Gang Xr

giskets Gang

Xr

K ' -

Stt

Utgitt av Fiskeridiiekteren

73. ARGANG Ni. 17

-

^{uke 36}

-

1987

Utgis hver 14. aag ISSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjam Lomelde Kontorsjef

-:

Svein Aam Per-Marius Larsen Ingrun Myklebust Nils Torsvik Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fr8ydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Tdf.: (05) 20 00 70

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbebpet p& postgirokonto 505 2857. pA k o m nr.

0616.05.70189 Norges &ank e i b direkte i Fi&xitlireMombb kasss- kontor.

-sen pB fiskets

Gang er kr. 150.00 pr Ar. Denne pris gjelder for Danmark. Fmland.

Isiand og Sverige. Øvrige utland kr.

250.00 pr. hr. Utbnd med Ry kr.

300.m.

kr. 100.00.

Annonsesalg:

S U V E PUBUSHRJG A's

W890H)Vrrtsrland0134b)abl

1- (02) 42 58 67 Telefax (02) 60 89 ⁷³

PRISTARIFF FQR ANNONSER:

in

k.

zeim-

¹¹⁴ kr. tua-

1R la. 1400,-

kr. 4,00 p.

m

^mm.

VED -TRYKK FRA FISKETS GANG

MA

6iAOET OPPGIS SOM KILDE ICSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

I

- seminarer om alger og fideqkdommcr

-

k i t e r r i a h a i a l ~ m ~ a n d f i s h ~

487

E&poitowidkt for fwsth halv*

-

A suvey d expoits for the fiist six months d 1987

Morhiat

-

^framtidas intomiasjonssysthm for i i d r e r i ~ n g a ?

-

ari in et-thefishaigindusby's~ure~i~omiaoon~?

491

bdemn i NFA etterlysei:

-

Fkrt fagfolk i oppdiettsna#higcn

- sawn

satsing p& tordaiing -PresidentofAssoaabon . .

of Aquaami Research:

-

^More professionals within the fishfamiing industry

-

^{Direding of efforts} towards research

494

Kr&ebolkr, en ny rrswrs langs nmkekysbn

-

^{Sea urchins. a new} resource along the Norwegian coast Nonka skjeildyrkere.

-

Kbrer ikke b skaffe nok Mgskjell

T d r p fiskeriunivedtet

-

bwpirert fra Norge for 100 br siden

-

^{Tdcyo UnNerJity of Fisherh}

-

Based on irispiration from

-Y 1 0 0 m a g o

503

Forskiebildat er tatt av Sigmund Engcsaahei under kolmukfiske i Noidsjeen.

Redakspnen avsiuttet h.edag 4.9.1987.

UndrAAqwi Nor87biedet hokitt0

h & m s j o m k seminmer s m d q

16. og mandag 17.

august.

P a d e t f w s t s s e m i n a r e t b i e d e ~ n -

problem6nr,

ved- giftige

alger tatt

op~ogforeler##neromd6itokvar:RWgivende )iavkukdomker Alan

H. White, USA,

direktmr og t o n k e r C h u l e s S . Y e n t s c h , u S A , ~ T a - keshi Yawmoto, Japan og forsker

Karl

Tangem,

Noge.

-

d ⁸

^SLDI

¹⁹¹¹

D*

mcin seminamt ~c'igangspunkt

i

t ~ o

r y k d o m m e r s o m e i i ~ m o t i ~ fi&eqpdm&

med fslIlende deitakere:

Dr. Ahn

Pkkering,

UK,

Dr. Trevor

P.T.

Eveiyn,

Canada, Dr.

Alan Munm, Sottiand, Dr.

W.D.

Patwmn, Canada og

Dr.

Trond

Jwgenssn,

Norge. utdrag av men av foredragene Mir

gjengitt her.

D

^{r. Ahn} --Oceanographic ^{H. White}

^er

^{ansait i} InstiM&m,

USA.

I sitt

Doredrag

t d c h a n f o r s e g ~ a v g i f l i g e s j d g a r i w & m d k W k o g i n n - VirkingenavdissepB-

og

skaildynessursene. Han kunne oppiyse

om

ai mengden av gfog alge- produksjon har aket,

og

at de gi-

-

^{har kedt seg til}

^steder

^{der de}

fer ikke

var B iinne.

Alarnierende .i ^' dennemndelsevarteorienomat gihiger blir fraktet

over

siore avstan- deri Wlashrannettilskipihandelsba- nkk. En ny type algegift Som har opp gt8tt i farvannet rundi Island mener m

kan

være et resultat

av

baliast-

uam

som har bli iraktet fra fjerne havsbiak.

- ^en

^{gnindig gmnom-}

g h g

av en lang liste giftig8 alger, der de fleste hadde ulik gifteffeld p&

fisk, skalkiyr og mennesker.

Noen

alger

er

giitiga for

fisk, uten

ai

de

har noen gifteffekt p4 mennesker,

mens

andre algegiir

er

hamiinse for fisk

og

skalldyr men giftige for men- nesker.

W h i kunne MaM annet fartelle

om

noen algegii

m

kan finnes igjen i imvollene til fisk, men ikke i

selve

WeQntbL I Asia

er

det vanlig B spise~metyperhele,uten~fjer-

ne

amdem, noe

som

i Indonesia f a t e t i l 4 ~ o g 1 9 1 tilfellerav i o g i b i q i 1983

sam

felge av forgif- tet fisk

Hyppigheten

av

giffige algefore- komstervarierersterktidebmkjeH@

kysbtnk Mensmandeflestplasser har fabkbvk sjeldne og uregdmes- sige kmkamm

av

gifoge alger,

er

detnoenstedermharbvisseopp

#omstnnger. Et sted hvor man har gniisse fmbmster av gifoge aiger erkyststrekeneiFl0ridaogTexas.I 19i3ledturismeriidissestrekenetap p4 ca. 15 mill. dollar da sbandene bleiyHavstorernengderWfisk.I 1986 opplevde man det verste aigean- grepet i M e x h - g u h i manns min- ne, da giitige algastremmer dekket stare sjaarealer i nesten hele septem- ber og oktober. Østers for millionverdi-

er

gikk tapt, og

ca.

20 mill. M e r av alle slag ble vasket opp pB

str-

ne.

A k ledd i fiskerinæringen i

om-

ddet ble berat

av

kaiadmfen, i tiC legg til store deler av tufktndngen.

Alan H. White konlduderte med &

poengtere det store behovet

m ^ut-

WMi-harfor-

stanseoghuriighjeipdrstorekcm- m m s j o m

av

gi- alger dukker

opp.

I den nevnte han

at

H l b o d s H o l e ~ I n s t i h i o o n som han jobber for i USA

er

i ferd medBoppretteetkontnrbfintem- sjonalinfomiasjon,somskaigiassi- stansen&rgiftigeplanktonforekomser

tnmr.

