Skred i strandsonen –
Hvor kan det gå skred og hva er årsaken?
Jean-Sebastien L’Heureux
Fagsamling – Scandic Hell hotell 19.-20. september 2018
NG I
Sokkelvik (1959) Finneidfjord (1996) Trondheim (1888)
Kattmarka (2009)
Jevika (1997)
Lyngseidet (2010)
Flere dramatiske hendelser i strandsonen…
Statland (2014) Sørksjosen (2015)
Ranablad Lurøy
kommune
17.09.18
Agenda
Definisjon av strandsonen Hvor oppstår skredene?
Grunnforhold i strandsonen Årsak til skred
Naturlige faktorer Menneskelig aktivitet
Sluttord
Hva er strandsonen?
Strandsonen: land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/ eller bruksmessig (Miljøverndepartementet 1993).
I skred og naturfare sammenheng vil strandsoner ha ulik utstrekning avhengig av terrenget, geologi og løssmasse type
Inkluderer land- og sjøområder langs kystlinjen som kan påvirkes av løsmasseskred.
Hvor oppstår skredene?
Ofte i tilknytting til
marin avsetning!
55 % av skredene har forekommet
utenfor bekker og elver hvor erosjon kan
være viktig
Grunnforhold i strandsonen
Leiravsetningene i strandsonen er ofte dekket av grovere masser, noe som kan gi et falsk inntrykk av grunnforholdene!!
Ofte komplekse med «uryddige» lag med løse friksjonsmasser og kvikkleire.
Geometrien, lagdelingen og den romslig variabilitet kan også være stor.
Var oppmerksom på alle type løsmasser under MG!
Grunnforhold i strandsonen
Leiravsetningene i strandsonen er ofte dekket av grovere masser, noe som kan gi et falsk inntrykk av grunnforholdene!!
Ofte komplekse med «uryddige» lag med løse friksjonsmasser og kvikkleire.
Geometrien, lagdelingen og den romslig variabilitet kan også være stor.
Var oppmerksom på alle type løsmasser under MG!
1996 skredet
Grunnforhold i
strandsonen
Kvikkleire kan oppstå minst 120 m utenfor strandlinjen!
Utsatte områder:
Områder med bratte topografiske forhold på land
Der hvor leira er i direkte kontakt med fjell eller grovere masser.
Grunnforhold i
strandsonen
Deltaområder
A
B
A
B
Total sondering MC41:
Fra kote -2.75
Totalsondering 204:
Fra kote -13.28 T
T 11 m ved siden
av hverandre!!
T T
Prøvetakingen i borpunkt 41 var for grunn til å komme ned i
leirlaget. Det var heller ikke lett å tolke at det var leire i total
sonderingen 41 fra 20 m!!!
Ikke lett å tolke lagdeling ut i sjøen!
Hva er årsaken til skredene?
Bratt skråning
Hva er årsaken til skredene?
Bratt skråning
Ugunstig grunnvannsforhold
Regn
Snøsmelting Lav tidevann
Hva er årsaken til skredene?
Bratt skråning
Ugunstig grunnvannsforhold
Regn
Snøsmelting Lav tidevann
L'Heureux et al. (2018)
Hva er årsaken til skredene?
Bratt skråning
Ugunstig grunnvannsforhold
Regn
Snøsmelting Lav tidevann
Menneskeligaktivitet
Utfylling i strandkanten Sprengning
Vibrokomprimering …
Sokkelvik - 1959
Ofte iko mb ina sjo n
Eksempler av menneskelig aktivitet
Sørksjosen 2015
Vibrokomprimering - Statland
Sprengning- Kattmarka
Vannlekasje fra kraftverk - Tosbotn 2016
Ladehammeren 1990
Trondheim Havn (1990) Volum: 5-6 x 106m3L'Heureux et al. (2007)
Kvik kleire skred frek ve ns…
0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8
1950-1960 1960-1970 1970-1980 1980-1990 1990-2000 2000-2010 2010-2018
Sk red fre kv en s(å rlig )
Tidsperiode
Stimulering av landbruksektoren
Rissaskredet
Kartleggingsprogram
Økonomiske krise
Stor investering i
transportsektor
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
1950- 1960
1960- 1970
1970- 1980
1980- 1990
1990- 2000
2000- 2010
2010- 2018
P ro s e n t a v s k re d
Tidsperiode
Menneskeaktivitet Naturlig årsak
Årsaksammenheng - kvikkleireskred
«Take-home messa ge»
Vær klar over den potensielle skredfaren i strandsonen. Det er lett å få et falsk inntrykk av grunnforholdene!!
Det finnes gode metoder for vurdering av grunnforholdene i
strandsonen, samt for stabilitetsanalyser og skredfarevurdering.
Men kunnskapen må brukes!
90% utløst av menneskelig aktivitet – ofte i kombinasjon med
naturlig fakto rer… Viktig med et go dt fo r valtningssystem!
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT NGI.NO
#påsikkergrunn
