Årsrapport
for 2020
2
Innholdsfortegnelse
1 Leders beretning ... 4
2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall ... 7
2.1 Om Standard Norge ... 7
2.2 Oppgaver ... 8
2.3 Organisering... 9
2.4 Hovedtall ... 9
3 Årets aktiviteter og resultater ...10
3.1. Standard Norges arbeid skal føre til en god infrastruktur for standardiseringsarbeidet ...10
3.1.1 Antall standarder som er utviklet gjennom Standard Norge, samlet og fordelt per fagområder ...10
3.1.2 Norske aktørers opplevelse av SNs bidrag inn i standardiseringsarbeidet ...11
3.1.3 Norske aktørers egeninnsats i utarbeidelsen av standarder ...11
3.2 Standard Norge skal føre til at internasjonale standarder i størst mulig grad er utviklet i samsvar med norske interesser ...11
3.2.1 Vurdering av norske aktørers gjennomslag i internasjonale standardiseringsprosjekter ...11
3.2.2 Antall deltakere i nasjonale og internasjonale standardiseringsprosjekter og antall speilkomiteer fordelt per fagområder ...13
*Gruppe F i vårt komitéregister omfatter også alle Standard Norges prosjektledere. Det er derfor ikke relevant å angi den prosentvise deltakelsen for denne grupperingen. ...15
3.2.3 Redegjørelse for Standard Norges oppfølging av varsler om nye internasjonale standardiseringsprosjekter av betydning for norsk næringsliv ...15
3.3 Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har forståelse for standarders betydning, og at relevante fagmyndigheter deltar aktivt i standardiseringsarbeidet ...16
3.3.1 Vurdering av hvordan Standard Norges informasjonsarbeid har bidratt til at relevante aktører har fått økt forståelse av standarders betydning ...16
3.3.2 Vurdering av samarbeid med andre offentlige myndigheter ...19
3.4 Konkrete eksempler og beskrivelser av norske og internasjonale standardiseringsprosjekter som har vært av betydning for norsk næringsliv ...21
3.4.1 Sporbarhet til sjømatprodukter ...21
3.4.2 Smittevern ...22
3.4.3 NORSOK ...22
3.4.4 Fasilitetsstyring ...22
3.5 Redegjørelse for hvordan norske og internasjonale standardiseringsprosjekter antas å ha bidratt til innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping i norsk økonomi ...23
3.5.1 Konkurransegrunnlag for prosjektering- og rådgivningsoppdrag ...23
3.5.2 Sirkulær økonomi ...23
3.5.3 Oslo Havn ...24
3
3.5.4 Norsk Hurtigspesifikasjon COVID-19 ...24
3.5.5 Brann- og redningskjøretøyer ...24
3.6 Redegjørelse for driften av et nasjonalt kontaktpunkt for bruk av standarder i relasjon til regelverk ...25
3.7 Internasjonalt sekretariat for fiskeri og havbruk, ISO/TC 234...25
4 Styring og kontroll i virksomheten ...26
4.1 Samsvar med lover og forskrifter ...26
4.2 Kvalitetsledelse og miljøledelse ...26
4.3 Risikovurdering ...27
4.4 Medlemskapskriterier ...28
4.5 Økonomisk oppfølging ...28
5 Vurdering av fremtidsutsikter ...28
6 Årsregnskap ...29
4
1 Leders beretning
Generelt sett har 2020 vært et utfordrende år for Standard Norge på grunn av den pågående pandemien. Det har vært spesielt krevende i forhold til ledelsesressurser med omprioritering av oppgaver til fordel for kontinuerlige risikovurderinger. Arbeidet med å opprettholde
standardiseringsaktiviteten så normalt som mulig har vært prioritert. Det er spesielt
strategiarbeidet og måloppnåelsen i 2020 som er blitt skadelidende. I dialog med styret har vi derfor gjennomført en re-planlegging av strategien og utsatt en del aktiviteter.
Inntektsutviklingen har tross situasjonen vært bra, bortsett fra eksterne prosjektinntekter der vi har hatt en reell nedgang. Resultatet for året endte likevel positivt, vesentlig på grunn av god kostandskontroll.
Bruken av standarder og behovet for standardisering øker både innenfor tradisjonelle bruksområder og på nye områder som følge av den digitale utviklingen, grønt skifte og globalisering av verdenshandelen. Verdien og samfunnsnytten av standardisering og især internasjonale standardisering ble veldig tydelig det siste året. Vi tilgjengeliggjorde 58 standarder for smittevern, respiratorutstyr, risikovurdering og kontinuitetsledelse for fri nedlastning. Bare i Norge ble disse standardene lastet ned i underkant av 30 000 ganger til en samlet verdi av i underkant av 18 millioner kroner. I tillegg ble det på kort tid (3 uker) utarbeidet en spesifikasjon for munnbind til bruk i det offentlige rom på oppdrag fra kommisjonen. Smittevernstandardene og tilgjengeliggjøringen av disse synliggjør i tillegg viktigheten av internasjonal standardisering. Nasjonalt ville vi ikke kunnet levert standarder for smittevern dersom vi ikke var en del av et felles internasjonalt standardiseringsregime.
Standard Norge utviklet også i 2020 en rekke bransjespesifikke smittevernveiledere, Norsk Hurtigspesifikasjon – Covid-19. Dette medførte utvikling av ny metodikk for et nytt produkt i samarbeid med helsemyndigheter og ulike bransjer. Det er så langt utarbeidet
spesifikasjoner for bygg- og anleggsplass, konsertarrangører, renholdbransjen, bilbransjen og detaljhandel.
Bruk av digitale møteverktøy skjøt fart i 2020 på grunn av pandemien.
Standardiseringsorganisasjonene nasjonalt og internasjonalt var godt forberedt og
overgangen til digitale møter i standardiseringskomiteer, policy grupper og i gjennomføring av ulike arrangementer. Tilbakemeldinger fra deltakere og interessenter på gjennomføringen av digitale møter har vært veldig god. Vi har fått flere deltakere i standardiseringsarbeidet og arrangementene våre, og vi har klart å opprettholde en svært tilfredsstillende framdrift.
I februar 2020 besøkte ISOs president, Eddy Njoroge Standard Norge. Han er ISOs første president fra Afrika. Njoroge hadde møter med politisk ledelse i Nærings- og
fiskeridepartementet, samt ledelsen i NORAD og Innovasjon Norge. For ISO er bidragene fra små medlemmer viktig for utvikling av organisasjonen. ISOs president var spesielt opptatt av arbeidet med standarder som kan bidra til FNs bærekraftsmål. For Norge er det viktig med et sterkt ISO som kan utvikle tidsriktige standarder som sikrer oss blant annet internasjonal markedsadgang.
Strategi
Konsernstrategien adresserer utfordringene vi står overfor framover. Konsernet (Standard Norge, Standard Online og Standard Digital) skal være en totalleverandør for nåværende og fremtidige behov innen standardisering gjennom å levere flere og bedre varer og tjenester til mangfoldet i norsk samfunns- og næringsliv. Konsernet er i forkant av utviklingen på
digitalisering og kompetanse, og de tre virksomhetene engasjerer og jobber sammen på smarte måter som sørger for å skape økt kundeverdi.
På grunn av pandemien og omprioritering av ressurser har vi måtte gjennomføre en re- planning av konsernstrategien. Dette innebærer at en del aktiviteter er blitt utsatt i tid. Vi har imidlertid blant annet tatt i bruk den nye visuelle profilen som skal underbygge
5
konsernstrategien og vi har også flyttet til nye lokaler i Lilleakerveien 2. Flyttingen ble gjennomført fordi det var behov for flere arbeidsplasser og bedre møtefasiliteter.
Internasjonalt
Med adm. direktør som medlem av CENs styre og en av CENs tre visepresidenter, CENs Vice president Finance er Standard Norge involvert i europeisk standardisering på høyeste strategiske nivå. I ISO er vi gjenvalgt som medlem i ISOs tekniske styre fram til 2025. Vi deltar i tillegg i en rekke policy-grupper blant annet innenfor digitalisering, nye
forretningsmodeller, kjønnsbalanse, forbrukere og kapasitetsbygging i utviklingsland.
I europeisk standardisering har Brexit og den brittiske standardiseringsorganisasjonens (BSI) framtidige rolle i europeisk standardisering gjennom CEN og CENELEC hatt stor
oppmerksomhet. Alle CEN og CENELECs medlemmer ønsker å finne gode og bærekraftige løsninger som kan ivareta BSIs rolle i europeisk standardisering. Den europeiske
standardiseringsmodellen blitt utfordret de siste årene. En rettsavgjørelse fra EU domstolen gjør at det stilles spørsmål ved standardenes legale status. Dette har blant annet medført at ferdigstillelsen av harmoniserte standarder ikke går som forutsatt. Europeisk og norsk
næringsliv og en rekke av EUS medlemsstater er bekymret for utviklingen innenfor europeisk standardisering og har adressert denne bekymringen til både det gjeldende presidentskapet i EU og til EU kommisjonen. De ønsker ikke en utvikling der standarder blir mer som en del av regelverket.
