn
1Partssammensatt arbeidsgruppe ble oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet 29. november 2016. Gruppen har bestått av berørte parter og myndigheter. Arbeidsgruppens mandat var å drøfte problemstillinger knyttet til HMS i næringen.
Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble ferdigstilt høsten 2017.
6
tidligere, og at verneombudene involveres for sent i sakene. Mangelfull regelverkskompetanse og manglende opplæring i relevante arbeidsmiljøfaktorer i verneområdet er også avdekket i arbeidet med partssamarbeid.
Robusthet: Ett av målene med hovedtema 2017 var å undersøke om utviklingen med effektivisering og kostnadsreduksjoner ga mindre robuste løsninger. Vi erfarer gjennom vår aktivitet i 2017 en bedre forståelse for begrepet robusthet, og for at robusthet innebærer kvalitet i hele kjeden av prosesser og operasjoner. Vi ser blant annet at flere selskaper erkjenner hvor viktig arbeidstakermedvirkning er for robuste løsninger.
Standardisering: Satsingen på standardisering handler om å få på plass nye industristandarder, oppdatere eksisterende standarder og påvirke selskapene til å bruke industristandardene. Vi har i 2017 fulgt alle sporene, gjennom tilsyn, foredrag, møter og presentasjoner. Det avdekkes tydelige
variasjoner fra selskap til selskap, men utviklingen er likevel positiv. Blant annet er etterslepet for oppdatering av standarder tydelig redusert, og vi registrerer en klar økning i bruken av industri- standarder fremfor selskapsspesifikke krav.
Vår samlede vurdering er at hovedtemaet 2017 har bidratt til debatt og erfaringsutveksling og medført økt kunnskap om partssamarbeid, robusthet i planer, og viktigheten av å bruke, etablere og oppdatere industristandarder. I vårt arbeid med "Trenden skal snus," har vi notert mange gode eksempler for å bringe næringen tilbake i sporet for kontinuerlig utvikling. Samtidig er det fortsatt utfordringer å ta tak i, så selv om hovedtemaet 2017 avsluttes vil partsamarbeid, robusthet og standardisering være viktig temaer i tiden fremover.
Hovedtema 2018
Sikkerhet er bærebjelken i norsk petroleumsvirksomhet. Begrepet sikkerhet omfatter mye, som blant annet storulykker, arbeidsmiljø, beredskap, sikringssaker og ytre miljø. Når vi snakker om sikkerhets- arbeid, handler det om innsatsen for å forebygge storulykker, uønskede hendelser, skader og sykdom.
Vi mener det er partenes felles ansvar å slå ring om den norske samarbeidsmodellen og styrke det høye sikkerhetsnivået som er opparbeidet gjennom mange år. Skal vi lykkes, må verdien av sikkerhet veie tungt i alle beslutninger. For 2018 lanserer vi derfor hovedtemaet: "Sikkerhet er et verdivalg." Vi inviterer til en bred debatt om hvordan det overordnete verdibegrepet skal forstås og hvilken plass sikkerheten har i dette arbeidet.
Dersom næringen og selskapene skal lykkes med å videreutvikle det gode nivået bransjen har oppnådd gjennom mange år, må selskapene gjøre de riktige tiltakene, og utfordre seg selv. Hvilke tiltak virker?
Hvilke tiltak har god effekt? Hva koster de? Hvilke verdier har man, og hvilke verdier settes i spill når man gjør sine valg? Næringens viktigste oppgave er å drive virksomheten forsvarlig og sørge for å unngå skader på mennesker, miljø og materielle verdier.
Vårt overordnede mål er å legge premisser for, og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet og beredskap, og gjennom dette bidrar til å skape størst mulig verdier for samfunnet. Vi kommer til å sette temaet Sikkerhet er et verdivalg på dagsorden i mange sammenhenger i 2018. Vi forventer at selskapene gjør det samme, på initiativ fra sine ledere.
Anne Myhrvold
Direktør Petroleumstilsynet
7
DEL
8
DEL II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL
Petroleumstilsynet (Ptil) er et selvstendig statlig tilsynsorgan, med myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Opprettelsen av tilsynet ble fastsatt ved
kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003. Etaten er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).
Tilsyn og direktorat
Tilsynet omfatter alle oppfølgingsaktiviteter som Ptil gjennomfører for å danne seg et bilde av sikkerhetstilstanden hos én eller flere av aktørene i petroleumsvirksomheten. Ptil har myndighets- ansvar for teknisk og operasjonell sikkerhet, beredskap, sikring og arbeidsmiljø gjennom alle faser av virksomheten. Ptil er delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak i form av samtykker, pålegg,
tvangsmulkt, stansing av virksomheten og unntak. Det er vårt ansvar å kontrollere om aktørene gjennomfører aktiviteten i henhold til krav i regelverket, i tillegg til at vi er en pådriver for kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten.
Tilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til petroleumsanlegg og tilhørende rørledningssystem på Melkøya, Tjeldbergodden, Nyhamna, Kollsnes, Mongstad, Sture, Kårstø og Slagentangen.
Tilsynet skal være systemorientert og risikobasert, det skal komme i tillegg til, og ikke som erstatning for selskapenes oppfølging av egen virksomhet. Det skal være et balansert forhold mellom tilsynets rolle som høyrisiko/teknologitilsyn og arbeidstilsyn.
I tillegg til å være et tilsyn, er Ptil et sentralt forvaltningsorgan med direktoratsoppgaver. Ptil fungerer som faglig rådgiver til ASD og som et kompetanseorgan ovenfor sektoren, andre myndigheter og allmennheten. Vi har de siste årene sett en økning i omfanget av direktoratsoppgavene. Dette gjelder spesielt for oppgaver som faglig rådgivning til departementet, vår rolle som kompetanseorgan overfor sektoren gjennom eksempelvis formidling av fakta og kunnskap, og som forvalter av regelverk. Vi forventer at omfanget av direktoratsoppgaver vil øke i kommende år. Det vil bli lagt til rette for at denne økningen ikke skal gå på bekostning av ivaretakelsen av tilsynsfunksjonen vår.
Ptil er også koordinerende etat for regelverksutvikling og tilsyn med HMS i norsk petroleums- virksomhet. Formålet med koordinering og samarbeid mellom myndigheter er å bidra til en mest mulig effektiv og samlet HMS-oppfølging av petroleumsvirksomheten til havs og på land.
9 Koordineringsordningen til havs omfatter:
• Petroleumstilsynet
• Miljødirektoratet
• Statens helsetilsyn
• Statens strålevern
Koordineringsordningen for landanleggene omfatter:
• Petroleumstilsynet
• Miljødirektoratet
• Statens helsetilsyn
• Statens strålevern
• Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
• Kystverket
• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Ptil kan i planlegging og gjennomføring av tilsynet bruke sakkyndig bistand fra andre offentlige etater som har særskilt kompetanse på aktuelle områder. Ordningen er basert på avtaler mellom Ptil og følgende etater: Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kystverket, Luftfartstilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, NAV (Inkluderende arbeidsliv), Sjøfartsdirektoratet (Sdir) Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Statens helsetilsyn.
I tillegg har Ptil samarbeidsavtaler med blant annet Oljedirektoratet (OD) og med politi og påtale- myndighet i etterforskning av ulykker i virksomheten.
10 Organisering
Ptil er organisert i følgende områder: tilsyn, fag, juss og rammevilkår, drift og utvikling, samt kommunikasjon og samfunnskontakt. Se organisasjonskart nedenfor.
Tilsynsdirektør Fagdirektør Direktør, juss og
rammevilkår Organisasjons-
direktør Direktør, kommunikasjon samfunnskontakt og OPERATIVE ENHETER – LAG, FAGOMRÅDER OG ADMINISTRASJONSENHETER
Hovedledelsen
Anne Myhrvold er direktør for Petroleumstilsynet. I tillegg til tilsynets direktør består hovedledelsen av seks områdedirektører.
