Frisørundersøkelsen 2003Bedriftsstruktur og arbeidsforhold

(1)

Frisørundersøkelsen 2003

Bedriftsstruktur og arbeidsforhold Kari Folkenborg

Bård Jordfald

(2)

(3)

Kari Folkenborg Bård Jordfald

Frisørundersøkelsen 2003

Bedriftsstruktur og arbeidsforhold

Fafo-rapport 421

(4)

Omslag: Jon S. Lahlum Trykk: Centraltrykkeriet AS

(5)

Innhold

Forord ... 5

1 Innledning ... 7

1.1 Tema og bakgrunn ... 7

1.2 Opplegg og datakilder ... 8

1.3 Rapportens oppbygging ... 9

2 Hvordan ser frisørbransjen ut? ... 11

2.1 Populasjon og utvalg ... 11

2.2 Bedriftene ... 13

2.3 Eierne ... 21

2.4 De ansatte ... 25

2.5 Ikke-medlemmene ... 32

2.6 Medlemmenes prioriteringer ... 34

3 Frisørenes syn på yrket ... 37

3.1 Populasjon og utvalg ... 37

3.2 Ansatteutvalget ... 39

3.3 Organisasjonsgrad, tariffavtaledekning og kollektive partsforhold ... 44

4 Hvorfor bli frisør? ... 47

5 Arbeidsmiljø ... 63

5.1 Helseplager i frisøryrket ... 63

5.2 Fysisk arbeidsmiljø ... 68

5.3 Sosialt arbeidsmiljø ... 69

5.4 Generell trivsel ... 74

6 Framtidsplaner ... 75

7 Oppsummering ... 79

(6)

(7)

Forord

Med utgangspunkt i endringer som har skjedd de siste ti årene og i utviklingstrekk som aktører i frisørbransjen selv ser som sentrale, har vi i prosjektet tatt for oss temaer som bransjens sammensetting og sysselsetting, avgang og rekruttering, helse og ar- beidsmiljø, kompetanseutvikling, jobbtrivsel og framtidsutsikter. Fafo gjennomførte en liknende studie for Norges Frisørmesterforbund (NFF) sin forgjenger Norges Dame- og Herrefrisørmestres Forbund (NDHF) i 1993. Dette har gitt oss et bak- grunnsbilde på bransjens særtrekk og kjennetegn. Samtidig har det gitt oss mulig- heten til å stille liknende spørsmål og foreta sammenlikninger rundt en rekke forhold, noe som igjen har gitt oss et godt utgangspunkt for å studere de faktiske endringene som har skjedd i bransjen.

Hensikten med prosjektet har vært å frambringe ny og oppdatert kunnskap og dokumentasjon som NFF og andre som følger bransjen kan bruke i sitt arbeid.

Frisørbransjen kan neppe betegnes som gjennomanalysert, verken innen forsknin- gen eller i andre utredningsmiljøer. Den er liten i sysselsettingsmessig forstand, den er nokså ustrukturert med mange små aktører, og den er kvinnedominert. Samti- dig viser strukturstatistikken vekst i sysselsetting og omsetting, mens avisene mel- der om økt fokusering på skjønnhet, mote og ikke minst hårpleie. Vi bruker altså mer penger hos frisørene, og det blir flere som arbeider som frisører. For NFF er det derfor viktig å få et oppdatert og nyansert bilde av utviklingsforløpet. Det finnes myter om bransjen og de som arbeider der, og vi håper at vi med denne studien får fram nyansert kunnskap som er av interesse for de som ønsker å vite mer.

Dette hadde vi ikke klart uten en rekke ressurspersoner. Vi vil gjerne takke di- rektør Olav Eikemo som har fulgt prosjektet hele veien, og Jan Kristian Pettersen i NFF. Vi vil også takke tillitsvalgte i NFF som hjalp til med organiseringen av gruppeintervju, og selvsagt de som stilte opp til gruppeintervju.

Vi vil også takke eiere av og ansatte frisører i salongene som tok seg tid til å stille opp og som fylte ut våre spørreskjemaer. På Fafo vil vi takke Torgeir Nyen som kvalitetssikrer, og sist men ikke minst Bente Bakken og Jon Lahlum som har hjulpet oss med språkvask og grafisk formgivning. En takk også til Rolf Andersen ved Opinion. Ansvaret for rapporten er imidlertid forfatternes alene.

Oslo, 10. oktober 2003 Kari Folkenborg Bård Jordfald

(8)

(9)

1 Innledning

1.1 Tema og bakgrunn

Denne rapporten sammenfatter resultatene fra et prosjekt om frisørbransjen og betraktinger som eiere og ansatte har om sin arbeidssituasjon og bransjens særtrekk eller kjennetegn. Prosjektet Frisørbransjen 2003 – Bedriftsstruktur og arbeidsforhold, ble utført på oppdrag for Norges Frisørmesterforbund (NFF) .

Bakgrunnen for studien er ønske fra NFF om en kartlegging av frisørbransjen anno 2003. Fafo gjennomførte i 1993 en liknende undersøkelse, kalt Frisørbran- sjen – en tilstandsrapport (Bogen, Hansen og Stokke 1993)¹. Det er grunn til å tro at bransjen har gjennomgått store endringer de siste ti årene, mens andre ting kan ha forandret seg marginalt. Det finnes etter det vi kjenner til ingen andre nyere studier av bransjen, verken fra forskningsinstitusjoner eller fra andre offentlig tilgjengelige kunnskapsmiljøer. Frisørnæringen er en næring de fleste har kontakt med i løpet av livet, ofte på en jevnlig basis. Det er ikke så mange aktører som driver med flere enn én salong, og bedriftene er som oftest mange og små. Bransjens profilering i media er gjerne i form av oppslag om moter og hvilken hårlengde eller klipp det er som er moderne. Søker man på internett i avisenes arkiver med frisør som søkeord, får man mange treff på hårmote – og av alle ting fotballspilleren Da- vid Beckham! At bransjen direkte sysselsetter om lag 15 000 mennesker og er en viktig læringsarena hvor mange yngre mennesker hvert år bringes fram til svennebrev, kommer derimot ikke så ofte fram. Det er kanskje heller ikke så mange som er opp- merksomme på at bransjen vokser, og at den omsatte² for 4,7 milliarder kroner i 2002.

Vi vil med denne undersøkelsen forsøke å gå litt grundigere til verks og se hva som kjennetegner de som eier og driver virksomhetene, og hva de som jobber i bransjen synes om sin yrkeshverdag. Det er arbeidsrelaterte temaer som rekruttering og avgang, helse og arbeidsmiljø, kompetanseutvikling, jobbtrivsel og framtidsutsikter som vil stå i sentrum. Med andre ord vil vi prøve å komme fram med noe mer nyansert og oppdatert kunnskap om bransjen og de som jobber der, og muligens stikke hull på en myte eller to.

1 Bogen, Hanne, Erik Hansen, Liv Jorunn Stokke (1993): Frisørbransjen. En tilstandsrapport. Fafo- rapport 158. Oslo: Fafo.