L

ederen for Bigelow Labomtory Yentsch stilte seg sehr spmfdlet b r Ocean Sciences,

USA om

_vi har mulighet til O lase pmbb ChaikrS.Ymtsch,konsent-

rerte sitt innlegg om kuk av satellitt

og andre

peilesystemer Som

w-

tilBvarsleomfomkom&eravalger.

Yentsch har i sitt foskniqprbeid

~ o p p c r r t t a v s p r e d n n g o g - av-.kartlegangavbio-

logiskefwekomsteiisjavedhjdp aV-wIogfomoldet

mekm av planteplank-

ton

og ivsgienomtrengeiighet i sje m.

rnet med stor !strmmer av giftige al-

ger,

de

særlig

med tanke p4 opp

drettsfisk.

Svaret ble b& ja

og

nei, og han mente med det &

si at ut-

kedelsen av giftige alger er stor.

og

a t ~ e r ~ d i g & t o n n s i h v w o g

n&

algesbamnem, vil dukke opp, men at man etter hvert har utviklet

~ f o r B v a r s l e o m a l g e s t n a n - mene p4 et tidli tidspunkt. Med en

slik

varsling vil oppdreitere langs kys- tenfBtidti1&tasinefomddsregler ftwdeterforsent(SlaMeeilerffytte fisken)

F.G. nr. 17, uke 36, 1987

487

Agw Nor 32

Chades S. Yentsch ga en fykliq beslaivelseavhvordanmanmed dagens

teknikk

kan obsenrere og

-.

algeblomsbSng, tempera- tur og farge p& vannet og detmed og& hvilke organismer vannet inne- hokler. Ved d kombinere dimopplys- ningene er man i dag kommet langt p& vei med d registrere giftige

aigefo-

m e r , selv om mye fremdeb

&r igjen d finne ut. F.eks. har man ingen metode for d si n& algeblomst- ring oppst8r-

I arbeidet med d registrere algefore- lamterte har

man

tatt i kuk satelli, i tiliegg til utstrakt bruk av mainger i

Ry.

Yentsch mente det m&te vawe mulq d fa i

stand

et intemasjonatt

m

^for varsling av giftige alge- sbanmer der

man

oppreitet

en

instihi-

Spn

som tok

seg av formidlingen av innsamlet infomiasjon

fra

satellitt og Ry til

den

enkelte oppdretter. Yentsch sakuwngatsatellienevarkommet for A Mi,

selv

om

man

i dag hadde etproblemmedatskydekkemyeav tiden hindret en full utnyttelse at sat&

Mtkapa&eten

J

^apan var representert p& semi- narei med professor Takeshi Yswmoto ved Tdidni Univer- sitet. Han har m.a. bakgnimi fra forsk- ning pi3 r a d i i stoffer i fisk, emæ- r#igslgemi

og

ernæringshygiene.

Under foredraget kom det fram at han har kommet godt i gang med en kjemi& metode for d teste algegiier i forskjellige typer skjell. Fram til nd har slik testing m t t ved d bruke

-

,

da hohovedsaklig mus. Yasu- mat0 mwer den nye metoden er ras- kere og gir et mer neyaktig resultat.

Den er nd i bnik b8de i Japan og i en fwenklet versjon i

Sverige,

og Yasumot~ arbeider fortsatt med d for- bedre metoden ytterligere.

Professoren har

og&

mottatt mate- ner toksiner som ogsd finnes i riale

fra

store

deler

av

norskekysten

japanske farvann, men pmver fra

som

har M i testet kjemisk. Mange Sognefjorden har p&vist helt nye og av toksinene som ble hmnet her liq- -e algegier. Etter foredraget la Yasumoto turen til Sogndal

for

4

sam-

le mer materiale til videre forskning av de spesielle toksinene i Sognefjor-

den,

^opplyser Karl Tangen, OCEA- NOR.

Yasumoto har konsentrert

mye

av arbeidet sitt om A finne fram til

den

kjemiie struktur p& aigeWsiner og hvordan toksiner fordeles i forslqeilige typer *l. Resultater av dette ar- beidetMepresentertfortilhpKemep&

seminaret.

arinekdog Kari Tangen i OCEANOR avsluttet det fws- te internasjonale seminaret i seminarserien

med

d forelese over skadelige algeforekomster i Nord- Europa, og virkningen dette har @ havbruksnæringen.

Tangen apnet med A kommentere den beskjedne skaildyrproduksjonen vi har i Norge, og mente dette særli kom av problemer med store fore- komster av giftige alger langs kysten.

Dessuten har ikke Norge noen tradi- sjon d vise til pi3 skalldyrsiden, i motsetning til land i --Europa. Men situasjonen forandrer seg. Land som f-eks Spania

som

far ikke har hatt problemer med algeforurensning har

d

fatt Bkte algeforekomster i sine farvann.

Men Karl Tangen mente likevel det var for mye forsikbghet ute og gAr

noen steder,

at algetnrsselen ble over- drevet.

Som

eksempel @ dette nevn- te han Irland, der k y s t o m W

som

er godt egnet til skalldydyddng ikke Mir nyttet til dette, p.g.a et par aige- bkmstnnger der i @&em. Med de kunnskaper man i dag har om giftige algeforekomster. burde ikke dette ^&t i veien for oppdrett i d iomr&kne, h i g e Tangen.

I foredraget kom det ellers fram at alle

typer

alger har innvirkning @ fis- kens iilstand, selv om de ikke er gifii- ge. Blant annet er det &vist redusert appetilt hos oppdrettsfisk under alge- blomtringen om varen, noe som hern- mer veksten i denne perioden. Tangen mener derfor det

er

viktig at fiskeopp- drettere setter seg inn i algenes inn- virkning p& fisken, slik at f.eks. overfb ring i penoder med stor algekonsentra-

sion

kan unngh.

En stor del av algemengden som via havstrammer fra Skagerak havner iangs serkysten

av

N o r g e s mener Tangen stammer fra kontinentet. Fos- fat og nitrat Mir

iMge

Tangen fart ut i de nordiske h a m m fra eiver i den nordlige del av kontinentet, og har resultert i akt algekonsentrasjon.

F

ra Canada kom W.D. Pater- le vaksiner for bakterieile sykdommer, man bar fowente av en vaksine, og son, leder for Aqua Health Ltd, da det er stwst

sjanse

for d f4 resul- nevnte i den forbindelse &et produkti- et firma

som

utvikler vaksine tater p& dette omr&et. ifage Pater- vitet, foruten det man vanligvis for- for fisk og skalldyr. Firmaet har i fm - son. binder med vaksine; for-

av

te omgang konsentrert seg om utvik- I foredraget tok han for seg hva sykdom. Paterson opplyste at det fra

488

F.G. m. 17. uke 36, 1987

$'F-dGaw? Aqua Nnr 32

kiskemddvarbevistatvaksinasjon gjm det lettere for fisk og skaildyr 4 ta til

seg

miing, noe som igjen farer

m eld

eksemplet der fimaet hadde regne2

ut

hvor

mye man

lamne spare pB 4

re i de aller iieste tilfeller, sehr om vakslienerdyriinnk@p.

