H ØRINGSUTTALELSER TIL MARINT VERN AV S ALTSTRAUMEN
Andersen, Kjell Ove
Antonsen, Wenche og Helge Jakobsen Bardo, Turid og Ulf Camimitz
Bikset, Alv
Edvardsen, Ragnhild Elde, Asbjørn
Ellingsen, Gulldis og Steinar Hansen, Kjell
Høiskar, Steinar Knaplund, Jan H.
Madsen, Frank Moland, Ingrid E.
Nilsen, Elisabeth Skålbones, Karl J.
Skålbones, Stig Wiik, Sissel og Ivar
Andritz Hydro Hammerfest Arbeidsdepartementet
Arbeidsgruppa «En frisk Skjerstadfjord»/Naturvernforbundet i Nordland Bodø kommune,
Bodø og omegn Turistforening FAU Saltstraumen skole Fiskeridirektoratet
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Godøy Velforening
Havforskningsinstituttet Industri Energi
Kapstø Vel
Nordland fylkes fiskarlag Nordland fylkeskommune Rambøll
Referansegruppa Saltstraumen SABIMA
Saltstraumen barnehage Saltstraumen DykkeCamp
Saltstraumen kommunedelsutvalg Saltstraumen skole
Sametinget Skagen Gård AS
Statens vegvesen Region Nord Tuv Velforening
Tverlandet kommunedelsutvalg
Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Tromsø, avd. Tromsø Museum
Fra: Kjell Ove Andersen[[email protected]]
Dato: 19.02.2013 14:25:51
Til: FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland Tittel: Verneplan Saltstraumen
Hei
Innspill til Saltstraumen marin verneplan
Jeg vil at Seivågen tas ut av den foreslåtte verneplan, og at grensen settes ytterst i vågen der den gamle vernegrensen gikk. Skagen gård har fått regulert inn
flytegrygger i vågen .På sørsia av vågen står det 17 naust med stø og fortøyningsplasser i sjøen som lokalbefolkninga i Seivåg bruker.
Vi har også tenkt å søke om å legge ut flytebrygger for lettere adkomst til båtene.
Innbyggerne her er heller ikke for en verning av vågen.
På grunnlag av dette ber vi om at Seivågen tas ut av verneplanen.
Hilsen
Kjell Ove Andersen Seivåg
8056 Saltstraumen Mob.46762517
Side 1 av 1
19.02.2013 file:///C:/PDF%20konvertering/dokumenter/EPHORTE/596451.HTML
file:///V|/...rinVerneplan/Høring_Saltstraumen_2013/Vedlegg%20til%20tilrådningsbrev/Høringsuttalelser/Kjell%20Ove%20Andersen.htm[02.05.2013 13:11:22]
Fra: Kjell Ove Andersen[[email protected]]
Dato: 15.03.2013 14:15:37
Til: anne lise BOLLAND; Nervold Gunhild Garte Kopi: Synnøve Blix; Ragnhild Edvardsen Tittel: Marin verneplan Saltstraumen
Hei
Ser at vi ikke får utsettelse på høringen, noe som jeg mener er et overgrep på demokratiet. Noen måneder mer eller mindre hadde ikke betydd noe i denne sammenhengen.
Alt i kommunedelsplanen som omhandler anretninger plassert i havet, som småbåt havn og kai henholdsvis Laukeng og Ripnes kan ikke gjennomføres. Vernet går først.!! Det at forholdene på havbunnen ikke er kartlagt, medfører stor usikkerhet.
Hvilken innvirkning vil vernet få for innbyggerne? Turismen? og ikke minst neringslivet i område.
Jeg tror dette kan vere med å stoppe utviklingen.
Folkemøte 4 mars hvor 120 innbyggere deltok viste stort engasjement angående strandsonen.
Får vi flytte stein, lage stø,kan dyr gå i fjera,kan ongan kaste stein på hav o.s.v Fylkesmannen kunne ikke svare på dette.
Det var stor enighet om at vernesonen burde starter på 10 m dyp flo sjø.
Hvis de fremtidige generasjoner skal vere sikret en mulighet til småbåthavn i området tror jeg det kan vere lurt å redusere område. Seivågen og deler av Godøy bør taes ut av planen!
Bodø kommune er i ferd med i planlegge ny reservekraftlinje til Bodø..Kabelen er det jeg forstår planlagt å legges i sjøen fra Gøya.
Jeg er for vern av Saltstraumen, men som medlem av Kommunedelsutvalget er jeg betengt når vernet
kommer helt på trappene til folk. Det er vel første gang i Norge at dette skjer og derfor burde vi fått en utredning hvordan dette vil påvirke Saltstraumensamfunnet.
Hilsen
Kjell Ove Andersen Seivåg
Saltstraumen Mob.46762517
Helge Jakobsen og Wenche Antonsen Vei 1248, nr 25 og 29
77/5 og 77/162
8056 Saltstraumen 05.04.2013
Fylkesmannen I Nordland Moloveien 10
8002 Bodø
Innspill til Saltstraumen marine verneplan I Bodø kommune
For oss som har straumen, og fjæra som nærmeste nabo er det viktig at fri ferdsel i fjæra og Strandsonen opprettholdes. Ber om at dette punktet spesifiseres i vedtektene.
For oss er fjæra en forlengelse av hagen. Og en naturlig lekeplass for barna våre. Her har i århundrer vært ett yrende folkeliv med næringsvirksomhet, lek og læring, sosiale tilstellinger som St.Hansfeiringer eller bare litt bålkos.
Middagen lages like ofte her, som i hjemmet gjennom hele året.
Vi (77/5 )har i dag en båtstø, samt to forttøyninger som ligger ute. Disse må vi kunne vedlikeholde og Evt nye må kunne etableres.
Disse punktene må ligge under § 4, og ikke under §5 hvor det må søkes dispensasjon.
Vi mener at det må være representanter fra Saltstraumen i prosessen videre.
(referansegruppen/kommunedelsutvalget)
Det må ikke opprettes noen form for oppdrettsannlegg i Saltstraumen området.
Det er også veldig viktig for oss at bestemmelsene i planen §3, ikke er til hinder for videre utvikling i Saltstraumen, herunder boligbygging. Det er viktig at det blir muligheter for hovedkloakker i områder ved sprett boligbygging.
Vi har vært med på en lang prosess sammen med kommunen, og utarbeidet kommunedelsplan for Saltstraumen. Denne må godkjennes og være
veiledene for foreskriftene til en marin verneplan. Her under er punkter om
flytebrygge,kaiannlegg og båtutsett veldig viktige.
Ber om at dere i prosessen videre tar hensyn til at vern i Saltstraumen er unikt. Vi er mange som får vernet rett utenfor husveggen vår. Det er vi som skal leve med ett evt vern på trappa vår .
Innspillene som kommer fra oss må legges vekt på, slik at det blir levelig for oss som skal ferdes her hver dag.
Viser til innspill fra Kapstø Vel og Referansegruppa Saltstraumen støtter disse innspillene.