2 Gjelder næringen ’frisering og annen skjønnhetspleie’ NACE 93020.

(10)

1.2 Opplegg og datakilder

Metodisk bygger studien på offentlig tilgjengelig statistikk (i hovedsak strukturstatistikk fra Statistisk sentralbyrå) i tillegg til to separate spørreundersøkelser. Hoved- tyngden av det vi presenterer er hentet fra spørreundersøkelsene. Den ene er rettet mot eiere av salongene, og vi har kalt denne for bedriftsundersøkelsen eller eierut- valget. Til bedriftsundersøkelsen ble det trukket et utvalg fra NFF sitt register som inneholder både medlemsbedrifter og ikke-medlemsbedrifter. Disse fikk tilsendt spørreskjema distribuert av Opinion AS. Denne undersøkelsen har med seg en del av spørsmålene som vi også stilte i 1993. Undersøkelsen tar for seg kjennetegn ved de som driver virksomhetene i form av kjønn, alder, utdanning – og ikke minst om de er medlem av NFF eller ikke. Videre har vi her kartlagt en del om selve bedriftene; hvilken eierform de har, hvor mange ansatte de har, hvor i landet de er lokalisert – og hvilken type lokaler de har, omgivelser de ligger i og hvor store salongene er. Vi har spurt eierutvalget litt om markedene deres og hvilken framtidsplaner de har om å øke eller redusere bemanningen, i tillegg til kompetanseutvikling og bruk av IKT i virksomhetene. For medlemmene har vi også spurt om hva de synes bør være NFF sine prioriterte arbeidsoppgaver, mens vi har spurt ikke- medlemmene om hvorfor de har valgt å stå utenfor bedriftsfellesskapet i NFF.

Den andre undersøkelsen er rettet mot ansatte i virksomhetene, og vi har kalt denne for ansatteundersøkelsen eller ansatteutvalget. Undersøkelsen er basert på telefonintervju gjennomført av Opinion AS. Navn og telefonnummer til de som ble intervjuet fikk vi tilgang til gjennom bedriftsundersøkelsen, der bedriftseierne etter samtykke sendte inn navn på andre ansatte, eller de oppga seg selv som arbeidende ansatt. Her har vi stilt spørsmål som omhandler holdninger til yrket, hvordan de trives, faglige utfordringer og kompetansebehov, arbeidsmiljø og opplevde helseplager. I tillegg har vi her vært interessert i å finne ut mer om hvilke framtidsplaner de har og hvorvidt de ser for seg frisøryrket hele sin yrkesaktive karriere, eller om de har planer om å bytte yrke – og i tilfelle hva de kunne tenke seg å begynne med. Vi har også i forbindelse med ansatteundersøkelsen foretatt to gruppeintervjuer med frisører for å få mer direkte informasjon, nyanserte beskrivelser og komme litt lenger ned i materien enn det som lar seg gjøre gjennom spørreundersøkelser.

Vi har i størst mulig grad valgt å presentere det statistiske tallmaterialet som grafiske framstillinger framfor prosentvise fordelinger i tabells form. Dette er gjort for å øke lesbarheten og for å få en mer intuitiv forståelse av statistikken. Ulempen med en slik framstilling er at den ikke er så nøyaktig, fordi de eksakte fordelingene ikke kommer helt klart fram. Vi har derfor prøvd å kompensere for dette i teksten knyttet til figurene, hvor vi presenterer mer presise fordelinger.

(11)

1.3 Rapportens oppbygging

Vi har bygd opp rapporten slik at man i innholdsfortegnelsen kan velge ut enkelte avsnitt som måtte interesse leseren. Rapportens andre kapittel omhandler bedrifts- undersøkelsen. De første avsnittene i kapitlet tar for seg bedriftene og kjennetegn ved disse, mens de påfølgende avsnittene tar for seg kjennetegn ved de som eier virksomhetene, planer for ansettelser og kompetanseutvikling. Vi ser også i denne de- len av rapporten på hva det er som gjør at ikke-medlemmene ikke har blitt en del av NFF-fellesskapet, og på hva de forskjellige medlemmene synes NFF bør arbeide videre med og prioritere i organisasjonens arbeid.

Deretter følger presentasjon av ansatteundersøkelsen. Her tar vi for oss hvilke kjennetegn vi finner ved utvalget som utdanning, kjønn, alder, ansettelsesforhold og grad av organisering. Kapittel fire tar for seg spørsmål knyttet til valg av yrke, frisørenes syn på lønnsforhold i bransjen og faglige utfordringer. I kapittel fem ser vi nærmere på arbeidsmiljørelaterte temaer. Her har vi også stilt spørsmål vedrørende frisørenes framtidsplaner.

Helt til slutt følger et oppsummeringskapittel hvor de mest sentrale funnene blir presentert fra de to undersøkelsene. Når det gjelder den arbeidsmessige delingen mellom forfatterne, har Bård Jordfald skrevet kapittel 2 og deler av kapittel 3. Kari Folkenborg har skrevet kapittel 3, 4, 5 og 6. Innledningen og avslutningskapitlet er skrevet sammen.

(12)

(13)

2 Hvordan ser frisørbransjen ut?

Som nevnt i innledningen bygger undersøkelsen til dels på 1993-studien som Fafo gjennomførte for Norges Dame- og Herrefrisørmestres Forbund i 1993 (Bogen, Hansen og Stokke 1993). For NFF og andre bransjeinteressenter vil det være av interesse å se hvilke endringer som har skjedd i løpet av det tiåret som er gått, og få et mer oppdatert oversiktsbilde over bransjen.

Det er virksomhetene eller bedriftene som er medlem eller ikke-medlem i NFF, og disse virksomhetene har naturlig nok én eller flere eiere. Bedriftene i undersøkelsen består både av virksomheter som er medlem og av virksomheter som ikke er medlem i NFF. Når det gjelder innehavere eller eiere, kan disse igjen grupperes etter kjønn.

Istedenfor å gruppere utvalget etter medlemsbedrift/ikke-medlemsbedrift med kvin- nelig eller mannlig eier(e), har vi for enkelhets skyld delt utvalget inn etter kvinnelige og mannlige medlemmer og kvinnelige og mannlige ikke-medlemmer, der hvor det er interessante forskjeller mellom kjønnene. Dette er gjort selv om det formelt sett er virksomheten som er medlem av NFF, og altså ikke eieren eller innehaveren.

2.1 Populasjon og utvalg

Som for de aller fleste andre typer vitenskapelige undersøkelser kan vi ikke spørre alle frisøreierne i landet, men trekke et utvalg som samlet sett er representativt for bransjen som helhet. Som trekkgrunnlag for bedriftsundersøkelsen brukte vi NFF sitt register som inneholder medlemsbedrifter og ikke-medlemsbedrifter i bransjen.

Til sammen opererer man på bransjenivå med at det finnes om lag 5500 frisørvirk- somheter i Norge, hvorav om lag 1400 er medlemmer i NFF. Det er altså om lag hver fjerde frisørsalong som er medlem av NFF, mens tre av de fire er det vi har kalt ikke-medlemmer. Trekkregisteret som ble brukt dekker ikke hele bransjen, slik at en del frisørvirksomheter som ikke er medlemmer er ikke med i trekkgrunnlaget.

Vi kan altså ha et noe skjevt utvalg blant ikke-medlemmene, ettersom trekkregisteret ikke dekker inn hele populasjonen av virksomheter. Erfaringene våre fra 1993 viste også at de som ikke var medlemmer ikke var like flinke til å fylle ut og sende inn skjemaene som medlemsbedriftene. Derfor valgte vi å trekke et bruttoutvalg på

(14)

1200 virksomheter blant ikke-medlemmene og 800 blant medlemsbedriftene, for å sikre et mer representativt utvalg.

