FI!KtTj

b

AUGUST

1970

FI!KtTj

6. AUGUST 1970-56.

GANG

ARGANG

A V I N N H O L D E T I D E T T E NR:

Sida

Fiskerilovgivning

... ... .... ..

⁵⁸³

Meldinger fra Fiskeridirekteren

. .

583 Forseksfiske etter reker. Barents-

havet i marsapril 1WO.

... . ...

⁵⁸⁷

Ansvarlig utgiver:

RSKERIDIREKTØREN Redaktu:

kontorsjef Hivard Angerman FISKETS GANG'S adrese:

Fiskeridirektoratet Postboks 185186

5001 Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaiing av abonnementsbelapet p i postgirokonto 691 81. eller p i bankgirokonto 83Ol/08/01462 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen p i Fiskets Gang er kr. 25.00 pr. h. Til Danmark. island og Sverige kr. 25.00 pr.

h. M g e utland kr. 31.00 pr. ir. Pristariff for annonser h i&es ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE

578

F. G. nr. 32, 6. august 1970

Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1970.

Det var bra værforhold i uken som endte 1. august og og fiskeriene etter bunnfiskarter artet seg omtrent som ukene fPrr. Deltakelsen er for tiden i underkant av det vanlige grun- net båtpuss, ferier m.m. På Nordmrare var seifisket betydelig, og på grunn av det langt varmere vær og fare for at meget fisk skal d0 i stengene ble det innfart forbud mot låssetting fra 3. august. Arets frarste stnirjefangst ble tatt den 1. august.

Sildefisket ved Shetland-Orken~ryene ga bra resultat. En del makrell og taggmakrell ble også tatt, til dels sammen med silden. På Hopenfeltet har loddefisket vært betydelig, men måtte stoppes fra 30. juli kl. 13 på grunn av avtakssituasjonen.

Fisk m. v. utenom sild, brisling, eyepål og lodde.

Finnmark: Det meldes om ukefangst på 1949,2 tonn fisk eller praktisk talt som uken fer. Deltakelsen talte 429 båter, hvorav 404 motorfarkoster og 25 trålere med i alt l 293 mann mot i alt 528 båter og 1 530 mann uken fer. Med trål ble det tatt 508,5 tonn fisk, med garn og not 293,s tonn, med line 666,7 tonn og med smre 480,l tonn.

Fangsten fordelte seg på felgende fikesorter: torsk 647,4 tonn, hyse 727,8 tonn, sei 553,5 tonn, brosme 0,2 tonn, kveite 1,2 tonn, flyndre

4

tonn, steinbit 8 tonn, uer 4,s tonn, blåkveite 2,2 tonn. Leverutbyttet utgjorde 759 hl.

'Troms: Ifelge Fiskeriinspekterens melding ble det i uken landet 685,3 tonn fisk og reker i fylkets kystkommuner, hvor ukefangsten forrige uke var 1 028 tonn. Det ble landet 169,9 tonn torsk, 188,9 tonn sei, 6,6 tonn brosme,

6,1

tonn hyse, 296,9 tonn blåkveite, 3,6 tonn uer, 0,6 tonn steinbit, 0,2 tonn lange og 12,5 tonn reker.

Andenes: Det lokale fiske ga 112 tonn, hvorav 6 tonn torsk,

49

tonn sei,

42

tonn blåkveite,

8

tonn uer, 3 tonn brosme og 1 tonn lange. Dessuten kom tre trålere med

.75. 60 og 80

tonn torsk og sei fra Finnmaiksfeltene.

Be, Uesterrflen: I ^ukens lep ble det vesentiig med not tatt 255,9 tonn, hvorav 58 tonn ble saltet og

197,9

tonn ble filetert,

Ssr-Helgelad-SM-Trmdelag: I uken som endte 25.

juli ble det i distriktet landet Sl8 t a m fd, hvorav 79

tonn tonk, 224 tonn sei, 5 tonn lyr, l tonn l-, 2 tonn

brosme,

1

tonn hyse, 3 tonn kveite, 4 tonn uer. Det fore-

går

en del seifske i distriktet og i berehingsuken ble det

låssatt

340

tonn og håvet

90

tonn til salting etc.

Fbk brake i land i Finnmark i tidan 1. jan- 1. augu* 1970.

I I

^{Anvcndt til}

Fiskam

\M~?-I ^I

^{Rund -g}

^I

^Filet

^{i si-} -

^{Her- Opp nu- Id-}

Skrei.

...

Loddetorsk

.

Annen torsk.

Hyse.

...

sei ^....a...

Bmsmc

....

KMte

...

BMwQte

...

Flyndre

....

Uer.

...

Steinbit

....

Reke.

...

Annen fisk..

tonn 551 6 757 147 41 621 223

-

- -

- -

toml tonn q 5 1321 1 !W '49 054! 2 221

8 932

1

1 417

1 alt 1'91 1141 8 618

1

^{65 7481 8 408}

1

^{'8 3401}

- ^{1 -}

U m. 2\8-69 185 7991 5 828 163 6431 2 955

1

13 3731

- I -

8782 7 O 6 0 223 66 720 43 234 432 436

-

-

L l

Lever

36535

hi.

^S Rogn 762 hl, derav 366 saltet 3% hl fersk.

Tnro 11 184 hl. Rogn 161

hi,

hvonv ^{d t c t} 124 hl, fersk 37 hl

4 Haav 764 tonn rotskjær.

1030 465

-

66 720 43 234 432 436

-

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken tilfert Trondheim 10,4 tonn levende småsei og Bergenfllordaland 15 tonn. I Hordaland ble levendefiskutbyttet 5 t o m småsei.

Rogaland melder om levendefiskutbytte på 10 tonn.

Skrei.

...

Annen torsk.

Su ^...q

Lange.

...

Brosme

....

Hyse

...

Kveite

...

BMhnite

...

Flyndre

....

uer. ...

....

Steinbit Annen

...

R&. ...

I dt r Pr. 2Ia-m

I I

^{Anvcndt til}

Rund

1

^Filet

tonn

I

tono

I

^tonn

I

tonn

I

tonn

u pr. 3 / 8 6 8 7 4 1 4 g i 7 206

1

18 032110 6731 5 442 2458

hl, w

1766 hL

Ha- me- tikk

-

tonn

- - - -

- -

- - - -

-

9

-

9

-

46 101

hvora:

Sogn og Fjordane: Det ble landet 99,6 tonn fisk, nemlig 15,l tonn torsk, 2 tonn sei, 8,3 tonn lyr, 13,6 tonn lange, 5,l t o m brosme, 3 tonn hyse, 3,4 tonn kveite, %,l tonn blåkveite, 2,9 t o m flyndre, 1,3 t o m skate, 3,3 t o m pigghå, 0,3 tonn havål og 7 9 tonn diverse fisk.

