Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi
Drenering av Vardøtunnelen
Hovedoppgave for bachelor i ingeniørfag bygg, mai 2018
Vidar Andersen
Tittel
Drenering av Vardøtunnelen Engelsk tittel
Drainage of Vardø tunnel
Dato:
23.05.18 Gradering:
Åpen
Antall sider:
49
Antall vedlegg:
10 Forfattere Prosjektgruppe
Vidar Andersen Nr. 11 Fakultet for
Ingeniørvitenskap og teknologi
Studieprogram og studieretning Bygg, samfunnsteknikk
Veileder: Tor Kildal (UiT) Oppdragsgiver
Statens vegvesen Region nord
Oppdragsgivers kontaktperson
Kurt Mørk Eriksen og Marit Slungård Sammendrag
Norges første undersjøiske tunnel er en stadig aldrende og kostbar konstruksjon å vedlikeholde. Oppgavens mål er å sørge for at et fremtidig vedlikeholdstiltak i
hjelpedrensgrøften, er så optimalt som mulig. For å kartlegge en slik løsning gjøres det en utredning av hvordan grøften utsettes vegstøv og finstoffinfiltrasjon samt det tas en
sammenligning av dreneringssystemet i sin helhet, mot nyere systemer og krav. Oppgaven presentere til slutt tre ulike, prisestimerte, vedlikeholdstiltak.
Stikkord
Statens vegvesen, Vardøtunnelen, vedlikehold, dreneringssystem, dreneringsgrøft, finstoffinnhold, vannømfintlighet, vedlikeholdstiltak
Forord
Denne bacheloroppgaven er en del av bachelorstudiet i ingeniørfaget bygg, ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi hos Universitetet i Tromsø, Narvik. Oppgaven utgjør 20 studiepoeng av det 3-årige studiet og ble gjennomført fra januar til mai 2018.
Høsten 2017 inngikk jeg et samarbeide om bacheloroppgave med Statens vegvesen Region nord, Vegavdeling Finnmark, seksjon for drift og vedlikehold. Flere spennende
oppgaveemner ble evaluert og vi landet på at rapporten skulle ta for seg Vardøtunnelen, og dens dreneringssystem. Arbeidet med oppgaven har vært interessant og krevende, og det har gjennom hele prosessen vært en bratt læringskurve i både fag og prosjektutføring.
Jeg ønsker først å utrykke min største takknemlighet til kontaktpersonene hos Statens vegvesen Kurt Mørt Eriksen og Marit Slungård, for det gode samarbeidet.
Videre vil jeg takke min interne veileder på UiT Tor Kildal, for alltid å være behjelpelig på kort varsel og bidratt god faglig veiledning. Ved UiT vil jeg også takke Bengt Åke Øverås for en kjempe hjelp i utføring av laboratorietestingen.
Tromsø, 23. mai 2018
___________________________
Vidar Andersen
Sammendrag
Fra Vardøya til Svartnes i Finnmark går Norges første undersjøiske tunnel, snart 36 år gammel. En stadig aldrende konstruksjon, som krever mer og mer vedlikehold. Grundig kartlegging og planlegging ved vedlikeholdstiltak er derfor avgjørende, for å oppnå en optimal forvaltning av tunnelen.
Oppgavens hovedformål er å fastlegge hvordan hjelpedrensgrøften i tunnelen, best mulig kan driftes av Statens vegvesen. For å belyse formålet velger jeg ikke bare å se på grøften, men også gjøre en vurdering av Vardøtunnelens dreneringssystem i sin helhet. Resultatene vil framkomme både fra sammenligningsanalyser og bruken av målbare metoder.
Resultatene fra rapporten indikerer at dreneringssystemet i Vardøtunnelen avviker noe, men ikke mye fra de systemene og kravene man finner i nyere tid, selv etter så mange år.
Rapporten avdekker videre hvordan deler av massene i hjelpedrensgrøften er blitt
vannømfintlig. Av den bakgrunn etableres det 3 ulike vedlikeholdstiltak som kan gjøres, for å få en optimal drift av grøften.
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Formål ... 1
1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål ... 2
1.3 Avgrensninger ... 2
2 Vardøtunnelen ... 3
2.1 Teknisk beskrivelse ... 4
2.2 Dreneringssystem i Vardøtunnelen ... 7
2.2.1 Hjelpedrensgrøften ... 10
3 Teori ... 11
3.1 Definisjon av dreneringssystemet ... 11
3.2 Definisjon av masser ... 15
3.3 Definisjon og grøfteoppbygging ... 17
4 Metode ... 18
5 Sammenligningsstudie av dreneringssystemet ... 19
5.1 Nordkapptunnelen ... 19
5.2 Kvernsundtunnelen ... 21
5.3 Dagens dreneringskrav i N500 Vegtunneler ... 23
5.3.1 Vann og frostsikring ... 23
5.3.2 Dreneringssystem ... 23
5.4 Helhetsvurdering av dreneringssystemet ... 26
6 Finstoffbestemmelse i hjelpedrensgrøften ... 28
6.1 Graving i tunnelen ... 28
6.1.1 Prøvehenting ... 28
6.2 Labundersøkelser ... 32
6.2.1 Kornfordeling ved sikting av drensmasser ... 32
6.2.2 Resultater fra labundersøkelsen ... 34
7 Analyse av finstoffinnholdet i hjelpedrensgrøften ... 35
7.1 Finstoffinnhold i hjelpedrensgrøften i dag ... 35
7.2 Finstoff fra vegstøv i tunnelen ... 37
7.3 Finstoffinntrengsel i hjelpedrensgrøften ... 38
8 Vedlikeholdstiltak ... 40
8.1 Tiltak 1: Skifte ut deler av hjelpedrensgrøften ... 41
8.2 Tiltak 2: Skifte ut hele hjelpedrensgrøften ... 42
8.3 Tiltak 3: Skifte ut hele grøften og legge fast dekke ... 43
9 Konklusjon ... 45
10 Videre arbeid ... 46
11 Referanseliste ... 47
12 Vedlegg ... 49
Liste over figurer
Figur 1 Vardø Kommune (Statens Kartverk) ... 3
Figur 2 Illustrativt lengdeprofil av Vardøtunnelen (Vidar Andersen) ... 3
Figur 3 Typisk snitt av tunnelen (Vidar Andersen). Tilhørende produktbibliotek gitt i tabell 1. ... 4
Figur 4 Annet typisk tunnelsnitt (A.B Berdal, 83) ... 5
Figur 5 Snitt av snøoverbygg (A.B.Berdal, 83) ... 5
Figur 6 Plan av veg og grøfter (A.B.Berdal, 83) ... 7
Figur 7 Snitt av sluk, sandfang og ledningsarrangement (A.B. Berdal, 83) ... 8
Figur 8 Drensledninger ved pumpestasjon lavbrekk (Multiconsult) ... 8
Figur 9 Pumpestasjon lavbrekk (Multiconsult) ... 9
Figur 10 Pumpestasjon Vardø/Svartnes (A.B. Berdal) ... 9
Figur 11 Vann- og frostsikring i tunnel (Arild W. Solerød) ... 11
Figur 12 Grensekurver for bruk ved dimensjonering av fiberdukfilter (N200, s.260) ... 12
Figur 13 Inspeksjonskum fra BASAL ... 13
Figur 14 Et standard sandfang eksempel fra hb. N200 ... 14
Figur 15 Typisk sluk fra Ulefos. Det er slike som er plassert i Vardøtunnelen ... 14
Figur 16 Gardering av materiale (SVV rapport nr. 284, s.19) ... 16
Figur 17 Vegens og grøften elementer (N200, s.10) ... 17
Figur 18 Typisk snitt av Nordkapptunnelen (Norconsult) ... 19
Figur 19 Snitt typisk hovedgrøft Nordkapptunnelen (Norconsult) ... 20
Figur 20 Typisk snitt Kvernsundtunnelen (Statens vegvesen, Region nord) ... 21
Figur 21 Grøfteutforming Kvernsundtunnelen (Asplan Viak AS)... 21
Figur 22 Grøfteutforming forklaring (Asplan Viak AS) ... 22
Figur 23 Vegoppbygging ved dreneringsgrøft (Asplan Viak AS) ... 22
Figur 24 Kantstein, bankett og betongrekkverk (Asplan Viak AS) ... 22
Figur 25 Typisk tunnelprofil (N500 Vegtunneler, s.18) ... 24
Figur 26 Sikring i tunnel (Vidar Andersen) ... 28
Figur 27 Lengdeprofil av Vardøtunnelen, med omtrentlige prøveområder (Vidar Andersen) 29 Figur 28 Graveområde 1 (Vidar Andersen) ... 29
Figur 29 Graveområde 2 (Vidar Andersen) ... 30
Figur 30 Graveområde 3 (Vidar Andersen) ... 30
Figur 31 Dreneringsmasse i Graveområde 3 (Vidar Andersen) ... 30
Figur 32 Graveområde 3, høyre fortau (Vidar Andersen) ... 31
Figur 33 Graveområde 4 (Vidar Andersen) ... 31
Figur 34 Masser rundt reservelenserør (Vidar Andersen) ... 32
Figur 35 Graveområde 5 (Vidar Andersen) ... 32
Figur 36 Vasking av prøve (Vidar Andersen) ... 32
Figur 37 Stor siktemaskin (Vidar Andersen) ... 33
Figur 38 Vanlig siktemaskin (Vidar Andersen) ... 33
Figur 39 Finstoffkurve over finstoff i dag ... 36
Figur 40 Finstoffkuver over finstoff fra legging til 2032 ... 39
Figur 41 Finstoffkurve over finstoff i dag og ved legging ... 39
Figur 42 Finstoffkurve for tiltak 1 (Vidar Andersen) ... 41
Figur 43 Grøft etter tiltak 2 (Vidar Andersen) ... 42
Figur 44 Finstoffkurve for tiltak 2 (Vidar Andersen) ... 43
Figur 45 Grøft etter tiltak 3 (Vidar Andersen) ... 44
Figur 46 Hjelpedrensgrøft med mulig dreneringsrør ... 46
Liste over tabeller
Tabell 1 Produktbibliotek for Figur 1 ... 6Tabell 2 Jordartsbetegnelser ... 15
Tabell 3 Labresultater ... 34
Tabell 4 Finstoffinnhold fra PEL 0 til 1550 ... 35
Tabell 5 Finstoffinnhold fra PEL 1550 til 2890 ... 36
Tabell 6 Partikler fra vegtrafikken ... 37
Forkortelser
Agb Asfaltgrusbetong
Maksimal kornstørrelse
Iht. I henhold til
M.O.H Meter over havet
M.U.H Meter under havet
NGI Norge Geoteknisk Institutt
PEL Alle pelnummer er angitt fra tunnelportal ved vardøsiden av tunnelen.