Mvh
Helge Jakobsen, grunneier 77/5 Og
Wenche Antonsen 77/162
Kopi; Ordfører i Bodø, Ole Henrik Hjartøy Rådmannen i Bodø , Rolf Kåre Jensen Byplansjef, Annelise Bollan
Referansegruppa Saltstraumen Kommunedelsutvalget i Saltstraumen Kommunaldirektør , Henrik K. Brækkan
Ragnhild Edvardsen Godøy
8056 Saltstraumen 06.04.13
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10
8002 Bodø
Innspill til Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune
Innspillet gjelder gnr 75 bnr 2, Strandbakk, og bnr 41(bolig utskilt fra tidligere bnr 13). Bnr 2 har naust i fjæra på eiendommen og har andel i felles sjøtomtområde ved brygga her i Gøya.
De som har andel i felles sjøtomtområde er gårdsbrukene fra gammelt av. Sånn var det fordi alle skulle være sikret tilgang til det som var beste fortøynings- og ilandsettingsplass for båtene.
Min oldefar bosatte seg her på Strandbakk ca 1890 og fortøyning av båter har siden vært på Kolberget og Lille-Kolberget ca 300 m mot vest fra naust. Dette fordi det er langgrunt ved naustet og båt kan bare settes opp på flo sjø.
På begge Kolbergene har disse to eiendommene fortøyninger, drafortøyning og de senere år også flytebrygge sommerstid. Fortøyning ved Kolbergene kan ikke brukes vinterstid, da det er svært værhardt her. Selve fortøyningene på bunnen står ute hele tida.
Ved naust er det 2 båtstøer. En av dem har ikke vært i bruk på flere tiår.
Begge eiendommer har felles utløp av spillvann fra kloakk nært fjæra nedenfor husene.
Både vedlikehold av båtstøer, fortøyninger og kloakkledning synes ivaretatt i utkast til verneforskrift.
Det som for meg ellers er særdeles viktig at en mulig forskrift har klare regler på er:
1.
Ikke akvakultur innenfor verneområdet
2.Fri ferdsel i fjære- og strandsonen som før
3.
Utlegging av nye fortøyninger og flytebrygger i h.h.t plan- og bygningsloven. Altså må utlegging av nye fortøyninger og flytebrygger legges under § 4 i forskriften.
Vedlagte kart viser springflo og er dermed feil/for høy i forhold til verneforslag. En del tørt land kan på kartet se ut som sjø, og dette må rettes opp.
Med hilsen
Ragnhild Edvardsen
gnr 75/2 og 75/41
file:///V|/...rneplan/MarinVerneplan/Høring_Saltstraumen_2013/Vedlegg%20til%20tilrådningsbrev/Høringsuttalelser/Asbjørn%20Elde.htm[02.05.2013 13:11:21]
Fra: Elde Asbjørn Ivar[[email protected]]
Dato: 02.04.2013 12:58:46
Til: FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland Kopi: [email protected]
Tittel: Saltstraumen marine verneområde
En forvaltningsplan for området Saltstraumen vil relateres til om formålet med vernet er ivaretatt. På denne bakgrunn synes § 1 Formål å være noe mangelfullt beskrevet. Her tenker jeg ikke på en skjøtselplan for området, men mer ivaretakelse av de kulturelle verdier området representerer og har representert. Hva er verneverdiene for området som ikke skal forringes?; jf. § 3 Vernebestemmelser. Den maritime delen for området er det vesentligste aspekt også som kulturminne for området.
Tør jeg foreslå en utvidet beskrivelse av verneverdiene for området. Samtidig bør formuleringen i 2. avsnitt under § 1 Formål endres fra en faktadel til en beskrivende del som understøtter formålet. Siste setning om at verneformålet knytter seg til sjøbunnen får kun mening hvis forskriften også innfører krav i en hensynssone; jf. plan og bygningsloven § 11-8 Hensynssoner.
Vernet av sjøbunnen i Saltstraumen må innebære at kommuneplanens arealdel må ta hensyn til dette. Det vises her til PBL
§ 11-8 pkt. c):
c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.
For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nytt verneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i
verneområdet.
Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.
Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov.
I en slik helhetlig vurdering og sammenheng synes det selvfølgelig å begrense virksomheten (les fiskeoppdrett) i Skjerstadfjorden og samtidig ta stilling til behovet for begrensinger i landsonen i vernet område.
Mvh
Asbjørn Elde
Gulldis og Steinar Ellingsen
Børtindgata 8a 8007 Bodø den 8.4.13
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10
8003 Bodø
UTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAG OM VERN AV SALTSTRAUMEN MARINE VERNEOMRÅDE I BODØ KOMMUNE
Vi er eiere av gnr/bnr 80/41 og et naust (på festetomt) på sørsiden av Seivågen.
Eiendommen vår ligger helt nede i strandsonen/ foreslått verneområde (50-75 m). Den innerste delen av Seivågen er et område med særdeles lang fjære. Normalt er det tørr grunn til utenfor grensene for eiendommen 80/53, ved storfjære ennå lenger. Denne store fjæra har oppsittere i generasjoner normalt brukt i flere sammenhenger, både som rekreasjonsområde og som ”snarvei”
mellom nord- og sørside av Seivågen. Det er på sørsiden av Seivågen anlagt en traktorvei ned i fjæra for å komme seg over med traktorer, spesielt i forbindelse med gårdsarbeidet, men også i annen transportsammenheng.
I fjæra ved naustet har vi slip for oppsett av den gamle sjarken vår. Denne slipen bruker vi spesielt hver høst og vår for å få sjarken inn og ut av naustet. Som kjent legger det seg is vinterstid i den vestlige delen av Seivågen, noe som gjør det vanskelig/ umulig å ha båter og fortøyninger liggende ute om vinteren. Vi er derfor avhengig av å kunne ta opp båten hver vinter.
Med den foreslåtte bestemmelse om at verneområdet skal omfatte hele Seivågen opp til middel høyvann, vil alle vi som har tilknytning til Seivåg bli berørt. Det er i § 3 i vernebestemmelsen sagt at ingen må foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I praksis vil det si at vernebestemmelsen vil berøre all normal aktivitet knyttet til naust og brygger i fjæra og all normal ferdsel/aktivitet på fjæra for øvrig. Dette kan ikke være rett. Vi vil primært foreslå at Seivågen blir tatt ut av verneplanen og grensen satt fra Skagodden og tvers over vågen. Hensikten med
verneforslaget er å bevare Saltstraumen og nærliggende områder med spesielle strømforhold som påvirker livet i Saltstraumen. Vi skjønner ikke at verning av Seivågen i vesentlig grad vil påvirke forholdene i Saltstraumen, og mener at Seivågen derfor uten vansker kan tas ut av verneplanen.
Alternativt mener vi at grensen vil kunne settes ved middel høyvann minus 10 meter. En slik
bestemmelse vil gi rom for å opprettholde alle aktiviteter i fjæra slik som det har vært gjort gjennom århundre.
Vi støtter imidlertid forbudet mot oppdrettsanlegg innenfor verneområdet, og mener at dette også bør gjelde hele Skjerstadfjorden. Dette er etter vår oppfatning viktigere enn forbud mot normal ferdsel og aktivitet i strandsonen. Oppdrettsanlegg forstyrrer livet i havet og på sjøbunnen gjennom næringstilførsel/ utslipp mer enn den normale aktiviteten knyttet til fjæra som oppsittere har bedrevet gjennom generasjoner.
Med vennlig hilsen
Gulldis Ellingsen Steinar Ellingsen
UTTALELSER TIL FORSLAG OM VERN AV SALTSTRAUMEN MARINE VERNEOMRÅDE.
