Visning av Kinesisk kommentar

K I N E S I S K K O M M E N T A R

AV AADEL BRUN TSCHUDI

De siste mineders hendinger i China har selvsagt avfadt tallrike betraktninger p i alle slags hold. Disse har ti1 dels vxrt temmelig avvikende, sxrlig i sine konklusjoner. Hos enkelte,

f.

eks. republi- kanerne i De Forente Stater, har de munnet ut i kravet om 0kt hjelp og hurtig hjelp ti1 Chiang Kai-shek. Det samme gjelder ogsi slike autoriteter som Roger Lapham, sjefen for ECA i China, og den tid- ligere misjonxr Leighton Stuart, n i U.S.A.'s ambassadw i landet.

Etter hvert som kulden rundt Chiang Kai-shek's person har tiltatt innenfor selve China, er imidlertid dette kravet spaknet.

Andre har hele tiden hevdet at det er nyttelmt

i

gi nasjonalist- regjeringen ~tterligere st ~ t t e , og at China bOr overlates mest mulig ti1 seg selv, da det ipenbart vil vxre det eneste som n i kan sette en bom for de bakstreverske klikkene. Disse siste later ti1

i

vxre i fler- tall, uten at det p i det n i v a e n d e tidspunkt er mulig

i

uttale seg definitivt om Truman og Marshall kan regnes dit, og om U.S.A.

kommer ti1 endelig

i

avskrive China ti1 fordel for Japan som sin sikreste stertte i Osten. Blant tilhengerne av en forsiktig og avventende politikk finner en bide tidligere forsvarere av nasjonalregjeringen og kommunistsympatissrer, dvs. dike som fra gammelt har regnet de kinesiske kommunistene for ikke-marxister og relativt uavhengige av Moskva, nxrmere bestemt noen hjemlige bondefarere.

Symptomatisk for utviklingen er den forskyvning som har funnet sted i pressekommentarene utover hmten. Uansett divergerende opp- fatninger ellers, har skribentene vist en og samme tendens ti1 etier hvert

8

beskjeftige seg mindre med Chiang Kai-shek og hans for-

feilte politikk, og tilsvarende mer med kommunistene. Opplysninger om de redes aktuelle taktikk, og spekulasjoner over deres fremtidige politiske m i l er kommet i forgrunnen. Og i utkanten av dette feltet har det siden midten av november ti1 og med dukket opp s m i antyd- ninger om muligheten av

i

avfinne seg med et kommunistisk China eller en kommuuiststyrt del av landet.

E t tilbakeblikk p i kommentarene gir atskillig stoff ti1 ettertanke.

I

begynnelsen av kommunistenes offensiv pekte

f.

eks. utenlandske korrespondenter p i ironien i at Chiang Kai-shek omla sin militzre strategi i retning av offensiv guerillataktikk samtidig med at kom- munistene forlot denne taktikken og gikk over ti1

i

bruke starre styrker i frontalangrep. Hvorfor kom dette n i , og hvorfor hadde Chiang Kai-shek latt sine beste tropper bindes i Mukden og Man- churia, p i tross av alle advarsler og Amerikas r i d om

i

trekke dem tilbake fra en s i utsatt stilling? Det uavhengige og ansette <China Weekly Reviews som utkommer

i

Shanghai gikk enda lenger i sin kritikk. For i en leder den 28. september satte bladet nasjonalregje- ringens uheldige og prestisjebetonte militzre strategi i forbindelse med en omfattende mange1 p% evne ti1

i

fare realpolitikk; ikke bare mili- t z r t - men ogsi sosialt og akonomisk.

For mer enn ett i r siden, sier denne lederen,. begynte noen av regjeringens medlemmer

i

tale om

i

samordne de militxre tiltakene med okonomiske og sosiale, og en av generalene, Pai Chung-hsi etter- lyste den politiske krigen. F i effektive tiltak har imidlertid sett dagens lys, sier bladet. En slik offensiv p i bred front hadde vxrt det eneste som kunne demmet opp for den kommunistiske flodbalgen.