Standard Norge leder arbeidet i henholdsvis 13/11 tekniske komiteer i CEN og ISO og 26/30 arbeidsgrupper. Dette er omtrent på samme nivå som tidligere år. Deltakelsen i særlig global standardisering har økt det siste året. Dette kan skyldes oppstart av nye
standardiseringsprosjekter av betydning for norske interessenter og at digitale møter innebærer lavere ressursinnsats og forenkler deltakelsen.
Digitalisering
Viktigheten av digitalisering for utvikling, salg og bruk av standarder synliggjøres gjennom digitaliseringsstrategien. Standard Norge har igangsatt flere viktige utviklingsprosjekter for å i større grad automatisere produksjon og håndtering av standarder, og samtidig kunne møte markedets forventninger om å i økende grad bruke standarder integrert i sine
forretningsprosesser.
I 2020 ble standardhåndteringssystemet Sarepta ferdigstilt. Dette systemet gir mulighet for sømløs håndtering av store mengder standarder fra blant annet CEN og ISO til det norske markedet. I tillegg er det gjennomført pilotprosjekter med maskinlesbare standarder på en rekke områder. Denne teknologien gir brukerne mulighet til integrering av standarder i egne systemer. Konsernet er blant de ledende standardiseringsorganisasjoner i verden innenfor dette området, og vi arbeider aktivt i CEN og ISO og med andre
standardiseringsorganisasjoner om felles digitale systemer og løsninger. Den digitale
satsingen er viktig, og den tilegnede kunnskapen og kompetansen brukes til å være i forkant av utviklingen.
Produksjon av standarder
Standard Norge publiserte 1521 norske standarder i 2020. Av disse utgjorde 1,5 % rene nasjonale standarder. Det ble utgitt ni NORSOK-standarder i 2020.
Salgsutvikling
Utviklingen av salget i 2020 har vært påvirket av Covid-19, og da samfunnet ble stengt ned i mars fikk vi en umiddelbar nedgang i salget. Imidlertid tok salget seg opp igjen gradvis i løpet av året, og vi endte på et omsetningsresultat som var ca. 2 % under årsbudsjettet. Vi så en dreining mot at markedet gikk inn på abonnementsordninger istedenfor enkeltsalg da
samfunnet stengte ned, og dette medførte et høyere antall inngåtte abonnementsavtaler enn tidligere år. Dette er særlig gledelig da store deler av vår omsetning kommer fra løpende abonnementsinntekter.
6
Nedstengningen påvirket mest kursvirksomheten vår. Alle "åpne" kurs med fysisk fremmøte måtte utsettes på ubestemt tid. Imidlertid fikk vi fikk raskt på plass en digital løsning for å bøte på dette. Etter at markedet først var litt avventende, ble det mot slutten av året tydelig at situasjonen ble mer varig enn man hadde tenkt seg, og dermed økte påmeldingene til de digitale kursene igjen.
Arrangementer
Arrangementene bidrar til større synlighet og styrket posisjon for Standard Norge ved at vi knytter til oss nye kunder og interessenter av ulike slag. Vi rekrutterer blant annet nye komitemedlemmer, får nye abonnenter til nyhetsbrev, får flere besøkende til nettsidene våre og flere følgere og større engasjement i sosiale medier. På grunn av pandemien ble de fleste arrangementene gjennomført digitalt i 2020. Oppslutningen var betydelig større, og
tilbakemeldingene har vært gode.
Framtidsutsikter
Inntektsutviklingen i 2021 vil være viktig for aktivitetsnivået de kommende årene. Virkningen av pandemien på norsk næringsliv og deres bruk av standarder og standardisering vil først gjøre seg gjeldende inneværende år. Standard Norge er godt rustet til å møte disse
utfordringene. Den videre utviklingen av det europeiske standardiseringssystemet vil være avgjørende for næringslivets bruk for standarder framover.
Oslo, 1. mars 2021
Adm. direktør Standard Norge
7
2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall
2.1 Om Standard Norge
Standard Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon som utarbeider og publiserer standarder til bruk på de fleste områder i samfunnet.Standard Norge er en totalleverandør av nåværende og framtidige behov innenfor standardisering. Virksomheten skal bidra til økt verdiskapning og et tryggere, enklere og mer bærekraftig samfunns- og næringsliv. Standard Norge finansierer virksomheten gjennom royalty fra salg av standarder, statstilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og prosjektinntekter fra offentlige og private virksomheter.
Standard Norge er notifisert som nasjonal standardiseringsorganisasjon av NFD i henhold til forordning om standardisering. Standard Norgeeier 80 % av aksjene i datterselskapet Standard Online AS, som markedsfører og selger standarder og andre publikasjoner. I tillegg eier Standard Norge 81,5 % av aksjene i Standards Digital AS som utvikler digitale tjenester for standardiseringen.
Standard Norge visjon er «Vi realiserer visjoner», og i inneværende strategiperiode har vi 21 mål innenfor følgende områder:
Kunde, marked og interessenter
Vi er totalleverandøren innen standardisering som skaper kundeverdi ved å engasjere interessenter og levere produkter og tjenester som fører til økt samfunns- og næringsnytte.
1. Tydelig posisjon som totalleverandør
2. Produkter som bidrar til verdiskapning og et tryggere og enklere samfunns- og næringsliv 3. Tilrettelegger for mer effektiv og målrettet bruk av standarder
4. Tilrettelegger for økt deltakelse i nasjonal og internasjonal standardisering
5. Internasjonalt engasjement rettet mot de områder som understøtter norsk samfunns- og næringsliv
Interne prosesser
Våre interne prosesser er effektive samtidig som de muliggjør fleksibilitet og samhandling, slik at vi utnytter konsernets samlede kompetanse og leverer økt kundeverdi.
1. Virksomhetsstyring muliggjør riktig prioritering av ressursinnsats og oppfølging av framdrift 2. Prosesser for å sammen identifisere og utvikle nye produkter og tjenester
3. Fleksible og effektive produksjonsprosesser tilpasset markedets behov
4. Felles funksjoner, prosesser og effektive IT-systemer som gir synergier for konsernet og utnytter fordelene med digitalisering
5. Arbeider med kontinuerlig forbedring gjennom våre ledelsessystemer Ressurser
Vi jobber sammen mot felles mål og utnytter, utvikler og tiltrekker oss nødvendig kompetanse for å imøtekomme morgendagens behov.
1. Fellesskapskultur bygget på våre verdier
2. Felles konsernstruktur og felles forståelse av samhandlingen
3. God forståelse av egen rolle og ansvar og hvordan dette henger sammen med resten av konsernet
4. Rollene i konsernet er dekket med riktig kompetanse for å realisere strategien 5. Utnytter kompetanse på tvers av avdelinger og selskaper
6. Forståelse for kompetansebehov og evne til å utvikle og tiltrekke oss denne
8
7. Utvikler og tiltrekker oss nødvendig kompetanse gjennom bruk av vårt internasjonale engasjement
Økonomi
Tilstrekkelig økonomisk overskudd og likviditet som gjør at vi realiserer strategien vår.
1. Tilstrekkelig økonomisk overskudd og likviditet som sikrer drift og løpende utvikling 2. Vekst i alle produkt- og tjenesteområder som gir doblet omsetning innen 2024 3. God soliditet og tilgang til finansielle ressurser for å realisere ønskede investeringer 4. Rapporteringssystemer og rutiner som sikrer økonomisk kontroll og god styringsevne For å følge opp de strategiske målene utarbeides årlige mål for organisasjonen som godkjennes og følges opp av styret. I tillegg etableres det årlige mål for avdelingene som godkjennes og følges opp av Ledergruppen. Alle mål følges også opp av et sett med KPIer som diskuteres jevnlig i henholdsvis avdelingene, ledergruppen og styret.
2.2 Oppgaver
Vår hovedoppgave er å utarbeide og tilgjengeliggjøre standarder for det norske markedet.
Utarbeidelse av standarder skjer både nasjonalt og i de internasjonale standardiserings- organisasjonene CEN (europeisk) og ISO (globalt), der Standard Norge er det norske medlemmet.
Standarder utarbeides etter behov i samfunnet. Målgruppen er næringsliv, myndigheter, forbrukere, arbeidstakere, forskning/utdanning og ulike interesseorganisasjoner. Norge deltar aktivt i de delene av det internasjonale arbeidet som norske interessenter prioriterer og engasjerer seg i. Standard Norges aktive engasjement i styrende organer i CEN og ISO sikrer norsk innflytelse på utviklingen av disse organisasjonene og at det utvikles
standarder i overensstemmelse med våre nasjonale behov.
Standardisering innebærer utarbeiding av krav og spesifikasjoner for varer, tjenester og prosesser. Bruk av standarder bidrar til mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av
samfunnets ressurser. Standarder reduserer handelshindringer og sikrer at varer og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standard Norge tilfredsstiller kravene som er gitt i forordningen om standardisering, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 1025/2012. Dette sikrer åpenhet og tilgjengelighet rundt standardiseringsprosessene og at de gjennomføres i henhold til anerkjente prosedyrer som sikrer deltakelse og involvering fra alle interessenter.
Standard Norges verdikjede kan skjematisk framstilles gjennom figur 1.