Pkt 1:
I folkemøte i på Saltstraumen Hotell 04.03.2013 framkom at sjøbunnen i verneområdet ikke er kartlagt. Man har heller ikke detaljert kunnskap om dyre- og planteliv i verneområdet.
Det er oppsiktsvekkende at man skal verne et så stort område før man har bred og detaljert kunnskap om det man verner.
Før man tar stilling til vern, bør følgende gjøres:
Kartlegge sjøbunnen (geografisk, og med hensyn til spesielle formasjoner)
Kartlegge dyre- og planteliv (hva som finnes, hvor det finnes, vurdere om behov for vern faktisk er til stede)
Pkt 2:
Saltstraumen har stor betydning som rekreasjonsområde, reiselivsmål, lokalitet for sportsfiske, dykking, med mer. Næringsvirksomhet er også knyttet til dette.
Et eventuelt vern må ikke frata folk disse mulighetene, heller ikke legge hindringer i veien for at Saltstraumen fortsatt kan brukes til dette formålet.
Et eventuelt vern må ikke hindre næringsvirksomhet.
Pkt 3:
Relativt mange fastboende har tilknytning - og eierskap til Saltstraumen. Disse har gjennom historien forvaltet dette eierskapet på en fornuftig måte, og representerer ingen trussel mot Saltstraumen.
Det er viktig at disse menneskene ikke fratas sitt eierskap, tilhørighet og tradisjon.
Pkt 4:
Bygninger, brygger, kaier, båtstøer, fortøyninger og installasjoner i tidevannssonen og i sjøen har et særlig behov for vedlikehold. Dette er spesielt viktig i Saltstraumen, der straumen påfører disse tingene en særlig slitasje. Et eventuelt vern må ikke hindre - eller vanskeliggjøre alminnelig vedlikehold av disse installasjonene, og den ferdsel og de inngrep som er nødvendig for å ivareta disse konstruksjonenes tilstand, funksjon, sikkerhet og estetikk. Eierne må sikres fri adgang til å utføre nødvendig vedlikehold og forbedringer av eksisterende konstruksjoner.
Forslag:
I unntak fra vernebestemmelser må det uttrykkes spesielt tydelig at vedlikehold av eksisterende konstruksjoner fritt kan utføres.
Pkt 5:
Ved å verne opp til middel flo skaper man et unødvendig konfliktnivå, og båndlegger mer enn nødvendig. Dette vil forhindre fri ferdsel i strandsonen, hindre sportsfiske fra land, vanskeliggjøre vedlikehold av kaier, båtstøer, flytebrygger, fortøyninger og andre installasjoner i – og like utenfor tidevannssonen. For oss som bruker området aktivt er det vanskelig å finne faglige / saklige
argumenter for å trekke vernegrensen så høyt. Selve tidevannssonen – og de grunne havområdene oppfattes ikke å være så spesielle at vern er nødvendig.
Forslag: Ved et eventuelt vern bør vernegrensen settes til -10 (10 meter under laveste lavvann).
Pkt 6:
Kjente trusler for miljø og dyreliv i Saltstraumen er følgende:
Tap av fiskeredskaper skaper forurensning (blylodd, sluker, nylon, med mer). Hittil har rydding vært utført som frivillig innsats utført av lokale dykkere. Det burde vært gjort mer.
Harpunfiske fra dykkere skaper alt for hard beskatning av fiskearter som er viktige for den marine balansen i Saltstraumen (spesielt steinbit)
Tilreisende sportsfiskere bruker til dels levende agn i jakten på spesielle fiskeslag.
I stedet for vern foreslås følgende målrettede tiltak:
Statlige ressurser stilles til rådighet for årlig rydding langs sjøbunnen.
Forby harpunfiske etter Steinbit og eventuelle andre truede arter.
Håndheve eksisterende forbud mot fiske med levende agn.
Kjell Hansen
file:///V|/...plan/MarinVerneplan/Høring_Saltstraumen_2013/Vedlegg%20til%20tilrådningsbrev/Høringsuttalelser/Steinar%20Høiskar.htm[02.05.2013 13:11:23]
Fra: Steinar Høiskar[[email protected]]
Dato: 19.03.2013 10:59:15 Til: Nervold Gunhild Garte
Kopi: [email protected] Tittel: Saltstraumen marine verneplan
Til saksbehandler Gunhild Garte Nervold Innspill til verneplanen
Endringer i forhold til forslag:
§2 1. og 2.ledd: Det utarbeides ny tekst med to dimensjoner.
A: Spesielle bestemmelser gjelder for områder for oppankring og båtplasser.
"Vernebestemmelsene gjelder i disse områder fra minus 10 meter under lavvann."
B: Tilnærmet lik forslag.
Ved å innlemme dimensjon A i verneplanen vil mye av skepsissen til dagens forslag for verneplan forsvinne.
Begrunnelse for "vårt" område i nord øst:
Godøystaraumens terskel ligger ca 1-1,5 meter under middels høyvannsstand. Dvs. det er kun marginale vannmengder som passerer gjennom her sammenlignet med Saltstaumen og Sunnanstraumen.
Jeg vil tro at bro/vegutbyggingen for noen år siden også satte sine begrensninger på mengden av vann som fra før hadde mulighet for å strømme gjennom her.
Det er svært sjelden, nesten aldri, oppservert fiskestimer, åteforekomster m.m. i denne straumen, med den enkle begrunnelse at det er ingen starum her store deler av et "sjyan".
Før første bro kom i 1932, tok folk seg over fra den ene til den andre siden ved å gå over på skjærene på lavvann.
Det er heller ikke registrert noe omfang av sjøanemoner, koraller m.m. i dette området.
1) På denne bakgrunn foreslåes at området fra Godøybrygga i vest til innløpet av Godøystraumen i øst legges inn under dimensjon A.
2) Tidevannsbeltet i dimensjon A forvaltes av spessielle bestemmelser i kommunedelsplanen.
§4 Nytt pkt. 11
Kommunal godkjent privat/kommunalt kloakkutslipp.
Ser fram til at disse momentene får en seriøs behandling.
Med hilsen Steinar Høiskar Godøy
8056 Saltstraumen ( 75/1 )
§4Nytt Pkt. 11:
Kommunal godkjent privat/kommunalt kloakkutslipp.
Marin Verneplan Saltstraumen
file:///V|/...neplan/MarinVerneplan/Høring_Saltstraumen_2013/Vedlegg%20til%20tilrådningsbrev/Høringsuttalelser/Jan%20Knaplund.htm[02.05.2013 13:11:22]
Fra: Jan H Knaplund[[email protected]]
Dato: 07.04.2013 23:24:51
Til: FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland Kopi: [email protected] Tittel: Marin Verneplan Saltstraumen
Hei,
Marin Verneplan Saltstraumen.
Jeg vil minne om mitt tidligere innspill i sakens anledning (2009) også blir tatt med i den videre saksgang.
Dette dreide seg om tinglyste rettigheter for laksnot-sett langs nordsiden av Knaplundsøya samt naust, båtutsett og fortøynings plasser.
Håper at innspillet fortsatt ligger i hos dere.
Vennlig hilsen Jan H Knaplund mob: 90270847 jobb mob: 90210385 privat
1 Frank Madsen
Tuv
8056 Saltstraumen 5.april 2013
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10
8002 BODØ
Innspill til forslag om marint vern av Saltstraumen fra Tuv Velforening.