O g vi vet at Amerika siden 1945 har gjort flere alvorlige henstillinger ti1 regjeringen om 5 gjennomfare de nadvendige reformer, ja, satt dette som vilk& for sin hjelp. Attpitil bekjenner Kuomintang seg ti1 Sun Yat-sens program (presis som kommunistene), og dette om- fatter bide demokratisk folkestyre og jordbruksreformer. Ja, Chiang Kai-shek har gjentatt understrekt nadvendigheten av reformer i jordbruket. Det ser med andre ord ut som regjeringen har erkjent hvor pikrevet disse oppgavene var, men ikke maktet

i

lose dem.

For

i

helyse dette kan nevnes forholdene i de strok av Nord- China som regjeringstroppene tidligere har erobret tilbake fra kom- munistene. Ti1 tross for uttrykkelige pibud om

8.

behandle de fra-

vxrende jordeiere strengt, redusere avgiftene og la den utdelte jorden forbli bandenes eiendom, har likevel de flyktete vendt tilbake sam- men med troppene og straks g i t t

i

gang med

i

ta tilbake jorden.

Dette kunne bare skje fordi de i stor utstrekning harer ti1 den sivile og militxre embetsstand. Men det har selvsagt ikke bidratt ti1

i

gjare nasjonalregjeringen populxr blant befolkningen.

Jordbruksforholdene i provinsen Fukien belyser ogsi regjerin- gens politikk vis vis de rades. Opprinnelig eide bendene gjennom- snittlig 2 2/10 mow (1 mow = ca. 112 mil) jord i dette fjellandet, men 65 010 av dem var leilendinger og mitte betale 50-80

Vo

av avlingen i avgift. I 1929 tok kommunistene distriktet Lungyen i det vestlige Fukien, eksproprierte jorden og delte den ut ti1 bmdene. D a nasjo- nalistene gjenerobret omridet i 1936, provde de farst

i

fare jorden tilbake ti1 de gamle eierne. Men det gikk simpelthen ikke, og provins- regjeringen mitte her g i over ti1 kommunistenes tvangsmetoder, med det resultat at ved slutten av 1947 badde i alt 322 442 familier f i t t 8,5 mow hver. Andre steder i Fukien s i vel som i landet for nvrig hylder regjeringen ikke-drastiske midler, dvs. oppkjap av jorden med pifelgende gradvis tilbakebetaling. Det sier seg selv at med landets fortvilte, for ikke

i

si kaotiske, finanser, har det g i t t smitt langs denne veien.

Disse to eksemplene gir litt innhold i den gjengse skjematiske karakteristikken a v Kuomintangs hoyreflay som ereaksjonens faste

berg,,

eller hva det n i pleier hete. Mange kretser innenfor nasjona- listene har vxrt en lei bremse p i en gunstig utvikling! Forholdene

i

China er imidlertid s i kompliserte og s i fjernt fra v%re egne at par- allelliseringer virker forvirrende istedenfor klargjmende.

k

stemple Chiang Kai-shek som en <<fascistdiktator>> som ikke fortjener noen aktelse er uholdbart og vitner om manglende forstielse a v regimets historiske bakgrunn. Og la det i forbigiende vxre sagt, at hastens begivenheter har ikke forandret det faktum at det er urettferdig

%

legge all skyld p i Chiang Kai-shek. Oppgaven har vxrt gigantisk, og mange av problemene har dype ratter i fortiden. Den som har villet forsvare ham mot urimelige beskyldninger, has ogsi kunnet peke p i atskillige oppmuntrende skritt i riktig retning, sxrlig det siste iret. Og det tar nok hende at fremtiden kan gi ham en viss oppreis- ning. Iakttakere har i det minste understreket at kommunistene alt 23

n i mater mange av de samrne vanskene han har stridt med, og at det vil t a rid far de kan mestre dem.