More og Romsdal: På Nordmere ble det i uken til 25. juli landet I l13 tonn fisk, hvorav

19

tonn torsk, 1 034 tonn sei, 3 tonn lyr, 10 tonn Iange, 2 tonn blålange, 21 tonn brosme,

8

tonn hyse, 1 tonn kveite, 1 tonn uer og

1

tonn annen fisk. I beretnings- uken var det fortsatt godt seifiske. Det ble låssatt

50

fangster på

10-100

tonn.

i

alt

1

590 tonn, og håvet

38

fangster

på

1-15 tonn, i alt 470 tonn.

Forbud mot låssetting

er

blitt opprettet fra 3. august.

For håving sendes båtene ut etter en ternordning i forhold til ettersperselen.

Hordularid: Ukefangsten innbefattet omtalte 5 t o m levende fisk ble 33,5 tonn. Av dad fisk ble det landet 20 tonn av forskjellige sorter samt 3 tonn hå, 2,5 tonn makrellsterje og dessuten 2,5 tonn reker.

Rogaland: Ukens fiskelandinger utgjorde 10 tonn levende og 125 tonn ded fisk. Det ble dessuten levert 8 tonn ål.

Skagerdkysten: Her ble uketilgangen på konsum- f i k 35 tom.

Også

her ble det levert ål, nemlig 5 tonn.

Sunnmere og pusser opp og at forholdsvis små.

Romsdal melder at mange båter

de landete fiskemengder derfor o ~ z o f j 0 1 h ~ : Fjordfisk opplyses a ha hatt fiske- I uken ble det landet 316,7 t- mottak P& 3 tonn-

f i k , hvorav 9,5 tonn

torsk,

15 tonn sci, 167 tonn

lange,

24

tonn blålange, 8 5 3 tonn brosme, I1

tonn

Mabellfiht: Denne uke ble det landet 694 tonn hyse, 2 tonn kveite, 1,6 tonn skate og 1 3 tonn diverse.

snurpemakrell

og 632 tonn garn- og dorgemakrell

i. G. nr. 3% 6.

m,

1970

519

Fbk bnkt i land i V~~

-

Nord-Hdgehd i t i h Hik h k t i luid i 0mrAd8t ki.iHe+dmd

-

^S-t-

1. januar

-

^{18. juli 1970.1 i tidan l. janou-ls.} joli 197a'

I 1

^{A n d t til}

Anvendt til Meng-

' I

I alt pr. 1817 1.85 8861 6 984 33 6291 26 1861 18 8 4 -

1

¹⁹¹

I alt pr.

1917 1969 182074 50242612416534337611

- 1

⁶²³

Sild, brisling, ayepål og lodde.

Fisket i Nordsjoen: Det ble fisket ved Orknrayene Feitsild- og smårildfisket: I Nord-Norge ble det og Shetland og ukeutbyttet ble på tilsammen

159 965

i uken i Nordland på Helgelandsfjorder tatt

38

hl hl. Av dette ble

19 210

hl landet nord for Stad, og sild i gruppe

1

og

3 973

hl i gruppe

2.

derav

687

hl til agn og

48 523

hl til mel og olje.

skrei ^...a.

AiwnroiaL

...

S& ...

Lyr ....e...

Laage

...

Blaange

...

Broane. ...

Hy#. ...

K d t e

...

R.drpette ^.a...

I felge oppgaver fra R W g e t , Svolvær. Maralyndrt..

.

a Dessuten av sjeltilvirket fisk: pr. 1117 299 tonn terrfisk,

u=

^{• •}

-

^{• e}

-

450 tonn saltfisk, pr. 1817 364 tonn terrfisk, 450 tonn saldisk. Steinbit

...

SLate

og rokke.

mbmm

...

Piggh&

.*...

til bedre anvendelse, tilsammen

1

326 tonn. Snurpe- . .

makrellen stammet fra ShetIandsfeltet.

Annen fisk..

...

580

^{F. G u.} 3 2 6 . august l070

I & .

... l

l8852 15860 11308 113#)I 212

1

152

Nord for Stad ble landet

16 164

hl taggmakrell

u 26p 1969

1

^{9 276 14 963}

1

^{910 13 170}

1

^{14.9 J M}

til mel og olje.

u27/7 1%8

(

9 3 4 7 1 3 7 0 5 ( 1 2 3 4 ( 4 1 2 5 ( 2731 10 11fe&oppgwafraNagaR4nrUag,Trondheiiil.

Ser for Stad har det i den senere tid vært landet

a Lever 1252 hl. Rogn 1630 hl.

en del fangster av makrell og taggmakrell fra Shet-

landsfeltet og andre felt. Det totale landingstall til I Nord-Trendelag ble det tatt opp

740

hl, hvorav mel og olje er med dette kommet opp i

172 000

hl til frysing

322

hl, til salting

288

hl og til mel og

ser for Stad. olje (med dispensasjon)

130

hl.

Sterjefisket: Etter at det i ukens lep ved fonkjel- Buholmsråsa-Stad: Det ble tatt opp om lag 600 lige anledninger ble meldt om sterjesyner på ban- hl sild i Trendelag og 400 hl i Romsdal. Uke- kene utenfor kysten er sterjestimer også kommet fangsten var på

966

hl feitsild og

95

hl småsild, inn på kystområdet. Lerdag

1.

august ble det tatt hvorav til agn

335

og

51

hl, til innenlandsbruk en notfangst på

10

stk. utenfor Fedje, mandag

3.

65 og

1 4

hl. Enn videre ble

107

hl feitsild levert til august en fangst på

9

stk. ved Holmengrå og 2 filetering og

459

hl til salting.

fangster på

9

og

11

stk. ved Bulandet. Det var også

enkelte bomkast. Ser for Stad ble det fisket og levert til salting 36 hl feitsild.

Av

småsild ble

135

hl levert til herme- Skalldyr: Av reker hadde Fjordfisk 3.5 tonn kokte, tikk.

i

tonn rå, Skagerakfisk 3 og

8

tonn, Rogaland

Fiskesalslag 2 og

4

tonn. Enn videre melder Horda- Fjordsild: Det ble tatt

12

tonn i Skagerakfisks og fisk om

2-5

tonn reker og Troms om

12.5

tonn. I

₁₆

_{tonn i} Fjordfisks distrikt. I ferstnevnte område Finnmark har rekeindustrien ferie. ble 6 tonn levert til salting, alt for svrig til innen-

landsbruk.

~ m g d t bing Her- Fiirk-

Sal- Hai- melog

- r u . ~ v

tonn

. .

4742 3233 76 112 12 247 165

l 2 2 71

tonn

. .