Figur 1: Standard Norges verdikjede
I verdikjedens ulike deler gjennomføres ulike oppgaver. Innledningsvis avdekkes behov for standardisering i markedet og blant interessentene. Nasjonalt, gjennom god dialog med de ulike aktørene om behov, og internasjonalt gjennom informasjon om internasjonale
standardiseringsprosjekter. I kvalifiseringsperioden er det spesielt viktig å sikre finansiering av arbeidet og deltakelse fra ulike interessenter gjennom opprettelse av
standardiseringskomiteer. Deretter gjennomføres selve standardiseringsarbeidet i de ulike
9
komiteene etter angitte prosedyrer med blant annet åpne høringer og konsensusbygging. I sluttfasen ferdigstilles dokumentet nasjonalt og internasjonalt gjennomføres formelle avstemminger for det godkjennes og implementeres som nasjonale standarder i
medlemslandene. I Norge er det Standard Online som har ansvaret for salg og distribusjon av standardene i tett dialog med Standard Norge og medlemmene i
standardiseringskomiteene. Avslutningsvis gjennomføres en kontinuerlig vurdering av standardene med hensyn på deres gyldighet i markedet, enten ved at deres status opprettholdes, de revideres eller trekkes tilbake.
2.3 Organisering
Standard Norge og datterselskaper er lokalisert på Lilleaker i Oslo. Standard Norge har 73 ansatte. Kvinner utgjør 52 % av de fast ansatte. Figur 2 viser organisasjonskartet med de ulike avdelingene og hvem som utgjør ledergruppen i Standard Norge.
Figur 2: Organisasjonskart med oversikt over hvem som sitter i Standard Norges ledelse
2.4 Hovedtall
Punkt 3 i rapporten gjengir omfanget av standardiseringsaktivteten i 2020. I tabell 1 er det angitt noen nøkkeltall fra årsregnskapet de tre siste årene.
Nøkkeltall fra årsregnskapet 2018 2019 2020
Sum driftsinntekter 141 095 833 143 118 139 147 588 029
Driftsresultat 4 171 384 790 147 3 485 022
Antall ansatte 67 69 73
Tabell 1: Utvalgte nøkkeltall for virksomheten
10
3 Årets aktiviteter og resultater
3.1. Standard Norges arbeid skal føre til en god infrastruktur for standardiseringsarbeidet
Det er viktig for Standard Norge at vi har effektive produksjonssystemer på plass som tilgjengeliggjør nasjonale og internasjonale standarder for det norske markedet. Med dokumenthåndteringssystemet Sarepta i full drift kan vi håndtere standardproduksjonen effektivt. Med Sarepta på plass har vi også lagt grunnlaget for en enda mer kostnadseffektiv og brukervennlig standardproduksjon med blant annet maskinlesbare standarder og
oversettelser.
3.1.1 Antall standarder som er utviklet gjennom Standard Norge, samlet og fordelt per fagområder
Gjennom rask omlegging av arbeidsmetodikk til blant annet digitale møter, har vi klart å holde produksjonen av standarder på et høyt nivå også i 2020.
Produksjonen av norske standarder har vært betydelig høyere enn i 2019 (henholdsvis 1521 standarder og 1309 standarder). Utviklingen av nasjonale standarder ligger på samme nivå som tidligere år (23 standarder i 2020 mot 18 standarder i 2019). Antall tilbaketrukne standarder var 957 mot 1076 i 2019. Det ble utgitt ni NORSOK-standarder i 2020.
Fordelingen av den totale standardproduksjonen per næringsområde er som vist i figur 3.
Figur 3: Utgitte standarder i 2020 fordelt på næringsområde
11
Inndelingen i næringsområder er i overensstemmelse med den internasjonale klassifiseringen av standarder (ICS).
3.1.2 Norske aktørers opplevelse av SNs bidrag inn i standardiseringsarbeidet
Tilbakemeldingene fra våre interessenter viser at de fremdeles er meget godt fornøyd med arbeidet Standard Norge gjør for tilrettelegging av standardiseringsarbeidet. Overgangen til kun digitale komitémøter nasjonalt og internasjonalt er gjennomført på en meget god måte.Standard Norge gjennomfører to ganger i året en komitédeltakerundersøkelse.
Deltakerutvalget er rundt 600 og svarprosenten ligger mellom 15 og 20 prosent. To av spørsmålene/påstandene som skal besvares er:
• Jeg er godt fornøyd med resultatet av arbeidet i komiteen/ekspertgruppen sett i forhold til min egen ressursinnsats
• Jeg er godt fornøyd med Standard Norges synliggjøring av komiteens/ekspertgruppens arbeid
På en skala fra 1 til 6 hvor 6 er best, har karakteren ligget jevnt rundt 4,5 i flere år. I 2020 var resultatene henholdsvis 4,8 og 4,3. Snittresultatet for hele undersøkelsen hvor spørsmålene/
påstandene også dreier seg om rammer for standardiseringsarbeidet, kompetanse hos Standard Norges medarbeidere og Standard Norges digitale tilrettelegging har snittet gjennom flere år ligget mellom 4,5 og 5,0.
I 2020 ble også stilt et særskilt spørsmål om hvordan Standard Norge har gjennomført komitéarbeidet via Teams under koronakrisen. Her ble det gitt en gjennomsnittlig tilbakemelding på 5,4 – noe Standard Norge er seg veldig godt fornøyd med.
3.1.3 Norske aktørers egeninnsats i utarbeidelsen av standarder
Omfanget av norsk deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid og i norske
speilkomiteer er angitt i 3.2.2. Innsatsen fra den enkelte aktør varierer sterkt avhengig av arbeidsomfanget i den enkelte standardiseringskomité eller standardiseringsprosjekt, hvorvidt aktøren deltar både nasjonalt og internasjonalt og om aktøren har lederverv i komiteer eller arbeidsgrupper.
Vi har gjort et estimat over aktørenes egeninnsats i standardiseringsarbeidet basert på gjennomsnittlig ressursbruk i et relevant antall komiteer. Utgangspunktet er timebruken da dette er det mest kostnadskrevende elementet i aktørenes egeninnsats.
Aktørenes egeninnsats i 2020 er beregnet til ca. 315 millioner kroner. I dette ligger et forsiktig anslag på 200 000 timers innsats fra aktørene i arbeidet. Til sammenligning kan nevnes at Standard Norges prosjektlederes innsats i standardiseringsarbeidet utgjorde i 2020 80 000 timer til en kostnad av 127 millioner kroner. Egeninnsatsen fra aktørene utgjør dermed et betydelig bidrag i utviklingen av standarder.
3.2 Standard Norge skal føre til at internasjonale standarder i størst mulig grad er utviklet i samsvar med norske interesser
3.2.1 Vurdering av norske aktørers gjennomslag i internasjonale standardiseringsprosjekter
De viktigste grunnene til at virksomheter deltar i standardiseringsarbeid framkommer i en nordisk markedsstudie om standarders påvirkning på økonomien i de nordiske landene.
Figur 4 viser tilbakemeldingene.
12
Figur 4: Tilbakemelding fra interessentene på hvorfor de deltar i
standardiseringsarbeidet
Figuren er basert på svarene fra respondenter som representerer virksomheter som deltar i standardiseringsarbeid på nasjonalt, europeisk eller globalt nivå. De viktigste årsakene til at de deltar i standardiseringsarbeidet er virksomhetenes muligheter til å påvirke standardene på sektornivå, etablere nettverk med andre eksperter og få tidlig varsling om endringer.
For å underbygge resultatene fra den nordiske markedsundersøkelsen har vi trukket fram tre eksempler på virksomheters og sektorers strategi for bruk av standarder i relasjon til
internasjonal markedsadgang. Disse er
• Kraftbransjen
• Fiskerisektoren
• BIM (bygningsinformasjonsmodellering) Kraftbransjen
Standardiseringskomiteen ISO/TC 10/SC 10 reviderer den tekniske spesifikasjonen ISO/TS 81346-10:2015 Industrial systems, installations and equipment and industrial products — Structuring principles and reference designation — Part 10: Power plants. Denne inneholder sektorspesifikke bestemmelser for struktureringsprinsipper og referansebetegnelsesregler for tekniske produkter og teknisk produktdokumentasjon for kraftverk. Dette baserer seg på et system som kalles «reference designation system» (RDS) som brukes i hele serien ISO/IEC 81346. Den er på noen måter åpen for fortolkning, hvilket har vært nødvendig da det
eksisterer ulike typer kraftverk. Vannkraft-bransjen i Norge ønsker derfor en veiledning som angir hvordan ISO/IEC 81346-10 bør brukes for vannkraftanlegg.
Fra norsk side har Statkraft og Energi Norge vært sentrale i å utarbeide et forslag til en internasjonal veiledning, som ble sendt til ISO fra den norske speilkomiteen, SN/K 381 Dokumentasjon for prosessanlegg, sommeren 2020. Komitelederen fra Statkraft er ansvarlig for ferdigstillelse av denne internasjonale veiledningen. I flere andre sektorer ser vi nå ønsker om å utvikle tilsvarende internasjonale veiledninger, herunder olje og gass, vei og bane, samt vindkraft.
Fiskerisektoren
Høsten 2020 starter arbeidet med en ny internasjonal standard for avfallshåndtering på fiskefartøy etter forslag fra norske aktører. Standarden som utvikles vil få betegnelsen ISO 5020 Waste reduction and treatment on fishing vessels, og har til hensikt å redusere
13
forsøpling fra fiskerinæringen globalt. Dette innebærer blant annet reduksjon av makro- og mikroplast i vann, samt reduksjon i forsøpling av strender og andre kystnære områder.
