Steinalderboplasser. Labu søndre/Husjordet øvre, 135/1, Vestby kommune, Akershus.

(1)

UNIVERSITETETS KUIJTURHISTORISH

msEER

Gårds-/ bruksnavn G.nr/ b.nr.

Labu søndre/ Husjordet øvre 135/1

Kommune Fylke

Vestby Akershus

Saksnavn KultuminnetypeBosetningsspor fia steinalder

Reguleringsplan for Grevlingen, Son

Saksnummer (arkivnr. UKM) Tiltakskode/ prosjektkode

01/538 756035/250147

Eiei/ bruker, adresse Tiltakshaver

Vestby korrmune Vestby komune

Tidsrc)m for utgravning M 711 -kaw UTM-koordinaten/

Kartdatum

19.08-13.09 2002 181411 NM9600;5932,1042

ØK-kart ØK-koordinater

CN036-5-4 168.895, -1058

A-nr. C.nr.

2003/8 C53071, C53072

ID-nr (Fomminneregisteret) Negativnr. (UKM)

R020930, R020931 f.o.m. Cf28546 t.o.m. Cf28553

F]appoit ved: Dato:

Øystein M. Amundsen 06.03 2003

Saksbehandler: Prosjektleder:

Lil Gustafson Lil Gustafson

SAnÆnÆNFATN"G:

I fori)indelse med planer for utbygging av "Grevlingenområdet" i Son, Vestby kommune, foretok Uriversitetets kulturhistoriske museer (UKM) arkeologisk utgravning av

steinalderlokalitetene R020930 og R020931. Utgravningen ble foretatt i tidsroinmet 19.08- 13.09 2002. Til sammen ble det benyttet 80 dager i felt. Tiltakshaver var Vestby kommune.

"Grevlingenområdet" utgjør ca 170 dekar skog og dyket mark, rett øst for Son "sentrum" og sør for Sonsveien. Lokalitet R0209301igger i dyket mark tett opp mot skogkanten, høyden over havet er ca 50 m. R020931 1igger i utmark, 150-200 m SV for R020930. Vegetasjonen er preget av relativt tett barskog. Høyden over havet er ca 55 m. I eldre steinalder har begge lokalitetene sannsynligvis hatt en strandbunden plassering.

PåR020931vardetiutgangspunktetkunetposirivtprøvestikk,medtil`sammentrestykker flint. Den videre arkeologiske undersøkelsen avdekket ytterligere to flintavslag, og

undersøkelsen ble avsluttet raskt. R020931 må tolkes som et løsfunn av flint, og ikke en steinålderlokalitet.

På R020930 hadde Akershus fylkeskommune registrert et antall strukturer av antatt

jemalderkarakter, samt flere nøstvetøkser, og et støme antall avslag av flint og annen bergart.

UKM har undersøkt svært få steinalderboplasser i dyrket mark, og undersøkelsen av

"Grevlingenboplassen" representerte derfor en rekke metodiske problemer knyttet til

utgravningsmetodi]dc og dokumentasj on. hnledningsvis ble deler av matj ordslaget såldet for

(2)

(3)

UNIVERSITETETS KULTURHISTONSKH

"SEER

0LDSAKSAML"GEN

Postboks 6762, St. 0lavs Plass 0130 0slo

Rapport fra arkeologisk utgravning av

steinalderboplassene Grevlingen Rl og R4, Vestby k, Akershus f.

06.03. 2003.

(4)

(

')

``

(5)

Ved den maskinelle flateavdekkingen ble det avdekket en rekke strukturer, hovedsaklig i feltets Sø-del. Det ble også funnet et relativt stort antall hele og fragmentariske nøstvetøkser i feltets sørlige ytterkant. Her ble det også funnet en begrenset mengde flint- og

bergartsmateriale i grunnen under matjordslaget. Flertallet av de avdekkede strukturene ble tolket som spor etter jemalderaktivitet/bosetning i området. Fem av strukturene skilte seg imidlertid ut fra de Øvrige, og inneholdt en relativt stor mengde gjenstander fra steinalder;

heriblant fragmenter av slipeplater og nøstvetøkser. Disse strukturene ble tolket som

avfållsgroper tilhørende nøstvetfasen (fase 3) av eldre steinalder. "Avfallsgropene" lå ca 15 m N for det sentrale funnoinrådet for nøstvetøkser: "Felt 1", og representerte således en naturlig '.'utkast-sone".