3 376 1933 73 16 9 28 164

7 3 6 9

71 tom

. .

399 779 2 47

2 75

-

tam

. .

665 462

-

49

143

-

9 2 9 2 - - - -

2 4 2 4 - - - -

- - - - - -

l - - - -

2 - - - -

- - - - - -

2 - - - -

- - - - - -

toen

. .

201 8

-

1

l - -

1 1

4 - - -

- - - -

iapn

.

101 51

-

-

- -

W b n k t i h n d i M o m o g R o m r d . l i ~ 1 . j e n ~ - 25. juli 1970.'

l I

Anvent til

i ^j

^tonn

^j

^tonn

^{j mm j}

^tom

i

sbci

..--.-..-

^{'2586 12070 5151 1}

-

A n n e n t d . .

..

^{21 863 2651 18659 18 535}

Lyr.

Sei-...-...-

I

25071 9204 14579102X) 220

...

133 118

- 1 ^-

^l5

L a n g e . . . 6855 1807 4536 512

-

BMarlge

...

¹⁰⁹

-

^l091

- -

Bmsme.

...

^{2 3239 110}

-

Hyse.

...

^{788 738}

- -

⁵⁰

W e i t e .

...

Kvate

...

Redspette

...

M d y n d r e

...

Ai ...

Ucr

...

^{276 276}

- - -

Steinbit

...

^{376 376}

- - -

Skate og rokke

.

^{204 204}

^- - -

HAbrann...

^{- _ - - d}

w..--

^{226 226}

^- - -

MaLrelbteje

..

Annen W..

...

Hummer

... - - -

Reke

...

1 d t

... l

^{a 62 779 @l8}

^I

⁶¹³¹

ⁱ

^{41 637}

I

^{1 661}

I s *

Herav:

Nordmwc...

su~mere

^og

l Etter oppgaver fra Norges R W a g , Sunnmere og

Ro-

dal F i .Omfatter ogsA fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet 61 sleyd hodekappet vekt ved rake saltfiskvekten med 110%. 3 Lever 3848 hl. ¶Herav 597 tonn saltfisk>: 1253 tonn

&k. 4

Herav

8550 tonn saltfisk, ^J: 17956 tonn d i s k . T- 937 hl. Rogn 1785 hl, herav 167 hl saltet, 1618 hl ^{fersk. @} Herav 1140 to^ til filet.

f i a b d t i h n d i ~ g n o l e j w d - I m b l u o u c 25. juli 19W

i I

^{AV dette til}

Ising og Sd-

Hcng- Her-

F i s b

1

^{I d t} ( f r y s h g ~ t i n g ~ ing~metikklrnel

I l I I I I

T m k .

...

...

Lyr ...

¹⁹¹

- -

Lange..

....

^8%

i ^-

⁸⁵⁴

- ^{- -}

Brosme

_....

803 ^M 803

- - -

H y ~ e

...

129 129

- - - ^-

Uer. ... -

^{- _ - - e}

Kveite

...

^{35 3 5 - - - -}

~ y n d r e

....

^{26 2 6 - - - -}

Redspette

. . ^-

^{- M - - -}

Bhkveite

...

^{95 g 5 - - - -}

skatt?

..-...

^{6 4 - - - -}

Pi&&...

9 6 : [

- - - -

LyEng

...

^{l o - - - -}

Steinbit

....

^{- - - y}

Makdaterje

Z l -

^{- 1}

- -

Humma... 2 - - - -

Reke

_... -

Krabbe

....

^{- - _ - d}

AMaiaaL

.-

^{10 4}

-

^{y .}

-

101

...

I d t

1

14709) 12657 11951

1 - 1 - 1

101 u pr. ~6/7-69( 14637

(

₁₂₃₁₁

(

2 o10

1 - 1 - 1

³¹⁶

U pr. nl7asl 13822

(

10 105

(

3463

1

254 J

- ^{I -}

1 Etter oppgave fra Sogn og Fprdane Fkk-g.

Hnav saltikk 171 tonn 3:294 tonn

idna.

somme fjorder vært forekomster av storbrisling. Det ble på disse tatt opp

209

skjepper til hermetikk.

Øyepål: Det ble nord for Stad landet 3

720

hl og ser for Stad landet

14 922

hl, alt til mel og olje.

Loddefisket var i uken godt på Hopenfeltet, og det ble derfra innmeldt fangster på i alt

401 350

hl.

Dessuten ble det på feltet utenfor Berlevåg i Finn- Ssr for Stad ble det landet

110 955

hl, hvorav til mark tatt

^{11 880}

hl- har oppstAtt vansker med ising

6 238

hl, frysing 3

351

hl,

317

hl og avtaket, og det ble derfor satt forbud mot fisket på

o(l

olje

100 8.19

hl. under fisket ble det

som

Hopenfeltet fra

30.

juli kl.

13

og inntil videre.

nevnt under kapitlet ~Makrell, også tatt en del makrell og taggmakrell.

Brisling: Det har foregått en del kasting på fjor- Summary.

der som tidligere har vært stengt. I distriktene ser 'The groundfish fishery proceeded in the same way for Stad ble det i ukens b p tatt opp I2 400 skjepper in the week ending August

1st

as in reced weeks.

brislii til hamctikk og i distriktet Stad-Buholmr- The Zandings me d e r a t e exce#t for saith, whkh råsa tatt opp

6 680

skjepper (Trondheimsfjorden) are

pite

c d e r a b k M some

distrkts.

også til hermetikk. I Rarvikdistriktet har det på The pelagic

fiheries

for

herrhg

Or the Shetland/

F. G. nr. 6. august 1970

581

Fisket

ette

P ' -

salgslag,

ttPJt4<lkontmct

(G- Jakobselv- Buhohdsa)

Feitsild

...

S d d

...

Lodde

...

...

PolalmrsL.

...

I alt

...

F e f - Salgslag, T ~ k o n t o l e t (-*-Stad)

Nordsjesiid

...

Feitsild

...

S d d

...

0 y q A

...

Kolmule

...

I alt

...

sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken

Mfl-118

og pr.

118

1970

B &

til

l

^Fr)ning

Ebport

l

^{hmenl- Ibmm}

l

^Agn

Nwga Sildcs<3slag (Ser for Stad)

Nordsjdd

...

F ~ t s i M

...

smwld ...

ØyepaU ...

Tobw

...

Orkney area and for capelin in the H o r n Island area are lively. 'The l d i n g s of North Sea h e r k g arnounted to

160 000

hectolitres, About

149000

hecto- litres were landed for fishmeal d _oil fioduction and

11

000 hectolitres for fresh export, salting, free- xing d _bmb. 'The fk.et hati alro sonte cotches of mackmel and h o r s ~ k e t e l , partly mixed moVLth Iremng. About

16 000

hectolitres horsemackerel were

I

^I

I alt:

l ^I

Nonisjesiid

...

