godt an

an

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32.

årg. Bergen, Torsdag

13.

juni

1946.

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

A n n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gangas telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Uken som endte

8.

juni:

Brislingfisket slår godt til på Vestlandet.

S t o r e t i l f ø r s l e r a v l a n s e t i l Å l e s u n d .

Meget godt fiske ved Bjørnøya.

Fisket i uken som endte 8. juni var nloe hlemmet Sæ~arei~dfjo1rden. Her er der satt tallrike og til dels av værforholdene. 8Br;islingfisket soin tok til tors- store steng på lopptil 2000 skjepper. Det )har ogs8 dag den 6. jiuni ihar iil og med

8.

juni gitt et ganske vært satt enlielte steng i Langenuen og i Fjelliberg, betydellig fangstutbytte med de fleste fangster i den mens et annet stort tyngdepunkt iinnes på nordsiden sørlige og østlige dlel av Bjørnlefjorden og i området av 'Halsnøy og på innsiden av derine i Høylandssssun- fra Fjelllberg innover forbi Halsnøy, i Høyllandssuil- det og derfra sørover mot Skånevik og innover i m,ttri- det og mot Åklie- og Matreifjorden i Sunnhordlaild, ningene av Åkra- og Matirefjorden. I nevnte om- ennvidere en del til dels gode fangster i Ryfylke og i råder antas det den 11. juni ved opptaliets begyn- Masfjolrdområdet. Sildefisket g å r det ilaermest sm;"iit nelse

å

være stengt ca. 710.000 skjepper.

med. Det beste fiske foregår nå i Sør-Trøndelag og For øvrig har dler vært kastet i Masifjordområdet på Nordlmørfe. Malrrellfisket er nb på retur, og

uke-

ved Myking i Austfjordlen og ved Fonnes i Fensfjor- fangsten betydelig miindre enn i de nærmest fore- den. Ved Fonnes hadde således 20 nøter lørdag til gående uker. I siste uke er der blitt ilandbrakt be- dels illeget pene fangster. Det er ililre usannlsynlig tydelige mengderr1lange i Ålesund. For øvrig 'hadde at det står låssalt 15-20 0100 skjepper i dette område.

riusllievar ikke så liten inrrflytelsc på b:~tllr- og kyst- Det har også vært lrastet i Sogn på strekningen

f isliet. Vik-Arnalfjord, litt ved Vangsnes og en enlrelt not

ved Kvatnsøy. Alt i alt kan det drejie seg om 12-14

Brislingfisket. fangster på 50 til 1000 slij. I Bltisliøy i Solund har

Årets brihlingsesong ble åipniet torsdag 6. juni brisliingen også vist seg. Her er det tatt en del slum- kl. 12 med adgang til fiske over alt. Ved sesongens per på opiptil 700 slij. I Sunnfjord og Nordfjord har åpning var der dårlige væpfonhold ,både på Vest- det vært mer stille. Der er liastet 12-1400 skj. i landet og Østlandet, men på Vestlandet toli ifis~liet Nordfjord.

s t r a k en heldig vending. På Østlalldet er der også I Roglalland begynte fisliet ,i Sandsfjord, hvor der

til dels bra forekolmster i Hvalerdistriktet, rnen der ble stengt ca. 10.0100 slij. torsdag 6. juni. Fredrig

ligger bris1,ingen kvalitativt sterkt tilbake. foregillilr det kasting i Vindafjord og senene har det

p,å Vestlandet ,har det største fislke foreg~å~tt i Bjør- vært liastet i Høgsifjord.

det

påregnes tils.

å

vzre

nefjlorden på stre.kniingen fra L~oklrsund nordover mot stengt 40 0100 slij.

Det har ogslå foreigått bri~li~ngifislie ved Flekkefjord og Mandal. Der er låssatt 2-3000 skj.

Østpå var der gode utsikter ved Hvaler, hvor der er stengt ca. 5000 skj. mest ved Singløy og IZirkøy.

Det ser ut flor at en stor del av den hittil fangete klisling (har vært på innlsig fra ihavet. Fettproseti- ten vesbpå iholder seg således temmelig høy. Størst er den for Buskøy i Sollund med optil vel 17 pst., mens den i M'asfjorden, (Bjørnefjorden, ytre deler iiv Sunuhordland holder ca. 12 pst. Len,ger inne i Allire- og Matrefjorden ligger fettprlosenten ned til 8-9 pst.

Med hensyn til fis'kens størrelse er denne bra i de ytterste distrikter, men i indre Masfjordområdet,

i

Bjarnefjorden og Sundhordland inntil Halsnøy med 10 til 20 pst. utkast til dels ,mer. I indre #områder i Sunnihordlarrd ler der en del steng som anses sokn tvilsomme hva stømelee langår.

I Rogaland har brsislingen. vist seg

å

holde 9 21 10 pst. fett ined opptil vel 201 pst. utkast.

Stort sett er fzbrikantene ikke fornøyd meld størrel- sen, idet der er svært meget ibrisling av størrelsen 9 til 9,5 cm slom medfører herrpaliking, eller lang- palilting med opptil 24-26 stykker pr. eske. Bris- lingen blir dia svært tung og langsom

å

arbeide med i faibri'kkene.

For Hvalerdistrilitet er kvalitet og størrelse min- dre tilfredsstillende. Stølrrelsen er ca. 9 a 9,5 cm og fettinnholdet ikke mfer enn 2% a 3v2 pst.

Alt i ali synes det

å

herske enighet om at brisling- iisliet er begynt godt, at det har gode utsiliter. For Vestlandets del er der foreløbig tilsterkkelig brisling for nærmere 3 ukers drift i hermetikkindustrien.

Sildefisket.

Der har ikke forekommet sildefiske av betydning i Nord-Norge eller Nord-Trøndelag. Fiskerne er i stor utstrekning beskjeftiget med våronn på sine gårds- bruk.

S

ø

r - ^{T r}

^ø

n d e l a g

:

I forløpne uke ble det satt 12 stleng inneholdlende tilsammen ca. 2200 h l sild av størrelsen 13-19 stk. pr. kg i Frøya og Hitra. Silden selges til agn, og noe av den vill bli levert til frysing for elisport. Dessuten har det i Stjørna v z r t fisket 1000 hl mussa.

I M

ø

r e o g R o m s d a l ble det stengt 2550 hl aild på Nordmøre, 300 hl i Romsdal og 100 hl p i Sunnmøre. P å Nordmøre ble det fisket best i Brems- iles, hvor fangsten var 1550 hl. For øvrig på Nord- møre ble det fisliet 180 hl omkring Fredøy, 200 hl i Aure, 170 hl ved Vinjeøra, 500 hl i Battenfjorden.

Sør for Stad ble det stengt bortimot 400 hl små- sild på strekningen Sollund-Midthordland, hvortil kommer et par hundre hektoliter forfangstsild.

Makrellfisket.

Makrellfisket i siste uke var delvis værhindret. Driv- garnfisket næriner seg sin avslutning og ga lite ut- bytte. Dorgefisket g a en del til dels gode fangster, men været hindret temmelig meget. Der tas fortsatt en del notmakrell

-

således i uken i Haugesunds- distriktet ca. 40 000 kg.

Påregnelig ukefangst var 500 tonn, og i alt er der iisket ca. V000 tonn makrell. Av årets fangstmengde er der blant annet eksportert fersili ca. 230 lonn, levert til frysing for eksport 660 tonn, saltet 350 tonn og anvendt til hermetilik 60 tonn.

Bank fisket.

Fra Tromsø meldes om bra fiske på bankene utfor kyst,en, men om meget vanskelig agnsituasjon. I uken ble der tilført 29 tonn torsk, 13,5 tonn kveite, 13,5 tonn brosme, 6 tonn steinbit, 3 tonn hyse, samt mindre mengder av andre fiskesorter.

