• No results found

Hvordan kan kommuner utvikle tjenester ved

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan kan kommuner utvikle tjenester ved"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Faglig prosjektnettverksamling for kommuner i Øst Finnmark.

Hvordan kan kommuner utvikle tjenester ved hjelp av statlige prosjektmidler?

Del 4: Prosjektstyring, prosjektgjennomføring og prosjektavslutning

12.-13.februar 2019

Prosjektveileder: Elvira Røst

(2)

Prosjektmodell

Roller \ Faser Forprosjekt/Konsept Initiering/ planlegging Gjennomføring Avslutning Gevinstrealisering

Virksomhetsledelse/

Prosjekteier

Gir mandat til styringsgruppe/

prosjektansvarlig. (BP1)

Får godkjent sluttrapport til orientering

Styringsgruppe/

prosjektansvarlig/ (DIFI:

Prosjekteier) referansegruppe

Velger prosjektleder * ber om prosjektskisse/

prosjektbeskrivelse

1. Godkjenner prosjektskisse-gir startsignal for planlegging.

2. Godkjenner prosjektplan og gir startsignal for gjennomføring

Tar prinsippielle avgjørelser.

Gir styringssignaler dersom det er behov for det underveis.

Godkjenner overgang til nye delfaser i store prosjekter.

Faglig rådgivning

Godkjenner overgang til av slutningsfasen.

Vurderer sluttrapport og godkjenner avslutning.

Prosjektansvarlig er også ansvarlig for at gevinstene realiseres.

Samarbeid med linjeorg.

Prosjektleder Utarbeider målsetting, prosjektskisse/

prosjektbeskrivelse, forankring, søknad

1. Lager prosjektplan 2. Setter i gang prosjektet etter godkjent plan.

3.Forankring i og samling av prosjektteamet

Daglig oppfølging, ansvarlig for fremdrift. Kontrollerer leveranser/delfaser og skriver rapporter til styringsgruppe/

prosjektansvarlig, fornkringsarbeid

Skriver sluttrapport og ber om godkjenning på at prosjektet kan avsluttes.

Innføring av prosjekt-

resultater i ordinær drift.

Opplæring av nøkkelpersoner

Prosjektteam Prosjektteamet leverer ulike

arbeidspakker underveis i prosjektet og gjerne i påfølgende delfaser i store prosjekter, forankringsarbeid.

Innføring av prosjektresultater i ordinær drift. Opplæring av nøkkelpersoner

Implementering av gevinster i ordinær drift

(3)

2. Planlegging

• Hovedoppgaven ved planlegging er å samordne aktiviteter og resurser over tid slik at oppsatte målene kan oppnås med minst mulig

ressursforbruk.

• Fastlegge og beskrive:

Hva som skal gjøres

Når det skal gjøres

Hvilke ressurser som kreves

Hva resultatet skal være

(4)

Hovedtråden i

planleggingsprosessen

Knytting til mål

Nedbryting/ strukturering

Estimering

Fremdriftsplan

Ressursplan

Budsjett

(5)

Dokumentasjon

Typer dokumentasjon:

A. Administrative

Oppdragsbeskrivelse/ mandat (dersom aktuelt)

Søknad om prosjektmidler med prosjektbeskrivelse.

Forprosjektrapport (dersom aktuelt)

Prosjektplan

Statusrapport

Sluttrapport

Etteranalyserapport B. Faglige

Analysedokumentasjon, som oppstår underveis i prosjektet

Produktdokumentasjon, som skal være brukerorientert beskrivelse av prosjektresultatet (dersom aktuelt)

Erfaringshefte

(6)

Styringssløyfen

• A styre er:

 å beslutte hvor man ønsker å komme,

 å se at man kommer dit.

Målformulering

Planlegging

Utførelse (styringsobjekt) Oppfølging

Innsatsfaktorer Resultat

(7)

Styring

Målformulering – å beslutte og beskrive hva prosjektet skal resultere i.

Planlegging – å bryte målene ned i delmål og oppgaver, og samordne aktiviteter og ressurser over tid, slik at de oppsatte målene kan nås med minst mulig ressursbruk.

Oppfølging – periodevis å registrere (måle) hva som

har skjedd i prosjektet og i omgivelsene, sammenholde med plan og forutsetninger, og om nødvendig velge

korrigerende tiltak:

Justere utførelsen,

Korrigere plan, eller

Korrigere mål

(8)

Oppfølgingen fører til

Tiltak:

• Selve utførelsen blir påvirket, mens mål og planer blir beholdt.¹

• Planene må endres².

