• No results found

fh_1996_21.pdf (713.3Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "fh_1996_21.pdf (713.3Kb)"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

PROS JEKTRAPPORT

A

ISSN 0071-5638

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

MIUØ - RESSURS

-

HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen

Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 3 1

Forslmingsstasjonen Austevoil Matre

Flødevigen Havbruksstasjon Havbruksstasjon 4817 His 5392 Storebø 5 198 Matredal Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 56 18 03 42 Tlf,: 56 36 60 4 0 Faks: 3705 90 O1 Faks: .% 18 03 98 Faks. -95 36 61 43

Emneord - norsk:

1. Sild

2. Akustisk estimat 3. Aldersfordeling

Rapport:

FISKEN OG HAVET NR. 21

-

1996

Ernneord - engelsk:

1. Herring

2. Acoustic estimate 3. Age composition

Tittel:

SILDEUNDERS0KELSER MED FIF "MICHAEL SARS"

17

FEBRUAR

- 24

MARS

19%.

Forfatter(e):

Are Dommasnes og Johannes Hamre

Senterleder Senter:

Ressurs

Seksjon:

Pelagisk

Antall sider, vedlegg inkl.:

7

Dato:

03.12. 1996

Prosjektleder Sammendrag:

Rapporten presenterer et akustisk estimat av gytebestanden av norsk vårgytende sild, basert på undersøkelser 17. februar - 24. mars 1996, under vandringen til gytefeltene, og på selve gytefeltene. Lengdefordeling, aldersfordeling og middel- vekter er gitt.

(2)

Sildeundersøkelser med F/F "Michael Sars"

17 februar - 24 mars 1996.

Are Dommasnes og Johannes Hamre Havforskningsinstituttet, Bergen

Sildeundersøkelsene ble gjennomført i to perioder etter ulike program. Toktets første del, fra 17.2 til 10.3 dekket overvintringsområdet Ofotfjorden-Tysfjorden og

gytefeltene sørover til Karmøy (Fig. 1). Annen del, 13-24.3 var kombinert med undersøkelser av torsk og annen bunnfisk i Vestfjorden, Vesterålen og på Røstbanken (Fig. 2).

I en tredje periode, 25.3-1.4 ble det bare drevet torskeundersøkelser.

Toktet ble gjennomført som en dag-natt undersøkelse. I løpet av den første delen ble dagregistreringene fortrinnsvis gjort på bankene der bunnen er jevn og sild i stim lettere å måle. På toktets annen del hadde man ikke tid nok til fullstendig dag- dekning av bankområdene og dette kan ha ført til underestimat.

Været var skiftende. Kursen måtte iblant legges om, og flere ganger måtte arbeidet avbrytes på grunn av dårlig vær.

Akustiske data ble registrert med 38kHz Simrad EK 500, og signalene ble integrert, lagret og behandlet ved hjelp av Bergen Ekko Integrator (BEI). Data ble tolket og fordelt på sild og andre kategorier basert på tetthet og andre karakterer såvel som målstyrkefordeling og biologiske prøver fra tråltrekk.

Pelagisk tråling ble utført med "Fotø" sildetrål med 20 m vertikal åpning og Akra"

pelagisk trål med 35 m vertikal åpning. Bunntrålen var en "Campelen 1800 S reketrål. Bunntrålen ble noen ganger brukt pelagisk for å unngå altfor store sildefangster.

Da overvintringsområdet, Ofotfjorden og Tysfjorden, ble undersøkt 17-1 8.2, hadde mesteparten av silden vandret ut. Av de gjenværende var de fleste umodne 4-åringer og noen var modnende 5-åringer.

1 Vestfjorden ble det funnet sild av årsklassene 1994-1 990, 1988 og 1983. Det var årsklassene 1992 og 1991 som dominerte. Det ble ikke funnet sild på Røstbanken.

Etterhvert som man arbeidet seg sørover ble 1991 årsklassen den dominerende, men a~åerssammensetningen varierte noe fra område til område.

Fig. 3 viser utbredelsen av sild for første del av toktet.

(3)

I løpet av toktets annen del ble det bare funnet spredte forekomster av umoden sild i Vestfjorden, mest fra 1992 årsklassen. På vestsiden (Vesterålsbankene,

Røstbanken) ble det registrert sild i enkelte områder (Fig. 4). Her dominerte 1991 årsklassen i fangstene, men der var også betydelige innslag av 1990 og 1989 årsklassene. Silden i dette området var for det meste modnende og gytende.

Da Røstbanken ble undersøkt under første del av toktet, ble det ikke funnet sild, men da området ble undersøkt på nytt under annen del av toktet ble det funnet umoden sild av 1992 årsklassen. Det er rimelig å anta at denne silden i mellomtiden var kommet fra Vestfjorden.

Tabell 1 gir et akustisk estimat av bestanden i det området som ble dekket under første del av toktet. Estimatet er fordelt på årsklasser og lengdegrupper, og viser også en beregning av gytebestanden i området. Den totale biomassen ble estimert til 4,8 millioner tonn, og gytebestanden til 4,O millioner tonn.

(4)

Tabell 1. Norsk vårgytende sild. Akustisk estimat av bestanden basert på toktets første del, 17.2-10.3.1996. Gytebestanden utgjøres av fisk som var i msdningsstadium 3

-

7.