32 73 092 6 466 9262 1090

-

1822 782

Feitsiid

...

^{5912! 29327 3 614 190 15265 8144 1453}

-

-

^{66 1}

S d d ...

4 993 34 117 1 374

-

^{1 859 228 21 592 174 8890}

Vintemild Islandssild

... ... - -

217911

- I

80 776

^-

9671

- -

12 487

-

103 317

-

10337

- -

^{1 323}

-

FjordUld

...

301 7413 3 724 3 263

- -

⁷⁶

- "

³⁵⁰

-

Sild i ^ilt1

... I

171 171' 2379 744 262 7521 17 9541 73 282 36 077 121 0271 34 4721 524 1833 656

N B pr. 2/8-69

I

^{1519 6081 71 681,} M 5251 64 l031 36 6501 51 2001 36 5951 5741 1224 280

l d e d for med and oil prodtlctwn and

694

tons of mackerel for better uses.

During the week

401

350 hectolitres capelin were t a h o f f the Hopen Island

and 11 880

hectolitres

off

B e r h a u g in Finnmark. The

f i s k g

in the Hopen

area

h d to be stopped from July 30th. This aoas due to the present l i d e d receruing c a w y at the filants

- ^{pwtly as} a comequence of the

state

of the fkh.

Lodde

... -

-

Øyepai

...

T o b

... -

Polartorsk ^....a....

-

Kolmule

...

-

582 ^F.

^G. nr. 32, 6. august 1WO

20

-

- - -

-

I 07311070) 074

- -1 '9 :I

^{2 7 2}

^-1

^{625349 810}

-

^{92 243}

-1 ^-

^--

I a l t

...

39952311451069

1

^{6862 7971}

iii

28369 11422 510

pr. 2/8-69

. . ( '01 1 11

²¹ 7541 6838008

Brisling, skjepper pr. 2/8-69

. .

^{19 OBO 320 755' 5 1221}

^l -1

^{1 1951}

^l

⁴³⁰

Makrell, tonn 2 729

B pr.26;j-k~./

4556671 1209

-1

^{435 301 900}

11 293 1 551; 1 880, 3 355' 1 214; 258 225

'

^{2 596}

2191131 2 207' 2 118, 88871 3 146 3 0201 465 343 198 927

l Da summen ogsA tar med vintenild, islandssiid og fprdsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppfertc omsetningslag.

*

pr. 2517 1970. a Best& av skrapfisk fra t d k k e . Herav 1491 tonn taggmakrell.

MELDlNGER F R A

F ~ s K E R ~ D I * E K T Ø R E N

MakrdlfiskeL1

Forsktift om rentesatser for Statens Fiskarbank ut-

&. - Kron@'nsregentm resoitajon av

5. juni.

I medhold av 9 22 i lov av 23. april 1948 om Statens Fiskarbank bestemmes:

1%9 ialt pr. 2617

tonn 1964 2207 3 674 384 4819 3020

1 465

16%

341

-

187540 19 Anveoddse

Fask inndanda..

...

&port..

...

Frysing, nind

...

FyrinS, filetert..

...

Fysiiig, sleyd

...

Salting

...

Hametikk..

...

Agn

...

D p -

og fiskef6r

. . .

Reking

. . .

Mdogaljc

...

Divase...

I

Fra og med

15.

oktober 1970 og inntil videre gjel- der felgende rentesatser for Statens Fiskarbanks ut- lån:

I alt 1 1 274

1

^{9 144}

1

^{206 070}

1 Ettcr oppgaver fra Norgca h d d d a g

SIL.

1. For

1.

prioritets lån for farteyer

5

010 p.

a.

P. For 1. prioritets lån til fiskeredskaper, opp- halingsslipper, reparasjonsverksteder og anlegg for lagring eller tilvirkning av fisk og fiske- produkter samt ror- og egnebuer 5llr

@lo

p. a.

3. For driftslån i henhold til lovens 9 1, punkt 2, 6 O10 p. a.

4.

For driftslån i henhold til lovens 9 ^{l, punkt 3,}

l '10 over Norges Banks vekseldiskonto.

5. For 2. prioritets lam til fartver

nv

ti1v;rkrrias;s-

anlegg

2 % p. a

1970 i tiden i ait 1917-2517

I

^{p\ 2517}

h av 5.

j m i

lir0 nr.

39

em endringer i lou w

24.

mars

1961

om Norges Fiskerigrense.

ta^

102 113 156 22 97

-

9 156

-

17 599

3

I lov av 24. mars 1961 I om Norges fiskerigrense skal 9

^4,

annet ledd lyde:

Bestemmelser gitt i medhold av ferste ledd kan gis gyldighet inntil 1. juli 197 1.

I1 Denne lov trer i kraft straks.

taam 1807 1551 1729 3%

1210 258 214 789 225

1 018 7

I1

Denne resolusjon trer i kraft 15. oktober 1970. Fra samme tidspunkt oppheves kongelig resolusjon av 27. juli 1966.

punds esker pr. kasse) -or Vest- for atannem krabbefiskefeltene utenfor Kamchadra. b) tanner d: Total Cape OlintorsLiii er blitt opprettet ved mill. krabber (11,35 mill. i det vestlige 168' Ost.

Beringshav og 17 mill. utenfor Vest- Laks: De japanske prewmel&uigene Sabalin). c) -Ibaragani* 765 000 opplyser at den japanske fangstkvote for Sovjet-japanske fisketiforhand- ^{krabber utenfor} Vest-Kamchatka. d) blue l a b p& 90000 tonn er den minste siden crab 600 000 krabber utenfor Øst-Sakha- Den Sovjet-Japanske Fiskeritrahat ble linger 1970. _{lin. e) hairy crab 1.64 mill. i Nijoiwa-}

oaprettet i 1956. Kvoten ble om lag 15%

Det 14de årsmete i Soviet- Japanese Northwest Fisheries Commission ble av- siuttet 30. april 19i0 etter 59 dagers forhandlinger i Moskva.

USSR

og Japan ble enige om fangstkvotene for Stille- havslaks i 1970 samt om å regulere det japanske sildefiske i Okhotsk- og

Be-

ringshavet. Kommisjon- is meter fore- gikk samtidig med de to lands forhand- linger (også i Moskva) om krabbefiket, som ble avsluttet 7. april etter 57 dagen forhandlinger.

Krabbe: Den japanske fangstkvote for 1970 ble redusert med 1Oeh Ifelge ja- panske p d d i n g e r blir 1970-kvotene:

a)

King

crab 185000 kasser (48 halv-

området (Øst-Sakhalin) og 1.3 mill. i

-

triangel-området* (utenfor Ser-Kurilene).

f ) Hanasaki crab 910 000 i rtriangel- omridet..