Tilsyn
Seks tilsynslag følger opp hver sin gruppe av aktører i virksomheten. Hvert tilsynslag ledes av en tilsynsleder som har produktansvar og formell vedtaksmyndighet. Det er utpekt kontaktpersoner i hvert lag. Disse fungerer som faste kontaktpunkter for de forskjellige aktørene.
Fag
Ptils HMS-faglige kompetanse er inndelt i seks fagområder, hvert med en fagleder som har personalansvar og ansvar for kompetanseutvikling. Disse seks fagområdene er:
• Bore- og brønnteknologi
• Prosessintegritet
• Konstruksjonssikkerhet
• Logistikk og beredskap
• Arbeidsmiljø
• HMS-styring og ledelse Juss og rammevilkår
Enheten bidrar med å sikre den juridiske kvaliteten i regelverk, tilsynsrapporter, og andre produkt hvor det formelle grunnlaget må være klart og entydig. Enheten har også ansvar for blant annet styrings- dialogen med departementet, utredninger til departementet, regelverksutvikling, standardiserings- arbeid, og avtaler med andre myndigheter.
Kommunikasjon og samfunnskontakt
Fagmiljøet har blant annet ansvar for mediekontakt, drift av nettsidene og publikasjoner på papir og nett.
Drift og utvikling
Avdelingen er ansvarlig for intern drift og organisasjonsutvikling og består av sentrale støtte-
funksjoner innen økonomi, personalforvaltning, dokumentsenter, intern sikring og IKT, i tillegg til et eget fagbibliotek for ansatte.
Bemanning
Ved utgangen av 2017 hadde Ptil 175 ansatte (169 årsverk) hvorav 172 fast, 2 midlertidig ansatte og 1 kontorlærling. Av de ansatte er 46 prosent kvinner og 54 prosent menn.
Direktør
TILSYN FAG JUSS OG
RAMMEVILKÅR DRIFT OG UTVIKLING KOMMUNIKASJON OG SAMMFUNNSKONTAKT
11 Ressursbruk 2017
Ptil har etablerte systemer for intern ressursstyring i etaten. Alle medarbeidere registrerer sin ressursbruk for fastsatte oppgavekategorier på timebasis. Systemet er tilpasset etatens samlede
oppgaveportefølje, og statlige ordninger for avspasering og fleksitid. På denne måten får vi en oversikt over den samlede timebruken for ulike oppgaver. Vår ressursbruk i 2017 er fordelt på følgende
hovedområder:
• Refunderbare oppgaver: herunder tilsynsoppgaver og bistandsoppgaver under Norad/Olje for Utvikling (OfU).
• Annen utadrettet aktivitet: herunder direktoratsoppgaver, rådgiving og informasjonsformidling.
• Fag- og kompetanseutvikling: herunder prosjektarbeid, faglige utredninger og kompetanse- utvikling.
• Intern administrasjon: herunder ledelse, strategiarbeid, ikke-refunderbar planlegging, budsjett- arbeid, organisasjonsutvikling og saksbehandling knyttet til kontrakter og anskaffelser, personal, økonomi, IKT-drift, drift bygg, intern sikring, dokumentsenter og bibliotek.
RESSURSBRUK PER HOVEDOMRÅDE
Kakediagrammet og tabellen nedenfor viser ressursbruk fordelt på angitte hovedområder i en tidsserie.
År Refunderbare oppgaver
Annen utadrettet aktivitet
Fag- &
kompetanseutvikling
Intern
administrasjon
2015 56 % 15 % 7 % 22 %
2016 55 % 17 % 6 % 22 %
2017 56 % 17 % 6 % 21 %
Refunderbart arbeid
I denne kategorien inngår all planlegging og gjennomføring av Ptils refunderbare oppgaver som er foretatt i 2017. Samlet ressursbruk er 56 prosent for 2017 (4 002 ukeverk). Aktiviteter i denne
kategorien er nærmere beskrevet under rapportering av relevante resultatmål. I forbindelse med norsk bistandsarbeid er vi bidragsyter til Norads program Olje for utvikling (OfU).
Refunderbart arbeid (inkl NORAD) 4 002 ukeverk56 % Annen utadrettet
aktivitet 1 228 ukeverk17 % Fag- og kompetanseutvikling
429 ukeverk6 %
Intern administrasjon
1 496ukeverk21 %
12
KVANTITATIVE MÅLINGER 2015 2016 2017
Antall revisjoner/verifikasjoner 200 196 189
Antall varsel om pålegg 1 5 11
Antall pålegg 1 6 9
Antall tvangsmulkter, politianmeldelser og stansinger 0 0 1
Antall granskinger 10 8 5
Antall offshoredøgn 447 438 484
Antall gitte samtykker 98 78 84
Antall søknader om samsvarsuttalelser (SUT) 4 4 4
Antall behandlede plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD)
5 4 4
(Tabellen viser en oversikt over relevante aktiviteter og produkter over tid, med noen generelle kommentarer knyttet til tallene og deres utvikling.)
• Revisjoner/verifikasjoner: I 2017 er antall revisjoner på samme nivå som i 2016.
• Varsel om pålegg og pålegg: I 2017 ble det varslet 11 pålegg og gitt 9 pålegg. Forskjellen på antall varslede pålegg og gitte pålegg kan skyldes skifte av år eller for eksempel at adressaten som følge av varsel om pålegg har gjennomført det som planlegges krevd ved enkeltvedtak/gjennom et pålegg.
• Tvangsmulkter/politianmeldelser og stansing: I 2017 stanset vi Eni fra å gjenoppta produksjon.
Vi bruker svært sjeldent reaksjonsmidlene tvangsmulkter/politianmeldelser/stansing. Vi har imidlertid tett kontakt med politiet, særlig knyttet til alvorlige hendelser.
• Granskinger: Antall granskinger varierer fra år til år av forskjellige årsaker, og i 2017 ser vi en nedgang fra 2016 da vi gransket 5 mot 8 hendelser. Hendelsens alvorlighet er det viktigste kriteriet, men også andre forhold kan bli utslagsgivende for om vi velger å gjennomføre en gransking eller om vi velger å følge opp hendelsen på annen måte.
• Offshoredøgn: I 2017 er det en økning i antall offshoredøgn.
• Gitte samtykker: I 2017 viser tallene en økning i antall samtykker.
• Søknad om samsvarsuttalelse (SUT): Antallet behandlede SUT-søknader reflekterer antall flyttbare innretninger som kommer til norsk sokkel for første gang. Antall søknader er uforandret i 2017 ift 2016.
• Plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD): I 2017 mottok vi 10 PUD til behandling og behandlet 4. (Behandling av de resterende gikk over i 2018.)
13
Annen utadrettet aktivitet, herunder direktoratsoppgaver og informasjonsformidling
Direktoratsoppgaver består i hovedsak av oppgaver knyttet til regelverksutvikling og – fortolkning, deltakelse i standardiseringsarbeid og rådgiving til departementet, samt tilrettelegging for kontakt med nasjonale og internasjonale myndigheter. I 2017 utgjorde dette 17 prosent (1 228 ukeverk) av den samlede ressursbruken i Ptil. Kategorien omfatter også saksbehandling av politisaker, klagesaker, høringer og innsynsbegjæringer.
Saker til behandling: 2015 2016 2017
Politisaker 3 5 10
Klagesaker 5 16 19
Høringer 97 102 82
Innsynsbegjæringer 3836 5433 7217
• Politisaker: I 2017 mottok vi 10 politisaker til behandling. Noen av disse sakene er knyttet til politiets behandling av granskinger.
• Klagesaker: I 2017 behandlet vi 19 klagesaker. De aller fleste klagesaker vi får til behandling, gjelder innsynskrav.
• Høringer: I 2017 mottok vi 82 høringer om forslag til nytt eller endret regelverk.