Jeg ser med forskrekkelse på fremgangsmåten til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og
Miljøverndepartementet (MD) for å tvinge igjennom marint vern av Saltstraumen. Her skal tydeligvis ikke noen andre høres i denne saken. Har en mistanke om at planprosessen med høring o.l. er et spill for galleriet, at MD allerede har bestemt regelverket. Er jo egentlig tydelig at politikerne som styrer MD ser hvilken vei det politiske Norge vil ta etter valget til høsten, og jobber iherdig for å
gjennomføre sinpolitikk før sommeren.
Det er jo også tydelig at Fylkesmannen i Nordland (FM) har blitt pålagt å gjennomføre dette utenå ha tid nok til å sette seg inn i hva dette vil innebære for folket som bor ved Saltstraumen.
Jeg frykter for konsekvensene av et vern som faktisk går såpass tett innpå menneskenesom bor ved Saltstraumen, og som faktisk har bodd og virket ved Saltstraumen i om lag 11000 år, uten å verken ha klart eller hatt intensjoner om å ødelegge Saltstraumen. Jeg krever at det utføres en
konsekvensutredning og skikkelig kartlegging, selv om arealet er for lite. Det vil berøre så mange mennesker at det måutføres!
Jeg er også bekymret for framtidig etablering og boligbygging for kommende generasjoner. Et slikt vern må under noen omstendigheter ikke stikke kjepperi hjulene for framtiden til våre barn og deres etterkommere. (til hinder for utslipp av spillvann fra kloakkrenseanlegg…)
Vår kystkultur må ivaretas ved at fremtidig normal bruk av fjæra, strandsonen, fortsetter slik man alltid har gjort (uten at vi har ødelagt den).
Våre muligheter til å ha en båt fortøyd i fjære må også ivaretas, uten at det vil koste den enkelte en formue i kartlegging og fordyrende saksbehandling. Altså, vanlige fortøyninger/små flytebrygger beregnet på vanlige småbåter som man tradisjonelt har brukt i Saltstraumen.
2 Hvis det er noe som kan ødelegge miljøet i Saltstraumen er vel det sportsfiske fra land og kanskje fremtidige oppdrettsanlegg. Skal ikke dette berøres av et vern?
Jeg mener det foreslåtte arealet på verneområdet er alt for stort, både i flate og høyde. Dette burde avgrenses til kun selve «straumløpet» og ikke høyere enn høydekote -10.
Med hilsen Frank Madsen
Fra
Elisabeth Nilsen Vei 1248 nr. 52 8056 Saltstraumen Tlf. 9006 0983
Epost: [email protected] Saltstraumen, 07.04.2013
Til
Fylkesmannen i Nordland Miljøvernavdelingen
UTTALELSE TIL UTKAST TIL MARIN VERNEPLAN FOR SALTSTRAUMEN
Undertegnede er grunneier til eiendommene med bruksnummer 77-3 Kapstø og 77-45 Bergtun. Jeg vil gjerne komme med en uttalelse til det framlagte utkast til Marin
Verneplan for Saltstraumen, framlagt av Miljøverndepartementet gjennom brev av 30.01.2013 og fra Direktoratet for Naturforvaltning gjennom brev av 01.02.2013.
Grunnlaget for min uttalelse er i tillegg til rollen som grunneier, også at jeg er opptatt av stedets kulturhistorie ved at jeg er styreleder i Stiftelsen Saltstraumen Museum. Jeg er også sterkt opptatt av stedsutvikling og utvikling av et bærekraftig reiseliv, og er medlem i Saltstraumen Kommunedelsutvalg.
Saltstraumen har spor etter Norges nest eldste bosetting (på Tuvlia). Her kom de første mennesker vi har spor etter antakelig roende i sine trebåter langs iskanten for ca.
11.000 år siden, og bosatte seg ved havkanten ca. 80 meter over dagens havnivå. Selve malstrømmen er mindre enn 5.000 år gammel, da landhevingen først da (ca. 2.700 f.Kr.)var kommet så langt at sundet ble smalt og grunt nok til at motstanden i landskapet skapte de karakteristiske strømvirvler og ”oppkast”.
All bosetting langs straumen og i hele fjordsystemet har til alle tider vært vendt mot havet, og fjæresonen er en viktig del av kulturlandskapet. Selv om dagens generasjoner er moderne, urbaniserte mennesker, som i hovedsak er dagpendlere inn til Bodø sentrum, er befolkningens identitet knyttet til det å være strandsitter. I dag er vårt forhold til sjøen mest knyttet til rekreasjon gjennom hobbyfiske og bruk av fjæra som turområde. Det er derfor ikke rart at mange av beboerne her er engstelige for at dette grunnlaget for vår identitetsforvaltning og vår bruk av strandsonen skal bli
vanskeliggjort.
Formålet med Saltstraumen marine verneområde sies å være ønsket om å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur.
Utkastet til vernebestemmelser vektlegger også at området representerer bestemte
typer natur som har særskilt naturvitenskapelig verdi, og at det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Området skal også kunne tjene som
referanseområde for forskning og overvåking.
Dette er gode målsettinger, men uttrykker med formuleringen ” det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand” at man ikke har forståelse for at dette er et titusenårig kulturområde, der samspillet mellom naturverdier og –ressurser og befolkningens bruk av dem er en nøkkel til å forstå stedets egenart.
Jeg mener dette i så fall representerer et verneregime som ikke makter å se sammenhengen og helheten mellom naturvern, kulturvern og en bærekraftig lokalsamfunnsutvikling.
De seinere års vernebestemmelser synes å legge mer vekt på vern gjennom bruk, eller ulike kombinasjoner av vern og bruk. Jeg vil inderlig håpe at man i denne saken også klarer å formulere forskrifter og et forvaltningsregime som legger til grunn et slikt balansert syn.
Lokalbefolkningen er entydig positiv til å verne det unike miljøet i Saltstraumen. De er derfor opptatt av at det må forbys oppdrettsvirksomhet innen området, og at rovfiske av for eksempel den stedegne steinbitstammen må stoppes. For eksempel gjennom forbud mot dykkeres bruk av harpun.
Som ansatt ved Universitetet i Nordland har jeg arbeidet en del med opplevelsesturisme.
Noe av det mest fantastiske vi har å kunne formidle er selve møtet med malstrømmen langs strendene eller i båt eller rib. Men også under vannflaten er det en eventyrverden, bekreftet av at området er kåret som en av verdens 5 toppdestinasjoner for dykkere, og er av National Geographic .
kåret til ett av Europas ”Wild Wonders”. Jeg har tatt initiativ til å få utviklet et
forprosjekt for å få oversikt over den geologiske og marinbiologiske kunnskap som i dag finnes av området under vann (det er ikke mye), og å utvikle ideer til moderne måter å formidle den mest spennende informasjonen til et bredt publikum av lokalbefolkning , turister, og andre besøkende. Jeg kan derfor bekrefte at jeg støtter målsettingen for vern av området, men at det må være mulig å gjøre dette på en slik måte at
lokalbefolkningens bruk av strandsonen og av sjøen ikke rammes. Hvis så skjer vil vernetanken miste legitimitet i området. Lykkes man i å lage forskrifter og
forvaltningsplan som balanserer disse hensynene, vil lokalbefolkningen kunne sees som viktige samarbeidspartnere som observatører og varslere av miljøfiendtlig aktivitet i området.
