ET BRITISK M I S J O N S S E N T R U M
Selly Oak Colleges, Birmingham.
AV H. K. HEIMDAL
En kan vel ikke komme ti1 noe engelsk universitet uten 8 mate studenter av fremmed rase og hudfarge. Universitetene her tilhorer et verdensrike. Men ikke noe sted vil en finne det eksotiske inn- slaget s i sterkt som i Selly Oak Colleges, som ogsi er en slags universitet, som ogsi tilharer et verdensrike - det som ikke er av denne verden.
Vi trikker forbi den yngste avdelingen av Birmingham Universitet n k vi fra byens sentrum drar ti1 Selly Oak, ca. 4 km mot s0r. En oppdager siden at trikkelinjen representerer en daglig forbindelse med Universitetet for Selly Oak-studenter, da flere av kursene holdes i samarbeid med Universitetet.
Birmingham er kjent for i vxre en skitten industriby. NHr en da kommer direkte fra norsk natur, virker det befriende i finne Selly Oak beliggende i en luftig hageby. De 12 collegene ligger ikke som en samlet universitetsbygning, men spredt over et stort omride, vel gjemt i hver sin park eller hage og med et stort fellesomride for idrett og lek. Det er bare en gruppe p i tre bygninger som ligger ipent ut mot hovedveien, Bristol Road, son1 tyder p i at en er p i akademisk grunn. Selly Oak Colleges Library stir det over midt- bygningen og George Cadbury Hall p i en prektig forsamlingsbyg- ning, oppkalt etter en av kvekerfamilien Cadbury, som har gitt det vesentlige okonomiske grunnlaget for collegenes fremvekst som et indelig utdannelsessentrum for protestantiske kirker. Og sH er det Central House for administrasjon og forelesninger og med daglig- stuer for studenter, misjonarer og lxrerne.
Den som opplevde Verdensmetet for kristen ungdom i Oslo i 1947, fikk noen av de samme stemningsopplevelser og vide kirke- syner som en f& i Selly Oak. Stedet er som et ekumenisk institutt,
hvor forelesninger, boksamling og studier dekker de forskjelligste omrider innen den kristne kirkes daglige gjerning 1 en verdensvid sammenheng, i bide kristent og hedensk samfunn. Og her skjer i det stille en ekumenisk oppdragelse gjennom selve miljaets inter- nasjonale og mellomkirkelige karakter, hvor alt og alle har sin basis og inspirasjon i Kristus.
N k
vel 300 studenter fra omkring 20 nasjo- ner samles i Cadbury Hall hver mandag morgen ti1 felles andakt, er det en betagende atmosfxre av verdenskirke. Og n i r lovsangen ti1 Gud stiger i et felleskor fra tunger som representerer mange og forskjellige og underlige sprik, da opplever og ser en den store enhet:i n Herre - Cn kirke.
At denne kirke ikke er her for i nyte et fellesskap, men for i skapes og formes ti1 redskap for den ene og samme And, det f i r en oppleve p i en sxrlig mite den siste mandagsmorgen i hvert semester i Cadbury Hall. (Et studieir deles i tre terminer (terms) p3. 11 uker hver; hmt-, vir- og sommertermin.) I et glimt f i r vi se at Gud arbeider inntil n& og hvordan den unge kristne fylking svarer p i den gamle marsjordre om i vinne verden for Guds rike. Hvert av collegene gir melding ti1 forsamlingen om hvem som skal n i forlate Selly Oak etter en kortere eller lengere tid her. Det er bide farste- reis ungdom, og det er erfarne misjonxrer. Aldri har jeg f&t en slik anskueliggjaring av misjonsbefalingens liv og utfordring. Det var ofte fremmedartede navn som ble nevnt, men saken var den samme for alle og forstielig for enhver: Utrustningen fra Selly Oak skulle ut og brukes i hverdagens kamp for i flytte Guds-rikets grenser inn p i feltene der avgudene stir. Det var innfadte fra Afrika, India og China som vendte tilbake ti1 heim og kirke, ti1 prestearbeid, ungdoms- og barnearbeid, skolearbeid og andre kristelig-sosiale virksomheter, som alle dekkes av kurser i Selly Oak, i avdelinger (Departments) for misjon, for undervisning og oppdragelse og for samfunnssparsmil (Social science). Eller det var europeere som via hjemlandet eller direkte dro ut ti1 de samme land og ti1 de samme virksomheter. Noen f i av disse blir i sine hjemland, sxrlig som nngdoms- og sosial-
arbeidere. : %Z 4
N i r en forlot deune samlingen, steg verdenskartet fram for tan- ken, og en s i disse unge menneskene vandre videre fra Selly Oak
ut over den vide jord, bort fra treningssentret med dets intense arbeid og mange gleder i forelesningssal, bibliotek og college under studium, oppbyggelse og festlig samvxr i kristent fellesskap - ti1 kanskje ut- postens ensomhet og frontkampens slit. Trolig vokser k f t e t i ordren som aldri fer for bevisstheten: <<Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!s
Selly Oak forswker i legemliggjwre noe av dette leftet ved p i sin mite i fdge med sine kandidater ti1 jordens ytterste ender. Depart- ment of Missions sender to ganger i iret <<Newsletter to Missionaries*
med orientering om hva som foregir i Selly Oak, og gir fortsatt kristen inspirasjon og fellesskap i benn og arbeid. Liste over den mest verdifulle litteratur for misjonzrene felger med av og til. Like- dan holdes de orientert om publikasjonene i <Missionary Research Series., fruktene av misjonsvitenskapelig arbeid av hey kvalitet, gjerne p i religionshistoriens, antropologiens og samfunnsvitenskapens omride. Denne serie redigeres av &sjonsfakultetetn, som vi gjerne kan kalle Department of Missions.