• Innsynsbegjæringer: I 2017 har vi hatt 1083 innsynsbegjæringer i 7217 journalposter. Det er 1784 flere enn i 2016.
Fag- og kompetanseutvikling
For å følge med på teknologi- og kunnskapsutviklingen i petroleumsvirksomheten, og å få et oppdatert faglig grunnlag for tilsynet, må tilsynsmyndigheten også prioritere egen fag- og kompetanseutvikling.
Kunnskapsutvikling på etatsnivå foregår både ved ekstern støtte fra FoU-miljøer og konsulenter, og ved internt faglig utredningsarbeid. Individuell faglig utvikling vurderes som viktig og prioriteres for egne ansatte gjennom interne og eksterne opplæring- og utviklingsaktiviteter. Samlet ressursbruk under fag- og kompetanseutvikling (som ikke inngår i ordningen med sektoravgift) var 6 prosent i 2017 (429 ukeverk).
Intern administrasjon
Kategorien omfatter styring og ledelse (som ikke inngår i ordningen med sektoravgift) i Ptil, herunder strategiarbeid, planlegging, leder-, fag- og lagmøter, organisasjonsutvikling (OU), samarbeid med vernetjenesten, internt partssamarbeid og administrative støtteaktiviteter. Intern administrasjon innbefatter også saksbehandling knyttet til kontrakter og anskaffelser, personal, økonomi, dokumentsenter og bibliotek. Samlet ressursbruk i 2017 var 21 prosent (1 496 ukeverk).
14 RESSURSBRUK PER RESULTATMÅL
Kakediagrammet nedenfor viser fordeling av ressursbruk som kan knyttes til resultatmålene i tildelingsbrevet. Ressursbruk som ikke kan knyttes direkte til minst ett resultatmål inngår ikke i fremstillingen. For øvrig bidrar mange av oppgavene til flere resultatmål. Modellen nedenfor kan gi et unyansert bilde når det gjelder fordelingen mellom resultatmålene fordi aktivitetene ofte har element av flere resultatmål i seg.
RESSURSBRUK PER RESULTATMÅL I TABELLFORM:
Tabellen nedenfor viser en oversikt over ressursbruk fordelt på resultatmålene i tildelingsbrevet.
Fordelingen er vist i prosent og ukeverk. Sammenlignet med tidligere år er fordelingen i store trekk sammenfallende.
RESULTATMÅL TILDELINGSBREV
År 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5
% Ukeverk % Ukeverk % Ukeverk % Ukeverk % Ukeverk
2015 33 1 710 10 535 20 1 017 9 465 28 1 464
2016 39 1 977 9 464 14 696 10 507 28 1 437
2017 34 1 799 7 394 18 950 9 459 32 1 687
1 799 ukeverk34 %
394 ukeverk7 % 950 ukeverk18 %
459 ukeverk9 % 32 % 1 687 ukeverk
Resultatmål
3.1 Risikoen for storulykker i petroleumssektoren skal reduseres
3.2 Arbeidslivet skal være seriøst og trygt
3.3 Det skal være høy kvalitet på kunnskap om helse, miljø og sikkerhet, samt sikring i petroleumsnæringen
3.4 Petroleumsregelverket skal bidra til at målene for helse, miljø og sikkerhet nås
3.5 ….tillit og troverdighet i
offentligheten, samt opptre enhetlig overfor virksomhetene
15
NØKKELTALL FRA ÅRSREGNSKAPET 2015 - 2017
Nedenfor følger en presentasjon av utvalgte nøkkeltall i tidsperioden 2015-2017 med tilhørende forklaringer.
NØKKELTALL 2015 2016 2017
Antall årsverk 168 166 170
Samlet tildeling post 01-99 257 860 500 269 967 979 310 855 725
Utnyttelsesgrad post 01-29 94,6% 92,1% 92,9%
Driftskostnader 274 538 314 279 246 902 291 810 984
Lønnsandel av driftskostnader 71,1% 69,6% 68,9%
Lønnskostnader per årsverk 1 164 695 1 174 139 1 179 643
• Antall årsverk: Ptil har hatt en netto økning i antall årsverk på 2,9 prosent sammenlignet med 2016. Økningen skyldes ansettelse av nye medarbeidere innenfor økt oppfølging av sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
• Samlet tildeling post 01-29: Samlet tildeling på post 01-29 er økt med 39,9 mill. kroner i forhold til samlet tildeling i 2016. Dette skyldes i hovedsak bevilgningsøkninger knyttet til omlegging av budsjettering, regnskapsføring og betaling av pensjonspremie til Statens Pensjonskasse (SPK) og økt oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten bl.a. i tilknytning til evakueringsmidler.
• Utnyttelsesgrad post 01-29: Utnyttelsesgraden viser andel utgifter på postene 01-29 av tildeling og denne er økt fra 92,1 prosent til 92,9 prosent.
• Driftskostnader: Driftskostnadene i 2017 er økt med 12,6 mill. kroner (4,5 prosent) i forhold til 2016 og skyldes i hovedsak økte lønnskostnader samt økte kostnader i forbindelse med
gjennomføring av aktiviteter finansiert gjennom gebyrer/sektoravgifter og innenfor oppdrags- og samarbeidsvirksomhet (Olje for Utvikling).
• Lønnsandel av driftskostnader: Lønnsandel av driftskostnader er redusert fra 69,6 prosent i 2016 til 68,9 prosent i 2017.
• Lønnskostnader per årsverk: En sammenligning av lønnskostnader per årsverk for 2016 og 2017 viser en økning på 0,5 prosent, tilsvarende en økning på kr 5.500,- pr årsverk.
Årsrapport 2017- Petroleumstilsynet
16
17
DEL III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER 2017
Langsiktige mål og overordnede prioriteringer fra tildelingsbrevet
Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet er i utgangspunktet høyt. Men det er ikke slik at dette nivået opprettholdes av seg selv. Det kreves kontinuerlig innsats for å hindre at
sikkerhetsnivået svekkes over tid, og for å sikre kontinuerlig forbedring.
Det er viktig at tilsynet tilstreber å være i forkant av de utfordringen som petroleumssektoren står ovenfor, både når det gjelder å identifisere utfordringer og hvordan det forventes at disse følges opp i næringen. Vi skal legge stor vekt på å formidle kunnskap om risiko og usikkerhet. Tilsynet skal være risikobasert ved at det rettes inn mot de virksomheter og forhold hvor risikoen for storulykker, skader og yrkessykdom vurderes å være størst.
Basert på RNNP- resultater, erfaringer fra tilsynsaktiviteter, hendelser og informasjon fra ulike parter i næringen om risiko var vi bekymret for en negativ trend i HMS-utviklingen. På bakgrunn av dette lanserte vi i 2017 hovedtemaet «Trenden skal snus» med tre definerte områder: robusthet,
partsamarbeid, og standardisering. Tematisk utgjør disse sentrale bestanddeler i det norske petroleumsregimet som det er viktig å verne om og utvikle videre. Oppsummering av arbeidet innenfor hvert av områdene vil omtales mer inngående under de enkelte resultatmålene.
Det er stor oppmerksomhet på kostnadsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Mange aktører i næringen har gjennomført effektiviseringstiltak blant annet i form av kostnads- og bemannings- reduksjoner. Ptil har i 2017 fulgt opp at selskapene i disse prosessene ivaretar kravene til forsvarlig virksomhet og kontinuerlig forbedring, og sikrer et høyt nivå på helse, miljø og sikkerhet. Ptil deltar også i utarbeidelsen av felles veileder for samfunnsøkonomiske analyser i petroleumsvirksomheten.
Arbeidet ledes av Olje- og energidepartementet (OED).
I 2017 ble det besluttet å fremme en ny melding til Stortinget om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Grunnlaget for meldingen er blant annet rapport som ble utarbeidet av partssammensatt gruppe, samme år. Meldingen vil forelegges Stortinget i 2018 og Ptil deltar aktivt i dette arbeidet.