Standarden vil også kunne bidra positivt når det gjelder å unngå spøkelsesfiske. Arbeidet foregår i arbeidsgruppen ISO/TC 234/WG 10 Waste management on fishing vessels i den internasjonale standardiseringskomiteen ISO/TC 234 Fisheries and aquaculture.
Arbeidsgruppen ledes av Norges Fiskarlag.
En nasjonal speilkomite, SN/K 589 Avfallshåndtering på fiskefartøy, ble opprettet i 2020, og har nå 27 medlemmer fra fiskeindustrien, forskningsmiljøer, myndigheter og
miljøorganisasjoner. Komiteen fungerer som en ressursgruppe med spesielt ansvar for å fremme norske synspunkter i det internasjonale arbeidet.
BIM (bygningsinformasjonsmodellering)
Bruken av BIM er en viktig del av digitalisering av bygningsinformasjon. Den internasjonale standardiseringskomiteen ISO/TC 59/SC 13 jobber med standardisering innenfor BIM.
Byggevareforeningen leder arbeidet. Det er åtte aktive arbeidsgrupper og alle har deltagelse fra norske eksperter. Tilsvarende jobber den europeiske standardiseringskomiteen CEN/TC 442 Building information modelling med standardisering innenfor BIM. Dette arbeidet ledes av Direktoratet for byggkvalitet. Det er syv aktive arbeidsgrupper og 23 pågående
standardiseringsprosjekter, hvorav tre har norsk ledelse. Det er deltagelse fra norske eksperter i alle arbeidsgruppene.
Arbeidet i CEN og ISO skal bidra til utvikling og bruk av BIM-standarder i byggenæringen, noe som vil bidra til bedre kommunikasjon av informasjon på tvers av bransjen og dermed effektivisere byggeprosessene. Standardene vil i tillegg hjelpe bransjen i en mer bærekraftig retning, da en sømløs samhandling sikrer at beslutninger som påvirker bærekraft kan tas tidligere.
Siden Norge ivaretar både ledelse- og sekretariatsfunksjoner, er det betydelig norsk innflytelse og påvirkning av det internasjonale arbeidet. De norske deltakerne er sterke pådrivere i arbeidet, noe som sikrer norsk byggenæring kunnskap og kompetanse, mulighet til å påvirke utviklingen, samt å kunne være i front når det gjelder å effektivisere arbeidet i bygg- og anleggssektoren.
En nasjonal standardiseringskomité, SN/K 257 BIM-standardisering, følger arbeidet internasjonalt. Her deltar myndigheter, næringsliv og forskning og akademia.
3.2.2 Antall deltakere i nasjonale og internasjonale standardiseringsprosjekter og antall speilkomiteer fordelt per fagområder
Deltakelsen i standardiseringsarbeidet i både våre nasjonale komiteer (SN/K) og i
internasjonale standardiseringskomiteer (ISO og CEN) har økt de siste årene. Tabell 2 viser utviklingen i deltakelsen fordelt på menn og kvinner.
Type
komité Antall menn Antall kvinner Totalt
2019 2020 2019 2020 2019 2020
ISO 524 83
% 589 80
% 107 17
% 144 20 % 631 733
CEN 539 82
% 550 82
% 118 18
% 120 18 % 657 670
SN 2314 73
% 3134 78
% 629 27
% 858 22 % 2943 3992 Tabell 2: Deltakelse i standardiseringsarbeidet
Økningen har vært særlig stor i nasjonalt standardiseringsarbeid. Dette kan skyldes at flere anser det som enklere og mer effektivt å delta i arbeidet når disse gjennomføres digitalt.
Neste år vil vi kunne se om denne trenden vedvarer. Tabellen viser også at økningen i
14
deltakelsen ISO-arbeidet er større enn tilsvarende for CEN. Dette kan skyldes at det i ISO er etablert en rekke komiteer de siste årene som har vært av særskilt interesse for norsk nærings- og samfunnsliv, for eksempel sirkulær økonomi. Kvinneandelen i
standardiseringsarbeidet viser også en gledelig utvikling. Vi har lykkes å rekruttere flere kvinner til arbeidet. Den prosentvise økningen nasjonalt er derimot negativ på grunn av den store økningen i deltakere totalt sett.
Ved årsskiftet hadde Standard Norge 228 aktive standardiseringskomiteer, SN/Ker. Gjennom disse standardiseringskomiteene følger vi opp både rene nasjonale
standardiseringsprosjekter og deltar aktivt i
• 269 tekniske komiteer i CEN, 68 %. Tilsvarende tall for 2019 var 66 %.
• 325 tekniske komiteer i ISO, 41 %. Tilsvarende tall for 2019 var 44 %.
Det er aktiv norsk interesse i 68 % av de tekniske komiteene i CEN. I kraft av vårt
medlemskap i CEN er vi imidlertid forpliktet til å følge opp alt standardiseringsarbeid gjennom høringer, avstemninger og fastsettelse av standardene. Dette innebærer at vi i realiteten følger opp arbeidet i alle de 398 tekniske komiteene i CEN. I ISO deltar vi aktivt i komiteer der det er et behov i markedet, det vil si 325 tekniske komiteer som angitt ovenfor. Et fåtall av våre standardiseringskomiteer omfatter utarbeidelse og oppfølging av rene nasjonale standardiseringsprosjekter.
Fordeling av de 228 standardiseringskomiteene på næringsområder er vist i figur 5.
Fordelingen samsvarer med produksjonen av standarder som vist i figur 3 bortsett fra området bygg og anlegg, der aktiviteten i nasjonal standardisering er høy.
Figur 5: Fordeling av Standard Norges standardiseringskomiteer per næringsområde (ICS)
15
Det er viktig for Standard Norge at standardiseringskomiteene er balansert sammensatt av deltakere fra ulike interessentgrupperinger. Tabell 3 viser den prosentvise deltakelse fra interessentgrupperingene i våre standardiseringskomiteer.
Interessentgruppering Prosentvis deltakelse i aktive SN/Ker
2018 2019 2020
A Industri 77 73 74
A1 SMBer 92 98 95
B Myndigheter 75 77 80
C Forbruker 2 3 3
C1 Sosiale grupper 6 5 5
D Arbeidstakerorganisasjoner 16 22 20
E Akademia og forskning 46 49 51
F* Akkreditering,
standardisering - - -
G NGOer 14 14 14
G1 Miljø-NGOer 2 3 3
*Gruppe F i vårt komitéregister omfatter også alle Standard Norges prosjektledere. Det er derfor ikke relevant å angi den prosentvise deltakelsen for denne grupperingen.
Tabell 3: Prosentvis deltakelse av interessentgrupper i aktive standardiseringskomiteer
Det er spesielt representanter for forbrukere, sosiale grupper, NGOer og miljø-NGOer som er til dels sterkt underrepresentert i våre standardiseringskomiteer. De siste årene har det vært en liten økning i representasjonen fra arbeidstakerorganisasjoner, men den er fremdeles lav sammenlignet med flere av de andre interessentgruppene. Standard Norges sitt Fagråd Forbruker arbeider systematisk med å få representasjon fra forbrukere og sosiale grupper i relevante standardiseringskomiteer.
Standard Norge rapporterer årlig representasjon fra SMBer, forbrukere, sosiale grupper og miljø-NGOer i våre standardiseringskomiteer til CEN. Dette er i henhold til forordning om standardisering, 1025/2012. I forhold til tidligere års rapporter ligger Standard Norge på samme nivå som gjennomsnittet av alle CENs medlemmer når det gjelder representasjon fra de nevnte interessentgruppene.
3.2.3 Redegjørelse for Standard Norges oppfølging av varsler om nye internasjonale standardiseringsprosjekter av betydning for norsk næringsliv
I 2020 ble det til sammen lagt fram 19 forslag til nye internasjonale
standardiseringsprosjekter. 14 av prosjektene ble foreslått gjennom ISO og 5 gjennom CEN.
For hvert av de de nye standardiseringsprosjektene identifiseres mulige interessenter og disse får informasjon om forslagene, i tillegg til at det blir gitt informasjon om prosjektene på våre nettsider. I noen tilfeller arrangeres informasjonsmøter om forslaget. Interessentenes tilbakemelding danner grunnlag for norsk tilbakemelding til CEN og ISO om forslagene.
Fem standardiseringsforslag i CEN fikk positiv tilslutning fra CENs medlemmer i 2020.
Norske interessenter er positive til deltakelse i fire av disse. Det norsk aktivitetsnivå i de nye komiteene vurderes fortløpende. Av 14 prosjektforslag fra ISO har ni foreløpig blitt igangsatt.
Det er norsk interesse i seks av disse prosjektene. Tabell 4 viser i hvilke nye standardiseringsprosjekter fra CEN og ISO det er norsk interesse.
16
Nye prosjekter i CEN og ISO med registrert norsk interesse i 2020
CEN ISO
• Circular fishing gears
• Management and preservation of digital content
• Climate change
• Artificial intelligence
• Biodiversity
• Childcare articles
• Consumer incident investigation guidelines
• Cold chain logistic
• Surfaces with biocidal and antimicrobial properties
• Managing risk for youth and school trips
Tabell 4: Nye prosjekter I CEN og ISO med norsk interesse i 2020
Tabell 5 viser nye prosjekter fra CEN/ISO som har fått tilstrekkelig oppslutning til oppstart, men der det så langt ikke er norsk interesse.
