Utgiit av Fiskeridirekteren
Anrr.
d&m:
Sigbjarn Lomelde Kontorsjef
0ystein ØMand Kari S. Joh&?mesm
=wedw=
Oagmar Meling
Fm-
-
Fbkeb-Gsagl
.aarre:
Fiskeridirektoratet
Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: '(05) .23 0300
Trykt i offset ASJolnGrieg
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet p& postgiro- konto 5 052857, p& konto nr.
0616.05.701 89 Norges Bank eller direkie i Fiskeridirektoratets kassakontor.
Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. t . Denne pris gjelder og& for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut-
land med fly kr. 250.00.
Fiskerifagstudenter kr. 75.00.
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstsider:
111 kr.2400 114kr.MO 112 kr. 1300
Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.
Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA
FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE
INNHOLD - CONTENTS
-
Nybygg, Iilep og saig ai
pa
13 m.1.I. og ovarNewsabouttheNomegianiisinngReet
61 7
Fasiden: Mussalen i Imoeria 15. seHmhf 1984. UhreksiirKi av teler og gaver
Under &m - d a l e n (La a Imperia Lo e
l '
- Wchbnwa) p& den kaknske Riuiera 13.-16. september 1964.
m:
hank A. Jenssen)Redakspnen avsMiet 7.11.84
g i s k e t s Gang
Finkjemikalier og bioteknologi
Av K.A. Ålmas og T. Stram
-grunn
FTFI har
den siste
tiden mer konket ai.beidet med produksjon av finkjemi- kalier som enzymer, homwiner 0.1. fra fiske&ofi.Videre
er det arbekkt med anvedelse av biotdaiologie teknik- ker innenfor fiskefordeling (f .eks. enzy- matisk behandling av loddemasse).Arbeidet slqer i nært samarbeid med Jan
Raa
IFFIUiTe som i lengre tid har wxl en aktiv talsmann for produkqon av finkjemikalier, og selv har arbeidet pA et vidt fodmingsfelt med ulike problemstiilinger som helt sikkert er av kommersiell interesse. Henindero@
bnik av biotekndogiske teknikker innen fiskeioredting.
Rodu kter
Finkjemikalier eller =bioiqemikaiii*
som de @ kalles, er kjemisk dler aokgisk aktive komponenter
som
fwekommerirelaiivismHmengderidet rastoff der de naturtg haer hjem-
me.
I mange tilfeller, men ikke alle.kreves derfor avanseri teknikk for
ii
produsere (f.da. rense) disse stoffene
og
samtidig bevare deres aktbitet. De enkelte finlgemikauer har i regeienspe-
sifikke anvendelsecomdder der de ik- ke kan erstattes av andre biokjemisite forbindetser (f.eks. enzymer og hormo- ner). Etterspamten etter d ispesi- fikke kjemikaliene er hay.
sett
I fornold til hva det er mulig 6 produsereut
fra de &offkilder som er tiigjengdige og prisen erfelgeliim.
Ei- og avfallspro- dukter fra fiskeindusifien er en hitul drfig W e t , m opplagt viktig po- tensiell &tofikilde for produksjon av finkjembikalier.Enzymer
er proteiner
som
katalyserer bestemte -e reeksjonet. Kommersielle enzymer isderes i dag fra pianter,
~ # d e b i o k g k k f w r k l k i g a v ~ ribtotrsr menes bewksi h k av emmef eMerln&mbertw&oppnllalfomllkrg ey.i-av-
biprodukter fra slakteriene eller fra mikmqanisrner
som
dyrkes i gjMng- stanker. Enzymene anvendes innenfor f.eks. neringsmiddeliistri, medisin, teknobgi og til forskningsform&l. Skal enzymerm
eventuelt produseres fra iiskerktoff her finne et marked, må de enten by p& spesielle anvendelsesom- råder ellerkunne
produseres M l l i i eenn
ti- entymer fra andre rsstoffer. Dbw-ne er
im- idlertid klart tilstede foren
del fiskeen- zymers vedkommende.Fwkeinnvoiler er
en
svært rik kikkav
io&3yydsesenzymer. Disse enzymene er virksomme i fiskeensilage og f m til at denne ettehm3 blir nedbrutt. Enzy- mer
av
pepsin-type forefinnes i ensila- gen i mengder p4 ca 0.5-
1 grandhi F.G. nr. 21. uke 43.1984603
si'skets Gang
noe som gir svært gode muligheter for rensing i store mengder.
Pepsintype enzymer fra fiskeinnvol- ler er videre svært stabile i svakt sur løsning.
Enzymer av den type som .her er beskrevet anvendes fert og fremst i meieriindustrien, der Iraype (enzym fra kalvemage) har vært det tradisjonelle ysteenzym. Begrenset tilgang på I q p e har imidlertid fert til bruk av andre enzymer med lignende egenskaper isolert f.eks. fra grise- og oksemage.
Bruken av slike enzymer som kan erstatte 14iype er kanskje den stpirste anvendelsen av enzymer i nærings- middelindustrien i det hele. Mens det M g i Norge brukes ca 10 mill kroner til dette forrnAl, beløper dette seg på verdensbasis til flere milliarder kroner.
Et problem med bruk av erstatning- senzymer for løype er at osteproduktet som produseres ikke får den samme kvalitet som det opprinnelige produkt.
Fiskepepsiner og særlig pepsiner fra selmage ligner imidlertid mer
pa
løype-enndeso-fcaom-
gris gir oss derved et fortrinn i forhold til konukurrerende produkter. Kanadiske forskere har dessuten allerede demon- strert at sel-pepsin gir cheddarost av samme kvalitet som den som oppnåes ved leype.
I Norge er det allerede bygget opp en industriell produksjon av ensilage som vil være et naturlig utgangspunkt som r&stoff for en eventudl kommersi- ell enzymproduksjon. Ensilage fra tors- keslo vil være det utgangsmateriale som er mest aktuelt, men selmager representerer og& et interessant rås- toffpotensiale.
Forsak med bruk av enzymer fra marint råstoff som erstatningsprodukt for Iøype er også på gang i USA og Canada. og skal vi skaffe oss et for- sprang på markedet vil det være uklokt å vente. Vi har råstoffet, kjenner enzy- menes egenskaper og vi har metoder til å rense dem.
Med et innhold av pepsin i ensilage fra torskeslo på 0,5 - Igramlliter vil det teoretisk være mulig å produsere 1 kg enzym fra 1-2 tonn ensilage. Prisen pB erstatningsenzymer for løype er i dag 60-70.000 krlkg
.
Det burde her være god margin til en
av fiskepepsinene kan anvendes til å lase skjell fra uer og isgalt, fjerne ylterskinnlaget hos sild uten å berme sølvhinnen. Det hevdes at med en pris på enzymet i sterrelsecorden 50.000 kroner vil det likevel koste mindre enn 1 kr pr kg ferdig filet og fjerne skjell og ytterskinn fra denne.
De anvendelsesmuligheter som her er diskutert er bare de som foreligger for en bestemt gruppe av fiskeenzy- mer. Lignede muligheter om enn på andre omrhder bar foreligge for andre enzymer, kanskje først og fremst tryp- sin, chymotrypsin og kollagenspaitede (bindwevspaltende) enzymer. Det sis- te enzym er av stor medisinsk interes- se i forbindelse med opplmning av forkalkninger. Akkar-innvoller er et interesant rhtoff i denne sammen- heng. For kollagenspaltende enzymer fra marint ristoff er det vanskelig å gi noen veiledende pris, men tilsvarende enzymer isolert fra bakterier koster i dag ca 500.000 krlkg.