Den ovennevnte leder i <The China Weekly Review,, hevder imidlertid at irsaken ti1 nasjonalregjeringens vanmakt ikke bare ligger i de overveldende administrative og akonomiske problemene. Et fler- tall av de ledende politikere har overhodet ikke forstitt at borger- krigen i virkeligheten er en klassekamp, som heller bor sammenliknes med den russiske revolusjon i 1917 enn japanernes invasjon i 1937.

Kommunistene har oppsuget og mobilisert de latente revolusjonzre kreftene i det undertrykte folket. Mangelen p i realpolitisk sans skulle altsi vxre den dypeste grunn ti1 at regjeringen har noyd seg med

i

unnskylde de uheldige forhold og tilbakevise de rades beskyld- ninger istedenfor

8

mate og overvinne dem p i deres egen mark, ved

8

g8 ti1 positiv handling sosialt og politisk. Regjeringen har ti1 og med ~ p i b e r o p t seg' Konfucius for

8

forsvare et foreldet sosialt system,n sier denne lederen.

Pistanden om a t nasjonalregjeringen har spilt tiden med teore- tiske fektninger trer fram i et underlig relieff p i bakgrunn av en rekke episoder i hastens lap. Vi skal nevne et par tre stykker, da de belyser det kinesiske diplomati, som kan virke s i irriterende p i

<matter of fact>-vesterlendinger.

Hindteringen av meldingene om fortsatte opprarstendenser p i Taiwan (Formosa) er kanskje den mest talende. Forhistorien er a t undergrunnsbevegelser p i Taiwan og i Japan en tid har arbeidet for oyas selvstendighet, ev. gjenforening med Japan. Mange taiwanesere har funnet at det var en forandring ti1 det verre

i

komme under kinesisk administrasjon. Selv om denne administrasjonen hadde vzrt fmsteklasses, ville omlegningen budt p i store vansker, fordi oyas nzringsliv var bygd opp i intim tilknytning ti1 japansk industri.

Imidlertid har ikke nasjonalregjeringen hatt noen heldig hind. I midten av september avga regjeringen en erklzring om at den tai- wanesiske uavhengighetsbevegelse ikke hadde noen sjanser. Denne ut- talelsen er nesten klassisk i sin form, og kunne meget vel v z r t avgitt i manchutiden eller av et enda eldre dynasti. Den besto av sitat fra et telegram avsendt av Hsientinget i et av opprarssentrene. Mange mennesker var flyktet opp i fjellene og holdt fremdeles ti1 der, men det hindret altsi ikke regjeringen i

8

piberope seg telegrammet! E t

hovedpunkt i dette g i r ut p i

i

ta attrykkelig avstand fra den insi- nuasjon at taiwaneserne er en blandingsrase som ikke har noen natur- lig tilknytning ti1 nabolandene

. . .

Det er et velkjent faktum at taiwaneserne opprinnelig er kommet fra Fukien eller Kwantung.

P i

grunn av manchuernes korrupte styre kom vi under Japan i et halvt irhundre. Men Chinas seier over angriperne har gitt oss friheten til- bake og gjenforenet oss med moderlandet.. Dette <<budskapetn fra regjeringen er jo korrekt i sin konstatering av befolkningens kinesiske avstamning, men sier for wvrig ingenting.

Da Sovjetunionens representant under avrustningsdebatten i F.N.'s hovedforsamling i Paris sammenliknet krigen i China med borgerkrigen i Russland for tredve

L

siden, tilbakeviste dr.

T.

F.

Tsiang denne parallellen ytterst indignert og sa bl. a. at hva jord- bruket angikk, s i hadde China kvittet seg med de store jordeierne.

O g han viste ti1 planene om

i

kjope opp og dele ut jorden!

Under striden omkring en reorganisering av Kuomintangpartiet i september-oktober gikk et av de tre reformforslagene ut p i en oppdeling i to store partier bestgende av henholdsvis venstre- og hrryreelementene. Det ble begrunnet med a t alle andre demokratiske land har to store partier, og da Chinas mindretallspartier har v e r t lire virksomme, ville et slikt skritt vere 4 overensstemmelse med praksis ellers ute i verdena.