Første utsendelse av spørreskjemaene skjedde i september 2002, hvor vi gjen- nomførte telefonpurring blant de respondentene som ikke hadde besvart skjemaet en måned senere. I spørreskjemaet ble det blant annet spurt om en rekke økono- miske forhold som kunne synes å være vanskelige for den enkelte eier å frambringe eller beregne. Vi fikk inn en rekke telefoner fra eiere som nevnte dette. For å få opp svarprosenten ytterligere, valgte vi derfor i samråd med NFF å foreta en tredje purre- runde, men da uten de mest avanserte økonomiske spørsmålene. Denne purrerun- den, som ble gjennomført i januar 2003, viste seg å hjelpe, slik at svarprosenten kom opp på et langt mer fordelaktig nivå.

Fra tabell 2.1 ser vi at vi får en svarandel på 68 prosent blant medlemmene, mens ikke-medlemmene ligger noe lavere med 45 i svarprosent.³ Fordi registrene ikke er helt oppdaterte og virksomhetene kan ha endret operativ status, ser vi av tabellen at noen virksomheter var blitt lagt ned. Disse er tatt ut av bruttoutvalget. Særlig for ikke-medlemmene kunne vi ønsket oss en noe høyere svarprosent, men som sam- menstillingen i figur 2.1 viser, har vi klart å øke antall respondenter fra 1993 kraftig, og fått en bedre svarprosent i 2002, noe som igjen er med på å redusere usikkerheten i tallmaterialet.

3 Tilsvarende tall fra 1993-undersøkelsen var på 64 prosent for medlemmene og nede i 31 prosent for ikke-medlemmene.

Tabell 2.1 Fra brutto til nettoutvalg (frafallsanalyse) r e m m e l d e

M Ikke-medlemmer Totalt -

t l a t o t t d n e s t

U 800 1200 2000

r e t f i r d e b e g a l d e n l l a t n

A 9 154 163

t e m m o k n n i l l a t n

A 538 472 1010

t l a t o t t n e s o r p r a v

S 67,3% 39,3% 50,5%

r e t f i r d e b e t g a l d e n n e t u t n e s o r p r a v

S 68,0% 45,1% 55,0%

Figur 2.1 Nettoutvalg – absolutte tall, etter kjønn og medlemskap 1993 og 2002

0 100 200 300 400 500 600

Medlem 2002

Medlem 1993

Kvinne Mann Ikke oppgitt kjønn Ikke-medlem

Ikke-medlem

Personer

(15)

I figur 2.1 har vi satt opp nettoutvalgene for undersøkelsene fra 1993 og 2002 sammen. Som man ser var det flere som svarte i 2002-undersøkelsen enn i 1993- undersøkelsen. Mens vi fikk inn 237 svar fra ikke-medlemmene i 1993, svarte 465 salonginnehavere i 2002. Tilsvarende ser man at 537 medlemmer svarte i 2002, mot 445 i 1993.

Det er verd å merke seg at de fire gruppene; mannlige og kvinnelige medlemmer og mannlige og kvinnelige ikke-medlemmer, varierer i antall, først og fremst fordi frisøryrket er sterkt kvinnedominert.⁴ Det er et representativt bilde av bransjen som helhet vi er ute etter å finne, hvor «prisen vi betaler» gir underutvalg med få mannlige innehavere. Samtidig har vi en skjevhet i materialet i den forstand at medlemsbedriftene er overrepresentert i forhold til ikke-medlemmene. Dette har vi forsøkt å løse ved å presentere tallene både for medlemsbedrifter og ikke-medlemmer separat og samlet i de grafiske framstillingene.

Tommelfingerreglen er klar: desto færre respondenter vi har i en undergruppe, desto større er usikkerheten når vi bryter ned på gruppen. I klartekst vil dette si at usikkerheten i eierutvalget er størst rundt de mannlige deltakerne for 2002-under- søkelsen. Dette gjelder både for de mannlige medlemmene og for de mannlige ikke- medlemmene.

2.2 Bedriftene

I hovedsak finns det tre forskjellige organisasjonsformer man kan velge å organisere sin bedrift etter i frisørbransjen. Den første er enkeltmannsforetak, hvor en person, eieren, står ansvarlig for virksomheten. Her forplikter man for virksomheten personlig, og det er ingen klare skiller mellom eierens personlige og virksomhetens økonomi. Virksomheten drives fullt ut for eierens risiko og regning. Ansvarlig sel- skap er en sammenslutning hvor to eller flere eiere samlet eller hver for seg har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. Det felles ansvaret kan være delt mellom partene (for eksempel etter eierandel) eller det kan være solidarisk. I motsetning til enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper, er aksjeselskap en egen juridisk enhet hvor aksjonærene har begrenset ansvar for virksomhetens gjeld.

I figur 2.2 (neste side) ser man at enkeltmannsforetak er den desidert mest utbredt eierformen, to av tre virksomheter hadde en slik eierform. Samtidig ser man at hver fjerde virksomhet var et aksjeselskap og at delt ansvar (DA) var mindre utbredt. Går man inn på skillene mellom medlemmene og ikke-medlemmene, ser

4 Dersom vi skulle ha fått fram en større andel mannlige eiere, måtte vi ha trukket et stratifisert utvalg etter kjønn og medlemskap. Vi kunne valgt å trekke utvalget på denne måten, men da ville også utvalget gitt et skjevt inntrykk av bransjen – ettersom det ville være flere menn i utvalget enn det er i bransjen samlet sett .

(16)

man at aksjeselskap er mer utbredt i medlemsmassen. Hvert tredje medlem har organisert virksomheten som aksjeselskap. Samtidig ser man at fire av fem kvinnelige ikke-medlemmer driver sin virksomhet som enkeltmannsforetak, mens i underkant av to tredjedeler av de mannlige ikke-medlemmene har denne driftsformen.

Blant de mannlige ikke-medlemmene er aksjeselskap nesten like utbredt som hos medlemmene.

Ser man tilbake til Fafo-undersøkelsen fra 1993, var medlemmenes fordeling som følger: 77 prosent eller flere enn tre av fire innehavere drev som eneeier, 14 prosent drev i kompaniskap mens de resterende ni prosentene drev som aksjeselskaper. For medlemmene i 2002 drev 58 prosent virksomheten som enkeltmannsforetak, ni prosent som ansvarlig selskap og hele 33 prosent som aksjeselskap. Det har foregått store endringer i driftsform, i den forstand at det i løpet av perioden har blitt flere aksjeselskaper og færre eneeiere. Også kompaniskap som tilsvarer delt ansvar har blitt noe redusert. Mens hvert tiende medlem drev virksomheten som aksjeselskap i 1993, gjør faktisk hvert tredje medlem det i 2002.

Dette må trolig ses i lys av den generelle veksten i aksjeselskapsformen for samtlige næringsvirksomheter i perioden, men også som et uttrykk for «industrialisering»,

Figur 2.2 Eierform, etter medlemskap og kjønn 2002 (n=978)

Ikke-medlemmer Menn Kvinner Medlemmer Eierutvalget samlet

Enkeltmannsforetak Ansvarlig selskap Aksjeselskap

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Figur 2.3 Eiertilknytning, etter kjønn og medlemskap 2002 (n=988)

Kjedemedlem Del av konsern Frittstående

Ikke-medlemmer Medlemmer Eierutvalget samlet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

(17)

hvor organisasjonsformer fra andre deler av næringslivet tas i bruk i bransjen. Til- svarende kan det være flere andre fordeler denne driftsformen gir framfor de mer tradisjonelle enkeltmannsforetak eller ANS. Blant annet vil det kunne være fordeler som svangerskapspermisjon, lengre sykefravær og liknende ved å ha virksomheten som aksjeselskap framfor de andre driftsformene. Eierne er også ansatt i virksomheten og oppnår da rettigheter som andre ansatte. Andre fordeler med driftsformen er selvfølgelig at det går et skille mellom eierens og virksomhetens økonomiske liv, og at det er lettere å få innsikt i hva som faktisk er relatert til bedriften og hva som er relatert til eieren personlig.