Men inspirasjonen gir, som vi forstir, ogsi tilbake ti1 Selly Oak.
Ferste sendag i advent 1949 ble et mete i Cadbury Hall kringkastet gjennom B.B.C.Det var den ferste i en rekke sendinger fra for- skjellige britiske universiteter. S i langt B.B.C. nidde, kunne en denne dag here a v afrikaner, inder og kineser hva Kristi komme har be- tydd for deres land. En merket seg kineserens uttalelse om a t Kristus ikke hadde undertrykt det sxrpreget kinesiske, men frigjort det og leftet det opp p i et heyere plan. T o av disse talerne innehadde lektorat og stipendium i Selly Oak av et studieirs varigbet. Det er igjen en Cadbury som har gitt den ekonomiske mulighet for i opp- rette *William Paton Lectureship. og <Dorothy Cadbury Fellow- ship* i 1944 og 1945, og uttrykte meningen med dem slik: "Jeg ensker at folk som skal bli misjonzrer, skal bli vant med den tanken at de m i sitte ved fettene ti1 noen som tilherer de land de skal tjene., Til lektoratet kalles en akademisk utdannet leder fra de unge kirkene, som foreleser over selvvalt emne, og har rang som foreleserne i sentralstaben. <<Dorothy Cadbury fellowship^ er for en kvinne med liknende kvalifikasjoner, som tolker sitt folks kulturelle bakgrunn
og religiese liv, mens hun samtidig driver sine egne studier i Selly Oak.
At en slik stilling kunne ha overordentlig verdi som skaper a v kontakt med det land foreleseren tilherte, opplevde vi p i en festlig mite gjennom rektor Stephen Wang fra China. Sine innfminger i kinesisk kultur og religion anskueliggjorde han ved i innby sine til- h ~ r e r e ti1 kinesisk teselskap med blomsterduftende, ekte China-te og praksis i spisepinnenes vanskelige hverdagskunst; eller ved il arrangere utstilling av kinesisk broderi, vev- og billedkunst. Feiringen av kinesisk n y i r sammen med ca. 30 kinesiske studenter, de fleste fra Birmingham Universitetet, var ogsi et festlig mete med et sympa- tisk og dannet China.
Disse to foreleserne sorterer under misjonsfakultetet og herer ti1 den stab av professorer og lzrere som alle collegene har felles, <The Central Staff., og som i sin virksomhet er knyttet ti1 de tre nevnte sentrale bygninger. Denne organiserte fellesvirksomhet har vokst fram etter hvert som collegene har ekt i antall. Kvekernes Wood- brooke fra 1903 er den eldste institusjon, det mellomkirkelige St.
Andrews College fra 1946 den siste i rekken. 1919 ble det avgjerende iret for arbeidsfellesskapet i Selly Oak. Da ble ledelsen for fem colleges enige om i danne et sentralrid, som skulle fremme et sam- arbeid p i de omrider hvor de fant det tjenlig og enskelig. I dag er alle collegene representert i dette rid, og sentralstaben omfatter blant annet i t t e professorater og tre lektorater med forlesninger i Det gamle testamentet og Det nye testamentet, troslzre og religions- filosofi, kirkehistorie, misjonsvitenskap, muhammedanisme, sosial- ekonomi (economics), undervisning og oppdragelse og sosialkunn- skap.