SVV Statens vegvesen
Tunnellengde
UiT Universitetet i Tromsø
ÅDT Årsdøgntrafikk
Årsdøgntrafikk personbiler
Årsdøgntrafikk tunge kjøretøy
Grunnleggende definisjoner / begrepsforklaring
Bjarkøyforbindelsen Veiforbindelse mellom øyene Grytøya, Bjarkøya og Sandsøya
FATIMA-prosjektet Veiprosjekt bestående av Nordkapptunnelen, Honningsvågtunnelen, Sarnestunnelen og Veidnesbrua
Isolasjonsområdet 0-500 meter inn fra portalåpning
Kult Knust steinmateriale i størrelsesorden over pukk
Permeabilitet Vanntransportevnen til et materiale
Pukk Knust bergmateriale, i størrelser alt fra 0-80 mm
Singel Naturlig knust bergmateriale, i størrelser alt fra 0-
80 mm
Trafikkrommet Området mellom kjørebanen og den frie høyden.
Tunnelklasse Inndeling basert på trafikkmengde og
tunnellengde. Klassen avgjør kravnivået til tunnelen
Tunnelrommet Defineres som hele rommet innenfor vann- og
frostsikringslaget
Undersjøisk tunnel (vegtunnel) Er et byggverk som fører vegen i en undersjøisk passasje (Håndbok N500, s.8)
Vedlikehold Innsatser og aktiviteter som bevarer den fysiske infrastrukturen i et lengre perspektiv (Statens vegvesen)
1
1 Innledning
I dekking av samfunnets trafikkbehov spiller Statens vegvesen inn i flere ulike roller, fra både fag- og myndighetsorgan samt veg- og vegtrafikkforvalter. Som vegforvalter skal de holde ved like riks- og fylkesveger i Norge, på en mest mulig forsvarlig, miljøvennlig og
kostnadseffektiv måte.
Jeg har i samarbeid med Vegavdeling Finnmark, seksjon for drift og vedlikehold, fått i oppgave å avklarere dagens status i hjelpedrensgrøften i Vardøtunnelen, langs E75 i Vardø kommune.
Tunnelen er den eneste fastlandsforbindelsen byen Vardø har, følgelig skal og bør et hvert vedlikeholdstiltak være nøye planlagt både i et gjennomførings- og fremtidsperspektiv.
Hjelpedrensgrøften har vist seg spesielt kostbar og tidskrevende å vedlikeholde, seksjonen planlegger dermed hvordan driften av den kan gjøres på en optimal måte fremover.
1.1 Formål
Bacheloroppgavens formål er å utrede en optimal driftsløsning av hjelpedrensgrøften i Vardøtunnelen. Løsningen skal gi en optimal lønnsom drift av grøften, både kostnads- og samfunnsmessig.
Effektmål
Prosjektets effektmål er å gi Statens vegvesen en bredere forståelse av de påvirkninger hjelpedrensgrøften har, og hva som er den beste løsningen ved vedlikeholdstiltak av grøften.
Resultatmål
Endelig prosjektresultat gir en rapport med forslag og prisanslag til videre drift av
hjelpedrensgrøften i Vardøtunnelen. Dagens status i hjelpedrensgrøften og oppbygging av dreneringssystemet er kartlagt og beskrevet. Videre vil rapporten prøve å gi et helhetlig standardbilde av dreneringssystemet i Vardøtunnelen, ved å gjøre en sammenligning av nyere tunneler og generelle tunnelkrav gitt i Statens vegvesens håndbøker.
2 1.2 Problemstilling og forskningsspørsmål
Gjennom prosjektets gang skal det altså sees nærmere på problematikken rundt dreneringen av lekkasje- og overvann i Vardøtunnelen. Selv om det i all hovedsak er hjelpedrensgrøften som er tema for oppgaven, kan det ikke sees på som et enkeltelement, men hele
dreneringssystemet som en helhet. Med bakgrunn av dette velger jeg å ha et tema til hovedproblemstilling, som blir besvart ved bruk av to forskningsspørsmål.
Hovedproblemstillingen blir som følger:
Drenering av Vardøtunnelen
Det er mange måte å løse utredningen på, med et bredt utvalgt av metoder. Ved å bruke de spesifikke forskningsspørsmålene klarer rapporten å svare på formålet ved oppgaven, og se på dreneringssystemet i sin helhet. Samtidig brukes forskningsspørsmålene til å begrense
omfanget i oppgaven til et akseptabelt nivå for en prosjektgruppe på kun en person.
Forskningsspørsmålene som vil bli besvart i denne rapporten blir som følger:
1. Holder dreneringssystemet i Vardøtunnelen tilstrekkelig standard sammenlignet med nyere tunneler og standarder?
2. Hvordan kan hjelpedrensgrøften i Vardøtunnelen driftes optimalt?
1.3 Avgrensninger
For å gjennomføre oppgaven innenfor akseptable rammer for en enmanns prosjektgruppe, ble det gjort noen avgrensninger i gjennomføring av prosjektet.
Rapporten tar ikke for seg hele konstruksjonen, som er Vardøtunnelen. Den fokuserer på dreneringssystemet, med tilhørende elementer. Selv om vann- og frostsikring i tunnelen er et tema som bindes mye sammen med teamet drenering i
tunnelsammenheng, beveger rapporten seg kun inn på temaet hvor det føles naturlig for å gjennomføre formålet med oppgaven.
Når det ble gravet etter masseprøver i tunnelen, måtte det gjøres begrensninger i form av at det ble for kostbart å ta prøver av massene bak platehvelvet, og under vegbanen.
Ved beregning av finstoff i hjelpedrensgrøften, tas det ikke med eventuelle forskjeller som kan være helt ved tunnelmunningene. Fra blant annet smelting og vinterdrift.
3
2 Vardøtunnelen
Vardøtunnelen er den første undersjøiske tunnelen som er bygget i Norge. Satt i drift
desember 1982, ble tunnelen bygget på 3 år fra 1979 til ferdigstillelse.
Den 2890 meter lange tunnelen går under Bussesundet, fra byen Vardø til fastlandet på Svartnes. Tunnelen var en etterlengtet
fastlandsforbindelse for øyas
befolkning og et pionerprosjekt sett i tunnelsammenheng. Det vil i beskrivelser av tunnelen alltid brukes retning fra Vardø, til Svartnes. Lengdeprofilet under viser hvordan forløpet i tunnelen går fra Vardø til Svartnes.
Figur 2 Illustrativt lengdeprofil av Vardøtunnelen (Vidar Andersen)
Hvor ikke annet er spesielt spesifisert er teknisk informasjon om tunnelen hentet fra Statens vegvesens ferdigvegstegninger av tunnelen, tegnet av ingeniørfirmaet A.B Berdal.
Figur 1 Vardø Kommune (Statens Kartverk)
4 2.1 Teknisk beskrivelse
Tilbake i 1979 ble tunnelen klassifisert som B-tunnel og med tverrsnitt T8. Med dagens ÅDT på 854 [1], er det fortsatt den dag i dag en riktig tunnelklasse for tunnelen [2, s. 27, figur 4.1].
Som vist under er Vardøtunnelen et T8,0 profil og med et tverrsnitt på 43,78 .
Tunnelen er prosjektert slik at gående og syklende skal kunne ta seg til og fra fastlandet.
Derfor ser man en total kjørebredde på 5,8 meter og utvidede fortau, når det normalt er 6,0 meter kjørebredde i et T8,0 profil. Følgelig er det fortau og ikke hellende banketter på hver sin side av kjørebanen, med en kantstein av betong som går 13 cm over vegbanen.
Figur 3 Typisk snitt av tunnelen (Vidar Andersen). Tilhørende produktbibliotek gitt i tabell 1.
5
Tunnelen har en gjennomgående fartsgrense på 60 (prosjektert til 80 , har en 8 % [3] og et største dyp og stigning på henholdsvis 88 m.u.h. og 8 %.
I noen få deler av tunnelen er det ikke brukt et isolert platetak, men gjort sikring med hjelp av sprøytebetong. Figur 4 hvordan et snitt ser ut i de delene av tunnelen Ved begge endene er det bygd snøoverbygg av betongelementer.
Rundt 200 meter på fastlandssiden og 70 meter på Vardøsiden.
Figur 5 viser et lite snitt av snøoverbygget. Fundamentene er også av betong og ligger på løsmasser, med en grøft under høyre kjørebane.
Videre beskrivelser henvises til figur 3 og tabell 1.