I andre deler av servicesektoren har det foregått til dels store omveltninger, i den forstand at tidligere frittstående virksomheter har blitt innlemmet eller vært med i kjededannelser. Dagligvarehandelen er kanskje det fremste eksemplet, hvor fire store aktører kontrollerer nesten hele markedet. Hvor utbredt er så de nye driftsformene i frisørbransjen?

Som figur 2.3 viser består frisørbransjen i svært stor grad av frittstående virksomheter. Dette gjelder både for medlemmer og ikke-medlemmer. Dersom vi ser på eiertilknytning i lys av eierform, viser det seg at de som er tilknyttet en kjede eller et konsern i all hovedsak har aksjeselskap som driftsform (ikke vist). Over 80 prosent av de som sier de er med i en kjede eller er del av et konsern driver salongen som aksjeselskap. Frisørbransjen er med andre ord langt fra så strømlinjeformet som andre deler av servicesektoren, selv om det i bransjen finnes virksomheter som har tatt i bruk nye driftsformer og organisasjonsprinsipper. I vårt spørreskjema spurte vi salongeierne som ikke var kjedemedlem eller del av et konsern om de hadde noen form for samarbeid med andre frisørsalonger.

Av figur 2.4 ser vi at om lag fire av fem sier at de ikke har noe samarbeid med andre salonger, selv om medlemmene i noe større grad har samarbeid om opplæ- ring av ansatte og lærlinger. De aller fleste salongene er med andre ord nokså autonome, i den forstand at de har lite kontakt eller samarbeid med de nærliggende salongene.

Figur 2.4 Samarbeid med andre frisørsalonger, etter medlemskap 2002 (n=842)

Ikke samarbeid med andre salonger Kurs og opplæring Innkjøp og markedsføring Annet

Medlemmer Ikke-medlemmer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Samarbeid

(18)

Lokalisering

I vår 2002-undersøkelse ba vi om en beskrivelse i forhold til lokalisering ut fra be- folkningsstørrelsen på stedet som salongen lå på. En tredjedel av utvalget oppga at de var lokalisert i en større by, i overkant av 40 prosent oppga at de var lokalisert i en mindre by/tettsted, mens hver fjerde oppga at de var lokalisert i spredtbygde strøk.

Her er det interessant å se på forskjellene mellom medlemsbedriftene og ikke-medlemmene.

Vi ser av figur 2.5 at medlemmene i noe større utstrekning er i byene/mindre tettsteder enn ikke-medlemmene. Dersom man sammenlikner de mannlige medlemmene med de kvinnelige ikke-medlemmene, ser man at forskjellene er store.

Nesten 60 prosent av de mannlige medlemmene er å finne i de tettest befolkede om- rådene, mens bare hver fjerde kvinnelige ikke-medlem er her. Tilsvarende ser man at kun tre prosent av de mannlige medlemmene er å finne i spredtbygde strøk, mot hvert tredje kvinnelige ikke-medlem. Dersom man ser på salongenes lokalisering i lys av de fysiske omgivelsene, får vi en fordeling som vist i figur 2.6.

Figur 2.5 Lokalisering, etter befolkningstørrelse, kjønn og medlemskap 2002 (n=970)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Over 20 000 innbyggere Under 20 000 innbyggere Spredtbygd strøk

Figur 2.6 Eierutvalget, etter befolkningsstørrelse og stedslokalisering 2002 (n=965)

Tettsted over 20 000 innbyggere Tettsted under 20 000 innbyggere Spredtbygd strøk Eierutvalget samlet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Kjøpesenter Handlegate Forretningsbygg Privatbolig/annet

(19)

For eierutvalget (både medlemmer og ikke-medlemmer) ser man at den mest van- lige lokaliseringen er frittstående forretningsbygg, hvor hver tredje innehaver har sin salong. Tilsvarende ser man at om lag hver fjerde bedriftseier oppgir enten handle- gaten i sentrum eller privatbolig/annet. Hver sjette eier oppgir at virksomheten er lokalisert i kjøpesenter. Naturlig nok varierer lokalisering med byens eller tettste- dets størrelse. I de minst befolkede områdene er salongene oftere lokalisert i privatbolig/annet, mens over halvparten er lokalisert i kjøpesenter eller i hovedgaten i sentrum i de tettest befolkede områdene. Her er det også interessant å se om det er forskjeller mellom ikke-medlemmene og medlemmene etter hvor de har virksomheten sin.

Medlemsbedrifter holder oftere til i kjøpesentrene enn ikke-medlemmene. Hvert femte medlem har sine lokaler i et kjøpesenter. Tilsvarende ser man at spesielt de mannlige medlemmene ofte er lokalisert i handlegatene i sentrum, og i liten grad er å finne i personbolig/annet. Som for lokalisering etter befolkningsstørrelse, er de

Figur 2.7 Stedslokalisering, etter kjønn og medlemskap 2002 ( n=973)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Kjøpesenter Handlegate Forretningsbygg Privatbolig/annet

Figur 2.8 Stedslokalisering for medlemmer og ikke-medlemmer 1993 og 2002 (n=675 og n=985)

1993 2002 Ikke-medlemmer

1993 Medlemmer 2002

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Kjøpesenter Handlegate Forretningsbygg Privatbolig/annet

(20)

største forskjellene å finne mellom de kvinnelige ikke-medlemmene som i over 40 prosent av tilfellene er lokalisert i privat bolig eller tilsvarende, og de mannlige medlemmene som i 60 prosent av tilfellene er i kjøpesentre eller handlegater i sentrum. Tilsvarende kan vi i figur 2.8 se nærmere på 1993-tallene, for å se om det har skjedd endringer over tid.

Her ser man at det har vært flere forskyvninger. For det første er det en sterk nedgang i andelen som driver i privat bolig/annet, både for medlemmene og for ikke- medlemmene. Mens i overkant av hvert tredje medlem holdt til i privat bolig i 1993, hadde i underkant av hvert femte medlem en slik lokalisering i 2002. Den sterkeste veksten, målt i prosentandel, blant medlemmene er faktisk blant de som oppgir frittstående forretningsbygg, mens det er en mindre nedgang i de som oppgir sentrum i handlegate. Derimot er det vekst i andelen som er lokalisert i kjøpesenter.

Dette kan trolig forklares med at en del av sentrumshandelen har flyttet inn i kjøpe- sentre, og at frisørvirksomhetene har blitt med på flyttelasset. Dersom man antar at kjøpesenter /handlegate er de mest lukrative lokaliseringene, ser man en positiv utvikling fordi en økende del av medlemsmassen er å finne her, selv om prosentvis endring er beskjeden. I 2002 holdt i underkant av halvparten av medlemmene til i kjøpesenter eller i handlegate.

Tilsvarende ser man at det er en kraftig nedgang i andelen som er lokalisert i privatbolig/annet også blant ikke-medlemmene. Mens godt over halvparten av ikke- medlemmene var lokalisert slik i 1993, er andelen redusert til en tredjedel i 2002.

Også her er det en mindre vekst i de mer lukrative lokaliseringene, med økning både på kjøpesenter og i handlegatene i sentrum. I 2002 hadde hvert tredje ikke-medlem det vi kan kalle den mest lukrative lokaliseringen.

I undersøkelsen spurte vi salonginnehaverne hvor mange kvadratmeter de har til rådighet, inkludert pauserom og garderobe for de ansatte (se figur 2.9).