PatersoriavslutieimedAsiathan Se lysi p4 framtiden n& det galdt 4

uhiilde

nye

vaksiner.

Han, og firmaet hanaltJei&for,SeforeksempelpB BKD

som

en stor utfordring. og men- te

de

Mig ville finne fram til en

effek-

tiv vaksine, ut i fra

de

kunnskaper de idagsatiimemedomvaksinerog

N

ordmannenTiondJegc#iaen fud<tsrenav~avcluttesenii- narserien under Aqua

Nor

87.

Han er forsker ved FORUT i Tromse,

Foredraget omhadiei hva

som

skjer i fisk dr den blir angrepet av sykdom. Fiskens immunsystem er kampl- bygd

OPP

og fungerer Som

og

_har særiig erfaring fra M n g et forsvarsverk for belpempelse av av Mniu- hos fisk, og fra balderier og virus. Immunsystemet har uhrildingenavenvaksinemotvikiose. CellersomharsomoppgaveAopp dage baktefiene

n&

de kommer inn i iiskekmppm. Skali stimulering, som

skjer

enten

n&

det oppsi& en natur- lig nifeksjon eller

d r

fiskeci blir vaksi- nert Da deler cellene seg til Rere aisennyeceilersomsemarbeiderom 4 lage mokkykr. som igen sendei s$naler til hverandre om 4 drepe

sS<domsbaktenen.

Trond Jagensen le til at immunsystemet til fisk og pattedyr er svætt likt.

ItilleggtilatJwgensensapBla~

mymatur

som

en trussei mot fiskens immunsystem, gjenga han rasuitatei

avenrapportsombevisteatstress har stor innvirkning pB immunsyste

mat.

Rappotten som kom fra Ellsaes- serogClembeskfwhvasomskjd- de med fisk som bie iraktei fram og tilbake mellom forslcjellii produk- sjonskar i 15 min. En dag etter- ket var immunsystemet fremdeles m- dmert med 80 %. Det tok S 4 uker fer immunsysiemer igjen fungerte

nor-

malt. Trond Jagensen mente d i opplysningene burde Mi tatt fl etter- retning innen naeringen m.h.t. vaksina- sjonsprosedyrer og handtering av

fis-

ken. Konklusjonen

d

uten tvil Mi

at

stress

&er

faren for sykdom i opp drettSanleggene.

Annonser 86. LCGA~~G

1. Norsk FiskuPlmruiPlrk er den eneste publikasjon som hlig og samlet gir ajourf0rte og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrerer farteyet, seilasen og fisket. Aktuelle data blir hvert

Ar

ajourfert for Almanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under.

2. De ^åriige utgaver av «Norsk Fiskaralmanakkm anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefart~yer over 3 W fot.

Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Oppkgg og u- er sterkt effektivisert. I Almanakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt kalendarium for alle soner. Månedata for de store nordlige fiskefelter. De ajourferte sjeveisregler komplett og i kommen- tert sammendrag. Sidetall ca. 350.

aNorslr Fiskaralmanakkv utgis av Selskabet for de wrske F~keriers Fremme. Utgaven for 1988 er 86. Hrgang i ubmtt rekkefelge. Tekniske data og andre opplysninger om annomer fh ved henvendelse til Deres bydi eUer direkte til Seiskabet5 forlegger:

POSTBOKS 731, 5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

Annonsebestillinger mottas

nå for 1988-utgaven.

Eksportoversikt for

Eksportutvalget for ferskfisk kan i Ar presentere en rekordtidlig eksportover- sikl for ferste halvar, takket være en helhjertet innsats av sin stab.

Oversikten kan melde at 56,700 tonn fersk og rundfrossen fisk og skall- dyr, til en fob verdi av kr. 1,648 millio- ner, er registrert

d

langt. Dette betyr 11000 tonn mindre enn tilsvarende i fjor, men den totale verdien har Bkt med kr.108 millioner. (7%) Av disse tallene utgjorde fersk fisk og ferske skalldyr alene 33,368 tonn, til en fob verdi av kr. 979 millioner, hvilket er en verdiining p& hele 115 millioner kroner, eller 18%.

240 tonn f m t e halv&. Gjennomsnitts- prisen for fersk oppdrettslaks var i juni kommet opp i kr. 55,93 pr kg.

Rekeeksporten passerte savidt 9.900 tonn ferste haivar i &r, noe som betyr en tilbakegang p& 1,876 tonn.

(16%) _Ferske og frosne pillede reker utgjorde herav 5,640 tonn, og av det- te kvantum er 27% eksportert til Sve-

m,

23% til Storbritannia og 20%

til USA. Gjennomsnittlig fob verdi for frosne pillede reker var i juni kr. 72,61 pr. kg.

fisksektoren, mens USA har 23,9%

av eksportverdien. N& det gjelder rundfrossen fisk og frosne skalldyr tar Japan den største andelen av kvantu- met, med 22,4%, mens Sverige med sine 18,5% verdiandel, er s t m t i denne sammenhengen.

Det har vært registrert eksport til i ah 38 land.

Verdi av utfsrsel av fisk og fiskeprodukter, seifangst- og hvalfangstprodukter mai 1 987

Andre fiskeslag.

Av andre fiskeslag er det verd A _Mai.

1987 kr. l000 Laks og laksefilet sker. ^{merke seg} at eksporten av makrell

har sunket fra 15,582 _{tonn pr.}

W6-86, til 8,260 tonn et, Ar senere.

For uer og uerfilet er tallene bedre, en 8kning pA 845 tonn, til 7,075 tonn.

Ellers ble det eksportert 5.600 tonn sei og seifilet, 2,300 tonn hyse og hysefilet, 1,500 tonn torsk og torskefi- let og 1,200 tonn pigghi. Av scallops har det h i i l bare vært eksportert 41 2 tonn.

Med en andel

M

^21,7% stAr Dan- mark for det stmste kvantumet i fersk- Den samlede eksport av laks og lakse-

filet rakte med 14%, _fra 16000 _ferste halv& i 1986, til 18300 i Ar. 25% av dette kvantumet ble eksportert til USA. mens Frankrike og Danmark tok seg av henholdsvis 23 og 15%. Lakse- eksporten til Japan ble nesten fordob- let sammenlignet med f m t e halvar i 1986, og kom opp i nærmere 800 tonn. Eksporten til Italia har opplevd en positiv utvikling, trass i beskjedne

Fl& og fiskeprodukter

F&, krepsdyr og biatdyr ... 2 809 074 Fisk, krepsdyr og blatdyr, til-

...

beredt eller konservert 61 1 931

1

...