Det er essensielt at Ptils tilsynsaktiviteter har effekt. Effekten kan beskrives gjennom både kvalitative vurderinger og kvantitative indikatorer. Måling og vurdering av effekter handler først og fremst om læring og videreutvikling av tilsynet. I tillegg gir det viktig styringsinformasjon til departementet om vi oppnår våre mål på en effektiv måte. I 2017 har vi videreutviklet arbeidet med styringsparametere og effektvurdering, som omtalt mer inngående i punkt 3.6.
I den videre delen presenteres en samlet måloppnåelse og en kvalitativ vurdering av aktivitet, metode, resultat, funn, reaksjoner og effekter av gjennomført aktivitet innenfor resultatmålene og tema som Ptil har vurdert som viktige i 2017.
18
3.1 Risikoen for storulykker i petroleumssektoren skal reduseres
Storulykke er det mest alvorlige som kan skje i petroleumsvirksomheten.
I prosjektet Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) overvåkes utviklingen i
petroleumsnæringen gjennom en rekke indikatorer på sikkerhet og arbeidsmiljø. RNNP er en objektiv måling av risikonivået i næringen og måler trender over tid. Arbeidet dekker ulykkesforebygging generelt, inkludert forebygging av akutt forurensing (RNNP- AU).
Petroleumsvirksomheten har de senere årene vært inne i en utfordrende periode med omfattende nedbemanninger og omstillinger. RNNP- tallene for 2015 og 2016 har vist en negativ utvikling
innenfor enkelte områder. Det er særlig brønnkontrollhendelser og hydrokarbonlekkasjer som bidrar til dette. På andre områder som barrierestyring, skip på kollisjonskurs og personskader viser RNNP- tall for 2016 en positiv utvikling. Frekvensen for alvorlige personskader på sokkelen viste også en signifikant reduksjon i 2016 sammenlignet med gjennomsnittet i forutgående ti-års periode.
I RNNP spørreskjemaundersøkelsen fremgår det at en større andel av ansatte på flyttbare innretninger rapporterer om høye jobbkrav og lav jobbkontroll. På produksjonsinnretninger rapporteres det om lavere jobbkontroll og dårligere sikkerhetsklima. Dette kan sees i sammenheng med de mange endringsprosessene som er gjennomført i næringen. Nivået på selvrapporterte arbeidsulykker med personskader, helseplager og sykefravær har vært rimelig konstant. Likevel viser resultatene at ansatte som har opplevd omorganisering og nedbemanning rapporterer om høyere risiko for skader,
sykefravær, helseplager og dårligere sikkerhetsklima og psykososialt arbeidsmiljø sammenliknet med ansatte som ikke har opplevd denne type endringer. RNNP- tall for 2017 er under bearbeidelse og ferdigstilles i april 2018.
Antall granskinger varierer fra år til år av ulike årsaker. Hendelsens alvorlighet er det viktigste kriteriet for beslutning om gransking. Det er imidlertid også andre forhold som kan bli utslagsgivende for om vi velger å gjennomføre en gransking, for eksempel potensialet for læring. Hovedmålet med gransking er læring og erfaringsoverføring til industrien. Gransking er dessuten en viktig del av vår tilsyns- aktivitet, og våre granskingsrapporter publiseres på www.Ptil.no. Totalt har vi i 2017 gransket fem hendelser:
• Løftehendelse på Gullfaks B - 7.mars
• Gasslekkasje på Åsgard - 10.mars
• Hydrokarbonlekkasje på Gjøa - 21.juni
• Hydrokarbonlekkasje på Mongstad - 24.oktober
• Dødsulykke på Maersk Interceptor - 7.desember
Hvis det skjer en alvorlig hendelse som kan se ut til å være under utvikling vil vi normalt bemanne beredskapssentralen. Dette gjøres først og fremst for å følge opp aktørenes egen håndtering av
hendelsen, men også for å bidra med informasjon til det berørte selskapet, til andre myndigheter og til omverden. I løpet av 2017 har vi bemannet beredskapssentralen fire ganger på grunn av: tap av stabilitet på Songa Encourage, hydrokarbonlekkasje på Gjøa, branntilløp på Sleipner A, og dødsulykken på Maersk Interceptor.
Tett oppfølging
I 2017 har vi fulgt opp Goliat som er et oljefelt i Barentshavet hvor Eni er operatør. Vi har hatt tett oppfølging i alle faser av virksomheten, fra før PUD forelå til innretningen ble tatt i bruk i 2016. I 2017 gjennomførte vi tilsyn på Goliat hvor det ble avdekket alvorlige forhold som ikke var i overenstemmelse med regelverket. Eni ble pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å imøtekomme avvikene før gjenoppstart av produksjon. I tillegg ble Statoil som rettighetshaver i utvinningstillatelsen for Goliat bedt om å redegjøre for sin ivaretakelse av påseansvaret.
I desember 2017 ga vi tilbakemelding til Eni om at vi som myndighet anså pålegget som etterkommet, og at Goliat kunne gjenoppta produksjon. Vi benyttet samtidig anledningen til å understreke at
myndighetenes verifikasjon om bord på Goliat ikke innebar noe godkjenning av utstyr eller av
19
sikkerhetssituasjonen. Det er Eni, sammen med Statoil som er ansvarlig for sikkerheten på Goliat. Vi vil fortsette å ha tett oppfølging av Goliat i året som kommer, både gjennom tilsyn og oppfølging av tidligere funn.
Vårt tilsyn med Statoil i 2017 har i stor grad vært rettet mot selskapets egen oppfølging og egen vurdering av resultatene av de endringene som er gjennomført. Risikostyring, arbeidstaker- medvirkning og vedlikeholdsstyring har vært sentrale tema i denne oppfølgingen. Vi har adressert ulike deler av Statoils organisasjon og utfordret selskapet på konsekvenser av endringene, inkludert HMS-forbedring. Effekten av vår oppfølging med Statoil er økt kunnskap i Ptil og i Statoil om konsekvenser av endring og viktigheten av at alle endringer skal bidra til å forbedre helse-, miljø og sikkerhetsnivået. Statoil gir også tilbakemelding om at våre tilsyn bidrar til konkrete forbedringer på innretninger og anlegg. Dette skjer ved at varsel om tilsyn medfører en omfattende gjennomgang av selskapet systemer innen det varslede temaet.
Kostnadsreduksjoner og hendelser i norsk petroleumsvirksomhet.
Petroleumsnæringen har de siste årene vært gjennom store endrings- og effektiviseringsprosesser, som fortsatt pågår. Endringene har sitt utgangspunkt i behovet for å redusere kostnader og effektivisere virksomheten som følge av et høyt kostnadsnivå, fall i oljeprisen og usikkerhet om det framtidige olje- og gassmarkedet. Endringstakten er høy og flere endringsprosesser foregår samtidig.
Det har vært viktig for Ptil å danne seg et bilde av om det er sammenhenger mellom kostnadskutt og hendelser, og eventuelt hvilken betydning det får for aktørene. Denne kunnskapen vil være et grunnlag for fremtidige prioriteringer i tilsyn. Med dette som bakgrunn etablerte vi i 2017 prosjektet:
"Evaluering av mulige sammenhenger mellom kostnadsreduksjoner og hendelser i norsk petroleumsvirksomhet." Prosjektet gjennomføres av Proactima på vegne av Ptil. Resultater fra prosjektet skal formidles internt og eksternt, og vil ferdigstilles i begynnelsen av 2018.
Varsling om kritikkverdige forhold og bekymringsmeldinger
I 2017 videreførte vi innsatsen mot varslinger og bekymringsmeldinger i et eget prosjekt. Bakgrunnen for prosjektet har vært økt oppmerksomhet på varsling av kritikkverdige forhold i arbeidslivet
generelt, men også som følge av innføring av ny paragraf om varsling i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2017 der formålet er å styrke vern av varslere.
