trapp_1999_28.8-23.9.pdf (2.128Mb)

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "Michael Sars" tokt nr: 1999110

Periode: 28. august- 23e september 1999.

Område: Nordlige Nordsjø mellom 62°N og 56°N.

Formål: Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 3. kvartal (IBTSq3) koordinert av ICES. Foreta akustiske mengdemålinger av

bunnfisk. Samle inn prøver a,· epibentbos med 2 m bred bomtrål for overvåking av biologisk mangfold. Hydrografi.

Deltakere: Jobn Alvsvåg, Berit Hoffstad, Else Holm (til 09.09), Kristin Smedstad, Odd Smedstad (toktleder), Lisbet Solbakken (fra l 0.09), Kjell Strømsnes.

Instr.pers.: Ingve Fjellstad, Jan Erik Nygaard.

INNLEDNING

I 1991 ble det startet opp internasjonale bunntråltokt (IBTS) for alle fire kvartaler. På et arbeidsgruppemøte i ICES i 1998 ble det imidlertid bestemt at innsatsen skulle konsentreres om første og tredje kvartal. Fra 1991 deltok vi i første, andre og fjerde kvartal. Andre kvartal ble kuttet ut i 1998, og i år har vi flyttet toktet i fjerde kvartal til tredje kvartal. Dette toktet blir således det første i en ny tidsserie.

På dette toktet har vi i tillegg til trålingen også foretatt akustiske mengde beregninger av bunnfisk for å teste ut om dette kan gi like gode eller bedre signaler om

bestandssituasjonene. ICES vil rapportere resultatene fra IBTSq3, så vi vil i denne rapporten konsentrere oss om resultatene fra de akustiske undersøkelsene.

EU-prosjektet "Monitoring biodiversity of demersal fish and epibenthos in the North Sea and Skagerrak" startet opp i 1999. Dette er et rent overvåkingsprosjekt, og EU vil finansiere det med 50% i to år. Det er meningen at alle data skal samles inn på

IBTSq3.

GJENNOMFØRING

Toktet startet opp lørdag 28. august ved Fedje. Været var bra og innen

mannskapsskiftet 10.09 var vi ferdige med alt nord for 58°30'. Etter mannskapsskiftet ble vi bare avbrutt av en kuling, og alt arbeid ble utført i henhold til planen. Kurser og stasjonsnett er vist på Figur l og 2.

Før avreise fikk vi forespørsel fra Proudman Oceanographic Laboratory i England om vi kunne gjøre dem en tjeneste. De hadde utplassert en ADCP i en rigg på bunnen i vestkanten av Norskerenna. Riggen skulle kunne utløses akustisk og så flyte opp. De hadde mistet denne og soknet lenge uten resultat. Vi sa oss villig til å avsette noe tid til dette, og takket være oppfinnsomhet og godt sjømannskap fra mannskapet ombord greide vi å berge riggen. Den ble avlevert i Aberdeen til et lykkelig forskerteam. Stor honnør til mannskapet på "Michael Sars"! ·

METODER Hydrografi

Temperatur- og saltholdighetsdata ble samlet inn med CTD på hver trålstasjon.

Trål

Undersøkelsesområdet er delt inn i ruter på l /2° geografisk bredde og l ^o geografisk lengde. Det blir tatt en trålstasjon i hver tildelt rute. Totalt tilstreber man at minst to nasjoner fisker i hver rute. Alle trålstasjoner ble utført med GOV -trål etter prosedyrer fastlagt av ICES. Det ble imidlertid brukt 6 "Balmoral Kite Floats" istedenfor

aluminiusplaten som er anbefalt. Tråltiden var 30 minutter. Tråldataene sendes til en database som vedlikeholdes av ICES i København, og det er ICES som produserer rapportene med mengdeindekser basert på gjennomsnittlig fangst pr. rute.

Akustikk

Undersøkelsesområdet er delt inn i det samme rutenettet som er brukt ved

trål undersøkelsen. I hver rute blir det regnet ut aritmetisk middelverdi av ekkotetthet for enkeltarter, og grupper av arter. Hver av disse ekkotetthetene blir deretter

omregnet til gjennomsnittlig fisketetthet etter formelen:

PA

er gjennomsnittlig fisketetthet (ta1Vn.mil²) i ruta SA er gjennomsnittlig ekkotetthet (m²/n.mil²) i ruta

CJA er gjennomsnittlig ekkoevne for enkeltfisk i ruta.

