• No results found

Sortsvalg i artar av urter for produksjon av te og krydder

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sortsvalg i artar av urter for produksjon av te og krydder"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Vol.8 Nr.120C –2004

Sortsvalg i artar av urter for produksjon av te og krydder

Gunhild Børtnes Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise

E-post: [email protected]

Sammendrag

Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.- 24. aug. 2004

På grunn av aukande interesse for bruk og dyrking av te, krydder og aromatiske planter har vi arbeid med å finna sortar som kan dyrkast med godt resultat under våre dyrkingstilhøve.

Gjennomføring av sortsprøvingane Plantane har vore dyrka på senger med plastdekke. Med nokre unntak har vi nytta ruter på 4,5 m2 med tre gjentak med 16 planter per m2. Gjødslinga har tilsvara 10 kg nitrogen per dekar.

Dei fleste felta har lege på Planteforsk Kise i Hedmark (60°N,10 ´Ø), men vi har og hatt felt med einskilde artar frå Planteforsk Landvik i sør (58°N,8´Ø), til Planteforsk Svanvik i nord (69°N,30 ´Ø). Tal døgngrader (>5° C) på

Planteforsk Kise er i middel 1122°, og på Planteforsk Landvik 1442 °. Felta har vi hatt i forsøksringar og hjå dyrkarar kring om i landet.

Vi har registrert vekst, tørrstoffavling, prosent eterisk olje og komponentane i olja. Dei fleste av sortene har vore testa sensorisk for lukt, smak og farge. For fleirårige artar har overlevings-evna vore registrert.

Konklusjon

Veksttilhøva varierar mykje mellom ulike regionar i Norge, men for nokre av dei

viktigste artane har vi ut frå prøvingane kome med ein del tilrådingar på sortar.

Tabellen syner at 22 ulike artar er prøvd ut. I desse åra prøvde ein hovudsakeleg

navnesortar frå utanlandske frøfirma. Det meste av frøet kom frå firma i Tyskland, Canada og USA. Problemet har vore å skaffa sortar med navn, dei fleste frøfirma oppgir berre arten, og det er då uråd å få einsarta materiale frå år til år.

Kryddersalvie: `Extrakta`

Sitronmelisse: `Citronella`

Økologisk frøproduksjon

Frå 2004 er det krav om at artane i økologisk urtedyrking skal vera dyrka frå økologisk godkjent frømateriale. Nokre få av dei navnesortane vi har prøvd, og som vi har tilrådd til dyrking, kan utanlandske firma skaffa som økologiske frø. Men for dei fleste artane finst det ikkje navnesortar med økologisk godkjent frø.

Det er derfor sett i gong eit arbeid der vi har valgt ut ein del artar for å finna ut om vi kan dyrka frø av desse under norske tilhøve.

Artane vi arbeider med er sitronmelisse, kryddertimian, kryddersalvie, glattbladpersille, dill, sar og bergmynte.

`Quedlinburger Niderligende`

Kryddertimian: `English Thyme`

`German Winter`

Sar: `Aromata` og `Saturn`

Koriander: `Jantar`og `Santo`

(2)

Vol.8 Nr.120C –2004

Tabell 1. Artar og sortar (antal) prøvd i åra 1998-2003

Art 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Kryddertimian Thymus vulgaris 2 2 3 4 7 7

Sitrontimian Thymus x citriodorus 1

Appelsintimian Thymus x

citriodorus Fragrantissimus

1

Kryddersalvie Salvia officinalis 1 2 2 2 3 4

Sar Satureja hortensis 4 2 4 4 2 1

Sitronmelisse Melissa officinalis 3 5 3 4 3 3

Merian Oregano majorana 3 3 4 4 3

Tyrkermynte Dracocephalum moldavica 2 3

Etasjeblomst Monarda didyma 2 2 1

Rosmarin Rosmarinus officinalis 1

Estragon Artemisia dracunculus 1 2

Basilikum Ocimum basilicum 8 9 4

Kamille Matricaria chamomilla 1 2 2 2

Bergmynte Oreganum vulgare 6 5 6 3

Isop Hyssopus officinalis 5 3 5 5 3

Lavendel Lavendula angustifolia 1 4

Koriander Coriandrum sativum 3 3 3 4

Anis Pimpinella anisum 1 2

Fennikel Foeniculum vulgare 2 2

Apotekerkattost Malva silvestris 2

Anisisop Agastrache foeniculum 3 2 3

Dill Anetheum graveolens 3

Ansvarlig redaktør:

Forskningsdirektør Arne Stensvand Fagredaktør denne utgaven:

Forskningsleder Steinar Dragland

Børtnes, G. 2004. Sortsvalg i artar av urter for produksjon av te og krydder. Grønn kunnskap e 8(120C):1-2 2 ISBN 80-479-0491-8

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ungdom i familier med lav SØS – betydningen av innvandrerbakgrunn og bydel Videre følger analyser kun blant ungdom i kategorien for lav SØS (N=2 375). Det er disse

Når vi kjem til 1900-talet har ein fått eit meir solid antikvarisk fagmiljø, og på 1930-talet byrjar tankane om ei re-restaurering av det ikkje heilt heldige arbeidet som vart gjort

Tabell 10.2: Antall kommuner som har planer om å øke eller redusere sitt tilbud av kommunale utleieboliger, sett i forhold til søkningen etter kommunale boliger. Kommuner

I forrige ~rhundre hadde v~rt nasjonale bibelselskap konkurranse, f¢rst og fremsl fTa BFBS som solgte langt inn pa tre ganger sa mange bibler og testamenter pa dansk·.. norsk her

Det er derfor også en målsetning at 80% av brennbart og ikke resirkulert materiale skal brukes til energi- produksjon.. Hvert år forbrennes ca 665.000

Det er ikke oppgitt hvem som var til stede på møtene, men de som hadde ordet var stort sett de samme personene som vi ellers hører om, professorene Frederik Holst, Christian

Dei fleste engene i fjellbygdene ligg lenger enn tre år, og tradisjonelle frøblandingar til surfôr med timotei og engsvingel som einaste gras, får inn mykje av ikkje-sådde

o beregner hvor mange kunder som er strømløse Via DMS gir vi også ytterligere informasjon til kunden DMS sammenstiller og presenterer informasjon basert på:. o