De fem "avfallsgropene" bestod av fin, brun grus, iblandet en hel del kullstøv, og skilte seg således markant fra de Øvrige strukturene i den Øvre delen av feltet, som i all hovedsak bestod av kullblandet humus og skjørbrent stein.

Til sammen ble det sendt im fem kullprøver til NTP`U for radiologisk datering. Fire av

prøvene ble hentet fra "avfållsgropene"; S22, S24, S25 og S26, mens en prøve: S11 ble hentet fra "jemålderstrukturene" i den Øvre delen av feltet.

Datert struktur BP BC Periode

S11 6410±45 5425-5280 Nøstvet (Mesolitikum, fase 3)

S22 2840±40 ^1020-920 Yngre bronsealder (YBA, periode IV)

S24 _5730±45 46754510 NØstvet (Mesolitikum, fase 3)

S25 2795±40 ^995-900 Yngre bronsealder (YBA, periode IV)

S26 4240±40 ^2895-2710 Yngre steinalder (Mellomneolitikum

periode A)

I forhold til de antagelsene som lå til grunn for slutningene i rapporten representerte

dateringene av de fem strukturene en stor oveiTaskelse. "Avfallsgropene" ble i felt oppfattet som en veldig homogen gruppe. Strukturene lå samlet, og hadde langt på vei samme karåkter.

Dateringene av de fire strukturene spriker imidlertid i alle retninger. To av dateringene, S22 og S25, 1igger i midten av bronseålder. En struktur; S26 1igger i midten av yngre steinalder, og en struktur; S24 ligger i slutten av nøstvet-fasen av eldre steinalder. Den ene

"jemalderstrukturen": S 11 viste seg dessuten å være den eldste av strukturene, og tilhører nøstv6t-fasen.

De fem dateringene fører til at flere av de konklusjonene som trekkes i rapporten må

revurderes. Først og fremst er det ikke lenger sikkert at strukturene i den Øvre, Sø-delen av feltet representerer et jemalderinnslag på området. S 11, som i utgangspunktet er tolket som et ildsted fra jemalder ligger relativt sentralt i denne delen av feltet, nært opp til S8, S9 og S 10 og er av samme karåkter som disse. Spørsmålet blir dermed om ikke også de andre

"jemalderstrukturene" tilhører steinålderen. I et par tilfeller ble det da også funnet flint, og bergartsmateriåle i overflaten på strukturene. Dette er tilfellet ved S3, S9, S10, S15, S 16 og S17.

For "avfållsgropenes" del viser dateringene at disse fem strukturene ikke representerer en homogen gruppe slik det opprinnelig ble antatt. Snarere tvert i mot; dateringene viser at disse gropene representerer en sekvens som strekker seg fra nøstvet og ned i yngre bronsealder,

(6)

(7)

datert til 5730±45 BP. ]4C-dateringene viser at det her har væit aktiviteter over et lengre tidsrom enn gjenstandsfunnene fra steinalderen viser.

(8)

(9)

1. Innledning og bakgrunn for undersøkelsen.

I forbindelse med planer for utbygging av Grevlingenområdet i Son, Vestby k. foretok Universitetets kulturhistoriske museer arkeologisk utgravning av steinalderlokalitetene; D 020930 og 020931 i Vestby kommune. Fomminnene ble registrert av Akershus

Slkeskommune i 1998 og 2001 i forbindelse med reguleringsplan for nevnte område.

Registreringen ble utført av arkeolog Kjartan Fønstelien og Lasse Andersson ¢fr.

registreringsrapport datert 21.05 2001 og 14.081998).

I henhold til kml. § 8, 4. har Riksantikvaren gitt dispensasjon for de to fomminnene under forutsetning at utbygger, Vestby kommune, påkoster arkeologisk undersøkelse av de to lokalitetene, beregnet til 409 200 kr.

Kart 1. O\iersiktskart med R1, R4 og "Deør-vei utgravningen" markert. Økrkart: CN036-5-4

(10)

(11)

Kart2.UtdragfiaM711:181411.Oslofi]ordenmedVestbyogHurumlcmdet..