D a Chen Li-fu, visepresidenten i lovgivende Yuan, i oktober avla rapport for denne forsamlingen om sin reise ti1 U.S.A. og Stor- britannia, uttalte han at den britiske regjerings politikk ikke skilte seg synderlig ut fra Sun Yat-sen's prinsipper. Gjennom valg og med fredelige midler gjennomfwrte de en sosialistisk revolusjon, og serlig beundringsverdig faut han borgernes lovlydighet og at selv konge- familien og regjeringen var underkastet rasjoneringsbestemmelsene.

Storbritannias produksjonsanstrengelser burde oppmuntre China ti1

i

viderefme sine egne okonomiske reformer. .Dette landet har fak- tisk iverksatt dr. Suns ideer for hans eget land har gjort det..

Man kan ikke annet enn gni seg i oynene n i r man leser dike ting. Henvisningen ti1 Sun Yat-sen's ideer er jo

i

stille saken p i hodet, da de helt og holdent er inspirert av

-

for ikke

i

si hentet f r a

- lesning av vestens sosialistiske og a m e n politisk litteratur. Det ser altsi faktisk ut som de kinesiske politikerne regner mer med

teorier og papirer enn med realiteter. Jeg vet ikke om den fiktive rasjonaliseringen kan forklares ut fra den emidige konfucianske sko- lastiske tradisjonen som har preget embetsverket i to tusen i r , og som manchuerne befestet ytterligere som et ledd i den politikk

i

gjere embetsstanden ufarlig. Det er ihvertfall en nxrliggende forklaring.

Chiang Kai-shek og nasjonalistene har villet bevare de konfucianske grunnelementer. N i r de samtidig har hevdet troskapen mot Sun Yat- sens revolusjonxre intensjoner, kan man vel si at de i prinsippet har tilsiktet en syntese av vestens teknikk og Chinas hjemlige indskultur.

Konfucianismen er basert p i at livsvisdom er deneneste attri- verdige viten. Alle andre disipliner enn den rene humanistiske etikk har ligget totalt brakk, med den felge at vitenskapelig empirisk tenk- ning har hatt dirlige vekstvilkir. Det som de har nidd i retning av individuell livskunst stir i skarp kontrast ti1 mangelen p i borgerind.

Samarbeid og handling ligger ikke for kineserne. Familien betyr alt, samfunnet svmt lite. Pietetshensyn har virket lammende selv p i de mest fremskrittsvennlige innen Chiang Kai-shek's China. Men teoreti- sere kan de altsi, og det har dominert regjeringens propagandakrig, idet den har lagt stor vekt p i

i

tilbakevise kompromitterende ting, stemple misneyde kritikere som afemtekolonister,,, de rede som <<ekte marxistern og avslere deres wirkelige motivera - ofte ved utstrakt bruk av skyts hentet fra vestens idkkamp. Akkurat som om det kunne ventes

i

gjere sterre inntrykk p i det ikke-lesekyndige folket, som bare vet av sine hjemlige kommunisters handlinger, og ofte knapt nok det i dette store landet hvor menigmann har s i nok med sitt eget. Men kanskje propagandaen har tatt like meget sikte p i uten- verdenen, ferst og fremst Amerika? Videre kan man sperre om hva det hjelper

i

redde ansiktet p i papiret, n i r forholdene roper p i handling og lojalitet?

Vi skal ikke her g i nzrmere inn p i U.S.A.'s politikk. Men en artikkel av Joseph Harsch

i

*The Christian Science Monitor. av 3.

nov. fortjener

i

nevnes i denne forbindelse, fordi den hevder at Washington er medskyldig i at nasjonalregjeringen ikke har greidd

i

komme ned p i jorden. Ved sin innbyrdes uenighet har U.S.A. girt China anledning ti1

i

regne med at uansett hvordan landet stelte seg, s i ville Amerika ti1 syvende og sist hjelpe og om nedvendig rake glerne ut av ilden. Stetten fra Amerika er dermed ikke blitt en hjelp

ti1

selvhjelp. Men China selv har jo likevel sterst skyld i at det er g i t t slik.