To fartøyer er innliommet til Tromsø fra B j

ø

r n -

ø

y f e l t e t. Den ene med 70 tonn saltfisk, den annen nmed 15 tonn saltfisk, 8 tonn ferskfisk og 2 tonn kveite, samt 12 hl lever. Der er storartet godt fiske på Bjørnøyfeltet, og mange fartøyer er avgått de siste dager.

Ruskevær hindret driften på de nære liystbanker og på Tampen og Shetland var det ikke alle som fikli drifte fullt ut. Fangsten for sistnevnte ifangstfelt valr på 25 0100 kg rundlfisk og ca. 20010 kg kveite. Der er imid- lertid innibrakt betydelige mengder fiisk til

Å

l e s

ri

n d, således i ukens løp ca. 700 000 kg lange, 30000 lig brosme og 15 000 kg kveite. Til Kristiansund ble det blant annet innbrakt 37 tonn lange, 18 tonn brosme.

Ukefangsten for Måløy og omegn kom opp i 110 tonn, hvorav nevnes 87,2 tonn lange og 22,5 tonn brosme.

,

-

^{, I '}

-

HdDrandfisket.

Håbrandfisliet i siste ulie kan karakteriseres soili middels. Det har foregått på den sørlige del av Norslierevet og på den nord'lige del av Fladengrund.

I løpet av siste ulie kom det inn til Bergen 20 båter ined nærmere 100 000 kg håbrand.

Vårtorskefisket i Finfznzark

er nå $betydelig mindre enn før, men det foregår et til dels godt bankfiskle fra Vardø og båts si fjord.

For øvrig henvises til kvantumsoppgave annet sted i bladet.

Oversikt, forts. side 255.

L i f f

a v h v e r f .

N y t t s v e n s ~ d y p f r y s n i n g s a n l e g g . I G r a v a r ~ e i det nordlige bonuslari piaiilegges en fabrikk for kjeniisk framstillirig av is, og et anlegg for dypfryziiig av li;k etter den amerikariske metode.

Det er ineningen a bygge ut en stor fiskehavn i forbill- delsei med anleggene, og man venter at stedet skal bli bohusians viktigste fiskehavil og el sentrum for fiskeilandelei;.

Arbeidet med havnutbyggingen har pågått over et år, og er beregnet å koste 1,2 mill. kroner.

P i s k e b å t r e d e r n e s f o r e n i n g hadde konstitue- rende .møte i bergen 3. juni 1946.

»Forbundet skal ha til oppgave å arbeide for saker nv felles interesse for fiskerinmingen samt å vareta fisliebåt- redernes interesser ved forhandlinger ined de offentlige myn- digheter, liksom den på de tilsluttete foreningers vegne skal iorhaildle ined sjømannsorganisasjonene i tariffsaker og inngå bindende avtale med disse,« heter det i en redegjørelse.

P r i s e n p å f i s k (ikke sild) 2. halvår 1946 ble drøftet på et møte som begynte i Prisdirektoratet 3. juni 1945.

riskernes syn ble framholdt gjennom Norges Fiskarlag. Det inøtte representanter fra hele kysten.

T r å l e r l o v e n bør ikke tas opp til revisjon nå, uttalte styret i Norges Fiskarlag gå et møte i slutten av mai.

På et møte i Trondheim av fiskere fra hele kysten ble det nylig gitt en uttalelse oin fiskernes jamstilling. 1 den pressemeldingen som ble sendt ut, heter det blant annet:

Fiskerne vil motsette seg et hvert forsøk fra andre befolk- ningsgrupper~ side på å øke sin levestandard. Enhver pris- øking eller lønnsøking vil derfor straks bli møtt med til- svarende krav f r a fiskernes side, men fiskerne vil, så lenge son1 mulig, støtte den stabiliseringslinje som følges av myil- dighetene? og vil ikke ta ansvaret for en utvikling som kari skape økonomisk kaos.

T o r s k e f i s l i e r i e n e s e k s p o r t ø r e r gjør seg iiå klar til å levere, og har drøftet kvotegrunnlag m. v. meti departementet.

»F i s li e t s G a n g « vil forsøke å holde minst 12 sider i sommerticlen også. Artikkelserien om »All verdens fiskerier\:

blir tatt opp igjen med det iørste.

D e t i ~ o r s l i e s i l d e f i s k e v e d I s l a i l d i å r . Eormanrien i Islandssildfisl<eri~es foreiling uttaler at del antakelig vil g å over ca. 130 fartøyer med en kapasitet p d ca. 150000 tønner saltet og Icrydret sild tilsaminen.

D e n n o r d n o r s k e f e r s k f i s k r u t e p å E n g - I a n d arbeides det med. Det har vært antydet at Troiid- heim i å r vil bevilge 400 000 kroner til foretagendet.

F i s k e r i d i r e k t ø r O l a B r y n j e l s e i i var i ukeri før pinse en tur til Belgia i anledning av fiskerecls1iap;- leveransene.

F i s k e r i s t a t i s t i k k e n f o r 1 9 4 4 er nå på det nærmeste ferdig, o g blir trykt så snart som det blir mulig

i få plass i noe trykkeri. Sluttallene avviker ikke særlig meget Ira de roreløbige tallene som er gjengitt i »Fiskets u a n g ~ nr. 1. Sluttallene viser en samlet mengde pa 6.22 b31 ionn, til en samlet Iørstehåndsverdi av 160,8 mill. kroner.

N y l o v o m F i s k e r i b a n k e n . En komite har nå, gitt innstilling med forslag til ny lov om D~en norske stars

~iskeribank. I den interessante innstilling gjengis en utred- ning av sekretær Inggard Johnsen som paviser at banke11 tiar tapt s v z r t lite pa utlånene til fiskere. Banken var etter planene ved starten sterkt sosialt preget, men har likevel ikke drevet med annet enn 1. prioritets lån vanligvis be- grenset til 50 proseilt av takstverdien. Det foreslas na at all Iinansiering av fiskeriene g å r gjennom banken, både deil iorretningsmessige og den mer sosialt betonte hjelpevirksom- het. Vi kommer senere tilbake til denne innstillingen.

S e l s k a p e t f o r d e n o r s k e f i s k e r i e r s f r e m m e har nettopp gitt ut en årsberetning som vi vil gjengi l it drag av i et senere nummer.

P e n s j o n s f o n d f o r f i s k e r n e . Troms Fisiiar- fylking har foreslått at en straks tar opp spørsmålet om i sette av en bestemt prosent av overskuddet i de økonomiske organisas joner til dette formål.

B a r n e t r y g d blir det nå antakelig tale om også for fiskerne, jevnfør statsininisterens uttalelse om at regjeringens forslag om barnetrygd skal utvides til å gjelde alle sam- f unnsgrupper.

F i s k e n s k a l f r a m ! 1 følge en pressemelding frs Kjøbenhavn gjennom NTB er det oppnådd overenskomst OITI

bedring av transporten av fersk fisk til »sulteområdene<:.

Hurtige godstog skal kjøres fra Iiskehavnene direkte til de områder hvor varene er mest påkrevet, opplyses det i et kominunik6.

Der hvor det ikke er jernbaneforbindelse vil det bli ordnet med forsendelser etter landeveiene. Der det dreier seg oln lange transportstrekninger vil man forsøke å få i stand deri nødvendige kjølevogntransport fra andre europeiske land.

Blant de land som var representert var også Norge.

European Central Inland Transport Organisation ble opp- rettet i London i september med det oppdrag å samordne o g gjenreise Europas transportvesen til lands, særlig jern- banene. Meldingen kommer fra en konferanse soin denne organisasjon har fått i stand.