(12)

(13)

I alt er det registrert fire lokaliteter, Rl til R4 innenfor reguleringsområdet "Grevlingen". R3 ligger i ytterkant av planområdet og er regulert for bevaring. R2 (ID 020931) representerer på sin side kun et løsfimn av flint i stien. Det er derfor bare R1 (D 020930) og R4 som har vært gjenstand for undersøkelse.

2. Tidsrom og deltagere.

Den arkeologiske undersøkelsen fant sted i tidsrommet 19.08.-13.09 2002. Deltakere var:

Øystein Amundsen Feltleder 1 19.08.-13.09. 2002

Gaute Reitan Feltassistent 19.08.-13.09. 2002

Axsel Mjærum Feltassistent 19.08.-13.09. 2002

Dorthe Nistad Jørgensen Feltassistent 19.08.-13.09. 2002

Til sammen ble det utført 80 dagsverk i felt.

Været under utgravningen var eksepsjonelt godt, og med unntak av et skybrudd tirsdag den 20 august hadde vi opphold under hele perioden.

3. Formidling.

Grevlingen; R1 (R020930) 1igger rett ovenfor Solhøy-barneskole, og det er utsikt fra skolegården over på utgravningsområdet. Langs åkeren som ble avdekket, går det også en natursti, som benyttes flittig av både skolen og lokalbefolkningen. Vi hadde derfor relativt jevn strøm av enkeltelever, skoleklasser og turgåere innom utgravningen.

Tirsdag 09.09 hadde vi besøk av en joumalist og en fotograf fra Moss Avis. Dette resulterte i en artikkel i avisen, onsdag den 10.09 2002.

4. Landskap.

Vestby er den sydligste kommunen i follodistriktet, med grenser til østfold og til Oslofjorden.

Reguleringsområdet omfatter ca 170 dekar skog og dyrket mark, rett øst for Son "sentrum", og sør for Sonsveien. R1 1igger i dyrket mark, tett opp mot skogkanten. R4 1igger i utmark, og vegetasjonen er preget av relativt tett barskog, med en undervegetasjon av lyng og bregner.

(14)

(15)

De to lokalitetene ligger på henholdsvis 50-55 moh (R1) og 55 moh (R4). Med en strandbunden plassering har lokalitetene, i eldre steinalder ligget i tilknytring til en

forholdsvis grum skjærgård med små holmer og øyer. Med en vamstand på ca 50 meter over dagens har Rl ligget i en nordvestvendt bukt, mens R4 har ligget på en liten sørvendt høyde.

Skjærgårdslandskapet har ritt et rikt næringsgrumlag, og det er rimelig å anta at hovednæringen på boplassene har vært tilknyttet havet.

Kart 2. I.andskapet ved Grevlingen med en vai'rristand på 50 moh. ; boplassområdet på Rl og R4 skissert.

(16)

f.-,+.,` / L'g±{'»4l* fr.u..) `;, `.il-"W d7~' Pn|~ L)t .ni iJ) ;.(J

\|idta,t(f . i i}r,+,{t i`_|~tr.. [ J " Ø ,J vtS.tL`/-;!Wjf{æ` W jH:-''i , .

•m `£c,j9«j!«,;`[3i,Lt(r,. j' # r r,.L; .V. 7*{).. „jri„ .,t, `L,,.r.+ „ 1? r,øi„'

\/LJ4 Lt,tli+/'L4)Lj/'` L,{'f, L.i,r#Lj`]¢€i? r",}nr" ` , ' + f i, r -`\) .i-£JJ-ii= Å "9I~od,,J,glf .` .-J`.Jt..J-J f,, , " 'j'J