Omsider har da det militxre sammenbruddet tvunget fram en realistisk erkjennelse av situasjonen.

I

en leder ved minedsskiftet nov./des, skrev Nankingavisen .The Central Daily News,,: .I dag

.

er det ikke spersmil om hva som er kommunistenes virkelige motiver.

Nasjol~alregjeringen m i se det faktum

i

wynene at de f i r folk ti1

i

arbeide og da for sin sak, og regjeringen m i ganske enkelt vinne folket hvis det skal greie

i

sli opprererne

. . .

Siden de fleste i regje- ringen fremdeles betrakter seg som revolusjonxre, skulle det vel ikke vzre noen vanskelighet

i

kvitte seg med den lille klikken av skade- lige elementer? Og det er p i hey tid at regjeringen gjennom kon- krete handlinger overbeviser folket om at det er umaken verd

i

stette den.> Sun Fo's vanskeligheter med

i

danne en ny regjering, tyder imidlertid p i at selvbesinnelsen i ellevte time enni ikke har utryddet egeninteressen.

.Ta Kung Paoa skrev noenlunde samtidig at <<takket vxre regje- ringens egen feil, hadde den mistet ikke bare stette innenlands, men ogsi andre lands tillit..

.

Hadde ikke den kinesiske regjering v a t som den var, ville U.S.A. aldri ha prsvd

i

la Japan reise seg i g j e n . ~ Amerikas politikk i Japan er selvsagt et wmt punkt. China betrakrer den som en tilsidesettelse av sine interesser, og senest i hest prote- sterte sjemanns- og skipsfartsorganisasjoner mot bestemmelsen om at Japan skal kunne bringe handelsfliten opp ti1 1930-34 niviet.

Japanernes lxrvillighet, praktiske sans og realpolitiske evne har feitet nye triumfer etter V-J-dagen. Og enkelte observaterer hevder likefrem at den stremning henimot en asiatisk enhet som kan spores etter krigen (og er rettet mot Vesten) meget vel kan tenkes

i

samle seg om Japan som den fremtidige ferernasjon. Landets tvilsomme bedrifter under krigen holder p i

i

g i i glemmeboken, men det gjer ikke dets tidligere tekniske og organisatoriske bedrifter. De danner et lysende ideal for mange av de politikerne i asiatiske land som be- undrer og begjxrer vestens teknikk, men avskyr dens formynderskap.

(Charles A. Fisher i <<Asian Horizon,, nr. 3 1948.) Om dette holder stikk skal vxre usagt, egentlig lyse perspektiver kan man ikke si det byr p i . Men tanken p i japanernes lmenemhet dukker uvilkirlig opp n i r man vil preve

i

finne en forklaring p i de kinesiske kommunis-

tenes merkelige evne ti1

i

vinne seg venner og talsmenn blant vester- lendinger, mens nasjonalregjeringen har hatt en ulykkelig evne ti1

i

skaffe seg uvenner.

lvlisjonzrer og andre som har bodd i China i lengere tid og bar et intimt kjennskap ti1 forholdene og mentaliteten, blir ikke lett opp- gitt over hvor sent allting g i r i dette landet og fortviles ikke over den individualistiske slentrende livsstilen (laisd passk-dolce fare niente). Representanter for denne tyRen vesterlendinger har vist at de kan forsti bide kommunister og nasjonalister. Men forbausende mange av de kortvarig besekende (for ikke

i

snakke om iakttakere utenfra) planter hele sin sympati hos kommunistene. De redes reso- lutte handlekraft og effektivitet bar ogsi virket sterkt p i Chinas inrellektuelle ungdom med moderne utdannelse. De har da ogsi min- dre konfuciansk ballast enn tidligere generasjoners akademikere.

