Endringer i konsesjonsloven, jordlova og odelslova
Lovsamling 24. oktober 2017
Øivind Fredlund
Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen
Forarbeider
▪ Endringer i konsesjonsloven, jordlova og odelslova, sanksjonert 21. juni 2017:
o Prop. 92 L (2016-2017) – Endringer i konsesjonsloven, jordloven og
odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.)
o Innst. 427 L (2016/2017) – Innstilling fra næringskomiteen om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.)
▪ Endring i jordlova § 2 (virkeområde), sanksjonert 16. juni 2017:
o Prop. 97 L (2016-2017) - Endringer i vannressursloven og jordlova
(konsesjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak fra omdisponeringsforbudet) o Innst. 309 L (2016-2017) – Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om
endringer i vannressursloven og jordlova (konsesjonsplikt for grunnvannstiltak og unntak fra omdisponeringsforbudet)
Behovet for endringer
▪ Meld.St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon - et mål å få til en kostnadseffektiv matproduksjon og å øke produksjonen
▪ Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og trenæring - hovedmålene er økt verdiskaping,
bærekraftig skogbruk og konkurransedyktige skog- og trebaserte verdikjeder
▪ Utfordringene i landbruksnæringen tilsier at lovverket bør legge til rette for en eiendoms- og bruksstruktur som kan bidra til effektiv og lønnsom utnyttelse av jord- og
skogressursene.
Lovendringene
1) Heving av arealgrensene i konsesjonsloven og odelslova 2) Endring i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde
tomter - naust
3) Opphevelse av byggeplikt i konsesjonsloven 4) Endring i reglene om priskontroll
5) Endring for driveplikten i jordlova
6) Hjemmel for mer effektiv behandling ved krav om tilbakebetaling av uberettiget utbetalt tilskudd
7) Endring i jordlovas virkeområde
Nr.1: Heving av arealgrensene
▪ Heving av arealgrensene for konsesjonsplikt, lovbestemt boplikt og odlingsjord fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.
▪ Konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 og § 5 annet ledd og odelslova § 2.
▪ Lovendringene trådte i kraft 1. september 2017.
Konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 –
konsesjonsfrihet pga. eiendommens karakter
▪ «Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: …
4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 35 dekar.»
▪ Overgangsbestemmelse (endringsloven romertall V nr. 2):
Endringen i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 skal
gjelde i konsesjonssaker som ikke er endelig avgjort på det tidspunktet endringene trer i kraft. Vedtaket er endelig
dersom klage ikke er mottatt innen klagefristens utløp, eller når klageadgangen etter forvaltningsloven § 28 er brukt, og forvaltningen har truffet en avgjørelse i klagesaken.
Konsesjonsloven § 5 annet ledd første punktum – om lovbestemt boplikt
▪ «Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 35 dekar, eller
eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.»
▪ Regelen om lovbestemt boplikt er en betingelse for at nær slekt (se nr. 1) eller odelsberettigede (se nr. 2) kan erverve eiendommen konsesjonsfritt. Kan man ikke bosette seg på eiendommen, må man søke konsesjon.
Konsesjonsloven § 5 annet ledd første punktum – om lovbestemt boplikt - forts
▪ Overgangsbestemmelser:
o Endringsloven romertall V nr. 3:
«Ved lovbestemt boplikt som har oppstått etter konsesjonsloven § 5 slik den lød før loven her trådte i kraft, får den nye arealgrensen i konsesjonsloven § 5 andre ledd anvendelse, selv om eiendommen er ervervet før loven trådte i kraft.»
o Dette innebærer at en som hadde boplikt etter tidligere arealgrenser og ikke har fullført denne, ikke lenger har lovbestemt boplikt dersom eiendommens arealgrenser nå faller utenom § 5 annet ledd.
o Endringsloven romertall V nr. 4:
«Endringen i arealgrensen skal også gjelde hvis det er fastsatt vilkår om boplikt etter konsesjonsloven § 11, og erververen har søkt og fått konsesjon med slikt vilkår fordi han ikke skulle oppfylle den lovbestemte boplikten etter
§ 5 andre ledd.»