Det er mange felter som dekkes her. Derfor er faggruppene for- delt etter hvert p i forskjellige fakulteter, hvorav misjonsfakultetet utgjer det sentrale og overordnede, ikke juridisk, men faktisk. Dette fakultet ble etablert i 1936 ved at dr. Edward Cadbury ga midler ti1 opprettelsen av et professorat i misjonsvitenskap, Storbritannias ferste og hittil eneste misjonsprofessorat, og et professorat i kirke- historie. Dette faknltet er sentret for alt arbeid i de individuelle col- legene som sikter p i misjonarutdaunelse, og tar seg dessuten spesielt
av misjonxrer p i ferie. For disse blir det ukentlig holdt seminar, hvor en diskuterer de aktuelle problemene som misjonxrene stir overfor. Utgangspunktet for samtalen er ofte brev fra misjonxrer, eller fra ledende misjonsmenn p i inspeksjons- og studiereiser. Brev med farstehinds-orientering om de religiase forhold i India ble lest ved et slikt mate hvor jeg hadde hlrve ti1 i vxre ti1 stede. Det var fra dr. Ranson, sekretxren i Verdensmisjonsridet, som bl. a. fortalte fra samtaler med ledende menn innen det politiske liv der Ute. For misjonxrer p i ferie, men med liten tid ti1 egen ridighet, blir det hver sommer arrangert et kurs p i tre uker ti1 indelig og faglig fornyelse.
Ellers kan misjonxrer verden over vende seg ti1 4nformasjonsbyri for misjonxrer,>, som Selly Oak startet i 1931. Her kan de sxrlig f i opplysninger om spesialkurser og utdanningsmuligheter bide i Stor- britannia og i andre land, og om litteratur.
Misjonsfakultetets leder i dag er professor C. P. Groves, en fin kristen personlighet med et vinnende vesen, en iherdig og dyktig vitenskapsmann og administrator. Ved siden av ham stir professoren i muhammedanisme (Islamics), dr. J. W. Sweetman. Denne lxrestol er den yngste i misjonsfakultetet. Den ble opprettet i 1947. Profes- soratet i kirkehistorie har stitt ledig en del ir. Professor John Foster, som foreleste ved <<Egede.Ukenn i Oslo i i r , og som n i er professor i kirkehistorie med misjonshistorie ved Glasgow Universitet, hadde dette professoratet i Selly Oak i en irrekke. Tidligere innehaver av professoratet i misjonsvitenskap her var Godfrey E. Phillips.
I dette fakultetet banker Selly Oak's hjerte, og pulsslagene kan merkes s i i si i hvert eneste college. Men de tolv collegene er auto- nome institusjoner, som lever sitt eget interne liv etter egne tradisjoner og med selvstendige mil og egne lxrerkrefter. De representerer jo alle slags kristelige og kirkelige bekjennelsesnyanser, fra kvekerne gjennom mange slags frikirkesamfunn og kristelige organisasjoner ti1 anglikansk hwykirke. Dels har en sitt eget college, dels g i r flere kirkesamfunn sammen om et. Bide kvekerne og anglikanerne har hver sitt eget college, som de hver for seg preger med sitt karakteris- tiske fromhets- og andaktsliv.
Tyngdepunktet og sentrum i de flestes akademiske studier ligger likevel i Central House og i sentralbiblioteket. Biblioteket er perlen 92
i college-ringen; en vakker bygning og et verdifullt og representativt innhold. Mer enn 50 000 baker og tidsskrifter fyller h~llene. En finner ni baker som er trykt far & 1500, og en forsteutgave av Erasmus's greske nytestament. Spesielt verdifulle er de mer enn 150 lapende tidsskrifter, som alle har betydning for misjonzrene. Sam- lingen av misjonslitteratur er av nyere dato. Men en hsper i skape et nasjonalt referansebibliotek p i dette felt. Det meste av denne litteraturen har et mer praktisk enn historisk innhold, og dekker alle felter av misjonsarbeid. Og misjonzrene er som kjent ikke bare evangelister.
.<The Mingana Collection* er et lite klenodium i biblioteket. Det er en fin samling orientalske manuskripter, samlet av dr. A. Min- gana. Her er mer enn 600 syriske, 1700 arabiske, et antall greske, persiske, etiopiske og andre manuskripter. Blant dem er mange ene- stiende massoretiske tekster. Samlingen er, etter den i Britisk Museum, kanskje den fineste i sitt slags i verden. Mingana-samlingen danner kjernen i bibliotekets stadig voksende orientalske avdeling. Ti1 ut- forskingen a v dette verdifulle stoff er det eget stipendium.