Figur 2.9 Lokalenes størrelse, etter kjønn og medlemskap 2002 (n=950)

Under 30 kvm 3150 kvm 5180 kvm 80 kvm eller mer

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

(21)

I 2002 er den gjennomsnittlige størrelsen på lokalene 65 kvadratmeter for eierutvalget samlet. For medlemmene er lokalene i gjennomsnitt på 82 kvadratmeter for mennene og på 73 kvadratmeter for kvinnene, eller for medlemmene samlet på 75 kvadratmeter. Tilsvarende er lokalenes størrelse for ikke-medlemmene (82 kvm) for mennene, mens de kvinnelige ikke-medlemmene har et gjennomsnitt på 51 kvadratmeter. For ikke-medlemmene samlet er gjennomsnittssalongen på 55 kvadratmeter.

Sammenlikner vi med 1993-undersøkelsen, var gjennomsnittssalongen på 65 kvadratmeter for medlemmene og 48 kvadratmeter for ikke-medlemmene. Den gjennomsnittlige økningen har altså vært på ti kvadratmeter for medlemmene og sju kvadratmeter for ikke-medlemmene. Denne økningen må nok også ses i sammenheng med den sterke nedgangen i salonger som var drevet i privatbolig/annet, men trolig har det også vært en reell vekst i den forstand at den tradisjonelle gjennomsnittssalongen har blitt større.

Spredningen på lokalenes størrelse kommer også fram i figur 2.9, hvor om lag hver femte innehaver har et lokale på under 30 kvadratmeter, hver fjerde har et lokale på mellom 31 og 50 kvadratmeter, tre av ti har en salong på mellom 51 og 80 kvadratmeter, og en av fire har en salong på mer enn 80 kvadratmeter. For de største salongene (over 80 kvm) er disse hyppigere lokalisert i kjøpesentre og i handlegate i sentrum i tettbebygde strøk (mer enn 20 000 innbyggere). På samme måte er de største salongene, målt i kvadratmeter, langt oftere drevet som aksjeselskaper, og de er oftere del av en kjede eller et konsern.

Av figur 2.9 ser man også at det er de kvinnelige ikke-medlemmene som har de minste lokalene. Hvert tredje kvinnelige ikke-medlem har et lokale på under 30 kvadratmeter, og kun 13 prosent av disse har en salong på mer enn 80 kvadratmeter. Samtidig ser man at de kvinnelige medlemmene har en fordeling på lokalene som likner mer på de mannlige salonginnehaverne. Det er blant de kvinnelige medlemmene vi finner færrest med salonger under 30 kvadratmeter.

Kundene

Som for 1993-undersøkelsen ba vi våre salonginnehavere si noe om sine kunder.

Blant medlemmene den gangen viste det seg at salongene i all hovedsak var kombinerte (76 prosent), mens seks prosent var herresalong og de resterende 18 prosentene av medlemmene drev damesalong.

Tilsvarende ser man av figur 2.10 (neste side) at for hele utvalget samlet er syv av ti salonger kombinerte salonger i 2002, mens hver fjerde salong er en ren damesalong. Kun seks prosent er rene herresalonger, som i 1993. For samtlige salonger er den vanligste kundegruppen blandet, men som man også ser av figur 2.10, oppgir omtrent hvert tredje mannlige medlem at han driver en herresalong, mens hvert femte mannlige ikke-medlem driver en ren herresalong. Tilsvarende ser man at det

(22)

blant de kvinnelige salonginnehaverne er en større andel som klipper kvinner. Kvin- nelige innehavere tenderer å rette salongen sin inn mot andre kvinner, og mannlige innehavere tenderer å rette salongen sin inn mot menn. Hovedbildet er likevel at de aller fleste salonginnehaverne retter seg både mot kvinnelige og mannelige kunder.

Når det gjelder den prosentvise nedgangen for de kombinerte salongene, fra 76 prosent i 1993 til 70 prosent i 2002, skyldes dette trolig forskjeller i selve spørsmåls- stillingen. I 2002-undersøkelsen ber vi innehaverne sette et skille på 80 prosent etter kundenes kjønn, mens vi ikke gjorde et tilsvarende skille i 1993. Salonger som eksempelvis hadde 90 prosent kvinnelige kunder svarte da kombinert salong, mens de i 2002 ville svart at de hadde mest kvinner blant sine kunder.

Figur 2.10 Salonger, etter kundetype, kjønn og medlemskap 2002 (n= 982)

Mer enn 80% kvinner Kvinner og menn Mer enn 80% menn

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Figur 2.11 Kundes aldersgruppe, etter medlemskap og kjønn (n= 986)

De fleste er under 40 Alle aldersgrupper De fleste er over 40

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

(23)

Liknende ser man av figur 2.11 at åtte av ti salonginnehavere oppgir at de har kunder i alle aldersgrupper. Når man derimot bryter ned tallene etter medlemskap og kjønn, ser man at medlemmene i mindre grad enn ikke-medlemmene oppgir at de fleste kundene er over 40 år. Faktisk oppgir hvert femte ikke-medlem at de fleste kundene er over 40 år, mens hvert tiende medlem oppgir det samme.

2.3 Eierne

Alder og kjønn

Ut fra arbeidskraftundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert kvartal, hvert eneste år, viser det seg at gjennomsnittsalderen i arbeidsmarkedet er på mellom 39 og 40 år (AKU 2002). For hele arbeidsmarkedet samlet (16–74 år) er 24 prosent under 30 år, 38 prosent mellom 30 og 44 år, 32 prosent mellom 45 og 59 år mens de resterende seks prosentene er eldre enn 60 år. Fordi de som be- svarte våre spørreskjemaer eier eller driver virksomhetene, er det grunn til å anta at disse er noe eldre enn for arbeidsmarkedet samlet. Figur 2.12 viser hvordan eierne eller de som driver salongene fordelte seg etter kjønn og medlemskap i 2002.

For det første er det marginale forskjeller mellom medlemmene og ikke-medlemmene etter alder. Alderskategoriene er tilnærmet like, og om lag ni av ti salonginnehavere er mellom 30 og 60 år (87 prosent). Dette avspeiles også i gjennomsnitts- alder, som er 43 år både for medlemmer og ikke-medlemmer. Det eldste medlemmet i utvalget er 67 år, mens det yngste er 20 år. Tilsvarende er det eldste ikke-medlemmet 78 år, mens den yngste er 21 år.

Figur 2.12 Fordeling av 2002-utvalget, etter alder, kjønn og medlemskap (n = 978)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Under 30 år 3044 år 4559 år 60 år og eldre

(24)

Dersom man ser på kjønnsfordelingen, er forskjellen mellom medlemmer og ikke- medlemmer liten; 83 prosent av medlemmene er kvinner, mot 88 prosent av ikke- medlemmene. Kvinnene dominerer som salonginnehavere både blant medlemmene og ikke-medlemmene.

Fafo-undersøkelsen fra 1993 viste en fordeling på 82 prosent kvinner blant medlemmene og 92 prosent blant ikke-medlemmene. Kjønnsfordelingen er med andre ord stabil for målingene foretatt i 1993 og i 2002. Ut fra 1993-undersøkel- sen viser det seg at gjennomsnittsalderen blant medlemmene og ikke-medlemmene er økt i perioden. Gjennomsnittsmedlemmet var 39 år og ikke-medlemmet 36 år i 1993, mens gjennomsnittsalderen i 2002 var 43 år for begge gruppene.