Med bioteknologisk fordeling av fis- Aerhtok--a%-en,
zyrner eller mikrober for
A
oppnå en foredling eller en konservering av rås- toffet. Bioteknologiske anvendelse- somriider der enzymatisk behandling inngår er f.eks. fjerning av skjell og skinn fra fisk. avskinning av akkar, hurtigmodning av kryddersild eller fjer- ning av skinn og svarthinne fra muskel og bein ved produksjon av fiskemasse fra lodde (*Ola-prosessenn). Når det gjelder utprnuing av disse prosessene i storre skala er man avhengig av leve- ranse av enzym, og dette i seg selv skulle være et godt grunnlag for å kunne dra i gang en Imnsom enzymp- roduksjon.Hormoner
er kjemiske forbindelser som produse- res av forskjellige kjertler. De virker som kjemiske budbringere som fraktes rundt med blodet til forskjellige organer der de reugulerer fysiologiske og meta- boiske (stoffskie) aktiviteter som f.eks. kjmnsmodning. Selv om de bio- kjemiske virkningsmekanismene for hormoner ofte er lite kjent, vet vi likevel en god del om hvilke fysiologiske for- andrincer enkelthormoner kan gi. Når det gjelder hormoner i forbindelse med fisk er det f 0 ~ t og fremst innenfor oppdrettsnæringen det er blitt snakket om dette. Fordeler ved bruk av homo- ner i oppdrettssammenheng kan være at tid i ferskvann kan reduseres ved at yngelen blir større på normal M, noe som øker overlevingsgraden.
V i r e er det lettere A holde optimal veksthastighet gjennom hele livssyklu- sen. Bruk av hormoner medferer ofte og& bedre forutnyttelse. Kontrollerte forsøk har vist at for laksefisk kan q
- -
res med ca 2&30 % ved bruk av hormoner. Hormoner kan tilferes fisken på forskjellige vis, men det er klart at det enkleste er gjennom foret.
Når det gjelder produksjon av hor- moner fra fiskeråstoff, arbeides det mer konkret med
Zi
finne hvilke deler av råstoffet som er interessant. Mange hormoner er fettleselige, og fettfasen fra ensilert torskeslo blir derfor under- søkt. Videre synes det som om torske- hoder vil være et aktuelt råstoff. Detrm-tdrnologi som forvandler torskesla til verdifulle enzymer. (Foto: T g e L Magnus#n).
realistisk produksjonspris. Det eksem- pel som her er gjennomgått viser hvor- dan fiskepepsiner kan brukes innenfor meieriindustrien, men de samme enzy- mer kan f.eks. ogsh anvendes innenfor fiskeforedlingsindustnen selv. Ved In- stitutt for fiskerifag, UiTe, er det påvist
604
F.G. nr. 21. uke 43,1984giskets Gang
finnes virksomhet i England som base- rer sin lmnsmhet på å drive oppsaml- ing av hypofysekjertler fra kjønnsmo- den fisk hvorav det produseres et ekstrakt eller et pulver som brukes i akvakultur til å regulere kjennsmodning hos stamfisk av b1.a. milkfisk og karper.
Behovet for ekstraktet er ekende med veksten i aquakultur av disse fiskene og prisen er ca 2000 krlgram frysetørket pulver. Lignende produk- sjon er også startet i Israel. Skal imidlertid slik produksjon startes ut fra skreihoder, må ferst virkningen av eks- traktet utpmes i praksis.
Chitin og chitosan
Rekeskall er sammensatt av minst tre verdifulle komponenter. Foruten pro- tein og det rede fargestoffet astaxant- hin inneholder rekeskallet ca 16 % chitin p5 chiin på tninvekstbasis. Chitin bidrar til fastheten i rekeskall. En kon-
3
seweringspmess M er utviklet har glon aet mXg&ragreTeke~KsOmmer halvvåt presset masse uten at massen rCitner og fargestoffet brytes ned. Re- keskallet har dermed en fowerdi på ca 2 krlkg regnet etter protein og pris på det syntetiske fargestoffet canthaxant- hin. som i dag brukes i fiskefor for å gi laksen red farge i kjøttet. Det betales i dag 10-1 5 millioner kroner pr år samlet i Troms og Finnmark for dette syntetis- ke produktet som alt& kan erstattes av rekeskall.Det har imidlertid i den senere tid vært tiltagende interesse for produk- sjon av chitin og chitosan fra rekeskall.
Chitin er et interessant produkt som kan anvendes til abcorbermase for mikroorganismer og som masse for immobilisering av enzymer. Chitin har videre vist seg å forbedre fordøyelse av myse hos høns og gris, samt stimulere immunforsvar hos dyr. Chitosan an- vendes f.eks. til flokkulering av mikro- beceller. utfelling av opplost stoff i avfallsvann. fjerning av tungmetaller (vannrensing i atomkraftverk), kirurgis- ke suturer, spesielle emballeringsfil- mer, fortykningsmiddel, ionebyttermas- se 0.s.v. Kommersiell produksjon av chitosan foregår i dag i Japan og USA.
Kvaliteten på produktet er avhengig av tungmetallinnholdet og vannkvaliteten på produksjonstedet er felgelig av betydning for å oppnå god kvalitet.
Chitosan med lavt tungemetallnivå be- tales i dag med ca 350-400 krlkg i småpakninger (0.5
-
3 kg) og 1 -200 krlkg i tonnkvanta.Fiskein- er en s v a rik kilde av fordeycldsicnzymer.
Fra 1 tonn presset rekeavfall (ca 3 2 m 0 ~ r s ~ s t u n e - i t f m r m -
være mulig å produsere chitosan til en verdi av ca 20.000 kr. Til å produsere dette vil det gå med kjemikalier (syre og lut) til en verdi av 1.000 kr. Produk- sjonsprosessen er i prinsippet enkel og investeringskostnadene skulle dermed være forholdsvis lave sammenlignet med annet produksjonsutstyr i fiskefor- delingsbedrifter.
En forutsetning for å ga i gang med produksjon av chitin/chiosan fra reke- avfall må imidlertid være at også far- gestoffet astaxanthin kan utvinnes samtidig. noe som vil ake lennsomhe- ten av prosessen. Slik prosessen fun- gerer i dag er dette ikke mulig. Dette problemet er imidlertid på god vei til a bli lost.
Andre produkter
Norge produserer i dag ca 13 % av verdensproduksjonen av marint fett.
De flerumettede fettsyrer som finnes i marint rett har vist seg å minske farene for hjertesykdommer og blodproppdan- nelser. Spesielt har de flerumettede n-3 fettsyrene som finnes i svært hoyt innhold i torskelevertran og loddeolje (ca 20 %) vist seg gunstig sammenlig- net med n-6 serien som finnes i ani- malsk- og plantefett. Det hevdes at det er et ubegrenset marked for n-3 fettsy- rer, og at verdensproduksjonen i dag ikke engang dekker USA-markedet.
Det byr imidlertid på problemer å om- sette n-3 feltsyrene i form av tran til det
marked som er aktuelt, og det arbeides derfor for å finne metoder til å eks- trahere dem fra marint fett og selge dem som konsentrater. Det er mulig å utvinne en -ren- loddeolje uten koking ved den såkalte -Ola-prosessen=. En slik olje vil være et utmerket råstoff ved fremstilling av n-3-konsentrater. Store næringsmiddelfirma arbeider med å finne naturlige antiksydanter til bruk i denne sammenhengen.