Situasjonsrapporter for annen halvdel av

mai 1946.

Fra fiskeriincpektøreti i N o r d l a n d, datert 4. juni:

Kjinlig nordlig vind har hindret driften clerine periode, fremdeles liten deltakelse grunnet bren~elsforsyning og 011iit.- arbeid, liksom fislieforekon~stene i distiil<tet heller ilrlie innbyi- til noen omfattende drift. Vårfisket for Vesterålen er begynt å liornine i gang, det fiskes en del torsk, brosme, lange 3g uer, lil<som seien er formerket, men fangstene hittil ubetyde- lig, til dels dårlig om agn, foreløbig deltar 8 båter med 54 mann. Trålersesongen på Andenesfeltet ebbei- ut, og

inarinekontoret i Harstaa melder at tråleroppsynet snart vil bli hevet. Litt sinatorsl<efiske, rneri ellers ubetydelig drift Lofoten, seieii ennå ikke merket her. Seiforekomster i Sørfolcl- og S,altendistriktet, men ennå små fangsler p i grunn av det kjølige v z r . Fleste lalcsenøter nå satt, men av forannevnte Arsak er atbyttet hittil teinrilelig smatt, sannsynlig at eri stor del a laksen ikke omsettes pa regulær måte. Delvis bra linefiske Alstahaug, men driften hindret av agnmangel, seien ventes men hittil uteblitt, vanskelig avsetningsforholcl meldes b,rasøydistriklet. b r a bindal mekles gode ~iskefore- komster, særlig av sei, 40 mindre båter deltar. Vreret har hindret hvalfangsten og forekomstene antas små sarriinen- liknet med tidligere ar. Fangerne melder om lite åte i sjøen, og venter mindre bra sesong.

I'ra fiskeriinspektøren i M ø r e o g R o m s d a l o g

'r

r ø n d e l a g , datert 5. juni:

bankfisket har tatt seg godt opp i det siste og på Tampen og Shetland er kommet fangster fra 11 000 til 40000 kg lange pr. bat, de fleste med full fangst. Også på Halteii- banken og Skjoldryggen har fisket gitt godt utbytte, ined fangster opp til 30000 Icg rundfisk og 3000 kg kveite. P i Storegga og Botnane har fisket vært bra, med fra 1500 til 7000 kg rundfisk og opp til 1200 kg kveite pr. båt. Snurre- vadfisket har gitt enkelte bra fangster av hyse, men n i i fremdeles betegnes som smått. Det er ennå ikke kommet fart i seifisket. Småhvalfangsten har hittil gitt ubetydelig utbytte. Springerfangstene har vært noe ujevne, men med til dels gode fangster, opp til 80 stykker pr. båt. Der har i det siste vrert bedre tilgang på ag~isild. Fra Trøndelag meldes om små fiskeforekon~ster og at deltaleelsen til fisket er lite. omfattende, da fiskerne er opptatt med vanlig vårpuss.

Laksefisket hittil smått over .hele distriktet. I-lummerfisket har gitt bra utbytte og prisene hittil relativt bøye. DIS IZirlc- holmen er ltommet fra torskefisket ved Vest-Island med ca. 75 tonn saltet torsk, etter 7 til 8 ulters tur. Det opplyses at der var bra med fisk til stede, men været var hele turen ugunstig. 3 linebåter herfra driver fiske ved Bjørnøya.

Storbritannia. >>%n import av verdi for landet.«

I Iølge ~ F i s h Trades G:izette« for 25. mai 1946 ble der nylig avholdt en lunsj i Victoria Hotel, Whitley Bay, arrail- gert av British Federation of Fish Importers, hvor blant annet dcn tiorslce fisl<eriutsending Carsten Hansen og den norske konsul P. Wisness deltok.

l en slcåltale for British Fcderation of Fish Iniporters ut- talte mr. Martin blant annet: »Foreniilgen kan nå se tilhalte på den senere tids virl<somhet med stolthet. Den har utfoldei stor virksomhet og har oppnådd regjeringens anerltjennelse i og med at foreningens sildegruppe ble overdratt importeti av fersk sild fra Norge. Foreningens medlemmer er aner- kjeiit soiil innehavere a v retten til import av dansk og norsk

ierslcfisk. Riktig nok er der uenighet innen fislcebrarisjeii om denne import burde v z r e tillatt eller ikke, men jeg for min del kjenner denne ferslcfisks verdi for både grossister, detaljister og forbrukere. Foreningen har i grunnen gjor

r

en velgjerning gjennom å oppnå at denne fisk blir importert til landet Her er et betydelig behov for matvarer og iniporten av denne sort fisk, som I<valitetsinessig som oftest er betycle- lig bedre enn mangen britisltfanget, innebærer store fordelei- for både handelen, ministeriet og andre interesserte..

I et svai uttalte mr Speight: »Vi ønsker ikke at importeri skal g å foran vårt eget lands produksjoii. Men vi vet :it tross alle de anstrengelser som britiske produsenter har hatt.

gjør vi vårt til å forsyne landet med næringsmidler.

Li

skaffer fisk av høy kvalitativ standard, som kan supplere hjemmefangsten, og føler at vi utfører et aktverdig arbeid.,

I lunsjen deltok en hel rekke fiskeimportører far forskjel- lige steder i England og Skottland,hvis navn vil være vel- kjente for mange av »Fisleets Gang.s lesere. I lunsjen deltok også en del bankfolk og andre fislterii~iteresserte. Der bie talt for »våre venner danskene og nordmennene«. Blant dem som talte var også Carsten Hansen.

Under lunsjen ble det også nevnt at det nå arbeides illed å få i g a n g import av lales og reker.

Storbritannias fiskeutbytte.

Storbritannias totalutbytte av Eisk i lwrste kvartal 194, kom opp i 2 882 720 cwts. (1 cwt. = 50,8 kg) til verdi

S 159 657. Tilsvarende tall for 1945 var 1 225 521 cwts. til verdi £ 3 631 236 og i 1938 4255 251 cwts. til verdi

f 3 804 897. I mars måned ble det ilandbralet 1 244 420 cwts.

fisle til en verdi av 5 3 502 200 i Storbritannia. Verdien for England og Wales alene var 2 789 883. De viktigste fiske- arter i marskvaiitumet var for England og Wales torsk med 349 922 cwts., hyse 211 450 cwts. og lysing 102 405 cwts.

Mangel på hermetikkoljer i

USA.

Vi beineiker at U. S. A.'s landbruksdepartement har under- rettet de hermetikkfabriklter, som pakker størjeartcr (tuna, bonito og yellowtail) og sardiner, om at det kun blir gitt adgang til nedlegging i soyanøttolje og på kvotebasis. Tid- ligere ble det også benyttet bomullsfrøolje og peanutolje ved liedlegginger? av disse varer. I<napphet på omtalte oljcr bevirker nå at tildelingen må opphøre.

Paideerne kan heller ikke forsyne seg ined olje for iner enn 30 dagers Sehov under elt, dog lean de som pakker sili produksjoii ~å mindre enn 30 clager utta hele oljekvanlumet på en gang.

Sovjetsamveldets fiskeriadministrasjon.

Den 9. mai 1946 ble følgende nordre fra presidentskapet for SSSR's Høyeste Sovjet., datert 8. ni'ii, offentliggjort i pressen:

1. SSSiR1s Fislceriministeri~~m deles i to ministerier - Fiskeriministeriet for SSSR's østlige områder og Fiskeri- ministeriet for SSSR1s vestlige områder.

2. Under Fiskeriministeriet for S~SSR's østlige områder skal sortere alle fiskeriforetagender og -organisasjoner og fiskerflåten i det fjerne østen og Sibir.