• Målet må endres som følge av endringer i omgivelsene, eller

uforutsette hendelser.

Innsatsfaktorer

Resultat

(9)

«Oppfølging skal ikke være forfølging»

Oppfølging består av:

Registrere og rapportere om status i prosjektet, dvs.

informasjon om resultater, fremdrift, kostnader, prosjektets situasjon generelt.

Identifisere avvik fra mål og planer, og forklare årsakene.

Definere og iverksette korrigerende tiltak.

(10)

Oppfølging/ gjennomføring

Oppfølging er det tredje element i styringsprosessen, det er planleggings tvillingbror.

Formell oppfølging i praksis:

Oppgaver Hvor ofte Hvem Kommentar

Notering v timeforbruk

Hver dag Hver prosjektdeltaker Bruk timelisten!

Anslå gjenstående arbeid per aktivitet

Hver uke Gjøres av den som har ansvar for aktiviteten

Vær realistisk og ærlig!

Oppfølgingsmøter Hver måned Hele prosjektgruppen delta

Se forslag til dagsorden Skriving av

statusrapport

Hver 3.

måned

Prosjektleder

(11)

Oppfølging av kvalitet - statusrapport

Prosjekt: Dato:

Prosjektleder:

A. Prosjektets forventede gevinster¹ B. Resultatoppnåelse

1. Milepæler som er nådd.

2. Resultatmessige avvik.

C. Nøkkeltall

1. Planlagt ferdigtidspunkt 2. Estimert ferdigtidspunkt 3. Totalbudsjett

4. Forbruk hittil

5. Estimert gjenstående (kr.) D. Risikovurdering³

Potensielle problemer/ muligheter i videreføringen og forslag til måter å møte disse på.

(12)

Oppfølging av fremdrift, ressurs/

kostnader

• Kontrollere at man har oppnådd de

resultatene man planla innenfor spesifiserte tidsrammer.

• Grunnlaget for å følge opp kostnadene er ofte timeforbruket –registrering.

• Andre direkte kostnader registreres løpende og holdes opp mot budsjettet.

Eksempel:

https://intranett.konet.no/rom/velferdsteknologi/mved/_layo

uts/15/start.aspx#/

(13)

Tids- og ressursplaner - eksempel

Gantt-diagram

(14)

Avslutning

Avslutningen av et prosjekt

omfatter to viktige saker som det ofte blir tatt litt for lett på:

1. Sørge for en skikkelig overlevering av

prosjektresultatet (at denne får den har

«bestilt», og er i stand til å bruke resultatet).

2. Evaluering av prosjektprosessen med sikte på

individuell og organisasjonsmessig læring.

(15)

Evaluering. Formål:

• Beskrive og dokumentere resultater – hva som er oppnådd i prosjektet

• Fortelle – gi oss en liste over positive og negative erfaringer med prosjekt

• Øke kvaliteten på fremtidige beslutninger

• Gi anbefalinger til videre oppfølging av

resultatene

(16)

Evaluering

Evaluering av prosjektprosessen

Siste ledd i kjeden av egenvurderinger.

Bør alltid gi deltakerne (prosjektgruppe, styrings-

refleksjonsgruppe) spørsmål til refleksjon på forhånd.

Hva som fungerte bra og mindre bra med hensyn til:

o målformuleringsprosessen

o planleggings- og oppfølgingsmetoder o Kommunikasjonen utad og innad,

o Samarbeid og konfliktløsning etc.

(17)

Evaluering. Utnytte resultatene

• Hva fungerte bra i prosjektarbeidet?

• Kan dette standardiseres for utnyttelse i andre prosjekter?

• Kunne prosjektet blitt gjennomført på en bedre måte?

• Hva har vi lært?

(18)

Prosjektavslutning

Overlevering av prosjektresultatet

Medvirkning

Ansvarsplassering

Dokumentasjon

Presentasjonsmøter

Opplæring

Støttepersoner

Orakeltjeneste

Brukerevaluering

(19)

Prosjektmodell

Roller \ Faser Forprosjekt/Konsept Initiering/ planlegging Gjennomføring Avslutning Gevinstrealisering

Virksomhetsledelse/

Prosjekteier

Gir mandat til styringsgruppe/

prosjektansvarlig. (BP1)

Får godkjent sluttrapport til orientering

Styringsgruppe/

prosjektansvarlig/ (DIFI:

Prosjekteier) referansegruppe

Velger prosjektleder * ber om prosjektskisse/

prosjektbeskrivelse

1. Godkjenner prosjektskisse-gir startsignal for planlegging.

2. Godkjenner prosjektplan og gir startsignal for gjennomføring

Tar prinsippielle avgjørelser.