Helt konkret vil jeg gi følgende merknader til oppstartmeldingen og utkast til forskrift:
Jeg støtter at det innføres et marint vern av Saltstraumen.
Jeg vil også foreslå at man i fortsettelsen legger et flerfaglig perspektiv til grunn, og ved forvaltningen av området kan sikre at også kulturminner og dagens og framtidas kulturbetingede bruk av strandsonen og sjøen blir ivaretatt.
Saltstraumen er et unikt case for flerfaglig forskning og forvaltning.
Jeg forutsetter at det avsettes ressurser til forvaltning, forskning og formidling av kunnskap om området
Lokalbefolkningen må sikres regulerte brukssoner med mulighet for båtutsett, kai
og flytebrygger, der også bærekraftig framtidig bruk for fastboende og for reiselivet
blir sikret. Dette gjøres best gjennom kommunale planprosesser, der også verne-
interessene tas hensyn til.
Forvaltningsplanen må vise inndelinger mellom verne- og brukssoner og opplegg for variert forvaltning av områdene.
Kommunedelsplanen og kommuneplanen må regulere hvilke områder som spesielt kan tilrettelegges for sjørettede anlegg (båthavner, kai og båtutsett) uten av vitale verneintresser blir truet.
Fiskeoppdrettsanlegg bør ikke tillates i verneområdet.
Miljøvern- og fiskerimyndighetene bes om å innføre forbud mot jakt med harpun innenfor planområdet. Det bør lages et forskningsbasert overvåkingsprogram for å følge utviklingen i artsmangfold og bærekraft, spesielt med hensyn til ulike
fiskeslag.
Det bør også vurderes overvåking av sjøfuglfuglbestandene i området. Spesielt balansen mellom havørn, svartbak og sildemåke, og innslaget av mink og oter som truer ærfuglbestanden. Ved ev. påvisning av at enkelte arter er truet, bør det vurderes reguleringstiltak.
De områdene i strandsonen som representerer viktige kulturminner må sikres og restaureres for tradisjonell bruk, og det bør utvikles informasjons- og
formidlingsopplegg rettet mot turister og andre besøkende.
På min eiendom, og delvis på statens friområde i Kapstø, finnes det spor etter det gamle handelsstedet I Kapstø. På land eier jeg f.eks. et tranbrenneri i stein fra tidlig 1700-tall som nå er restaurert. Dette kan brukes i utvikling av formidlings- og opplevelsestilbud for turister. Bygningen ligger i dag på statens eiendom. Like nedenfor tranbrenneriet ligger restene av en gammel molo murt opp av store steinblokker. Det bør vurderes om denne kan restaureres, og ev. brukes som et sted for ilandsetting av turister fra båt. Dette vil i så fall være det eneste stedet på yttersiden av straumen der dette er mulig. Det vil også ha rot i stedets tradisjonelle bruk helt fra 16-1700-tallet.
For øvrig mener jeg det må sikres regulerte båtplasser både på Straumøya, på Tuv, i Ripnes og i Godøy i tilknytning til Gøybrygga.
Jeg står gjerne til tjeneste med kunnskap om kulturhistorisk viktige områder i strandsonen, både privat og gjennom Saltstraumen Museum.
Elisabeth Nilsen
Sign.
Kar11. Skålbones
Hyttebakken 25, 8011 Bodø Epost. karrskaal mail.com Tlf 47816963
Fylkesmannen i Nordland
Marin verneplan Saltstraumen
Høringsinnspill for området Godøystraumen —Skålbones.
Dette må sees i sammenheng med mitt innspill datert 9. desember 2009.
Grunnet tidspress mangler noen underskrifter som kan ettersendes.
Bildemateriale ettersendes saksbehandler på epost.
Det presiseres at vi går sterkt imot verneplanen slik den er framlagt og synes denne prosessen er svært kritikkverdig.
Når det er sagt prøver vi å tenke positivt hvis planen likevel blir innført. Vårt innspill er preget av det.
Hvis det anses nødvendig kan vi skissere inn aktuelle flytebrygger innafor "mildere sone".
8. apil 2013
/ (;(
•Med hilsen Karl J. Skålbones
Vedlagt
linnspill og kart.
Marin verneplan Saltstraumen
INNSPILLFOROMRÅDET GODØYSTRAUMEN—SKÅLBONES,INKL. «GØYBRYGGA»og FELLES SJØTOMTOMRÅDE GODØY.
Innledningsvis vil vi poengtere at vi er sterkt misfornøyd med hastigheten på denne verneprosessen.
Vi mener at vi ikke har fått nok tid til å dokumentere og ivareta våre interesser.
Nå må vi oppfordre fylkesmannens representanter i samarbeid med lokal referansegruppe å jobbe fram en plan med forskrifter som ikke vanskeliggjør bruk tilknyttet strandlinja og sjøen for
lokalbefolkning/grunneiere. Fortsatt fri ferdsel i strand-og fjæreområdet og ingen akvakultur i verneområdet er også viktig å understreke.
Viser ellers til det myndighetene har sagt om at en av grunnpilarene i lovverket rundt Nasjonal marin verneplan er at vernet ikke skal være strengere enn nødvendig.
Det gjøres oppmerksom at strandlinje på kart er etter springflo og dermed feil/for høy i forhold til verneforslag. En del tørt land kan på kartet dermed se ut som sjø. Dette må rettes opp.Området er værhardt og har begrenset med havn og fortøyningsplasser. Behov for antall båtplasser variere over tid.
UTTAK AV MINDRE OMRÅDE I TILKNYTNING TIL G YBRYGGAOG FELLESSJ TOMTOMRÅDE.
Det vises til kart og momentene her under Gøybrygga og felles sjøtomtområde. Området var også påpekt uttatt under innspill i 2009.
SONE MED MILDEREVERN:
Ihht til forslag fra Gunnar Rofstad på befaring 20/3-2013 kan vi akseptere en sone med mildere vern i området Godøystraumen —Skålbones etter følgende avgrensing (se vedlagt kart):
I vest etter en linje fra bukta vest for Gøybrygga til Øyjorda slik at havna der blir innafor sonen.
I øst (Skjerstadfjorden) ved utløpet av bassenget rett øst for høyspenten.
Det forutsettes at følgende er hjemlet i forskriftene for sonen.
Bruk og vedlikehold av eksisterende båtstøer og båtutsett.
Utnytting av området til båtfortøyning. Dragtau eller frittstående. Det kan med fordel settes krav til materiale i bunn (ikke forurensende som gamle motorer o.I.)
Fordeling og bruk styres av grunneiere og rettighetshavere.
Utsett av flytebrygger med nødvendig bølgedemper (sommerbruk) etter søknad Bodø kommune. Forankring i bunn som fortøyning og i fast berg om nødvendig.
Vernet i seg selv må ikke kunne brukes som argument for å nekte bygging på land (hus, naust, fritidsbolig)
I tillegg må følgende moment ivaretas:
Gøybrygga 75/8.
Vern må ta hensyn til tiltenkt bruk av brygga.
For historisk bakgrunn og detaljer vises til brev fra Karl J. Skålbones, dat 9/12-2009.
Et mindre område rundt brygga og felles båtutsett for sjøhustomtene bør tas ut.