3. Under Fislteriministeriet for SSSR's vestlige områder skal sortere fiskeriforetagender og -organisasjoner og fisker- flåten på det Kaspiske hav, Azov-havet og Svartehavet.

på Østersjøen o g i de nordlige havområder.

4. Fiskeriministeriene for SSSR's vestlige og østlige om- råder sltal lede foretagender og organisasjoner i samsvar med en liste som vil bli vedtatt a v SSiSR's regjering.

20 000

tonn dansk fisk til den amerikanske sone i Tyskland.

Danmark har sluttet definitiv avtale om levering av 20 000 tonn fersk og tilberedt fisk til den amerilcanslte sone i Tysk- land. Avtalen omfatter leveringer til en erdi av $ 4 523 406 inklusiv frakt. Leveransene skal begynne 1. juni og fordeles med 115 av kvantumet på hver måned. Fersk og røket fisk skal leveres med bil til bestemmelsesstedet. De saltete varer skal leveres pr. skip i Wesermiinde. Frakten fra den dansk- tyske grense til bestemmelsesstedet i amerikansk sone md ikke overskride: Fra grensen til Giesen $ 47,99 pr. nettotonn, til Frankfurt am Main 58,42, til Cassel 39,64, til Wiesbaden 56,33, til Hof 50,07, til Darmstadt 54,25, Mannheim 58,42, til Karlsruhe 60,50, til Heidelberg 58,42, til Phortzheim 6468 osv. Prisene på varene i danske Itroner blir ca: 12 000 tonn sløyd rødspette kr. 0,80 pr. kg, 2000 tonn annen flatfisk kr. 0,70, 1000 tonn torsk og annen torskefisk uten hode

Itid. 0,85, 500 tonn torsltefilet med skinn kr. 1,40, 1750 to1111

annen fersk fisk, herunder 500 tonn sild opp til 25 stk. pr.

kg. kr. 0,45, 250 tonn fersltvannsfislc kr. 0.45, 500 tonn Itold- røkt fisk kr. 1,50, 400 tonn saltet makrell (over 135 gran1 pr. stk.) kr. 1,35, 600 tonn saltet makrell over 65 gram pr.

stk. kr. 0,80, 100 tonn saltet sild inntil 17 stk. pr. Itg kr. 1,10, 400 tonn sdtet sild 18-30 stk. pr. Itg kr. 0,85 og 500 ton!~

torsltefisk, tørrsaltet eller i lake Itr. 1,40.

Islandsk tråler siasatt i England.

Den første av de 8 trålerne som den islandske regjerinq har kontrahert i England, ble nylig sjøsatt. »111golfur Arnar,.

son., som er 175 fot lang, er utstyrt med alle moderne hjelpemidler.

Markedsnytt

^for

norske fiskeriprodukter Fileteksporten til U . S. A.

I følge en UP-melding til »Bergens Tidende. har Norge underrettet den ameriltanske regjering om at landet er villig til å sette en bestemt grense for norsk fislteeksport til De forentc stater, på den betingelse at Norge sikres en riiiielig andel av det arneriltailslte marked. P å bransjehold i De forente stater har man uttrykt en viss frykt for at den norshe frosne fisk vil bety en fare for den amerikanske, hvis den igjen blir tilbudt på det amerilzanslte marked. Fra norsk side har man derfor v a r t engstelig for at begrensningen av importen Itan skje etter regler som tar hensyn til hvor store mengder De forente stater har importert fra vedlzoinmende land i de senere år.

På norsk hold antyder man den ordning at det skal tas hensyn til de fislteeltsporterende lands overslt~~ddslagre, Norge kan i alt eksportere 85 prosent av det utbytte fiskeriene gir,

og landets eksport går nå for det meste til nødlidende land i Europa.

Disse synspunkter er framlagt for vedkommende departe- ment, tollkommisjonen og andre instanser som vil behandle en eventuell begrensning av den amerikanske fiskeimport, opplyses det på norsk hold her. Samtidig har man også pekt på at det var nordmennene som for mer enn 20 å r siden var de første som eksporterte frosne fileter til De forente stater.

Norges klippfisk og saltfisk går unna.

Direktoren i Handelsdepartementets fisketransport er nettopp kommet til Ålesund etter en to måneders tur til De forente stater og Cuba.

Al1okerit:gen gikk som tidligere meddelt i orden, sier Skarbøvig iil »Sunnmørsposten«. Hele den norske produksjon av disse fiskesorter ble allokert til forskjellige markeder :in- der hensyntagen til UNRRA's interesser. UNIRRA har jo et veldig behov for øyeblikket og dette ble for en vesentlig del imøtekommet. Sett med norske øyne må en si at allo..

keringen gikk tilfredsstillende, og det er all grunn til å v a r e fornøyd. I tiden som kommer blir det en voldsom eltsport både når det gjelder klippfisk og saltfisk. Alt vi kan produsere går unna, og etter forlydende skal prisene være slik at de g å r an.

B,åde på Cuha og i De forente stater er der stor interesse for norsk fisk, men på Cuba har en ikke kjøle- oq fryse- a n l ~ g g , og det kan derfor ikke bli tale om eksport av frosne varer dit foreløbig. De forente stater kan imidlertid i fram- tiden bli en god avtaker av norske fiskeriprodukter. For- holdene lå stort sett meget godt til rette der. Det ligger også forholdsvis godt an når det gjelder tonnasjen, heter det til slutt.

r= '.. ^-

Oversikt,, forts. fra side 252.

Vårfiske+

i

Finnmark og landets samlede forskefiske pr.

118-1 946.

Vdrtorslzefislzet i Firznrriarlr.

Pr.

1.

juni er der i Finnmaik oppfisket 10 191: tonn lorsli, hvorav hengt 5829 (som rotskjzr

1 3 3 ) ,

saltet

3440,

anvendt fersk og iset 891, anvendt til ferskfilet

3 4

tonn, iilvirket

2 6 2 3

hl dampmedisintran og brukt 1491 hl lever til anneil tran. I fisket deltok 614 båter ined 2573 maiin. Der var frarnmgtt 21 Iijq~efartøyer.

48

landkj~pere, 6 produl<sjonslag,

12

selvprodi~senie~.

og

1 3

trandamperi~r. Fiskevekten var

2 5 0 -

250, 1everholdighe.ten 1300

^- 1 2 0 0

og tranprosenten

37

-

45. Utenom torsli er der fis,ket 1878 tonn hyse, hyorav hengt

1 0 6 5

tonn, 41 tonn sei, hvorav hengt 31, saltet 7,

2 1

tonn brosme hengt,

1 3 7

tonn liveiti:, 66 tonn steinbjt, hvorav saltei

24.

Landets samlete torskefiske.

Pr. 1. juni er der oppfisket 179 691 tonn torsli, I-ivorav hengt

4 9

985, saltet 104 293, a~ivendt fersk

Forts. s. 258.

T r å l f i s k e .

Av Thor Iversen.

Forts. fra n r 20. s. 233

Også en del an(c1re beste~iimelser i denne loven virker hemmenlde for norske trålere i lionliurranse med utenlandske.

Loven stiller dog de såkalte »småtrålere«

-

mo- torkutteile mindre enn 50 tonn - i en særstilling.

Disse må riktignok også ha tillatelse til

å

bruke trål og har en del forpliktelser, men de gis allikevel an- ledning til

å

tilberede og selge sin fangst etter eget ønske. Det vil si de kan drive ferskfisktråling.

Vi har noen norslie småtrålere ,men antallet av dem er lite, bare 20-30 farkoster

i

alt, fordelt

0111-

trent likelig på Skagerakkysien og Møre.

Franslr inotortråler ((Saint Martin Legasse<(, Bjørnøya

1930.

Lasteevne 1000 tonn saltfisk. 700 hk dieselmotor.