Mange av de beste blant de unge (ti1 og med kristne) har etter hvert helt mistet troen p i nasjonalregjeringen og g i t t aktivt med kommu- nistene. Om de eldre Lganger

- f.

eks. professorene i Peiping

-

fortelles det derimot at de diskuterer landets nod i timevis, men sjelden kommer ut av sin isolasjon.

Kommunistene forkaster konfucianismen. De har gjort rent bord og snudd ryggen ti1 alle tradisjoner. Er det dette som er hemmelig- heten ved deres effektivitet og pitagelig sterre lzrenemhet? Lxrvil- ligheten er sikkert like oppriktig hos begge parter, men i det store og hele har ikke nasjonalistene maktet

8

komme 10s av den kon- fucianske karusellen. Det er blitt med et utbredt enske og mange smukke planer om

i

reformere etter monster av de vestlige land, hvor s i mange av dem har hentet impulser gjennom studieopphold. Og er kommunistene bent fram lettere i xforsti,, for vesterlendinger, fordi de ganske annerledes hensynslest bar kastet seg ut i den pikrevde samfunnsomdanningen? Ja, dette er bare formodninger, men det har sin betydning

i

stille sparsmilet, da det tangerer et annet og mer vidtrekkende spwrsmil, nemlig om det i praksis er ugjmlig i realisere idealet om en synttese av <<det beste

i

Vesten og det beste i Ostena.

Kan Vestens overlegne tekniske og materielle kultur hurtigst og lettest tilegnes av de esterlendinger som enten ikke har noen betyde- lig kulturarv eller uten

%

nwle fornekter sin egen indskultur?

I

det indelige vakuum som midlertidig oppstir, har nasjonalismen lett for

i

trenge seg inn som rel~gionssurrogat. Era Japan kommer stadig Iwfterike meldinger om a t kristendommen n i vinner terreng der na- sjonalismen er kverket etter nederlaget. Men hvor dypt g k dette egentlig, og lurer ikke nasjonalismen under overflaten av det vel- lykte samarbeidet med okkupasjonsmakten? H v a Chinas kommu- nister angir, blir de av alle korrespondenter karakterisert som avgjort nasjonalistiske i sin mentalitet. Men om nasjonalismen som inds- fenomen hyr p i enkelte dystre perspektiver, s i har likevel de kine- siske kommunistenes nasjonalstolthet sine lyse sider politisk sett. Og spekulasjoner omkring dette temaet fyller n i mye av den spalteplas- sen angelsaksisk presse gir sine eksperter.

I

alle de >wrastasiatiske land - Indo-China, Burma, Indonesia osv.

-

er kommunistene ivrige nasjonalister. Etter 1945 bar de lokale kom- munistpartiene overalt stwttet nasjonalistiske krav og samtidig prwvd

i

tilvende seg ledelsen i selvstendighetsbevegelsene. Spredte frigjw- ringshestrebelser har jo ogsi tidligere voldt kolonimaktene bry. Men det nye er at kommunismen i Asia n i later ti1

i

kunne skape en ko- ordinert bevegelse i global milestokk. Det fortelles at lokale parti- fwrere fra hele Asia har v z r t sammen ti1 mwter i Harbin og Kharbo- rovsk etter mwnster av europeisk kominform. Om Moskva ikke har ytet synderlig materiel] statte, s i kan en iallfall regne med utstrakt ideologisk bistand. Er nasjonalismen med andre ord et skalkeskjul for Moskva? Og kan en g i ut fra at et kommunistisk China vil bety noe i retning av en ny mektig vasallstat i wst, en ny innlemming bak jern- teppet?

Nei, sS enkelt er det neppe, og en skal merke seg det synspunktet som <<The Times* hevder

i

en leder for 20. nov., nemlig at rekke- vidden av den strategiske maktforskyvning i og med kommunistenes seire, farst og fremst kan miles ved de tap den frie verden vil lide, og ikke s i meget ved den umiddelbare vinning Russland oppnk.