Anvendt målstyrke: TS = 2 0

.

log L - 7 1 . 9 dB, tilsvarende l / o = 1 . 2 3 0 . 1 0 6 . L - 2 - 0 0 Lengde

1 8 . 0 - 1 8 . 9 1 9 . 0 - 1 9 . 9 2 0 . 0 - 2 0 . 9 2 1 . 0 - 2 1 . 9 2 2 . 0 - 2 2 . 9 2 3 . 0 - 2 3 . 9 2 4 . 0 - 2 4 . 9 2 5 . 0 - 2 5 . 9 2 6 . 0 - 2 6 . 9 2 7 . 0 - 2 7 . 9 2 8 . 0 - 2 8 . 9 2 9 . 0 - 2 9 . 9 3 0 . 0 - 3 0 . 9 3 1 . 0 - 3 1 . 9 3 2 . 0 - 3 2 . 9 3 3 .O-33.9 3 4 . 0 - 3 4 . 9 3 5 . 0 - 3 5 . 9 3 6 . 0 - 3 6 . 9 3 7 . 0 - 3 7 . 9 3 8 . 0 - 3 8 . 9 3 9 . 0 - 3 9 . 9

9 1 O 11 1 2 1 3 + Totalt

antall 2 4 9 1 2 6 4 8 8 5 8 5 9 8 7 2 0 7 5 3 1 6 3 3 2 2 0 2 8 0 3 2 8 9 2 2 2 1 4 1 7 8 8 1 2 5 9 8 6 6

2 7 1 8 4 7 4

1 4 3 8 1 8 3 6

6 2 7 5 7 1 0 3 4

62 7 4 2 8 0 5

1 0 2 1 0 2

2 4 2 4

Middellengde (cm) 2 2 . 5 2 4 . 2 2 6 . 2 2 9 . 0 3 2 . 3 3 4 . 1 3 5 . 6 . O . O 3 6 . 5 . O 3 6 . 8 2 9 - 3 Middelvekt (gram) 6 8 . 4 1 0 9 . 1 1 1 6 . 2 1 7 0 . 8 2 5 0 . 7 2 9 8 . 8 3 4 5 . 2

.

O . O 3 6 9 . 1 . O 3 8 1 . 2 1 8 6 . 2 Antall (millioner) 4 0 7 2 3 1 7 6 3 8 1 1 2 4 3 2 5 8 6 9 5 7 4 7 1 O O 1 6 5 O 2 0 2 4 2 5 7 5 6 Biomasse (tusen tonn) 2 8 2 5 8 8 7 1 9 2 0 6 4 8 2 8 6 1 6 3 O O 6 1 O 7 7 2 4 7 9 6

~ i o m a s s e av gytebest. O 1 2 7 8 1 8 4 7 6 9 2 2 7 8 1 2 O O O 6 1 O 6 9 9 3 9 7 6

Middel- vekt 4 . 5 4 . 5 5 3 . 3 5 4 . 7 6 4 . 2 7 7 . 3 9 6 . 9 1 0 4 . 4 1 1 7 . 6 1 4 0 . O 1 6 2 . 1 1 7 9 . 1 1 9 9 . 4 2 3 1 . 8 2 5 1 . 7 2 8 2 . 4 3 0 6 . 9 3 4 8 . 1 3 5 7 . 7 4 0 5 . O 4 3 8 . O 4 2 6 . 9

(5)

Fig. i. Kurser og stasjoner.

Z

-

CTD sonde.

s -

Pelagisk trål.

U

-

Bunntrål.

(6)

Fig. 2. Kurser og stasjoner.

Z

-

CTD sonde.

A

-

Pelagisk trål.

-

Bunntrål.

(7)
(8)

Fig. 4. Utbredelse av sild, toktets annen del.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi skal spore røttene til det turistiske bildet av Sørlandet, men også stille mer grunnleg- gende spørsmål ved etableringen av denne regionen som en egen referanse-

Med ekstremvær-begrepet ble samtidig dette prinsippet byttet ut med føre var-prinsippet, noe som hadde gitt seg utslag i at 60 % sannsynlighet var alt som skulle til for

Ideen om å anlegge en fyrstikkfabrikk på Raufoss må altså ha kommet i 1873, og Jens Bjerknes som også var med i interessentsel- skapet fra 1868 er formann i styret for

Det norske misjonsselskap (NMS) hadde ikke eget trykkeri enda2o). For det hadde hast. Heldigvis var Mr. Kingdom, bestyreren for kcekernes trykkeri i Antananarivo,

Dette kan gjøres ved bedre planlegging og utnyttelse av eksisterende kapasitet på jernbane og i havnene, samt andre smarte løsninger for økt bruk av jernbane eller

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en

Når en helsepolitisk suksess som fastlegeordningen er i ferd med å forgub- bes, når tilbud innen faget allmennmedisin ikke lar seg organisere på en tilfredsstillende måte i

Her ønsket komiteen med andre ord å trekke et skille mellom utøvelse og kontroll, et prinsipp som for så vidt ikke var nytt, men som senere er blitt tillagt stor betydning og har