Kjøreveg til Nerholmen. Til brygga og til innmark Nerholmen for to bruk.
Eksisterende steinsetting på det smaleste mellom land og Nerholmen for å hindre utvasking av sand.
Opparbeidelse av båtopptrekk i vika rett sør for brygga.
Kai på nordsiden forankret i berget under brygga. Eneste mulighet for å legge båt til brygga.
Gammelbrygga hadde utbygg og kai mot nord.
Bølgedemper og Flytebrygge utfra brygga (kun sommerbruk).
Oppankring av besøksfartøy, event fartøy som senere tilhører brygga. Sommerstid.
Felles s" tomtområde God .
Felles båtutsett bør tas ut som nevnt over. Her trengs det noe opparbeidelse for å tilfredstille dagens krav. Et lite berg må fjernes samt påfyll av noe masse.
Felles flyteramp for sikker påstigning til/fra småbåt.
Flytebrygger, fortøyning, båtstø ivaretas av forskrifter sone.
Skålbones vestside brua —steinkai.
Steinkai må tas ut og kunne utbedres.
Kjøring over fast fjære på 74/2 og 74/6 for grunneiere/brukere for båtusett/opptak. Hjulspor er borte ved første flo.
Flytebrygger, fortøyning, båtstø ivaretas av forskrifter sone.
Skålbones østside brua —«Wesen»
Tilrettelegging for sikker påstigning. Trapp med ramp, event liten flyteramp.
Flytebrygger, fortøyning, båtstø ivaretas av forskrifter sone.
S' hus- naust-tomtene Skålbones
Flytebrygger, fortøyning, båtstø ivaretas av forskrifter sone.
Eget innspill fra Stig Skålbones.
Øyjord.
Flytebrygger, fortøyning, båtstø ivaretas av forskrifter sone.
Se vedlagt kart.
Områdene ønskes befart på nytt sammen med fylkesmannens representanter etter høringsfrist forhåpentligvis i litt vårlige omgivelser.
Om ønskelig kan vi etter høringsfrist levere mer detaljert kart.
Godøy, Skålbones 5/4-2013
for gnr. 75, Godøy _ ('(År I/
For gnr. 74 Skålbones
z
' y,
for 75/8-Gøybrygga
df, —
/ f, ,
487000 ...
Gammelt naustområde
'• .• • \ 74/4 / 4/12/ .••••'
•• ." 74/11 • k
1 I .
74/2 ... . . •
486000 486500 487500
...
. ". ... : . f.•
74/10
I I
I I fix\
74/147:4r14j
74/2
Godøy - Skålbones
50 I 00meter 150 200 250 tI2 r?"
Målestokk 1:5000
74/2
\ •••
74/2
Brygge/Naust-område Skålbones
Stø/opptrekk småbåt
74/D3
— „„.
74/1 Sameies-1--- ("N
.74M
y
../
/ / •
/ , /
! .
/ K. • •
--)
74/6 /
/ .
' .. ...----.
/ ----
°
N1 •
. 74/6,9 ' ,/.. , I -
—
•••••••• / './
:,/ . ... . ....
- (` / j
7416
C3 Tørt land /. /
.... 7441.5 .
/ /
Båtutsett 74/6 ,
SONEGRENSE
risk
i\ 75/11
75/4" Dice
7514
2 74/2
o°
C2
CD 74/
4;\
<(<?'
‘Z".
Tørt land !
—1 75/1 ...
m fI ... ...
C>
MERKNADER75/2 OG 75/41
avløp
Gøybgga
— **. Felles båtutsett
L --- c>
Q C
° ,..r
...._
Båtutsett 74/2
,r-
4.---- --- /
o _...,
U
n a e Stiki ...
,o
,
, /
2 cz ..
:
i-
"--...' \
. • . • • . • • ..
41$
' /143/1 -7" •''' r-
74/6 74/6'9 • /
C==>
I.
\ 74/2 ./ .: 74/
N
143/1 ••
/
74/2
75/7 —1
1å56/
\ 75/9 ,::::414/.1.1. :14/
75/1
co
75P3 r . • •
G7.
r-
5/5
Fortøyning 75/2 og 75/41
5/13 5mo
75/2 Naust 75/2
..
'.... ges —75P29--
75/6 • -75/4
m.fl.
75/1
—751,t
75/2 .• ...
y — •
5/5 \ 75 / 49 ' •
. 75/1 * 7°''4
...
457445 7437i5157%W •• •'
f
Alirgria 2 båtstøer
_
3 '77/37 / 75/1
Stig Skålbones Godøy
8056 Saltstraumen
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10
8002 BODØ
Innspill til Saltstraumen marine verneområde, Bodø kommune
Viser til innspill fra 2009 - Skålbones oppbygging av gammel brygge og åttringsnaust
Ønsker å bygge opp noe av den gamle kulturen , en brygge og et åttringsnaust . se kart vedlegg Ønsker primært å ta ut området fra verneplanen , alternativt et mildere vern som skissert på vedlagt kart
Et ønske om å ta ut et lite område for utvikling ..
Ideen er å bygge opp naust og brygge i gammel stil , lage et lite trebåtmiljø med robåter og seilbåter . Ingen motorisert ferdsel ned til området . Et stille/rolig alternativ til rafting og støy . Samarbeide med skole , museum , psykisk helse og turistnæringen . Alle har sagt seg interessert i dette .
Se bilder neste side .
Gammelbrygga slik den en gang var . Bygd ca 1880
Naustområdet nederst i Skålbonesfjær
Restene av hva som en gan vr i åttringsnaustet
Sisselog Ivar Wiik Postboks80
8056Saltstraumen
Fylkesmanneni Nordland Pr mail.
Bodø,den08.04.2013
Marin verneplan Saltstraumen– Høringsuttalelse
Det visestil mottattforslagtil verneplanmedbestemmelser, møteri Saltstarumeni denne sammenheng.
Someier av G. nr./B. nr. 86/25i Saltstraumentillater jeg megå kommemedfølgendeinnspill til forslagetslik detforeliggerpr. i dag.
I forslagtil bestemmelser § 3, 1. punktheterdet:
Vegetasjonen,herundertang,tare og andremarineplanter,er vernetmotenhverform for skade og ødeleggelse.Det er forbudtå fjernevegetasjon fra verneområdet.Plantingav vegetasjoner forbudt.
Videresetter§ 2, annetavsnitt grensenefor vernet:
Det marineverneområdetdekkeret sjøarealpå 19 km2(inkl. landareali tidevannssonenopptil midlerehøyvann(normalflo)). Verneområdetomfatteroverflaten,vannsøylenog sjøbunnen.
Slik disse§§ kantolkessetterdettestoppfor hvavi somgrunneiereansersomnormalbruk av fjæresonenfor bl.a oppsettav fartøy,adkomsttil egentomt medbåt(unntattvednormalflo).
Saltstraumenhari alle år blitt benyttetav grunneieresomenlokal ressursog nennsomt behandletav disse,et vern kan ikke gi slike konsekvenser.
Det enestesomkanmuliggjøreat detikke blir tvilstilfeller ang.bruk av fjæresoneni verneområdet,er at detinntasi § 2 at vernesonenstarterpåkote-10,0eller at vernesonen gjelderfra lavestelavvannog ned.En slik endringvil bli positivt oppfattetav
lokalbefolkningenog vil bidra positivt til folks forståelseav vernet.