52 manns besetning.

Fislietråling begynte på Sliakerakliysten i 1920- åreille f o r fangst vesentlig etter slmørflyndre på mud- derbulnnen i den dype Norske Renne og foregår nec1 til et p a r hundre favners dyp. Fislierne her bruker en egen norsk tråltype utviklet med re1ietrol a ei1 som forbilde. Den er liten og lettbygglet og tåler ikke hårhendt behandling og brukes av slnå farkoster.

På vår sydlige kyst ser det ut til at interessen nå er blitt sterk for

å

ta fatt pa tråling etter sild på ban- liene i Nordsjøen og on~givelser, slili som svenskene allerede gjør det og solm danskene vil begynne ined, lileil til slikt fislie fordres større farkoster med liraf- tige inotorer, antakelig helst iltlie iiiindre eiin 50 til

100 tonn.

På Mørekysten brulies len litt større trål av svensk type. Den fanger godt, men er meget lettbygget i forhold til den engelske trål, og tåler ililie hård btinn,

Alløretrålerne fisker, med sine temmelig små, orcli- ncrre motorkuttere, oppå selve bankplatået, hvor dler er flelikevis jevn nok biun~n. De søker etter de fislie- sorter, som egner seg best til ferskfislivare, slik som i'oiskjellige flyndrearter, hyse og andre.

De gjør ukestuaer og iser ned sin fangst direkte i kasser oimibord, og kan derved levere en første lilas- ses ferslifiskvare.

Det er nemlig så, at fisk tatt ined trål på ingeil måte behøver

å

bli av ringere kvalitet enn fisk tatt ined andre slags redskaper ute på havet. Rilrtignoli har den såikalte »trålfisli« fått et dårlig ord på seg, og det lian den nok fortjene under visse forutsetnin- ger, såliedes når trålen slepes på bunnen i lranslrje altfor lang tid slili solm lian vcrre tilfelle i Nordsjøen ined tråltrekk på otpptil 6 A

8

timer, når fislreforekorn- sten er s v a r t liten. På langvarige fislieturer til fjerne farvann, vil selvsagt også fislkens kvalitet forringes, især hvis den er iset ned i altrEor høye lag i fislie- bingene.

Under alt fislie, hvor fangsten skal leveres til ferskfiskvare, likegyldig hva slags redslrap blir brulit, inå fisllieetiurene væne forlholdsvis kortvarige, selv otn is benyttes. Annerledes er det hvis fartøyel er utstyi'l ined kjøle- eller fryserom.

Der finnes store områder på alle banker, ikke minst i de norske farvann, hvor bunlnen er s å skarp og ujevn, at selv den mest robustie trål av dem som brukes i dalg ikke lian klare påkjenningen og således ikke kan benyttes, men der lhvor trålen lian g å es deli ubestridt det mest affelitive av alle slags redskapet for fangst av bunnifisk.

Trålfisket trenger forholdsvis f å folk, fordi det er masliinliradten som utfører de t vesentlige asjbeide.

Men med alle sine fordeler er trålfisket et »røft\<

fislie. Trålen tar alt den tre4fer på siln vei langs hav- bunnen, uten skånsel.

Delte har' v a r t lijent, iner og mindre innrømmet, og diskutert blant i~nteress~erte i de trålfisliende land, lilie fra trålifisliet først begynte for )nyange hundre å s siden og opp til vår tid. Undaer det intesnasjonalc fiskeriråds for'handlinger g å r stadig trålspørsiiiålet igjen og rådet anstrenger seg 'for

å

bøte på trål~fisliets ulieinper.

Tross alt det ufordelalitige som lian sies om trålen, er likevel fisket med den blitt naturlig utvililet, uleii større hiil~lrin~ger, i alle land unntatt Norge.

Når spørsmålet om tråling nå etter lirigen atter

e r tatt opp til drøftelse hos oss, sliyldes vel clette

førsl

og fremst de direkte interesserte, som har sin tråler-

tillatelse i behold etter krigen. Disse ønsker selvsagt

en lovforandring som gir dem friere arbeidsforhold og

bedrre muligheter for en liønnsom drift. D e ø~nsker

også

å

få anledning til

å

utvide sin bedrift ined flere fartøyer.

For øvrig synes det son1 oil1 inlersessen for tra- ling er øket betydelig på lrysben i deri senere tid, kanskje især blant de »rene« fiskere. Med »rene«

mener jeg, i denne forbindelse alle dem som har fiskeri til eneste nzringsvei Aret rundt. Denne lrlasse av fiskere utgjør en tredjedel av det samlete .fislier- aiitall. De øvrige to tredjedeler driver annen virlr- somhet, mest jordbruk i en større eller mindre del av året.

Det ser også ut til at de ansvarlige fiskeri- og hsyere statsmyndigheter finner det påkrevd

å

ta tråler- fisket opp til ny drø'ftelse nå.

Den nå gjeldende trålerlovs drastislse besteniinel- ser er jo ikke 4raiiikomm~et utelukkende av frykt for de ulamiper på forskjellig vis som et frigitt trålfislrie eventuelt ville kiunne forårs,alre, men også ses på bak- grunn av de høyst vanskelige handels- og eksport-

forhold, som oppstod i mellomlrrigstiden, da lover]

ble gitt.

Nå etter krigen er disse forhold i alle fall foran- dnet med forihåpentlig lysere utsikter i framtiden.

Det er mange her i Norge i dag, som tror vi er nødsaket til

å

føllge med, også når det gjelder trål- fisket. D e mener at en skarp konllsltirranse med uten- landsk tråling er nødvendig og den eneste pralrtisk mittligle utvei til

å

lrunnle hevgde oss i framtiden. De finner det hålpløst

å

få bramset og minsket de fretii- mede fiskeres utnyttelse av fiskebestanden i våre hjemlige farvann på noen annen måte. De peker på at vi

n å

har en grunnsta~mme av øvete og meget dylr- tige trålfis'kere til

å

oppta el1 konkurranse med, og de mener at tiden nettopp n ~ å er den riktige tid til

å

ta kraftig fatt.

Ja, de har nok meget

å

fare med disse karene, mein det ler nok noen som har alvorlige betenkelig- heter også.

Bokføring for fiskere.

Under krigen ble det av Fislreri- direktoratet nedsatt en nenind som skulle forberede en konkurranse orii lærebok i bokføring for fiskere. Vi hitsetter her det programiilet som ble sendt deltakerne i konkurransen, idet vi antar det har interesse utover den aktuelle sitiiasjon som forelå da.

Det ltom bare inn to besvarelser.

&n ene holder forfatteren nå på med å forberede til trykning.

1. Boken må først gi den nødvendige opplæring i alminnelig bokføring omfattende oppstilliilg av status, anlegg og åpning a v de nødvendige bøker, postering av cle foi fiskeren gjengse Iorretnirigstilfelle og avslutning.

Regilslrapet må utformes med silrte på å tilfreclsstille følgende krav:

a. Det slra1 til enhver tid gi o v e r s i k t o v e r e i e 11

-

d e l e r , f o r d r i n g e r o g f o r p l i k t e l s e r . b. Det slra1 danne grunnlag for o p p g j ø r tned part-

havere og lottalrere.

c. Det slral gi de opplysninger som kreves for a v - g i v e l s e a v o p p g a v e r t i l d e o f f e n t l i g e m y n d i g h e t e r (næringsoppgave, selva~~givelse, regnslrapsoppgaver til Fislreridirelrtørens driftsølrono- tniske undersølrelser).

d. Regnsltapet skal så vidt mulig anlegges slik at det blir mulig for fiskeren å s a m m e 11 l i l< ^il e u t b y t t e o g l ø n n s o m h e t f o r d e f o r s l r j e l l i g e s l a g s f i s k e h a n h a r d e l t a t t i, slil< at regnskapet kan g i Iiam hjelp til å disponere arbeidstid, båt og redsltap på den mest regningssvarende måte.

