1 tilknytning til fisk og norsk fiskerinæring er det to forhold som vi sikkert kan enes om:

1 tilknytning til fisk og norsk fiskerinæring er det to forhold som vi sikkert kan enes om:

1) Den fisken som taes opp av havet og som vide- reforedles - ^{også til mel og olje} - ^{og den som}

produseres i merder langs norskekysten skal til sluit ende opp som rett på en tallerken.

2) fiskerinæringen møter stadig økende konkurr- anse i markedet både her og i utlandet.

For å møte den økende konkurransen i markedene har norsk fiskerinæring innledet 90-drene under mottoet =kvalitet ' 9 0 ~ . Skal norsk fiskerinæring i 904rene fortsatt ha fremgang, så avhenger det også av om Norge er istand til 4 produsere sjø- mat av høy kvalitet. Derfor vil ikke økt fangst og produksjon alene være avgjmende for fiskerinæ- ringens fremtid, men ogsd om vdre produkter er konkurransedyktige med hensyn på kvalitet.

Frem til nå har kanskje kvalitet vært mer et munnhell enn retningsgivende for sd vel næringen som for myndighetene. Dette til tross for at vi

pet averdens bestem.

Tidligere har kvalitetsbegrepet for fisk stort sett omfattet råvarens utseendce, lukt og konsistens, samt hygienisk kvalitet. I de siste årene er kvali- tetsbegrepet utvidet også til å omfatte innhold av viktige næringsstoffer samt at produktet skal være fritt for uønskede stoffer.

Ernæringsforskningen skal bidra til å gi forvalt- ningen og myndighetene kunnskap om hva fisk og fiskeprodukter inneholder av sunne nærings- emner (vitaminer, mineraler o. I.) og eventuelle uønskede stoffer (tungmetaller, dioksiner, medisin- rester o. I.). Videre mi4 en gjennom forskning opp- nå kunnskap om hvilken virkning disse stoffene har i organismen. Denne kunnskapen må foreligge når andre lands myndigheter krever slike. Derfor er det viktig at forskningen arbeider langsiktig, slik at kunnskapen foreligger når spørsmålet blir reist.

I tilknytning til oppdrett vil etnæringsforskningen bidra til å utforme f6r som gir fisken god helse samt produktet den emæringskvalitet som marke- dene onsker.

k3re Juishamn, Fiskeridirektoratets Emmmænngsri,soMt

Det har vært vanskelig å gi kvalitetsbegrepet et konkret innhold. For oss bør kvalitet fortsatt bety verdens beste der det tilberedte produktet som matrett har følgende egenskaper:

1) Førsteklasses utseende (riktig farge og konsis- tens) og hygienisk kvalitet

2) Smaker godt

3) Gjnr godt (sunt og næringsrikt).

I tilknytning til høstens Nor-Fishing '90 i Trondheim vil Fiskeridirektoratets stand fokusere på kvalitet og hva Emæringsinstituttet gjør på dette feltet.

Der vil de synspunkter som er nevnt ovenfor bli

nærmere konkretisert. Velkommen til Fiskeridirek-

toratets stand i Trondheim i august til en =kali-

tetspratm !

Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirekteren 76. ARGANG

Nr. 3 Mars

-

¹⁹⁹⁰

ISSN 0015-3133

-:

Per-M-

Larsen

Dag

Paulsen

AriM Hamre

Ekspedisjon:

Nina

S.

Bjnringsw

Annonser:

Esther-Margrethe Olsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Tryktiofiset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle post- steder ved innbetaling av abonnements- beløpet pA postgirokonto 5 05 28 57. @I konto nr. 061 6.05.701 89 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pd Fiskets Gang er kr. 200.- pr. hr. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sveri- ge. Qvrige utland kr. 330,- pr. Ar. Ut- land med fly kr. 400.-.

Fiskerifagstudenter kr. 1 MI.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200,- 112 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800,- pr. farge

VED EiTERTRYKK FRA FISKETS GANG

t& BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS - -

T m r p B t k # o l d n b i t i n o r s k ~

-

Faiih in caiiish-fonniing

-

Tirbot-faming on dry peilets:

Marketable size a ~ e r W years

8

Hydro vil g/we alt sdv

-

^{Hydro Ceefoods is} going ~downstreams*

- .

: -

^of Brisling (Clupea Spratos) I msowces in West Coast Fm

sbwn:-c5, Modomlep

-

The irnportance of ocean airrents InfeW08 Pankiies Nekosa Viw (IPNV) K a n ~ l i s p r e r i a n t r # a e n ~ ?

-

Shell a possible source for iPNV-infetSon?

UMkiing av organisasjonsmodell for norsk ha-ng

-

The dewiopmnt of a model for the Notwegian fishfarming industry organiration

23

~omplrwnt -&idp iur kveita

-

Compiiited obstetRc aid needed in halibut-famning

27

Hva skjew utemfor Alaska?

-

Oversea fishing:

-

What is to happen offshore Alaska?

29

Nybygg, wep.og sal9 av W h r t e y c r

-

The Norwegian fishing vessel market

33

FattqkwWdningm i torskdisket:

Fordeling av kvoter eiter fylke og farteysterreise etter fiskerisjefrundem

-

^Final equalization of cudquotas

42

Rovdrift ph bunnmrsene, mener havforsker JavW Pereiro:

Spansk hav kan brukes bedm

-

Marine resources ovemorked in Spanish ocean says Spanish researcher,

Javiec Pereiro

45

P-

Nr. 3

-

¹⁹⁹⁰

m

seksuallivsgåte avslørt

-

Vi regner nå å beherske befruktning av steinbitens egg. En metode vi har funnet frem til er gjentatt seks ganger, alle ganger med samme positive resultat, sier avdelingssjef Rolf Engelsen ved Sea Farm AIS. Overfor

FG understreker han imidlertid at det fremdeles er flere hindere å forsere f0r hele steinbitens livssyklus kan sies beherskes.

-

Men vi tror disse utfordringene absolutt er overkommelige, og vi regner det bare som et spapmU om tid fw steinbit kan produseres. Da er det bare markedet som avgjer om det kan bli aktuelt med steinbitoppdrett,

sier han.

Steinbiten har ikke uten en viss biologisk motstand endelig latt seg fravriste nye deler av sitt livsløp. Dens seksualliv har fram til i dag vært en godt skjult hemme- lighet. Å kunne beherske befruktningen av steinbitens egg har derfor blitt beteg- net som det biologiske hovedproblem som gjenstod innenfor steinbitoppdrett.

Prnrve og feile

Nå er denne gåten imidlertid lost. Ved Møre Marin Fisk NS, drevet og halvt eid av Sea Farm NS, er det ved prøving og feiling funnet en metode for befruktning av steinbitegg. Hovedaktiviteten ved Møre Marin Fisk N S er forsøk med matfisk- produksjon av kveite. I tilknytning til dette har de hatt en del steinbit gående i opp- drettskar. Fra disse er hentet b&de egg og spemi-

-

Rent miljømessig har steinbiten hatt gode forhold, og vi har i løpet av de årene vi har hatt fisken i karene lært arten å kjenne.

-

I f o w k med å befrukte steinbitens egg har vi kjørt en serie alternative forsøk

etter prwe og feile metoden. Ett av disse forsøksaltemativene har gitt resultat.

-

Forskere vil vel gjeme vite hva det er som skjer, og hvorfor vår metode vir- ker. At metoden fungerer er hovedsaken for oss. sier Engelsen, som av forret- ningsmessige hensyn ikke vil utdype hvil- ket alternativ som har ført frem.