Figur 4 Annet typisk tunnelsnitt (A.B Berdal, 83)
Figur 5 Snitt av snøoverbygg (A.B.Berdal, 83)
6
Tabell 1 Produktbibliotek for Figur 1
Produktbibiotek Pos.nr Navn Beskrivelse
1 Ventilator Mekanisk ventilasjon hvor det i alt er 8 vifter på Svartnes siden av tunnelen
2 Lysarmatur Belysning i tunnelen 3 Platetak
(platehveltet)
To lag aluminiumsplater med 10 cm isolasjon, i mellom.
Noen områder i tunnelen er uten platetaket, men med sprøytebetong (ref. figur 5)
4 Drenslag Drenslag av velgradert, ikke telefarlig grus.
5 Betongsokkel Betongfundament for platetaket.
6 Hjelpedrensgrøft Se kap. 2.2.1
7 Trekkekum Betongblokk med trekkerør for telekabler.
8 Vegdekke AGB 12, 100 kg/
9 Bærelag Bærelag av min. 200 mm (250 i isolasjonsområdet) velgraderte materialer.
10 Drens- og avrettingslag
Drens- og avrettingslag av min. 100mm velgradert, ikke
telefarlig grus.
En 60 mm Styrofoam ligger mellom bærelaget og avrettingslag i isolasjonsområdet
11 Tverrgående
drensgrøft Avrettet med tilstedeværende tunnelmasser og fylt med kult 50-150 mm utsortert tunnelstein eller 22-64 mm pukk.
Forkilt med 16-22 mm pukk. Grøftene er 2 meter brede og minimum 40 cm dype med et fall på 5 % mot langsgående drensgrøft.
12 Trykkvannsledning Ø600 mm ledning som ligger i hovedgrøft. Gir ferskvann fra Svartnes til Vardø
13 Drensledning Dreneringsrør på Ø80-200 mm som ligger i hovedgrøft.
Samler lekkasjevann og fører det videre i dreneringssystemet. Fiberduk ligger rundt røret.
15 Lenserør (pumperør)
Ø250 mm ledning som ligger i hovedgrøft fra -88 moh. og til Svartnes. Pumper ut vann fra pumpemagasinet i tunnelen.
16 Kabelkulvert Kulvert for kraftkabler og styreverk. Kulverten har et betonglokk som fungerer som fortau.
17 Langsgående drensgrøft
Hoveddrensgrøft for tunnelen. Bredde 1400-2000 mm avhengig om lenserør er i grøft eller ikke, og en dybde på 1700 mm fra vegbanen.
7 2.2 Dreneringssystem i Vardøtunnelen
Tunnelen dreneres på synk, hvor det gjennom varierende vannmengder totalt lekker inn ca.
1000 liter per minutt inn mot tunnelen [4]. Lekkasjevannet ledes av platehvelvet mot begge sider av tunnelen, hvor hver sitt drenslag fanger det opp. Vannet infiltreres inn i massene i drenslaget og ledes mot de tverrgående drenasjegrøftene. I de områdene det ikke er
platehvelv, men støpebetong, fanges lekkasjevannet opp av et dreneringsrør som fører vann til hovedgrøften (ref. figur 4).
Figur 6 viser hvordan de tverrgående drenasjegrøftene, med et fall på 5 % frakter lekkasjevannet til den langsgående hovedgrøften, som ligger under høyre kjørebane. De tverrgående grøftene ligger med en innbyrdes avstand på 30 meter gjennom tunnelen. I den langsgående hovedgrøften fanger en drensledning opp lekkasjevannet og fører det videre til sandfangskummene. Drensledningen varierer i dimensjon fra Ø80-200 avhengig av
lekkasjeomfang.
I tunnelrommet føres over- og vaskevann ut gjennom hjelpesluker og hjelpedrensgrøften på venstre fortau. Fra slukene går den en Ø110 overvannsledning til sandfangene
(sandfang/stakekum), som også er utstyrt med ristlokk.
Figur 6 Plan av veg og grøfter (A.B.Berdal, 83)
8
Figur 7 Snitt av sluk, sandfang og ledningsarrangement (A.B. Berdal, 83)
Denne løsningen med sluk og sandfang ligger med en innbyrdes avstand på 200 meter i tunnelen, hvor det er dreneringsrøret som forbinder dem. I tunnelmunningene er det 3 slike løsninger innenfor de første 100 meterne fra tunnelportal.
Videre er det ved lavbrekk (PEL 1550) plassert 2 målekummer for dreneringsvann, med tett lokk.
Svartnes-ledningen har en kum på sørsiden av pumpestasjonen, mens Vardø-ledningen har en på nord siden. Dreneringsrørene fører så vannet til pumpemagasinet, som vist i figur 8 og 9.
Det er i tillegg integrert målekum i sandfang ved 3 anledning i tunnelen samt det er i alt også 5 ventilkummer tilhørende trykkvannsledningen.
Figur 8 Drensledninger ved pumpestasjon lavbrekk (Multiconsult)
9
Pumpemagasinet har en kapasitet på 936 , tilsvarende 1,5 døgns lekkasje. Stasjonen er utstyrt med 4 tørrstilte pumper og 2 senkepumper, som alle 6 har en kapasitet på 48 kwh, 1667 l/min. Her pumpes vannet ut gjennom et 800 meter langt lenserør, og ut i strandsonen ved Svartnes.
Rundt 200 meter fra hver
tunnelportal, ligger også hver sin enkle pumpestasjon, med
tilhørende kummer og sluker. De tar seg av smeltevann og
lekkasjevann fra forskjæringene.
Pumpestasjonene har en mindre kapasitet, og kun senkepumper.
Figur 9 Pumpestasjon lavbrekk (Multiconsult)
Figur 10 Pumpestasjon Vardø/Svartnes (A.B.
Berdal)
10 2.2.1 Hjelpedrensgrøften
Drensgrøften ligger på venstre side av kjørebanen hele tunnelens lengde. Den er 50 cm dyp, 70 cm bred, 2890 meter lang å fungere også som fortau. Fra PEL 0 til 1550 og PEL 2350 til 2890 er grøften bygget opp med 22-100 mm kult, et lag med fiberduk og topplag av veggrus 0-22 mm. Fra PEL 1550 til 2350 ligger det et reservepumperør i grøften. I dette området er grøften dermed fylt opp med singel 8-32 mm. Det er ikke fiberduk eller topplag av veggrus i dette området.
Vann som infiltreres i hjelpedrensgrøften, går gjennom topplaget, fiberduken og drensmassen (eller kun singelen) ned til tverrgrøftene og videre i drenssystemet på samme måte som lekkasjevannet bak hvelvet.
11
3 Teori
3.1 Definisjon av dreneringssystemet
Oppgaven bruker utrykket dreneringssystem, men andre ord som brukes til å beskrive samme formålet kan være drenssystem, avvanningssystem eller i noen tilfeller bare drenering. Et slikt system har som formål å hindre vannansamling på vegbanen, fortau, i vegkropp og
konstruksjonen samt samle opp og lede vannet vekk fra vegkonstruksjonen [5, s.39].
Noen elementer som er verdt å nevne i sammenheng med et dreneringssystem i en undersjøisk tunnel:
Tunnelvegg- og tak (hvelv):
En tunnelvegg- og tak omfatter både bergvegg- og tak, stabilitetssikring samt vann- og frostsikring i tunnelen. Stabilitetssikringen innebærer bolter, bånd, nett, sprøytebetong, betongutstøping, m.m. Vann- og frostsikring omfatter betonghvelv/betongelementer, platehvelv, sprøytebetong/PE-skum, membraner, m.m. [5, s.57].
Oppbygging er illustrert i figur under:
Figur 11 Vann- og frostsikring i tunnel (Arild W. Solerød)
12 Dreneringsgrøft:
I tunnelsammenheng har dreneringsgrøfter som formål å drenere vegkroppen samt infiltrere og lede lekkasje- og overvann i dreneringssystemet. Der er følgelig viktig at en
dreneringsgrøft har et tilstrekkelig fall for å lede vann og være bygget opp med godt drenerende masser, med minimalt finstoff.
Fiberduk:
En fiberduk i et dreneringssystem brukes både til et separasjons- og/eller filterformål. For separasjonsformål brukes duken oftest til å separere forsterkningslaget eller drenslaget med undergrunn, for å bevare bæredyktigheten i vegen. Når duken brukes til et filterformål, som i dette tilfelle er i dreneringsgrøften, gjøres det på bakgrunn at ikke finstoff skal tette
dreneringsmassene og/eller dreneringsrørene [6, s. 259-261]. Flere løsninger kan brukes med tanke på fiberduken. En kan velge å ikke
bruke fiberduk, bruke fiberduk rundt dreneringsrøret og bruke fiberduk rundt hele eller deler av dreneringsmassene.
Fiberduker må oppfylle tekniske krav til ulike bruksklasser, hvor sertifisering er gitt av NorGeoSpec. I SVV krav går bruksklassene fra 1-5 og en vurdering skal foretas ut fra inntilliggende massetyper. I en dreneringsgrøft, hvor fiberduken ikke utsettes for dynamisk trafikkbelastning, kan det benyttes en bruksklasse lavere enn kravene tilsier, men ikke lavere enn bruksklasse 2.
For vurdering av nødvendige filteregenskaper i forhold til jordarter inntil fiberduken, kan man bruke grensekurver gitt i figur 12.
Til figuren forklarer N200 at område 2 er filterteknisk vanskelige jordarter (silt, sandig silt, finsand og blandede friksjonsjordarter), og bør kartlegges nøye før valg av fiberduk. Disse jordartene bygger ikke opp et naturlig filterlag som vil hindre gjentetting av duken.