Dersom man ser på kjønn sammen med medlemskap, viser 2002-datamaterialet at det mannlige medlemmet i gjennomsnitt er 51 år, mens det tilsvarende kvinnelige gjennomsnittsmedlemmet er ti år yngre. Ut fra alder og kjønn går det altså et klart skille i medlemsmassen, med litt eldre herrer og litt yngre kvinner. Det mannlige ikke-medlemmet er i gjennomsnitt 46 år, mens det gjennomsnittlige kvinnelige ikke-medlemmet er fire år yngre. Forskjellen i alder etter kjønn er mindre blant ikke-medlemmene enn blant medlemmene.

Arbeidserfaring

I undersøkelsen spurte vi også eierne av frisørsalongene hvor lenge de hadde arbeidet som frisør. Fordi gjennomsnittalderen på eierne er som den er, og fordi den for- melle frisørutdanningen er relativt kort, kan man anta at de aller fleste har lang yrkeserfaring.

Fra figur 2.13 ser man at seks av ti eiere i 2002-undersøkelsen har mer enn 20 års yrkeserfaring som frisør, mens tre av ti har mellom ti og 20 års erfaring. Blant

Figur 2.13 Yrkeserfaring som frisør, etter kjønn og medlemskap 2002 (n=990)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Under 5 år 510 år 1020 år Over 20 år

(25)

de mannlige medlemmene, som også var eldst, har mer enn fire av fem over 20 års erfaring, mens blant de kvinnelige medlemmene hadde ni av ti mer enn ti års yrkeserfaring. Vårt utvalg av eiere og salonginnehavere er med andre ord preget av voksne personer som har vært lenge i frisøryrket. Vi har ikke noen data på hvor lenge de har vært eiere, men ut fra ansatteundersøkelsen (som blir presentert i neste kapittel) kan det synes å vises et karrieremønster hvor man etter en tid i yrket blir salongeier eller driver en frisørvirksomhet.

Utdanning

Vi vil også se nærmere på hvilken utdanningsbakgrunn salonginnehaverne har. Det er ingen forutsetning at den som driver en salong skal ha formalkompetanse i form av mester eller svennebrev, faktisk kan hvem som helst starte opp egen salong uten å ha en faglig bakgrunn. Øverste utdanningsnivå er mesterbrev, hvor man må ha arbeidet seks år i bransjen eller to år som frisørsvenn for å kunne bli tatt opp på studiet. I dag finnes det om lag 1200 personer som har mesterbrev innen frisørfa- get.⁵ Utdanningsforløpet for svennebrev i det offentlige skolesystemet er: ett år på grunnkurs formgivingsfag, deretter ett år på VK1 frisørfag, før man går en lære- periode på to år fram mot en svenneprøve og tilhørende svennebrev. De private ut- danningstilbudene som har dukket opp de senere årene kan ha et enda kortere skole- forløp før man begynner i læreperioden.

Vi ser av figur 2.14 at medlemsmassens utdanningsbakgrunn deler seg tilnær- met i to: halvparten har mesterbrev, og den andre halvparten har svennebrev. Blant de mannlige medlemmene har tre av fire mesterbrev, mens den tilsvarende andelen blant de kvinnelige medlemmene ligger på 45 prosent. Går vi litt bak tallene, viser det seg at mannlige medlemmer med mesterbrev i gjennomsnitt var 53 år, mens de mannlige ikke-medlemmene med mesterbrev er fire år yngre. For de kvinnelige

Figur 2.14 Eiernes utdanning, etter kjønn, 1993 og 2002 (n=441 og n= 519)

Medlemmer 1993 Menn Kvinner Medlemmer 2002

Svennebrev Mesterbrev Privat frisør-

utdanning Påbegynt, men ikke

fullført frisørutdanning Annet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

5 I vårt utvalg var det om lag 380 personer som hadde en slik utdanning. To av tre med mesterbrev var medlemmer av NFF.

(26)

medlemmene med mesterbrev var gjennomsnittsalderen den samme som for de kvinnelige ikke-medlemmene med mesterbrev: 46 år.

Andelen av mannlige medlemmer med mesterbrev var på 76 prosent, mens 55 prosent av de kvinnelige medlemmene hadde mesterbrev i 1993 (ikke vist i figuren). Mens mennene opprettholder andel med mesterbrev, synker andelen hos de kvinnelige medlemmene med ti prosentpoeng. Dette forklarer den samlede nedgangen med mesterbrev blant medlemmene i perioden; mens 59 prosent av medlemmene hadde mesterbrev i 1993, er andelen i 2002 nede i 50 prosent. Årsakene her kan være omleggingen av mesterbrevsordningen: Til langt opp på 80-tallet kunne man få mesterbrev gjennom realkompetanse, men omleggingen i 1987 til modul- basert opplæring, førte til at færre kvinner tok fatt på utdanningen, slik at andelen med mesterbrev blir lavere i perioden.

Mens medlemmene enten hadde mesterbrev eller svennebrev, ser vi av figur 2.15 at ikke-medlemmene har en noe mer brokete utdanningsbakgrunn. Ut fra figuren ser vi at det er de kvinnelige ikke-medlemmene som avviker mest fra de andre gruppene. Her finner man den høyeste andelen med svennebrev og den høyeste andelen med privat utdanning, ikke fullført frisørutdanning og med annen utdanning. År- saken kommer også klart fram av figur 2.15, kun hvert femte kvinnelige ikke-medlem har mesterbrev. Derimot ser vi at de mannlige ikke-medlemmene likner mer på de mannlige medlemmene, hvor flesteparten har mesterbrev eller svennebrev.

Sammenlikner man dagens ikke-medlemmer med ikke-medlemmene fra 1993, ser man at andelen med svennebrev er den samme, litt over halvparten. Derimot ser man at andelen som har påbegynt men ikke fullført utdanningen, har blitt kraftig redusert fra 1993 fram til i dag. På den andre siden ser man at privat utdanning kommer inn hos ikke-medlemmene i motsetning til hos medlemmene.

Figur 2.15 Ikke-medlemmer, etter utdanning og kjønn 1993 og 2002 (n=233 og n=452)

Ikke-medlemmer 1993 Ikke-medlemmer 2002

Menn Kvinner

Svennebrev Mesterbrev Privat frisør-

utdanning Påbegynt, men ikke

fullført frisørutdanning Annet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

(27)

2.4 De ansatte

I dette avsnittet skal vi se litt nærmere på ansatte og sysselsettingen man finner i frisørbransjen. Med sysselsetting⁶ menes summen av eiere og lønnstakere. Det er antall ansatte og eiere som ligger til grunn, ikke hvor mange årsverk eller den en- keltes tilknytning i form av arbeidstid som har blitt aggregert opp. På samme måte favner næringen «annen skjønnhetspleie» i tillegg til frisørvirksomheter. Av de i alt 14 320 sysselsatte man finner i hele næringen, antar man på bransjehold at om lag 13 000 er å finne innen frisering.

Strukturstatistikken viser at det i gjennomsnitt var sysselsatt 2,2 personer i hver virksomhet i næringen (gjelder både frisør og annen skjønnhetspleie) i 2000. Som tabell 2.2 viser er det små regionale forskjeller mellom landsdelene, og det samme gjelder dersom man ser på sysselsettingen og bedriftsstrukturen på fylkesnivå (ikke vist). For hele landet samlet er veksten i sysselsetting fra 1998 fram til 2000 på nesten 1000 sysselsatte, eller 7,5 prosent for perioden. Faktisk viser strukturstatistikken vekst i sysselsettingen for samtlige fylker i perioden. Det har med andre ord blitt flere ansatte i næringen i alle landets fylker (ikke vist).