-

Vi er innstilte pa a samarbeide, men vi er en privat bedrift som ikke får økono- misk støtte. Vi må derfor drive etter den forretningsmessige standard som gjelder for norsk industri, sier han.

Flere faser

Etter befruktning av egg er neste fase inkuberingsfasen. Hos steinbit er denne relativt lang, og varierer fra 700 til 1000 dqngrader. Engelsen sier at inkuberin- gen er problematisk, men han medgir at de er optimistiske med tanke på å behers- ke og& denne fasen.

-

Enda en ny fase i steinbitens livssyk- lus oppstår når eggene klekkes, og larve- ne skal startfores. Også denne fasen vil ha sine vansker. Men vi vet fra fosok,

blant annet ved Flødevigen, at det er godt mulig å få en hay overlevelse på de egge- ne som klekkes. Fldevigen har forøvrig gjort en god all-round innsats på forsøk med steinbit-oppdrett, sier Engelsen.

Andre prosjekt

Hvor lenge Sea Farm N S blir alene om a ha utviklet en metode for befruktning av steinbit-egg er ikke enkelt å svare på, men ved ulike institusjoner drives i disse dager forsøk for & løse denne gåten. Ved Universitetet i Tromsø gjennomføres en feltstudie av steinbit i Nord-Norske far- vann. I dette prosjektet studeres stein- bitens naturlige reproduksjonsbiologi, lar- vaelyngeløkologi, samt fedevalg og til- vekst.

Ved Akvakulturstasjonen i Austevoll startet tidligere i år et prosjekt for å stude re steinbitens reproduksjon. Målsettingen ved dette prosjektet er å befrukte stein- bitens egg.

Ei Arild Hamre

Tror _på fl~:fi-leinbit i norsk _oppdrett

- ^Basert

^{p4 gunstige} oppdmtbbetingelser

vil

fle#rsteinbit ha

en tilvekst

p& lik linje med

torsk.

-

^{Dersom en}

^fonmetm

^{ha lest problemet}

^med

befruktning

av

Wnbitens

egg,

og har lik

invesbringskosniad

p4

de

to artene, burde

og&

fMrsteinbit ha

en fremtid i norsk

fiskeoppdrett,

mener

forsker Ellend

Mokmess

vedStatensB~iskeStasjonFMevigm.

Som for annen oppdrettsfick spiller de ekanomiske vil* og fonrentde ~ b - ter en avgjmnde rolle for om

det

kan være akhrelt h Mnge steinbit inn i kom- mersielt havbruk.

Fm

en

slik vurdering kan g j m er det imidlertid en betingeise

at

de grunnleg- gende biologiske probiemne er hast.

Blant annet mA artens l i u s m& kun- ne betmkes og lett repeteres. V i

arten

ha

h8y tiivekst, og det er mi- vendig med kunnskap om

sykdom

og paditer som

arten

utsettes for.

Flekksteinbit

mest

aktuell

FkMgem

avslutter

i d i dager et

tre-

&'Q kuluveringspmjekt pil steinbit. I pro- geidet er det gjort forsd p& grikteinbit og fiekksteinbit. Med tanke p4 kornmersi- elt oppdrett fremhever fiekksteinbiten seg

F k # g b i n b i t i - h u v k S e g a d

vdra som torsk og iegnbuwmtt. Under

apanrk vil rkkk-

steinbutmllgopprP€mvektpafLekik

som den mest aktuelle steinbit- arten.

Den har den raskeste vekten, blir

~ e n v e d e n s t e r r e s t 0 r r e l s e o g har

en

_si0rre filet-andel. Per i dag

er

des- suten -&bit bedre betait enn gr&- stenbit.

Ildre optimale forhold

v -

-

^S8C Fbdevipl har oppnadd p& flekksteinbit er lovende. Un- der tidvis vanerende fomksbetingelser har fMksteinbiIen

oppnadd

en st0rreise pA2kgiIPipetavtoAr.VedAstabilisere foiseksbetingeisene foiventes fiekkstein- bit&oppnAenvektp43kgiIpiPetavto Ar, og 4 kg i bpet av 2.5 Ar. Det er like god tilvekst

som

hos torsk og bedre enn hos regnbuemett

-

Pmjekbt har ikke hatt som m&

d

drive steinbit+ppdrett under optimale for- M. For A prrmre ut ulike sider ved stein- bitoppdrett har vi latt steinbiten @ i kare- ne under varierende f-ngelser.

-

Det vi har oppn&kl ved denne frem- gangsm3ten er P en god del indikaspner

Nr. 3

-

1990

m

pBhver#naqikkeerde#eellefw- hold for steinbitoppdrett,

sier Moksness.

Han forteller at steinbiten til tider har g8tt under relativl trange kb. Dette er b l a n t a n n e t g j o r t f o r i p ~ u t f i s k e n s reaksjoner, og finne ut evmtueh hvilke sykdommer M e n blir

utsatt

for under ulik ke oppdrettsbetingelser.

Indre parasitter

Hvilke sykdommer

som

ventelig vil dorni- nere har ikke forsakene ved FWevigm giit grunnlag for i trekke noen konklusjo- ner

om.

Det regnes imidlertid

som sann-

synlig at steinbit i SA mate ikke vil være forskjellig fra andre manne after.

I de tilfeller det er b l i oppdaget bakteri- elle angrep p4 steinbiten i FIadevQen har mulge &saker vært lave oksygenverdier

i eller kuk

av

f6r med

for hayt fettinhold.

l tillegg til bakte&lle

angrep

utenfra, har steinbiten

en

rekke hire parasitter.

F i av

disse

har vist seg

B

gi pioblemer avnevneverdigkamkter,menenavpara-

sittene

som finnes i IqaWt til iiekkstein- biten kan resultete i ded hos infisert fisk.

Ikke

ferdigforsket

-

^{F o r m SA langt} ved F M e v i g ~ har vist at vi behersker steinbitens livssyklus fra larvestadiit

Men

vi har fremdeles en rekke forskningsomr&ier foran

oss.

-

^{Et biobgiik} hovedproblem &m

gjen- stir B

k m er

A

finne en sikker metode

for

befruktning av steinbitens egg. Her vet jeg

at

Sea Farm

AIS

er kommet langt.

Kunnskapen om f6r og fbringsnitlner er

og&

relaiivi i i i . Dette skal vi imidlerad rette p4

d,

sier Moksness.

For

sehr om

kuloveringspmjekbi formelt davsluttes, be~ikkedetatforsakmed oppdrett pA steinbit ved nedevigen skal opphae.Ietnytlbeorigpm@ektsom

1

startet

1.apriI

dcaidetfokuserespAopti-

rnalisenng av f6r til steinbiten. En hoved-

-

^{var i gang med} de innledende fwsek allerede i midten av mars. med uaienang av filet-

og

lewpmm fra fire grupper steinbit-yngel.

Prosjektet delfinansieres av Trouw Forskningsenter, Stavanger, og M k -

tenes

Utbyggingsiond. Samarbeidspart- ner i prosjektet er FMimktoratets Er- næringsinsaiaitt.

N&

det gjelder det bidogiske hoved- problem, befruktning av steinbit-egg,

sB

blir dette fomket

p4

av andre institusjo- ner, b8de offentlige

og

pivate.

l.

l

~ n n # i l i g n k i g i v ~ ~ ~ * ^l

stebm-og- ^l

Parameten, Rekkminat Torsk Egg antall 1040.000 1-5 mil.

&&for levendefor

- I

Maxtilvekstternp. < l o % > 1 2 C

l=Maku ? ?