Sildolje og annen fiske01 52 001 Tran (herunder haitran og hey-

. . .

vitaminholdig tran og olje) 23 592 Herdet fett (fra fisk og sjapatte-

dyr ...

-

^r _r

M@ og pulver av fisk. krepsdyr . . .

eller bletdyr 105 082

...

Tang- og taremjel 4 91 8

. . .

Andre fiskeprodukter 25 470

Eksportandekr mbR i prosent. (VAn viktigste eksportland) I alt 3 632 068

. . .

Frossen fisk og skalldyr Fersk fisk og skaildyr I alt jan. mai 1986 3 293 499

Hvalfangstprodukter:

storbrit.

Sverige Belgia Nederland Danmark V-Tyskland Frankrike Sveits Italia Finland USA Japan S p a n ~ Tyrkia

T j a k i a Island

Israel Canada

Hvalkjett . . .

Hvalolje . . . Spenn- og bottlenoseolje Hvalkjettekstrakt . . .

Kpttmj0i . . .

Andre hvalfangstprodukter . . . -

I alt -

I alt jan. mai 1986 . . . 115

!Mfangstprodukter:

Seiolje . . .

-

RA og beredte pelsskinn av sel,

kobbe eller klappmyss . . . 7 643 I a l t 7643

490

F.G. nr. 17, uke 36, 1987

MARINET - ^{f--- s} inforxnii-'ans-

e

4

^{,,,,,I'-, ,,}

- -

--' ^- --i for f ^{-& --g}

^m

r

I.. b

t : , :

.:

;.cg

fl;$;

^{,J 2 t:}

i -;9

ⁱ

Det som kan verta fiskeopp dretterane siti viktigaste verktey for kommunikasjon og informa- sjon i framtida

-

den databaser- te informasjonssentral, MARI- NET, vart

presentert

pB

opp

dmbmess AQUA NOR i Trond- heim. Fiskeoppdretternes Salg- slag AR, Norske Fiskeoppdret- teres Forening, Oceanor og Kre- dittkassen Fiskernes Bank er initiativtakarar bak sentralen, som dei reknar med vil koma i driit alt fr$ neste &r av.

Fortsatt manglar det mykje av den informasjonsmengde som skal til for

A

gjere dette verkbyet effektiv. Det markerer derimot ein start p& ei ny epoke

-

ikkje berre i norsk oppdretts- næring, men for informasjons- formidlinga i alle deler av fiske- rinæringa.

Marinet er eit informasjonssystem som via leire kanalar skal henta inn in- fornasjon av betydning for næringa.

Slik som informasjon om marknaden og produksjonen i konkurrentland, el- ler informasjon om eigen produksjon, prisuhrikling og prognoser for utviklin- ga i næringa. Viare er det meininga 4 informera om varer og tenester i næringa, forskingsresulat og litteratur, og gje kapande varsel om miljafaktorar av betydning for anlegga.

Eigne dataskjermar

Systemet er basert p& at oppdrem- ne skaffar seg eigne dataanlegg, og at dei abonnerer tenesiene frA Marinet. V i teienettet kan dei ta ut den informasjon dei ynskjer. Det er dg meininga at dei ved hjelp av eigne programmer skal kunna f m kontroll med eigen produksjon.

Dataene

om

eigen produksjon vert lagra lokan hos den einskilde opp- drettar, rnedan bearbeida data vert sendt vidare til Marinet. Desse datae- ne vil i neste omgang danna grunnlag for analyser om arsaker til sjukdoms- angrep eller for utarbeiding av rnark- nadsanalyser.

Data fr8 det einskilde oppdretisan- legg vil verta verna i sentralanlegget, slik at det er berre oppdrettaren sjelv som har tilgang ti eigne data. Opplys- ningane vil &J vera avgrensa for and- re brukarar. ved til demes at veterinæ- rar er dei einaste som f L tilgang til sjukdomsutbrot, eller at godkjende kje parar vert forbehalde den dagsakiuel- le merknadsinformasjonen.

Fieire eigarar

P4 eigarsida er det i dag Fiskeopp- dretternes Salgslag

AR

som er den starste, medan Oceanor og Kredii- kassen er medeigarar. Det vert deri- mot ettertyst fleire eigarar etter at systemet er satt i funksjon. Særleg

er det interesse for 4 f4 med kjapara- ne og deira organisasjonar.

Den eine av eigarane, Oceanor, har utvikla

eit

avansert oseanografisk varslingssystem for Offshore-basert oijeindostri. Ei varslingsyStm som dg kan nyttast av havbruksnæringa.

Kredikassen har i dag rettane til FishnetlSalrnonett og Globefish i No- reg. Deite er databaserte informa- sjonssystemer i London og Roma, som vil verta forsakt inkorporert i Marinet.

Interesse

bg

for andre

Marinet er ferst og fremst mynta pa havbruksnæringa. Ein del av dei in- fonnasjonskanalane systemet er knyt- ta til, vil ha stor verde for den Bvrige fiskerinæringa. Det vert dior leke sik- te pA d tilpassa og tilby Marinet til andre delar av fiskerinæringa enn havbruk.

Det vert saerleg peika p& markricads- infonasjonen for ekqmtewar og tiiver- karar. Dei oceanografiske dataene, som temperaturar straumfomdd og bidogi, kan dg vera av interesse for den mr@ fiskerinaeringa.

B

Nils Torsvik

F.G. nr. 17, uke 36, 1987

491

Alaska skeptisk til lakseoppdrett

- ^A

oppretthalde fangstane

er

den

v i m

oppgAva i fiskeda i

lira framover, seier senatom

ne Dkk Eiieson

(tv)

og Fred

Zhardoff MI

A b ka. Fiskeria sædeg

e

laks, har hatt ei svaert podohr utvilding

dei

si* bra. styremaktene har

satsa

pB

utsetjing av

s m i t

med

gjenfangst i

eivene

i staden for tradis/onell fiskeoppdrett,

og ferebels er

det ingen Ung

sum

tyder pB at denne poiitikken blir endra.

.

^{Fred Zhardoii og Dkk Elieawwi}

^{sit i amatet i}

Aiaska,

og er der

medlemmar

av

fiskerikomiteen.

Del

to var p& studietur til

Nomg i mWtm av

august

saman med fleire

andm

senatomr

Alaska

for 4 gjere seg

med

utviklingn

innan oppdretkuiaeringa.

Hovudm8let

for

skidieturen

var

Aqua'Nor-messa, Ribrpol#orr 1 Abk

r

dmpUdm til _FH

havbnilcluniljm i

Osk,

BWgen

og

Tnnib

m

og M

--

~ m v a r t o g d ~

-Egerimponertoverdeteghar set2menegharogdfB#stadfesta at det er problem knytta til oppdrett av fisk.

Eg tenker sædeg pB faren for over- fwing av sjukdomar til villaksstam- men,seieiFredPiardoffsomWr~

av kokga Dick E i i i .

