LOV, FORSKRIFT OG LÆREPLAN

(1)

KURS I SKOLEFYSIOTERAPI

(2)

LOVER, FORSKRIFTER OG RAMMER

(3)

HELSETJENESTEN ER ET TILBUD

ER VI EN DEL AV SKOLENES TEAM

(4)

HVA ER ET GODT TEAM?

 Hvor det «produseres», skapes;

 Utvikles gode relasjoner

 Oppleves meningsfylt og utviklende

 Skapes gode «resultater»:

 Hvilken merverdi representerer

(5)

4 KRITISKE

KOMMUNIKASJONSUTFORDRINGER:

 Klar bestilling

 Fokusert kommunikasjon

 God dialog

 Kontinuerlig læring: se, si fra og juster

(6)

RAMMER

 Helsetjenesten er et tilbud

 Skolen er obligatorisk

(7)

ETISKE DILEMMAER

Hva er problemet? Skriv ned noen stikkord om hva som er fakta i situasjonen.

Identifiser dilemma. Hvilke verdier blir berørt? Hva må jeg velge imellom?

Vurder handlingsalternativene. Hva fører til mest godt - for hvem? Hva er konsekvensene i forhold til juridiske aspekter, yrkesetiske retningslinjer, faglig kunnskap, samvittigheten?

Ta et valg, og begrunn hvorfor det er det beste valget.

(8)

LOVER

 Helse og omsorgstjenesteloven, med forskrift

 Folkehelseloven

 Lov om pasient og brukerrettigheter

 Lov om likestilling og diskriminering

 Lov om behandling av helseopplysniger

 Opplæringsloven

(9)

LOV-2011-06-24-30 : DEPARTEMENT HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET SIST ENDRET 2020-06-19-78

1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne,

:

2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer

(+ 5 punkter)

§ 1-1.Lovens formål

§ 1-2.Lovens virkeområde

Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen eller private som har avtale med kommunen, når ikke annet følger av loven her.

(10)

KOMMUNEHELSELOVEN, FORTSETTER

 §3-1

 Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere

virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold

 §3-2For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:

 Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:

 a. helsetjeneste i skoler og

 b. helsestasjonstjenesteer i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.

(+ 6 punkter)

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.

(11)

§ 3-3.HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 2020

 Kommunen skal ved ytelse av helse- og

omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning.

 Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over

helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5.

 Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

(12)

HELSEPERSONELLOVEN OG KAPITTEL 8.

DOKUMENTASJONSPLIKT

 Bestemmelsen pålegger den som yter helsehjelp en plikt til å føre journal og helseinstitusjoner å utpeke én overordnet ansvarlig for pasientens journal dersom flere helsepersonell samarbeider om en pasient.

 Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i

stand til å overholde sine lovpålagte plikter. §16

 Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og

omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten

(13)

LOV OM BEHANDLING AV HELSEOPPLYSNINGER VED YTELSE AV HELSEHJELP (PASIENTJOURNALLOVEN) OPPDATERT

30.01.17

 a) helsehjelp: enhver handling som har forebyggende,

diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av

helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3 første ledd

§ 15.Taushetsplikt

 Enhver som behandler helseopplysninger etter denne lov, har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 flg. Andre som får adgang eller kjennskap til helseopplysninger fra et behandlingsrettet helseregister, har samme taushetsplikt.

§ 18.Informasjon og innsyn

 Pasienten eller brukeren har rett til informasjon og innsyn i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 tredje ledd og § 5-1 og til personvernforordningen artikkel 13 og 15.

(14)

LOV OM PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETER (PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN)LOV 2020 06

 § 3-4.Informasjon når pasienten eller brukeren er under 18 år

 Er pasienten eller brukeren under 16 år, skal både pasienten eller brukeren og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret

informeres.

 Er pasienten eller brukeren mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.

 Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom

tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.

 Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, når

pasienten eller brukeren er under 18 år. Pasienten eller brukeren skal orienteres om at informasjonen gis.

(15)

LOV OM LIKESTILLING OG FORBUD MOT DISKRIMINERING (LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSLOVEN) 0101.18

 §17 KAP. 3 Universell utforming og individuell tilrettelegging

 Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

 Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

 Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på

 a) effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse

 b)om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art

 c) kostnadene ved tilretteleggingen

 d)virksomhetens ressurser

 e) sikkerhetshensyn

 f) vernehensyn.

 Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift.

 Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i annen lov eller forskrift.

(16)

INDIVIDUELL TILRETTELEGGING FOR ELEVER OG STUDENTER § 21

 Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige

opplærings- og utdanningsmuligheter.

 Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på

 a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse

 b)kostnadene ved tilretteleggingen

(17)

LOV OM FOLKEHELSEARBEID

 §1 Formål: bidra til en

samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner

sosiale helseforskjeller.

 Det som i forskning omtales som sosial ulikhet i helse

 Tertiærforebygging faller sammen med

begrepene habilitering og rehabilitering, og faller utenfor folkehelsearbeid. Tidlig

intervensjon kan også være folkehelsearbeid,

(18)

LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDAREGÅANDE OPPLÆRINGA (OPPLÆRINGSLOVA)

 1-2

 Lova gjeld grunnskoleopplæring og

vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett.

 1-3

 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten.

(19)

9 A-2.RETTEN TIL EIT TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

 Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel

og læring.

 Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald,

diskriminering og trakassering.

 Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa,

miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for

(20)

 Skolemiljø Udir-3-2017

 Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket gjelder fra 1. august 2017. Vi har laget et nytt rundskriv som blant

annet gir informasjon om hva skolen skal gjøre hvis en elev ikke har det

trygt og godt på skolen, og om elever og foreldres mulighet til å melde

(21)

LOV OM GRUNNSKOLE OG VG OPPLÆRING

 6.3 Hvem omfattes av aktivitetsplikten

 Uttrykket «alle som arbeider på skolen» brukes til å beskrive personkretsen som omfattes av

aktivitetsplikten. Dette gjelder plikten til å følge med, gripe inn og varsle. Plikten til å undersøke

saken og eventuelt sette inn tiltak hviler på skolen.

Det er uttalt i forarbeidene at aktivitetsplikten skal omfatte en vid personkrets. En vid plikt er viktig for best mulig å skape sikkerhet for at alle i elevenes omgivelser er årvåkne og tar affære dersom en elev ikke har det godt på skolen. For å oppnå dette må aktivitetsplikten gjelde for alle som arbeider eller yter tjeneste på skolen, jf. Prop. 57 L (2016-2017) s.

20.

(22)

§ 9 A-7.DET FYSISKE MILJØET

 Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

 Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår.

Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har

tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

 Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har

(23)

§15-8 SAMARBEID MED KOMMUNELA TJENESTER

res. 16 juni 2017 nr. 757).0 Føyd til med lov 8 juni 2018 nr. 27 (ikr. 1 aug 2018 iflg. res. 8 juni 2018 nr. 825)

Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar.

Når det er nødvendig og forholdsmessig for å vareta ansvaret etter første ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert særlege kategoriar av

personopplysningar og opplysningar om straffbare forhold.

(24)

LÆREPLAN INNLEDENDE DEL 2020

 1.4 Skaperglede, engasjement og

utforskertrang; For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen

som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.

 I et større perspektiv er skapende læringsprosesser også en

forutsetning for elevenes danning og

(25)

2 PRINSIPPER FOR LÆRING UTVIKLING OG DANNING

 Danning skjer også gjennom

opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen.

Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en

erfaringsrikdom.

(26)

2.2 KOMPETANSE I FAGENE

 Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å

mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

 Kunnskap innebærer å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer.

Ferdigheter er å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer, og omfatter blant annet motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter.

Kompetansebegrepet omfatter også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning i fag, noe som er viktig for å forstå teoretiske

resonnementer og for å utføre noe praktisk. Refleksjon og kritisk

(27)

2.5.1 FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING

 Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

 Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi.

(28)

3.1 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ

 De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen

ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser. I arbeidet med å

utvikle et inkluderende og

inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs.

(29)

OVERORDNET DEL AV LÆREPLANVERKET

 Den overordnede delen har status

som forskrift sammen med resten av læreplanverket, og må leses i lys av opplæringsloven og annet relevant regelverk som gjelder for

opplæringen i skole og lærebedrift.

 For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling,

men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og

(30)

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

 Læreplanverket definerer fem

grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige

ferdigheter og digitale ferdigheter.

Disse ferdighetene er del av den

faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig

forståelse. De er også viktige for

utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne

(31)

TVERRFGLIGE TEMAER

 2.5

 Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig

utvikling.

 Elevene utvikler kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag.

(32)

2.5.1 FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING

 Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

 Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den

enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har

betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at

elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

 Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse,

levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i

livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og

(33)

FFOLKOLKEHELSELOVEN

 For eksempel vil andel elever med svake

grunnleggende ferdigheter i skolen, og som derfor kan stå i fare for å droppe ut av

grunnskoleløpet, være nyttig mål på en faktor som kan skape helseforskjeller…

 Kommunen skal

 Ha oversikt over godkjenningspliktige skoler og bh

 Følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i skolene og bh kan være uforsvarlig…

 Ut i fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med skolene og bh i kommunen

(34)

FORSKRIFT OM KOMMUNENS HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID I HELSESTASJONS-

OG SKOLEHELSETJENESTEN

 §6

 Tilbudet til barn og unge i skolehelsetjenesten skal inneholde:

 a)helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid,

 b)helseopplysning, helseundersøkelser av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov,

 c)opplysning, bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det,

 d)kartlegging for å avdekke risiko for fysiske og psykiske vansker/problemer og

skjevutvikling, herunder ha særlig oppmerksomhet på å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og sørge for tilbud om nødvendig oppfølging og hjelp,

 e)oppsøkende virksomhet ved behov,

 f)samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø,

 g)samarbeid om habilitering og rehabilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede, samt samarbeid om utarbeiding av

eventuell individuell plan,

 h)informasjon og tilbud om vaksinasjon i tråd med Barnevaksinasjonsprogrammet, jf. § 7 og

 i)styrking av barn og unges autonomi og ferdigheter i å mestre sin hverdag og forhold

(35)

FORSKRIFT

 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig tilbud.

 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for, og legge til rette for, nødvendig samarbeid med:

 a)pasienter og brukere og deres pårørende,

 b)relevante kommunale tjenester og

spesialisthelsetjenester, inkludert private tjenesteytere med avtale med

spesialisthelsetjenesten eller kommunen, herunder fastleger,

 c)tannhelsetjenesten

 d)relevante fylkeskommunale tjenester og

 e)relevante statlige tjenester.