-

w - 2 8 r -3Kg =Kg

1QxgYong > 4.0 Kg 2.0 Kg

Filet andel 4040% 4 0 4 0 %

cian-mig

(g)

-

on WPps @-nblt (874) og _{g w p e}

- ^(W-

_@!@ Arild Hamre

j u l - o k t - _{j a n -} a p r - aug- n o v - f e b - j u n - sep- des- m a r -

8 7 8 7 8 8 8 8 8 8 8 8 8 9 8 9 8 9 8 9 9 0

" 0 0 P ' ~ 'q Uew -9 P l.

W P

' w m l g d -1

oz

~ R = m - r n ~ z p c c ^{J e *} 1le)uie

W W l

'SIV SasPeA!J@b -

w-

= s , , ,

pnq~a le 11- =l) a e w W w e w ? ?

D a h d m e v e d F i e d e v i g e n ~ i 1985 var ikke mange i b d m n i i stnnnaddepBatdetvarmuiigBkukr, tarforsamdadetiipiggvarioppdrett F o r s e k m e d v & f 6 r v a r ~ m e d k u l < b g i t N s l d t a t w m e d t B R f l k w o g s a g e m o m f a t . F m ~ ~ biedetkonkkidertmedatt0rrf&egiet s e g g o d t i w u n g e ~ , m e n a t v e k s - ten stagnecte

etser at

_piggvaren hadde oppnWenslarelsepB50groun.

pwek@tved-P&wfrem-

deles,ogharsom~aoptimaiiseref6r forpigguar,b&demsdtanke~anvendel-

Mplggwi

=--km

d k n e v r l a m w l t i l r n e r ~ ~ r n n m k a m e l n i 4 d u # k ~ .

Ikke utvalg

4a@

sw AGE IN DAYS

hlmn.Deterikke~noensomhelst s l a g s C w m i a r ~ , v e r l o e n m e d ~ p&&fBframindMdermedenDorbedret VeksleUerhandliwtieQ.

~ e r g S e n n o m f s a i ~ - karpB2.1 f#.Kr)reneerumlsaidsvam- dybden i

karene

er 0.3 meter,

og

tempe- m a i r e n i ~ p B ~ n d t u n 1 5 P C . V r v i n -

ikareneerjustati -piuriiilaaa

men har aldri

crversteget

1.14 m3/time.

Kameharværtbeiysii 15nimeridugwL S o n i ~ , f t e m t i l p i g g v ~ w

-

wo-piankton. Deretter har ^treta

^{dager, v} twifor

Mitt ^-Q

be-

m*

Hydro vil @are _alt selv!

-

Forretningskonseptet har vært en lede-

t& helt siden det hele startet med Mowi

i 1969. sier seksjonssjef Helge Skinne- moen i Hydro Seafoods til Fiskets Gang.

-

SiktemBlet har vært B drive en hel- integrert virksomhet fra begynnelse til slutt

-

ha kontroll over alle kvaiiietsfakto- rene. Vi har en komplett produksjon

-

for. smit, maffisk, videreforedling ved fi- letetingsanlegg

og

rmerier. Vi vil bygge

egen styrke og vi er innstilt pA A bruke den tiden som er nadvendii for A komme i m&, opplyser Skinnemoen.

Vekt p& foredling

Han fremholder at Hydro Seafoods AIS n i kommer til å legge mer vekt pA for- edling og den delen av kjeden som ligger nærmere forbrukeren

-

nemlig maikeds- f0ring.

-

I Norge har vi vært veldig flinke med A utvikle fiskeoppdrett, men sluttproduktet har gjeme vært hel fisk. Når fiskeopp-

dretterne nA stanger hodet i taket er det Gjeme i form av mindre forpakninger og Salg pb fiskemaikedei ei for kortsiktig for fordi markedet

-

^{i alle fall} midlertidig

-

foredlet til lettere h settes inn i en mikro-

m

mener e n s s j e f H m S k i n m

i Hydm Seaoods A/S. Helintegreit virksom er mettet pA denne varen. Det er nå vi balgeovn. Det handler om å gjsre hele _med

,,,,,

^{er *ikkord for}

mCi finne andre kanaler ut til forbrukeren. operasjonen lettere for travle husfedre og _~~d~ sin satsing i godra.

Gjare oppdrettsfisken bedre tilgjengelig. -m&re. Her er vi inne på en helt klar ten- dens I markedet og noe som w ser over-

EUROPA

-

FISKEOPPDRETT 1990 alt, sier Skinnernoen.

b - 190 -

> I D -

l70 -

160

-

150

-

la^ - I s a -

l20 -

( 10 -

1 0 0 -

.O -

0 0

-

7 0

-

I D

-

5 0

-

4 0 -

30 - ao -

10

-

LAKS OG ( R U E T K T A R

.Storkunder*

lSLAND Headhunter markedsferere

F -

I R L A N O Skinnemoen bekreiter at Hydrofoods vil

Det er denne filosofien som ligger bak sy sammen et produksjons- og distn-

SUOmLAND opprettelsen av fimaet Hydrofoods I Stor- busjonsapparat ved bla. oppkpp.

bntannia. Her har Hydro sikret seg en

-

Det gjør at vi får både ferske varer knippe nakkelpemner som skal besorge med begrenset holdbarhet og frosne pro- profilenngen av lakseproduktene. BI. har dukter ut til supermarkeder, storkjakken man #headhuntet. sentrale markedderere og andre typer store kunder. Det er slike hos giganten Markc & Spencer til denne kunder vi vil satse pa, framfor å selge hs- satsingen. Opprettelsen av Hydrofoods ken vår p& fiskemarkeder, sier Skinne- har nær sammenheng med at Hydro nylig moen, som har starre tro pA å operere tok wer det danske salgsselskapei Pesca- med trygge kontrakter i baklomma.

dana. Dette selskapet som i fjor omsatte Hydro siit engasjement i oppdrett i

NORQ for nærmere 120 millioner

-

hovedsakelig Norge og utlandet har vokst med 35 pro-

eia aks -

vil passe som hAnd i hanske i sent de siste årene. Mellom 60 og 90 rnarkedsfmi-. Trolig vil laksen m i l l i e r er investert hvert &. Totalom- fra Hydro sine anlegg i Skottland, Irland setningen i fjor

fl

for og fisk var 1.2 milli- og Norge passere gjennom Pescadana, arder. En stor del av investeringene har som igjen samarbeider nært med mar- gått med til A bygge opp fiskebehold- kedsiereme i Hydrofoods i Storbritannia. ningen.

RRWVIIY(5BRRET

- - - -

p

AMME FRIIIKRIKE

6PAWIA

D -

I T A L I A

Piggvar f SpaniaSkottland

Og det er ikke bare laks

som

er interes- sant I disse dager g& man i gang med

A

bygge et landbasert piggvaranlegg nummer to i Spania, til en pris av 25 mii- lioner kmer. Allerede i Ar regner

en

med

A

selge fisk fra det fanste rnatiiskanlegget p& markedene i %r-Europa. I Selskapet Rodemai p& nord&-kysten av Spania opererer Hydro sammen med

en

spansk partner

som

har 25 prosent eierinteres- ser. Foranledningen til at man engasjerte

seg i piggvaroppdrelt, var erfaringene fra piggrarprodulcsjonen i Ckottland. Da

yrcbo

gikk im i Golden Sea Praiuce i slutten av 8 O - h var dette dskapet den

staste

piggvarprodusenten i Europa Fordi pigg- var trenger ^bayere

temperatur

enn det

som

er vanlig i Ncmkjmmddet, bie klek- king og oppdrett

utfwt

i oppvarmet vann fra et krafhrerk i nærheten. I tillegg til

en

produksjon p4 2.- tonn laks fordeit p4 fire lokahiteter p& -en av Skottland, produserer man 100 tomi piggvar. Det

siste

anlegget i SpaniivilfBen produk- -et p& 400 tonn.