Biblioteket er ogsi i lykkelig besittelse av et mikrofilm kamera og leseapparat. Ellers utilgjengelig litteratur kan ved disse tekniske hjelpernidler bli bibliotekets eie og gi sjeldne studiemuligheter.
Studiene i Selly Oak fwrer fram ti1 forskjellige eksamener, dels ti1 spesielle Selly Oak eksamener, dels ti1 universitetseksamener. For- skjellige teologiske grader kan tas ved Birmingham Universitet etter tre i r s studium i Selly Oak. Spesiell utdannelse for religionslzrere farer fram ti1 *Diploma in Religious Education*, en spesiell Selly Oak eksamen, med offentlig godkjenning. Det er folk med en uni- versitetsgrad i et eller annet fag og folk med lzrerskole som tar denne utdannelsen, fordi de vil utnytte den anledning siste store skolelov i 1944 gir for kristendomsundervisning i den hayere skolen i Eng- land, en mulighet for kristendommen som den ikke har hatt siden det var bare kirkeskoler, eller kanskje bedre: som den ikke har hatt noengang. Misjonzrer tar .Diploma in Education.. Denne eksamen gir kvalifikasjoner likeverdige med de offentlige Izrereksamener, men det tas i kursplanen spesielle hensyn ti1 at kandidatenes arbeids- felt skal vxre p i misjonsmarken. Kolonidepartementet (The Colonial
Office) godkjenner denne eksamen som arepresenterende tilfreds- stillende opplzring for menn og kvinner som tar opp skolearbeid innenfor koloniene, protektoratene og mandatomrider.. Likedan er den godkjent av provinsregjeringene i India.
Prester som ensker i dra ti1 misjonsmarken, kommer ti1 Selly Oak og felger forelesninger for misjonxrer i misjonspraksis, religions- historie og teologi .for i f den spesielle tilpasning av sin utdannelse som vil omstille den fra Birmingham ti1 Bengalen eller fra Manchester ti1 Manchuria.. (Tohn Foster: What are the Churches doing? s. .- - 138.)
Det er ikke noe sted for utdannelse for misjonen som er s i sekt i Storbritannia som Selly Oak Colleges. For det er ikke noe sted vordende misjonxrer under sine studier f i r den personlige kontakt med de land de skal tjene, som de f i r her gjennom sine studiekame- rater. Innslaget av arbeidere fra de unge kirkene har ekt sterkt, og den tanke nevnes i Newsletter for januar i i r at kanskje det bar bli Selly Oak's hovedsak i ta seg av dike studenter.
Det er vel f i steder i verden hvor den indelige utveksling mel- lom hvit og farget er s i rik, intens og positiv som i Selly Oak, og hvor de kristne s i personlig og nxrvzrende meter de mange sider ved menneskets liv under mange himmelstrek. Som et tillegg ti1 fore- lesninger og internasjonalt felleskap kommer et sterkt innslag av foredrag av tilreisende talere fra hele verden. For en legger stor vekt p% i orientere i samtidens mange problemer, szrlig de som bererer den misjonerende kirke. Og hva er det som ikke gjer det?
Her opplever vi verdensriket vi er i. Storbritannia har ikke trangc grenser. En dag er det den kjente forfatter Paton fra Ser-Afrika som kommer og taler om raseproblemene der. Frykten dypt i sort og hvitt sjeleliv ligger som den store hindring for laming. Er det noen makt som kan tenkes i kunne skape en virkelig enhet, s% m i det vxre kristendommen. En annen dag taler Kagawa om kristendommens forlesermakt i Japan. S8 stiller verdenssekretzren for ncoloured People's Union* oss ansikt ti1 ansikt med de fargete folks stilling i verden i dag. Han taler fritt og ipent ut, for han er blant men- nesker som vil utfordres
-
ti1 kjxrlighetens innsats i verdens ned og konflikter. Szrlig har kvekernes dnternational Forum,, hver ukei Woodbrooke maktet i flytte verden inn ti1 personlig presentasjon og utfordring ti1 kristen innsats.
O g utfordringen tas opp - av en strem av kristne unge kvinner og menn, som hvert i r g L gjennom Selly Oak Colleges og derfra ut i verden for under Guds kall i gjere alle folkeslag ti1 Jesu Kristi disipler.