-DeterimponerandeatNMegved hWpavoppdrettharkiariBersiatte svikten i tilgangen pB ressursar. Det er likevel usikkert om erfaringane kan o w f m s t til Alaska der vi har ein svæti SA levedyktig naturleg laksebe- stand. Skepsisen til lakseoppdrett er sior i Aiaska. Vi fryktar ikkje berre sjukdom, men mange fiskarar iryktar konkurranse og svikt i næringsgrunn- laget

dersom

vi opnar for oppdrett av laks,

seier

f ri.

I staden for fiskeoppdrett har styres- maktene i

Alaska sett

i verk

eitomiat-

tande program

for

idekking av lakseyn- gel. Smolten blir sett ut i elvane, og vaksen laks Mir fangsta

etter

at den har beita i havet. Programmet blir Icarakteiisertsomvelkikka,og- har jamnt over hatt ein god tilbakeven- angSProsent. I gjennomsnitt har resul-

tataliggepArundt6prosent,noko

m

blir rekna som tilfredsstillande. I

nokre omrade

har tilbekevendi-

S e n t e n v o r e s B p e s s s o m l O p r o -

sent

Dette gjer

at

dei io mnatome erfomgdemedsihrasjonenforlakse- StammeniAlaska

-UEseljingavSmoltharvistseg

som eit

godt

alternativ

til oppdrett.

ForosshardetiallefaHbHtieingod m8teAforvaiteressursanepB.Vihar skaiianokfiskbWetilyrl<esfiskarar

og

sportsfiskarar, og d& skai vi ikkje klage.

Effektiv kontroll

Viktigaste malet til fiskeristyresmakte- ne blir no

B

oppretthalde ein stabil fangst, og

d

lenge fiskarane slik positiv innstilling som dei har gjort ber

det

kunne

g4

bra.

I enkeite tilfeile blir eivene stengde dersomdetikkjeernokiiskMenp4 stader der den iokaie stammen er trua har vi mett forStsiing for restnksjona- ne. Sjehr an stengte eivar far negaii- vef0lger~kortsikt,veitfiskarane atdel

-seg

leng sikt. I mange avehrenesumVarstengdeforfAgr sidanvardet-ifjor,

seier senator Dick Eiieson.

-

Eg vil ogs8 nemne ei anna grsak

til framgangen dei siste

h,

nemleg aukakontrollutanl9rkystefl.~

h a r e i n d f e k i b ~ l a v d e t j a p a n s - ke fisket innanfor 200-mils grensa hatt positiv iimehad, seier kokga Fred

aiardoff.

~ o m d e t s k a l o p n a s t f o r fiskeoppdrett blir heftig diskutert i

Alas-

ka for tida. Folk som vil tene pengar presser pB, og viser blant

arna

til at den kanadie mbostaten British Cokimbia satsar kraftig pB oppdrett.

Mange fryktar at Alaska skai Mi herr gande eiter i utviklinga. Men skeptka- rane er mange, og Mant dei er Fred Zhardoff og Dick E l i .

-

^{Det er mange} problemstiilingar

som

Ill4 Harast. Kanskje den vikti- gasie er faren for bnikarkdtisjonar.

~ i N o r e g h a r A l a s k a g o d p l a s s , mendeterlikevelmaqesornkjem- per om 4 f4 tuuke fjordane. Fisket er mangfddig og det Mir i tillegg drive mykje f3ngst av Slqdl. Det trengs ogs8 mykje areal til relaessjorwfere- mBiIsogden-tanmerdrifta

imnrlagfirigspiassisjeen.VimBhak

~~elcspansjonoguhrilding~- -0ppi~lakseoppdrett

Vi er faktisk litt skremde

av

det

som

492

F.G. nr. 17, uke 36. 1987

har skjedd i Brilish Columbia. Eiter v& meining har havkuksnaeringa der

~ u k o n b i o l l e r t . V i m B i a o s s t i d B linne ei ordning

som skafier oss

full kontrdl og

syte

for ai flest mulig fAr fwdel av eventuell lakoppirett. Vi

~ikkjeberresleppeaItiaustogs4 h8pepBdetbesie.FolkiAlaskaser ogs8uttilBhaaverdrevneforvent- ningar iii det B drive lakseoppdrett.

Mange trur at kven

som

heist som har eii par dollar, kan drive oppdmit kvarsomhelst IkkjeminstetierbesB ketiNoregharviblitiovertyddeom at detbe er ei mislyding. Ethingam iNomgviserateksperoseogkapital erriedvendigforBtatilmedlakseopp- drett. Mange i Aiaska Mir

nok

sladia, men slik er det no eingong,

seier

Fred Zhardofi og Dick Elieson.

ga for lakseoppdrett, men

er of#

NiteressertiuhMngafornyeartar.

lkkje

minsi

gjeld det kveite og torsk.

PB den andre

sida

vii vi

g4

sakte fram. Vi awker B vere den sikre sida, og unn& ekspecimenteiing.

vi

vil iklcje gamble m d dei naRirlege bestandane, seier

D M

Elieson.

- Men

fomolda skulle vel ligge til rette for oppdreti i fjordene i

Ahska?

-DetstemmeratvisomNoreg har fjoidar og ei lang kyststripe, men

om-

er langt id

fon

og heller uiiC gengelege. Her i Noreg bur det, eiter det eg har seit, foik i kvar fprdann.

H o s o s s e r k a m w n i i d B i i e g utbygde. Vi har pd langt nær

d

godt

veg

og

fergenett de

-

har. INoreg~ercjahrdeivillastestada-

ne

ut til vere tilgjengelege, seier

senator

Didc E l i .

oppg8va aklairat no B halde oppe f a n g s m e p A ~ f r s i f j u r . Fiskerimringa har ein sold posisjon i ekonomi i Alaska, og med sine 70.000 arbeidsplassar er det

den

~ s Q m s y s s e l s e t f l e s t f o l k . N g r det gjeld akvakulhir d vil diskusjonen halde fram. Personleg bur eg ukevel ildrje ai det vil skje nok0 endring i p d i i e n dei komande fem

dra

qehr spa

eg

meg heller kvar vi vil være

Om 10-15-20

b. Men

det er Idart ai dersom etiempmeh etter

fisk aukar

meir enn fangstane,

s4

m& vi faellerseinare*ossrneiternye mAtarBf&takifiskpA,Seiersenator Fred Zhardoff.