2. For å fylle de under b, c og d nevnte krav må der legges s ~ r l i g vekt på lieiisilrtsinessig spesifisering av utgifter og omkostninger, slilr at de mengde- og verdioppgaver som forlanges av de forsl<jellige myndigheter greit ltan finnes av bøkene. Videre må forlclares beregninger av rente, avskrivninger og vedlikeholdsomlrostninger på båter og varig utstyr og redskap samt fordelingen av disse onilrostninger på de ulike oppgjør med det formål å Irunne finne det rilrtige resultat for de enkelte sesonger eller turer. Skilnaden mellom vedlikehold og forbedring resp.

utvidelse av de varige driftsmidler (båt, bygninger, red- slrap) i i ~ å klargjøres og vises ved eksempler (utskiftning av motor, ombygging eller forlengelse av slrrog, øking av redslrapsmengde, kjøp av småbåter, gavlbåter m. v.).

3. D a oppgjørsinåtene i de forskjellige distrikter og fiskerier er ulilre, må de viktigste oppgjørsformer forltlares og inn- øves ved elrsempler. Følgende bør under enhver omsten- dighet gjennomgås:

ToushefisRe o. L.

I . Oppgjør for et garnlag, et liilelag og et julrselag etter endt lofottur.

2. Det samme for vinferfislret og for vårtorslrefislret i Finnmark.

3. Oppgjør for banlrfislre i Nord-Norge (herunder Bjørn- øya og Spitsbergen).

4. Oppgjør for fislte med seisnurpenot i Nord-Norge.

SilrlefisRe.

l . For viritersilclfislret: Oppgjør for et lite og et stort s~iiirpe~iotlag, for drivgarnslag, landnotlag og sette- garnslag.

2. Oppgjør for snurpenotfislre etter fetsild i Nord-Norge og småsild i Nord-Norge og Sør-Norge.

3. Oppgjør for garnfiske og for landnotfiske etter fetsild.

4. Oppgjør for sildefiske under Island både for snurpe- not qg garn.

Anr?et fiske.

1. Oppgjør for en håbrandtur og for en pigghåtur på Vestlandet.

2. Oppgjør for snurpenotfiske etter brisling.

3. O ~ p g j ø r for n~al<rellfisl~e med drivgarn.

4. Oppgjør for småhvalfangst m. v. og for fangst p5 ishavet.

5, Linefiske under Island og Grønland.

Dessuten bør medtas å r s o p 13 g j 0 r bide for sma og store farkoster. For farkoster på under 30 fot bør brsoppgjøret dog legges an noe enklere enn for de større.

Minimumskravet bør være en regnsl<apsføring som gjar det mulig ved årets slutt å fylle ut de skjemaer soin :le sål<alte »Statsbåter;( er pålagt å bruke når de skal gi regnskap til Fiskeridirektoratet. Sesongoppgjør for et lag som selv tilvirker fangsten helt eller delvis vil også vcere ønskelig.

Eksempelsamlingen må være slik at den gir helt detaljerte posteringsøvelser, mest mulig i samsvar med den inåten hvorpå fiskerne foretar sine innkjøp og salg.

De oppgjør som holdes når sesongen er ;lutt, bør falle i tråd med de oppgjørsmåter som faktisk er i bruk, men her er det også mulighet for å g a noe videre. Der n 6 også være adgang til å foreslå mer hensil<tsniessige opp- gjørsmåter.

Det for~itsettes også at det før utarbeidelsen av en lærebok blir studert hele ordningen i fiskernes salgslag slik 3om denne framgår av lagenes vedtekter og forret- ningsregler.

4. Alt etter bedriftens størrelse må der stilles ulike Itriiv fil regnskapet. Det antydes som en muligliet at man søker å skjelne mellom store, middelsstore og små bedrifter.

Der bør utarbeides eksempler på opplegg av regnskap for hver av disse bedriftsgrupper enten selvstendig eller i tilknytning til gjennomgåelse av oppgjørsmåtene.

5. Det vil også v a r e ønskelig å få gjennomgått en del enklere kalkulasjoner, særlig i forbindelse med nyanskaf- felse og utslriftning av fartøy o. l., videre forhåndsl<alliyler for enkelte turer eller sesonger, f . eks. for avgjørelse a v frakttilbud, finansiering av en planlagt større ekspedisjon eller liknende.

IZomiteen tror det vil være hensiktsmessig å dele Iære- boken i to hoveddeler. Den første burde da gi grunnbegrepeiie o g bolrføringens alminnelige prinsipper og teknikk, dog ut- formet med nøye henblikk på fiskerforhold, både hva ut- tryklcsmåte og el<sempelvalg angår. I annen del burde SA I<oin~ne oppgjør systematisk ordnet og med pnssende eksein.

pelvalg. Antakelig ville det vtere hensilitsinessig å innflelte de under 5 nevnte l~all~ulasjonselisempler i denne del. Det bør dog stå forfatterne fritt å ordne stoffet på annen inåte.

IZomiteen vil til slutt nevne at den anser det ønskelig on1 der i boken også kunne gis noen veiledning om 11 v o r d a 11

r e g n s k a p e n e s k a l k u n n e n y t t e s s o n 1 v e i - l e d n i n g f o r f i s k e r e n i h a n s ~ l < o i i o m i s l < e d i s 11 o s i s j o n e r. Det vil her først oq fremst bli tale o111 enkle statistiske oppstillinger som viser forløpet av inntekter, oml<ostninger og resultat fra sesong til sesong og fra år til år. Noe bestemt krav anser man det dog ikke for riktig B stille på dette punkt.

Med hensyn til handelsrettslig stoff anser en det ønskelig å ta ined det som es n~dvendig for forståelse og riktig regn-

skapsmessig postering av de vanlig forekommende forret- niiigstilfelle.

Det er også ønskelig å ta med veiledning for kontrakt- skriving, itf ferdig el se av lånedokumenter o. 1.

Vårfiske, forts. fra s. 255.

20 629, til ferskfiskfilet 4449 tonn, tilvirket 98 703 hl ditilpmedisintran og brukt 3845 hl lever til arinen t

all.

Tallene for rogn er uforandrete.

L a n d e t s s a m l e t e t o r s k e f i s k e pr.

24.

m i var falt ut i forrige nuinmer, hvorfor det hitsettes her. Det var et totalutbytte

på

178 730 tonn, hvorav 67cngt 49 619, saltet 103 802, anvendt fersk og iset 20 534, til filet 4449, alt tonn, tilvirket 98 461 hl d?iilp- rtiedisint~an og brukt 3551 hl lever til annen tran.

Rognpartiene er aiforandrete.

I tilknytning til T h o r Iversens artikkel om trålfisket gjengir v i dette vinterbildet, som taler for seg selv.

Tapte

kunder

kosper mer enn %ap#

fisk.

Kwalifef går vedvarende ufbytfte.

Hvis en fiskehandler oppdager at noe av hans lager er blitt forringet i kvalitet og hali kasserer det, så taper han hva fisken koster han1 og - det er ilie, men

hvis han beholder det til han kan selge det til en godtroende kunde, vil han redde det som fisken koster ham

-

men han vil høyst sannsynlig miste kunden.

O g det er verre enn å miste noe fisk.

Det er den tilfredse kunde som kommer regelmessig tilbake og kj~iper mer, soin er grunnlaget for en god forretning på lang sikt for fiskehandleren.

l

Fra sjøens >>småbruksnaeringerc<.

i

A v Magnus Halaas.