Figur 12 Grensekurver for bruk ved dimensjonering av fiberdukfilter (N200, s.260)
13 Dreneringsrør (drensrør):
Et dreneringsrør er oftest et plastrør, men hender også betongrør, som har som formål å slippe inn vann og føre det videre uten å avgi vann underveis. For å klare formål må rørene ha drensåpninger på oversiden og være tett i bunnen. Man ser ofte at plastrør har riller på oversiden, mens et betongrør har hel vegg med drensåpninger i skjøtene [7, s.324]. For å bevare effekten av dreneringsrøret er det viktig å legge til rette for at drensåpningene ikke skal tettes, og at det er rutiner for å spyle rørene for slam jevnlig.
Overvannsrør:
Det som skiller et overvannsrør og et dreneringsrør, er at et overvannsrør kun brukes for å transportere vann, ikke motta vann. Overvannsrøret er helt og tett, og brukes til blant annet transportering av vann mellom kummer, fra sluk til kum eller mellom andre former for vanntranportobjekter som for eksempel stikkrenner. Et overvannsrør kan også være av både plast og betong [7, s.324].
Kummer, sluk, rister og lokk
[7] sier at «Kummer, sluk, rister og lokk samt tilbehør (bend, dykkere, skjold, hjelpesluk m.m.) er nødvendig for å knytte sammen de enkelte drenselementene og gi et helhetlig
dreneringssystem.
Slukene og ristene brukes for å lede vannet til kummene. Kummene har som formål å være en mellomstasjon for vann fra drens- og overvannsledninger, eller slukene og ristene i
kjørebanen, før vannet ledes videre til neste kum eller i dette tilfelle pumpemagasinet [7, s.329].
Inspeksjonskum:
En inspeksjonskum (også kalt stakekum) brukes for å ha lett adkomst til kontroll og spyling av rørene. Lokket er enten tett eller med rist,
avhengig om inspeksjonskummen også brukes for overvannshåndtering eller ikke. Oftest er lokket tett når dreneringsrør er tilknyttet kummen, slik at rørene ikke skal bli tilslammet.
Figur 13 Inspeksjonskum fra BASAL
14 Sandfang:
Et sandfang brukes for å fjerne sand og tyngre mineralske partikler fra vann [8, s.439]. Sandfang får inn vann fra drens- og/eller overvannsrør hvor slammet synker til bunnen som ligger 80-100 cm under utløpet, mens det rensede vannet renner videre i dreneringssystemet. Ved å bruke sandfang unngår man oppslamming i rørene.
Vanligvis har kummen en slukrist (lokk med åpning) for å ta overflatevann inn i systemet.
I Vardøtunnelen fungerer også sandfangkummen som en stakekum.
Sluk
Sluk/hjelpesluk brukes dersom det ikke er praktisk mulig å ha nedføring direkte i sandfangkum og/eller for å lede overflatevann og vaskevann i tunneler med kantstein, til sandfangene. Sluket er plassert tett inntil eller integrert i kantstein.
Pumpemagasin:
Også kalt pumpesump, vannmagasin eller bare basseng i tunnel, er en del av pumpestasjonene i tunnelen. Har som formål å samle vann fra dreneringssystemet i en beholder, slik at det kan pumpes ut. Andre elementer som er verdt å nevne i en pumpestasjon er pumpene (enten tørroppstilte eller nedsenkede), stigerør/trykkrør og styreskap [5, s.42]. Det er drenerings- og/eller overvannsrørene som fører vannet til magasinet. I nyere tunneler er det vanlig at overvannet går gjennom en oljeavskiller før det når bassenget.
Figur 14 Et standard sandfang eksempel fra hb. N200
Figur 15 Typisk sluk fra Ulefos. Det er slike som er plassert i Vardøtunnelen
15 3.2 Definisjon av masser
Jordartsbetegnelser gitt av NGI-skalaen:
Tabell 2 Jordartsbetegnelser
Fraksjon Underfraksjon Kornstørrelse [mm]
Blokk >600
Stein 600-60
Grus
Grov grus Middels grov Fin grus
60-2 60-20 20-6 6-2 Sand
Grov sand Middels grov Fin sand
2 0,06 2 0,6 0,6 0,2 0,2 0,06
Silt 0,06 0,002
Leir < 0,002
For å benevne en jordart skal det følges noen regler [9]. Leirinnhold kvalifiseres etter; 5-15 % i adjektivsform, 15-30 % i substantivform med de øvrige fraksjoner som adjektiver og 30
% som leire. Når leiren er under 15 % beskrives jordarten slik; Ved 15-45 % siltinnhold skal silt nevnes i adjektivsform som siltig, mens ved 45 % siltinnhold skal jordarten beskrives som silt, men de øvrige fraksjoner som adjektiver. Er det 60 % sand, grus eller steininnhold skal jordarten beskrives i substantivform av den aktuelle fraksjonen, med de øvrige fraksjoner som er mellom 20 60 % stein, grus eller steininnhold som adjektivsform. En sikteanalyse vil kunne gi riktig jordartsbeskrivelse for en prøve. Er det veldig høyt finstoffinnhold i prøven,
16
må det også foretas en slemmeanalyse for å kartlegge hvordan fraksjoner en har i prøven av masser under 0,063 mm.
Gradering av en prøve bestemmes av graderingstallet . Man finner tallet ved å bruke formelen: , hvor er henholdsvis kornstørrelsen når 60 % og 10 % av materialet i prøven passerer. Graderingstallet vurderes slik [9]:
< 5 er jordarten ensgradert, 5-15 er jordarten middels gradert og > 15 er jordarten velgradert. En velgradert jordart er en dårlig sortert jordart og inneholder materialer fra flere fraksjoner. En slik jordart vil kunne oppnå en høy densitet, kan
komprimeres og bli tettere enn hva en ensgradert jordart er.
Finstoff:
Finstoff er materiale mindre enn 63 , altså materiale < 0,063 mm. Finstoffinnholdet i et materiale er % finstoff i materialet. I vegsammenheng brukes det både finstoffinnhold i % av hele materialet og finstoffinnhold i % av materiale mindre enn 22,4 mm, når det snakkes om krav til materialet. Et høyt finstoffinnhold gjør et materiale både telefarlig, vannømfintlig og lite drenerende. Håndbok N200 sier at et materiale er vannømfintlig (stabilitetsegenskap ved påvirkning av vann) når materialet har 7 % finstoff av materiale mindre enn 22,4 mm.
Håndboken sier også at et materiale er selvdrenerende dersom materialet har 8 % finstoff av materiale mindre enn 22,4 mm. En må også skille mellom telefarlige og vannømfintlige materialer. Et telefarlig materiale danner islinser ved innfrysning med tilgang på vann og gir telehiv samt nedsatt bæreevne.
Vegstøv (svevestøv):
De 3 viktigste typer vegstøv er , og . (grovfraksjonen, mellom 10 og 2,5 ) er svevestøv med partikkeldiameter 2,5-10 , mens (finfraksjon) er
svevestøv med partikkeldiameter 0-2,5 og (ultrafin fraksjon) er svevestøv med partikkeldiameter 0-0,1 . PM er en forkorting for Particulate matter. Svevestøv (PM) er et samlenavn for partikler som er så lette at de opptrer som en gass i luften, og er så små at de kan inhaleres og kan være helsefarlig [10]. I grovfraksjonene er det mekanisk genererte
Figur 16 Gardering av materiale (SVV rapport nr. 284, s.19)
17
partikler som dominerer (piggdekkslitasje, dekkslitasje etc.), mens det i fin- og ultrafin fraksjon er forbrenningspartikler som dominerer [11].
Det vil i oppgaven avgrenses til å kun bruke utrykket finstoff. I alle videre henvisninger til vegstøv, utrykkes det følgelig til finstoff eller finstoffinntrenging fra vegstøv.
Drenerende masse:
En drenerende masse, er et materiale med gode permeable verdier. Figur 16 er et godt eksempel på en ensgradert jordart, med store åpne porer, slike masser vil drenere godt.
Populære grøftematerialer til drenering er pukk med størrelser alt fra 4 til 80 mm. Oftes brukes en mellomstørrelse som for eksempel 8-22, eller 20-80.
3.3 Definisjon og grøfteoppbygging
Figur 17 Vegens og grøften elementer (N200, s.10)
Prosjektet bruket utrykket «topplag» for å forklare det øverste laget i grøfteoppbyggingen, som på tegning kalles «eventuell overbygning». Det gjøres for å få en enkel referanse til det øverste laget i hjelpedrensgrøften.
Andre elementer som er verdt å nevne:
Kantstein: Skal lede og skille ulike trafikantgrupper samt bidra til å lede bort overvann og forenkle renhold [5, s.38]
Bankett: Sideareal utenfor kantstripa. Et element som spesielt brukes i tunneler, hvor fortau ikke brukes.
18
4 Metode
Forberedelsene til prosjektet startet på mange måter allerede i desember 2017, når student og oppdragsgiver møttes for å definere oppgaveinnholdet. Møtet avklarerte hva begge parter forventet av oppgavens resultat. Uten å gå for dypt i hvordan det skulle løses, ble det her avgjort at det skulle graves etter masseprøver i hjelpedrensgrøften.
I prosjektets innledende fase gikk store deler av tiden på å tilegne seg all relevant informasjon om Vardøtunnelen, før det var mulig å etablere en praktisk utføringsplan til formålet. En fase som tok mer tid enn antatt, da det viste seg vanskelig å få tak i informasjon om hva som er blitt gjort av vedlikeholdsarbeid siden tunnelen ble åpnet i 1982. Det kommer klart fram at dokumentasjonskrav på slike prosjekter er strengere i dag, enn hva de var på 80- og 90-tallet.