For torsk, hyse, hvitting, øyepål og sei er ekkoevne ( cr), målstyrke (TS) og fiskelengde (L i cm) relatert til hverandre slik:

TS =lO ?log ~ -~= 20 ?log(L) -68 4n .J

Dette tilsvarer følgende konverteringsfaktor:

(l)

(2)

(3) Ved gjennomgang av ekkotetthetsverdiene ble sei skilt ut med egne verdier. Torsk,

hyse, hvitting og øyepål ble derimot samlet i en gruppe og fellesverdien ble så splittet i henhold tillengdefordelinger og mengde i trålstasjonene etter formelen:

mJ,h

P _{Aj.h -}- - - ? S A _{n p}

mJ,h

(4)

j=l h=l cj,h

Hvor p ^A. _j.h er fisketetthet pr. arealenhet av lengdegruppe j av arten h.

SA er midlere integratorverdi i ruta.

mj,h er antall fisk i lengde gruppe j av art h.

Cj,h er den akustiske omregningsfaktor for lengde gruppe j av art h.

Total antall av lengde gruppe j av art h i ruta får man ved å gange p A _J.h med arealet av ruta, og total antall av arten rar man ved summasjon av lengdegruppene i ruta og summasjon av alle rutene.

Bom trål

Trålen er en miniatyrutgave av en bomtrål (Figur 11 )~med en maskeviddde i

innernettet på 2mm. Trålen ble satt ut etter hver CTD stasjon og tauet med 1knops fart i 5 minutter, med tre ganger lengre vaier enn dypet. I tillegg ble det gjennomført en stasjon der det ble tatt 6 repeterte hal. Fangstene ble sortert og dyr som ikke ble artsbestemt ble fiksert for senere opparbeiding.

RESULTATER

Hydrografi

Temperatur og saltholdighet ved bunnen er vist på Figur 4 og 5. Vi har ikke noe tilsvarende tokt fra tidligere vi kan sammenligne med, men forholdene var generelt varmere enn normalt.

Fisk

Det må her bemerkes at alle indekser fra 1999 i prinsippet ikke er direkte

sammenlignbare med indeksene fra tidligere år fordi toktet i 1999 gikk to måneder før toktene i de tidligere år. Tidsforskjellen burde imidlertid ikke være større enn at grove sammenligninger kan gjøres.

SEI

Seien ble hovedsakelig funnet langs rennekanten og nord for 59°N, men som tidligere år ble det også funnet en del sei på Fladen (Fig. 6). De akustiske mengdeindeksene er vist i Tabell l. Som ventet er ikke to-åringene godt representert i disse undersøkelsene siden de fortsatt hovedsakelig befinner seg i kystnære farvann. Syv-åringene og fem- åringen er de sterkeste som er observert. Dette stemmer bra med estimatene fra arbeidsgruppen i ICES.

T b Ill Ak a e us t' ^IS k e meng1 e1n e ser or se1, 1 d . d k :D . . 1000. d' 'd 1n 1v1 er

Alders~ ,ru p per

År

2 3 4 5 6 7 8

Total

1991

2097 50133 6823 2261 1158 282 248 63002

1992

2412 9621 12938 2750 608 387 342 29049

1993

9904 34464 7035 2302 685 420 672 55482

1994

l~gen data

1995

6566 56244 4756 1214 174 161

o

69115

1996

1303 21480 29698 6125 4593 1821 465 65485

1997

5421 22585 16188 24939 3002 2472 523 75130

1998

2428 15180 48295 13540 11194 1173 1246 93056

1999

3751 16933 21109 27036 4399 3590 551 77369

TORSK

Torsk ble fanget i små mengder. De største konsentrasjonene ble registrert på Jydske rev og Lille fiskebank (Fig. 7). Tabell 2 viser de akustiske mengdeindeksene for torsk.

