NVE - Konsesjon og tilsyn Øystein Rullestad
Postboks 5091 Majorstua 5598 Fjæra.
0301 OSLO.
HØRINGSUTTALE TIL KRAFTUTBYGGING I RULLESTAD OG SKROMME I ETNE KOMMUNE.
Søknad fra Rullestad og Skromme Energi A/S,RSE, dat. sept.2011, ligger nå ute til høring. Med grunnlag fra Søknaden og Konsekvens utredningen har jeg noen merknader/spørsmål til søknaden. Jeg prøver å ordne dette ved å vise til sidetall i søknad og- eller de forskjellige rapportane i konsekvensutredningen fra Multikonsult A/S.
Først en liten presentasjon av meg selv: Jeg er 78 år, er født og oppvokst på Rullestad, etter endt skolegang og fagoplæring utdannet jeg meg som ingeniør innen Kraftteknikk. Etter utdanning var jeg ansat i forskjellige industribedrifter , bl. a. Rich Pfeiffer transformatorfabr.Sarpsborg, Greaker Cellose, Greaker og Det Norske Zinkkompani, Odda. Etter 11 år i industrien, fortsatte jeg som lærer i Den Videregående Skole hvor jeg var til oppnådd pensjonsalder.
Jeg har hus og eiendom som grenser til Rullestadvannet. her bor jeg nå, og jeg mener at jeg er godt kjent i traktene her på Rullestad/Skromme etter oppvekst her og siden hyppig bruk av landskap og fritidstilbud her i nærområdet.
Så til Søknaden og Konsekvensutredningen:
De omsøkte planer er etter min mening altfor omfattende og utsetter det unike turområdet her i Rullestadtraktene og spessielt Rullestaddjuvet for inngrep som vil forringe naturopplevelsen her betydelig.
Jeg har merket meg uttalelser gitt i brev fra Miljøverndepartementet til NVE dat. 14. des. 2009, og brev av 18. des. 2009 fra NVE til RSE, og vil vise til disse brev ved mine kommentarer.
Pkt. 1: I ovennevnte brev tra MD av 14. des 2009 siterer jeg deler av brevet: "Bordalselva og Sagelva var en del av nordoverføringen i Saudaprosjektet. ... Nordoverføringen ble tatt ut av Saudaprosjektet fordi man mente konfliktnivået var for høyt. (..) det må utredes grundig om de foreliggende planer har like store miljøkonflikter som tiltaket som ble tatt ut i tidligere planlegging." Sitat slutt.
I søknaden side 167 gjøres det et forsøk på å få de nåv. planene til å bli mindre konfliktfylt enn forige gang. Jeg siterer fra søknaden: "En utbygging høyere til fjels ville har gitt større og mer synlige inngrep i områder som har mye mer urørt preg, og ville dermed ha vært betydelig mer konfliktfylt. (...) .. !!I planene om Saudautbyggingen innebar nordoverføringen bygging av anleggsveger langt oppover Bordalen" sitat slutt.Dette er igjen direkte feilinformasjon. Den nemte anleggsveg ble tatt ut av planene på et tidlig tidspunkt i planleggingen , og var ikke med i søknaden. En utbygging etter de planene som er omsøkt nå vil vannføringen i nedre del av bordalen og Rullestaddjuvet bli langt mer redusert, og demed langt mer konfliktfylt enn forige gang da en vil fange opp mye mer av det vannet som renner ned gjennom dalen. Dessuten var ikke Dalelva med i planene den gang.
Jeg skal nedenfor redegjøre for hva nordoverføringen ville innebåret for Bordalenområdet og Rullestadsdjuvet.
Jeg holder meg til beskrivelse av planene for nordoverføringen som er gjengitt i møtebok i sak nr.65 i Etne kommunestyre 03.10.2000. jeg siterer fra side 369 i saksdok. til EK sak: "Nordoverføringen er ei overføring etter s.k. takrenne-prinsipp, der ein tek med seg mange elver via inntakstunellar, og fører vatnet vidare med fall i ei hovudtunnel. Elveinntaka er oppmurte konstruksjonar, der ein terskel og ein inntaksrist leder vatnet ned i grunnen. Elveløpet blir tørrlagt nedestrøms inntakspunktet, og får
restvassføring ettersom nytt vatn kjem inn i vassdraget nedanfor inntaket. Nordoverføringa blir teke inn i høgder rundt 750 m.o.h., og all sprengningsstein blir ført ut av tunnellen på Saudasida". Det var den gang. Etne Kommune sa som kjent nei til dette.
Enhver kan gjøre seg opp en mening om planene denne gang er betydelig mindre knfliktfylt enn forige gang. Svaret gir seg selv etter min mening.