„ ;;^ rur,!niS`Lcil,M{,r° f.3r ,t ,`]]L.`~.L r4.v ,

//

1

.,fl0ffl 0

T-_`_+-_J--

`\

r-:

i

!,¥J;^``

. :-`= ,---` ---. = --.- :`

t,'`, i

``` . J,`--,¢1\

r:?Æ--~``-#'{*&`

riomo@\\

•J-j-\`.\`

'\. ` 1

`\J _,J

ælsJ9ivi oclti oor

E=====

- ==_ _ +- _T _;= --- _-_ ---

Jl ' , jpL"+u"`!t C,. `^ .ln„ C.`\ ,

c..,-,-, -E+L Æ-

000F

_ ' `J . , -\ n \

(17)

5. Utgravningen.

5.1 Problemstilling/ målsetning®

Grevlingen Rl og R4 1igger på henholdsvis ca 50-55 og 55 moh. I henhold til

strandhevingskurven for Ski-området plasserer dette både Rl og R4 innenfor fase 3 ( nøstvet- kultur) av eldre steinalder (Mikkelsen 1975), muligens med Grevlingen; R4 som den eldste av de to.

Fig.1. Landhevningskurve f ior Skiområdet. Etter Sørensen 1979.

Mikkelsen daterer fase 3 til ca. 7600/7400-6300/5600 før nåtid, og ledeartefåktene for perioden er:

1. Kjerneøkser av bergart.

2. Slipeplater av sandstein.

3. Sandsteinskniver.

4. Avslagsskrapere med konv. Retusj.

5. Avslagmed hakk.

6. Bor.

7. Redskapermed nebb.

8. Redskaper med buet spiss.

9. Enpolære, flersidige kjerner.

10. Gjenstander med kjøl.

11. Håndtakskjerner.

12. Andre mikroflekkekjemer.

13. Uregelmessige kjerner.

14. Mikroflekker.

(18)

(19)

I løpet av 1990-tallet er det blitt undersøkt en lang rekke fase-3 boplasser i Oslofjordsområde a3alin 1998; Berg 1995, 1997a, 1997b; Jaksland 2001), og de kronologiske og typologiske sidene ved perioden er forholdsvis godt belagt. I forbindelse med DobbeltsporÆ6-proskjektet ble det forøvrig også grav et antall fase-3 boplasser i Vestby kommune, ikke langt fl.a

grevlingenområdet.

Rl og R4 er to svært forskjellige lokaliteter. Den ene liten og i utmark, den andre omfattende og i dyrket mark. Problemstillingene bak undersøkelsen av de to boplassene blir da også forskjellig. R4 er i utgangspunktet dårlig avgrenset. Undersøkelsens hovedmålsetning var derfor å avgrense det eventuelle bosetningsområdet på R4, og om mulig å totålgrave dette med tanke på fimnspredning og romlig organisasjon, på en liten og uforstyrret boplass.

R4 representerer på mange måter den klassiske boplassen fra eldre steinålder i Sør- og Øst- Norge. Boplassen ligger i utmark, og området har i liten grad vært benyttet i nyere tid.

Undersøkelsen av R4 kan tilsvarende karakteriseres som en tradisj onell

steinålderundersøkelse. Rl er imidlertid av en helt annen karakter. Boplassen ligger i dyrket mark, og lokaliteten ble i sin helhet avdekket med maskin. Maskinell flateavdekking er lite benyttet på steinalderboplasser, og mange av de praktiske sidene, knyttet til dokumentasjon og innsamling av materiåle er ikke klarlagt. Nylig har imidlertid Svinesundprosjektet benyttet seg av maskinell avdekking av steinalderboplasser med gode resultater (Glørstad 2003).

På samme gårdsnummer som Grevlingen; R1, men ca 500 meter lengre nord har Evy Berg (1997) ved en tidligere anledning undersøkt en steinalderboplass i dyrket mark ved Deør-vei.

Lokaliteten var påvist ved maskinell sjakting i dyrket mark, og Berg undersøkte to områder;