Nye prosjekter i CEN og ISO der det ikke er registrert norsk interesse i 2020
CEN ISO
• Signs for publicity, decoration and
general purposes • Lithium
• Security equipment
• Laboratory design
Tabell 5: Nye prosjekter I CEN og ISO der det ikke er registrert norsk interesse i 2020
3.3 Standard Norges arbeid skal føre til at næringslivet og offentlige myndigheter har forståelse for standarders betydning, og at relevante fagmyndigheter deltar aktivt i standardiseringsarbeidet
3.3.1 Vurdering av hvordan Standard Norges informasjonsarbeid har bidratt til at relevante aktører har fått økt forståelse av standarders betydning
I 2020 har vi hatt en betydelig økning i medieomtalen av Standard Norge og vi har styrket vår posisjon som en viktig samfunnsaktør. Hovedårsaken er vårt bidrag i den pågående
pandemien med samfunnsnyttige standarder for smittevern. Vi har hatt spesielt fokus på å få fram standardenes verdi for et bærekraftig samfunn, og opplever stor interesse for
arrangementene våre knyttet til denne tematikken og en økning i trafikken på våre nettsider om bærekraft. Vi har blant annet fått mye blest rundt det internasjonale
standardiseringsarbeidet knyttet til sirkulær økonomi gjennom et frokostarrangement og en kronikk.
Vi har implementert vår nye visuelle identitet i alle kanaler og styrket vår posisjon som totalleverandør for økt samfunns- og næringsnytte med en felles identitet for konsernet.
Vi har utviklet seks nye suksesshistorier med eksempler på virksomheter og personer som har stor nytte av å bruke standarder og/eller delta i standardiseringsarbeid. Vi har spesielt vært opptatt av å vise at standarder og standardisering er relevant for unge (fire av de seks suksesshistoriene handler om dette), og vi har vektlagt temaene bærekraft og innovasjon. I forbindelse med at Norsk Standard for brann- og redningskjøretøyer ble gitt ut, lagde vi en
17
video som forklarer standardisering på en konkret og forståelig måte. Den nådde et stort publikum på sosiale medier.
Vi har laget og tatt i bruk seks nye bilder i serien «Tenk deg en verden uten» der vi med et skråblikk på standarder og standardisering synliggjør samfunns- og næringsnytten.
Vi har gjennomført en omdømmeundersøkelse blant næringslivsledere, folk flest og våre viktigste kunder for å se hvilke grep vi bør ta for å øke forståelsen for standarders betydning og styrke omdømmet vårt. Resultatene er brukt for å sette mål for 2021 og sikre kontinuerlig forbedring i omdømmearbeidet. Hovedresultatene fra undersøkelsen var:
• Blant publikum/folk flest og i private og offentlige virksomheter er det få som kjenner til oss. Men de som kjenner og er nær oss, har et svært godt inntrykk. Ved å bygge kjennskap hos flere vil vi styrke omdømmet
• Publikum/ folk flest er mest enige i at vi leverer på kvalitet og forenkler samfunnet, og dette må forsterkes
• Det er kritisk å forsterke inntrykket av at vi bidrar til innovasjon og bærekraft blant komitémedlemmer og kunder
• Det er kritisk å forsterke inntrykket av at vi sørger for at virksomheter når sine mål blant komitémedlemmer og kunder og befeste inntrykket av at vi er langt framme på digitalisering
Hvis mange snakker tydelig og kraftfullt om det samme, høres vi bedre. Det er bakgrunnen for at Standard Norge har laget en budskapsbank som medarbeidere i hele konsernet og våre samarbeidspartnere kan bruke som et verktøy når de skal formidle verdien av standarder og standardisering.
Nettsider
Standard.no er en viktig kanal for kommunikasjon med kunder og interessenter. Der finner de informasjon om våre produkter og tjenester, nye prosjekter, kurs og frokostmøter. Nye nettsider er planlagt i 2021. Vi har utviklet en egen innholdsstrategi for nettstedet som skal styre innholdet i tråd med virksomhetens strategi.
I 2020 har vi jobbet mye med å informere om standarder for smittevern og sørge for lett tilgengelig informasjon om dette temaet for presse og myndigheter. En oversikt over
kostnadsfrie standarder for smittevern har blitt oppdatert gjennom året, og vi har opprettet en egen side med informasjon standarder og munnbind. Vi har også opprettet en samleside for informasjon om våre produkter og aktiviteter knyttet til smittevern. August 2020 var den mest besøkte måneden på standard.no noensinne fordi medier og myndigheter viste til oss i forbindelse med anbefalinger om bruk av munnbind.
Vi har 18 prosent flere unike besøkende på nettsidene i år enn i fjor. Hver tredje besøkende er under 34 år, noe som lover godt for vår strategiske satsing mot yngre målgrupper. Størst prosentvise økning ser vi imidlertid i gruppen over 65, som har firedoblet seg siden 2019.
Nettstatistikk:
• Antall besøk på nettsidene er ti prosent høyere enn i 2019.
• Antall unike besøkende på nettsiden er 18 prosent høyere enn i 2019.
• Gjennomsnittlig tid brukt på nettsidene har gått litt ned fra cirka åtte minutter i 2019 til cirka sju minutter i 2020.
• Antall sider per besøk er relativt uendret: 3,75 (4)
• Kjønnsfordeling er relativt uendret: Menn: 64,6 prosent (65 %) og Kvinner: 35,4 prosent (35 %)
18 Sosiale medier
Gjennom sosiale medier når vi et bredt publikum med informasjon om vår samfunns- og næringsnytte. Vi oppfordrer ansatte og komitédeltakere til å dele innhold i sine nettverk og på den måten nå et mest mulig relevant publikum. Det er også kanaler for å fremheve
samarbeidspartnere fra myndigheter, akademia, organisasjoner og næringsliv og vise fram standardiseringens bredde og forankring.
Ved utgangen av 2020 har vi ti prosent flere følgere i sosiale medier. Vår viktigste kanal er Linkedin med en økning på 18 prosent.
Media
På grunn av vår relevans med hensyn til smittevern i den pågående pandemien hadde vi en økning fra 380 medieoppslag i 2020. Vi nådde potensielt 35 millioner lesere/lyttere/seere med sakene våre, mot 10 millioner i 2019. Den store økningen i spredning skyldes ikke minst at vi har nådd ut til en rekke av de større mediekanalene. Vi har publiseringsavtaler med Byggeindustrien og HMS-magasinet der vi skriver fagartikler månedlig. Mediesatsingen har vært konsentrert om smittevern og bærekraft.
Arrangementer
Arrangementene bidrar til større synlighet og styrket posisjon ved at vi rekrutterer nye komitémedlemmer, får nye abonnenter til nyhetsbrev, får flere besøkende til nettsidene våre og flere følgere og større engasjement i sosiale medier. Vi gjennomførte 22 arrangementer i 2020. På grunn av korona-pandemien ble det en bratt læringskurve fra 12. mars ved at alle arrangement fra og med den dagen ble endret til å bli digitale møter. Gjennom året har vi jobbet jevnt og trutt med forbedring av den digitale gjennomføring av alle typer
arrangementer.
Standard Morgen
Vi arrangerte 20 frokostmøter i serien Standard Morgen med til sammen 2 940 påmeldte.
Dette er en stor økning fra tidligere år. Grunnen til dette er i hovedsak at møtene har blitt holdt digitalt, noe som har gjort det enklere å delta for interessenter fra hele landet. De tre mest besøkte frokostmøtene var:
• Norsk Standard for konkurransegrunnlag med ytelsesbeskrivelser, som skal bidra til bedre konkurransegrunnlag ved anskaffelse av prosjekterings- og
rådgivningstjenester innen bygg og anlegg
• Norsk og europeisk standard for pasient- og brukermedvirkning, som stiller krav i helse- og omsorgstjenestene.
• Internasjonalt standardiseringsarbeid knyttet til sirkulærøkonomi
Vi måler tilfredshetsgraden på alle frokostmøtene og scoren for 2020 var 5,1 i gjennomsnitt (på en tilfredshetsgrad fra 1 til 6 der 6 er best). På frokostmøtene var andelen nye kunder og interessenter mellom 80 og 85 %, og vi konstaterer at arrangementene våre er viktig for at flere skal øke forståelsen for standardenes betydning i samfunnet.
Miljøledelseskonferansen 2020
Arrangementet som har vært et samarbeid med Virke, Stiftelsen Miljøfyrtårn, LO, Oslo kommune og Simpli ble i 2020 arrangert digitalt. Miljøledelseskonferansen har lenge vært en god arena for å få fram verdien av standarder i utviklingen av det bærekraftige samfunn.
Standardiseringskurs
I 2020 ble det arrangert 3 standardiseringskurs. Evalueringen viser en tilfredshetsgrad på 5,3 på en skala fra 1 til 6 der 6 er best. Kursene samlet 89 deltakere. 40 % av disse
representerte SMB-er. Vi har også gjennomført «crashkurs» for mindre grupper (f.eks.