Magrius Halaas arbeider i Fiskeridirektoratet. Han var med på forsøkeile 1;i 5lingerakkysten deri gangen ålevadet ble prøvet og har ellers iilterecsert seg srerlig for det som vi her har kalt sjøens småbruksriæringer. Senere vil Halaas Portelle

0111 siile unde~srnke1;er over »blankålen« o g videre om håkjerringfisket på Norske.- kvsten.

Sommeren 1929 begynte noen fiskere fra Onsøy

å

benytte et nytt redskap for

å

fiske ål med. Dette red- sliap var innkjøpt fra Danmark, dlet såkalte åleslepe- vad, også benevnt åletrål. Fisliet iiled dette redskap foregår på ,fra 2 til 5 favner vann og redskapet slepes langs bunnen i lrortere eller lengre tid alt etter son1 forholdene ligger an. Solin fartøy benyttes mindre skøyter el11er åpne motorbåter.

Flere fiskere tok snart etter, og i 1930 hadde fisliel strciklret seg langs Sørlandskysten til bort i mot Kri- stiansand. Dette fiske g a et ineget godt utbytte, men

Åleslepevad sett ovenfra. A. vadarm, U . spilbom, E.

liliene, som fastgjør vadet til bommeil. Sli. vadpose mecl kalv, T. slepeline med hanefot fastgjort i fartøy.

det ble anmeldt til myndiglhetene da man mente at bruken av dette redslrq~ kolin i strid med tråleloven av 22. mai 1925 som bare unntar Reilietrålen fra for- budet tnot

å

fisllie med bunnslepenot på Norsk sjø- teritorium. Salren gilili opp til doms ved Sands her- redsrett i august 1930, soin erlilaerte reclsliapet soin ulovlig.

Begynnelsen for denne dom var ililre bare at red- s'lrapet Iroin i strid med trålleloven, men den oinfattet også både biologislie og pralrtislre s~~orsiliål.

Etter at doininen var falt, innløp det til inyndig- hetene flere henvendelser oin

å

få redsllrapet frigitt.

Fiskeridirektøren fiklr i oppdrag av departeinentel

å

undersøke både de biologislie og pralrtislce spørs- mål sloin var reist i forbindelse tiied ålevadets anveil- delse til ålefislie. Fislieridireilitørens rapport til de- parteinentet vedr. disse undersøkelser gi~lilr i det store og hele i riedskapets favør. Det ble klarlagt at red- slrapet var lettvint og effektivt og g a de fiskere

^SO~TI

brulite det et meget pent utbytte. Den skade som redska-

pet forvoldte på matnyttig fiskeyngel var ikke s å stur, at man uten videre av den grunn burde g å til direlrte forbud. Med hensyn til å1:slepevadets forhojd lilke, overfor andre redskaper var det heller ikke noe der som direlrte talte (for at et forlbltid burde opprettes.

Fiskeridirektøren mente likevel at man burde g å forsiktig frain ined hensyn til redskapets fulle fri- givelse, og han foreslo !for departementet at det fore- løpig ble frigitt et par å r

i

en nærmere begrenset tild av året

-

som prøve. Således filtlr man rner er- faring for hvordan driften fortonet seg, og de for- skjellige spørsmål ville da komme lilarere fram.

Det var fislere på Sliageralilrysten som først toii åleslepvadet i bruk, og derfra ble også disliusjoneii satt i gang om dets lovlighet. Fislreridirelrtøren sen~dte således et ruildslrriv til samtlige fiskeriforenin- ger som stod tilsluttet Østlandske Fislreriselslra~~, som innuholdt et forslag om en prøvetid og bad om en uttalelse i den anledning. Av svarene som forelA fra fislierlageile, visle det seg at det var omtrent like mange soin bifalt en prøvetid, soin dam som ønsket (helt f orbiud.

Departeinentet og Østlandske Fiskeriselslrap var enig i Fiskeridirelitørens forslag, niens Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomite inntok en noe tvilende hold- ning likeoverfor salren.

Under sakens endelige belhaildling i 1932 ble det ingen dispensasjon gitt for åleslepvadet, det ved- ble fremdeles

å

v z r e forbudt, et forbud som ililie bare gjaldt Sliageraklrysteil tnen det hele land. Saken ble ddfinitivt avgjori miens den ennå s å

å

si var på et forswlrsstacliuti~, og uten at kystens øvrige fisltcrc hadde hatt anledning til

å

uttale seg.

På Slrageralikysten h a r det i lange tider vaert dre-

vet et utstrakt ifislie etter ål mied forskjellige redsllia-

per, og det var

å

vente at det oppstod interiessemot-

setninger når el nytt redskap begynte

å

bli brukt i

konkurranse m'ed de før anvendte redskaper p "

a

sain-

me fiskefelt, uvilje mot nye fisl~eredsikaper det er en

foreteelse solm bar gått igjen siden lårhundrer tilbake,

men det Ihar bestandig vist seg a t disse har tvtunget

Seg igjennom selv om det har tatt sin tid, dis~liusjo- nen omkring et nytt tiltak er ennå ikke stanset meri bare sinket utviklingen.

Allefisliet inntar iklte noen szrlig framskutt plass i de norslte fiskerier, men det utgjør lilcevlel en be- tyd'elig del av det fiske som forelgår ut fra den hjem- lige båtstø i de kyststrøk [hvor dette fiske drives ra- sjonelt. Betraliter man en periode på 10 år fra

193b

-1939 er det gjennoimsnittlig oppfisliet 548 tonn

$1

til en verdi av kr. 493 200 pr. år.

Av dette kvantum faller ca. 47 prosent på Sliage- rakkysten, 29,5 på Ves~tlanlclet, 191,5 på Møre og Romsldal og 4 prosent faller på thele den øvrige liyst- strekning.

G å r man ut ifra at m~ulig~hetene for ålefisket på Sliageralcliysten er tilfredsstillende utnyttet, så ligger fiskiet enda meget tilbake pA Vestlandet. Mare og Romsdal har utinerliete ålefelter soin ved rasjoilel1 drilft ville heve avkasltningen meget betydelig. Del åle'fiske som hittil har vært drevet i Trøndelag og Nordland er i stor utstrekning av tilreisende fiskere fra Vestlanldiet.

Hv~or 1,angt nordover kysten inaln vil finne driv- verdige forekomster av ål det vet man ilrlie. Såvidt en vet er det ikke foretatt noen undersølrelse i den retning, heller ikke har det vært drevet noe ålefislie langs den nordlige ,kyst av slik bletydning at et svar

på spørsmållet på dennle måte lian foreligge, av spredte opplysninger p å annet vis kan man i~midlerticl ha grunn til

å

tro at kysten så langt nord som til Andenes huser en betydelig ålebeskand.

Jeg skal i denlne forbindelse sitere bladet »Nord- landsposten« for 3. juli 1937: »En del fiskere fr,]

Berglens og Haugesunds-kanten driver for tiden åle- ifislie oppetter Ntainidalskysten. »Nordlan~dsposten«s korrespondent ihar hatt en samtale med en av iislierne som fortalte at i fjordene i Naeriøy, EZolvereid og Vikna, finnes de bieste ålefelter

i

landet. Angjleldende fisker hadde drevet ålefiske langs hele kysten fra Svenskekysten til langt opp over Nordland, inen slike svære felter som på Naindalsliysten hadde ikke han fisket på, tross det var enda tidlig på sesongen kunne man på 30--40 ruser få opp til 100 kg ål pr.

natt.«

I et ,bnev fra Loifoten s'ommeren 1936 nevntes det at en Møre-båt slom drev prøveifiske etter

ål

ved Hopen fickk olmliring 50 kg å1 pr. natt.