Ettersom industriell dyrking av mik- roorganismer i de senere ar har tiltatt har ettersparselen etter gode veks- tsubstrater for disse øket. Det er vist ved forsak at enkelte bakterier (Vibrio) vokser bedre på et vekstsubstrat pro- dusert av ensilert fiskeslo enn på de vanligste kommersielle su.bstrater. Pri- sen på disse vekstsubstratene som hovedsaklig inneholder proteiner og aminosyrer er ca 60-80 krkg. Imidler- tid vil det muligens være vanskelig a få innpass på det marked som i dag finnes i sykehus- og forskningslabora- torier, men som bulk-substrat for dyrk-
i r i ~ ~ t ~ m e t e- m, r e r legg skulle mulighetene være gode.
Et annet finkjemikalium, der spesiel- le kvaliteter i dag bare kan produseres fra marint råstoff, er lektiner. Disse stoffene har spesielle egenskaper som f.eks. det å separere celler eller merke kreftceller, og dette gjer dem til nyttige hjelpemidler innenfor forskning. Prisen på lektin isolert fra hesteskokrabbe er i dag ca 1 million kroner pr gram.
Ved B studere farmawyiisk litteratur vil en oppdage at det er et bredt spekter av produkter av marin opprinn- else. Særlig har det vært interesse for de giftige fiskeslag og deres toksiske komponenter. Av de ca 400.000 speci- es som totalt sett lever i vann er det mindre enn i. % som har vært gjen- stand for kjemisk og farmakologisk karakterisering. På dette feltet er det derfor generelt enna mye grunnforsk- ning igjen før vi kan tenke pA kommer- siell utnyttelse.
Sonar
Med 2ars q a r a n t i ! ~
F.G. nr. 21, uke 43,1984
605
siskets Gang I
AkvakuIturoptimisme i Sunnhordland
Akvakultumæringa opnar perspektiv for utkantstroka. Distrikts-Noreg slit med problem starre enn nokon sinne, og nettopp akvakultur eller havbruk, som etter kvart er ei meir brukt nern- ning, kan etter mange si meining løysa opp i dei flokane som distrikta plagast med i våre dagar. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har kome til at akvakul- tur kan verta ei sentral næring i Sunn- hordlandsregionen og på bakgrunn av dette inviterte Samarbeidsrådet nyleg oppdrettarar, utsiyrsleverandørar, kommunepolitikarar og andre til ein akvakulturkonferanse p& Leirvik
pa
Stord. Feremålet med konferansen var mellom anna å gje perspektiv på utvik- linga innan akvakultur og ringverk- nadane av næringa for aistnictet.
Sunnhordland har allereie markert seg
som
oppdretkregion p& Vestlan- det. Austevoll kommune. med Fiskeri- direktoratet sin Akvakulturstasjon i spissen, har ei leiande rolle i Sunn- hordland. Etter den store oppslutnaden om konferansen p& Stord å døma skulle ein tru at det er uendeleg mangesunnhordlendingar som går rundt med planar om å starta opp med oppdrett av fisk.
-
Vi står p i terskelen til nok0 vi ikkje heilt kjenner, sa styreformann i Samar- beidsr$det, Dominikus Bjordal. under opninga av konferansen. Bjordal meinte at Sunnhordland kunne verta eit Spiskammer for havet sine delika- te-, men minna forsamlinga på om at det var særleg viktig å skikka seg vel i utviklinga av næringa i regionen.Det var ordfararen i Austevoll. Knut K. Katvenes, som i si tid lufta ideen om ein akvakulturkonferanse for Sunn- hordlandsregionen. Kalvenes ga ut- trykk for ynskje om at konferansen skulle kunne fora til ein ny giv for Snrrvrnaral-m.
Fiskeriminister Thor Listau var også
til stades under opninga av konferan- sen. Som så mange gonger far under- streka Listau kor viktig det er å halda kontroll med utviklinga i oppdrettsnæ- tinga. I ein overgangsperiode er det heilt grunnleg&de å halda ei streng styring for å sikra ein jamn vekst i næringa. Listau etterlyste ellers eit sterkare samarbeid mellom forskarsi- da, oppdrettarane og styresmaktene.
Listau gjorde det og& klart for dei over 200 som var mme fram på konferansen at Fiskeridepartementet legg stor vekt på å fCi bukt med problemet med medisinrestar i opp- drettsfisk.
- V i må for all del hindra at fisk med medisinrestar eller fisk med dårleg kvalitet kjem ut på marknaden. Listau var redd for at dette kunne få store skadeverknader for oppdrettsnæringa.
Fiskeriministeren opplyste ellers at Fis- keridirektoratets kontrollverk, veten- nærtenesta og næringsmedelkontrol- len skal sjå nærare på eit eventuelt samarbeid for å hindra ei slik utvikling.
Eit vesentleg punkt i eit slikt samarbeid vil væra a sikra tilfredsstillande rutiner under kontrollen med medisinrestar i oppdrettsfisk, understreka Listau.
Fiskeriminister Thor Listau peika pB i sin tak til deltakarane p& akvakuit~~ikonte ransen pB Stord kor viktig det er A halda
k m l l med mkfinga av 0~pdr-n- -TG Øystein Økland ringa i ara framover.
~Asbjern Sekbane»
Alf Hansen, Mingen, er av Fiskeridirektaren gitt tillatelse til å forlenge mls Asbjem Selsbane med inntil 9 meter. Fiskeridirek ren kan imidlertid for tiden ikke gi tillatelse til
oM
lastekapasitet til mindre ringnotfartey uten at d e r selv trekker ut tilsvarende kapasi- tet i ringnotfisket. Det forutsettes da at det ikke er gitt offentlig okonomisk statte dersom d e r trekker ut tilsvarende kapasitet i ringnotfisket.Roar Wolstad
Roar Wolstad, Ellingw, er av Fiskeridiremren gitt samtykke i at han sammen med Hl Aure, Syk- kuben, og Cteinar Karlsen, El- lingsøy, erhverver eiendomsretten til et nybygg pP 499 brt., 55 m lengskiengde7t3e-f-
her at partsforholdet hviler med 50 % på Roar Wolstad og med 25 % på hver side av de to andre ovennevnte partshaveme. Det kan også påregnes tillateise til å innføre omsakte fartøy i merkere- gisteret samt torsketråltillatelse under visse angitte forutsetninger.
Tromsfisk A B
Fiskeridiremren har etter anbe- faling fra Fiskeridirektoratets kon- troliverk, Tromse, funnet å kunne godkjenne anlegget for ferskfiske- pakking, filetering, frysing,
tm-
fisk- og saltfisktilvirkning til Troms- fisk als, Vannareid. Godkjennel- sen er gitt under vanlige forutset- ninger.
Inge Pedersen, Vikan, har av Fiskeridirektøren fått avslag på søknad om industritråltillatelse for rnls Kvalnes. Fartøyet, som må regnes som stort i trålforskriftenes forstand. kan ikke ses som et ledd i fornyelsen av fiskeflåten og en kan ikke se at det foreligger særli- ge distriktspolitiske grunner i dette tilfellet. Det synes derfor ikke å foreligge tilstrekkelige Weller re- levante grunner for å kunne gi slik tillatelse.