Forbrukerrådet, NFD og nye styremedlemmer i Standard Norge).
Særlig satsing mot studenter og ungdommer
Unge og ungdom er en viktig målgruppe. De er framtidens beslutningstakere, ansatte,
19
komitédeltakere og brukere av standarder. I 2020 planla vi å delta på sju
studentarrangementer på ulike universitet og høgskoler. Før pandemien deltok vi på én studentmesse ved NTNU i Gjøvik.
I 2020 har vi i samarbeid med NEK utviklet et dokument for CEN og CENELEC knyttet til det å få flere unge engasjert i standardisering. Målet er at dokumentet blir rådgivende for
europeisk standardisering.
3.3.2 Vurdering av samarbeid med andre offentlige myndigheter
Standard Norge samarbeider med et bredt sett av myndigheter. Disse engasjerer seg ulikt i standardiseringen, både i form av menneskelige og finansielle ressurser, og hvordan de nyttiggjør seg bruk av standard i regelverksutforming. Vi har gitt et innblikk i relasjonen til de viktigste samarbeidspartnerne. En oversikt over tilskuddene fra offentlige myndigheter er gitt i punkt 6.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
DiBK deltar og leder sektorstyret Bygg, anlegg og eiendom (BAE). Vi mottar finansiell støtte for en rekke standardiseringsprosjekter, i tillegg til at DiBK deltar med eksperter i flere komiteer, nasjonalt og internasjonalt. Samarbeidet fungerer meget godt. Direktoratet uttrykker at samarbeidet medfører økonomisk nytte i form av ressursbesparelser i for eksempel utforming av regelverk. Videre har direktoratet utstrakt bruk av henvisninger til standarder i regelverk. Dette gjør det mulig for dem å ha en godt regulert sektor med forholdsvis lav ressursbruk. Samarbeidet mellom DiBK og Standard Norge fokuserer på arbeid med byggevaredirektivet og gjensidig utveksling av informasjon knyttet til
byggevaredirektivet, digital byggeprosess, brann, konstruksjonsteknikk, akustikk, energi, miljø og universell utforming.
Olje- og energidepartementet (OED)
OED bidrar med finansiell støtte til revisjon av NORSOK-standarder og konvertering av disse til internasjonale standarder. Sektoren er opptatt av transformasjon av standardene til digital maskinlesbarhet. I dette henseende er departementet meget lydhør overfor sektorens krav, og bidrar følgelig finansielt.
Petroleumstilsynet (Ptil)
Ptil deltar aktivt i sektorstyret Petroleum og i en rekke standardiseringsprosjekter de anser som relevante. Tilsynet er en pådriver for et funksjonsbasert regelverk, og er en god samarbeidspartner for Standard Norge knyttet til bruk av standarder i regelverksutforming.
Ptil finansierer og deltar i flere internasjonale aktiviteter som bidrar til utvikling av standarder for god virksomhetsstyring, herunder ledelsesstandarder for verdistyring, arbeidsmiljø, fasilitetsstyring, mv.
Statens vegvesen – Vegdirektoratet (SVV)
Samarbeidet dekker sektorene bygg, anlegg og eiendom, samferdsel og IKT. Vi har samarbeidsavtale med SVV, og de deltar i sektorstyret BAE. SVV deltar med ressurser i standardiseringen, både personell og finansiering, som en måte å oppnå økt sikkerhet (at løsningene som velges holder mål), effektivitet (at optimale gjennomføringsmetoder velges og at de kan gjenbrukes), og bidrar til kompetansebygging (at vegvesenets egne ansatte er med på å dele beste praksis og drøfte utviklingen av neste praksis).
Samarbeidet med SVV fungerer godt, med konstruktive og strategiske diskusjoner for å trekke nytte av felles utviklingsområder. For tiden prioriteres områder som
bygningsinformasjonsmodellering (BIM), digitalisering og kontrakter.
Miljødirektoratet (MD)
Samarbeidet dekker klima- og miljørelatert standardisering i alle sektorer, med særskilt søkelys på områdene klima; miljø, miljøgifter og miljødata; kulturminner; naturmangfold;
radioaktivitet og stråling. Samarbeidsavtalen fra 2018 er grunnlaget for samarbeidet.
Direktoratet yter finansiell støtte til og deltar i en rekke standardiseringsaktiviteter. For 2020
20
gjaldt finansieringen Miljødataprogrammet, hydrogenteknologi, flytende drivstoff, utslippsfrie byggeplasser og kartlegging av standarder på EU-nivå med relevans for klima.
Internasjonalt opplever vi stor økning i klima- og miljørelatert standardisering, men nasjonalt holdes dette dessverre igjen av manglende finansiering. Standard Norge har ikke lykkes å øke finansieringen fra Klima- og miljødepartementet via direktoratet på tross av økte utfordringer på området klima og miljø og en betydelig økning i det internasjonale standardiseringsarbeidet på dette området.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
DSB har utarbeidet en egen strategi for standardisering innen samfunnssikkerhet.
Direktoratet finansierer og deltar i flere komiteer, blant annet en internasjonal komité for samfunnssikkerhet, samt nasjonale arbeider på risiko og brann.
DSB har bedt Standard Norge utrede hvilke standarder som bør tas i bruk for å sikre trygge og velfungerende samfunn nasjonalt. Utredningen omfatter både internasjonale og nasjonale standarder som bør tas i bruk og understøtte ulike regelverksområder, samt
standardiseringskomiteer hvor DSB og andre myndigheter bør delta for å sikre norske interesser.
Helsedirektoratet (HDir) og Direktoratet for e-Helse (eHelse)
HDir leder - og EHelse innehar nestlederfunksjonen i Sektorstyret Helse og omsorg.
Standard Norge deltar i e-Helses standardiseringsutvalg.
Koronapandemien har videreutviklet samhandlingen på myndighetsnivå, og har bidratt til å synliggjøre nytte- og samfunnsverdi ved å ta i bruk standarder og delta i
standardiseringsarbeid. Samhandlingen med Hdir har blant annet bidratt til utarbeidelse av nytt produkt og ny metodikk i 2020, Norsk Hurtigspesifikasjon-Covid 19.
På generelt nivå er det allikevel noe utfordrende å sikre finansiering av
standardiseringsarbeidet. Det ble derfor i 2020 innledet en dialog med Hdir og e-Helse knyttet til finansiering av standardiseringsarbeidet i helse- og omsorgssektoren, da særlig spesialisthelsetjenesten viser til det overordnet ansvaret Hdir har.
Fiskeridirektoratet
Direktoratet deltar i flere komiteer som utvikler norske standarder som er relevant for havbruk. Direktoratet har ikke bidratt med finansiering av standardiseringsarbeidet de siste årene, og har heller ikke ønsket å delta i internasjonal standardisering. Dette er meget uheldig ut fra sektorens behov for å utvikle en bærekraftig næring. Næringen er lite villig til å fullfinansiere standardiseringsarbeid, i tillegg til å delta med ressurser i komitearbeidet.
Digitaliseringsdirektoratet (DigDir)
Samarbeidet med DigDir har styrket seg de siste årene. Direktoratet deltar med eksperter i flere komiteer, i tillegg til å finansiere oppfølgingsarbeidet av EUs «Multi Stakeholder Platform». Standard Norge deltar i DigDirs arkitektur- og standardiseringsråd.
BaneNOR
Samarbeidet med Bane NOR ble formalisert i 2020 gjennom inngåelse av samarbeidsavtale og medlemskap i Standard Norge. Dette var også det første året Bane NOR deltok med både personell i – og finansiering av – standardisering. Samarbeidet i 2020 fokuserte på standardiseringsaktiviteter innen akustikk, vibrasjoner og bygningsskader, anleggstyper og anleggsdeler, BIM og digitale samhandlingsformer og tilslag. Standard Norge har
forhåpninger om at samarbeidet vil øke ytterligere i årene som kommer.
Forbrukerrådet
Forbrukerrådet er medlem i Standard Norge, deltar i Fagråd Forbruker og deltar i tillegg i en rekke standardiseringskomiteer. De bidrar med finansiering av Forbrukersekretariatet i Standard Norge. Forbrukerområdene som har vært i fokus i 2020, er universell utforming, IKT og personvern, tjenester og handel, miljø og samfunnsansvar, informasjon og merking.
21
Det er utfordrende å lande ekstern finansiering av forbrukerrelatert standardisering, noe Forbrukerrådet har forståelse for, samtidig som det ikke er naturlig at Forbrukerrådet bidrar med finansiering av all slik aktivitet. Samarbeidet er styrket det siste året, og målet fremover er å drøfte hvordan flere forbrukerrepresentanter kan bidra i større grad i
standardiseringsaktivitetene.
Jernbanedirektoratet
Samarbeidsavtalen mellom direktoratet og Standard Norge ble inngått i 2019. Samarbeidet har siden da fokusert på standardisering av intelligente transportsystemer, herunder
informasjons-, kommunikasjons- og kontrollsystemer innen både urban og landlig transport, inkludert intermodale og multimodale aspekter. Standard Norge og direktoratet er nå i ferd med å utvide samarbeidet til å inkludere flere standardiseringsområder, noe som vil kunne bidra til å synliggjøre nytte- og samfunnsverdi ved å ta i bruk standarder og delta i
standardiseringsarbeid.