#Gjennom samtale med fiskere sørfra soi11 har gjorl tilfeldige turer etter å1 i Trøndleliag og til dels i Nord- land har en bestandig fått det inntrykk at miulig~hs- tene for ålefisllie i disse to kyststrøk es fullt likie gode som lengre sørpå.

Fra Karinøy til Andenes er det strakt kystlinje på 700 nautiske mil med en mangfoldighet av fjorder, villier og sund, hvor hver fjord~b~unn og hver vik dan- lier mer eller mindre gode felter for ålefiske. På deii størgte del av denne kyststrekning son1 her er nevnt foregår det ikke noe fiske etter ål, eller i hvert fal1 meget lite. Ved

å

få et rieigulært fiske i gang her er det all g m n n til

å

tro at man derved lran theve lan- dets samlete ålefislie meget ibetydelig.

Åleslepevadet er her det rette redskap til

å

sette inn i drift, diet er foriholdsvis billig i anska~ffelse og mleget effektivt, når dette redslrap ble tillatt

å

brtilie, ville interessen for fisket ølie maget fort. Åleslepe- vadet vil neppe møte noen uvilje eller bli ansett son1 Ironlwrren t i-ilied andre redskaper langs kysten nord- over fordi det ikke foregår noe fiske der på så grtint vann slom dette redskap fislier på i alininneligll~el.

Her ifinnes det ingen åleruser eller huminerteincr el2er andre redskaper sol11 lran liom~ine i iriksjon ined vla$et på feltet.

Frla tid til annen og

p å

forslijellige steder kan del

sannsynligvis bli {fanget ei1 del fiskeyngel, men spørs-

målet er om det er hensiktsinessiig

å

hindre fiskerne

i

å

utnytte de sililiert betydelige verdier som det lig-

ger i ållefisket med slepevad langs kysten for

å

be-

skytte den fiskeyngel som av og til kan liomme i

vadet.

Utfersel ' a v fisk og fi~keri~rodukfer i mars 1946. fordelt på tollsteder .

(Etter oppgaver fra Statistisk Sentralbyrå)

.

Mengde tonn Stovsild saltet :

...

Skien 143

. . .

Hauges 678

...

Bergen 1 144

...

Alesund 216

2 181 Saltet vårsild:

Skien

...

9

...

Egersund 202

...

Skudenesh 27

. . .

Hauges 1 013

Bergen

...

²

...

Florø 104

hl'olde

...

²⁵³

Kr sund

...

51

l 1 660

Verdi Irr

.

Fetsild saltet:

Bergen

. . .

42 56 510

...

l ^Ålesund Krsund

...

²⁵⁷ 354 427 387 ^{304 139}

. . . .

I Trondheim 390

654 788426

1

S k jaresild:

Bergen

...

^{8 8 550}

Kryddersild:

Bergen

...

^{7 4 925}

Saltet fisk i bnr

.

^og

kasser:

...

Svolvær 50 96 646

l i l i p p f i s k :

...

Bergen 63 160 520

...

Ålesund 877 1798 491

...

Kr . sund 31 72 241

971 2 031 255 Rwndfisk. F i n n m

.

^:

Bergen

. . .

39 116 870

...

Ålesuiid 19 56 790

R o t s k i a r :

Bergen

. . .

3 6 840 Aiesulid

...

^{I 2 370}

l 4 9 210

A n n e n :

...

Bergen 241 662 635

Ålesund

...

9 25 230

...

.

Svolvær 247 598 004

497 1285 869

Mengde Verdi tonn kr

.

Tayrfisk. sei :

Bergen

. . .

7 13 230 Ålesund

. . .

^{1 2 790}

Do., hyse:

Bergen

. . .

2 4 319

...

Ålesund 2 4 320

Do., bvosnae:

Bergen

. . .

^{2 3 580}

Fersk. vårsild:

Egersund

...

3 672 1 082 228 Haugesund

. . . .

21 867 5 804 165 Bergen

...

5 133 1 503 352 Ålesund

...

85 20988 Trondheim

....

^{14 5 700}

30 771 8 41 6 433 Fersk storsild:

Bergen

. . .

191 91 029 Ålesund

. . .

210 56 706

Molde

...

8 3 200

1'ir.sund

...

^{55 20 577}

464 171 512 Fevsk. fetsild:

Bergen 77 19 929

l

. . .

l Fersk. vårsild:

...

Kr.sund 14 l0000

Tovskefilet:

...

Bergen 40 40 109

....

Trondheim 32 60 622

...

Narvik 2 3 300

Svolvær

...

⁴⁹

74 104 O80 Anxelz fersk torsk:

...

Oslo 32 34 732

...

Bergen 307 311 096

Florø og Måløy 7 7 185

. . .

Ålesund 118 122 753

Kristiansund

. .

^{179 183 651}

. . . .

Trondheim 308 331 435

Sandnessjøen

. .

21 23 532

...

.

^{Bodø 42 23 855}

Narvik

. . . : . . .

1 1368

. . .

Svolvzer 452 283 711

...

Tromsø 61 51 834

1528 1 375 152

Mengde tonn A n n e n fersk fisk:

Haugesund

....

34 Bergen

...

240 Florø og Måløy 15 Ålesund

...

¹⁶

K r s u n d

...

5 Trondheim

. . . .

12 Narvik

. . .

⁶

Tromsø

...

⁴

Andre

...

2 Verdi

kr

.

Fersk. rogn:

...

Bergen 48 47 800

Florø og Måløy . 228

Ålesund

...

4 4655

...

Kr.sund l 896

Sandnessjøeil

. .

1 708 Svolvær

...

10 7 5 7 1

Tromsø

...

^{2 2460}

Sild. røykt: 1%

....

Haugesund 29 28 345

Bergen

...

80 119105 Ålesund

. . .

61 94 753

Tr.heim

...

²⁰

H u m m e r : kg

Kristiansand

. .

^{2 625 31 000}

. . . .

Stavanger 7 235 84 155

...

Bergen 3 115 27 340

12 975 142 495

Reker: 1%

...

Halden 4014 18 031

....

Fredrikstad 19 304 83 821

...

Oslo 2 755 8836

...

Kragerø 300 975

....

Langesund 506 1550

Arendal

...

^{4 048 14 468}

Kristiansand

. .

^{2 624 9 845}

...

Fl.fjord 322 1 2 8 8

Kopervik

...

100 350

...

Bergen G650 24556

Trondheim

....

^{7 4 51} 20 849 48 074 184569

Hermetikk : tonn

...

Fr.stad 9 40686

Oslo

. . .

^{3 14 835}

. . . .

Stavanger 57 224 682

. . . .

Haugesund 25 95 853

. . .

Bergen 196 535 405

. . . .

Trondheim 1 6659

Namsos

...

^{1 1987}

292 920 107

$Det er miuli1g at ålefisket vil u.tibre seg selv til de Ålesleipevadet bør snarest gis dispenslasjon f r a stnøk av kysten 'hvor dett. e fiske enda ikke er lrornmet

'

trålieloven og frigis til bruk . Hver dag som går av i gang. men skal denne nhbredelse skje ved hjidp av sommermånedene før dette skjer. er et tap for fiskerne fiuser og teiner vil det qten tvil gå #årtier 'før fisket og et tap for landet .

kolmmer i giang på dette lange str101r . . . . ^.

^{, I , , j}

l

puns .J)

puns - a 8 n s ~

puns - 1 a B ~

. . . . . . . , . . . . . . . . . . . . . .

O d N W $ mN aN bNW Na NO ~d NW W~ $Wmm'.D.Dg$OdN O

N N N N

m

r l r l r l cn Q\ z ~ c

, d d . - I , Z 2 5

n c n m c n m

~ ~ ~ m c n m a O ; O ; S 1 ;

r l r l r l r l r l r l r l