ett område som allerede var avdekket, og ett område i matjorden utenfor. Materialet fra Deør- vei er forholdsvis lite; totalt sett kun 1067 artefåkter. Andelen flint i Deør-materialet er

overraskende lavt, og Berg forklarer dette ved at flinten antagelig lettere beveger seg opp i dyrkningslaget. Bergartsmaterialet syntes, i langt større grad enn flinten, å ligge urørt under matjorden.

Undersøkelsen av Grevlingen; Rl kan muligens bidra til å bekrefte om bilde fra Deør-vei er en generell trend for steinalderboplasser i dyrket mark, eller om dette er spesifikt for Deør-vei lokaliteten. Erfaringene fra de to utgravningene kan således ses i relasjon til hverandre, og dermed bidra til metodikken ved undersøkelser av steinålderlokaliteter i dyrket mark.

(20)

(21)

Ved at man maskinelt avdekker et større området i tilknytning til en steinalderboplass er det også mulighet for at man kan påvise anlegøstruktuer tilhørende boplassen.

5.2 Grevlingen R4.

5.2.1 Landskap.

R4 lå på en liten sørvendt flate på ca 30x20 meter. Vegetasjonen på boplassflaten består av forholdsvis tett barskog; med en undervegetasjonen av gress, mose og lyng. I vest heller terrenget svakt mot stien mellom Deør og Brevik. I vest brekker terrenget kraftigere av, ned mot gården Sletten (136/2). Det ene positive prøvestikket lå i nordenden av den natulige boplassflaten, opp mot en liten bergknaus. Ved registrering ble det her fimnet to avslag og et ftagment av flint ¢ff. reristreringsrapport ved L. Anderson 21.05 2001).

5.2.2 Utgravningsstrategi og metode.

R4 er utgravd i henhold til den tradisjonelle metoden for steinalderboplasser. Det fimnførende området ble utgravet i m2-ruter og i 10 cm, mekaniske lag. Hver rute ble gitt en X-og en Y- verdi; Y stigende mot nord og X mot øst. Hver m2 ble iæen utgravd i fire kvadranter, slik at alle funn kan relateres til en enhet på ikke mer enn 25x25xl0 cm. Langs X og Y aksen ble satt igjen 25 cm-tykke profiler. Massen ble vannsåldet i såld med 4 mm maskevidde.

(22)

.~.*!|„. /"-j(lfjwpjl;S ArL'"+.r.Æ]H .!* `d]i:. j®:`,trJ.|,iji + „ "4 `"="i4r Lr: Ø.'11,pU /

fi]. +,ji~ r ? +ø 'J+`T„ !v f . .L „ r*j^t v nm ¢i, i„

•tJJÆ dl = r,i;J "

.q`--VJu J?.-.C`

rf`` '+H(3hi\,i';lr+®tf*-r `-:`]` ,f£j}F , r r !3i~i\.`lt +-r\.*,W. j jti` r,,z {f ( « ¢

i+,r`.f;}A,7i ~j.`~ ,U,.t.t,: t„ y+jr,d U rj. ,C,L„ `.„ ,jt„,{!%[ [Cj„ ¥

:r+ÅW ,7ft,' _,-]8u{,|,? £j`L-}T}r..4 L l'v.l +8i øT 1,1 f,':rfd|i|u`h-4k,|, j ,fJ,r ' .

(r*F3}£ifiA.,r ,# j .`'Hv,ls. *-A+TUTc*4'i5f'4,}L 1`^ ``} !1 +„ r, . r+t+, , ,`,7.. „ t;prli ! <,|`C;' L rTLl ic.€, r``\ .fri * .Åjr, ,u ,i`h \ w .+r ` \/

}lNyr?ij#'+T)L it,!liLA .P# ir/'-t" 'i C',4JJ`` '' J+ø

i3W`J|1J,/y'cJ),1' urHa`-i., U',,r -`

^j:iri ~;rrtu£:+CTic).` f rj . L{, £P}(,\U`f.+il€r-iij"3fLL,-` LÆr\LJ¢,rfu' Li* n-A, }Y

r!/'+¢j + rH,,?].,Ør ;TAÅ[+ |E.'=J,L`.A U 3,i 11 jiii!_k' å,tJ;4 Xi}`+/W+U= ul' r{}

.*4#j ,, i„{lr:t ?`~,xi|<fif rn `fi iim }}it-,.Lji`;j n '+ jr=TIJÅ !)jH",„t

|.rL+{r{ * ,. "-„:` ,r„ f . || =*¢rL? Ærj^j;:,r,1 &r| ;„ r4j,:+ C\| ,`L.,{ 'Llm` t);;, id``jrj?+f£ § i j#{ rTj'ut + r' .r£Li 1, S:31 L.L`i^å : ¢i `Å T u .v

r;t¥l:T*::i;;---<_:~iA:-7J:::F~¥`iL!`T+|,€=J,i:`:Q

` -= },:~ ''?``L_,