Undertegnede ber om at disseinnspill ivaretasi denvidereprosess.
Med vennlighilsen
Sisselog Ivar Wiik
file:///V|/...eplan/MarinVerneplan/Høring_Saltstraumen_2013/Vedlegg%20til%20tilrådningsbrev/Høringsuttalelser/Andritz%20Hydro.htm[02.05.2013 13:11:23]
Fra: Johansen Harald[[email protected]]
Dato: 07.02.2013 09:55:24 Til: Nervold Gunhild Garte
Kopi: Rofstad Gunnar; Høgsæt Roar; Brun-Jenssen Christian; Joakim Gundersen ([email protected]) Tittel: RE: Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune
Hei og takk for tibakemeldingen.
Ja, vi ønsker og er glad for at dere tar med vårt innspill i høringsprosessen. I utgangspunktet er jeg enig i at subsea utbygging kan være vanskelig å forene med marient vern, men:
- Utnyttelse av ny fornybare ressurser som finnes i et marint vernet område utfordrer både oss som
teknologileverandør, dere som premissgivere og bruker/kunden som operatør. Ved å utfordre oss selv på dette området er vi høyst sannsynlig med på å sette internasjonal standard på mulig kombinasjon av marint vern og miljøvennlig utnyttelse av fornybare resurser. Denne utfordringen og muligheten for et «globalt banebrytende miljøprosjekt» bør vi i felleskap ta og derfor er jeg glad for at dere i første omgang tar vårt innspill med i høringsprosessen.
Tar meg også den frihet å kopiere vår potensielle samarbeidsparner i Nordland, Nordnorsk Havkraft, på meningsutvekslingen vedrørende muligheten for miljøvennlig energiutnyttelse i Sundstraumen.
Mvh Harald
From: Nervold Gunhild Garte [mailto:[email protected]]
Sent: 5. februar 2013 13:28 To: Johansen Harald
Cc: Rofstad Gunnar; Høgsæt Roar; Brun-Jenssen Christian
Subject: Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune
Hei,
Viser til vedlagte høringsdokumenter vedrørende forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde.
Vi kan ta ditt innspill med i høringsprosessen, men slik vi ser det per i dag vil det blir vanskelig å forene utbygging av et tidevannskraftverk med et marint vern.
med hilsen
Gunhild Garte Nervold rådgiver || miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Nordland tlf: 75 53 15 64
[email protected] www.fmno.no
www.twitter.com/FMNordland || www.facebook.com/FylkesmannenNO|| http://nordland.miljostatus.no/
file:///V|/...eplan/MarinVerneplan/Høring_Saltstraumen_2013/Vedlegg%20til%20tilrådningsbrev/Høringsuttalelser/Andritz%20Hydro.htm[02.05.2013 13:11:23]
Emne: FW: Vedrørende værn av Sundstraumen Hei Gunhild
Leser i nettavisen an.no (http://www.an.no/nyheter/article6474251.ece) at SV statsråd Bård Vegar Solhjell har lagt frem forslag om å etablere tre såkalte blå nasjonalparker i Norge, blandt dem Saltstraumen.
Forutsetter at ovennevnte i praksis betyr det samme som at Saltstraumen også er foreslått tatt med i Nasjonal marin verneplan. I den sammenheng tenker jeg følgende:
Er det mulig å tenke at nettopp i et foreslått vernet område som Sundstraumen kan en utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Dvs å utnytte energien i vannstrømmen til kommersiell energiproduksjon uten større
miljøinngrep og samtidig gi mulighet for industrivekst i lokalsamfunnet. Det med å dokumentere «uten større miljøinngrep» må vi som leverandør og potensiell utbygger synliggjøre og argumentere for.
Jeg vil derfor foreslå, dersom vår henvendelse ikke blir avvist, å møtes før påske der både fylkeskommunen, fylkesmannen , potensiell utbygger og leverandør drøfter muligheten for energiutnyttelse i Sundstraumen og eventuelle forutsetninger for dette, sett i relasjon til Nasjonal marin verneplan. Dette før vi gjennomfører ADCP målinger (overflate hastighets- og turbulensmålinger), analyse av disse og gjennomfører energi- og økonomiberegninger basert på analysene for et
tidevannskraftverk (5 - 10MW). Dersom analysene og beregningene er positive tas beslutning av potensiell utbygger å utarbeide konsesjonssøknad.
Som tidligere nevnt så har både vi som total leverandør og potensiell utbygger hatt møter med Nordland fylkeskommunen v/Trine Fredrisken og hennes stab vedrørende mulighet for etablering av et kommersielt tidevannskraftverk i Nordland fylke og det kan av den grunn være fordelaktig å samordne vår henvendelse med fylkeskommunen.
Harald Johansen ANDRITZ HYDRO Hammerfest General Manager
ANDRITZ HYDRO Hammerfest P.O.Box 403
Visit address: Sjøgata 6 Phone: +47 784 06 220 Fax: +47 784 06 201 Mobile: +47 979 67 948 [email protected] www.hammerfeststrom.com http://www.andritz.com/
Fra: Johansen Harald [mailto:[email protected]]
Sendt: 1. februar 2013 10:07 Til: Nervold Gunhild Garte
Kopi: Høgsæt Roar; Brun-Jenssen Christian; Rofstad Gunnar
Postadresse Kontoradresse Telefon Administrasjons- og utviklingsavdelingen
Saksbehandler
Postboks 8019 Dep Akersgata 64 22 24 90 90 Tone Børresen
22 24 83 86
0030 Oslo Org. nr. Telefaks
[email protected] 983 887 457 21 07 00 92
Fylkesmannen i Nordland Statens hus
8002 BODØ
Deres ref. Vår ref. Dato
2009/7517 13/510- 15.02.2013
Høring - forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune
Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Nordland av 4. februar 2013 med vedlegg.
Arbeidsdepartementet har ingen merknader til høringsforslaget om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune.
Med hilsen
Karl A. Bilstad (e.f.) ekspedisjonssjef
Tone Børresen rådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur
”En frisk Skjerstadfjord” og Naturvernforbundet i Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10
8002 BODØ 06.04.2013
SALTSTRAUMEN MARINE VERNEOMRÅDE
Viser til sak, lagt ut til offentlig høring.
Arbeidsgruppa ”En frisk Skjerstadfjord” (EFSF), og Naturvernet i Nordland (NNV) vil med dette gi innspill til:
Forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde.
Kartlegging og kunnskapsinnhenting
I §§1-2 i forslag til Forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde (Forskriften), kommer det klart fram at verneområdet: ”inneholder truet, sjelden og sårbar natur,…”og ”omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen”.
Når området skal vernes, er det viktig å ha kartlagt og inneha kunnskap om hva som befinner seg både i verneområdet og i nærområdet for å kunne ivareta og forvalte området på en best mulig måte.
Overflaten og vannsøylen finnes det en del kunnskaper om og erfaring med, men på sjøbunnen har det ikke vært foretatt noe særlig målrettet, grundig og helhetlig kartlegging og undersøkelser av aktuelle områder. Det er derfor meget mangelfull kunnskap om verneområdet, noe som gjør forholdene i området omstridt. Dette arbeidet burde vært en forutsetning i oppstartsarbeidet og allerede ferdig utført.