Odelslova § 2 første ledd – om odlingsjord og krav til størrelse
▪ «Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 35
dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar.»
▪ Overgangsbestemmelse (endringsloven romertall V nr.
5):
«Endringen i odelslova § 2 får ikke virkning for tilfeller der det etter tidligere regler har oppstått anledning til å bruke odels- eller åsetesrett før loven her tar til å
gjelde.»
Nr. 2: Konsesjonsfrihet ved erverv av ubebygde tomter - naust
▪ Konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1.
▪ «Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av: …
1. ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og
bygningsloven og jordlova eller ikke trenger slik godkjenning etter jordlova.»
▪ Tilføyelse av begrepet «naust» utvider konsesjonsfriheten. Med «naust»
menes en enkel bygning i strandsonen som brukes til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter og annet. Bygningen skal ikke brukes ti bolig eller fritidshus, jf. forarbeidene.
▪ Bestemmelsen er også endret slik at fradelte tomter som ikke krever
delingstillatelse etter jordlova (jordlova § 12 sjuende og niende ledd) også omfattes av unntaket.
▪ Ikke overgangsbestemmelser.
▪ Lovendringen trådte i kraft 1. september 2017.
Nr. 3 - Opphevelse av byggeplikt i konsesjonsloven
▪ Konsesjonsloven § 4 annet ledd er opphevet.
▪ «Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen 5 år.»
▪ Tidligere var konsesjonsfriheten etter § 4 første ledd nr. 1 og 2 betinget av at tomten ble bebygd innen 5 år. Dette fulgte av konsesjonsloven § 4 annet ledd.
▪ Lovendringen trådte i kraft 1. september 2017.
▪ Ikke overgangsbestemmelser:
o Innebærer at de som har konsesjonsfrie erverv før ikrafttredelsen, fortsatt har et krav om at tomten skal bebygges innen fristen.
o Kommunen vil således kunne følge opp unnlatt bygging etter konsesjonsloven § 13 tredje ledd.
Konsesjonsskjemaer - endringer
▪ Enkelte av lovendringene har medført at det er nødvendig å oppdatere de ulike
konsesjonskjemaene.
▪ Det er viktig at alle kommuner bruker de nye oppdaterte skjemaene fra 1. september 2017.
▪ Endring i arealgrensene har jo medført en utvidelse av konsesjonsfrie erverv og det i seg selv viser
viktigheten av at kommunene bruker oppdatert
skjema for å sikre bruk av det nye regelverket.
Nr. 4: Endring i reglene om priskontroll i konsesjonssaker
▪ Bestemmelsene om priskontroll flyttet ut av konsesjonsloven § 9 til ny § 9 a.
▪ Lovfesting av innholdet i priskontrollen:
o Arealgrensen for priskontroll ved bebygd eiendom fastsettes i konsesjonsloven § 9 a.
o Loven gir hjemmel for forskrift om unntak fra priskontroll der kjøpesummen ved erverv av eiendom med bolighus er under et nærmere fastsatt beløp § 9 a.
o Priskontroll skal unnlates ved erverv av rene skogeiendommer § 9 a.
▪ Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2017.
Tidligere regler for priskontroll
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a
▪ Konsesjonsloven § 9 første ledd nr. 1 opphevet.
▪ «Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til
landbrukseiendom skal det legges særlig vekt på:
1. om den avtalte prisen tilgodeser en
samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,»
▪ Ny konsesjonslov § 9 a (priskontroll ved erverv
av landbrukseiendom).
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a første ledd første punktum – bebygd eiendom
▪ Første ledd første punktum: «Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.»