606
F.G. nr. 21, uke 43, 1984gishets Gang
«Anvendt forskning og
utvikling i norsk fiskeindustri»
Ved den fiskeriteknologiske fonferan- sen i Tromw ble det 14. september arrangert et spesielt seminar om an- vendt forskning og samspillet mellom fiskeindustrien og forskningen. Sentra- le tema var fiskeindustriens evne og vilje til fornying og forskemes rnedvirk- ning i utviklingsprosessen.
Avindustrialisering ogs8 i fis- keindustrien
Gruppeleder Terje Vassdal ved FTFI sa i sitt foredrag at norsk industrisys- seisetting er i relativt sterk tilbakegang, samtidig som produksjonsvolumet er noenlunde konstant. Forklaringen er heit enkel at moderne teknologi overtar der mennesker fm gjorde jobben.
OtLU-stuaier spar at innen o W skueiii fremtid vil +20 % av de sys- selsatte kunne produsere varene et land trenger. I dag er &SY % av sysselsettingen i den industrialiserte verden knyttet til vareproduksjon.
Vassdal fremholdt at det ikke var grunn til å være ubetinget optimist p6 vegne av norsk fiskeindustri. Fiskefo- redling gir i dag lavere verdiskapning pr arbeidsplass enn gjennomsnittet for norsk industri. Enkelte år har det vært en negativ nettoinvestering (nedbygg- ing av realkapitalen), og bransjen lig- ger etter andre næringer når det gjel- der arbeidsstokkens utdanning. Det er også betenkelig for fiskeindustrien at det er bygd opp stor overkapasitet og at flere fiskeindustriledere ser mørkt på markedsutsiktene enn det som gjelder for andre industriledere.
Konklusjonen ma bli at norsk fis- keindustn preges av en god del proble- mer, fremholdt Vassdal. Men, sa han.
ettersom det teknologiske og utdan- ningsmessige nivaet i fiskeindustrien er lavt, kan desto mer gjøres i tiden fremover.
Vellykket industrioverfaring Datamaskiner er in, også i fiskeindu- strien. Da Fiskeriteknologisk For- skningsinstitutt skulle presentere et eksempel på forskning som antas å gi stor praktisk gevinst valgte men Svein Beriheussen og ~Produksjonsstyring ved hjelp av EDB=.
m i ' s nye avaskemaskin for fisk*.
Bertheussen understreket av Norge og FTFI ikke var f m t ute med å utvikle programsystemer
som
kunne rasjona- lisere produksjonsstyringen. FTFI's rol- le har brst og fremst vært å vide- reutvikle ideer og program og tilpasse dem til norske forhold. I denne ulvik- Iingsprosessen har iTFI hatt et nært samarbeid med norske filetindustri og har bl-a. vist hvilke gevinster som kan oppnås ved å knipe inn på unødvendig overvekt ved pakking.For tiden arbeides det med å utvikle et programsystem for daglig rapporter- ing og analyse av økonomiske forhold ved produksjonen. Målet er at rappor- ten for siste dags produksjon skal ligge på bedriftsledelsens bord for kl. 9.00.
Dagsrapportene vil gi bedriftsledel- sen oversikt over produksjonsverdi.
kostnader, dekningsbidrag, råstoff- bruk. samt produserte kvanta og filetut- bytte for hver dag.
Dagsrapportene vil gi en bedrift langt bedre grunnlag for å planlegge kortsik- tig produktsammensetning og for å justere filetmaskiner rn.m.
Rapportsystemet som er under ut- vikling tar kun utgangspunkt i data som allerede samles inn i bedriftene. For- skjellen er at informasjonen lar seg lettere bearbeide og er tilgjengelig for den daglige styringen i bedriftene.
FTFI's mål er å få utviklet et enkelt
system der det ikke er rwdvendig med fonitgiiende kunnskap om EDB. Erfar- ing SA langt viser at systemet krever ca 15 minutter inntasting hver dag for å få den informasjon en trenger.
På litt sikt er det meningen å utvide programmene til å omfatte lagerstyring bAde når det gjelder rhstoff, ferdigvarer og hjelpestoffer, sa Bertheussen.
Hvorfor ghr det galt?
Forsker Siurd Ree hadde fått i opp drag å fortelle hvorfor forskningspro- sjekter ofte stoppet opp på tegne- brettet.
Han tok utgangspunkt i sitt samar- beid med fiskeindustrien og oppsum- merte situasjonen på folgende måte:
Generelt mottar FTFI for få gode prosjektideer fra fiskeindustrien.
På grunn av for dårlig kapasitet har fiskeriforskningen hittil kunnet yte mer verbal enn teknologisk stnite.
Finansieringsbistand er sjelden et problem når det gjelder interessante prosjekter.
FTFI's kapasitet til å bygge eksperi- mentmodeller er meget begrenset.
Samtidig er det vanskelig å finne eksterne utstyrsprodusenter
som
FTFI kan samarbeide med og som er kvalifisert til å følge opp prosjekti- deene.
F.G. nr. 21. uke 43,1984
607
sishets Gang
Når FTFI trekker seg ut, ser en oite at den påtenkte produsenten har for lien kapasitet til å skape og mar- kedsfme et levedyktig produkt.
Forskere ved FTFI står av og til overfor dilemmaet om en skal satse pA mindre nord-norske produsenter eller inngå samarbeid med sterre og mer veletablerte produsenter i andre deler av landet.
Kort sagt kan en forskningsinstitu- sjon regne med fiasko dersom:
-
samarbeidspartene ikke ser spesiel- le lønnsomhetsgevinster i foretage- net og behovs-lmodellspesifika- sjonene er d&ig definert.-
Utprevingen skjer hos nærmeste lunkne interessent, som også har andre presserende gjøremål.-
Forsinkelser vil alltid styrke skepsi- sen mot et prosjekt og bidra til at det kommer inn i en ond siikel.-
Om forsker anlegger en misjoner- ende holdning (slik h r det være) og satser på teknologi som er for vanskeiigior-rnottakeren,rviMan- som regel være dømt til å mislykkes.bnnsomhet og motivasjon Karl Wilhelm Sirrka og Wiktor Ssren- sen svarte på vegne av fiskeindustrien.
Sirrka bemerket til påstandene om manglende kompetanse i fiskeindustri- en at næringen hadde den kompetan- se som omgivelsene og myndighetene tillot den å ha. Lav utdanning bettad wdvendigvis ikke lav kompetanse. Or- ganisasjonsforholdene i næringen be- tyr antakelig vel så mye for lenncomhe- ten. Kanskje, sa Sirrka, kunne det stilles vel så berettigede spørsmål ved kompetansen til de offentlige tjeneste- menn som sitter og definerer fiskeindu- striens arbeidsbetingelser.
Når det gjaldt industriens bruk av FTFI, måtte denne ses i sammenheng med næringens økonomiske vilkår.
Sirrka sa seg glad for at det nå var etablert offentlige stoiteordninger til ef- fektivisering og omstilling. Den økono- miske risikoen ville dermed bli redu- sert, og fiskeindustrien kunne bruke FTFI mer enn før.
Wiktor Sørensen avsluttet sitt fore- drag med å påpeke at forskerne ved FTFI ikke måtte sitte for trygt i sine stillinger. En større gjensidig utveksling av folk mellom forskning og industri ville være en stor fordel.