EFSF mener arbeidet med kunnskapsinnhenting må intensiveres kraftig og samordnes med tidligere og pågående kartlegging av verneområdet og tilliggende fjord- og landområder. (NML §8)
Helhetlig vurdering
Når det gjelder verneområdet og tilstøtende sjø- og landområder, må det ses i sammenheng og det totale mangfoldet og de helhetlige verneverdier må ivaretas ved kunnskapsbasert forvaltning. Det er derfor meget viktig og nødvendig med miljøundersøkelser og konsekvensvurderinger for hele området i Skjerstadfjorden. (NML §§8, 10, 12)
Skjerstadfjorden er en dyp terskelfjord med høyt O2-innhold i vannet. Det er pga. god vannutskifting gjennom Saltstraumen. Det er bra for verneområdet. Men det er viktig å huske at også alt av avfall, forurensing og uønskede stoffer fra begge sider av Saltstraumen blir ført gjennom verneområdet med tidevann og vannstrømmer. Det kan ha negativ effekt på verneområdet.
Det er viktig å koordinere arbeidet med de kartlegginger og undersøkelser som er foretatt av UiN, NINA, HI, NIVA, Bodø komm.-miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden (MOP) og vedtak i Fauske, Bodø og Saltdal kommuner om felles kystsoneplan for Skjerstadfjorden.
EFSF er også kjent med at det foreligger konkrete planer for verdensarvområder Laponia i Sverige og Lofoten, med muligheter for utvidelse mot Salten med Sjunkhatten, Rago og Junkerdalen
nasjonalparker til et felles nordisk verdensarvområde.
Oppdrett/akvakultur
I §3 i Forskriften framkommer forbud mot akvakulturanlegg i verneområdet.
I ”øst/vest-fjorder”, slik Skjerstadfjorden ligger, er det kjent etter undersøkelser og strømmålinger at vannstrømmene går inn fjorden på sør-sida og ut på nord-sida. Avfall, forurensing, sykdomssmitte og organisk materiale fra ev. oppdrettsanlegg lenger inn i fjorden, vil derfor bli ført med strømmene rett inn i verneområdet i Saltstraumen. Alt dette kan sedimentere på bunnen og ødelegge deler av det sårbare plante- og dyrelivet i verneområdet. (Forskriften §3)
Det er derfor viktig at det ikke gis flere konsesjoner for akvakultur/oppdrett i nærområdene. Alle områdene, avsatt til akvakultur i planverket og som ikke er i drift i dag, må bli tatt ut av planene snarest. Det må gjelde for alle tre kommunene, Bodø, Saltdal og Fauske.
Fiske – begrensninger
Når det gjelder fiske, så er det påpekt at oppfiskede ressurser i fritids- og turistfiske blir meget dårlig utnyttet og at det til tider brukes uheldige fiske-metoder og -redskaper. Tap av fiskeredskaper er også ei betydelig kilde til forurensing. Regler for fiske og fisketilvirkning i verneområdet må absolutt innføres.
Fangst - begrensninger
Fangst/jakt på steinbit med harpun og bruk av kamera/GPS-kartlegging for fangst av kveite, må forbys.
Fangst og fangstmetoder som dette må ses på mer som jakt i sårbare korallområder og kan gjøre stor skade på bunnfloraen. Slik virksomhet har etter vår mening ikke noe hjemlet plass i et verneområde.
Dersom et totalforbud er vanskelig, må slik fangst og bruk av redskaper forbys/begrenses i perioder.
Konklusjon
EFSF er positiv til opprettelse av Saltstraumen marine verneområde, men mener det er nødvendig å ha fokus på hele fjordområdet for å kunne koordinere tiltak som er av betydning for verneområdet.
EFSF ser at mange av disse ulike tiltak og beslutninger ligger hos andre beslutningsmyndigheter og ser det nødvendig at FM også signaliserer til bl.a. Fiskeridirektoratet, kommunene rundt
Skjerstadfjorden og Fylkeskommunen om innspill til forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde og forvaltning av området Skjerstadfjorden.
Med hilsen
EFSF NNV
Rolv Sigurdsen (sign.) Erling Solvang (sign.)
Referanser:
FM Nordland: Høringsdokument-forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde
Referat Folkemøte Saltstraumen 4/3 EFSF: Visjon for Skjerstadfjorden
Bodø komm.: Arealplan, Kystsoneplan, Miljøoppfølgingsprogram, MOP Fauske komm.: -”-
Saltdal komm.: -”-
MD: Naturmangfoldloven
Vedlegg:
Utdrag av arealplan for Skjerstadfjorden
Forslag til vedtak sak 13/28
1. Bystyret ser at Saltstraumen er et særegent område med store verdier. Bodø kommune anbefaler likevel ikke at Fylkesmannen i Nordlands forslag til verneforskrift blir vedtatt.
2. BodøBystyre finner den korte høringsfristen kritikkverdig. Den korte tidsfristen har vanskeliggjort gode faglige prosesser, begrenset bredere politiske
diskusjoner/høringer, samt redusert koordineringsmulighetene mellom høringspartene.
3. Bystyret vil påpeke behovet for en bedre og mer systematisk kartlegging av det marine biologiske naturmangfoldet i området. Dette måskje før eventuelle vernetiltak iverksettes.
4. Dersom en verneforskrift for Saltstraumen likevel vedtas, forutsetter bystyret at den må åpne for den arealbruk og utbygging som Bodøkommune har vedtatt i sine arealplaner for området, herunder kommunedelplan for Saltstraumen.
Verneforskriftens bestemmelser og forvaltningsplanen måvære tilpasset den utviklingen vedtatte planer legger opp til.
5. Sett i lys av Saltstraumens betydning som reiselivs- og friluftsområde ber Bystyret om at tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv og fortsatt bruk av området til disse aktiviteter hensyntas.
6. Dersom et vern likevel skulle vedtas, anbefaler bystyret at
forvaltningsmyndigheten legges lokalt, samt at det opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av området.
7. Dersom et vern likevel skulle vedtas, bør verneområdet begrenses, og soneinndeling med differensiert vern tilstrebes.
8. En eventuell verneplanen måikke føre til begrensninger 1. a) i ny boligbygging.
b) for utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv
.
c) for tradisjonell bruk av fjæra.
9. Forøvrig vises det til konkrete innspill og endringer av forskriftene i kommunens saksframlegg.
Postadresse: Boks 751, 8001 Bodø Kontoradresse: Sandgata 3, Bodø Telefon: 75 52 14 13
Internett: www.bot.no Epost: [email protected]
Organisasjonsnr: 970 918 213 MVA
Fylkesmanneni Nordland [email protected]
Deresref: Vår ref: Arkivkode: Dato
2009/7517-432.6 13-008-2 83 2. april 2013
Høringsuttalelsetil
Forslag om vern av Saltstraumenmarine verneområdei Bodøkommune
Bodøog OmegnsTuristforeninger positiv til denforeslåtteverneplanfor Saltstraumen.Saltstraumen harstorekvaliteter, og deter viktig å ta varepådisseverdienefor kommendegenerasjoner.
Foreningenbersamtidigom at vernetmåutformespåenmåtesomtilretteleggerfor skånsomog bærekraftigbruk av områdettil rekreasjonog friluftsliv bådetil landsog til vanns.
Vennlig hilsen
Berit Irgens/s/ BjørnarNystrand/s/
dagligleder styreleder