1996 årsklassen, som var en god årsklasse, ser nå ut til å ha blitt redusert til en midlere årsklasse. Ingen av årsklassene etterpå ser ut til å være over middels. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne 0-gruppeindeksen fra 1999 med indeksene fra de tidligere år fordi undersøkelsene i 1999 er utført to måneder tidligere enn de andre, noe som medfører at graden av bunnslåing kan være vesentlig forskjellig. Det må også bemerkes at toktet dekker bare deler av utbredelsesområdet til torsken i Nordsjøen.

Tbll2Ak fk a e us IS e meng, etn e ser or tors . ^{d . dk ~} k . 1000. d' 'd ¹ In lVI er Aldersgrupper

År

o

l

2 3 4 5 6

Total

1991

59171 32605 14224 13912 11896 2230 640 138271

1992

14355 58912 16780 5198 1849 300 167 98719

1993

26991 8125 19835 3882 1903 1431 478 63364

1994

319 17285 2012 214 19 8 51 20010

1995

1290 3849 3559 1127 281 83 16 10217

1996

31506 7117 4770 2433 1030 818 404 48167

1997

1108 34290 11965 1709 1481 305 121 51052

1998

6368 1121 17922 3822 676 527 234 30739

1999

8628 19857 1191 3884 1805 75 75 35515

HYSE

Hyse ble fanget i hele undersøkelsesområdet, men de største mengdene ble registrert ved Skotskekysten og mellom Fladen og Lille Fiskebank (Fig. 8). Toktet dekker størsteparten av utbredelsesområdet til hyse i Nordsjøen. Tabell3 viser de akustiske mengdeindeksene for hyse. 1999-årsklassen ser ut til å være meget sterk.. Av de andre årsklassene er det bare 1994 som er god. Dette stemmer bra med resultatene fra arbeidsgruppen i ICES.

T b 113 Ak a e us Is e t" k ^meng~ d"dk ein e ser or ty se, f; h i

. ·n·

mi Ioner In IVI er. . d" "d Aldersgrupper

År

o

^l

2

3

4 5 6

Total

1991

5110 2004 91 44 13,4 5,8 3,6 7283

1992

4124 2060 243 15 1,8 0,8 0,4 6444

1993

1122 1719 407 50 1,6 1,4 0,2 3301

1994

36 773 91 34 6,5 0,9 0,03 940

1995

290 482 68 30 4,0 0,7 0,3 875

1996

1390 462 501 68 31,2 3, l 0,06 2455

1997

424 390 154 283 8,8 5,0 0,3 1266

1998

244 258 158 32 30,7 1,1 0,5 726

1999

5987 713 99 62 19,7 12,7 0,8 6896

HVITTING ,

Hvitting ble fanget i alle hal sør for 61 °30'N. men de største mengdene ble registrert i de sydvestlige deler av undersøkelsesområdet (Fig. 9). Toktet dekker bare deler av utbredelsesområdet til hvitting, og det er ikke forventet at indeksene fra dette toktet skal gi gode indikasjoner på bestandssituasjonen i Nordsjøen. Tabell 4 viser imidlertid de indekser som er blitt registrert. Det er mulig at 1999 årsklassen er god.

Tbll4Ak fk a e us IS e ^meng~ d . d k etn e ser or vttttng, fi h . . . "ll" 1 mi toner In IVI er.

Aldersgrupper

År

o

^l

2 3 4 5

6 Total

1991

977 1116 764 173 5,7

o o

³⁰³⁶

1992

1167 845 587 81 5,3

o o

2686

1993

477 1195 618 156 28,9 2,2 0,6 2478

1994 o

⁶² 56 45 7,9 0,6 0,02 171

1995

86 178 178 42 5,1 0,5 0,4 490

1996

200 510 368 160 16,5 0,3

o

¹²⁵⁶

1997

193 206 368 124 32,5 2.8

o

⁹²⁷

1998

129 124 117 32 6,6 1,1 0,05 410

1999

1225 516 135 44 28,0 8,7

o

1957

ØYEPÅL

Øyepål ble hovedsakelig fanget ved Shetland, på Fladen, ved Skotskekysten og langs vestkanten av Norskerenna (Fig. l 0). Toktet dekker hovedutbredelsen til øyepål i Nordsjøen, men det går ikke dypt nok i enkelte områder. Tabell5 viser de akustiske mengdeindeksene for øyepål. I følge arbeidsgruppen i ICES er årsklassene 1991,1994 og 1996 gode. Dette kommer også godt fram i våre undersøkelser. Det må bemerkes at tidspunktet for bunnslåingen av O-gruppe øyepål kan være sein og meget variabel.

