Og slik går no dagane på Nedre Romerike

(1)

Og slik går no dagane på Nedre Romerike

Fagsamling for kommunale beredskapsmedarbeidarar i Møre og Romsdal Sæbø, 31.05.2017

Ketil Matvik Foldal

(2)

(3)

3

(4)

Sørum kommune

• 17500 – no …

• Stor, liten kommune

• Bygd – by, Oslo tettstad

• Pressområde

• Arealplanlegging er vanskeleg

• Bustader, næringsareal

• Krefter og motkrefter

• S-BATP …, 80-20

• Kommunereform

(5)

5

(6)

(7)

7

K v i f o r s l i k , n e t t h e r ?

(8)

K v i f o r s l i k , n e t t h e r ?

(9)

9

K v i f o r s l i k , n e t t h e r ?

(10)

Geologi er en ganske lang historie …

(11)

Sørum har både geologi og kvartærgeologi

11

 Gamle grunnfjellsbergarter (1000 mill. år)  Et relativt ungt berggrunnslandskap (fra den siste mill.)

 Et pur-ungt løsmasselandskap (fra de siste 10.000 år

(12)

En veldig kort historie om Norge

 Atlanterhavet åpner seg for ca. 65 mill. år siden.

 Norge og Grønland har siden glidd fra hverandre

 Den skandinaviske landmassen har hevet seg – mest langs

bruddkanten i vest.

 Vann og etter hvert is har bearbeidet den skråstilte landmassen.

(13)

13

Weichsel maksimum, ca. 20.000 år før nåtid

Fleire tusen meter tjukk iskappe over sentrale Skandinavia

(14)

Yngre dryas, ca. 12.000 år før nåtid - Siste istids siste store framstøt

- Romerike var fremdeles blankskurt og fritt for både leire, grus, småstein og andre løsmasser

(15)

15

(16)

(Ein liten parentes om Sunnmøre:

- Tett, effektiv drenering av is - Høgt landskap nær kysten

- Erosjon i sidene – både i istider og mellomistider

- Alpine landformer)

(17)

17

(18)

(19)

19

Isavsmeltinga i Akershus

- Aker-trinnet

ca. 11.000 – 10.900 år før nå - Berger-Asak-trinnet

ca. 10.600 år før nå - Hauerseter-trinnet

ca. 9.500 før nå - Minnesund-trinnet

ca. 9.400 år før nå

(20)

Hauersetertrinnet, ca. 9.500 år før nåtid

- En av flere pauser i isavsmeltingen på Østlandet, sannsynligvis den viktigste for løsmassene og landskapet i Sørum.

- Isfronten lå ved Hauerseter nord for der OSL er nå - Havet stod cirka 210 m høyere enn i dag

- (Eller rettere sagt: landet lå (mer enn) 210 meter lavere enn i dag!)

- Smeltevannselver bygde opp et stort delta.

- Grove masser (sand og grus) sedimentert nærmest elveutløpet.

- Finere partikler (silt og leire) avsatt i «Romeriksfjorden»

(21)

21

Romeriksfjorden

(22)

Romeriksfjorden

(23)

23

(24)

Romeriksmjelen

(25)

25

Den store flommen

- Tappinga av Nedre Glåmsjø ca. 9.100 år før nå

- Helt mot slutten av siste istid - 350.000 m

³

/s i to-tre uker - Flomsedimenter avsatt over

store deler av Østlandet

(26)

(27)

27

Et landskap blir skåret ut

- Romerike steg av havet flatt som Flevoland

(28)

Lausmasser er lause masser

- Hovedtrekkene i landskapet var skåret ut i løpet av 2000 år, da Øyeren mistet forbindelsen med havet

- Om dere skal kunne en ting om geomorfologi …

(29)

29

Hit men ikke lenger

- Øyeren er erosjonsbasis for det meste av Romerike. Djupere kan ikke rennende vann grave.

(30)

Lausmasser er unge masser

- Romerike er et ungt landskap. Og det blir heller ikke særlig gammelt

(31)

31

Alpine fjell er for så vidt også unge

- Også Sunnmøre er et ungt landskap. Men med litt bedre levetidsprognose …

(32)

Lausmasser er farlige masser

- Vi må vite hvor vi bor, og vi kan ikke drive kommune uten å kunne litt geologi

(33)

33

Lausmasser er ganske forutsigbare masser - Vet vi hva vi skal gjøre, er det fort gjort at det

går bra

Sånn Ikke sånn

(34)

Men av og til …

(35)

35

Skea15.april 1768, 16 omkomne

Lørenfallet 2. juli 1792, 0 omkomne

(36)

Høsten 2000

• mye regn og mange mindre utglidninger.