-

^{Ekspdsa i Noreg og Kanada ligg}

-

Kva vil skje med fiskerinæringa i mtu~ieg nok langt framfor oss. Vi Alaska dei komande &a?

p S k j ~ B ha#e eii auge med utviklin-

-

Reint generelt

er

den vildigaste @l

Sven

Aam

Studieturen

er

lagt opp far & gi 3.7 % (15 %j

Studietur til Japan -

prociuksjonansvarlige konkret 09 nyttig filet, frosset

innmiasjon. Det vil

senere

Mi vurdert

- ^av

knsk (samtne sorter

som

fe Rosjekt Japan

anangerer

s h i d i r til

om

det er grunnlag for

A arrangere

ran), til beadaiding: 10.000 tonn

-

Japan i tidsrommet 21.431. oktober. tilsvarende studieturer, melder Pro- ^I tollfri (l5 %)

Studieturen er tilbudt

deltakerne

p4 dekt Japan.

-

^av sei, til bearbeidi: 10.000 tonn P m j e k t J a p a n s s e m i n a r i ~ n d i

-

tollfri (15 %)

juni, samt enkelte

andre

bedrifter in-

-

^inr kolje, til beatbding: 6.000

tonn

nen iiskerinæringen.

I d idager sendes det ut invita- sjoner med oppiysninger om reise- og beskmpplegget. Gjennom be- driftsbesak og andre anangementer vil studiiren gi eksempler PA, og infonnasjoner om. de f o h l d som ble tatt opp p4 seminaret.

Det vil bli lagt vekt pa informasjon om piodukt- og kvalitets-spersm&I, M.a. ved B vise hvilke fortrinn det li- ger i tilpassing av produkter og

em-

ballasje for & imotekomrne japanske msker.

Studieturen. som i utgangspunktet er et tilbud til medarbeidere i fiskeribe- dIiftermedaiisvarforpraduksjonog kvalitet, vil omfatte besek i Tokyo, ishinomaki og Hold<aido. Programmet inlduderer M.a. besak p4 bedrifter

som mottar

og videreioredler norsk fisk, meter med organisasjoner, besak p&

oppdrettsanlegg,

hos~offennii

Wi Eetd<ontrdlwer, pB iiskemaiicedet, i Tokyo, og til supkarkeder og vare- hus

EF med nye toll- kvoter for fisk

I publikasjonen *Meldinger til ekspoc- brene* har Norges Eksportrsd gitt en oversikt over nye tollkvoter for fisk til EF-land. I tidsrommet fram til 31.12.87 har EF &mt falgende toll- kvoter. Ordinær tollsats i parantes.

nsK, tsrdq

^i<iett

bearbeiding: 820 tonn ^{og filet av}

km

^{eller gjedde.}

- -

tollfri (8 %) ^{frosset, til} hel, uten hode, rensei eller W e t , unntatl filet

- ^torsk

(Gadus mohua, Bomogadus saida og Gadus ogac), til bear- beiding: 57.000 tonn

-

toll 3.7 % (12 %)

- ^sei

(Pdladiius virens), til bear- beiding: 5.000

tonn -

toll 3.7 % (15 %)

-

kolje (Melanogrammus

aeglefinus), ri

bearbeiding: 8.000 tonn

-

^toil

-

tollfri (15 %)

RSK, sahat ogkiler teilret hel uten hode, renset dler skauet

-

torsk (samme sorter som foran), saltet, ikke taket: 40.000 tonn

-

toll 5% (13 %); @&et, ikke saltet:

1.000 tonn

-

10% (13 %) filet

-

^{av torsk (samme sorter som fo-}

ran), barket, saltet eller ikke saltet:

250 tonn

-

10 % (20 %)

-

av sei, saltet: 4.000 tonn

-

toll 5 % (16 %)

REKER av arten Pandaliae, med skall, til bearbeiding: 1.500 tonn

-

tollfri (12 %)

T i i t BLEKKSPRUT av arten Kal- mar, kropper av arten Todariodes saggitaius

(akkar)

^og illex-arten, fros- set, til -ing: 19.000 tonn

-

tollfri (h.h.v 6 % og 8 %)

SKJELL av aiten Venerida,

frosset,

til bearbeiding: 10.000 tonn

-

bilfri (8 %)

F.G. nr. 17, uke 36. 1987

493

g i s k e t s Gang I

Lederen i NFA etterlyser:

-

"'k _i o

^r---

"rett--7f--en

- ^{Flere f}

^h

m

*

^{- -}

satr2- ^{- 7 -} forskning

Terje Refstie

er formann

for ka* mest

hu*

volcsande forening,

Norsk For-

ening

for

Akvakulturforskning.

SMen

1984

har foreningen han

leder &t

medlemsmarssen fra

40 til 324,

noe

som

d sies 4 vaare en

eksplos~sarn vekst Foiuteci oppgavene

innen foren-

ingen leder

Refstk fordmings-

arbeidet ved AkWosk, NLVFs

forskningsstasjon

p i

Sunndai- smi.

Fiskets Gang

har

avlagt

forskningssjefen

et

besu& for A

fA

synspunkter

fra fonrkehokl det

som

r m r seg

innen n d m .

Ett av temaene som

opptar

Refstie er myndighetenes manglende satsing

.

^{Det er nedven-}

Mir IBSt

M et

tidlig stadium, og han

ser

det dmfor

som

vildig at myndighe-

tene &er staiten til forskning. Terje Refstie mener Norsk Forening for AJEVakultutforsknii er

en

viktig institu-

sjon

i denne sammenheng, der

s4

4 si alle forskere her i landet er samlet

eit

brett. Foreningen sitter inne med mye kompetanse

som

han me- ner tolk bm gjm seg mer nytie av.

I forbindeisa med kompetanseni&et genereit i næringen, gir Refstie uttrSd<

for at detle er for dwig.

-

Undervisningstilbudet ligger mile- vis etter beharet. Man begynner i3 komme li i gang med widecvisning noen steder etter hvert, men proble- met er at vi Iigger mye pA etter- skudd, og det

som

seites i gang id,

er

man ildre resultatene av

fw

etter flere

Ar.

I dag er det en enom man- gel PA fagfdk

PA

alle plan, og& in- nen M n g e n . Fok med iorsker- kompetanse

er

nesien umulig 4 f& tak i.

sd

vi r& ofte ta nyutdannete studen- ter og videreutdanne dem seiv,

sier

Refsbie.

Er myndighetem nok involvert i fl+ksoppdrett,

m i

^det mer reguk ring til?

-Ja, det er ikke tvil

om

at det

d

en regulering til, en kan ikke bare ekspandere p& toppen uten & ha et fundament. Det har M i sammenlignet med en brann i et rekkehus. hvor man bygger videre i

en

ende uten

A

slokke i den andre. Vi har mange svake punkter som for & vidt forsk6 re har pspekt lenge.

som

er helt grunnleggende og

m

ingen har tatt alvorlig. Dette har vi n& Pti igjen for i fullt mon.

ta

for eksempel Hitrasy- ken,

en

av de tingene som har opp siBttsomfwgeavensvakhetisyste met. Mange lignende punkter kan Mi like ille som det, hvis man ikke finner enIBsningpAdemfarengArvidere.