Terje L. Magnussen
608
F.G. nr. 21, uke 43,1984Pir Herfjora
Plr Herfjord, Knarriagsund, er av OIjdFisk-fondet gitt tilsagn om ctøtte til anskaffelse av utstyr for konsumfiske etter kvitlaks med m/s Trøndebuen.
Torris Torrissen
Torris Torrissen, Greney, er av OIjelFisk-fondet gitt tilsagn om statte til anskaffelse av utstyr for konsumfiske etter kvitlaks med mls Kjellnes.
Plr Stål ringen
anbefaling fra Fiskeridirektoratets kontrollverk, Troms, fått Fiskeridi- rektørens godkjennelse av fryse- anlegg ombord.
N S Sjeprodukter
Selskap under stiitelse, als S j e produkter, ved Terje Østghi, Stokmarknes, har av Fiskeridi- rektøren fått samtykke i at han sammen med Leif Johansen og Ame Johansen, begge Melby og Arthur Ellingsen, Hanøy, erhver- ver eiendomsretten til m/s Bentin.
Fiskeridirektøren finner derimot ik- StBlringen, ved Johan Lund, ke å kunne gi tilsagn om at fartøy- Stavseng, er av oIjdFisk-fondet ets reketråltillatelse overdras til gitt tilsagn om stotte til anskaffelse disse. Det framgikk i brev til for- av utstyr for konsumfiske etter rige eier, Onar Gudmundsen, at
kvitlaks. eventuelle nye eiere av fartayet
-< - - - ikke ville kunne påregne 31 f;
Johan lhevik
o v e r t ~ A l t i t l a t e I s e n ~ Johan Thevik m.fl., Hellandsjeen, er av OIjeiFisk-fondet gitt til- sagn om stMe til anskaffelse av utstyr for konsumfiske etter kvi- laks.
Willy Karlsen
Willy Karlsen, Bra-, er av OljelFisk-fondet gitt tilsagn om stme til anskaffelse av utstyr for konsumfiske etter kvitlaks.
Sea Farm N S
Sea Farm als, Bergen, har av Fiskeridirektøren fått avslag på saknad om å få etablere klekkerii settefiskanlegg lokalisert til Din- gja, Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke. I avslaget heter det at det ikke framgår av søkna- den hvilke avsyringsmetoder som skal brukes og at den teknikk som hiiil er benyttet for avsyring ikke har vist seg å gi sikker drift.
Vannkvaliteten i området er ikke M/s Langaune, ved Per Kr. tilfredsstillende for smoltproduk- Langauene, Starreisa, har etter sjon.
KUNNGJØRING FRA GFF Rapportering av reguleringsperioder og friturer til ferieordningen for fiskere
I henhold til Fiskeridepartementets bestemmelse er den enkelte fisker selv ansvarlig for rapportering av reguleringsperioder og friturer til ferierordningen for fiskere. Dette
&fremt rapportering ikke er skjedd for det totale mannskap fra rederiets side.
Det er utarbeidet et eget skjema for slik rapportering og dette fåc ved henvendelse til retliedningstjenesten, fiskernes faglige organisasjoner og Garantikassen for fiskere.
giskets Gang
40 års erfaring med skjeloppdrett i nord-vest-Spania:
Verdas største skjelprodu ksjon ikkje god nok
Tekst og foto: Ingebjisrg Jensen, NJIFrilans, Spania
Siden midten av 40-åra har det vore drive skjeloppdrett i Galicia-regionen.
på den spanske nord-vest-kysten. Den starste skjeproduksjonen i verda går føre seg langs Galicias 2000 kilometer lange og næringsrike kystlinje; 7000 menneske held pa med oppdrett, ho- vudsakeleg blaskjell og i mindre grad asters, medan 64.000 menneske har løyve til a drive skjelsanking, for det meste av sandskjel og hjarteskjel frå slutten av oktober til slutten av februar.
Kor mange som driv ulovleg sanking er det vanskelig å få tal på, men det er stadig fleire som mister jobben sin i andre næringar.
Dei som tar turen langs Galicia- strendene vinterstid, vil sjå hundrevis av kvinner stå bøygde over sanden, eller til livet i vatn, medan dei plukkar skje1 som dei sidan ber bort i 40-kilos tunge sekkjar på hovudet. l småbåtar
lengre ute står menn med lange stok- kar, ofte 30-40 meter lange, og urakar..
havbotnen for hjarteskjel-, som ham- nar oppi ein garnpose festa til stokken.
Og aret rundt kan ein sja reine -sko- gar>a av -bateas-. bl8skjellanlegg i form av plattformer med korger under der blaskjela ligg til dei har vakse seg store.
Blaskjel er den viktigaste muslingen på Galicia-kysten. Blaskjel gir det starste utbytet. bade i tonn og i klingan- de mynt. Ein produksjon på 300.000 tonn gir årleg ein inntekt på 360 millio- nar kroner. I tillegg til dei 7000 som arbidar med sjølve oppdrettet. jobbar rundt 10.0000 menneske med blåskjel i sal og hermetikkindustri. Østerspro- duksjonen er forebels liten, men gir likevel 160 millionar kroner grleg.
Av hjarteskjel vert det kvart år sanka rundt 60.000 tonn. men gode år heiR
BIBskjelaniegg i VigfHjorden. I bakgrun- nen hamnebyen Vigo. Europas sterate fiskehamn, og senter for Spanias herme- tikkindustri. (Foto: Ingebjprg Jensen)
oppe i 100.000 tonn. Denne verksemn- da gir sesongarbeid til 30.000 mennes- ke, og rundt 450 millionar kroner.
Sandskjel henta inn fra båt av over 30.000 menneske, gir om lag same omsetnaden.
Verdas beste for akvakultur
Dei galiciske fjordane er mellom dei beste i verda når det gjeld tilhøve for akvakultur. Eit blåskjel veks fram på sju månadar, medan same prosessen dei fleste andre stader tar frå 12 til 15 månadar. Ein enormt rik microflora og fauna, god vatnsirkulasjon og jamn
F.G. nr. 21, uke 43.1984
60Q
gishets Gang
temperatur gir den beste næringa, an- ten det er for skjel, krepsdyr eller fisk i oppdrettsanlegg. Men ideelle naturtil- høve har ikkje vore tilstrekkeleg for å få ei god utnytting av ressursane: Galicia vert på mange måtar framleis rekna for å vera eit u-land: Regionen er råvarep rodusent, skjelplukkarame lever på sveltelsn, det vert drive rovfiske og rovsanking i stor stil, samtidig som ressursane ikkje vert nytta særleg ef- fektivt. og svært lite penger vert sett av til forsking. Tio Ucha, generalsekretær i skjel- og krepsdyrsankarame si fagfo- reining -Comisiones Marineiras, skild- ra stoda slik for det spanske bladet -El Paicm nyleg:
-Bade internasjonale biologar og FAO (Verdas Emæringsorganisasjon), har slått fast at Galicia-fjordane har dei beste tilhava for skjell og krepsdyr i verda. Trass i dette, har ingen freista å gjennomfnire ei rasjonell og ordna ut- nythng som kunne skape enorm rik- dom og massevis av nye arbeidsplas- sar. Men eg trur ikkje det er nok0 tilfelle at ein sa stor nkdom vert utnytta sa badmrisk. 1 1969 fekk vi ein plan om utnytting av skjel og krepsdyr. Planen vart meint å vere ein reiskap for innfa- ringa av privat kapital i denne verksem- da, nok0 som bryt med den tradisjonel- le fellesutnyttinga. I planen vert det lagd tilrette for konsesjonstildeling på skjelbankene til private foretak for 20 år i slengen, men han vart stogga av protestar og streik frå skjelplukkarane.