• 36 evakuerte fra 5 ulike steder.

• steinsetting og andre sikringstiltak for å hindre videre

utglidninger

(37)

37

(38)

(39)

Elverhøy ved Sørumsand våren 2007, utglidning i skråning mot Glomma

39

(40)

(41)

41

(42)

(43)

43

(44)

Utglidning og sikring ved Elverhøy

• Grunneier meldte fra om glidninger i skråningen

• Påfølgende grunnundersøkelser viste kvikkleire 6 meter under overflaten

• Kontrollmåling – overvåkning av bevegelser. Trestikk – senere innleide landmålere

• Løsning: Steinsetting av elvebredden og oppfylling i evja

• Prosjektert av NGI

• Sørum kommunalteknikk sto for gjennomføring i samarbeid med NVE

• Ingen søknadsbehandling etter pbl.

• Byggesak skrev brev til Fylkesmannen og Akershus fylkeskommune og fikk OK tilbakemelding

(45)

Søke om støtte til sikringstiltak

• www.nve.no –Flaum og skred – Sikring

• Grunneier må dekke en distriktsandel – som regel minst 20 % av kostnaden

• Kommunen er vanligvis søker og må garantere for distriktsandelen

• Kommunen må også stå som byggherre og avklare tillatelser etter PBL og privatrettslige rettigheter

• Bistand kan gis ved at NVE planlegger og gjennomfører eller ved økonomisk tilskudd

• Nedre grense på kr. 500 000.

• Avklart rutine og ansvarsfordeling for søknadsprosessen ved sak i Formannskapet

45

(46)

10. november 2016

(47)

10. november 2016 – mange historier

47

(48)

(49)

49

(50)

(51)

51

(52)

(53)

Kommunens rolle og oppgaver

1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte

3. Plan-, bygnings- og landbruksmyndighet

Kommunal kriseledelse fra 10. november til 5. desember

• Strategisk ledelse

• Samordning med andre aktører

• Situasjonsrapportering

53

(54)

(55)

(56)

(57)

(58)

(59)

(60)

(61)

(62)

(63)

(64)

(65)

(66)

(67)

(68)

(69)

(70)

(71)

(72)

Kommunens rolle og oppgaver

1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet

• Engasjere geoteknikere

• Geotekniske rapporter

• Maskiner

• Vakt og sikring

(73)

Kommunens rolle og oppgaver

1. Støtte til politiet og NVE på skadestedet 2. Oppfølging av direkte berørte

3. Plan-, bygning- og landbruksmyndighet

• Rådgivning, saksbehandling, vedtak/tillatelser

• Nydyrking, bakkeplanering, massedeponi, vegbygging, høgspentmaster

73

(74)

(75)

Gjennomgang og evaluering

1. Politiet har opprettet undersøkelsessak 2. Evaluering ledet av fylkesmannen

75

(76)

En liten CIM-spin off …

(77)

Hverdagsberedskap

• Alle ansatte: gjennomføre nødvendige strakstiltak for å forhindre eller begrense krise. Varsel avdelingsleder.

• Ved varsel fra innbyggere om begynnende utglidninger – befaring prioriteres umiddelbart

• Ta med kart ut

• Før inn i logg før utreise

• Samle informasjon ute – bilder, samtale med grunneier og naboer, når og hvordan utglidning har utviklet seg, tegn inn lokalisering og utstrekning på kartet

77

(78)

Vurdering ved befaringer

• Overflateglidninger er normalt i leirskråninger

• Kommunens rolle er normalt å kreve dokumentasjon. Men her vil vi komme i situasjoner der vi må gjøre vurderinger. Vi kan ikke tilkalle geotekniker for alt.

• Flere om å gjøre vurdering. Ikke nyansatte alene.

• Selv geoteknikere kan ta feil

• Gjør en vurdering: faresonekart, høydeforskjeller, utstrekning og høyde på glidning. Sjekke grunnundersøkelser i området. Hvis tvil om situasjonen er akutt – kontakt om mulig avdelingsleder og avklar bruk av geotekniker.

• Bistå geotekniker med opplysninger, geotekniske rapporter, kart, innmålinger

• Kontakte NVE

(79)

Informasjon

• Informasjon i normalsituasjon, alltid tilgjengelig på nett

• oppfordre til aktsomhet

• ikke fylle på toppen av skråninger og ikke grave ut i bunnen

• oppfordre til å ta kontakt med kommunen hvis utglidninger oppdages

• oppdatering av informasjon på nettsider ved ras-situasjon

79

(80)

Geoteknisk rapportarkiv

(81)

(82)

m