494

F.G. nr. 17, uke 36, l=

I n o i # i ~ ~ d a i d e n s e n e m tidvawtsnakkaomfanforow#- -

produlejon-~,datsgjdckr

~ W r a D a t h a r o @ v æ r t h s v - , daatnæthgenerubavrtyiin93

- _w.

^{Dette er mer et salg og markeds-} _{-_}

_

^{_-__. _ - __ .}

^__

^..

^__

^{- - -}

Det

som

bekymrer meg , . .

T m r a I d a t s v i l r a ~ O g k i r r t i l k r l a e i ~ ?

-Jeg tror næringen vil klare seg hvis en bare Wr

nok

tid til B jobbe med problemene og det blir sati inn ressur-

ser.

Om

en ser

det i et intemasjo- nalt perspeldiv.

d er

vei Norge i

en

heldig

situasjon

n& det gjelder

syk-

dom. Men og& her er det snakk

om at man

har for iii fagfolk og for iiten fwslaiingsinnsats. Man har for iiie W til talde problemer fw de Mir akutte

med den

store

ekspansjonen vi har

I

i dag. Likevel

ser

jeg ikke ph noen av d i probiemene

som

u h l i g e . Jeg har -t med dette

siden

_1972,

og i den ferste tiden

s&

man DA Vib-

&e som en stor trussel, m&

som

man i dag har full kontroll over. Jeg tror derfor at og& de sykdommene

man

kjemper med n i vil være mulig 4 W ned

&

et niv& man kan leve med.

I en npport fra SINiEF har man pB

- ^{m a m}

^argu-

w m f a v a r h m ~ w k g g nunfoimæmrIsjeen.Forbndbb

~ a l l b g g b k c k t p e k t p d f o r d c c br l fonn

av

bedre vannkvalita, darrr kontrdl med sykdom

og

nwillghem for IWyere fid<ae#ha.

Tror du

at

man i framtkien vil satre mpB--e

kas?

-Jeg trw at Norge har sine nahrtii konkunansefordeler

pa

m-,

og at en heiler skulle

satse

p4 li vide- reutvikle denne typen drift. Da tenker jeg mer donomi enn biologi. Jeg har sett p& et skissert landbasett anlegg der man mente at de skulle g i an &

rense 40 000 1 vann i minuttet. Men med dagens teknologi har man ikke mulighet til B rense Sa

mye

vann pr.

mimitt. Det samme gjelder for inn- lqsvannet. Med et landbasen anlegg har man anledning til B ta inn vann fra dypere hg,

men

det er ikke snakk om & kunne rense vannei for s y k d m . I mindre grad finnes det og& smitte- veier p& dypere lag. Dessuten m& det

store

k a p i t a l i n g e r til. Jeg har bedre

tro

p4 at man

kan

fd til fordele- ne

som

landbaserte anlegg har

en

mye billigere &e i tiiknytning til mæneloiologi.

I tilkgg til fOnii.nns8iillingen i NFA er T~RdritkfonkilngwfalvedAkva- tonk pB Sunndabra.

Hvordan w !salllarbddet forskem lmelkm,

er det

mye hemmelighet- aamlmed?

-Nei. n4 har jeg inntfykk av at for- holdene er bra pA alb plan, og blant norske forskere er det wedvanlii M. Kveiteforskningen er et godt eksempel p& dette, der forskerne har hatt ukentlig kontakt for B utveks- le resultater. SehFsagt er det

stor

kon- kurranse, men et overordnet m& har vtsitatviskalPtilnoe,hvemsom Wr det til har kommet i andre rekke.

F.G. nr. 17, uke 36, 1987

495

Kråkeboller, en ny ressurs langs norskekysten

Webdler i

dore

mengder har vokst fram p&

norskekysten de

siste 15 grene. Forekomstene ersBstoreatmangeharfatet interesse

for

fiske

og

produse re rogn og melke for ekqmt Ul markeder i Frankrike

og

Ja- pan. IrWmssem

har

meldt

seg WLde

fra fiskere, oppk/epere, Ul- virkere

og eksporterer.

_{De store} forekomstene finnes i Trutidelag

og -Norge*

Nye -l- bygde

f=£!-rt@~er

og W k - ling av foiedlingspn#reszler kan gi kilder Ul nytenkning og nyeta- Mering i distriktem.

Men egd

heimefiskem med

s d

b&r

og

mlde

teiner kan

drive slikt fis-

ket.

Fangsten

kan

levem til

ekdaerende

fi8kemotEak.

Denne

artikkelen

vil gi

en

k#t inbmmjon

om

alle ledd i prosessen fra ressumgrunnhg

og fangst

til produkter

og mar-

ked.

Av KNUT SIVERTSEN, Instihnt for hsken

og akvakulhir, Hegskolesenteret i Nord- land, og INGER-BFITTT FALK-PETERSEN.

Instihitt for fiskerifag. Universitetet i Tmms0.

I Norge har kdkeboileeksport vært utprwd ved et par anledninger, b1.a.

fra TmrnsaomrAdet. Levende W 8 - boller Me fraktet til det franske mar- ked. Dette var delvis vellykket. Japa- neme snsket bare rensket =rogn*

(egentlig rogn og melke). Den matte være behandlet og pakket p8 en spe- siell mate. Dette fant en da ingen lmnsom metode til.

I Europa formrig utnyttes khkebol- ler i Middelhavslandene og i Irland.

Canada, USA og Sovjet haster og&

en del, og ⁱ Chile og Peru fiskes det forhokisvis mye. I Østen har denne ressursen lange tradisjoner, og Japan er den st0rste fangstnasjon og konsu- ment av Webollerogn.

De senere tiders oppslag i masse media om den katastrofale nedbeitin- gen av tareskogen langs

norskekysten

fo&saket

av

k d k e b o l h har W nytt I i i utnytielsesiveren. Nedbeitin- gen er imidlerad ikke noe nytt feno-

kra~enomr w 1 lam med 1 rpks opp men for forskerne. En har kjent til b m k 0 W - (Ag. 1)

dette problemet lerge, b&de her til iands og andre steder i verden.

Mas-

seforekomsten av kdkebdier vokste taren er nedbeitet, er kdkeboiiene tilhosossibegynneisenav1970- vaniiiSma.PBsterktbelgeekspo-

h.

nerte o m W er det Vie k r b b o i k .

da

den

fysiske @virkningen

av

ba@- ForekomSt ne blir sterk.