Havbeite lite

veliykket

I Island har Hydro og& pnevd seg p4 havbeite. I sin tid gikk selskapet inn med 44 prosent i Isno. (Island tillater ikke

uten-

landske selskap

A

ha aksjernajontet).

Grunnen var interesse for A v e seg p4 havbeite. Oppe i nord fant man en egnet bukt til dette fonn8ilet. Smdt bie

settutoggjenfangetetterettogioBr.

Imidlertid viste gjenfangsten seg

A

være^

fufd4rNg.-Gjemq@enharvelvært oppei7prosent.DeterforliitilAvæm akanomihk fornrarfig,

men

deiie engasje mentei har fmt OSS inn i vanli lakse- oppdrett

og

vi er imrohrert i io anlegg med .noen hundre.

tonn

i produksjon, opp iyserwnnemoen.

Overskudd

i Irland

Et langi mer lukrativt engasjement er n0- lg i irske Fanad. der Hydro eier 75 pro- sent. Dette

er

M.a. den st0rste smolt- produsenten i Irland. Selskapet driver grupper

av

oppdrettsanlegg. fordelt

M

to lokaliteter og er i

felge

Skinnemaen asvært godt drevet av flinke folk.. Fanad har g& med meget bra

overskudd

de

siste

h. Som i de andre selskapene begrenser Hydro's deltagelse seg til siy- refmann og finansiell siyring.

samt

lang- .sik@ sWe0LI

Mroxs@ !!ms@wW

i

Osb er det bare 243 persaner

som

er direkte knyttet til -tene. Den daglige driiten er helt og holdent d a t t til kkale krefter.

I Norge begynte det alt& med at Hydro gikk inn med 50 prosent i Mowi i Bergen.

Ettetttvert

som

kravene til kapital og re- finansiering &te i 70-&a -spiste* Hydro

stadig

mer av @skapet inntil

de

_helt og holdent overtok for 4-5 Ar

siden.

Siden detslqeddeharMowi,somerlandets -oppdre(tsselskap~gjennom&

samarbeid

rned storhandlerne Skaariish.

I fdge Hydro

M man

rned Skaariish fw-

a

man viiie sabe p4 egen W. Men det er

tydeligvis

ikke tradhrksomhet Hydro har i sinne. N& vil de kjare hele lapet ale- ne, helt fram til det ferdige produktet og lainden. En strategi baseri p4

store og

langsaroge konbakter. Full kontroll.

-

Kvalitetssikring er et umWeiig viktig begrep for

oss.

Et godt produkt krever icvautetssiiaing hele veien. Vi Icjenner for- historien til

den

smolten vi setter inn i anleggene vilre. Det er v&

utgangs-

punkt,

som

sammen med kvaiitetskontroll i alle ledd skal garantere for skntproduk-

tet, sier

Helge Skinnemoen.

Ei Per-Marius

Larsen

HYDRO SEAFOODS UNIKLING AV NYE FISKESLAG

L

FORSKNING OG UTVIKLING

Stslteordninper

F i r t e m e n t e t har fastsatt focskiif-

ter

m salgstilslaKkl til

B

i&ke f-r ut av konsesjonspliktig fiske og

om

CC skudd til kondemneting av eidre, uhen- siktsmessi fiskefarbyer. O r d n i i settes i verk i rnedhdd

av

f o r d e l i i len m e i h staten og Norges F,-

der det er satt av totalt l90 ml. kr. til struktut%ltak innen fiskemen. I tillegg gjemt&

en

del midler fra tidligere h

Ved siden av kondemnerings-

og

salgs- stratteordningene, vil det Mi

satt

i verk

en

~ e f o r f e r s l d i s k t t a k w e o g e n garantiordning for fiske p4 fjerne farvann.

Fordelingen av strukturmidlene mellom

de

fire ulike ordningene

er

enn8 iidm klar- lagt. Dette vil Fiskeridepattementet W klahgt i samarbeid med Norges Fiskar- lag

c d

snart

som

mulig. Statens Fiskar- bank er bedt

om

P administrere kondem- nerings- og salgsbatteordningene. Ban- ken skal selv vurdere om ordningene skal lyses

ut

med egen søknadsfrist.

Dersom det er flere saknader

om

kond- emneringstatte enn det finnes penger til Ci innvilge. skal banken velge ut de eldste fartpiyene fest. Tilskudd kan gis til famy- er mellom 10,67 og 35 meter, i helt spesi- eile tilfelle til farby over 35 meter. Til- skudd kan bare gis til merkeregistrerte fis- kefartayer,

som

har hatt

en

driftstid p4 over 30 uker pr. &r i 2 av de

3

siste kalen- dedmne. Fangstinntekten m4 i

ett

av de t r e s i s t e ~ h a v æ r t p 4 m i n s t 5 0 p n > -

sent

av det kondemneringstilckuddet

som kan oppnas.

Fattey som f b tilskudd

skai

kondemne- r e s , o g ~ k o n s e s p n e r s o m f a r - byet innehar bortfaller.

For salgstilskuddsordningen bar Fiskat- banken, dersom det er flere dmader enn

asponiMe midler tilsier, prionten, salaia- derfradefarteyenesomereldstoglelier betraktes

som

mest uhensiktsmessige.

Ordiingen omfatler alle

som

har lcalwon.

smdse. med

unntak av farbyer med ring-

dier konsesjon for iiske

etter

sild, mak- dl. lodde, koimule eller brisling. Alle kok ses@w fattapt har, batialler.

Hensikten bilde med

kondemierings-

ordningen og salgsstratteordningen er B O til en reell, pemianent kapadMsreduk- sjon innen fiskeRgIen.

har underrettet

de

be- rwrie organisasjonene om dette, slik at de er kjent med beshibiingen fer resdu- sjonenoppheves.iMndelsemedopp- herelsen vil

departementet

_foreta de n&

vendige tilpasninger i

de

k o n g d i reso- lusjonene

som

fastsetter at fiskesalgsla- gene Norges WisMag. Summere og Romsdal Fickecalslag, Vest-Norges Fis- kesalclag, Rogaland Fiskesalgslag

og

Skagerakfisk skal organisere forste- hhdsomsetningen av difisk innenfor sine distrikter. Tilpasningen vil g8 ut pA en klargjering av at og& oppdrettet rafisk av arter som hører inn under det enkelte salgdags omsetningsenerett skal omset- tes i f0rste h b d gjennom eller med god- kjenning av saigslaget.

Norsk adgang Ul Nordastpassasjen?

F- e

t har bedt Utenriks-

~ e l n e m t o m a t d e t p B e n p a s s e n d e d e tar opp med savjetiske myndigheter spwsingletomadgangfornorskeiiske- farteyertil&benytteNordastpassoqen.

Det ber avidares hvilke avgi&% Sovjet- unionen vil avkreve ior

en

slik adgang, evenaielt hvilke begrensninger

som

vil gjeideiadgangtililbenyttepassasjen,

. .

komrolgenesBe samt rwdvendii -Mdasse for-.