De siste årene har det vært en økning i antall varsler og bekymringsmeldinger til Ptil. Nesten
halvparten av bekymringsmeldingene kommer fra fagforeninger eller vernetjenesten, og 80 prosent av meldingene er knyttet til aktivitet offshore. Vi mottar flest bekymringsmeldinger innenfor
organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø (60 prosent) etterfulgt av bekymringsmeldinger knyttet til teknisk sikkerhet (21 prosent).
I perioden fra 2015 til 2017 synes det å være en trend i retning av at flere bekymringsmeldinger omhandler manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser, svak eller manglende
arbeidstakermedvirkning, press på arbeidstidsordninger, manglende rapporteringskultur og
utfordringer innen opplæring og kompetanse. Et fellestrekk er at de fleste bekymringsmeldingene er relatert til omstillings- og effektiviseringsprosesser. Vi tar alle bekymringsmeldinger på alvor, og følger opp med tilsyn dersom forholdene tilsier det. Vi fører også tilsyn med arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling. I 2017 har vi forbedret våre interne rutiner og opplæring knyttet til håndtering av bekymringsmeldinger. Vi arrangerte også en temadag om varsling i samarbeid med Arbeidstilsynet med fokus på bevisstgjøring av varslerrollen i næringen.
20
Risiko for hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser, inkludert plugging av brønner Hydrokarbonlekkasjer, sammen med brønnkontrollhendelser og plugging av brønner er sentrale bidragsyter til storulykkesrisiko i norsk petroleumsvirksomhet.
Hydrokarbonlekkasjer (HC- lekkasjer):
I "Hydrokarbonlekkasjeprosjektet" som ble etablert i 2003 som tiltak for å redusere HC-lekkasjer ble det utarbeidet bestepraksis dokument, fakta-ark og håndbøker. I 2017 har næringen etablert et nytt prosjekt: "Revitalisering: Reduksjon av HC-lekkasjer på norsk sokkel". Prosjektet ledes av Norsk olje og gass, i samarbeid med næringen, fagforbundene og Ptil. Prosjektet har som mål å bidra til å
redusere antall HC-lekkasjer med storulykkepotensial. Vi har også i 2017 gjennomført tilsyn med dette som tema.
I tillegg til tiltak for å forhindre HC- lekkasjer legges det ned mye ressurser i å forhindre at lekkasjer utvikler seg til store branner eller eksplosjoner. Det kreves effektive barrierefunksjoner som skal oppdage lekkasje, hindre antennelse og eksplosjon og begrense konsekvenser ved en eventuell brann eller eksplosjon. Det legges spesiell vekt på å ha god kontroll på potensielle tennkilder. I 2017 ble det registrert 9 hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s på norsk sokkel.
Det har i løpet av de siste årene vært flere hendelser der blant annet vibrasjon i produksjonsanlegg har resultert i HC-lekkasjer. Denne problemstilling vil vi følge opp i det videre arbeidet i 2018.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt oppmerksomhet på å redusere HC- lekkasjer.
• Økt kunnskap om faktorer som kan resultere i HC- lekkasjer.
• Selskapene arbeider mer systematisk for å redusere HC- lekkasjer.
Brønnkontroll og brønnintegritet
Tap av brønnkontroll representerer en storulykkesrisiko ved enhver bore- og brønnaktivitet. Reduksjon av brønnhendelser og økt oppmerksomhet på brønnintegritet er vesentlig for å redusere risiko for storulykker på sokkelen.
Norsk olje og gass "Drilling Managers Forum" (DMF) tok i 2010 initiativ til etablering av en arbeidsgruppe med representanter for boreentreprenørene gjennom Norges Rederiforbund (NR) med mål om å bidra til reduksjon av antall brønnkontrollhendelser på norsk sokkel. Ptil deltar i de månedlige møtene hvor selskapene deler aktuell informasjon angående brønnkontrollhendelser.
Gjennom tilsyn i 2017 ser vi en nedgang i antall brønnkontrollhendelser. Generelt har antall
brønnkontrollhendelser per borede brønn vært høyere for leteboring enn for produksjonsboring, men de to siste årene skiller seg ut med null hendelser innen leteboring. Etter Macondo-ulykken i 2010 ble det igangsatt et Joint Industri Project (JIP) for å følge opp Blow Out Preventer (BOP) som barriere.
Målet med prosjektet var å utvikle kunnskap og kartlegge hvilke krav som stilles til BOP i nasjonale og internasjonale standarder, og hvordan disse kravene blir praktisert hos operatører, kontraktører og leverandører. I 2017 har vi fulgt opp prosjektet ved møter og deltakelse i International Association Drilling Contractors (IADC) sin konferanse om brønnkontroll.
I arbeidet med brønnkontroll har vi oppdatert og økt vår faglige forståelse av problemstillinger knyttet til brønnkontroll, og avdekket direkte og bakenforliggende årsaker til ulike brønnkontrollhendelser.
Det er også etablert en faglig dialog med andre lands myndigheter om utfordringer relatert til brønnkontroll og brønnintegritet.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt oppmerksomhet på brønnkontrollkompetanse, spesielt for personell i leverandørbedrifter som får en rolle i en brønnkontrollsituasjon.
• Kunnskapsutvikling og deling av erfaringer etter brønnkontrollhendelser.
• Oppdatert kunnskap om teknologi som har avgjørende betydning for deteksjon av ubalanse i brønnen (brønnkontrollsituasjon).
21
• Oppdatert kunnskap om utvikling av beste-praksis standarder/retningslinjer bl.a ved ulike trykkbalanserte (MPD) boresystemer.
• Næringen har fått en større bevissthet knyttet til BOP systemets pålitelighet og er motivert til å arbeide videre med denne problemstillingen.
Plugging og forlating av brønner (P&A)
Brønner som ikke er forsvarlig plugget kan være en risiko for personell, innretning og miljø. Lekkasjer fra slike brønner kan medføre både utblåsning, eksplosjon, brann og forurensing. Det er derfor viktig at brønner plugges på en slik måte at det ikke oppstår lekkasjer i fremtiden. For å redusere risikoen og for å unngå en opphopning av gamle brønner som ikke skal brukes igjen, har myndighetene vært opptatt av at antall midlertidig forlatte brønner skal være så lavt som mulig. Med dette som
utgangspunkt er det utarbeidet krav i regelverket om at brønnene som ikke er i bruk, må permanent plugges innen en gitt tid.
I 2017 gjennomførte vi tilsynsaktivitet med mål om å se nærmere på hvordan industrien planlegger, gjennomfører og dokumenterer plugging av brønner på norsk sokkel. Bakgrunnen for aktiviteten var det omfattede arbeidet som ble igangsatt av industrien for å redusere kostnader og tid ved plugging.
Det er viktig for Ptil å forsikre seg om at nye metoder og utstyr gir tilstrekkelig robuste løsninger som oppfyller kravet i regelverket. Vi har hatt møter med selskaper som utvikler nytt utstyr og nye metoder for plugging, og vi har hatt møter med operatørselskaper som har gjennomført større prosjekter på andre lands sokler, og myndigheter i andre land. I tillegg er det gitt presentasjoner på seminar og konferanser om permanent plugging av brønner. Vi har også deltatt som observatør i etablerte fora for plugging.
I 2017 har vi deltatt i et samarbeidsprosjekt med Miljødirektoratet (Mdir) om håndtering av
brønnvæsker og mulig eksponering av H2S og CO for personell i forbindelse med permanent plugging og forlating av brønner (PP&A). I prosjektet har Ptil og Mdir innhentet kunnskap om dagens praksis, og de utfordringer plugging av brønner gir med hensyn til arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø.
Rapport med konklusjoner og videre anbefalinger er under utarbeidelse og ferdigstilles i 2018.