Enkelte hevder ti1 og med at nasjonalismen er s i sterk blant de kinesiske kommunistene at de vil komme ti1

i

vende seg like meget mot Moskva som mot Washington. Stolthet og nzrtagenhet n i r det gjelder landets suverenitet er med andre ord felles trekk for begge parter i China. Og dette har da ogsi sine vel forklarlige historiske grunner. Den amerikanske China-korrespondent Gordon Walker for- teller ar i Manchuria har kommunistene inntatt en fiendtlig holdning

ti1 de ortodokse kristne, som i 1945 matte den rade h x r som befriere og hadde gode vilkir s i lenge sovjetstyrker okkuperte landet. De kinesiske kommunistene likte ikke de xresbevisninger exarken fikk, og forbad bl. a. enhver deltakelse i konferansen i Moskva

i

juli 1948.

Walker hevder videre at flere ting tyder p i at Moskva betrakter de kinesiske kommunistene som altfor nasjonale i sin ideologi, og spesielt ikke liker

i

tenke p i at for mange starre byer faller i deres hender.

Det vil nemlig tvinge dem ti1

i

inngi kompromiss med ikke-kommu- nistutdannede administratorer.

Tidligere har de rade vesentlig erfaringer fra administrasjonen a v landdistrikter. Men etter at de er kommet i besittelse a\ en rekke storbyer, melder det seg nye problemer som krever sin laming. Hvor- dan vil kommunistene greie

i

administrere byene, organisere tilfars- lene med de dirlige kommunikasjonene, og sist men ikke minst: innfri sine lafter om heving av levestandarden? Det er mulig at de vil kunne skape en sterk politistat ti1 tross for kinesernes uvilje mot et strengt politiregime. Men det er sannsynlig at den nivxrende desentralisasjon vil fortsette lenge enni. Ogsi Mao Tze-tung har vxrt nadt ti1

i

gi sine folk utstrakt myndighet. Og i praksis finner dette bl, a. uttrykk i den hayst forskjellige behandling misjonxrer har f i t t .

En kan visst g i ut fra som gitt at det eksisterer sterke motstri- dende fraksjoner innefor komrnunistenes leir med avskygninger fra de mest prorussiske ti1 dike som befinner seg temmelig nxr Kuomin- tang. Det er n i gjennomgiende ferre som flykter fra de rade, og det vil kanskje gi de ideologiske motsetningene akt vekt. Blant dem som blir igjen, er det utvilsomt mange med bide evne og vilje ti1

i

ave en modererende innflytelse.

I den senere tid har kommunistene g i t t i gang med

i

organisere en arbeiderbevegelse parallellt med den eldre og mer omfattende be- vegelsen blant bandene. (The China Weekly Review.) En av grunn- betingelsene for medlemskap er at vedkommende ikke har tilhart den klassen som .det har vxrt kjempet mot,,. Hovedvekten blir forelnpig lagt p i opplysningsarbeidet, som sikter p i

i

inneksersere kommunistpartiets politikk. <<Dette er ikke tiden ti1

i

gjennomfare sosalismen,~ heter det. aDette er det enye demokratis tidn. V i r fiende er ikke kapitalismen, men feudalismen, og vi m i forene alle anti- feudale elementer, og blant dem m i vi regne privatkapitalister, hvis

interesser og penger er anbrakt i innenlandsk industri.a Arbeiderne blir forklart at de m i finne seg i en mindre grad av gutbytninga inntil partiet med tiden kan realisere sitt langsiktige program, som er

i

gjennomfwre marxismen. Det siste legger ikke Mao Tze-tung skjul p i . Men en b0r ikke vxre for rask ti1 % mene at det vil vzre ensbe- tydende med en sovjetisering.