Bakgrunnen for hemrendelsen er en mkqimke fra Norske Fabrildcskips For- ening om hvilke planer

som

foreligger for fjemfkke i internasjonalt farvann i Be- ringdmvet. Foreningen msker adgang til Cr benytte Nordestpassasjen. fordi det vil redusere overseilingstiden til

en

tredjedel i fornold til

om

Mtene gjennom Pana- makanalen. Dersom rederiene skal fPi nok W til

a

planlegge fisket for resten av 1990 og 1991, er det m k e l g med en avklaring innen utgangen av mars i ar.

Nome ber om bunnfiskkvote

FiskeMqmriementet har bedt det is-

Fisk som bistand

landske fMehWteriet om at Norge Mir tiklelt en kvote for bunnfisk i islandsk

sone

F i e p a r t e m e n t e t og Utenriksdeparte- mentet, bistandsavdeli,

er

kommei til enighet

om

fordelingen av det norske varebidraget til Verdens Matvareprogram (WFP)i1990.DetskaistillestiIdisposi- sjan varer for 106,67 mill-kr. Dette forde- ler- med ca. 2.700 tonn fiskeherme tikk, 450 tonn kiippiisk, 455 tonn

tamsk,

5.500 tonn herdet fett, 100 tonn fiskemel og ikkemaivarer for 5,6 mil1.h.

og& i 1990. DepartemenW er gjort kjent med at det finnes forekomter

av

lange og brosme i islandsk

sone

i tilstatende omr&b til de omadene der det

foreg&

et I i e . Dette er ressurser m ikke uinyttes av islandske fiskere i særlig grad.

Norge ber

d om

at

en

eventuell bunn- fisldcvote blir &t i forhold til tidligere b, ogat~ingenfmmstArsomenkvoteav

-

^{og lange-}

LÅNoGL0YIIE

^{Nr. 3}

^-

¹⁹⁹⁰

-almm

.-

.lmmdkm

:- *-m

Silslcipe- uJCbatAPederaen

Amt Watil)an m.ii. StdalkkMSSA

Oodw

v/AM Pedersen Varde

Sekkapiskiping

#ddlambedl Finnsnes

l

JensKrMamm Eidposeci

Serijs-

Isgalt ^ny ressurs i nord?

-

Styrking av mottakersiden.

-

Bedre kunnskaper om behandling av Wofiet ombord.

l fdge en foreleplg rapport fra F i s k e ridirektoratets kontor for fiskeforsak og vdkdning, er dette spemm81

som

mB

utredes

nærmere fer et eventuelt linefiske etter isgalt kan ta til. Rappor- ten bygger pB erfaringene fra et to ukers tokt i februar med autolinefartey- et *Værland». Forseksflsicet phgikk fra Tromsrayiiaket til Trænaegga, og skal fslges opp med et nytt tokt av tilsva- rende varighet i mai

-

juni i dr.

Bakgrunnen for prosjektet er de sterM redu- serte torskekvotene. MBlet er A finne ut om linefiske etter isgait, med biangster av bl&- veite og brosme, kan gi h n s o m drift. Det tas ogcd sikte p l

A

unngB at bifangsten av torsk overstiger det tillatte nivl

~

^{ti prosent.}

Etter to deg= fiske langs kanten av Trorn- m a k e t ble det fanget 7 900 kg isgalt rund vekt, og mer enn 2 000 kg andre arter til en fangstverdi av vel 45 000.- kroner.

Fangsten Me tatt pB 26 400 kroker. Dette ga en fangst p& 299 kg isgalt pr. tusen krc- ker. Bifangsten av torsk var p& Btte prosent.

Med et tilsvarende fangstresultat under vanlig drift med ca. 18 000 kroker pr. degn.

ville et autolinefartey av samme klasse som aVærlandæ kunne oppnB et drivverdig resul- tat med dagens minstepriser for isgait.

P l Trænaegga var beste fangst p l 277 kg isgalt pr tusen kroker.

Langs kanten av Restbanken ble det tatt 117 kg isgalt pr. tusen kroker. Fangsten her Me gjennomfart under svært dArlige værfor- hold. Biangsten av torsk var to prosent.

Langs kanten av Moskenesgrunnen, Hes- teskoen og Langenesegga fordelte fangste- ne seg fra 31 til 62 kg pr. tusen kroker.

Dette betegnes som ikke driwerdig resultat.

Generelt ble arbeids- og fangstmuligetene i sterk grad hemmet av dårlige værforhold under hele toktet.

Usikkert

Under fo~ksfisket ble isgalten iset rund i binger, og det antas at isgalten kan fileteres og fryses ombord. Imidlertid er det usikkert om isgalten bor fryses rund ombord, da en ikke vet om rhtoffet egner seg til dobbeifry- sing.

Rapporten konkluderer med at resultate- ne foreløpig er for spinkle til B kunne si noe sikkert om fangstmulighetene for isgait i det undersekte omrhdet. Videre understrekes wdvendiiheten av B a r b e i i mer pA landsi- den for B sikre avsetning for isgalten, m

D.P.

Nr. 3

-

1990

Utsiktene for årets brislingfiske i Vestlandsfjordene

Asgeir Aglen og Erling Bakken

Havforskningsimtiluttei, Bergen

P& samme

m&&

som i tidligere

hr

foretok Havforskningsinstituttet i november 1989 en undersakelse av fjordene p& Vestlandet for & vurdere utsiktene for fisket

av brisling

i

1990. Vurderingene er basert p&

en

kartlegging av m8ling av brislingmengden, spesielt grsyngelen

som

i stor grad danner grunnlaget for fisket 8-10 m#neder senere.

Tidligere undersekelser har vist ai det, i store trekk, er godt samsvar mellom dlingene av #rsyngelmengden om hesten og

utbyRet

av brislingfisket i sesongen #ret etter.

En rapport om undersekelsene hesten 1988 med prognoser for brislingfisket p& Vestlandet i 1989 ble trykket i *Fiskets Gang. nr. 4, 1989.

Undersakelsene i 1989 ble foretatt med Indeks for brislingmengde 1989 sammen med indeks W fangst ^I

*Michael Sars. i perioden 26. oktober- (skjepper) gret fw. t

12. november og &et fjordene mellom Stavanger og Trondheim. Det ble brukt samme metodikk som i tidligere Ar, dvs.

ekkomengden ble mAh kontinuerlig langs farioyets kurser. og dette

sammen

med prwer tatt med trål ga grunnlag for bereg- ninger av en amengdeindeks.. Indeksen gir et relativt m& for mengden av Arsyn- gel, og en sammenligning av indeksver- d i med tidligere Ars indekser og fangstutbytte gir grunnlag for fangstpro- gnoser.

Tabellen gir en oversikt over resultate- ne. For hvert av de starre fjordomrAdene er mengdeindeksen fra 1989 fert opp sammen med tilsvarende indeks dret fer (1988) og fangsten i 1989. Fangsten er gitt i skjepper (1 skj = 20 1 = 17 kg) for d lette sammenligninger med vanlig om- setningstatistikk.

I det felgende er det gitt en nærmere omtale av fisket i de enkelte omridene og utsiktene for brislingsecongen i 1990, Sett i forhold til foregående år.

Ryfylke

I dette området inngår Hegsfjord og Lyse- fjord som vanligvis gir betydelige brisling- fangster. 1 1987 ble det tatt 48 000 skj og i 1988 1 1 000 skj. Undersekelsene i no- vember 1988 viste at det bare var smi3 mengder Arsyngel av brisling, og p& dette grunnlag var det antatt at fisket i 1989 ville bli dårlig. Etter forelepige oppgaver ble kvantumet ca. 6 000 skj som m l sies d være bedre enn ventet.