Etter denne fasen ble det valgt å gjøre en sammenligningsanalyse av dreneringssystemet i Vardøtunnelen, for å klare å besvare problemstillingen. Fokuset var å finne ulikheter mellom systemet i tunnelen og systemer i andre tunneler samt krav satt i Statens vegvesens
håndbøker. Det blir valgt å bruke Nordkapptunnelen og Kvernsundtunnelen til
sammenligning. Det gir sammenligningen et spenn i tid fra da Vardøtunnelen ble bygget, og man ville kunne gjøre en vurdering på om dreneringssystemet holder tilstrekkelige standard, både mot generelle krav, men også reelle konstruksjoner.
For å belyse status og videre utvikling av hjelpedrensgrøften, var det nødvendig gjøre en undersøkelse av massene i grøften. Prøvene ble tatt med til laboratoriet ved UiT Narvik, og testet for å finne korngraderingen [ref. vedlegg 1 og 2] og dermed finstoffinnholdet.
Resultatene ble videre brukt for å utarbeide grafer med finstoffinnhold og utvikling over årenes gang. Videre analyse av resultatene gjøres ved å bruke VTI sine beregningsanalyser for vegstøv [ref. vedlegg 5]. Analysen gjør det mulig å beregne hvordan finstoffinnholdet vil utvikle seg i tiden fremover, og når det bør iverksettes vedlikeholdstiltak.
Resultatene framkommet av fremgangsmåtene gav til slutt et grunnlag for å utarbeide vedlikeholdstiltak som kan gjøres i hjelpedrensgrøften. Grunnlaget for prisestimatene til tiltakene er basert på tidligere vedlikeholdsarbeid som er gjort i tunnelen av lokale entreprenører [ref. vedlegg 8]. Det var ikke en forutsetning for oppgaven å lage et konkurransegrunnlag i et dataprogram tilpasset dette.
19
5 Sammenligningsstudie av dreneringssystemet
Analysen vil se på Nordkapptunnelen og Kvernsundtunnelen samt dreneringskrav gitt i håndbok N500 Vegtunneler. Til slutt gjøres en helhetsvurdering av dreneringssystemet til Vardøtunnelen mot de overnevnte delkapitlene.
5.1 Nordkapptunnelen
Som en del av FATIMA-prosjektet er Nordkapptunnelen en 6879 meter lang undersjøisk tunnel som binder Vesterpollen på fastlandet og Veidnes på Magerøya, og ble åpnet i 1999.
Prosjektert med en profil T8 og en tunnelklasse B, har Nordkapptunnelen en fartsgrense på 60 og en maks stigning på 10 %. Under i figur 18 vises et typisk snitt av
Nordkapptunnelen.
Figur 18 Typisk snitt av Nordkapptunnelen (Norconsult)
20
Dreneringssystemet er delt i to separate systemer, med en hovedgrøft på høyre side og en hjelpegrøft på venstre side, sett mot Nordkapp. Imellom grøftene heller traubunn og
forsterkningslaget gjennomgående 5 % mot hovedgrøften, og er fylt med masser av kult 0-80 mm. I hovedgrøften ligger en drensledning Ø150-250 PEH, avhengig av vannmengde samt en Ø150 PEH overvannsledning. Grøften er i alt 1,3 meter bred fra tunnelvegg til grøfteslutt. Fra midt i tunnelen, pumpes lekkasjevannet ut gjennom et 1000 meter langt pumperør, her utvides grøten med opptil 2,5 meter mot senterlinje.
Vist i figur 19 ser vi hovedgrøften på nærmere hånd. Den er fylt opp med omfyllingsmasse finpukk 8-16 mm, finpukk 0-16 mm og har et 3,0 cm dekke, Agb11, 75 med helning 5 % mot vegbanen. Denne delen av
dreneringssystemet er videre bygd opp med:
90 stk inspeksjonskummer m/tett lokk, med innbyrdes avstand på 70 meter.
o Ligger langs drensledningen 24 stk sandfangkummer m/kjeftsluk med innbyrdes avstand på 282 meter, og 23 stk inspeksjonskummer
m/kjeftsluk med innbyrdes avstand på 294 meter. Disse ligger annenhver langs overvannsledningen.
Hjelpedrensgrøften på venstre side har samme størrelse og masse oppbygning som vist i figur 19, bare speilvendt. I grøften ligger det i våte partier, et hjelpedrensrør Ø150 mm PEH.
Hjelpedrensrørene går i alt til 18 stk hjelpedrenskummer (inspeksjonskummer m/tett lokk) med forskjellig innbyrdes avstand, disse er tilknyttet hoveddrensen med et 150 mm tett PEH rør.
Overvanns- og drensledningen går til slutt i vannmagasinet midt i tunnelen, hvor også
overvannet går gjennomen en oljeutskiller før det føres videre inn i magasinet. Magasinet har en kapasitet på 2300 og dekker den normale innlekkasjen på 450 liter per minutt i 8-10 døgn uten pumping. Pumpeanlegget er utstyrt med 3 tørrstilte pumper à 75 kwh og pumper
Figur 19 Snitt typisk hovedgrøft Nordkapptunnelen (Norconsult)
21
vannet 1000 meter tilbake mot Vesterpoolen gjennom et Ø250 stigerør og ut i strandsonen i Magerøysundet.
5.2 Kvernsundtunnelen
Som en del av vegprosjektet Bjarkøyforbindelsen, etableres det en undersjøisk tunnel under Kvernsundet mellom Grytøya og Bjarkøya. Kvernsundtunnelen er planlagt ferdig sent 2018 og ved gjennomslag den 30.01.17 ble den til slutt målt til 3222 meter lengde. Prosjektert med en profil T8,5 vil Kvernsundtunnelen ha 2 kjørefelt med vegbredde på 6,5 meter, vegskulder på 0,5 meter og banketter
med 0,75 meter bredde.
Den har videre en dybde i lavbrekk på 129 M.U.H og vil ha en stigning mellom 8-10 % samt fartsgrense satt til 80 [12].
I figur 20 vises et typisk snitt av Kvernsundtunnelen
Også her er
dreneringssystemet delt i to separate systemer, med dreneringsgrøfter på hver sin side. Figur 21 viser hvordan dreneringssystemene er spesifikt prosjektert etter lekkasjemengde gjennom Kvernsundtunnelens løp og hva som er hovedgrøft varierer.
Figur 21 Grøfteutforming Kvernsundtunnelen (Asplan Viak AS)
Figur 20 Typisk snitt Kvernsundtunnelen (Statens vegvesen, Region nord)
22 For videre forklaring av figur 21 og
grøfteutforming, henvises det til figur 22.
I dreneringssystemene er det plassert sandfang og overvannskummer med innbyrdes avstander på 80 meter.
Fra lavbrekket i tunnelen pumper en Ø280 pumpeledning ut lekkasjevannet, mot Bjarkøy.
Av figur 23 og 24 ser man hvordan kantstein og banketten er bygget opp mot et
betongrekkverk for å få det tett. Under og bak er det lagt drenerende masse som fører vann ned i dreneringsgrøft og drensrøret.
Figur 22 Grøfteutforming forklaring (Asplan Viak AS)
Figur 23 Vegoppbygging ved
dreneringsgrøft (Asplan Viak AS) Figur 24 Kantstein, bankett og betongrekkverk (Asplan Viak AS)
23 5.3 Dagens dreneringskrav i N500 Vegtunneler
Delkapittelet er en direkte henvisning til litteratur i Statens vegvesens håndbok N500
Vegtunneler [2]. Kravene er for nye tunneler, man skal også legges til grunn ved opprustning.
5.3.1 Vann og frostsikring
Håndboken sier først at alle lekkasjer skal samles opp ved at en vanntett avskjerming fører vannet ned til grøft og frostfritt ut av tunnelen via dreneringssystemet. Det skal ikke være lekkasjevann eller isdannelse i trafikkrommet og seksjoner med vann- og frostsikring skal endetettes mot tunnelvegg og andre konstruksjoner i tunnelen. Dimensjonerende brukstid for vann- og frostsikringskonstruksjoner skal være 50 år.
For tunnelklasse B skal det være føringskant i konstruksjonen.
5.3.2 Dreneringssystem
Håndboken sier at vannlekkasjer i sålen skal samles opp via et drenslag som plasseres over planum, eventuelt ved drenerende masser (pukk/kult) som erstatter de løssprengte massene og fylles opp til planumsnivå. Det skal også etableres et separat system for overvann.
Dimensjonerende brukstid for drens- overvannssystem skal være 100 år.
Under er det vist en typisk tunnelprofil i håndboken:
24
Figur 25 Typisk tunnelprofil (N500 Vegtunneler, s.18)
5.3.2.1 Vannmengder, ledningsdimensjoner, kummer og grøfter
Ved dimensjonering av dreneringssystem skal følgende forhold vurderes:
Forventet lekkasje og mulige endringer i lekkasjer over tid
Spesielle vurderinger ved lite fall, fare for tilslamming og/eller begroing av ledninger Behov for reservemagasin i forbindelse med lavbrekk
Behov for hjelpedrensgrøfter i våte partier Frostsikring av drenssystemet, inklusive kummer
Minimum innvendig diameter for drensrør av plast er 150 mm for hovedgrøft og 100 mm for hjelpegrøft. Er drensrøret av betong gjelder henholdsvis 200 mm og 150 mm. I tillegg presiserer håndboken at undersjøiske tunneler er spesielt utsatt for gjengroing og skal derfor overdimensjoneres med 50 % eller mer i forhold til dimensjonerende kapasitet i ikke-
undersjøiske tunneler.