▪ Bebygd eiendom: Trenger ikke stå et bolighus på eiendommen. Det er nok at den er bebygd.
▪ Eiendommen skal nyttes til landbruksformål. Som tidligere.
▪ Arealgrensen: Heves fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Arealgrensen for skog er fjernet.
▪ For eiendommer over den nye arealgrensen, skal det som tidligere gjennomføres priskontroll i tilknytning til konsesjonsbehandlingen.
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a første ledd første punktum – bebygd eiendom – forts.
▪ Bebygde eiendommer - ikke priskontroll:
o Eiendommer som ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jorda.
o Eiendommer med skog eller uproduktiv areal (uavhengig av størrelsen på skogen eller det uproduktive arealet), dersom
eiendommen ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.
o Rene skogeiendommer.
o Eiendommer uten produktiv areal.
o Eiendommer med jordbruksareal der det produktive arealet ikke er fulldyrka eller overflatedyrka jord, f.eks. innmarksbeite.
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a første ledd annet punktum – ubebygd eiendom
▪ Første ledd annet punktum: «En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom.»
▪ «landbruksformål»: Ikke priskontroll om eiendommen ikke har
produktive arealer, f.eks. fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter.
▪ «ren skogeiendom»: Eiendommer uten jordbruksareal, dvs. fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.
▪ «nyttes til landbruksformål»: Priskontroll bare aktuelt dersom formålet med ervervet er å bruke eiendommen til landbruksformål. Dvs. at
erverv til andre formål faller utenfor.
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a første ledd annet punktum – Priskontrollen
▪ Ved priskontroll: «skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig
prisutvikling» – som tidligere.
▪ Pris er et moment som supplerer momentene i
konsesjonsloven § 9, og kan begrunne avslag. Skal
imidlertid foretas en helhetsvurdering av alle momentene samlet. Selv om man mener prisen er for høy, kan man følgelig etter en samlet vurdering gi konsesjon.
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a – overgangsbestemmelse
▪ Overgangsbestemmelse:
o Endringsloven romertall V punkt 2:
o Endringene i konsesjonsloven § 9 a skal gjelde i konsesjonssaker som ikke er endelig avgjort på det tidspunkt endringene trådte i kraft (1. juli 2017). Et vedtak er endelig dersom klage ikke er
mottatt innen klagefristen, eller når klageadgangen er brukt opp og det er truffet endelig avgjørelse i saken
o Eksempel: En begjæring om omgjøring må behandles etter det regelverk som var gjeldende da saken ble endelig behandlet.
Ny bestemmelse – konsesjonsloven § 9 a annet ledd - beløpsgrense
▪ Annet ledd: «Departementet kan gi forskrift om at
prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den
avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.»
▪ Forskrift om konsesjonsfrihet … beløpsgrense for priskontroll
▪ Ny § 6 a: «Prisvurdering etter konsesjonsloven § 9 a skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus dersom den avtalte prisen er under 3,5 millioner kroner.»
▪ Den samme regel som etter rundskrivet, men nå fastsatt i forskrift.
Når er det priskontroll?
Nytt rundskriv - rundskriv M-1/2017
▪ Erstatter rundskriv om konsesjon og boplikt M-2/2009 og sammenfatter alle de små
prisrundskrivene: M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010, M-2/2012 og M-2/2016.
▪ NB! Verdsettelsesrundskrivet om priser på landbrukseiendom M-3/2002 gjelder.
▪ Prinsippene for verdsettelsen er ikke endret.
▪ Øvre grense for boverdi-tillegg er fortsatt 1,5 millioner.
▪ Kapitaliseringsrentefoten er uendret på 4 %.
Nr. 5: Endring for driveplikten i jordlova
▪ Jordlova § 8.
▪ Lovendringene trådte i kraft 1. september 2017.
▪ Jordlova § 8 første ledd: «Jordbruksareal skal drivast.
Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.»