Hva hadde nordoverføringen påført landskapet og vannføringen i Bordalsområdet og Rullestadsdjuvet ? Vi hadde fått elveinntak av oppmurte (stein-jordterskler) konstruksjoner på ca 750 m.o.h.. All
restvannføring under dette nivå ville fortsatt komme inn i elvene, Bordalselva og Sagelva nedenfor. En hadde blitt spart for inngrep i naturen lenger nedover dalen. Og i tillegg, Dalelva hadde blitt spart.
Hva får vi etter de omsøkte planene?:
Inntaksdammer i Bordals elveområdet på nivå ca. 315 - 510 m.o.h. alt etter hvilke alt. som velges , tapping av Sagelva og Raubekk på kote 510. Kraftstasjoner i dagen . For Rullestad 2, inntaksdam helt inn til tidligere E 134. Kraftstasjon i dagen ca 40-50 m fra bebyggelse, ny ("elv" ) kanal på ca 250m som krysser Postvegen. Vassføringen i Rullestadsdjuvet blir kraftig redusert. Anleggsvei til tunellpåhugg i Storehaugen.Tunellsteintipper, selv om disse skal aronderes og tildekkes, så er det inngrep i naturen.
Kraftstasjon idagen nedenfor Storehaugen, utslepp,faktisk en stor "elv" av vatn nedenfor Storehaugen,ved Storevika, på en plass som det i dag ikke er noen elv.
Jeg vil vise til høringsuttale om nordoverføringen fra de samme grunneiere som denne gang søker om utbygging, ført i pennen av adv. Gunnar Sætre dat. 29.09.00.
Ved å ta inn vannet på kote 750 m.o.h.mener de at det ville føre til, jeg siterer:
"Tørrlegging av vassdragene vil etter grunneiernes oppfatning ha som generell konsekvens at landskapet taper identitet. (...).. Videre påpekes at det er lagt betydelig lokal innsats ned i i restaurering og gjenoppbygging av den gamle postvegen mellom Rullestad og Odda. Dette er ett av flere tiltak for å styrke næringsgrunnlaget i området. Der denne krysser vassdraget som blir tørrlagt vil mye av opplevelsesverdien forsvinne." Sitat slutt. Det var den gang!!!
Så vil jeg sitere utbyggerne om en del av det samme forholdet denne gang. Jeg gjengir en del fra søknaden side 131: " Opplevelsen av Rullestadjuvet kan bli noe forringet med redusert vannføring.
Dette kan være i konflikt med dette som kulturmiljø(Postvegen, Hertervig). Bortføringen av Bordalselva
står imidlertid alene for en liten del av vannmengden her,.." sitat slutt.
En kan også vise til uttalelser på side 141 i søknaden.: "Videre vil det også etter utbygging være betydelig vannføring i Dalelva." Dette er denne gang!! Kan det være same elva som
de dengang påstod ble "tørrlagt" ved å tappe den på nivå 750 m.o.h. ? Jeg vil her føye til at når det gjelder dette tema om vassføring i Rullestadjuvet etter en ev. utbygging er
både Konsekvensutredning og Søknad tedensiøs og den bagatelliserer alle negative følger.
Pkt. 2 Fugleliv - Fisk:
Fossekall: I Konsekvensutredning og Søknaden er fossekallen nevnt. "Det er observert en del fossekall, men hekkende par er ikke observert." Jegvil for min del si at på mine nesten daglige turer på Postvegen Perbru- Djuvbru, kan jeg se Fossekall kver gang. Jeg vil tru at for å få øye på hekkende par av denne sky fuglen kreves det lang og grundig observasjon. Jeg vil her igjen vise til brev fra MD av 14. des. hvor fossekallen er fyldig kommentert. Der blir det pekt på
endringer i naturmangfoldloven side 6 Fugl, hvor fossekall er omhandlet.
Da vil jeg gjengi fra "Konsekvensutrednig Naturmiljø og naturmangfold" kap. 5.3.4 side 70.: " I den grad fossekall hekker langs elva (ikke påvist under feltarbeid), vil restvannføring etter utbygging bli
såpass lav at eventuell hekking opphører."
Meget betenkelig !.
Fisk: I Konsekvensutredningen og Søknaden er spørsmålet om forekomst av ål i Rullestadvatnet nevnt, og det konkluderes med at etter grundig prøvefiske etter ål kan det konstateres at ål ikke er til stede. I brev fra NVE til RSE datert 18- des.2009 ang. UP side 2 sies det: "Det er viktig at de som er ansvarlige for utredningen er faglig kvalifisert for oppgaven, og at utredningsarbeidet gjennomføres med faglig integritet." En kan jo da lure på om dette er oppfylt da vi vet at prøvefiske etter ål i Rullestadvannet ble foretatt av en av de mest ivrige utbyggerne og
fallrettshaverne.