Avstander mellom kummer på samme ledning bør ikke overstige 80 meter.
Grøten(e) bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra tunnelveggen slik at fundamentering for vann- og frostsikringskonstruksjoner og sikringsstøp kan utføres utenfor grøft i sålenivå. I
25
tilfeller med store lekkasjer kan det være hensiktsmessig å anlegge grøfter på hver side av tunnelen. Ved frostmengde bør hjelpedrensgrøfter etableres i hele lengde for å sikre at innlekkasjer som avskjermes med vann- og frostsikringskonstruksjonen ikke skal renne over sålen mot hovedgrøften.
5.3.2.2 Oppsamling av overflatevann og vaskevann
Overvannsledninger skal ha en innvendig diameter på minimum 150 mm, og det skal være montert sandfang med maksimalt innbyrdes avstand på 80 meter. Fortrinnsvis skal
sandfangene plasseres midt mellom inspeksjonskummene på drensledningen og skal alltid ha tett bunn.
Når tunnelen er utstyrt med kantstein skal det monteres sluk for å lede overflatevann og vaskevann til sandfangene. Sluken skal integreres i skulder/kantstein samt være lett vedikeholdbar.
5.3.2.3 Pumpestasjoner og pumpeledninger
Pumpene skal være tørroppstilte, og pumpeledningene bør være i plast så lengde krav til trykklasse oppfylles. Pumpemagasinene skal ha volum som tåler minimum 24 timers innlekkasje og pumpene skal dimensjoneres med 50 % reservekapasitet. Lekkasjevann bør pumpes trinnvis ut av tunnelen, med en ny pumpestasjon når trykklassen er i underkant av en løftehøyde på 80 meter. Undersjøiske tunneler med lavbrekk bør i tillegg ha en enkel
pumpestasjon med tilhørende kummer og sluk ved tunnelportalene, for å fange opp og pumpe ut overflatevann.
5.3.2.4 Vegfundament og vegdekke
Teoretisk sprengningsprofil skal være tilpasset valgt vegoverbygning og ha et minimumsfall mot grøft på 3 %. På rensket såle skal det bygges opp til planum med godt drenerende materialer i bæreevnegruppe 1. Videre krav henvises til Statens vegvesen håndbok N200 og brukes ikke videre i oppgaven.
26 5.4 Helhetsvurdering av dreneringssystemet
Sammenlignet med Nordkapp- og Kvernsundtunnelen er dreneringssystemet i Vardøtunnelen noe ulik i oppbyggingen.
Nyere tunneler og grøfteskisser i tunnelhåndbøker viser dreneringsgrøfter som ligger nærmere sidene på tunnelkonstruksjonen. Det positive med slike utførelser er at grøften er lett
tilgjengelig ved eventuelle vedlikeholdstiltak. En trenger ikke å fjerne hele vegoverbygningen for å nå grøften, noe som både sparer tid og penger ved eventuelle vedlikeholdstiltak. Det er også mindre transportavstand for lekkasjer gjennom massene for å nå grøftene, som igjen gir mindre fare for fortetning og stopp i vanngjennomstrømmingen. Vardøtunnelen har en hoveddreneringsgrøft som ligger mer mot senterlinjen av vegbanen, enn mot siden av konstruksjonen.
Hele dreneringssystemet i Vardøtunnelen er prosjektert for å drenere på synk gjennom dreneringsmasser. Nyere tunneler dreneres på samme prinsippet, men bruker dreneringsrør vesentlig mer for å frakte lekkasjevannet ut. Det skal alltid være dreneringsrør i hovedgrøften, og ofte er det også dreneringsrør i hjelpedrensgrøften. Det man ser da er at nyere tunneler fører vann i hjelpedrensgrøften til kummer, for så å føre det videre i overvannsrør til kummer i hovedgrøften. Dette er veldig ulikt det systemet som Vardøtunnelen baserer seg på. Her går altså lekkasjen gjennom masser i drenslaget og hjelpedrensgrøften til de tverrgående grøftene.
Her føres de så gjennom de drenerende massene til den langsgående hovedgrøften og først da plukkes opp av et dreneringsrør. Denne utformingen gjør også at hjelpedrensgrøften i
Vardøtunnelen er mindre dyp enn hva man ser av hjelpedrensgrøfter i nyere tunnelen, hvor grøften går under planum.
Det er ei heller etablert et separert system for overvann, slik som det er både i Nordkapp- og Kvernsundtunnelen. Det er også spesifisert i krav at det skal være et separat system for nettopp dette. I Vardøtunnelen går altså overvann til de samme sandfangene, som drensrørene går gjennom.
Man ser generelt at nyere tunneler er tettere enn hva Vardøtunnelen er. Det er i dag strengere krav til både hvelv og føringskant, man ser også sjeldent fortau/banketter som ikke er belagt i fast dekke. Man vil da kunne rengjøre hele tunnelen for støv, og slipper infiltrasjon av støv i dreneringsgrøftene fra tunnelrommet.
27
Ser man på hvilke krav som stilles til dreneringssystem av N500 avviker Vardøtunnelen på noen punkter:
Avstandene mellom sluk og kummer på samme ledning overstiger 80 meter.
Det er ikke et separat system for overvann
Pumpestasjonene ved tunnelmunningene har ikke tørroppstilte pumper Det er ikke føringskant av betong mellom hvelv og fortau
Overvannsledning skal ha en innvendig diameter på minimum 150 mm. I Vardøtunnelen er ledningene på 110 mm.
Dreneringsrøret er i deler av Vardøtunnelen for lite
Dreneringssystemet i Vardøtunnelen er alt i alt noe sårbar for både tette rør og masser. Når det ikke er et separat system for overvann, avhenger alt på dreneringsrøret, og dens evne til å levere til pumpemagasinet.. Det bør være rutiner som sørger for at dreneringsrøret ikke tettes.
Selv med dette er ikke Vardøtunnelen veldig ulik nyere tunneler, tatt nesten 40 år med
utvikling i betraktning. Det tyder på at det ble gjort godt og grundig arbeid når Vardøtunnelen ble prosjektert.
28
6 Finstoffbestemmelse i hjelpedrensgrøften
Utførelsen av, og teorien til graving i tunnelen og labundersøkelsene gjøres på bakgrunn av Statens vegvesen håndbøker R210 Labundersøkelser [9], R211 Feltundersøkelser [13], R512 HMS ved arbeid i tunnel [14] og N301 Arbeid på og ved veg [15].
6.1 Graving i tunnelen
Arbeidet med å ta ut masseprøvene ble gjort på døgnets minst trafikkerte timer, kl. 2300 til kl. 0400 natt til den 07.03.18
Arbeid i tunnel er en streng operasjon, som krever spesielle sikkerhetstiltak. I dette tilfellet ble det vurdert av student i samråd med Statens vegvesen å utføre gravingen med følgende
sikkerhetstiltak:
Arbeidsskilting utenfor begge ender av tunnelen
Arbeidsskilting utenfor begge ender av arbeidssone i tunnelen Bruk av verne-klær og sko samt hørselvern og hjelm
Bruk av tjenestebil for frakting av masser og utstyr i tunnelen 6.1.1 Prøvehenting
Det ble tatt ut prøver fra 5 områder i Vardøtunnelen, illustrert i figur 27. Prøvetaking skjer manuelt ved bruk av spade, da annet blir vurdert som ikke økonomisk hensiktsmessig. Øvrig utstyr som brukes i gjennomførelsen er plastposer, strips, måleband, kniv og merkelapp for prøver. I tillegg brukes det gjenfyllingmasser for å fylle åpne hull etter prøvetaking. Hullene blir fylt med pukk 8-30 mm.
Figur 26 Sikring i tunnel (Vidar Andersen)
29
Figur 27 Lengdeprofil av Vardøtunnelen, med omtrentlige prøveområder (Vidar Andersen)
Prøvetaking utføres slik:
1. Tar ut 2 prøver i prøveområdene hvor der foreligger fiberduk. Prøve , vil være prøve av topplaget, der X står for prøveområdet. Prøve vil følgelig være prøve av dreneringsmassen under fiberduken. Fiberduken åpnes ved å lage et snitt på tvers.
Hvor det ikke foreligger fiberduk hentes det bare ut en prøve, X.
2. Prøvene legges i hver sin massepose, tettest mulig emballert, stripset igjen og merket.
3. Fyller gjenfyllingsmasser i det gravede hullet i grøften.
4. Prosess repeteres til alle prøveområder er tatt.
Graveområde 1
Området som ligger ved PEL 850 er tørt, og viser hvordan platehvelvet flasser.
Tas en prøve, med total masse på 11147,6 g.
Vurdering i graveområde 3 gjør at det ikke tas ut en prøve .
Figur 28 Graveområde 1 (Vidar Andersen)
30 Graveområde 2
Området som ligger ved PEL 1155 viser tydelig tegn på en våtere og mer finstoffholdig masse. Også her ser man at platehvelvet flasser.
Tas en prøve, med total masse på 12252,1 g.
Vurdering i graveområde 3 gjør at det ikke tas ut en prøve .
Graveområde 3
Området som ligger ved PEL 1460 viser tydelig tegn på en våt og finstoffholdig masse. Også her ser man at platehvelvet flasser av samtidig som det er vesentlig våtere ved platehvelvet og noe skadet.
Tas en prøve, med total masse på 16202,3 g.