Gir styringssignaler dersom det er behov for det underveis.

Godkjenner overgang til nye delfaser i store prosjekter.

Faglig rådgivning

Godkjenner overgang til av slutningsfasen.

Vurderer sluttrapport og godkjenner avslutning.

Prosjektansvarlig er også ansvarlig for at gevinstene realiseres.

Samarbeid med linjeorg.

Prosjektleder Utarbeider målsetting, prosjektskisse/

prosjektbeskrivelse, forankring, søknad

1. Lager prosjektplan 2. Setter i gang prosjektet etter godkjent plan.

3.Forankring i og samling av prosjektteamet

Daglig oppfølging, ansvarlig for fremdrift. Kontrollerer leveranser/delfaser og skriver rapporter til styringsgruppe/

prosjektansvarlig, fornkringsarbeid

Skriver sluttrapport og ber om godkjenning på at prosjektet kan avsluttes.

Innføring av prosjekt-

resultater i ordinær drift.

Opplæring av nøkkelpersoner

Prosjektteam Prosjektteamet leverer ulike

arbeidspakker underveis i prosjektet og gjerne i påfølgende delfaser i store prosjekter, forankringsarbeid.

Innføring av prosjektresultater i ordinær drift. Opplæring av nøkkelpersoner

Implementering av gevinster i ordinær drift

(20)

Gevinstrealisering

Gevinster er verdier, positive effekter som oppnås ved å implementere nye løsninger i drift.

(KS - tjenesteinnovasjon)

1. Unngåtte kostnader (sykehusinnleggelse) 2. Spart tid (redusert saksbehandlingstid) 3. Økt kvalitet (økt egenmestring)

Gevinstrealisering handler om aktiviteter som

gjennomføres for å oppnå gevinster

(21)

Prosjektleders fallgruver

• Uklare mål

• For høyt ambisjonsnivå

• Prosjektets livssyklus

• Uklar ansvarsfordeling (flere likestilte sjefer)

• Nye medarbeidere

• For liten medvirkning i planlegging

• Dårlig oppfølging

• Proiriteringsproblemer

• Prosjektets usikkerhetsgrad

• Manglende ressurser

(Jan Terje Karlsen «Prosjektledelse»)

(22)

Fra prosjekt til drift

Hovedårsaker til mislykket overgang fra prosjekt til daglig drift:

 Manglende engasjement i organisasjonen og ledelsen

 Ingen ressurser avsatt til implementering

 Overføring fra prosjekt til drift medfører store

endringer i virksomheten.

(23)

Literatur

Prosjektarbeid. Utviklings- og endringskompetanse – Harald Westhagen m.fl.

Målrettet prosjektstyring – Erling S. Andersen

Prosjektledelse trinn for trinn – Svein Arne Jessen

Prosjektledelse – Jan Terje Karlsen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

ke overføringer. Men i det store og hele tror jeg al nettopp denne siden av prosjektet gjerne vil være den minst problematiske. Dersom de som skal overlate

FNF Troms fraråder at prosjektet gis konsesjon med hovedvekt på de store friluftsverdiene sett i sammenheng med et større attraktivt og urørt område, samt konsekvensene for

Departementet foreslår å innføre et krav om at samarbeidsavtalene skal inneholde konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak sammen skal planlegge og utvikle

sammensatte team som foretar hjemmebesøk sammen med fastleger og hjemmetjeneste for at pasientene skal ivaretas best mulig der de er og også ha mulighet for å dø hjemme hvis de og

Of vil samtidig påpeke at det med dette vil bli stilt omfattende krav til begge parter (partnere) som det vil være krevende å realisere, og at det vil være utfordrende å

HODs forslag innebærer at samarbeidsavtalene, som inngås mellom kommunen og det regionale helseforetak i helseregionen eller det helseforetak det regionale helseforetak

Ylf støtter at det fremlegges krav om at kommuner og helseforetak skal avtale hvordan de sammen skal planlegge og utvikle tjenester, men foreningen mener det er problematisk at det

Helse Øst vil gjerne være med på å utvikle slike prosjekter, og vil at planen også skal understreke det store behovet for mer dokumentasjon og forskning på samhandling