Det må også nevnes at antall 3 år gammel fisk i fangstene er meget lavt.

TbllSAk "k a e ustls e meng~ d . d k e1n e ser or øyepa , 1 m1 :D ⁰1 · "llioner individer.

AldersJ rupper

År

o

^l

2 3

Total

1991 18637 5198 224 o 24060

1992 15 9200 351 o 9566

1993 8102 3182 693 o 11977 1994 4098 7065 2249 3,3 13415 1995 439 2027 121 17,3 2605 1996 12548 1437 428 4,0 14417 1997 1203 3696 148 22,3 5070 1998 3978 620 499 4.3 5101 1999 4099 1697 398 44.6 6239

Biologisk mangfold

Det ble tatt prøver fra

74

stasjoner. To stasjoner ble kansellert på grunn av at det var tvil om trålen hadde hatt skikkelig bunnkontakt gjennom hele halet. Totalt ble det registrert

168

arter om bord. Fra det fikserte materialet ble det i tillegg registrert

158

arter. Som figur

13

viser ble det registrert flest arter i området fra den nordlige delen av Fladen og nordover til Shetland. Det generelle bilde er at antall arter øker

nordover. Ut fra de

326

registrerte artene ble det plukket ut

15

som kan kalles typiske for området. En art blir valgt ut etter forholdet mellom artens gjennomsnittlige

antallsindeks (~~tall på individ) og den inverse verdien av varianskoeffisienten. Arter med høy gjennomsnittlig antalsindeks og høy verdi på den inverse

varianskoeffisienten blir regnet som typiske.

Kart og figurer

62°N ,--,,--,,--,---.---.---,--~--~--~--~---r---.~-.~~~~

56°N w-~~~~~--~--~--~--~--~--~--~--~--~--~~~--~

5°W _{1 E}

Fig. l. Kurser og stasjoner for CTD.

56°N w_~~~~~~~--~--~---J--~--~--~--~--~--~~-L--~

5°VV 0° _{1 E}

Fig.2. Kurser og stasjoner for bunntrål.

E7 E8

l

;>,,.?J. _{. §·}

,,t

59° ~c:

~ § .§

§ §

58°-

~§

/§

57 o_

/ §

- /

"

,..-/

56°-~

\

l

\

55°- ^\.

30 20

E9 FO Fl F2

l l l

§ §

§ §

§ §

§ §

§ §

§ §

: ]O o ^o

\

"

§ §

§

.. :§::

§ §

§ §

§ §

§

'"

_§.

§'

i

§

§

§ § §

§

§

§

§

§

§

Fig.3. Stasjoner for bomtrål.

§

§ §

§ §

§ § § §

44

§

41

8 9

/ ,

\ \

\

30 • 20 JO l oo JO

Ftg.4. Fordeling av t emperatur ved b unn. 2o 3o 4o so

E7 E

62o- 8 • E9 FO Fl ^{F2 F3}

~w:r

__ }~ ___ _; ,.,. .... ,..

F9 L

52 51 50 49 48

45 44

41

.;>;--

⁴⁰

)'~, 39

.... r-... ._

51 50

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9

62o~ L

60°

-:: .. iJ.

~-l C:

59°--$'

o

(; o

o ^o c o.

58°

---

^'

CC

57°

: /

""'" _{' \}

,_..-./

56°

~ ^{.; l}

55°-, ^{\ i}

30 20 JO o o

Fig.6. Antall sei estimert i hver rute.

t.;J

,.ID

59o ··c .

~o l

55°1

o

o' _l o

. i

o

:·-c

52 51 50

48 47 / . - 4 6 r

45 44

o O

^{~ 43}

--::;- ,-

.~t:~: ⁴²

41

!,.>

40

51 50 49 48 47

45 44 43

30 2o JO QO lo 2o 30 40 5o 6o 70 go 90 10o

Fig. 7. Antall torsk estimert i hver rute.