Eg trur det no finst sterke krefter som vil oppmuntre til ville tilhove og utarm- ing av fjordane våre, slik at dei ein dag kan seie: -.Sjå dette kan ikkje halde fram, vi kan ikkje tillate at denne rikdomen vert øydelagd slik. Vi er noydde til å gi bankene til private foretak som kan utnytte dei på rett maten.
((Kan kombinere sanking og oppdrett.
Fortsett kaos og rovsanking kan gjere slutt på dei rike ressursane. slik det tidlegare har skjedd med kamskjell og pyntekrabbe, som no nesten berre finst i oppdrettsanlegg. For femten ar sidan Levde det store mengder av desse artane i dei galiciske fjordane. Den skonomiske krisa gjer at stadig fleire streymer til strendene på jakt etter ei inntekt, til bekymring for dei som alt er i yrket, og som strevar for å få stor nok fangst til å leve av. Rundt 1000 kroner månaden tener kvinnene som står i
* w * F - s k j e l - vinteren gjennom. Det ligg langt under offisiell minsteinntekt i Spania. Oppkjø- parane fastset prisen, og sankarane må anten selje for Iågpris, eller verte sitjande med fangsten. Oftast vert det 3-4 kroner, aklri meir enn fem kroner kiloen, og på harde dagar kan resulta- tet av fem-seks timars arbeid vere berre tre-fire kilo. Det vert sett strenge krav til storleiken, nok0 som ofte gjer at timars arbeid vert forgjeves, men kon- troll er naudsynt skal næringa over- lwe.
Mange meiner det må meir til for å betre tilhøva for dei som jobbar med skjel, enn strengare kontroll av fred- ningstid og storleik, slik fiskerirådman- nen Fernando Valenzuela i lokalstyret i Galicia gar inn for. Jose Duran, nestlei- ar i skjel- og krepsdyrsankarane sin fagforeining i Vigo. meiner loysinga ligg i meir gjennomgripande endringar:
-
Vi rna strukturere marknadsforinga gjen- nom w-operativar, slik at sankarane slepp a vere avhengige av oppkjoparar og mellomledd. Vi må verne skjel- bankane vare. og vinne att dei vi har mista. auke produksjonen med ein kombinasjon av naturleg vekst og opp- drett. Vi kan dessutan utvikle andre felt: Vi kan ta i bruk fiskeoppdrettstek- nikkar, lage ålebasseng. og setje ut yngel på havbotnen. Her er topp tilhø- ve. Folk kunne jobbe fem månadar med sanking, og i freningstida kon- sentrere seg om fiskeoppdrett, meiner Duran.4
i * .--
tert oppghe av politikarane I Galicia.Her er estcrsnæring i kjekrommet forskingsstasjonen i Villaxoan. (Foto:
mlebjerg Jensen)
Stmrrst inntekt av bl8skjell I dei galiciske fjordane er det i dag rundt 3000 -bateas., 88 prosent av dei brukt til blåskjeloppdrett. Kvar blåskjel- plattform gir gjennomsnittleg 48,7 tonn årleg, det vil seie eit utbytte på rundt 46 tonn pr. havhektar. Ikkje nokon annan form for akvakultur i verda kan vise til -
Vaktmeistar Benedicte Bahamonde sy- ner fram estersen i laboratoriet i Viliaxo- an. For nokre Br sidan vart alle esters i fjordane utrydda av smitte. No skal det byggjast opp att ei ny stamme (Foto:
Ingebjerg Jensen)
610
F.G. nr. 21, uke 43,1984så stort utbytte, og det er også langt høgare enn naturleg havproduksjon, som til dømes fiskeria. 1 1980 var det økonomiske bruttoutbyttet for kvar -ba- team gjennomsnittleg 60.000 kroner (omrekna i norske 1980-kroner). netto 45.000 Fordelt på kvar arbeidsplass vart det om lag 20.000 kroner for dei som hadde berre ein -batea=, og 90.000 for dei som hadde åtte. Blåskje- loppdrettet har tradisjonelt vore drive av små einingar, oftast av familiemed- lemane. 57 prosent av oppdrettarame har berre ein -bateam, og dei eig 31 prosent av alle .bateas.>. Ni prosent av oppdrettarame har frå fire til åtte -bate- as=. og eig 26 prosent av den totale mengda. Oppdrettarar med ein eller nokre få =bateas-, har som regel blåskjeloppdrett som attåtnæring til jordbruk eller fiske.
Treng pengar til forsking Sjølv om dei galiciske fjordane er godt
v e m a m o t s t o U L k a n h l ~ ~ L og& der vere risikofylt, og eit kraftig
uvær kan skade balansen i miljøet.
Den uraude floen.., som spanjolane kallar den naturlege blåskjelforgiftinga som iontreff .~$sta,n kvar sommar, gir I
store økonomiske tap, det same gjeld svingningane på marknaden. Billig im- port er ofte årsaken til svingningane.
Systematisk forsking kunne vore til stor hjelp. nok0 biolog og leiar for CSIC,
det
øvste vitenskapelege focckings- rådet..) Uxio Labarta, påpeika i ein avisartikkel i Spania nyleg.Eit problem både for blåskjeldyrkara- ne og miljøet rundt, er forureininga frå blåskjelanlegga. Ein reknar med at kvar -batea= -spyr ut= 190 kilo biolo- giske sedimentar dagleg. 31 av dei er organiske, som ikkje vert fullstendig nedbrotne, og derfor avleirar dei seg på botnen. Grannar protesterar stadig når nokon vil flytte ein -betea= til ein ny plass. D e s e problema kunne vore Iøycte hadde det vore sett inn pengar til forsking på reinskemetodar, som til dømes utsetjing av andre manne artar som kan bryte ned blåskjelavfallet i nærkiken av -batean-området. Eit an- na alternativ som Labarta kjem inn på, er ein eller anna form for slamsuging.
Ei anna problem dei qaliaske o p k drettararne strir med. er at det stadig vert introdusert framande skjelsortar i fjordane, utan at dei har gått gjennom nokon form for helsekontroll. Resulta- tet vert stadig smitte, nokre gonger
med massedad som følgje, slik det skjedde då østersen forsvann fra Ga- licia.
Verdas starste hermetikkindustri
Galicia har den største herrnetikkindu- strien i verda basert på produkt frå sjøen, hovudsakleg sardin, makrell, makrellstørje, og stripa pelamide på fiskesida, og blåskjel, sandskjel og -hjarteskjelm på skjelsida, samt ein del blekksprut-artar og krepsdyr. Regionen har no 450 hermetikkfabrikkar, 50 av dei store, og resten små. med %l00 arbeidsplassar. Dei mest kjende av dei store er gigantane Mas&, Pescanova og Albo. Dei rundt 10.000 som job- bar i hermetikkindustrien, produserar 106.000 tonn hermetikk kvart år, til ein verdi av 790 millionar kroner. Herme- tikkindustrien gir samstundes arbeids- plassar til ein annan viktig sektor i spansk næringsliv, olivenoljeproduk-
Blaskjeiiposane ligg ved kaia i Vigo, k b til I verte iransportefte boR 300.000 tonn Mgskjd vert B r k g produ- sert i dei galkikke -ne. (Foto: Inge- biwg Jensen)
F.G. nr. 21. uke 43. 1984
61 1
Dei ulike fasane i esters-v-. 160 millioner kroner vart omsemaien ir&
#&ewwdrettet i fjor. ikkie dAikrr i ein
d-.