Graver ned til fiberduken og snitter den. Under fiberduken ligger kult 20-100 mm. Dreneringsmassen ser i bra behold ut og det tas ut en prøve . For at prøven skal være gyldig for testing må prøven ha en
minste prøvemengde på 80 kg [9, figur 14.432- 1]. Prøven blir dermed ugyldig på
grunn av for liten prøvemengde og brukes kun for visuell kontroll. Det vurderes videre å ikke ta ut flere prøver.
Figur 29 Graveområde 2 (Vidar Andersen)
Figur 30 Graveområde 3 (Vidar Andersen)
Figur 31 Dreneringsmasse i Graveområde 3 (Vidar Andersen)
31 Ved graveområde 3 tas det samtidig en stikkprøve fra drenslaget ved høyre fortau inntil platehvelvet. Prøve ( ) med total masse 1180,5 g. Drenslaget som ligger her er det samme som er bak platehvelvet på begge sider av tunnelen, og skal brukes som en tilnærmet vurdering av massene der. Andre observasjoner ved dette fortauet er at drenslaget er veldig vått og finstoffholdig samtidig som platehvelvet viser tegn på skade/oppløsning nederst.
Graveområde 4
Området som ligger ved PEL 1760 viser tydelig tegn på en våt og finstoffbelagt overflate. Her ser man også at platehvelvet er skadet/oppløst nederst.
Tas en prøve, 4, med total masse på 12682,6 g.
Her er det ikke fiberduk og massene ligger rett på og rundt reservelenserøret, vist i figur 34.
Graveområde 5
Området som ligger ved PEL 2065 viser tegn på
avtakende vann- og finstoffinnhold. Man ser her også at platehvelvet flasser og er skadet/oppløst nederst.
Tas en prøve, 5, med total masse på 14293,2 g.
Her er det ikke fiberduk og massene ligger rett på og rundt reservelenserøret, vist i figur 34.
Videre bildehenvisning fra graving og befaring i Vardøtunnelen vises i vedlegg 3.
Figur 32 Graveområde 3, høyre fortau (Vidar Andersen)
Figur 33 Graveområde 4 (Vidar Andersen)
32
Figur 35 Graveområde 5 (Vidar Andersen)
6.2 Labundersøkelser
For å finne både massetype og finstoffinnhold velges det å gjøre en kornfordeling ved sikting av prøvene.
6.2.1 Kornfordeling ved sikting av drensmasser
Fremgangsmåte:
1. Prøven tørkes til konstant vekt ved ( over natten og veies (masse A).
2. Har prøven i en beholder og tilsetter vann til prøven er dekket. Dette for at finstoffene skal bli fullstendig suspendert. Bruker en 63 µm sikt med en beskyttelsessikt (1 2 mm) over. Vasker prøven over sikten til all finstoffer er vasket ut og rent ut i avløp. Den resterende prøven tørkes til konstant vekt ved (
og veies på nytt (masse B).
Figur 34 Masser rundt reservelenserør (Vidar Andersen)
Figur 36 Vasking av prøve (Vidar Andersen)
33
3. Massen B siktes, noe som gjøres over 2 stadier. Først siktes prøven i den større siktemaskinen (Figur 37), i 10 minutter. Her er det siktesatser à 40,0 31,5 25 20 16 14 mm samt en bunnpanne.
4. Så siktes det som er igjen i bunnpannen i den mindre siktemaskinen (Figur 38), i 10 minutter. Her er det siktesatser à 10 8 6,3 5 4 2 1 0,5 0,25 0,125 0,063 mm samt en bunnpanne (masse < 0,063 mm, finstoff)
5. Veiing foregås separat. Den utføres slik at den øverste sikten veies først. Der materialet tømmes i en ren skål og veies. Massen noteres i arbeidsskjemaet. Slik følges prosedyren til alle siktene og bunnen er veid.
6. Dersom forskjellen mellom innveid tørr masse (Masse B) og sum av separat veide masser etter siktingen utgjør mer enn 1 % av den innveide massen, skal siktingen gjentas.
Videre bildehenvisning fra laboratorieundersøkelsene vises i vedlegg 4.
Figur 37 Stor siktemaskin (Vidar Andersen)
Figur 38 Vanlig siktemaskin (Vidar Andersen)
34 6.2.2 Resultater fra labundersøkelsen
Resultatene er redegjort for i vedlegg 1 og 2. De viktigste resultatene er gjengitt i tabellen under:
Tabell 3 Labresultater
Prøve Prøve Prøve Prøve Prøve 4
Prøve 5
Betegnelse Grus Sandig
grus
Sandig, grusig materiale
Sand Grus Grus
Graderingstall, 31 101 48 8 57 43
Finstoffinnhold ved regnet materiale 100 %
4,7 % 5,8 % 7,2 % 8,0 % 3,8 % 2,7 %
Finstoffinnhold ved regnet materiale < 22,4 mm
4,8 % 5,9 % 7,2 % 8,0 % 4,8 % 3,3 %
35
7 Analyse av finstoffinnholdet i hjelpedrensgrøften
I kapittelet vil det redegjøres for finstoffinnhold i hele grøften, ved nylegging i 2012, i dag og i tiden fremover. Analysen brukes som forutsetning for vurdering av fremtidige
vedlikeholdstiltak. Beregningen av vegstøv i tunnelen gjøres på bakgrunn av VTI Sverige (Statens väg- och transportforskningsinstitut) sin rapport 910 [16], samt rapporter fra Statens vegvesen [17] og [18].
7.1 Finstoffinnhold i hjelpedrensgrøften i dag
På bakgrunn av resultatene fra labundersøkelsene kan jeg etablere tabellene under:
Tabell 4 Finstoffinnhold fra PEL 0 til 1550
Mellom graveområde 1, 2 og 3 økes det i finstoffendring med 0,3 prosent, dvs. fra
graveområde 2 til 3 øker finstoffinnholdet 0,3 prosent mer enn mellom graveområde 1 og 2.
Dette gjøres på en innbyrdes avstand på 305 meter, noe som tilsvarer 0,004918 prosent per 5.
meter. Dette brukes videre for å finne økningene: 0,264, 0,682 og 0,44. Da kan man finne finstoffinnholdene ved PEL 0, 425 og 1550. I området rundt PEL 1550 skiftes massetypen fra veggrus til singel. Utredningen videre i retning mot Svartnes gjøres på bakgrunn av de samme resultatene fra PEL 0 og 425.
Graveområde PEL Finstoff i dag [%] Økning [%]
Skille i massetype
5,8
1,4 7,2
0,44 7,64
0 3,754
0,264
425 4,018
0,682
850 4,7
1,1
3
1550 1
2 - -
1155 1460
36
Tabell 5 Finstoffinnhold fra PEL 1550 til 2890
Fra disse tabellen lages det en finstoffkurve for innholdet av finstoff i dag i hjelpedrensgrøften:
Fra grafen og tabellverdier får man et omtrentlig gjennomsnittlig finstoffinnhold på 5 % gjennom hele grøfta, denne verdien brukes videre i 7.3.
Graveområde PEL Finstoff i dag [%] Økning [%]
-1,3018
5 2065 2,7
1,1
4 1760 3,8
- 2890 3,754
0,264
- 2465 4,018
Figur 39 Finstoffkurve over finstoff i dag
37 7.2 Finstoff fra vegstøv i tunnelen
Under i tabell 6 er det visst hvordan parametere som påvirker finstoff fra vegstøv i tunnelen [16]. Vurderinger og antagelser gjort i forbindelsen med utregningen er vist i vedlegg 5.
Tabell 6 Partikler fra vegtrafikken
Nr. Type partikkel Verdi
[g/km] Utregning Resultat
A Vegdekkeslitasje fra
piggdekk 10,0000 24680,6
B Dekkeslitasje fra
personbil 0,1830 416,692
C Dekkeslitasje fra tungbil 1,0000 196,520
D Bremsepartikler 0,0060 14,808
E Resuspensjon og
medbrakte støvpartikler 3,0000 7404,18
F Avgasser fra personbil 0,1395 316,880
G Avgasser fra tungbil 0,5400 106,121
38 7.3 Finstoffinntrengsel i hjelpedrensgrøften
I beregningen må det gjøres flere antagelser og begrensninger:
Når det regnes om finstoffinntrengsel tas kun topplaget med i beregningen, dvs;
o Der hvor det i grøften ligger veggrus over en fiberduk regnes finstoffinnholdet i prosent og tonn av det materiale som ligger over duken. Det tilsvarer en mengde på 10 cm dybde, 70 cm bredde og 2090 meter lengde = 146,3 . Veggrusen har en egenvekt på 1,6 tonn per . 146,3 = 234,08 tonn.
o Der hvor det ikke ligger fiberduk, men et reservelenserør med singel 8-32 mm rundt, regnes finstoffinnholdet i prosent og tonn av materialet over
reservelenserøret. Det tilsvarer en mengde på 15 cm dybde, 70 cm bredde og 800 meter lengde = 84 . Singelen har en egenvekt på ca. 1,45 tonn per . 84 = 121,8 tonn
Fra kapittel 7.1 kan man si at hjelpedrensgrøften gjennomsnittlig inneholder 5 % finstoff.
Det estimeres at 15 % at det totale årlige vegstøvet i Vardøtunnelen havner i hjelpedrensgrøften. [ref. vedlegg 6]
Ved legging antas det at singelen som opprinnelig har 0 % finstoff, får 2 % finstoff etter legging [6, s.269]. Dette tilsvarer 2 % av 121,8 tonn = 2,436 tonn.
Finner følgelig finstoffinfiltrasjonen:
Fra kap. 7.2 er det årlige støvinnholdet 8 tonn, hvor 15 % havner i grøften tilsvarende 1,2 tonn. Massene som er i hjelpedrensgrøften ble lagt for 6 år siden, noe som tilsvarer en total støvinfiltrasjon på 1,2 tonn ganger 6 år = 7,2 tonn.