Rapportene går ut på den den japanske fangstkvota for 1970 i sin helhet ble redusert 10*/r. men i visse orniader var reduksjonen på opptil 153 '/e.

Totaltallet av japanske farteyer som tillates å fiske forblir i det vesentlige uendret

Sovjetunionen fastsatte o@ nye grem- ser for fiskefelttae. Den nordlige grease for aIbarryani* krabbe£iskcfeltcne uten- for Vest-Jhmchatka er blitt satt til 56" N

56O2' i 1969). mens den vestlige

gnase

z n d r e enn i 1969 (105000 tonn). Ja- panerne har samtykket i to soner for in- tet fiske utenfor Serest-Kamchatka. I den ene skal fiske være forbudt mellom 15.

mai og 30. juni og i den annen mellom 15. mai og 19. juni. Fiskesesongen i sont

A

(Nord for 4 j 0

N.

hvor japanerne ope- rerer lakse-havfiske med moderskip, av- sluttes 10. august som i 1969. Japanske aviser opplyser at Sovjetunionen har satt seg som måi for kystfangst av laks 40 000 tonn i 1970. I 1969 var den 80000 tonn og i 1968 60000 tonn. R u s s e m d r h r ilk hav-laksefiske. Den japansk moder- s k i p s f w av laks er blitt aket med fra M 000 tonn i 1960 til 45 000 tonn i 1970.

F. G. nr. 32 6. august 1910

m

Japan hadde i 1969 kvota på 105 000 tonn og fanget 109 757 tona Sovjets b o t a var 80 000 tonn og fangsten 75 468 tonn.

1 1969 hadde Japan 93 000 tonn og fan- get 92 014 tonn. Tallene for Sovjetunio- nen var henholdsvis 60 000 tonn og 36 191 tonn.

Den japanske fangstkvota for Iolrs fast-

settes hvert & ved forhandlinger i den felles Soviet-Japanese Fiheries Comrnis- sion, som vanligvis settes i gang i mars og varer til april, ^når det japanske kyst- lakseiike begynner. Fisket deles ifelge traktaten i to soner

-

nord for ^45' N

= sone A og syd for ^45O N = sone B.

Det japanske laksefiske i sistnevnte er utelukkende et kystfiske. Forhandlingene er rent politiske uten vitemkapclig grann- lag unntaken ved begynnelsen av for- handiingene (oftest de 4 femte uker). d r en felles vitenskapelig komit6 diskuterer d e ventede laksevandringer og prever å bestemme kvoten. I 1970 var de sov- jetiske og japanske vitmskpsmcnn d uenige om s t e r r e b av vandringene, at de ildte var i stand til å legge frem en

I felles innstilling for kommisjonen.

-rtcp h=- -*i-fm-frem-

t i d a å konferere om kunstig lakse-opp

a i i i . Fer forhandiiagews begyodse

foreslo Sovjetunionen et felles sovjet- japansk kunstig klehnings- og inhiba- sjonsprosjekt fo; å e t e latseforekomstene i Stillehavet. Dette var ifelge japanerne en gjentakelse av et tidligere av Japan fremsatt men av Sovjehmionen awist forslag. Prosjektet involverer bygning av klekkerier ved Sovjetiske elvemunninger.

Japanem står fullt ut rede til å sam- arbeide og skaffe midler til klekkerier.

materialer og annet utstyr.

Sild: Det ble oppnadd enighet om for- bud mot sildefiske i visse områder in- nenfor nærmere definerte tidspunkt. Like- dan ble man enige om ikke å fiske sild under 22 cm sterrelse på fiskefeltene nord for Hokkaido. Dette forbud blir effek- tivt i 1971.

Det opplyses at en kom frem til kom- promislesninger. Sildeforekomstene var etter sovjetisk syn uttemte i visse om- råder. (Kilde: US Fish and Wildlife Ser- vice

-

^{Bureau of} Commercial Fisheries

-

Market News Service).

Mekanisering og arbeidskraften p& sjeen.

Fra White F i h Authority's årsrapport for fikalåret pr. 31. mars 1970 gjengis

et av avsnittene, som gir et i n n b l i i i institusjonens fiskeriteknologiske innsats:

Mekaniseringen og arbeidskraften er

o d d e r av særskilt betydning i vårt underseltelses- og utvulingsprograrn.

Lenddelimgen til fiskere sammenicoplet med at en er blitt mer oppmerksom på problemene forbundet med tretthet og trygghet (fatigue and safety) har gjort vårt arbeide ennå viktigere.

Den l i e ShetIand s i q e m d i u er nå blitt installert om bord i et sterre antall kystfiihfarteyer og opererer på vellykket d t e .

Den

neste mest hevelige type far- teyer for denne ^maskin er middle water-

W e r e n og et fullstendig fiskebehand- liap- og sieycsystem ble konstruert av vår Industrial Dtvelopment Unit og in- stallert om bord i ^~Ashleaæ av Aberdeen.

Previngen og den etterfslgende kommer- sielle drift ble meget vellykket og et an- tall identiske systemer er d i ordre for lihende m e r e .

Prototypen på den sterre Shetiand- maskin for behandhg av fisk opptil 28 tommers lengde ble levert i mars 1970.

og den innledende preving viser alle tegn pa suksess. M a s h e s hi etter planen installcm om bord i =C. S. Foresten i mai ^1970.

e & r f o r c g H r m e d - - ~ f v r

gjenvimhg av tran av avfallet fra den

Betydningen av å fH mekanisert hele systemet for behandling, sortering og til- virking av f i k fer den b l i stuet i rom- met har gjort et fellca angrep på problemet med stemelsesgradering av fisk fra Tony Research Station og In- dustrial Devclopmcnt Unit fullt berettiget.

Torry Research Station har også tatt fatt med utvikhgen av måter hvorpå fisken kan legges til rette for automat* mating av sleyemaskinen.

En preproduksjons-mas& for grade- ring av fisk etter sterrelse

4

blitt be- stilt.

Parallelt mcd arbeidet med sleying av fisk har en fortsatt med prosjekter for reduksjon av arbeidet som utferes ved håndteringen av trålderer og neter (nets).

Samtlige av disse prosjekter er blitt tatt opp med henblikk også på bedring av sikker- heten. som er et viktig beslektet mål.

Et system for mekanisert behandling av trålderer på hekktrålere er blitt ferdig planlagt og elementer av systemet er blitt provet i praksis på -St. Jasper* og

=C.