(Foto: In-&bi.ni ~ense6)sjonen, som
og
er den største i verda.Hermetikkindustrien veks fram i 1890- åra, først i hamnebyen Vigo, der dei viktigaste hermetikkfabrikkane framleis ligg, men har sidan spreidd seg til heile kysten.
For tre år sidan vart industrien råke av ei kraftig krise, som skulle kome til å vare i halvanna år. Då det i mai 1981 vart kjend at raffinert rapsfmlje til industriførem81 hadde vorte seld som matolje og forgifta tusenvis av mennes- ke, reagerte utlandet med A stenge marknadene sine for spanske produkt som inneheld matolje. OgsA spanske forbrukarar frykta forgifting gjennom hemtikk. Det vart ikkje betre då d d s - tala nærma seg 400, og talet på forgifta oversteig 22.000. Men hermetikkindu- strien hadde aldri brukt rapsolje. Då, - - e T e m e g t r l
rein olivenolje av fremste kvalitet. Men skada var skjedd, spanske produkt hadde fått stempelet på seg.
Inntektene falt på kort tid frå 740 millionar kronar utrekna på årsbasis, til rundt 50 millionar kroner, og slik heldt det fram til 1983, då stoda tok til A betra
seg. Og no er galicisk hermetikkindu- pa veg aftmdmil aet normale. tollr i næringa ser no med store forventin- gar på spansk EF-medlemsskap. Då vil dei sleppe A betale dei 25 prosentane i importavgift til EF, noko som i dag gier at det er vanskeleg å konkurrere med portugisisk hermetikk. som berre beta- lar 10 prosent. og marokkansk, som
går heilt fri for toilavgift. I dag går
XtBEfeaeien av spansk eicspon t11
Nord-Afrika, Frankrike, Vest-Tyskland og Venezuela, medan Norge kjem svært langt nede på lista. På toppen av.
lista finn vi, ikkje uventa. dei fisk- og sjwiyrelskande spanjolane sjølv, som et unna heile 50 prosent av produk- sjonen.
Virkemidlene i distriktsutbyggingen samlet
mellom to permer
Distriktenes utbygningsfond har revi- dert og samlet virkemidlene i ditriktsut- byggingen i et nyti opplag av heftet .Faglig og okonomisk bistand..
Underdirekier Knut Henningsen sier at det er lagt vekt på å gi en bred presentasjon av de virkemidlene Dis- triktenes utbyggingsfond (DU) selv rår over og informasjon om hjelp man kan fA hos andre institusjoner.
Det finnes en rekke institusjoner, banker m.v. som gir lån og andre former for finansiell hjelp til bedrifter og personer
som
ønsker å etablere næ- ringwirksomhet i distriktene. Heftet -Faglig og økonomisk bitanda som utgis av DU giren
oversikt over de mulighetersom
finnes.-
Det siste året har vi systematisert et -knippe= virkemidler innen bedrift- sutvikling, sier Henningsen. Ordningenomfatter tilskott til b1.a. produktutvikling oppstarting, opplæring av mkkelperso- nell. planlegging, undersakeiser og et eget etablererstipend.
Distriktenes utbyggingsfond admini- strerer og& b1.a. ordningene med regi- onal transportstatte, statte til dagligva- rehandelen i spredt bebygde områder mm og yter faglig bistand til næringsli- vet. Låne-, garanti- og tilskottsord- ningene er geografisk differensiert.
Nærmere opplysninger om de enkel- te ordninger og det nye heftet kan man få ved å henvende seg til fylkeskom- rnunenes nærings-iutbyggingsavdeling eller i sekretariatet til Distriktenes ut- byggingsfond, avslutter Henningsen.
Fiskerikongress i Peru
Fiskendepartementet i Peru planlegger rtA den ~ 2 . Latinamerikanske Fiskeri- kongress= i Lima, i tiden 22-24 novern- ber, d.& Kongressen st0ttes b1.a. av det pewianske utenriksdepartemen-
r
' m1
tet
w
den Nasionale Foreni& Mr~akgrunnen for kongrescen er den Bkende betydnig den penivianske re-
I
gjeringen tillegger havets ressurser og proteintilbudet til Latinamerika. En ten- ker seg at kongressen kan være et viktg bidrag til å finne lesninger på viktige ernæringsspørsmål og
A
utvikle fiskeriforskningen og forskning omkr- ing forurensing av havet etc.Deltakere fra hele verden mskes velkommen og interesserte kan henv- ende seg til:
Executive Secretary
Il Latin American Fisheries Conven- tion.
Ministry of Fisheries.
Lima, Peru
Telex 25498 PE MIPESCA
-
5498 PE MIPESCA.
612
F.G. nr. 21. uke 43. 1984gishets Gang
Storbritania og den spanske «armada»
Planene om spansk EF- medlemsskap har fart til utbredt nervasitet og amper stemning i britisk og irsk fiskerimilja. Stor- britania frykter et spansk «fiske- ri-imperiumm, der en stor spansk flite gjar britiske og irske fiskere arbeidsledige. Spania awiser dette og poengterer at de vil konsentrere seg om fiskeslag som har mindre betydning for Storbritania. Spania synes der- med
A
ha Bpnet for at samtaler om dette kan fares i en mer avslappet og saklig atmosfære.-
Vi har lenge pekt p& den store trussel spansk EF-medlemsskap er for våre kystsamfunn, heter det i en leder i avisen .The Irish Skipper.. På basis av fortidens tvilsomme allianser med S -nia og Portugal og p& grunn av sine omfattende investeringer i spansk industri. presser Vest-Tyskland nå påC-
for 6 f& Irland til å gi opp sin motstand.mot spansk EF-medlemsskap. Hvis de lykkes med dette, vil Spania -grunn-
legge et nytt fiske-imperium innenfor EF og da i stor grad innfor irlands 200 mils sone*., heter det videre i ..The Irish Skipper-.
Denne oppfatningen er nokså frem- med for spanjolene: som viser til at det er store utviklingsmuligheter for spansk fiske i britiske farvann uten at dette vil skade Storbritania's fiskere, heter det i avisen ~Fishing News.. Henrique Veiga, som er direktiar for et tråler- kooperativ i Galicia i Nord-Spania. had- de nylig samtaler med James Provan, som er britisk medlem av EF- parlamentet, i Brussel. Her understre- ket Veiga at de spanske fiskerne med EF-medlemsskap haper å kunne fiske breiflabb og glassvar vest og ser for de britiske øyer og at de ikke interesserer seg for torsk, hyse, makrell og sild.
Spanske farbyer har for tiden 1 10 konsesjoner i britiske farvann. Henri- que Veiga uttaler at Spania håper pA ytterligere 150 konsesjoner n&r Spania blir medlem av EF og han understreker at høyst 400 fartrayer i det hele tatt vil være interessert i fiske i britiske far-
vann. Det er derfor uaktualt med en spansk -armada-. Det Spania tenker seg er en middels stor, veldisiplinert fiskeflåte med andre målsettinger enn den britiske og irske flåten. Grunnlaget for den skisserte opptrappingen ligger i fisket etter breiflabb og glassvar, med bare minimale bifangster av andre fis- keslag og en viss oppfisking av kolmu- le, hestmakrell og en del mer eksotiske fiskeslag.