Det er selvsagt umulig i dag

i

forutsi kommunistenes politikk i fremtiden. Alle kommentatorer garderer seg da ogsi med forbe- hold

pi

alle kanter. Det eneste sikre er at kommunistene det siste halviret har lagt om taktikken med sikte

pi i

vinne middelstanden bide p i landet og i byene. Overfor misjonen har de ogsi forandret taktikk. Hospitalsvirksomheten blir stnttet, og selv skolearbeid og annet blir xbefaltx

i

fortsette. En gjar klokest i

i

regne med at hold- ningen n i r som helst kan skifte igjen, men den aktuelle situasjonsbe- stemte taktikken byr ihvertfall muligheter for en revisjon av Ame- rikas holdning. England har f m t den smidigste politikken. Det har s%ledes ikke v z r t s i ivrig med

i

evakuere sine borgere som U.S.A. O g bide %The Economistw og <<The New Statesman and Nation. an- tydet alt i midten av november at det trolig vil la seg gjwre % etablere handelsforbindelser med en kommunistisk regjering i Nord-China.

Slike realpolitiske kontakter kan selvsagt

i

sin tur komme ti1

2

in- fluere kommunistenes fremtidige politikk. Mao Tze-tung har videre erklxrt at n& han kommer ti1 makten, vil ban tre i likeverdig og fredelig forbindelse med alle land.

Bedwmt ut fra misjonsinteresser vil en fortsatt avventende hold- ning fra de angelsaksiske makter sikkert vxre det heldigste. Det vil si at Amerika ikke legger noe avgjorende lodd i vektskilen, men hoved- sakelig overlater ti1 kineserne selv

i

greie opp i alt det som m i greies opp, bide innenfor nasjonalistenes leir og partene imellom.

I det amerikanske bladet .The Christian Century. for 27. okt.

forteller Robert Root at det er mer misjonsarbeid i gang i det kom- munistiske China enn man skulle tro. Gudstjenester og afarligex prekener er tillatt, men smdagsskole, ungdomsarbeid og evangelistisk arbeid er forbudt. Undertiden er kirkens eiendom blitt wdelagt, kristne fengslet og drept, men

~i

langt han kunne oppdage har reli- gionen aldri vxrt angitt som grunn ti1 forfwlgelse, skjrant den under- tiden kan ha v z r t en hemmelig medvirkende irsak.. Verst har det 3 1

gitt ut over amerikanerne, som rimelig kan vzre, - og katolikkene, som bide har tart et utpreget politisk standpunkt og dessuten har atskillige eiendommer. Noe generelt bilde er det ikke mulig i gi, sier Root, for den offisielle holdning kan variere ti1 og med innenfor Ln og samme by. Intet av dette er jo nytt. Men det repeteres fordi det danner bakgrunnen for misjonaerenes holdning. Og p i denne bak- grunn vel i merke viser mange misjonzrer en tilbakeholdenhet med i felle dommer. Det vitner om saklighet og sosial forstielse, - ^og

kristelig tilmodighet.

Root hevder a t kommunistenes offisielle krav p i i stette reli-

gionsfrihet bur og kan brukes som en hevstang ti1 i sikre tillatelsen

ti1 misjonsvirksomhet i en kinesisk kommuniststat. Men det kreves

en omlegning av arbeidet. En kan ikke regne med rom for store

institusjoner lenger, og den nivzrende organisasjonsform vil ikke

duge. Han skisserer s i opp en fremtidig misjonsstrategi, som nytter

enkle midler og bygger p i en ny epionertype. av misjonzrer. De m i

vxre villige ti1 i gi avkall p i all komfort, og ti1 i se deden i oynene,

kanskje ernzre seg ved et hindverk. Det m i vzre unge mennesker

med robuste nerver, sympati for den sosiale revolusjon og smidighet

ti1 i binde an med et byrikratis mange besvzrligheter. Enni er ikke

noe estasiatisk jernteppe g i t t ned, mener Root, og kanskje China er

det eneste sted hvor en dristig kirke kan bli en surdeig som makter

8 gjennomtrenge kommunismen.