S. Foreste-.

Vi har holdt frem med våre f o m k på 3 uivilde mekanisk drevne not-tromler for sidetrålere, idet vi har planlagt et system til en Mer fra Lowcdoft. Det ble tatt turer med =Boston Schakletonr og =Con- stance BanLsm for ^% innhente gnmnlags- mformasjon til dette arbeide. En not-

trommel er blitt tegnet og fabrikert til en kysttråler, som blir bygget i Campbel- town.

Kraftblokksystemet for skotske snurre- vadbåter blir forisatt installert i stort antall og Industrial Development Unit har arbeidet ^sammen med redere og fa- brikanten om et kontinuerlig program for ytterligere foredling og forbedring. En sammenfoldbar j i b - h (jib crane = Hyver

h)

er f. eim. blitt tegnet p%

vegne av skipperen på ~Fairweather IVæ.

Systemet eker ytterligere den silrlerhets- forbedring som kraftblokken innebærer.

Vellykte forsel på skotsk snurrevadfike med wire istedenfor fiberrep er blitt ut- fert om bord i *Conduanm og aOcean

hm*. Denne metode, som er meget lovende under visse sesonger og typer fiske, eker mannskapets trygghet b c t d - teiig.

Forhandiinger fo& med Natimial Rcaeareh and Devclopmait Corpomtion +ende et felles prosjekt vedmrende mekaniseiingen av l i d i a l e . Dette fslger etter den midiutidige utvikhg av avtak- bare foreyn. Utviklingsarbeidet med

-

p k l m 3 - I

-

fortsatt. Det har krevet et betydelig til- passingsaheide å gjem den h e l i g for vårr fiskere, men det har vaat utfert meget lovende f o d på k y s t l i f a r b y e t

r Fidelityw.

Industrial Development Unit har ytet de seks farteyene, som opererer den hy- drauliske musling-skraper (co&e drrdge).

en felg-opp-service. Turer ble tatt med

=Ranger 111 og =Renown*).

Industrial Development Unit har fort- satt med i samle opplysninger om for- skjellige fartey-klassen og maskin- prestasjoner ved å utfere instrumentale sje-prmer under alle forhold. En preve om bord i middle water-tråleren *Joe Croan- ble fullfert i lepet av ¹⁹⁶⁹ og kysttråleren -Evelynæ ble under byggin- gen utstyrt med de nsdvendige instru- menter til cn serie prever. som skal fore- tas i lepet av ^1970. I samarbeide med Herring lndustry Board ble partraleren -Bracodenr utrustet med instrumenter og annet utstyr for prever, som skal fore- taes i 1970.

Arbeidet har vært fortsatt med Saun- ders-Roe om analysen av data fra det felles trål-redskapsprosjekt, som skal sette redere og skippere i stand til å oppnå informasjon om formen og draget av enhver tråikonstruksjon. Dette arbeide blir nå neye tilknyttet vårt telanetri- P*@"''=

En ordniig for finanrieringen av det ubmiannete maskinrams-system for

*St.

584

^{F. G. nr.} 32, 6. uiewt;l9I0

J a s p a er defiitivt blitt truffet med utstrakt hjelp fra National Research and Development Corporation

.

Dette fordi computer basert utstyr nå blir fabrikert

.

Det hollandske sildefiske.

I hollandake havner ble det i uken til 18

.

juli landet 10568 tenner nordsjesild eller praktisk talt samme kvantum som i motsvarende uke i fjor

.

De totale til- fersler i sesongen har dermed nådd 63 965 tenner. sammenliknet med 45 747 tenner i fjor

.

Alt er matjessild

Færuyane skal bygge klippfisk- tsrkeri i byen Avairo i Portugal

.

På gnuui av stigende odostningu kau det ikke lenger lenne seg i tilvirke Hipp- fisk p& Fæmyane og sende den f

.

eks

.

til P o w opplyser *Dansk Fiskritidendes (30

.

juli)

.

I stedet vil færeyingcnc bygge

&

k i i p p f i i r t c r i i Avairo i Pomi&iT og levere terkeriet færeysk saitfisk T i r - kingen skal fores& av fæ~eyingcr i m- arbeide med portngisiske importerer

.

Re- presentanter for den færeyske eksport- sammenslutning aFæreya Fiskaselas for- handler i Avairo om den prdrtiske gjennomfering av dette fæmyske eksport- fremstet

.

Det er tanken også å eksportere fra det færeysk-portugisiske terkeri. for eksempel til Brasil

.

De islandske minsteprirer p&

rundfisk 1

.

^juni31

.

^desember

1970.

Nedenfor felger en oversikt over de minstepriser som den islandske overpris- nemnden for fisk har fastsatt pA rundfisk for perioden 1

.

^juni til 31

.

desember 1970

.

Den tidligere kvalitetsgruppe l

.

^klasse

A benevnes heretter 1

.

klasse. den tidli- gere ¹

.

k l a s e B benevnes heretter 2

.

^klasse

og den tidligere 2

.

^klasie benevnes her- etter 3

.

^klasse

.

De priser som kjeperne m i betale. er 21 prosent hsyere enn de stipu- lerte priser p& de d i e kvaliteter. typer og sterrelscr som fremgh av felgende oversih

.

De nevnte 21 prosent som kje- peme m& betaie i tillegg tii de angitte minstepriacr. disponeres av fiskebh redeme p& feigende mate: 10 prosent er eremerket og d benyttes tii betaling av gammel @d

.

11 prosent kan eierai dis- p c r e til selve driften av Wten

.

Tmsk. 57 cm og o m :

.

1.hlsase.Stor.sieydmedhode.pr.kg.

. . .

^{..Irr. 7. 70}

1.kIag~. Stor.u&y&pr.kg

. . .

6. 35

. . .

2.Llsas.Stor.d~medhode.pt.kg 6. 40

2.Llass. Stor.usley4pr.kg.

. . .

^{5. 30}

...

3 . ~ . S t o r . s l e y d m e d h o d e . p r . k g . 4. 50 3.1da9ie.Stor.usbyd,prprkg

. . .

^{3. 70}

T d .

43tiitilcm:

1. klasse. SmA,sleydmedhodeypr

.

kg

. . .

^..kr. 5. 75 i.klasse.Sm&,usleyd,pr.kg

. . .

^{4. 80}

. . . . . .

2 klasse SmB, sieyd med hode. pr kg 4.80

2

.

klase

. ^S+

^{usleyd, p}

.

^kg

. . .

4. 00

. . .

3.kla~se.Sd~sleydmedhode.pr.kg. 3. 35

. . .

3 . ~ . S m % , ~ p r . k g 2. 80

Hyse. H m og m:

1 .klasse

.

Stor, s i e y d d hode.pr

.

^kg

. . .

^..kr

.

^{9. 05}

l

.

^kiaaac

.

^Stor. usieyd, pr

.

kg

...

^{7. 50}

Z.kiase.Stor.sieydmediuuie,pr.kg.