Blant eierne i vårt utvalg som ble spurt om hvor mange ansatte (inkludert eier) de hadde i 2001, var gjennomsnittet på 3,5 personer.⁷ Laveste oppgitte antall ansatte var én, og det høyeste var 37 ansatte. Sammenlikner man vårt utvalg med strukturstatistikken, ser man at eierutvalget i gjennomsnitt har flere ansatte enn strukturstatistikken. Årsakene til dette kan være flere, for det første vårt trekkgrunnlag for undersøkelsen (NFF sitt register), at vi har flere medlemsbedrifter enn ikke- medlemmer i utvalget, og at virksomhetene innen «annen skjønnhetspleie» gjennom- gående er noe mindre enn frisørsalongene.

6 Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer og sysselsetting i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte ved utløpet av fem ut- valgte måneder i året.

7 8 prosent av eierne hadde ikke besvart dette spørsmålet, vi har derfor valgt å utelate disse i analysene rundt sysselsetting.

Tabell 2.2 Strukturstatistikk sysselsetting, etter landsdel (SSB 2000) r

e t f i r d e

B Sysselsatte

e t t a s l e s s y S

t f i r d e b r e p 0

0 0

2 1998 1999 2000 2000

t e l m a s e g r o

N 6478 13323 13537 14320 2,2

t e d n a l t s

Ø 3418 6657 6733 7199 2,1

t e d n a l r ø

S 409 787 808 841 2,1

t e d n a l t s e

V 1565 3511 3609 3759 2,4

g a l e d n ø r

T 529 1217 1221 1298 2,5

e g r o N - d r o

N 557 1151 1166 1223 2,2

(28)

Går vi tilbake til Fafo-undersøkelsen fra 1993 viste det seg gjennomsnittet for medlemmene var tre ansatte og for ikke-medlemmene 1,5 ansatte (inkludert eier). De gjennomsnittlige virksomhetene har altså blitt større både for medlemmene og for ikke-medlemmene. Som vi har pekt på tidligere henger dette trolig sammen med endringer i bransjestrukturen, med langt færre enmannsbedrifter drevet i private bolighus.

Mens medlemmene oppga tre ansatte i gjennomsnitt i 1993, ser vi av tabell 2.4 at medlemmene har 4,2 ansatte i virksomheten i 2002. Samtidig ser man at ikke- medlemsbedriftene i gjennomsnitt har 2,6 ansatte i 2002 – og at det er blant de kvinnelige ikke-medlemmene man finner færrest ansatte.

Som figur 2.16 viser har litt over hver tredje eier oppgitt at det er én ansatt i virksomheten (som i all hovedsak er eieren selv), om lag halvparten oppgir at man er to eller færre, mens i underkant av en tredjedel oppgir mellom tre og fem ansatte. De største virksomhetene med flere enn fem ansatte utgjør om lag 20 prosent av utvalget samlet .

Tabell 2.4 Antall ansatte, etter medlemskap og kjønn 2002 – sentraltendenser og spredning (n=923)

t t i n s m o n n e j

G Median Laveste Høyeste r

e t f i r d e b s m e l d e

M 4,2 3 1 37

n n e

M 5,0 3 1 24

r e n n i v

K 4,0 3 1 37

r e t f i r d e b s m e l d e m - e k k

I 2,6 1 1 23

n n a

M 4,7 4 1 23

r e n n i v

K 2,3 1 1 23

t e l m a s t e g l a v t u e t t a s n

A 3,5 2 1 37

Figur 2.16 Antall ansatte, etter medlemskap og kjønn 2002 (n=913)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

Ansatte: 1 2 35 610 10 eller fler

(29)

Det er de kvinnelige ikke-medlemmene som skiller seg ut, blant disse oppgir godt over halvparten at det kun er én person ansatt i salongen (i all hovedsak eieren selv), mens de mannlige ikke-medlemmene fordeler seg omtrent som medlemmene. Vi ser at de kvinnelige medlemmene synes å drive salonger med tre til fem ansatte i noe større utstrekning enn de mannlige medlemmene. Blant de kvinnelige medlemmene ser man at hver tredje driver en salong med flere enn seks ansatte.

Tilsvarende ba vi eierne oppgi hvilken bakgrunn de som arbeidet i salongen hadde; om de var utdannet frisører, om de var hjelparbeidere, om de var lærlinger eller hadde en annen bakgrunn. Her oppga innehaverne at 84 prosent var frisører, om lag ti prosent var lærlinger og de resterende seks prosentene var hjelpearbeidere eller tilsvarende. Dersom vi ser på lærlingene, viser det seg at disse utgjør 14 prosent av de ansatte hos medlemmene, mens de kun utgjør seks prosent av de ansatte hos ikke-medlemmene. Vi finner også høyere lærlingandel blant eiere som driver virksomheten som aksjeselskap og i kjøpesentre (18 prosent av de ansatte her er lærlinger) og blant virksomheter som har kjedetilknytning (27 prosent).

Ekspansjonsplaner

Som avsnittet foran viste har det vært vekst i gjennomsnittssalongen fra den forrige undersøkelsen i 1993. Ut fra en stadig større oppmerksomhet omkring pleie, mote og velvære, en marginal utenlandsk konkurranse og en mer kjøpekraftig befolkning, kan man anta at de framtidige utsiktene for bransjen på makronivå er nokså gode.

Hvordan ser så salongeierne for seg den framtidige utviklingen? Vil de ansette flere i salongen for å øke inntjening og møte økt etterspørsel, eller vil de holde virksomheten på dagens nivå eller kanskje redusere? Det vil dessuten være interessant å se hvem det er som mest villige til å ekspandere, hvor de er lokalisert, hvilke type virksomheter de driver og om det er ulikheter mellom medlemmer og ikke-medlemmer.

I det store og hele vil åtte av ti innehavere fortsette med det samme antall ansatte som de har i dag. Tilsvarende ser man av figur 2.17 (neste side) at de som vil ekspandere driften er noen flere enn de som vil redusere virksomheten. Som figuren også viser er det svært små forskjeller mellom gruppene, men det kan se ut til at medlemmene har et noe sterkere ønske om å ansette flere enn ikke-medlemmene. Sam- tidig ser man at de som i første rekke har planer om å utvide virksomheten er aksje- selskapene og de som er lokalisert i kjøpesentre eller i hovedgatene i sentrum.

Tilsvarende ser man at motsatsen er enkeltmannsforetakene i spredtbygde strøk som holder til i en privatbolig/annet. De sistnevnte er også de som er mest status quo- orienterte, i den forstand at det er disse som i størst grad vil holde seg til dagens nivå på virksomheten.

(30)

De åtte (av de ti virksomhetene) som ville fortsette på dagens aktivitetsnivå ble spurt om hvorfor de ikke ønsket å utvide virksomheten og ansette flere, og dermed øke omsettingen (se figur 2.18).