▪ Endringen er en presisering. Det går nå uttrykkelig frem at driveplikten er rettet mot eieren og gjelder for hele eiertiden.
Endring for driveplikten i jordlova – forts.
▪ Jordlova § 8 annet ledd: «Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp.
Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg.
Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Eigaren må sende kopi av avtala til
kommunen. Ei leigeavtale som er i strid med andre eller tredje punktum eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter.»
▪ Forpaktingslova § 1 tredje ledd er opphevet: «Både eigar og leigar skal gje melding til kommunen om leigeforhold som nemnd under andre leden, bokstav e), når arealet er over 5 dekar.»
Endring for driveplikten i jordlova – forts.
▪ Når det gjelder driveplikt oppfylt ved bortleie, var det tidligere krav om at arealet måtte leies bort som
tilleggsjord. Dette vilkåret er tatt bort etter lovendringen.
▪ Tidligere var det krav i forpaktningsloven om at
leieavtalen skulle meldes inn til kommunen. Både eier og leier skulle gi melding til kommunen om jordleie.
▪ Etter lovendringen er det eieren som skal sende kopi av avtalen til kommunen og plikten er tatt inn i jordlovens § 8 annet ledd femte setning.
Endring for driveplikten i jordlova – forts.
▪ Jordlova § 8 tredje ledd: «Finn departementet at
jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn
til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om
bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år.»
▪ Kommunens hjemmel til å inngå avtale på vegne av eieren er opphevet.
Nytt rundskriv om driveplikt etter jordlova – rundskriv M-2/2017
▪ Erstatter rundskriv M-3/2011.
▪ Det nye rundskrivet bygger på M- 3/2011, men
skal være oppdatert som følge av lovendringen
21. juni 2017.
Nr. 6: Hjemmel for mer effektiv behandling ved krav om tilbakebetaling av uberettiget utbetalt
tilskudd
▪ Jordlova § 18. Nytt annet ledd.
▪ Annet ledd: «Er det gitt tilskot med heimel i føresegn etter første ledd, og det er fatta endeleg vedtak om å betale tilskotet tilbake, er vedtaket tvangsgrunnlag for utlegg.»
▪ Bestemmelsen er en forenkling i inndrivelsesprosessen, ved at man ikke lenger behøver å få dom for kravet.
▪ Forvaltningsvedtaket om å kreve tilbakebetaling av
tilskuddet er et særlig tvangsgrunnlag, som gjør at man med dette kan begjære utlegg for namsmannen.
▪ Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2017.
Nr. 7: Endringer i jordlovas virkeområde
▪ Jordlova § 2 tredje ledd.
▪ «Føresegnene i §§ 9 og 12 gjeld ikkje for tiltak med konsesjon etter energiloven § 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.»
▪ Endring om at forbudet mot omdisponering og krav til delingssamtykke ikke skal gjelde for tiltak med
konsesjon etter energiloven § 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
▪ Lovendringen trer i kraft 1. januar 2018.
En dringer i jordlovas virkeområde – forts.
▪ I dag er det kun vassdragstiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Allerede unntak for krav til delingssamtykke for tiltak etter de tre lovene.
▪ Endringen innebærer at det ikke kreves egen tillatelse til omdisponering etter jordlova for tiltak som er
konsesjonsgitt etter energi- og vassdragslovgivningen.
▪ Endringen avklarer forholdet mellom lovverkene og
forenkler saksbehandlingen, samtidig som hensynet til jordvern ivaretas.
Endringer i jordlovas virkeområde – forts.
▪ Hvordan ivaretas hensynet til landbruk og jordvern:
o Hensynene skal fremgå av konsekvensutredninger, og vurderes i konsesjonsbehandlingen.
o Landbruksmyndighetene skal høres og trekkes inn ved minst ett trinn i saksbehandlingen.
o Landbruksmyndighetene kan fremme innsigelse til konsesjonssøknaden. Også klagerett.