Det er innhentet mye informasjon om pågående arbeid hos operatører, entreprenører og leverandører for å redusere tid og kostnader i forbindelse med plugging av brønner. Nye løsninger med færre og nye typer barrierer er under utvikling. For flere av de nye løsningene er det vanskelig å dokumentere godhet av barrierene med tradisjonelle metoder. Samhandling med andre lands myndigheter har gitt oss en bedre oversikt over felles utfordringer. Næringen har også fått et større fokus på etterlevelse av krav i regelverket og spesielt krav til verifikasjon og dokumentasjon. I tillegg arbeides det med å oppdatere NORSOK standarder på dette området.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• God oversikt over hva som pågår i industrien for å redusere kostnader ved plugging.
• Næringen har fått større fokus på etterlevelse av krav i regelverket og spesielt krav til verifikasjon og dokumentasjon.
• Utarbeidelse av relevante standarder.
Robusthet i planlegging og gjennomføring av bore- og brønnprosjekter
Grunnlaget for aktiviteten var basert på tilsynserfaringer, granskinger av brønnkontrollhendelser, bekymringsmeldinger og samstykkesøknader med svak kvalitet og robusthet i brønndesign.
I 2017 har vi gjennomført tilsyn for å finne ut om utviklingen i norsk petroleumsvirksomhet går mot mindre robust brønndesign for å effektivisere brønnkonstruksjonen og redusere kostnader. Vi har undersøkt om risiko med bore og brønnaktiviteter blir tilstrekkelig identifisert og håndtert som del av planleggings- og gjennomføringsfasene.
Resultatene fra tilsyn viser at entreprenørene er inkludert i planlegging og gjennomføring av bore- og brønnoperasjoner på norsk sokkel. Det er ulik praksis mellom operatørene hvorvidt de involverer og lytter til entreprenørenes innspill. Dermed blir det i varierende grad identifisert og håndtert svakheter
22
og risikoforhold som en del av planleggingsprosessene. I samtykkebehandlinger i 2017 har vi også mottatt søknader der det redegjøres for brønndesign som er lite robust.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt kunnskap både i næringen og i Ptil om konkrete utfordringer knyttet til planlegging og gjennomføring av bore/brønnoperasjoner.
• Økt oppmerksomhet mot sentrale arbeidsprosesser og forhold som vi vet har betydning for sikker drift og for å unngå brønnkontrollhendelser.
Risikoforståelse for og forebygging av bevisste anslag, herunder beredskap
I vår risikovurdering for 2017 var forebygging av bevisste anslag, herunder sikring og beredskap viktige områder å følge opp.
Vi har gjennomført flere tilsyn med aktørenes etterlevelse av krav til sikring. Tilsynsaktivitetene har omfattet sikring og IKT - sikkerhet i hele logistikk-kjeden, hvor Ptil har gjennomført tilsyn med forsyningsbaser, helikoptertransport og innretninger til havs.
Vi har også gjennomført kompetansehevende tiltak internt, og i samarbeid med næringen, herunder arrangert en fagdag om sikring. Vi deltar i standardiseringsprosjekter i Standard Norge og ISO (International Standardisering Organization) som omfatter sikring og samfunnssikkerhet. I tillegg deltar vi i en rekke nasjonale og internasjonale fora hvor dette er tema. I tilsyn med robust beredskap har vi tydeliggjort hva som er forventet av selskapene når det gjelder forsvarlig trening og opplæring av beredskapspersonell.
Resultatet av dette arbeidet er økt kunnskap om selskapenes etterlevelse av beredskap mot bevisste anslag, sikring, IKT- sikkerhet og cyberrisiko. Vi ser likevel at næringen må arbeide med å få en helhetlig systematisk barrierestyring og informasjon om sikringsrisiko må utbedres. Det må også utarbeides gode sikringsplaner for bevisste anslag.
Det er behov for økt sikringskompetanse både når det gjelder trening og øvelser. Det er også behov for å styrke MOB-beredskapen (mann-over-bord).
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt bevissthet og ledelsesinvolvering i næringen i arbeidet med sikring og IKT sikkerhet som følge av dialogmøter, presentasjoner, tilsynskampanjer, undervisning og veiledning.
• Økt oppmerksomhet på identifikasjon av aktørenes egne verdier, sårbarheter og potensielle trussel-aktører.
• Totalt sett en forbedring av sikringstilstanden i næringen.
• Økt kunnskap og bevisstgjøring av behovet for å styrke MOB- beredskap.
• Revidert Norsk olje og gass retningslinje 002 som omhandler sikkerhets og beredskapsopplæring.
IKT- systemenes robusthet mot operasjonelle feil-handlinger og bevisste anslag
I Traavik-utvalget (NOU 2016: 19: Samhandling for sikkerhet) og Lysne-utvalget (NOU 2015:13- Digital sårbarhet- Sikkert samfunn) ble det pekt på behov for å styrke oppfølging og innsats av IKT- sikkerhet i forhold til styrings- og kontrollsystemer i olje- og gassektoren. På bakgrunn av dette fremmet vi i 2017 et satsingsforslag for å styrke vårt tilsyn innenfor IKT- sikkerhet i petroleums- sektoren for perioden 2018-2021.
Økende bruk av digital teknologi gjør petroleumsindustrien mer utsatt som følge av sårbarheter i IKT- systemer og avanserte digitale trusler. Både menneskelige feil og feil på utstyr kan føre til forstyrrelser i driftsregularitet og økonomiske tap. Dataangrep øker i omfang, blir mer sofistikerte og vanskeligere å forsvare seg mot. I 2017 gjennomførte vi tilsyn med samtlige operatører og riggeiere om
menneskelige, teknologiske og operasjonelle forhold ved IKT-sikkerhet. Målet var å verifisere om aktørene i en periode med fokus på effektiviseringsprosesser klarer å opprettholde robusthet i IKT- systemene.
23
Resultatet fra tilsyn med IKT- sikkerhet hos operatører og riggeiere har bidratt til økt bevissthet for IKT- utfordringer. Vi arrangerte en fagdag for næringen der vi diskuterte funn fra tilsyn og delte erfaringer. Resultatene fra tilsynsserien er presentert i eksterne fagfora og for relevante myndigheter.
Tilsyn med robust beredskap avdekker at data fra kontrollsystemer og industriell teknologi er gjort mer tilgjengelig. Aktørene har i all hovedsak relevant grunnsikring av industrielle prosess- og sikkerhetssystemer, og arbeidet er forankret hos ledelsen. Vi ser varierende kvalitet når det gjelder trening og øvelser, egnethet, redundans, og analyser og planer.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt kunnskap og etablert nettverk blant redere og operatører innen IKT- sikkerhetsarbeidet.
• Erfaringsutveksling om IKT- utfordringer i fagdag.
Innretninger og anlegg i senfase
Mot slutten av levetiden, når felt og innretninger nærmer seg nedstenging kan det være utfordrende å opprettholde sikker drift. Vi har i en årrekke rettet særlig oppmerksomhet mot næringens arbeid med aldring og levetidsforlengelse. Målet har vært å bidra til at felt, innretninger og anlegg i senfase drives forsvarlig og i tråd med regelverket.
I 2017 har vi lagt særlig vekt på tema som: planlegging og styring av felt, selskapenes styring av vedlikehold, bore- og brønnaktivitet, planlegging, prioritering og gjennomføring av modifikasjoner.
Vi har også deltatt som observatør i Norsk olje og gass sitt arbeid med ny retningslinje for levetids- forlengelse. På bakgrunn av dette gjennomførte vi en tilsynsserie med felt i senfase i samarbeid med andre NSOAF-medlemsland (North Sea Offshore Authority Forum). Vi har ledet oppgaven med å få fram felles spørsmålsstillinger basert på næringens utfordringer knyttet til senfase. Vi har også sett på selskapenes systematikk for å vurdere og overvåke teknisk tilstand, hvor målet har vært å få til en felles forståelse av utfordringer relatert til vedlikeholdsstyring på tvers i næringen, basert på kunnskap fra tilsyn, RNNP-data og andre relevante kilder. I 2017 mottok vi også tre søknader om levetids- forlengelse på innretningene: Sigyn, Åsgard A og Oseberg øst som medførte økt oppmerksomhet på levetid og senfase.