For eierutvalget samlet ser man at over 60 prosent oppgir at de ikke ønsker å være flere i salongen, 16 prosent oppgir andre årsaker, mens tolv prosent mener det

Figur 2.17 Planer for endring, etter medlemskap, lokalisering, geografi og eierform 2002 (n=849)

Enkeltmannsforetak Ansvarlig selskap Aksjeselskap Tettsted over 20 000 Tettsted under 20 000 Spredtbygd Kjøpesenter Handlegate Forretningsbygg Privatbolig/annet Medlemmer Ikke-medlemmer Eierutvalget samlet

Vil øke Fortsette med samme antall som i dag Vil redusere

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

Figur 2.18 Årsaker til at man ikke ønsket å ansette flere, etter medlemskap og kjønn (n=645) Økonomi Ikke kvalifisert arbeidskraft Ønsker ikke flere i salongen Andre årsaker

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent Menn

Kvinner

(31)

er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Under ti prosent sier at det er økono- miske årsaker til at de ikke ønsker å ansette flere. Som vi ser er det små forskjeller mellom de fire gruppene. Faktisk er det blant de mannlige innehaverne man finner flest som oppgir økonomiske årsaker. For alle grupper er det ønsket om ikke å være flere i salongen som er den vanligste årsaken til at man ikke vil ekspandere virksomheten. Trivsel med den nåværende arbeidssituasjonen eller arbeidsmiljøet synes å være svært viktig for innehaverne av salongene, framfor en ekspansjon av virksomheten med muligheter for økt inntjening og kanskje økt økonomisk risiko.

Nyansettelser

Eierutvalget ble spurt om de hadde foretatt noen nyansettelser de siste tre årene. Her viste det seg at 39 prosent av utvalget hadde ansatt en eller flere frisører, 14 prosent hadde ansatt hjelpearbeidere og 17 prosent hadde ansatt annet personell. Førtito prosent oppga at de ikke hadde ansatt noen de siste tre årene.⁸ Dersom vi deler virksomhetene med nyansettelser de siste tre årene etter kjønn og medlemskap, gir det fordeling som vist i figur 2.19.

Figur 2.19 Ansettelser de siste tre årene, etter kjønn og medlemskap (n=989)

Menn Kvinner

60

0 10 20 30 40 50

Prosent Frisører Hjelpearbeidere Andre

Ikke ansatt noen

8 De forskjellige prosentene summeres seg ikke opp til 100 prosent, fordi noen hadde ansatt frisører og hjelpearbeider eller annet personale.

(32)

Kvinnelige ikke-medlemmer har i minst grad foretatt ansettelser de siste tre årene.

Derimot har de kvinnelige medlemmene ofte foretatt nyansettelser. Tre av fire kvinnelige medlemmer har foretatt ansettelser de siste tre årene. Ikke uventet er det fri- sører som oftest har blitt ansatt i salongene, men også her er skillene mellom de kvinnelige innehaverne størst. Blant de som faktisk hadde ansatt personale de siste tre årene spurte vi også om hvor enkelt eller vanskelig de syntes det var å finne kvalifisert arbeidskraft og medarbeidere (se figur 2.20).

Om lag to av tre eiere som hadde ansatt noen, oppga at det var vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft, mens i overkant av hver tiende oppga at dette var lett. Med- lemmene og ikke-medlemmene svarer tilnærmet likt på hvor lett eller vanskelig det er å finne kvalifisert arbeidskraft. Man kan her tenke seg at det er forskjeller i hvor lett det er å finne kvalifisert arbeidskraft etter hvor i landet salongen er lokalisert, eller om det finnes lokaliseringer som det er mer populært å arbeide i enn andre.

Her viser datamaterialet små forskjeller, de som driver salong i kjøpesenter synes ikke å oppgi at det er lettere å rekruttere enn de som driver i sentrumsgater eller andre omgivelser. Dette kan ha sammenheng med de lange åpningstidene til kjøpesentr- ene. Frisørvirksomheter følger her sentrenes åpningstider, som ofte strekker seg godt utenfor de mer tradisjonelle 9–17- eller 10–18-åpningstidene. Det er også mindre

Figur 2.20 Hvor enkelt eller vanskelig var det å finne kvalifisert arbeidskraft? (n=479) Lett Hverken lett eller vanskelig Vanskelig Vet ikke

Ikke-medlemmer Medlemmer Eierutvalget samlet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

Figur 2.21 Nyansattes utdanningsbakgrunn (n=501)

Annet Privat utdanning Lærling Svennebrev/

mesterbrev

0 10 20 30 40 50 60 70

Prosent

(33)

forskjeller ut fra stedets størrelse, hvor det er noen flere som oppgir at det er lettere å rekruttere i spredtbygde områder enn i de større byene.

Som vi ser av figur 2.21 domineres de nyansattes bakgrunn av to grupper; de som er ferdig med utdanningen med mester eller svennebrev, eller de som går i lære for å få dette. Blant de som hadde foretatt ansettelser ser man at hver fjerde oppgir privat frisørutdanning, mens lærlingene fra den videregående skolen er over dob- belt så ofte representert. Ikke uventet var det flest ferdige frisører som ble ansatt. I undersøkelsen ba vi samtlige eiere uavhengig av om de hadde ansatt noen eller ei om å ta stilling til hvilken utdanning eller opplæringskandidat de ville foretrukket dersom de skulle ha ansatt en ny person i salongen. Her viser det seg at en ferdig utdannet svenn er drømmekandidaten for tre av fire salonginnehavere, mens den fjerde eieren ønsker en lærling fra videregående skole eller privat utdanning.

Kompetanseutvikling og læring for de ansatte

Vi spurte videre eierne om hvordan de ansatte i virksomhetene fikk faglig påfyll og videreutdanning. For det første viste det seg, som vi skal se av figur 2.22, at medlemmene i langt større grad enn ikke-medlemmene aktivt følger opp den faglige utviklingen.

Faktisk så viser det seg at medlemmene ikke bare har større hyppighet av egne interne kurs, men også i langt større grad sender sine ansatte på kurs i Norge eller i utlandet. I underkant av hvert tredje medlem oppgir at de sender de ansatte på kurs i utlandet. Tradisjonelt er læring gjennom det daglige arbeid den faktoren som nev- nes hyppigst i de fleste andre bransjer. For frisørene derimot kan det synes som om kursing oppfattes som den viktigste faktoren for faglig utvikling. Om lag 60 prosent av eierutvalget bruker PC/datamaskin i salongen. Det er her mindre forskjeller mellom medlemmene og ikke-medlemmene: 62 prosent av medlemmene sier de bruker PC, mot 55 prosent av ikke-medlemmene. Av figur 2.23 (neste side) går det fram hvordan teknologien faktisk ble brukt av de som hadde PC i salongene.

Figur 2.22 Faglig utvikling for de ansatte, etter medlemskap (n=1002)

Kurs i Norge Daglig arbeid Egne interne kurs Kurs i utlandet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

(34)

Ikke overraskende ser man at det er kombinert kassaapparat og kunderegister som er det dominerende bruksfeltet. En del av virksomhetene har også tatt i bruk PC i økonomistyringen, derimot ser man at nyere ting som internettbooking er marginalt utbredt. Sammenlikner man medlemmene med ikke-medlemmene, ser man at medlemsmassen har høyere brukerfrekvens på samtlige felter.

2.5 Ikke-medlemmene

Av våre 1010 salongeiere i undersøkelsen var i litt under halvparten ikke medlem av NFF. For forbundet er de vi har kalt ikke-medlemmer i undersøkelsen også å betrakte som potensielle medlemmer til organisasjonen. For å vite mer om hvorfor

Figur 2.23 Bruksfelter for PC/datamaskin blant brukere, etter medlemskap (n=589)

Kassaapparat og kunderegister Økomistyring Annet Internettbooking

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Prosent

Figur 2.24 Tre viktigste årsaker til at man ikke er medlem i NFF (n=391)

Menn

Ikke-medlemmene samlet

Kvinner

70

0 10 20 30 40 50 60

Prosent Kjenner for dårlig

til NFF NFF tilbyr ikke tjenester vi trenger

Vil ikke være NHO-medlem

Har ikke svennebrev Har ikke ansatte For dyrt Annet