. . .

⁷³⁵

2 . ~ . S t o r , ~ p r H k g

. . .

^{6. 25}

3 . l r l a s s c . S t o r . ~ m e d ~ . p r . k g

. . .

^{5. 25}

. . .

3.kiasse.Stor.usleyd,pr.kg 4.40

Hyse. 40 til 50 car :

l

.

^iriase

^.

^{SmB. sieyd med hode. pr}

.

^kg

. . .

^{k r}

.

^{6. 80}

l . h . S d , d e y d , p r . k g

...

^{5. 65}

2.khsse.Sm&,sieydmedhode.pr.kg.

. . .

5.6 5 2 . k i a s s e . S ~ d m y d , p p k g

. . .

^{4. 70}

3 . l f h S s e . ~ ~ ~ m a f ~ . p r p r k g . .

... -

^{3. 95}

3 . h . S d , ~ ~ l q d , p r . k g

. . .

^{3. 30}

Lrmbs:

l

.

^klasse

.

^{Stor. med hode. pr}

^.

^kg

. . .

^{iu. 5. 75}

l

.

^klasse

.

Stor. udeyd, pr

.

kg

. . .

^{4. 65}

2

.

^klasse

^.

^{Stor. sleyd med hode. pr}

^.

^Irg

. . .

5. 25 2 . b . Stor.d@,pr

.

kg

. . .

4. 20

. . .

3.h.Stor.sleydmcdhode.pr.kg. 4. 60

3 . h . S t o r . u ~ l 0 y d , p r . k g

. . .

^{3. 70}

. . . .

I

.

^kiasse

. ^W.

^{deyd med hode. pr kg 4. 90}

l . ~ s m & , ~ y p r . ~

. . .

3. 95

. . .

2.kiasse.Sm&,sk+medhode.pr.kg. 4. 40

2.Uasse.Sm&,usleyd.pr.kg

. . .

³³⁵

. . .

3.k.Sm&,sleydmedhode.pr.kg. 4. 15

3.klaase.Smii.u&yd,pr.kg

. . .

^{3. 40}

Bmsi~c:

Stor. s l q d med hode, pr

.

kg

. . .

Stor. usleyd, pr

.

kg

. . .

SmB. sleyd med hode. pr

.

kg

. . .

S d . usieyd. pr

.

^kg

. . .

Sei og bldlange :

1

.

klasse

.

Stor. sleyd med hode. pr

.

kg

.

1

.

^klasse

.

Stor. usleyd. pr

.

^kg

. . .

2

.

klasse

.

Stor. sl+ med hode. pr

.

kg

.

2

.

klasse

.

^Stor. usleyd. pr

.

^kg

. . .

3

.

^klasse

.

Stor. sleyd med hode. pr

.

^kg

. . . .

. . .

3 klasse Stor. usleyd. pr kg

I

.

^klapse

.

^{S d .} s l 4 med hode. pr

.

^kg

.

l

.

^kiasse

.

^Sm&. uslsyd. pr

.

kg

. . .

2

.

kiasse

.

S d . sieyd med hode. pr

.

^kg

.

2

. ^k .

^{Sa. usieyd, pr}

.

^kg

. . .

3

.

^hlarse

. ^M.

sleyd med hode. pr

.

^kg

.

3

.

^kia9se

.

^{S d . usleyd. pr}

.

kg

. . .

Bl&citc til&ing :

l

.

^{W. pr}

.

^kg

. . .

2.ldasse.pr.kg

. . .

F .

^G

^.

^nr

.

^{32, 6}

.

^{august 1970}

Itaiias innfarsei av enkelte fiske- varer, januar-mars 1WO.

Som utdrag av den offisielle utenriks- handelsstatistikk gis nedenfor en oppgave over Italias innferscl av terrfisk, klipp- fisk og saltfisk i 1. kvartal 1970:

l. kvartal 1970 lookg 1ooOL Terrfisk, torsk total

. .

^{19 799 1 432 O20}

Herav:

Island

. . . . . . . . . .

^{5 683 343 012}

Norge

.. .. .. .. ..

13711 1032675 Torsk. annen, herunder

klippfiik og saltfisk

(bacala) total

. . . .

^{75 808 2 441 455}

Herav:

Island

. . . . . . . . . .

^{1 1 897 515 063}

Norge

. . . . . . .

^{25 828 956034}

Danmark.

. . . . . . . . .

^{19 195 527 591}

Canada

. . . . . . . . . .

^{2 441 112 682}

Fileter av torsk, saltet

eller i lake total

. . . .

^{19 1 104}

Så vidt skjennes er fileter dels fert sammen med klippfisk og saltfisk.

Rederinytt fra Bremerhaven.

uAFZW (24. juli) opplyser at *Nord- sees Deutsche Hochseefischerei GmbH,

Bremerhaven av gruppen Homann/

Kampf i samme by har kjept fiske- fabrikkskipet -Carl Oscar Kampfm og dertil chartret seks ferskfishdere.

Beslutningen =Nordseen traff om over- takelse av Homann-Khpf -gnippen skjedde for å forhiidre at denne flåte eller deler av den skulle bli avhendet til utlandet. Fiskefarbrikkskipet *Fritz Homannn var allerede blitt solgt til Eng- land.

-

I Bremerhaven befinner det seg der- med i gruppen nå tre rederier eller re- derigrupper, nemlig =Nordsees Deutsche Hochseefischerei GmbH, som har chartret flatene til Norddeutschen Hochseefischerei AG og Homann-Kiimpf-gruppen, Oetker- fiskerigruppai .(som har overtatt GHG- flåten på kjepecharter) og Hochste- fisherei Nordsteni AG, sistnevnte med 13 skip. Om også Hochseefiicherei Nord- stern AG sluiter seg sammen med en av begge de sterre gropper er et å p t spersmiil. Rederiet er med sin flåte

-

man taler sogar om nybyggingsplaoer

-

absolutt sterkt nok til å forbli selvstendig.

Det er imidlertid tenkelig at rederiet med henblikk vedlilhold og utrushing av sine skip av rasjonaliseringsgnumer for denne del av forretningsdriften beslutter

seg til en ordning. Dermed kunne noen betraktelige kostnadsfaktorer bli elimi- nert.

Overtakelsen av Homann-Kampf-flåten gjennom rNordseer frembed seg for det fer- ste fordi det mellom Homann og Unilever består forbindelser over margarin

-

Uni- lever er delaktig i Homann

-

^{og for}

det andre fordi *Nordseen i sitt vare- sortement i stort omfang også ferer Ho- mann-delikatesseartikler.