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9

6~~ L

52 51 61 °----ir-+---+--+---t--t---'-;---r----+~~=-..:-.ti

Q

ø ®1.

^{o 50}

.. : o

~~·ri o;o!ol0'0:0

59o •a •

ro·o

0·:0

0.0,0

_\

r- ^~

v ~

--&;

"' ^{,-.., r}

V V V 44

. o ; o '

o

o o o ^o /

⁴⁵

58°---~--~~~={_~~_. ____ _

~---<C c~

o o c O

o o

^{( \ \.J}

0 ,-.., _c

V V

41

,, . 40

)

\ l

l \

~~1

l --' JO 20 30 40 50 60 70 go 90

Fig.8. Antall hyse estimert i hver rute.

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 .

;-:.~

·~ - - - - - 52 ---,--,...:.-...__ _ __._~---'-··~.~~-_"..._ Hvitting ;....__ _ _

~;u ^~~

8 ^°

^{150 000 30000}

·.~11 50

~---r---et-~-...__ _ _ _ _ _ __;__4:'~~·-..:' 300 000 f - - - - -

_

____.:~Cr----.:__

_ _

_.::·~r~(A~~

t.{P=====---49

~::~JP=

.

.

^\~·~

. i ~('tV'

51

48

59° ~ '

;o o !o

^{o o}

ro

^{l o.}

'$:,.;;. ·.o

^{l c c c}

~~~::: ' ' o ₄₇

580 45

..

:J··C\! o·-1. o __ , o

1

o i

^o !

o

^:··.a'·

~--~r-···

·.J

·:·.~.<(·<··

· 44

(GJ'! o

o

o ^l

^o

l

^j

o o © ...

^{0 l 43}

. 42 41 '40

55°1

3o 2o 1 o oo 1 o 2o 3o 4o 5o 6o 7o go 90 10o

Fig.9. Antall hvitting estimert i hver rute.

E7 ES E9 FO Fl

l

... "'

/

F6 F7 F8 F9 L

52

48 47

, . ; ·O :

0 0 0 :

^{o ;} o

0

'~:/~ ⁴⁵

58°---~---::-c:----"JJ"-"'-...~~:::::l..---

~oo o

o ^o

(;c·o

(o O o O O ^c

^-~

57°----'---=---__..____,~

o

⁴³

/ o

^{o .}

^o

c

c

56⁰

~ c)

"

"\

^'

o

\

Fig. l O. Antall øyepål estimert i hver rute.

c ~ ~~;..!. 42

• , ... ..,". ~t-..,_

41

~ 40 ,...::-; 39

"_,...,-

Fig. Il. Bilde av bomtrålen som ble brukt til innsamling av bunndyr.

i 41

~ ^t39

^'40

l l l l n l ·'"'r

30 40 so 60 70 go 90 100 Fig. 12. Antall arter per stasjon.

1.

-1-' 'IQ) c:

·u;

\,i::

...

(l) 1.

~ o

(/) c:

·c C'O

>

C'O

o.

Neptunea a~ao Colus gracili~

Pagurus pubescens•

Asterias ru bens..,

Anapagurus lae\Fis Pagurus bernhardus

Hormathia digitat<

Corella parallelogramma

• Astropecten irregulari!

• Hippoglossoides platessoi

• Pandalus montagUJ

• Hyalinoecia tubicola

• Hyas coarctatus

•\

...

.Pagurus prideauxi • Echinus acutus 'lo

0.5 l.S

GJennomsnrtt antallstnd

Fig 13. De vanligste artene plukket ut etter forholdet mellom gjennomsnittlig antall per stasjon og den inverse verdien av varians koeffisienten.

1'. _~ -⁴¹ ~ ⁴¹

"'

~

";'"" 40 L'_39 ~

ss·-

(.~ ^~40 _··~

c L'~39

20 ,. o• 1 • 2• 3• 4• s• 6• 7• s• 9" to• 3. 2° ^{,. 00}

,.

^{20 30 40} _s· 60 7• s• ⁹⁰ to•