James Provan er -svært lettet. over dissa forsikringene og avventer nærme re detaljer om den aktuelle fiskeflåten og om de forventede fangstøkningene i fisket etter breiflabb og glassvar, heter det i ~Fishing News..
Disse opplysningene kan være hyggelig nytt for flere enn briter og spanjoler. Spania har fortjeneste av å ha brakt samtalene mellom partene inn i roligere farvann, hvor de rettelig hører hjemme.
K.S.J
Nystartet firma
Wannebo International N S Kristian- sand, vil fra l. november 1984 overta europakontoret til det største kanadis- ke fiskefirmaet National Sea Products Ltd. i Halifax.
Daglig leder og innehaver av det nye firma vil være Tore K. Wennebo som fram til 1. november har vært leder for tidligere Nickerson Seafoods Als og National Sea Products (Norway) AIS i Knstiansand.
På grun av den hoye dollarverdien har omsetinigen i salg av fiskeproduk- ter fra Canada til Norge gatt kraftig tilbake de siste ar. Kjøp og salg av norske fiskeprodukter er blitt viktigere for hvert år for det gamle kontoret i Knstiansand. og det er derfor i full forstaelse med moderfirmaet i Canada at kontoret nå kommer pa norske hender.
Wannebo Intemational N S vil være agent i Norge for National Sea Pro- ducts Ltd., Halifax og hovedprodukt i dag for salg til Norge fra Canada er frossen hummer for detaljhandelen.
Ellers vil det nye kontoret fortsette sitt salg av fersk oppdrettslaks til USA,
hvor de i år vil eksportere over produksjonsrettet når det gjelder fis- 600 tonn bare til dette marked. Eksport keprodukter, og Tore Wannebo mener av sild både i fersk og frossen tilstand at det det vil bli et stadig større behov vil være et annet produkt som det vil bli for aktiv markedsføring og salg av
satset på. disse produkter.
Norge i dag er for meget fangst- og
I FTn'TERIDIRT'?TOn "ET I
J
Ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt i Bergen er det fra 1.1.85 ledig stilling som forstekonsulent.
Forstekonsulenten er daglig leder av instituttets sekretariat.
Til stillingen kreves høyere utdannelse og administrativ erfaring. Da instituttet star overfor innforing av EDB er det onskelig med kjennskap til databehandling og at vedkommende kan delta i instituttets informasjon-
sarbeide generelt. Ø
Stillingen er lønnet etter Itr. 25 i statens regulativ, brutto kr 162.598.- pr. år. Fra lønnen går 2 % innskudd i Statens pensjonskasse.
Søknad mrk. «79/84* sendes Fiskeridirektoratet, boks 185, 5001 Bergen, innen 15.1 1 .l 984.
F.G. nr. 21. uke 43.1984
61 3
gishets Gang
Aktiv markedsfaring i Sogn og Fjordane:
Mange
chundre innom Fiskerisjef-standen!
(Tekst og foto:) Kåre Furnes
Blant de mange utstillerne på -Våg- rig det første i sitt slag i Våg- kontorene ble det nedlagt et stort ar- w-messa 8 4 ~ , ble Fiskerisjefkontoret kommune, stod Skav0ypoll Idrettslag, beid for å gjøre standen & tiltrekkende i Sogn og Fjordane nevnt spesielt av som lovet at messa er kommet for å bli. og informativt som mulig.
varaordfarer Ole Mathisen i hans tale Omlag 5000 mennesker var innom Da dørene stengte sandag kveld på messefesten. darene mens arrangementet pågikk. kunne man trygt fastslå at opplegget
-
Jeg synes det er bade gledelig og positivt at det offentlige gårut
og markedsfarer sine tjenester og gjare- mal i en slik sammenheng, og Fiskeri- sjefen sitt angasjement på denne mes- sa bar derfor bli et eksempel til etter- falgelse, sa varaordfarer Ole Mathisen i Vågwy kommune.~ å g i q m e s s a 84 ble arrangert i Samfunnshallen på Tennebø, 7 ki- lometer fra Måløy sentrum 12. 13. og 14. oktober. Bak arrangementet, forøv-
Standen til Fiskerisjeien i Sogn og F i a n e var liten d r man regner kva- dratmetemc, men ikke desto mindre rommet de4 mye god infonnasjon og rettkdninri bWe i fonn av dakater, vide- ofilmer Gsehrsagt bmsjykaterikll. PA bildet, fiskerisjef Vetvik i samtale med en besekende p& Standen.
Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, sammen med Fiskerirettlederen i Våg- sciy og Selje var blant de feste som bestillte stand på messa. og ved de to
. -
hadde lykkes fullt ut.
Det er vanskelig å anslå hvor mye folk som var innom. men utfra kaffi- forbruket å dømme dreide det seg nok om adskillige hundre personer.
Det har ofte vært spekulert over hvordan det offentlige skal nå ut til folk flest med informasjon og rettledning.
Fiskerisjefkontoret i Sogn og Fjordane har vurdert slike messer som ett av alternativene,
-
kanskje også det bes- te. I alle fall ble responsen i år en positiv overraskelse, med stor tilstram- ning av folk som både ansket informa- -sjon;rettledning-eIteqanskeeenkhmliten prat.
Videofilmer om eneraiøkonumiser- ing, sikkerhetcopplæring~ kvalitetsbe- handling av fisk, fishfarming og ellers annet aktuelt innen fiskerinæringen ble iaktatt av et stort og positivt publikum.
Fiskeriavtale USA - Kina Norsildmelbrosjyre L
Amerikanske fiskerimyndigheter reg- ner med å kunne inngå en generell fiskeriavtale med Kina i løpet av kort tid. Drainger om dette fant sted i månedsskiftet septemberfoktober i ar.
Kineserne er særlig opptatt av pol- lock-fisket i Alaska, mens USA naturlig nok er opptatt av markedsadgang i forlkerepublikken. Lite konkret har kommet ut av dette samarbeidet ennå, men det har vært nevnt at det store amerikanske frossenfisk-selskapet -Mrs. Paul- kan tenke seg å eksporte- re frossen blokk til Kina for viderefo- redling der. Den amerikanske fiskeri- næringen ser positivt på muligheten for en slik avtale og de venter nå på at Kina vil be om konkrete avtaleforhand- linger.
NORSILDMEL har nylig utgitt en brosjyre som presenterer de oppgaver organisasjonen steller med.
Brosjyren knytter disse til de virk- somheter og produkter som NORSILD- MEL henvender seg til. Dette er gjort pa en meget artistisk og delikat måte.
Ja, NORSILDMEL har her nyttet det beste innen foto og grafisk design så virkningsfullt og appetitivekkende at en ikke bare kunne få lyst på laks. reker etc. som fores opp på eller tilsettes NORSILDMEL'S produkter, men også selve brosjyren. Den kan bestilles fra NORSILDMEL, postboks 1034, 5001 Bergen, som vil servere den straks.
Smak da vel!
K. S. J.
k.:.
--.;.:y .
Randi Christensen (t.v.) ved kontoret til I
Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane og Karine Cmelror Hestdal ved kontoret til
l
Fiskerirettlederen i VAgsey og Sejle var
l
aktive bade i det forberedende arbeidet og under selve messa.