Gjennom våre aktiviteter i 2017 med innretninger og anlegg i senfase ser vi at selskapene ønsker å drive innretninger og felt så lenge det er lønnsomt. Vi avdekker ofte mangelfull planlegging av senfase, for eksempel når det gjelder kompetanse og kapasitet. Vi ser at forslag til tekniske forbedringer på arbeidsmiljøområdet har vanskelig for å få gjennomslag i senfase dersom det ikke samtidig gir effektivitetsgevinster. Enkelte hendelser de siste årene kan årsaksforklares til senfase, blant annet i form av mangelfullt vedlikehold og mangelfull forståelse av samspillet mellom gammelt og nytt system og utstyr. Selskapene er opptatt av at innretningsspesifikk kompetanse og robust organisasjon er nøkkel til sikker drift i senfase, men er ikke alltid bevisst på at det kreves langtids- planlegging for å oppnå dette.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Opparbeidet ny kunnskap og videreutviklet forståelsen av hvordan selskapene planlegger og styrer for å møte utfordringene i senfase.
• Kompetanseutvikling internt i Ptil og eksternt i næringen om senfaseutfordringer.
• Selskapene har gjort forbedringer på systemer og innretninger i senfase, som følge av vårt tilsyn.
Barrierestyring
Barrierestyring innebærer en systematisk og kontinuerlig sikring av at nødvendige barrierer er på plass for å beskytte feil-, fare - og ulykkessituasjoner. Dette gjelder både tekniske, operasjonell og
organisatoriske barrierer. Effektive barrierer er viktig for å redusere sannsynligheten for hendelser og begrense konsekvensen av dem. Overvåking av selskapenes barrierestyring inngår som en sentral indikator i RNNP og som oppfølging i tilsyn. Undersøkelser av hendelser viser at svikt og svekkelser i barrierer er en gjennomgående årsaksfaktor.
24
I 2017 har vi gjennomført en rekke tilsynsoppgaver som omfatter selskapenes barrierestyring med ulike barrierelementer. De siste årene har barrierer knyttet til brønnintegritet, brønnkontroll, hydrokarbonlekkasjer, konstruksjoner og marine systemers integritet vært særlig vektlagt.
Barrierenotatet ble oppdatert i 2017 hvor en tydeliggjør sammenhengen mellom tekniske,
operasjonelle og organisatoriske barrierelementer, og med konkrete eksempler på operasjonalisering av ulike ulykkescenarioer innen ulike fagområder.Det ble også avholdt en fagdag i 2017 der aktørene presenterte sitt syn på barrierestyring.
Tilsynserfaringer viser at det har vært en positiv utvikling i etablering av systemer og metodikk for barrierestyring, særlig når det gjelder de tekniske barrierene. Vi ser likevel at det er relativt store forskjeller mellom aktørene når det gjelder forståelse, og etterlevelse av forskriftenes krav til barrierestyring. Vi erfarer også at selskapene har manglende forståelse for sammenhengen mellom risikostyring og barrierestyring.
Næringen har tatt initiativ til å videreutvikle selskapsinterne dokumenter i samsvar med krav i regelverket og utdypinger i barrierenotatet. I løpet av 2017 har vi i større grad beskrevet funn i tilsynsaktiviteter med oppfølging av operasjonelle og organisatoriske barriereelementer som avvik fra regelverket, og ikke kun som forbedringspunkter. Dette er et viktig signal til næringen om betydningen av regelverkskrav. Tilbakemeldingene fra næringen har vært positive når det gjelder nyutgivelse av barrierenotatet.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt oppmerksomhet og mer kunnskap om barrierer og barrierestyring internt og i næringen.
• Som en oppfølging av barrierenotatet har næringen blitt motivert til å videreutvikle
selskapsinterne dokument i samsvar med krav i regelverket og utdypinger i barrierenotatet.
• Videreutvikling av regelverket basert på erfaringer fra barrieretilsyn.
Korrosjon Under Isolasjon – KUI
I 2017 har vi hatt korrosjon under isolasjon (KUI) høyt på agendaen. KUI har vist seg å være årsak til flere hendelser med storulykkepotensial de siste årene. KUI kan oppstå både på svart og rustfritt stål, og skjer raskt som følge av fuktighet, høye temperaturer på selve prosessutstyret og rørsystemene og i tilknytning til sjøluft. KUI er i de fleste tilfeller et skjult problem, siden selve korrosjonen dekkes av isolasjonen. Dermed oppdages det oftest ikke ved generell visuell inspeksjon, men krever enten avisolering eller spesielle inspeksjonsmetoder.
I 2017 har vi hatt flere foredrag om KUI på ulike seminar. KUI er også tatt opp som et eget tema i Sikkerhetsforum, hvor Ptil fikk ansvar for å arrangere en fagdag med dette som tema. Det er også utarbeidet en rapport om: «Isoleringsløsninger og sikkerhetsmessige utfordringer i et historisk perspektiv» som fokuserer på de mest brukte og tidstypiske isoleringsløsningene, og på sikkerhets- utfordringer knyttet til KUI. Resultatet av dette arbeidet er økt kunnskap og oppmerksomhet på KUI som en sentral faktor til hendelser med storulykkepotensial.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt oppmerksomhet og kunnskap om KUI problemstillinger i industrien.
• Bedre og mer systematisk forebygging av KUI og prioritering av preventivt vedlikehold.
Lekkasje fra undervannsanlegg
Flere felt på norsk sokkel er langt ute i opprinnelig designlevetid, og er flere av disse feltene er bygget ut med havbunnsløsninger. Aldrende innretninger kan ha en økt sannsynlighet for utilsiktede akutte utslipp. Det er over flere år utviklet teknologi for rask deteksjon av lekkasjer fra havbunnen.
Selskapene har ansvar for å kontinuerlig vurdere om de har et system som er i stand til å oppdage lekkasjer fra havbunnsinnretninger før de eskalerer til potensielle storulykker. I 2017 har det vært flere akutte utslipp fra undervannsanlegg. Vi har gjennomført både tilsyn og gransking av denne type hendelser.
25
Resultatet av disse aktivitetene viser viktigheten av å ha kontroll på ventilposisjonen på
undervannsanlegg. Det er spesielt behov for å prioritere forbedring av teknologi for deteksjon av hendelser fremfor visuell deteksjon av konsekvens. Det er også viktig å etablere barrierer som kan forhindre at mindre akutte utslipp kan pågå uoppdaget, og gi betydelig utslippsmengde over tid.
Arbeidet har gitt effekt ved:
• Tettere samarbeid med Miljødirektoratet om lekkasjedeteksjon, slik at industrien møter en felles håndtering av kravene til lekkasjedeteksjon.
• Økt kunnskap og bedre og mer systematisk håndtering av lekkasjer fra undervannsanlegg.
Evakueringsløsninger
I 2005 ble det avdekket mangler ved livbåter på norsk sokkel som medførte behov for å styrke
kunnskapen på området, og bedre tilstanden på livbåtene. Ptil fikk også ekstra budsjettmidler fra ASD i 2017 for å styrke tilsynet generelt og spesifikt mot evakueringsløsninger. Det er selskapene som skal sørge for at livbåter på norsk sokkel tilfredsstiller regelverkets krav om forsvarlig evakuering, og vår oppgave er å føre tilsyn med selskapenes arbeid.
Næringen har arbeidet aktivt for å framskaffe ny kunnskap som grunnlag for utbedringer av eksisterende livbåter og standarder for bygging av nye fritt-fall-livbåter. I 2017 har vi gjennomført tilsyn mot operatører og redere i forbindelse med evakuering til sjø fra innretninger utstyrt med livbåter.