Pkt. 3. Eiere:
Det blir av utbyggerne pekt på at en utbygging vil styrke økonomien for de som prøver å leve av jordbrukene på Rullestad og Skromme og dermed sikre bosetningen i dalen. Dette er igjen dessinformasjon da eventuelle inntekter fra kraftproduksjon vil tilfalle FALLRETTSHAVERNE, og det er ikke det samme som eierne av brukene. Det forholder seg nemlig slik at fallrettane som tilhørte
både på Rullestad og Skromme ble i 1917 fradelt brukene og solgt til et "Fossekompani" Låtefoss A/S.
Fallrettane fikk eget Gnr. og br. nr. Rettane på Rullestad fikk Gnr. 102 br.nr 4. , og på Skromme Gnr. 103 br. nr 2.
Fossekompaniet gikk konkurs før krigen. Rettane ble dermed solgt på tvangsauksjon.
Det kom imidlertid ikke til noen utbygging , og etter en midlertidig lov vedtatt av Nygårdsvollregjeringen under krigen skulle alle "sovende eigedommer" tilfalle staten etter krigen. Statskraft satt da med fallrettane frem til nordoverføringene ved Saudautbyggingen ble tatt ut av planene. Da sa Statskraft seg "uinteressert" i rettane da de ansåg vassdraget nermest som fredet. Statskraft overlot da til Sorenskriveren å finne frem til nye eiere. Etter en del juridiske dragkamper kom
rettsystemet til at fallrettane skulle gis til personane som i 2006 satt som eigarar gardene på Rullestad og
Skromme, men da til personene og ikke til brukene hvor fallrettane i 1917 ble fradelt.
I dag er allerede fallrettane på halve garden på br. no 3 her på Rullestad og fallrettane på Skromme splittet opp og overført til arvingene til de som fikk fallrettane.
Desse arvingene er bosatt på forskjellige steder i landet.
Dette viser at verdiskapningen ved en ev. utbygging ikke nødvendigvis vil tilfalle gardbrukerne. Ser en på dette i et tidsperspektiv på 15- 20 år er det nokså sikkert nye eigere på samtlige bruk her i dalen, og de nye eigere har da sansynligvis bruk uten fallrettar. Fallrettseierne kan være bosatt hvor som helst i landet eller utlandet.
Feilinformasjon må en vel kalle den måten en omtaler postvegen (og bilder) på side 38 i
"Konrekvensutredning fririluftsliv, jakt, fiske, turisme og reiseliv."
Omtalen, og bildene , her må være temmelig gamle. Her står det bl. annet , - et lite prti er rast ut, men det er ikke spesielt vanskelig å ta seg forbi. Det foreligger planer om å utbedre strekningen som er rast ut." Denne strekningen ble utbedret sommeren 2009, og offisielt åpnet for alle 3. Juli 2009. Veien er nå god å gå selv for folk som ikke er helt "god til beins".
Til slutt vil jeg si litt om min generelle vurdering av Konsekvensutredningen og Søknaden. Disse to dokumentene er temmelig tendensiøse, alle negative konsekvenser ved en utbyggig er nedtonet og bagatellisert. De er fulle av dessinformasjon og feilinformasjon. Noen av disse har jeg allerede omtalt, men det mange flere, men det ville føre for langt å ta alle desse med.
Jeg vil likevel ta med en åpenbar feilinformasjon som er tatt med i søknaden side 171 under Pkt. 11.15.5 Avbøtende tiltak: " Parkeringmulighetene Rullestadområdet er meget begrenset i
dag..." Det som står i dette avsnittet er direkte feilinformasjo. Nå er det så at dette som nevnes iavsnittet her ikke er så avgjørende for utbygging- ikke utbygging, men det er så merkelig at
denne dessinformasjonen er så viktig å servere.
Det faktiske forholdet når det gjelder dagens parkeringsforhold i Rullestadsjuvet og oppover dalen er.:
Ved DNT-stien opp Tømmerdalen er det iallefall plass til 10-12 biler uten at det vil gå ut over trafikken på gamle E 134. Ved stien opp til Jettegrytene er det plenty plasser, jeg vil påstå at det er plass til 7-8 biler på den første plassen en kommer til opp dalen, og på den tidligere vegen langs elven lenger oppe kan det om det skulle være behov for det parkeres minst 2 busser. Ved stien via Bjørnastølen er det parkering til minst 4-5 biler.
Det er mange andre momenter jeg kunne tenke meg å komme med, men jeg gir meg her.