Statsbygg
Standard Norge og Statsbygg har hatt samarbeidsavtale siden 2009. Statsbygg har alltid vært en sterk bidragsyter til standardisering gjennom å delta med eksperter som aktivt bidrar i mange ulike standardiseringskomiteer. På finansieringssiden har Statsbygg gitt direkte støtte til standardisering i flere år, men dette har vært utfordrende å få til de siste årene grunnet manglende strategisk tilnærming til standardisering fra Statsbyggs side. I tillegg har Statsbyggs kontaktpersoner blitt endret ofte, noe som har vanskeliggjort dialogen.
Kulturdepartementet og Språkrådet
Standard Norge har samarbeidet med Språkrådet gjennom flere år for å øke oversettelsen av norsk språk og terminologi i standarder. En ny versjon av handlingsplanen er nå på plass.
Høsten 2020 bevilget Kulturdepartementet 2 millioner kroner i støtte til Standard Norge for å støtte arbeidet med oversettelse av fagterminologi og tilgjengeliggjøring gjennom termbasen Snorre.
Innovasjon Norge
Standard Norge har deltatt i møte med Innovasjon Norges ledergruppe. Det er enighet om viktigheten av samarbeid og dialog på en rekke områder. Innovasjon Norge vil ta initiativ til videre samarbeid..
3.4 Konkrete eksempler og beskrivelser av norske og internasjonale standardiseringsprosjekter som har vært av betydning for norsk næringsliv
Vi har trukket ut noen eksempler på områder der standardisering bidrar til verdiskaping og innovasjon i tillegg til samfunnsnytte.
3.4.1 Sporbarhet til sjømatprodukter
Standarden NS-EN 17099 Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter spesifiserer minimumskravene for merking av distribusjonsenheter og -paller i handel med fiske- og havbruksprodukter i Europa. Om man følger disse kravene kan informasjon om fangstdato, pakkedato, opprinnelse og annen informasjon om fisken leses av alle i hele verdikjeden. Dette legger til rette for høyere leveringskvalitet, økt effektivitet, bedre sporbarhet og forbedret matsikkerhet, samtidig som krav i nasjonale forskrifter og EU-
forskrifter overholdes. Den europeiske standarden bygger på den tidligere norske standarden NS 9405 Fisk og fiskevarer – Krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fiske og fiskevarer. Norsk kompetanse og norske interessenter har derfor vært sterkt involvert i arbeidet med den europeiske standarden, og det europeiske
standardiseringsprosjektet har vært ledet av Norge.
22
Aktører i sjømatnæringen har kommet fram til at logistikk- og driftskostnader i dag utgjør opptil 15 prosent av salgsverdien for sjømat. Bruk av standardiserte merkings- og
sporbarhetsordninger kan redusere disse kostnadene, samt tiden og ressursene som kreves for å oppfylle juridiske forpliktelser og samtidig møte økende krav fra kunder og forbrukere, inkludert krav til bærekraft. Å bruke standarden NS-EN 17099 vil hjelpe fiskeri- og
havbruksnæringen med å sikre en raskere, mer effektiv og kostnadsbesparende forsyningskjede for ferske og frosne fiske- og havbruksprodukter fra fangst til forbruker.
3.4.2 Smittevern
Beslutningen om å gjøre en rekke internasjonale standarder for medisinsk utstyr og personlig verneutstyr midlertidig fritt tilgjengelig ble tatt i de internasjonale
standardiseringsorganisasjonene, CEN/CENELEC og ISO/IEC, etter anmodningen fra blant annet EU-kommisjonen og EFTA. Bakgrunnen for frigivelsen var den alvorlige mangelen på munnbind, masker, hansker og annet smittevernutstyr i verden.
Standardene bidro til å gjøre markedsadgangen raskere og enklere for nye produsenter av medisinsk utstyr og verneutstyr, samt at økt produksjon bidro til at helsepersonell og
pasienter får tilgang til det utstyret de trengte/trenger. I tillegg til smittevernutstyrstandardene ble det også frigitt standarder innen ventilasjon- og respirasjonsutstyr, i tillegg til
virksomhetsstyringsstandarder. Det ble også utarbeidet og frigitt en CWA (CEN Workshop Agreement) for munnbind til bruk i det offentlige rom. Denne standarden ble lastet ned over 15000 ganger i 2020 og ble med det den standarden med flest nedlastninger.
Totalt er det frigitt 58 standarder knyttet til smittevern/ håndtering av pandemisituasjonen. Av disse oversatte Standard Norge 9 av standardene til norsk for å øke brukervennligheten.
Smittevernstandardene ble det lastet ned 29748 ganger i 2020. Dette utgjorde en salgsverdi på 17,5 millioner kroner.
3.4.3 NORSOK
NORSOK-standarden N-001:2020 Integrity of offshore structures ble utgitt i 2020. Dette er den viktigste standarden for offshore-strukturer, og sammen med de normative standardene i dette dokumentet, utgjør den et felles grunnlag som dekker de aspektene som adresserer designkrav, integritetsstyring og vurdering av alle typer offshore-strukturer. Standarden refererer spesielt til NS-EN ISO 19900 Petroleums- og naturgassindustri - Generelle krav til offshore-konstruksjoner, og representerer hele settet med krav som gjelder for NORSOK- standardsettene fra NS-EN ISO 19900, spesielt krav basert på sikkerhetsfaktormetoden (også kalt LRFD-metoden). Siden dette dokumentet er basert på de samme prinsippene og kravene som NS-EN ISO 19900, kan NS-EN ISO 19900 behandles som supplerende.
3.4.4 Fasilitetsstyring
Fasilitetsstyring (FM) omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av byggverk og eiendom. Det nasjonale arbeidet på disse områdene koordineres gjennom SN/K 226 Fasilitetsstyring, som også er den norske speilkomiteen for internasjonal standardisering på FM-området. Arbeidet er bredt forankret i eiendomsnæringen, tjenesteleverandørmarkedet og akademia. På nasjonalt plan utarbeides det en ny serie standarder (NS 6420-serien) for beskrivelsestekster for fasilitetstjenester som skal forenkle anskaffelser og kontraktuelle forhold mellom bestillere og leverandører av tjenester knyttet til FDVU. Internasjonalt deltar Norge med eksperter og ledelse av både komiteer og arbeidsgrupper. Av vesentlige arbeid internasjonalt som har oppstått fra norsk standardisering, kan nevnes en ny europeisk standard for tilstandsvurdering som er en videreutvikling fra bl.a. NS 3424 Tilstandsanalyser.
23
3.5 Redegjørelse for hvordan norske og internasjonale
standardiseringsprosjekter antas å ha bidratt til innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping i norsk økonomi
Den nordiske studien om standarders påvirkning på økonomien i de nordiske landene viser en tydelig avvisning av forestillingen om at standardisering er et hinder for innovasjon. I tillegg viser undersøkelsen
• På spørsmål om standarder forhindrer selskapet fra å utvikle innovativ teknologi, svarte bare 14 prosent av selskapene ja til dette.
• Seks av ti respondenter understreker at standarder er et godt virkemiddel for å følge den tekniske utviklingen. Resultatet er tydelig på tvers av sektorer, selv om det anses som spesielt viktig av selskaper som driver innen sjømat og fiskerier (73 prosent), IKT (67 prosent) og handel (65 prosent).
Undersøkelsen trekker blant annet også fram at standarder bidrar til forbedringer i produksjonseffektivitet. 59 prosent av respondentene vektlegger at standarder forenkler innkjøps- og anbudsprosesser og dermed øker effektiviteten og reduserer kostnader.
Standarder bidrar til reduserte driftskostnader over tid ved å utgjøre et grunnlag for minimumskravene til anbyderne. Standarder er særlig viktige i sektorer med komplekse anbudsprosesser, der kvaliteten på produktet eller tjenesten er vanskelig å vurdere på forhånd, for eksempel i oljeindustrien, helsesektoren og bygg- og anleggssektoren. 65 prosent av respondentene peker på at standarder reduserer risikoen for produksjonsfeil i selskapet. Den samme andelen av respondentene sier også at standarder hever kvaliteten på underleverandører. Halvparten av respondentene understreker, uavhengig av
sektortilhørighet, at ved å implementere og følge standarder reduserer de selskapets
belastning på miljøet. 84 prosent av respondentene oppgir at standarder hjelper dem med å overholde regelverket. Forenklede prosedyrer for etterlevelse sparer selskapet for
administrative kostnader. I tillegg hjelper etterlevelse av standarder selskapet med å vise markedet at selskapet overholder regelverket. Jo mer regulert sektoren er, jo større er fordelene med å følge standarder som hjelper selskaper med å overholde regelverket For å eksemplifisere hvordan bidraget fra standardiseringen til innovasjon, næringsutvikling og verdiskapning i norsk økonomi har vi trukket fram noen eksempler fra fem ulike områder.
3.5.1 Konkurransegrunnlag for prosjektering- og rådgivningsoppdrag
NS 3418 Konkurransegrunnlag med ytelsesbeskrivelser for prosjekterings- ogrådgivningsoppdrag – Struktur og innhold ble publisert i mai 2020. Standarden er en del av en samling bestående av juridiske standarder for bygg- og anleggsbransjen.