Det gjennomsnittlige finstoffinnholdet i grøften er 5 % av de totale massene = 5 % av 234,08 + 121,8 tonn = 17,794 tonn finstoff. Trekker fra 7,2 tonn finstoff som er infiltrert over de 6 tidligere årene og får at det ved legging var 10,594 tonn finstoff i massene. Av de 10,594 tonnene med finstoff er 2,436 tonn i singelmassene, mens 10,594 2,436 = 8,158 tonn finstoff er i veggrusen. Det betyr at ved legging var det gjennomsnittlig 8,158 tonn finstoff i de 234,08 tonn veggrusmassene, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig finstoffprosent på 3,48.
Bruke man samme grafen som i 7.2 får man den nå slik:
39
Videre kan det da etableres en fremtidig prognose over finstoffinnhold i hjelpedrensgrøften, ved å sammenligne labresultatene med finstoffinntrengning per år. Får da en ny finstoffkurve:
Beregningen som ligger til grunn for figur 40 er vist i vedlegg 7.
Figur 41 Finstoffkurve over finstoff i dag og ved legging
Figur 40 Finstoffkuver over finstoff fra legging til 2032
40
8 Vedlikeholdstiltak
Fra Figur 40 Finstoffkuver over finstoff fra legging til 2032, ser man at det allerede i dag ved lavbrekket er vannømfintlige masser. Vedlegg 3 viser også hvordan massene holder på væske, og ikke er helt selvdrenerende. Ved 2022 vil det være over 10 % finstoff ved lavbrekket, og ved 2026 er nesten massene blitt siltige. Det er derfor anbefalt å gjøre tiltak for å fjerne de vannømfintlige massene, før de blir så lite drenerende at vann går ut i vegbanen. Når det senest bør iverksettes tiltak må gjøres på bakgrunn av årlige inspeksjoner, men det er anbefalt å skifte før 2026. Under gis det 3 forskjellige anvendelser for hvordan grøften kan driftes i tiden fremover.
Prisforslagene for de forskjellige tiltakene er estimater, og kan avvike noe fra den reelle summen av tiltaket. En spesiell uforutsigbar del av estimatene er beregning av timer, som brukes for å fullføre tiltaket. Estimatene er fortsatt en god indikator på hva tiltakene vil havne på i pris. Henviser til vedlegg 8 for hvordan prisforslagene er beregnet.
41 8.1 Tiltak 1: Skifte ut deler av hjelpedrensgrøften
For å forlenge levetiden til hjelpedrensgrøften samt utsette store kostnader ved å skifte ut hele grøften, kan det gjøres et preventivt tiltak, hvor det kun skiftes ut deler av grøften. Det er anbefalt å skifte masser fra PEL 800 til 1800, da det er her store deler av finstoffet legger seg.
For å holde kostnadene for tiltaket til det minimale, anbefales det å kun skifte ut den øverste delen (i dybden) av grøften. Det er her mesteparten av finstoffet ligger, spesielt hvor det ligger fiberduk. Tiltaket innebære derfor å ta ut massene ned til en dybde på ca. 30 cm, og fylle opp med ny dreneringsmasse, pukk 8-32 mm.
Den estimerte prisen for tiltaket er kr.246 200.
Dette tilsvarer en årlig kostnad på kr. 24 620
Figuren under illustrerer finstoffinnhold i grøften etter tiltaket, og tiden fremover.
Man ser av figuren at man potensielt forlenger levetiden til grøften med rundt 10 år, ved å bruke tiltaket.
Velges det å benytte seg av denne løsningen er det viktig å gjøre visuelle kontroller ved tunnelmunningene og eventuelle «flaskehalser» i grøften. Her kan det ha samlet seg mer finstoff enn hva som er mulig å beregne innenfor prosjektets rammer.
Figur 42 Finstoffkurve for tiltak 1 (Vidar Andersen)
42 8.2 Tiltak 2: Skifte ut hele hjelpedrensgrøften
Tiltak 2 beskriver en løsning for å skifte ut hele hjelpedrensgrøften. Så lengde det ikke legges et fast dekke (kap. 8.3) over grøften, og vann- og frostsikringselementene ikke er helt tette, vil det infiltreres finstoff til dreneringsmassene samt fiberduken vil være mer utsatt for tetting.
Det er derfor anbefalt å bruke et topplag uten nullstoffer (materiale > 2 mm), for å gjøre levetiden til tiltaket lengst mulig. Løsningen som velges i dette tiltaket er å bruke pukk 4-22 mm som topplag, 20 cm. Det gir en viss jevnhet og komfort i bruk av fortauet, men er noe dyrere enn for eksempel pukk 8-32 mm.
Figur 43 Grøft etter tiltak 2 (Vidar Andersen)
Som vist i figur 43 anmodes det til å pakke inn dreneringsmassene med fiberduk (rød stiplet linje), og ha en liten overlapp på toppen. Av drenslaget bak hvelvet og under betongsokkelen (ref. prøve ) får man at inntilliggende massetyper ligger innenfor område 2, i Figur 12 Grensekurver for bruk ved dimensjonering av fiberdukfilter (N200, s.260). Altså en filterteknisk vanskelig jordart Dreneringsmassen velges til pukk 22-100 mm, et meget godt drenerinende materiale. For at fiberduken skal motstå både gjentettingsfaren fra drenslaget og ikke skal ødelegges av den store pukken, anbefales det å bruke en sterkere fiberduk, helst bruksklasse 4. Rundt reservelenserøret bør det ikke legges så store materialet, og det anbefales å gå ned til pukk 8-32 mm.
43
Av figuren ser man at tiltaket har en levetid opp mot 15 år.
Den estimerte prisen for tiltaket er kr.1 162 350.
Dette tilsvarer en årlig kostnad på kr. 77 490.
8.3 Tiltak 3: Skifte ut hele grøften og legge fast dekke
Av ønske fra oppdragsgiver og på bakgrunn av at Statens vegvesen landsdekkende
tunnelutbedringsprosjekt [19] som foregår nå, vises det til et tiltak nummer 3. Tiltaket har samme grunnlag som tiltak 2, men her legges det over et avrettingslag med veggrus 0-16 mm, hvor det i tiltak 2 ble lagt pukk 4-22 mm samt det legges et fast dekke Agb 11 100 kg/m2 med helning 3 % mot vegbanen.
Per dags dato, med et platehvelv som er gammelt og slitt, vil ikke kost/nytten av et slikt tiltak ikke være holdbart. Det vil ikke være tett, finstoffer vil trenge inn og det vil komme lekkasjer over fortauet, som vist i vedlegg 3.
Om det i tunnelutbedringen legges til rette for å skifte ut, eller reparere skadene på hvelvet, slik at man får en tett vannsikring helt ned til under betongsokkelen, er dette absolutt et tiltak å vurdere. Figuren under viser hvordan tiltaket vil bli værende. Det er et strategisk mål at
Figur 44 Finstoffkurve for tiltak 2 (Vidar Andersen)
44
levetiden for vann- og frostsikringslag skal være 50 år. Denne løsningen vil bevare en drenerende hjelpedrensgrøft ut denne tiden.
Det som er risikoen over tid, er at fiberduken skal tettes av drenslaget (ref. prøve ), men en fiberduk av bruksklasse 4 er prosjektert for å holde i 100 år så lenge den ikke blir skadet.
Figur 45 Grøft etter tiltak 3 (Vidar Andersen)
Den estimerte prisen for tiltaket er kr.1 904 250.
Dette tilsvarer en årlig kostnad på 38 085,- ved 50 års beregning.
45
9 Konklusjon
«Bacheloroppgavens formål er å utrede en optimal driftsløsning av hjelpedrensgrøften i Vardøtunnelen. Løsningen skal gi en optimal lønnsom drift av grøften, både kostnads- og samfunnsmessig»
Ut ifra rapportens resultater skal det være mulig å gjøre et kvalifisert valg for når og hvordan vedlikeholdstiltak bør utføres. Etter det som er prosjektets rammer, er det en optimal drift av hjelpedrensgrøften.
Evaluering av effektmålene:
«Prosjektets effektmål er å gi Statens vegvesen en bredere forståelse av de påvirkninger hjelpedrensgrøften har, og hva som er den beste løsningen ved vedlikeholdstiltak av grøften»
Rapporten skal ha gitt en god forståelse av de påvirkninger hjelpedrensgrøften har.
Påvirkninger fra både tunnelrommet, dreneringssystemet og konstruksjonen. Videre gir rapporten Statens vegvesen tre løsninger, som student føler alle har sine fordeler og må vurderes ved beslutningstaking av et slikt tiltak.
Evaluering av oppnådde resultat mål:
«Endelig prosjektresultat gir en rapport med forslag og prisanslag til videre drift av hjelpedrensgrøften i Vardøtunnelen. Dagens status i hjelpedrensgrøften og oppbygging av dreneringssystemet er kartlagt og beskrevet. Videre vil rapporten prøve å gi et helhetlig standardbilde av dreneringssystemet i Vardøtunnelen, ved å gjøre en sammenligning av nyere tunneler og generelle tunnelkrav gitt i Statens vegvesens håndbøker»
Student føler de målene som er satt her leveres gjennom en god rapport til Statens vegvesen.
Det var i prosjektbeskrivelsen beskrevet at prosjektet skulle gi en utredning på hvordan grøften kunne driftes videre, løsninger ved helskiftning av grøften og fremtidig prognoser.
Resultatene viser til alt det overnevnte, og rapporten kan godt brukes som grunnlag i en prosjektbestilling av vedlikeholdstiltak i grøften.