Fig 14. Hill Nl, Hill N2, Species Richness og Simpsons diversitetsindeks for individuelle stasjoner.

61•-

60•-.

O" le 2c J• 4• 5o 6" 7•

o

61°-

o

^o

60·-

-~.;;.o 59·~·

)O

ss•-

---

- lO

S?•-;

⁰ 0

-::;

56"~\

\

J• 20 J•

52

~

^{. 10 : 51 50}

49

s· q• 10"

55"-,.

62"'-

61°-

60"- F'

::,.~

5~~·

'O

~o

ss•-

ss•-

J•

o o

El Ev Fl•

" "

^f"1

c ^c

,,

v

o c

s/r:..c

^,..~ .". ^o

^c

•V~ _o

o o

oooc

^c

o

^{o c}

o o o

o o

o

E7 E8 E9 Fli Fl r2 FJ

62°-

61°-

60·-

-~i i!

wi•

-i

5&·-

o o

c o o

0 . 0 0 D

o o o

o o

' l

20 JO

"

o ... _{o .}

~ ²⁰

®::

52

51 50 49 48 47

/~::

.. ..~p ,., .. -. =~-

···

~:::

i{f!:._

41

.;t:-40

t\ 39 f~·-

Fig 15. Utbredelse av Neptunea antiqua, Hyalinoecia tubicola, Co/us gracilis, Panda/us montagui, C ore/la pallaleogramma og Hormathia digitata basert på logaritmen til antall individ per stasjon.

E7 E8 E9 FO Fl F2

62o..J l l l l l l

1' ~· 6'

F6 F7 FS F9

,--1---L-1----,l..

7' lO"

E7 E8 fq A> Fl r. f) H n Fl> 1'"7 Fl< F9

o

^o·

-o O o o

\

o

o

JO 20

E7 E8, E9, FO Fl F2 F3

/

.4!.

• <::;';~. o

.l; o

. o

o o ^....

o o

o O

'~b

~-~ ^{·o o}

o

^o

o

~pla'-

b:

^{51 so}

o o

So 6o 7o go 9' JO"

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9

l l l l l

.. ~ .. ··-··~~·~ •.. o ~

/

l t .. /,' 1... ' L

Astropecten irreguleris 52

/

61°- / \

, :.0 () .·. ,.OQ,

- . ~:··u.f:. o;

. .· o

60o-. ;o.·. •

)·.·:,:. r O

o o

o o

o

o

o .o

58°-

-~ l

57"- l

-./

_{_)}

S6o_~

\

o o o\

®sso ~4=

^{51 50}

49 48

,. Il" J' r ,. ^{~· ~·} 6' B' 9' JO"

E' Ell E~ A• Fl r. n H F5 F6 F7 FX FY

c

()c

~9

48

o ^o

o o

58<'"

--...-,

ss•""

3" 2• •• o• ^{So 60 70 go 9' JO"}

E7 E8 E9 FO Fl

62~

o

JO 20 JO oo JO 20 JO 40 5^o 6o 70 go 9o 100

Fig 16. Utbredelse av Anapagurus laevis, Astropecten irregularis, Hippoglossoides platessoides, Echinus acutus, Hyas coarctatus og Asterias rubens basert på logaritmen til antall individ per stasjon.

52

1

^{100 10 50 51 50}

49 48

\ '

1.

3° 2' l' if l' 2' 1' 4" ~· 6' 7' 8' 9' lO"

62·- E7

61'-

~·~ • .. -?

59'1' -, )

ss••

J• 20

El! E9 FO Fl n n

o

o ^o o

c o

·o oc

o

co

J• o•

o o o

o

o o o o o o o

41

f-"0

~': 39

61~

o

^o

o

,~-

1' •• l' O" l' 2" 1' 4' ~· ^6'

F6 F7 F8 F9 ....-'---'----'----.L

Pagu~r~:auxi ::

~150 50 49 48

\) ⁴¹

~ f- 40

.c ^L':..J9

,. a• 9' lO"

Fig 17. Utbredelse av Panda/us bernhardus, Pagurus prideauxi og Pagurus pubescens basert på logaritmen til antall individ per stasjon.