• No results found

Savner forskning som viser at TIL-modellen er beste vei: – BØR LAGE ET OPPLEGG SOM PASSER FOR MANGE

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Savner forskning som viser at TIL-modellen er beste vei: – BØR LAGE ET OPPLEGG SOM PASSER FOR MANGE"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

26

| |

sporten

|

LØRDAG 10. DESEMBER 2016 Nordlys

Telefon: 77 61 05 00 E-post: sporten@nordlys.no Følg oss: facebook.com/nordlyssporten

- FLERE VEIER: Universitetslektor Beate Ytreberg (innfelt) savner forskning som viser at TIL-modellen er den beste veien til å utvikle toppspillere.

Hun påpeker at det er flere veier til toppen, og mener TIL bør legge til rette for flere. Småguttelaget til TIL 2004 Workinnmarka er nå i aldersgruppa der TIL har startet utvelgelse av de beste 12-åringene til sine satsingslag.

Frykter potensielle toppspillere blir borte med tidlig utvelgelse av noen få.

Universitetslektor ved helse og omsorgsfag på UiT, Beate Ytre- berg, har fulgt debatten rundt spillerutviklingsmodellen i TIL med stor interesse.

Steinar Nilsen og Bjørn Jo- hansen er TIL-profiler som me- ner modellen bør endres, der TIL i dag velger ut 12-åringer til satsingslag.

Hun underviser på bachelor- utdanningen i fysioterapi på UiT, og har forskningsinteres- ser rundt barne- og ungdoms- fysioterapi, i tillegg til å være fysioterapeut for Fløyas 3.divi- sjonsherrer.

Hun savner at forskning som viser alternativer til TIL-model- len løftes frem i debatten.

– Jeg tror i utgangspunktet at alle forsøker å gjøre en god jobb, og TIL har gode intensjo- ner med sine satsingslag. Jeg vil ikke si at det gjøres feil, men det blir presentert en vei til å bli god, og forskning viser at det finnes flere, sier Beate Ytreberg til Nordlys.

– Allsidighet og aktivitet

Hun referere spesielt til en tysk studie fra 2014 av 52 spillere i Bundesliga, der 18 av de 52 er tyske landslagsspillere på et av verdens beste landslag. De ble sammenliknet med likt antall amatørspillere i samme alder.

– Man så på hva som skilte de som ble virkelig gode opp mot de som ikke ble fullt så gode.

Ofte hadde de beste mye mer individualisert trening og spillaktivitet gjennom løkkefo- tball og egendrevet aktivitet, ved siden av de organiserte tre- ningene enn de som ikke nådde opp, sier Ytreberg.

– De aller beste spillerne var også preget av mer allsidighet.

De drev ofte med flere idretter lengre enn de som ikke nådde opp, og spesialiserte seg først i

„ „ Savner forskning som viser at TIL-modellen er beste vei:

– BØR LAGE ET OPPLEGG SOM PASSER FOR MANGE

14-15-årsalderen. Dette sam- svarer med funn fra andre idretter, sier Ytreberg.

En annen tysk studie viser at det var stor utskiftning i akade- miene, opp mot 30 til 50 pro- sent hvert år.

– Jo senere man kom inn i ta- lentprogrammet, jo større var sjansen for at man endte opp som profesjonell på toppnivå, som er logisk. Samtidig er det mindre sjanse til å lykkes hvis man blir tidlig valgt inn i talent- programmene. Det finnes selv- følgelig unntak rundt det siste, sier Ytreberg.

– Det er større samsvarer med å komme sent i programmene og bli best, mens det er lite sam- svar med å komme inn tidlig, og nå toppen, sier Ytreberg.

Hun mener TIL bør vurdere sitt talentprogram, da tidlig ut- velgelse øker sjansen for at po- tensielle toppspillere kan glip- pe på grunn av tidlig selekte- ring.

– Det jeg tenker er at TIL må lage et opplegg som inkluderer mange. Utvelgelse i 12-årsalder er et sjansespill. Hvorfor er ikke suksessraten større i fotballa- kademiene hvis det udiskuta- belt er den beste framgangsmå- ten og de får tak i de beste talen- tene? sier Ytreberg.

– Forskning viser at det er for- skjellige veier til topps. Felles for alle er at de krever mye akti- vitet. Det finnes rikelig støtte i forskningen til å mene at «flest mulig lengst mulig» og utvik- ling av toppidrettsutøvere er to

sider av samme sak. Det er lite som tyder på at veien til å finne de som blir best når de er voks- ne består av å plukke ut de bes- te 10-12-åringene. Veien består av å holde så mange som mulig av de gode i gang så lenge at man etterhvert kan plukke ut de som blir best som voksne, sier Ytreberg.

Hun er helt enig i at skolerte trenerne for barn og unge ville vært ønskelig.

– Men det er også lurt å ha et visst foreldreengasjement, el- lers dør klubbene.

Bekymret for allsidighet

Med sin helsebakgrunn er Ytre- berg også opptatt av at ikke ska- der stopper fremtidige toppi- drettskarrierer.

– Ingenting er mer drepende for motivasjon og negativt for prestasjonsutvikling til yngre utøvere enn skader. Idrettsle- ger bekymrer seg for tidlig spe- sialisering, og anbefaler i kon- sensusrapporter allsidighet til etter pubertetsalder. Hvis orga- nisert trening for barn og unge er mer enn 16 timer i uka, så sti- ger risikoen for å bli skadet dra- matisk. Uorganisert aktivitet har ikke de samme begrensnin- gene, sier Ytreberg.

– Det er viktig å unngå de før- ste skadene, fordi risikoen for å bli skadet igjen øker. Og skade- risikoen er stor i pubertetsal- der, og i perioder der lengde- veksten er stor, sier Beate Ytre- berg.

Torje D.

johansen torje.D.Johansen

@nordlys.no

Journalist

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hertil kommer også det at foreldrene leser selv og at foreldrene har positive holdninger til lesing (og ikke forbinder lesing til noe de utelukkende driver med når de må)»?.

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,

 Flere påpeker at de savner større forståelse av TS og hvordan familielivet påvirkes, og spesialisthelsetjenesten bør ha et større fokus på å mestre hverdagen og

Da går konfirmantene sammen med foreldre og andre voksne fra dør til dør for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.. Kirkens Nødhjelp er menig-

Om vi liker klangen eller ikke, er basert på fordommer og tidligere erfaringer med språket” (ibid.). Desse språkvitararane vil altså ikkje ta del i diskursen som media prøver å

• Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.?.

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Har dere tilgang på mobil eller nettbrett kan dere ta bilder av gjenstander / handlinger det er viktig at kandidaten lærer seg.. Husk at kandidaten kan ha en annen kulturbakgrunn