For å fremme enighet og forebygge konflikter i byggesaker er det viktig å benytte seg av de hjelpemidler som finnes, i dette tilfellet standarder som inneholder juridiske bestemmelser om partenes forpliktelser og rettigheter når kontrakter om byggeoppdrag skal inngås.
Standarden fastsetter regler for oppbygning av- og innholdet i et konkurransegrunnlag som skal ligge til grunn for tilbud på eller avtale om prosjektering og rådgivning i byggenæringen.
Det å få et godt gjennomarbeidet og ensartet konkurransegrunnlag innebærer verdiskaping både i anbudsprosesser som sikrer tydelig og omforent forståelse av bestillinger, samt gjennom besparelser både i anbud- og leveranseprosesser.
3.5.2 Sirkulær økonomi
Det eksisterer mange ulike standarder og initiativer som tar for seg deler av problematikken knyttet til den sirkulære økonomien, som for eksempel gjenvinning, men ingen felles global enhetlig løsning har blitt presentert. Standardiseringskomiteen ISO/TC 323 Circular economy tar sikte på å dekke alle aspekter av en sirkulær økonomi, inkludert offentlige innkjøp,
produksjon, distribusjon og levetid, og også bredere områder som for eksempel
atferdsendringer i samfunnet. Den skal også se på former for måling, for eksempel i form av
24
en indeks eller et fotavtrykk for «sirkularitet». Komiteen har til hensikt å utarbeide et sett med internasjonalt anerkjente prinsipper, terminologi og et rammeverk for hva en sirkulær
økonomi er, samt å utvikle en ledelsessystemstandard. Komiteen skal også arbeide med alternative forretningsmodeller.
Dette arbeidet vil ha stor betydning for et norsk næringsliv som skal omstilles til mer sirkulær tenkning for blant annet avfallsreduksjon. I tillegg vil standardene og dokumentene som utvikles av ISO/TC 323 i stor grad bli faktiske verktøy utnyttet til å nå europeiske mål innen sirkulær økonomi, da de fleste EU-land deltar aktivt i ISO-komiteen. Det er opprettet en norsk standardiseringskomité, SN/K 583 Sirkulær økonomi, som skal speile arbeidet i ISO og sikre norsk deltakelse i og påvirkning av utviklingen av standardene.
3.5.3 Oslo Havn
Oslo Havn har som mål å bli verdens mest miljøvennlige byhavn, blant annet gjennom å redusere utslippene sine med 85 prosent innen 2030. For å lykkes med dette, er det avgjørende med innovasjon, grønn teknologi og samarbeid. Derfor jobber også Oslo Havn aktivt med den internasjonale standarden for miljøledelse, ISO 14001.
Standardiseringsaktiviteten bidrar til at virksomheten er fokusert og følger opp miljøarbeidet i alle deler av virksomheten, fra havneutvikling- og drift til eiendomsutvikling, økonomi og HMS. Oslo havn er sertifisert etter ISO 14001, noe som har gjort virksomheten mer
miljømoden og ambisiøs. De tvinges til å tenke forbedring i alt de gjør og bidrar dermed til at både virksomheten og kundene deres blir mer innovative gjennom blant annet strenge miljøkrav. Ett eksempel på dette er Yilport som drifter havnens containerterminal med bruk av elektriske trucker.
3.5.4 Norsk Hurtigspesifikasjon COVID-19
I august 2020 inngikk Helsedirektoratet en avtale med Standard Norge om å organisere og gjennomføre arbeidet med å lage og forvalte bransjespesifikke smittevernveiledere. Arbeidet finansieres av Helsedirektoratet og dokumentene er gratis nettlastbare.
Norsk Hurtigspesifikasjon Covid-19 (NHS-C19) innebar utarbeidelse av et nytt produkt og en ny metodikk for oss. Arbeidet skjer i tett dialog med Helsedirektoratet og FHI, samt med de ulike bransjene. Beslutning om igangsettelse tas av Helsedirektoratet og
Folkehelseinstituttet, etter forslag fra Standard Norge. NHS-C19 utarbeides deretter av Standard Norge i tett samarbeid med representanter fra de ulike bransjene. Dokumentene skal være i tråd med generelle smittevernråd og direktiver fra helsemyndighetene.
Standard Norge utarbeidet i 2020 NHS-C19 for følgende bransjer:
• Bygg- og anleggsplass (også oversatt til engelsk og polsk)
• Konsertarrangører
• Renholdsbransjen
• Bilbransjen
• Detaljhandel
o Spesifikke tiltak for Oslo kommune knyttet til detaljhandel.
Totalt ble NHS-C19-dokumentene lastet ned 2481 ganger i 2020. Smittevernveiledninger for andre bransjer vurderes fortløpende i samarbeid med aktørene.
3.5.5 Brann- og redningskjøretøyer
På tampen av 2019 ble en Norsk Standard for brann- og redningskjøretøyer, NS 11060:2019 Brann- og redningskjøretøyer - Funksjonelle og tekniske krav til brannbiler, lansert.
Standarden, som angir funksjonelle og tekniske krav til spesialutrustede utrykningskjøretøy for brann- og redningsvesener, skal gjøre det enklere for brannsjefer og leverandører og samtidig tryggere for brannmannskapene. Arbeidet med standarden ble igangsatt av Gjensidigestiftelsen, da de gjennom initiativet Brannløftet avdekket at veldig mange
25
brannbiler blir spesialbygget til det enkelte brannvesen uten at dette nødvendigvis er basert på minstekrav.
En Norsk Standard for brann- og redningskjøretøyer skal gjøre det enklere og billigere å bestille nye biler gjennom å etablere et felles utgangspunkt med minstekrav til
spesifikasjoner. Ved å bruke standarden, får norske brannvesen for første gang et verktøy som sikrer kvalitet og gjensidig forutsigbarhet på hva oppdragsgiver bestiller og hva
leverandør skal levere. Anskaffelsesprosessen for oppdragsgiver vil gi bedre og mer presise spesifikasjoner, og leverandører vil gjenkjenne konkurransegrunnlaget. Kvalitetssikring av produktene blir enklere der standarden har spesifisert minstekrav til utstyr og ytelser.
Standardens minstekrav vil bidra til en større refleksjon over et reelt behov og hvordan det enkelte kjøretøy og funksjon skal inngå beredskapsplanen. Standarden er utviklet for å fremme innovasjon og skal bidra til økt bruk av ny teknologi for å sikre liv, helse og verdier.
For norske brannvesen vil standarden gi forutsigbare minstekrav til nødvendig utstyr og god kvalitet.
En bredt sammensatt standardiseringskomité, SN/K 161 Brannbil, bidro i utviklingen av standarden.
3.6 Redegjørelse for driften av et nasjonalt kontaktpunkt for bruk av standarder i relasjon til regelverk
Informasjon om sammenhengen mellom standarder og regelverk finnes på våre nettsider.
Nettstedet inneholder lenke til to veiledningsdokumenter som kan være nyttig for
myndigheter som bruker standarder i sin regelverksutforming. Veiledningsdokumentene fra henholdsvis CEN og ISO gir nyttig råd blant til hvordan det bør refereres til standarder i regelverk. De er oversatt til norsk og kan lastes ned gratis fra nettstedet.
Vi har innledet et samarbeid med Regelrådet om økt bruk av standarder i regelverk. Det er etablert en aktivitetsplan for arbeidet og vi diskuterer blant annet et utredningsprosjekt om effekten av bruk av standarder i regelverksutforming.
I samarbeid med Lovdata vurderer vi en dynamisk utveksling av data om standarder det er referert til i lovverket. Målet er å kunne gi en oppdatert oversikt over forskrifter som referer til standarder, hvilke standarder dette er og hvordan de er referert.
3.7 Internasjonalt sekretariat for fiskeri og havbruk, ISO/TC 234
Norge leder det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor fiskeri og havbruk gjennom ISO/TC 234 Fisheries and Aquaculture. Ledelsen av dette arbeidet gir oss gode muligheter til å styre utviklingen av internasjonale standarder på området, samtidig som det gjør det
enklere for norske virksomheter å omstille seg på et tidlig tidspunkt. Norge er en stor global aktør innenfor fiskeri og havbruk, og det norske standardiseringsarbeidet må derfor ses i et internasjonalt perspektiv.
Norske standarder innenfor fiskeri og havbruk danner et viktig grunnlag for diskusjoner og utgangspunkt for hva Norge skal foreslå i det internasjonale standardiseringsarbeidet.
Erfaringer fra arbeidet viser at det er en utfordring å foreslå norske standarder som grunnlag for utvikling av internasjonale standarder. Det finnes likevel gode unntak fra denne regelen som er nærmere beskrevet.
Otto Gregussen, generalsekretær i Norges Fiskarlag, overtar som leder av ISO/TC 234 fra 1.
januar 2021, og det er gjort tiltak fra Standard Norge for å bidra til erfaringsoverføring og opplæring i denne rollen. I tillegg til at det deltar representanter fra 47 land er det åtte internasjonale organisasjoner som følger arbeidet, deriblant viktige organisasjoner for utvikling på matområdet som Codex Alimentarius Commission (CAC), Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), The Federation of European Aquaculture
Producers (FEAP), Network of Aquaculture Centres in Asia-Pacific (NACA) og World Organization for Animal Health (OIE).