Resultatet av denne tilsynsaktiviteten avdekker at selskapene har utarbeidet tiltak, både tekniske og operasjonelle, for å forbedre og sikre forsvarlig evakuering. Planen er å gjennomføre oppfølgingstilsyn hos selskapene for å se om nødvendige tiltak er iverksatt som følge av avdekket svakhet eller mangler ved evakueringsløsninger.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt oppmerksomhet og bevisstgjøring av selskapenes ansvar i å ha sikre evakuerings- løsninger.
• Økt kunnskap i næringen om tilstanden på livbåtene.
• Bedre og mer systematisk forebygging i form av tekniske og operasjonelle tiltak for å sikre forsvarlig evakuering.
Hendelser som kan føre til skader på ytre miljø, særlig i nordområdene
Ptil skal bidra til at aktørene i petroleumsvirksomheten prioriterer å forebygge hendelser som kan føre til skader på ytre miljø. Forebygging av akutte utslipp følges opp i tilsynet, i trepartsfora og i
samarbeidet med andre myndigheter med bakgrunn i blant annet resultater fra RNNP-arbeidet og tilsynet vårt. I takt med at petroleumsvirksomheten beveger seg nordover må selskapene også utvikle nødvendig kunnskap for å unngå skader på ytre miljø, særlig i nordområdene.
I 2017 har vi gjennom arbeidet med RNNP-AU (akutte utslipp) styrket innsatsen innenfor forebygging av brønnkontrollhendelser, sikkerhet på havbunnsinnretninger og klargjøring av den sikkerhetsmessige betydningen av akutte kjemikalieutslipp. Vi arrangerte også en fagdag der RNNP- AU resultatene ble formidlet til næringen med spesiell vekt på utnyttelse av tilgjengelige data og informasjon, og
oppfølging av resultater i tilsyn. Vi har lagt til rette for diskusjon og refleksjon rundt dette internt og i ulike eksterne fora både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har vi vurdert standardiseringsarbeid i kaldt klima og hatt kontakt med aktuelle kompetansemiljøer innenfor nordområdet.
Vi har også arbeidet med å kartlegge beskyttelsesmetoder og vurdere egnede boreinnretninger til bruk i Barentshavet. I arbeidet med å vurdere egnede boreinnretninger i nordområdet er det utarbeidet en rapport hvor resultat og anbefalinger gir oss kunnskap om usikkerhet ved boring og videre
helårsboring i Barentshavet.
Vi har i 2017 fremskaffet kunnskap om boring i karstifiserte formasjoner. Denne kunnskapen gir oss et bedre grunnlag til å følge opp operatørene ved PUD og samtykkesøknad og gir en felles forståelse av problemstillinger når det gjelder planlegging av boring i områder med karstifiserte bergarter.
26 Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt bevissthet om, og bedre bruk av RNNP-AU resultater.
• Økt samhandling mellom Ptil og Miljødirektoratet (Mdir) om arbeidet med nordområdene
• Kunnskapsutvikling om de sikkerhets- og arbeidsmiljømessige utfordringer ved aktiviteten i nordområdene.
• Økt kunnskap om storulykkerisiko knyttet til egnede boreinnretninger og planlegging av boring i områder med karstifiserte bergarter.
27
3.2 Arbeidsforholdene i petroleumsvirksomheten skal være trygge og seriøse
Vi legger stor vekt på å følge opp og påse at næringen samlet, og de enkelte aktører fremmer et seriøst, og trygt arbeidsliv. Dette gjøres gjennom tilsyn og i felles kompetansegivende arrangementer hvor partene og næringen aktivt involveres. Partssamarbeid og arbeidstakermedvirkning utgjør en sentral del av måloppnåelsen i dette arbeidet. Selskapene skal arbeide systematisk for å forebygge
arbeidsrelaterte sykdommer, skader og ulykker og samtidig bekjempe useriøsitet og kriminalitet i arbeidslivet.
Risikoutsatte arbeidstakere skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
Risikoutsatte grupper (RUG) har vært en av våre hovedprioriteringer fra 2007 til 2014. RUG- perspektivet har bidratt til å øke forståelsen om hvordan arbeidsmiljørisiko er ulikt fordelt mellom grupper av ansatte i petroleumsvirksomheten, og hvordan sammenhengen mellom arbeidsmiljørisiko og rammebetingelser for entreprenørgrupper både til havs og på land kan påvirke denne risikoen. Det er stor forskjell mellom hvordan risikoutsatte arbeidstakere følges opp av ulike selskap og i ulike deler av næringen.
I 2017 har vi fulgt RUG perspektivet i flere spor. Vi har sett på risiko for muskelskjelettplager ved kampanjeorganisert vedlikehold. Vi har ført tilsyn med støy for grupper med særlig høy støy-
eksponering, og vi har sett på eksponering for arbeidsmiljøfaktorer knyttet til behandling av boreslam.
Kjemikalistyring og spesielt benzen har vært viktige tema i flere av våre aktiviteter i 2017. Vi har også fulgt opp rammebetingelser i kontrakt og dens betydning for storulykke- og arbeidsmiljørisiko.
På oppdrag fra Ptil utførte IRIS (International Research Institute of Stavanger) i 2016 en analyse av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Resultatene av analysen viste en økning i egenrapportering av samtlige arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, og spesielt økning i rapportering av plager i nakke, skuldre, og armer. Analysen viste også en høyere andel av jobbrelaterte nakkeplager for de som hadde vært i en nedbemannings- eller omorganiseringsprosess. Resultatene gjaldt både offshore- og landansatte.
Vi har fulgt opp næringen i arbeidet med å forebygge støyskader. Innretninger offshore er preget av tungt maskineri, hovedsakelig roterende utstyr på liten plass og stor tetthet av rør og ventiler. Støy og vibrasjon henger sammen, men i petroleumsvirksomheten er støy oftest den mest kritiske faktoren.
Vår erfaring viser at støyeksponering gjennomgående er lavere på landanlegg enn på innretninger offshore. Ny teknologi og nye måter å utforme innretninger på, har også bidratt til å redusere støy på nyere innretninger. Vi ser derfor at støy er et større problem på eldre enn på nyere innretninger.
Selskapenes bruk av industristandarden NORSOK S002, som omhandler arbeidsmiljødesign, har også vist seg å gi gode resultater innenfor støyområdet. Næringen har over tid utviklet verktøy og et
beskyttelsesregime mot støy som inkluderer bruk av avansert hørselsvern og oppholdstidsbegrensning.
Vi erfarer at næringen i stor grad har akseptert viktigheten av å utvikle og forbedre praksis for oppfølging og styring av kjemisk helserisiko innen eksempelvis benzen. Det er stort faglig engasjement og flere tilsynsaktiviteter tyder på at det er god ledelsesforankring for dette arbeidet.
Arbeidet har gitt effekt i form av:
• Økt bevissthet om relasjonen mellom endringsprosesser og arbeidsrelaterte muskel og skjelettplager.
• Kunnskapsinnhenting, erfaringsutveksling og bedre mer systematisk forebygging knyttet til eksponering av helserisiko av benzen, støy, vibrasjoner og kjemiske stoffer.
Rammebetingelser i kontrakt
Betydning av endring i rammebetingelser for storulykke og arbeidsmiljørisiko har vært et viktig tema i 2017, da det har skjedd store endringer i kontraktene innenfor sektorer som kran og løft-, ISO
(Isolering, stillas og overflatebehandling), boreentreprenører og forpleiningspersonell. Oppfølging av rammebetingelser som legges i kontrakt er spesielt viktig i en tid med kostnadsreduksjon.
I 2017 gjennomførte vi tilsyn hos entreprenører med dette som tema. Hensikten var å synliggjøre mulige konsekvenser av endring i kontrakt og bidra til erfaringsdeling. I disse tilsynene har vi vurdert