De nye undersekelsene i mhedsskiftet oktober-november 1989 viste at det var h y n g e l i Hegsfjorden og Lysefjorden. og mengdeindeksen som ble beregnet er

relativt h y . Vi regner derfor med at det Det ble ikke registrert brisling eller mus- er gode utsikter for brislingdisket i disse sa i noen av de nordlige fjordene i Ryfyl- fjordene i Ar, og det er grunn til å anta ke. Disse fjordene har ikke gitt fangster at fangstutbyttet blir større enn i 1989, av brisling på mange år.

forutsatt at innsatsen i fisket og levenngs- muligheten ikke forandres.

prher tatt med trAl viste at årsyngelen hadde en gjennomsnittslengde på 6,7 cm, og dette er en størrelse som er normal for årstiden.

Hasten 1988 ble det registrert mye mussa (0-gruppe sild) i de mriige fjorde- ne i Ryfylke. Det ga en stor innblanding i brislingfangstene i 1989. 1 ah utgjorde mussa-kvantumet nær 8 000 skj. Og&

høsten 1989 ble det registrert mussa i Manding med brislingen, men i mindre mengde enn Aret far. En del av mussaen, særlig i Lysefjorden. hadde en stiarreise p& 7-9 cm. Dette er antakelig mussa fra vArgytende sild. Vanligvis er det mussa fra htastgytende sild i de s0riii fjordene i Ryfylke, og det meste

av

mussaen i Hegcfjord var av denne typen med sikw- relse %l3

cm

slik som i 1988.

Sunnhordland

I dette omradet er det stor variasjon i fangsten av brisling fra &r til år. 1 1988 ble det tatt 13 300 skj, og Havforsknings- instituttets målinger tydet på et noe dårli- gere bestandsgninnlag for 1989-seson- gen.

Fangstutbyttet ble nær 10 000 skj, det aller meste tatt i Kvinnherad. Dette er

lim

mindre enn halvparten av gjennomsnittlig hkvantum de siste 10 &r.

h t s utbytte rna antas A Mi av omtrent

samme

slmelse, idet mengdeindeksen fra november 1989 ligger p& samme nivA som Aret far. Det ble registrert årsyngel av p l i n g i de indre deiene av Matrefjord og Akrafjord, men i de ytre fjordene var det ingen forekomster.

Nr. 3

-

¹⁹⁹⁰

w?

Brislingens skirreise var noe mindre enn i Ryfylke; gjennomsnittslengden for grsyngelen lA pA 5.5

cm.

I Sunnhordland var det bare ubetydelig mengde mussa, noe

som og&

var tilfelle i 1988.1 samsvar med dette, var brisling- fangstene i ijor i iiien grad oppbiandet med mussa, og slik vil det trolig og& Mi i 1990.

I Hardangerfjorden er det gMsst brisling- iiske, og nib fisket foreg& i senhestes

taes

det meste i de indre fjordarmene.

Utbyttet i 1988 var 120000skj. Det gode resultaiet skykles at det sto igjen mye brisling av 1986-hMaswn (241s fisk), og bare rundt en tredel av kvaniumet var brisiing

som

bie registrert

m

^grsyngel h@shl1987.

Mengdeindeksene, som er beregnet ut fra rdlingene av Arsyngel, var l i lavere hasten 1988 sammenlignet med foregC ende &r. PA dette grunnlag var det ventet at bestandsgrunnlaget for fisket i 1989 ville være noe svakere. Nedgangen i opp- fisket kvantum ble imidlertid lengt sterre, noe som har sammenheng med det store innslagei av 2-&s iisk i 1988. 1989- secongen ga bare 13 000 skj; det alt ve- sentlige fisket i Eidfjord-ornddet i oktober.

Da undersekelsene ble gjennomfert i slutten av oktober 1989 var det Arsyngel i hele fjordsystemet innenfor Vara-, med noe tettere forekomster i

ytre

deler av Sidjorden og Eidfjord. Dette er en for- deling

m

kan sies & være vanlig om hasten. Store deler av Hardangetijorden

ble og& dekket i midten av desember i

fotbindeise med undersekelser uiimt med aG.0. Sarsæ for andre formAl. Arsyngelen hadde da en lignende fordeling, men var seget mer innover i fjordsystmet.

Mengdeindeksen som er beregnet lig- ger pA et hayt nivA, men fordi Arsyngelen om natten opptrer i blanding med plank- tonorganismer er det vanskelig A skille ut ekkobidraget fra brislingen. Tross disse metodiske problemene, tyder undersøkel- sene pA at det er et godt bestandsgrunn- lag for brislingfisket i 1990, og det er rirne- l'@ A anta at fangsiutbyttet kan bli langt bedre enn i 1989.

Gjennomsnittslengden i prmer av Ar- syngelen varierte liie innen fjordsystemet, og seti under ett var lengden 6.5cm.

Dette er vanlig stramelse, men det er rundt 2cm mindre enn Aret far. Mussaiore- komstene var heit ubetydelige.

I Bjwnefjordsomdidet ble det ikke re- gistrert brisling hasten 1989.

Fisket i Sognefprden foregib

som

regel i de indre fjordarmene. 1 1988 ble det

tatt

bortirnot 90 000 skj i Sogn, og omtrent det

samme ble fisket i 1989. Dette samsvarer

godt

med prognosene

som

var gitt

ut

ira mengdeindeksene. Fwket i 1989 foregikk itidenaugustti1oktober,ogtyngdenifis- ket flytiet

seg

i denne penoden fra Bale strand innover til Leikanger og Sogndal.

I november 1989 var det Brsyngel av bisling

over

et videre om&e i Sognefjor- den enn

avet

fm. I nær alle deler av fjor- den innenfor Vik var det brisling. De tet-

teste -ene

ble funnet i Vetlefjord, Sogndal, NæreSjord og Lærdalsfjord. I Lusterfjord var det lite &syngel, men en del eMre brisling.

Mengdeindeksen er hgrere enn ved til- svarende undewkelser de to foregAende Ar. Dette viser at det er mere Arsyngel tilstede, og derfor et bedre grunnlag for brislingfiske i &r. En skning i oppfisket mengde l -Ars fiske mA ventes. Tilskuddet av 2-Ars fisk (1 988-hklassen) vil antake- lig bli mindre enn i 1989.

Årsyngelen i Sogn var gjennomgaende noe sterre enn i fjordene lengre ssr.

Gjennomsnittslengden i de fleste prevene 18 noe over 7 cm.

Heller ikke i Sogn var det særlig stort innslag av mussa. Noe mussa Me regis- trert i ytre del av Lusterijorden og i Ardals- fjorden. Det var to stcjrrelsesgrupper med gjennomsnitt rundt 9 og 15

cm.

Nordfjord

I denne fjorden var 1987

en

spesielt god

sesong

med en fangsi pA87000sk$

Fangsten gikk

som

ventet ned i 1988, og utbyttet ble 33 000

*.

Beregningene fra undemkelsene hasten 1988 pekte mot ytterliire nedgang i 1989, og dette viste seg riktig, idet fangstkvantumet etter de

forelepige oppgavene ble

ca.

₁₀ 000 skj;

tatt i Gloppen og Stryn i oktober.

Mengdeindeksen fra

tpmihts

tokt iy- der pil en oppgang i fangstmengde i 1990.

Det ble funnet Arsyngel spredt over det meste av fjordsystmet innenfor

!sane-

Toheim; mest i fjordarmene: Alfoten,

HYenfjofa

Gloppenfjord og ved Stryn- O g 4 i Nordfjord var Arsyngelen stort sett rundt 7

cm

i lengde,

og

gjennomsnittet i pmene IA mellom 6.6 og 7.8

cm.