Ingen habrann til Thyborsn, men stigende interesse for piggh&

*Dansk Fiskeritidendem (30. juli) opp- lyser at fangstene av håbrann, som for noen å r siden spilte stor rolle i fisket fra Thyboren, er blitt helt borte. Til og med i fjor interesserte en del kuttere seg for fisket, som imidlertid ble d smatt, at det for tiden ildte er noen som interes- serer seg for dette fiske.

Derimot er det stigende interesse for pigghå, som gir en ganske god pris

-

ca. kr. P pr. kilo. Pigghåen blir elspor- tett, men-er også kjent i Danmark, hyor en del butikker femr den og selger den som mykt kongeåi.

m

^{F. G. nr. 32, 6. august 1970}

FORSØKSFISKE ETTER REKER. BARENTSHAVET I MARS-APRIL 1970

Av

BIRGER RAsmslm OG PER Omgs

Til fowksfiske etter reker i Barentshavet våren 1970 leiet Fiskeridirektoratet m/s «Lyngstuva» hjem- meherende i Storfjord, Troms. Dette fartay er 74,4 fot langt med 220 hk motor. Eier og farer var Arne Grape, Skibotn i Troms. Turen ble påbegynt

i

Ser- reisa 10. mars og forsakene ble avsluttet i Vadsa 28.

april. Som observater fra Fiskeridirektoratet deltok havforsker Per Øynes i tiden 5.-18. mars, og fiskeri- konsulent i Finnmark fylke, Wiggo Lund, i tiden 31. mars-14. april og 21.-27. april. Opplegget og planleggingen av toktet ble foretatt av fiskerikonsu- lent Albert Stram og havforsker Birger Rasmussen.

I hele mars måned var værforholdene usedvanlig gode med bare en dags kuling. Været holdt seg bra til 12. april, men under resten av toktet var det d k - lige værforhold med stadig kuling overveiende fra

I

nord til ast med hiay sjs hvilket vanskeliggjorde fisket.

I 1970 er det p l d a g t en mer genem11 h l e @ n g av nye rekefelt i Barentshavet med forskjelIige far- teyer og nye Wtyper. Toktet med «Lyngstuva» kon- sentrerte seg om

å

finne nye havfelt, eventuelt

å

utvide allerede kjente felt i en sektor som stort sett l&

mellom Nordkapp og Varde lengdegrader. Dette er et stort område

å

u n d e d e for et enkelte f a r t q på kort tid, og fiskefomkene måtte nradvendigvis bli forholdsvis spredt.

For

å

utpreve redskapene ble det ved toktets be- gynnelse tatt et tråltrekk på Lopphavet (SL l ) hvor bunnforholdene var mindre gode. Senere ble det tatt to trålhal i Tanafjordens munning sammen med andr andre reketrålere for

å

sammenlikne fangstene (SL 13 -1 4). <<Lyngstuva» fikk gjennomsnittlig 35 kg reker pr. tråltime hvilket var mindre enn halvparten

så

meget som andre fartøyer fikk. Dette skyldtes antakelig at forseksbåtens trål var for grunn.

I kartskissen (fig. 1) er vist de lokaliteter hvor det ble søkt etter nye rekefelt. Undemkelsesomridet kan naturlig deles

i

6 atskilte felter. På kartskissen er inn- tegnet stasjonsnumrene på tråltrekkene i hvert felt.

Videre er det bakerst i denne rapport vedlagt en liste over tråltrekkene med angiveise av stasjons- nummer, posisjon, dybde, klokkesIett, rekefangstens storrelse, samt bifangst under tråltrekket.

Nedenfor skal gis en kort karakteristikk av de en- kelte felt.

I. Dette felt ligger mellom bredegradene N 74'10' til 74'25' og lengdegradene E 26'40' til 28'00'. Her ble gjort 4 tråltrekk. Det 10rste trekk (st. 72) ga meget

god fangst, 97 kg pr. tråltime, men det var sopp og stein i trålen. Det neste trekk kjerte fast etter en kalv time, men fangsten ble allikevel ca. 80 kg pr. time.

I de p&lgende

to

hal, ble trålene revet på soppbunn og det ble ingen fangst. I dette område er det bra med reker, men feltet m& kartIegges bedre for

å

finne renere trålbunn.

11. Dette felt ligger mellom breddegradene N 73' 10' til 73'30' og lengdegradene E 28'10' til 28'30'.

Her ble bare gjort 2 tråltrekk

(st.

56-57). Det f m t e

trekk hadde småsopp og leire i posen, men en reke- fangst på 50 kg pr. time til tross for revet trål. Under det paalgende trekk ble vinsjen skadet og forseket måtte oppgis. Også dette felt trenger nærmere under- sokelse da reker synes

å

være tilstede i bra mengde.

111. Dette felt ligger mellom breddegradene N 72' 35' til 72"53'

og

lengdegradene E 27'30' til 28'45'.

Her-ble gjort-6

t r å l e

(st. 50 -55). &le det under- -

sakte område hadde bra trålbunn. Fangstene pr.

hal varierte fra 85 til 200 kg reker,

eller

gjennom- snittlig 59 kg pr. times tibling.

Feltet er en djuphole p& 340-370 m dyp som i vest er avgrenset av en bratt og ulendt skråning.

Øst-

kanten av djuphole er mer slakk. Dette lovende felt ligger

ca.

100 n. mil nord av Nordkyn og skulle kunne utnyttes av s t m reketrålere.

IV. Dette feit ligger mellom breddegradene N 71"

35' til 72'20' og lengdegradene E 30°00' til 32'40'.

Dette er det starste sammenhengende rekefelt som ble kartlagt. Det har en utstrekning på ca. 45 n. mil i nord-syd retning og ca. 50 n. mil i øst-vest ret- ning. Bunnen over hele feltet er stort sett jevn og slett med dybder varierende fra 320 til 400 meter. Fang- stene under prøvefisket varierte fra 100 til 350 kg i halet, eller gjennomsnittlig 63 kg reker pr. times trekk. De beste fangstene ble gjort i den vestlige og ostlige del av feltet hvor fangstene kunne komme opp i 100 -120 kg reker pr. times trekk (st. 44 og 59).

Dette felt, som ligger 50 - 8 0 n. mil nordmt av Nord- kyn, skulle kunne utnyttes med fordel av havgående reketrålere av middels storrelse.

V. Dette felt ligger mellom breddegradene N 71"

15' til 71°50' og lengdegradene E 27'00' til 29'30'.

De trålhalene som ble gjort her gikk nærmest ut pil

å

utvide et allerede kjent felt i djuprenna utfor Nord- kyn videre sstover. I alt ble det gjort 14 hal med reke- trålen. Det var brukbar trillbunn alle steder hvor trålen ble satt. Fangstene varierte stort sett fra 140

F. G. ar. 32, 6. august 1970

587

588

^{F. G.} nr. 32, 6. august 1970