Meget god rekruttering av krAkebdk

harfertli1atbestandenharBktsB U * ~ ~ f r a m ~ n o r d o v e r

laaftig at dm har weboller Og nedbeiting

av

tare-

beitet ned maaatet, -n ( ~ g . 1 og Skogen* viser hvor k&keb01kr i &Ore 2). De store forekomstene av We- mengder finnes. Disse unders&eise- bller finner ,,i fra N~~~~ og nord- ne gir imidlertid ikke noe grunnlag for

wer til Øst-Finnmark. De starste kd- av bestanden og

kebdlene og de hayeste telthetene finnes i overgangen mellom tareskog

og nedbeitede o m r h , og i tareskog Generelt

m er i ferd med

A

bli nedbeitet. Kdkebollene eller sjepinnsvinene til- Tettheten ligger mellom 20 og 100 h e r dyrerekken Rgghunder (Echino- indiMder/m2. I diameter er de mellom dermata) og er viktige komponenter 1 112 og 7 cm. Av og til dannes som beiter pA alger i grunne farvann.

meget tette ansamlinger av k&ebol- Den arten

som

er mest aktuell i ler helt opp mot lawannsgrensen (Fig. fangstsammenheng i Nord-Norge

er

3). Der samler de seg for 6 spise av dmbakkdkebollen ( S m g y b m m t u s de laveshroksende aigene i gaiværs- d r u e 6 a d r m ) ,

og&

kail den grenne penoder. De starste krgkebollene fin- krkebolien. Mange av kdkebollene ner vi pA dyp mindre enn 10 m, og som er av kommersiell interesse i bunnen

d

besta av fjell eller store vlerden tilherer samme familie som steiner- Nyttbare kdkeboller ber være dn&id&ebolien. Den r a k vanlig st0rre enn 4-5

cm

i d i e r . krkebdle ( E d r i m escuknius) finnes ^t

De beste fomkomstene av kdkeboi- og& i mindre tettheter der tareskoga k lever pA moderat hdder pA 6 Mi nedbeitet. En

nær

slekt- om*. P6 beskymk om*, hvor ning av dmbakkdkebollen, (S. @k;

496

^{F.G. nr. 17. uke 36,} 1987

dus),

som

er Mekere og v a n l i hai Iørtere pigger, kan stedts være rela- tivt tailrik. Den fimes &e sammen med e l e n og kan lett fmmkdes med

denne.

Den

har

gene- relt en mer nordlig

og

noe dypere haveactbedelse. Denne arten kal iwstes

og

ubiyttes sammen med dre -len uten A skille dem.

-lene vokser relativt iangsomt (fra 0.51

cm

pr. h . ) . Veks

ten

Vanerer betydali fra Idcalitet ti i o k a i i i og ogs8 fra h til Ar. av hengig av mattiigang. Webollene er amende, de spiser b8de

am-

Sm8dyr. gtsler og saw- o!

gjeme andre Weboller. 'Undetsclkel serharvbiatiareerdenforethikni fade, men og& dsd fisk har h#y prioritet Rikelig næringstilgang pA yndlingskosten gir best vekst og dermed best rognkvaliiet PA nedbeiie- d e o m r w r x e r ~ l e n e d e r f o r d t e s t s m & o g f A e r i u t n y t l b a r ~ -

se.

Oiie er det

ags8

her ujevnt med rogn.

Mye

av

næringen lagres nettopp i rogna. og derfoi

er

dette indre orga- n e t g a n s k e ~ g j e n n o m f l e i e ~ der i gret. Rogna kan

utgScare

Opptil 114 av kdkebollens levende vekt, og de fem rognsekkene fyller mestepar- ien av kdkebollens indre i Rere m8ns der fer gyiingen finner sted (Fg. 4).

Rognmengde og kvaiiiet vil variere med b8de M l e n s alder, sesong, klcalitet (keddegrad, dyp)

og

fm

Ar

til

Ar.

RognoppbygnMgen

starter

for ahror om hasten (septmber/oktober), og drdxMdMdlene gyter i perio- den febmrIapni.

Den Mekere kdkebollen (S. @k dm) gyter noe senem (apilljuli) og dersom

den

finnes i tetie nok kansent- rasioner. kan Utnyto ngscesongen for- lenges i de nordlige omddene.

Egg- og larveutvikling

foregar

i

de

frie vannmasser. Larvene, som har ei totait forslpellig

utseende

fra de voksne, driver med stamnen i

uke-

v i s f 0 r d e f o r v a n d l e s t i l d ~ - ler og

sl&

seg ned pA bunnen. Da er de ca. 1 mm i diameter.

' Fangst

l Frankrike benytb~ skrape eller MI, i C a i i i a , USA, er det dykkere

som

henter opp kdkebollene, mens i Nova Scotia, Canada, benytles

oftest

teiner eller feiler. Japanerne har utviklet fel- ler av ulike slag og brukt W e tare og fiskerester

som

agn. En slags mopper som slepes langs havbunnen har @ vært pravd. Ulempen ved bruk av aktive redskaper

er

at de er relativt aieleggende for W e miljml p& fangstplacsen og krdikebollene selv. Skallen g& forholdsvis lett i styk- ker. Hgndnett og vannkikkert benyttes ags8 enkelte steder. Fwsek med kom- binasjoner av sugi-ing har for^

vrig gitt brukbare fangstmwltater.

Sugepumper ombord i spesialbygde iarbyer er en nevnt mulighet.

Teiner rned agn kan f.eks. være

et

godt egnet

faw-dsm.

Her

w-

ger en utiordring i oppfinnsomhet til -ing. Fangst og

bar tilpasses norske farwann.

Norske-

kysten g& brali ned til stare dyp, og bunnen er ujevn. En teine kan li

ne en h8v laget av en jernring truk- ket med

not.

Agnet plasseres midt i, og

en

les kant henges

ut

langs jem- ringen slik at kdkebollen lett kan komme til. Krbbollene mA foreirekke agnei bedre enn algene omkring (Fig.

5). F&, fiskeavfall eller

opphaldcet

tare innsydd i en teypose har vært pravd tidligere med godt resultat.

Hvor lenge teinene k

si&.

og hvor mange ganger de kan settes pA sam- me

omdde, er

forehpig ikke under- ^' sakt. Dette vil fOlSBMiSke og erfarin-

ger

gi svar

pa-

SmB Mityper p& ca. 20 fot egner seg best til slikt teinediske da fangsten m4 foregl p& meget grunne omdder og nært land. !&m bater kan muli-

gens

benyttes der det er st0rfe grunt- areal egnet for traing.

En fisker i California fanger ca. 1 tonn krskeboller par fangstdag, eller 250 kg per dykkertime. Prisene der varierte fra 0,4 til 0.5 dollar per kg levende Webdler til fisker i 1984.

Erfaringer fra de fwste &IS pmefis- ke vil gi

svar

p& om det vil være ndvendii rned regulering av fisket.

I Frankrike har fiskerne dagskvoter, i C a l i i m4 de ha konsesjon. I Ja- pan er fisket

strengt

reulert dikts- vis. Der er utsetting av kdkeboller vaniig i nedfiskete omrkk. I Norge kandetværeaktueltmedregulenng av fiske for

A

opp& best mulig iiske p& lang sikt. Da Weboller er ei p blem for tareskogen, kan maksimal hesting i nedbeitede omdder f m til F.G. nr. 16. uke 36. 1987

497