Det var et relativt stort innslag av eldre brisling, hovedsakelig 1988-Arsklasse med gjenn- omsnittslengde rundt l l

cm.

Denne bris- lingen kan gi et tilskudd til fangstene i 1990, og det er mulig noe storfallen bns- ling kan fiskes tidlig i sesongen.

Til forskjell fra Hardanger og Sogn var det i Nordfjord et større innslag av mus- sa. Dette var mussa med sbrrelse 8-9 cm som antakelig stammer fra norsk vArgytende sild, gytt utenfor Nordfjord.

Sunnmere

Den Arlige fangst av brisling pA Sunnmare var i gjennomsnitt 26 600 i 10-Ars pe- rioden 1979-88. 1988 var det beste Aret i perioden med en fangst p l 42 700 cIg.

1 1989 ble utbyttet

ca.

18 000 skj.

Undersakelsene

pa

Sunnmere har ikke vært like omfattende som i andre, viktige- re brislingomrMer, men m e n 1988 ble de fleste fjordene dekket. Det ble bare registrert brisling i Sunnyivsijord og Gei- rangerfjord. Fangstlokalietene i 1989 er i M g samsvar med registreringene. Det

Nr. 3

-

1990

var f.eks. ventet at det ville vaere grunnlag for fiske i Stranda, men det ble bare tatt noen W,

d

fangster.

Mest

ble fisket i de

ytre

omi.gdene, rundt h u n d , i au- gus)-septernber.

Undersekelsestoktet i november 1989 dekket mrstedelen av fjordene p& Sunn- m, og resultatet er omirent

som

i 1988.

Det bie bare regiStert brisling i innerste del av Storlprden og i Geirangerfjord, men i mindre mengde enn &et fnr. Bris- lingforekomstene ble bekreftet ved under- dceiser =Eldjamm W ei o m r a i fe- bniar 1990. Brislingen (1989-grsklassen) hadde da en gjennomsnittslengde p&

8.0

cm.

Erfaringene fra tidligere 4rs samrnen- ligninger av hestundersekeisene og bris- Iingfangsten i de ytre omddene p4 Sunn- mere synes A vise at det for disse fjorde- ne er vanskelig A vurdere utsiktene for fisket. For

de M i

fjordene synes det imidlertid Idart at det ikke er grunnlag for noe brisliiske av betydning i 1990.

Romsdal

l Rom9dalsljordene foregar det v a n l i i et brislingfiske i de indre fjordarmene, og det er

som

regel musca i de samme mr-. 1 1988 ble det fisket 56 000 slq.

Hasttoktet i 1988 viste at den totale mengde Amyngel var relativt liten, og mengdeberegningen tydet p4 begrensete fangstmuligheter for l-Ars brisling i 1989.

Det viste

og&

seg at fisket ble meget

M i .

PA de vanlige lokalitetene i de ind- re fjordene ble det praktisk talt ikke tatt fangster. Samlet fangst bie ca. 6 000 skj, og dette bie tatt i de ytre ornddene.

I november 1989 ble det registrert Ar- syngel av brisling i Romsdalcfjord-isfjo~

og i Langfjord-Eresfjord. I Fannefjord og Tresfjord sto det en del eldre brisling.

Arsyngelen hadde en gjennomsnittsleng- de pA 6.5

cm.

Den beregnete mengdeindeksen ligger lavere enn Aret for, noe som gir dårlige utsikter for fisket av brisling i Romsdals- fjordene i 1990.

I de indre fjordene var det i november 1989 en del mussa med gjennomsnitts- lengder 7.2-8.6 cm.

Fprdene p4 Nordmare betyr liie for fisket av brisling. 1 1988 ble det bare rapportert 2 700 skj, tatt i SunndaIsfjord og ved Kris- Cansund.

På undersakelsen i 1988 ble det obser- vert litt Arsyngel av bfisling i Trangfjord, Ulvundijord og Stangvikijord,

men

det er ikke registrert fangster heffra i 1990.

I november 1989 ble det funnet meget tynne forekomster av brisling i Sunndais-

fjord og Halsafjord, men det er neppe PA denne bakgrunn

er

det rimelg A grunnlag for noe fiske av betydning i anta at det vil være et meget makl grunn-

1990. lag for brislingfisket i 1990, og de gode

forekamstene av mussa vil dessuten kun- ne ai b i - p r o b l e m e r .

Trondheimsfjorden I indre del av Namsen ble det i midten av november 1989 lokalisert noe &yngel Fra 1983 til 1988 gikk fangsten av brisling av brisling med gjennomsnittslenide nedover Ar for Ar. 1 1988 ble det bare 6.3

cm.

Dette kan muligens gi enkelte tatt 2 700 skj. Det lave kvantumet skyld- brislingfangster i 1990 slik som i 1989.

tes i stor grad dbrlige avtaktmuligheter.

Hennetikkindustrien msket brisling som var stme enn 11.5 eller 12.0

cm.

og 1987-årsklassen ddde ikke opp i en slik

starrelse hmten 1988. Oppsummering

Undemkelsene høsten 1988 viste at det bare var brisling av betydning i om- ridet sar og 0st av Ytterva. Der var det bade Arsyngel og l-års brisling. Disse forekomstene ga grunnlag for et relativt godt brislingfiske i Trondheimsfjorden i 1989. Det aller meste ble tatt i omradet ved Levanger i oktober

og

november.

Samlet kvantum ble ca. 52 000 slg, hvor- av en stor del var 2-års iisk (1 987-Amklas- sen).

P&

toktet i november i fjor ble det regis- trert lite brisling. Det var fremdeles noe 2-& brisling tilstede, særly i Aserirjor- den, Sterdalsfjorden og nord for Yttereya, men innslaget av arsyngei var ubetydelig.

Det var forekomstene av mussa

som

do- minerte.

Mengdeindeksene for Vestlandsfjordene Mr for Stadt, sett under ett. pekte mot en god 1987-sesong og svake 1988- og 1989-sesonger. Fangstmengden i 1989 ble enda mindre enn ventet. Utsiktene for brislingfisket i 1990 i Vestlandsfjordene er bedre. Det ser ut til & bli mere l-års brisling i Ryfylke, Hardanger og Sogn enn

&et fm. I Nordfjord vil det dessuten være et tilskudd av 2-&rs fisk.

I de viktigste brislingområdene nord for Stadt, Romsdalsfjordene og Trondheims- fjorden, er det d W i r e grunnlag for bris- lingfiske i 1990.

Mengden som kan fiskes Mvirkes av avtaksmulighetene, dvs. herrnetikkindu- striens dvarebehov, Mde i mengde og krav til strarrelsessammensetning.

AKw!mLl'm

^{Nr. 3}

-

1990

w

Nordisk samarbeid

for å styre laksens utvnFlling

Av Ingebjerg Jensen

Er det mulig å gi laksen virfomemmelser om hesten, og dermed styre de biologiske prosessene? Ja, mener ti forskere og en handfull studenter fra fire nordiske land som siden Arsskiftet 1988189 har jobbet med

A

kaitlegge hvordan manipulering med lys, temperatur og andre miljdakto- rer Mvirker laksens hormoner, og dermed smoltifisering og kjennsmodning. I februar m0iies prosjektets styringsgruppe i GOte- borg for å diskutere resultater og planer videre.

-

I dag er produksjonen av rogn, smolt og slakteferdig laks prisgitt naturlige svingninger, og laksens egen biorytme.

Kan smoltifisering og kjennsmodning sty- res til msket tidspunkt, vil det hjelpe til igjen å skape et selgers marked for lakse- produsentene, mener Sigurd Stefansson, sekretær for prosjektet og til daglig ama- nuensis ved Institutt for fiskeribiologi-

Stette og egeninnsats

2,6 millioner kroner har Nordisk Industri- fond avsatt til prosjektet for perioden 1989-1 991, mens deltakerinstitusjonene

Karfargen er en av mitfefaktorene som p&

virker laksens Mologiske pmsesm. Disse fire Lakrresmoltane ira Akvakulturstasjonen p& Matre har tatt farge av sine ulike o m givelser. og har hatt ulikt srnoltifiserings- tidspunkt. (Foto: Esther Alvaret Zapico).

bidrar med tilsammen 5.2 millioner. -He- liflig produksjon av atlantisk laks ved styri kjmncmodning og s m o i t i i r i n g ~ ,

som

prosjeket heter, har fire hovedakte- rer, alle representert i siyringsgruppen:

Havforshningsinstitutiet, ved Ahvakuitur- stasjonen pd Matre, der Mde smolt- og stamfickfowkene pågår, og prmene blir samlet inn, sammen med InsMvtt for fis- keribiokgi ved Universitetet i Begen, har mesteparten av den praktiske delen av prosjektet. Fiskeanleggene pd Sævareid og &laks, Norge, gjer det mulig 6 prme ut teoriene i sterre skala. Biokjemisk insti- iutt ved Universitetet i Bergen, studerer de tidlige stadiene av fiskens liv

-

eggut- vikling, klekking og tidlig yngelstadium.

De analyserer også de hormonene som ikke GBtebogs Universitetet, Zoofysiolo- giska Avdelingen tar for seg. De svenske forskerne arbeider hovedsakelig med analyse av blodprmer, for å finne ut hvor- dan fisken reagerer hormonelt på manipu- leringen med den normale arsyklusen.

Informasjon underveis

Akvakulturstasjonen på Matre hadde et godt utgangspunkt for i g i inn i prosjek- tet - fire forskningsprosjekter finansiert av Norsk Fiskeriforskningsråd, budsjettert til 1,5 millioner kroner. Goteborg Universi-

tetet bidrar med en million, Biokjemisk Institutt med 640.000 og Sævareid med 770.000 kroner Mig i egeninnsats.

Fbrprodusentene Ewos Norge og T.

Skrelting NS, utgjer prosjektets referan- segruppe sammen med de norske opp- dreitsiirmaene N S W, Salar N S og Sea Farm, og islandske Silhirlax HIF. De har betalt 50.000 kroner hver for å fA til- gang til informasjon fra prosjektet under- veis. To ganger i året arrangeres det m e r for referansegruppen. og de får samtidig fortlepende~informasjon om re- sultater fra forsakene. Havforskningsinsti- tuttet p4 Færøyane er representei i sty- ringsgruppen, men deltar forelmg ikke aktivt i prosjektet. Fæmyisk deltakelse vil bli aktuelt i forbindelse med en eventuell forlengelse av prosjektperioden,

som

Ste- fansson h w r vil bli gitt i løpet av 1990.

Ikke prisgitt naturen

-

Klarer vi å siyre smoltifisering og kjennsrnodning, vil det for eksempel bety at vi kan få slakteferdig laks av msket starrelse både vår og vinter, istedenfor som nå, at alle anleggene felger samme produksjonssyklus og leveransene blir sesongbetonte. Smolten vil kunne settes ut i to grupper, ikke bare i mai-juni, som ni, sier Stefansson, som viser til resulta- ter fra Akvakulturstasjonen i Matre, der de i hest fikk fram smolt et halvt år etter klekking:

-

Det viser at fisken er veldig mottake- lig for stimulering til feil årstid. Lyset viser seg å være den viktigste faktoren, i andre omgang temperatur, men også fargen på kartet er en mulig påvirkningsfaktor. Vi kan også forsinke smoltifiseringen, ved bruk av lysstyring, hvis det er enskelig.

Stefansson ser en del problemer knyt- tet til de tradisjonelle sjeanleggene, som har gitt norsk lakseoppdrett store fortrinn framfor utenlandske konkurrenter:

-

Sjøanleggene krever gode lokaliteter, og sykdom gjør at vi må stille spørsmAis- tegn ved akonomien en rekke steder.

Med mæranlegg i sje er det omgivelsen som avgjer nar fisken kan settes ut. i luk- ket anlegg kan det siyrkes. Jeg tror framti- den ligger i en kombinasjonsdrift med luk- ket anlegg der miljciet kan kontrolleres i den ferste og mest sårbare fasen, for så å g& over til tradisjonelle sjaanlegg.

!STR~MM~TNG

^{Nr. 3}

-

1990

%

Stram: Havets blodornlsa

Er striammen for sterk til at vi kan ankre opp her? Har dette omddet stor nok vannutskiing til at fiskeoppdrett kan anbefales? Si-

den det er

si

mange faktorer som kan skape og modifisere strmmen ph ei gitt sted, er det ofte uforsvarlig h bestemme den ved gjetting eller

ved

6

betrakte overflatens bevegelser. En s t r m d l i n g m& til! skriver artikkelforfatteren. Trygve

Gytre er

forsker ved HavforskningsinstituM

i Bergen, og har i en grrekke arbeidet med utvikling av strmnmhlere til oseanografisk forskning. I denne artikkelen redegjer han for en del grunnleggende prinsipper om striam og stremmhling. I det daglige ar-

beidet er det nemlig flere situasjoner der havets yrkes- utsvere med litt veiledning kan utfere mhlinger selv.

Alt vann som befinner seg i havet har en

eller annen bevegelse. Bevegelsene kan I

være i smhkala eller i stor skala. Noen vannpariikler g& f.eks. i mikroskopiske omlep rundt sin egen akse p& bmkdelen av et sekund. Andre vannpariikler er p&

veg rundt jorda med forventet rundetid pA Rere hundre ar. I det hele tatt er strwm-

mene selve havets blodomlap. De forffyt- _I ter ah som flyter i og pA havet. De s0rger

for at oksygen- og næringsrikt vann brin- ges frem til havets planter og dyr og de fortynner og fjerner bade naturens og menneskenes avfallstoffer. I tillegg brin- ger havstrammene oss energi i form av varme og bevegelse.

flgur 1 viser de dominerende s t m s y - stemene i havet utenfor Norge. Golf- sirmmen a l e - frakter inn en varme- mengde som tilsvarer 100.000 tonn for- brent olje pr. minutt.

Siden strømmene er sd viktige. vil man- ge av sjøens yrkesutmere ha stor nytte av

A

kjenne noen grunnleggende fakta om strøm og strømmåling.

Strøm i havet har mange likhetspunkter med vind. Liksom det finns flere typer vind. avhengig av opphav og lokale for- hold, SA finns der ogsa mange typer strøm. Ved å studere vinden, kan vi der- for også lære litt om ulike strømtyper. Alle med tilknytning til sjmn gjenkjenner situa- sjonen på figur 2.

Fig. 1. Saiemsysiemem som dominerer vllrt miij6.

A-men (dobbd pll) frakter inn vannt vann. Vammnengden tilsvarer iorbrmning av 100.000 tonn olje pr. minutt!

Kyststiemmen bringer owdbwann fra

~ ~ . D e t o s t r e m s y s $ m e i n , f r r r c r ~ foniremaie vannei fra M w e n til nordrP

kysten!