;:\j.::`, -t,/ ''`,!r |-`, , f'h;¢t:-f,L+ fi;'i:`+,L.`=,p ` ..-- :1, `1„ ` --'

---£-,=-,--=r-iÆ;-:;i;-;:J-;.,j;,=i?tA-p-i;,:--:

} p.`. p, .

`+*1 -@, (JC f:l,-":. [

r¥--3,`.Srl:i;¥-4.--åLL

+`.?¥::;:*:-,¥;'hf,,;Lr-':=i ,,,,.,. f S.`'i`,'f:¥

+-

•,.. +

j.'

ft?'; `t `*,

'tÆ JL,`+

.2

:`!

LJ'j..

.",*: `, 'S

'r'` `' `

::_:,_`:Ji:i;:::.¥*:ti€-.?',:=iii:.:':.:-rå`b::_,,,,ai:_iiL_:!

• , \.*`S'i

1``+ r`t` J"`\ ,..'}5.\`1,

(23)

R4 var imidlertid en svært liten boplass: Før selve den arkeologtiske undersøkelsen ble igangsatt var det tatt seks prøvestikk på boplassflaten, hvorav kun ett positivt. R4 hadde derfor lav prioritert i forhold til R1.

5.2.3 Utgravningens forløp.

Etter en kort gjennomgang av reguleringsområdet ble arbeidet med R4 påbegynt etter lunsj mandagen den 19.08. Vestby kommune hadde lagt vanntilførsel helt opp til R4, og det var derfor mulig å vannsålde de utgravde massene. Det positive prøvestikket lå i utkanten av den naturlige boplassflaten, og det var i utgangspunktet stor usikkerhet knyttet til omfang av R4.

For å lokålisere, og om mulig avgrense det fimnførende området, la vi derfor innledningsvis ut et felt rundt det ene positive prøvetikket.

Grunnen på R4 bestod av et tynt torvlag over stennomgående fin sand iblandet noe grus, men med lite stein. Lag 1 viste seg fort å være tilnæmet funntomt; det ble kun flnnet 2 flintavslag, og vi gikk derfor raskt ned i lag to. Lag 1 ble ikke tegnet i plan; kun fotodokumentert. Lag 2 viste seg imidlertid å være fullstendig funntomt.

Mangelen på funn gjorde at arbeidet på R4 raskt ble avsluttet.

48x51y 50x51y

48x5

¢

0

Nx50y

p t= .0%o *Fjell JqL

Oy5

Fig. 2 . Plantegning lag 2, R4 (øvrige ruter innehold lcu:n grunnfiell).

(24)

(25)

Til sammen ble det gravd s m2 på R4; 4m2 i lag 6n og 4m2 i lag to: I alt ble det ftnnet to avslag i flint.

C nr. U.nr Materiale Form Antall

53072 i Flint 2

R4 må på linje med R2 antagelig regnes som et løsfunn av flint, og ikke en steinålderboplass.

5.3. Grevlingen R1.

5.3.1 Landskap.

Rl ligger som nevnt i dyrket mark sør for Sonsveien. Åkeren strekker seg som en "L" fra Sonsveien, på ca 35-40 moh., og opp til skogkanten, på ca 55 moh. I feltets øvre del harjordet en bredde på ca 110 meter. Vegetasjonen rundt jordet består av relativt tett blandingsskog, med en hel del svaberg synlig i dagen. Undervegetasjonen består av gress, lyng og mose.

Terrenget på Rl heller forholdsvis kraftig mot nord, men har en tydelig knekk rundt 50 meterskoten hvor helningen blir merkbart kraftigere.

På hver sin side av utgravningsområdet, i Øst og i vest, går det en tursti fra Deør og over til Brevik. I stien på den Østre siden av feltet er det tidligere ftnnet en hel del flint, samt et par fragmentari ske nø s tvetøkser.

5.3.2 Utgravningsstrategi og metode.

Ved sjakting i åkeren avdekket Akershus fylkeskommune i 1998 et antall ildsteder og kokegroper av jemalderkarakter på R1. De fant imidlertid også en relativt stor mengde steinåldermateriale i form av bergartsøkser, bergartsavslag, flintavslag m.m. ¢fr.

registreringsrapport ved K. Fønstelien; 1998).

Kombinasjonen av dyrket mark, steinålder og jemalder gjør at Rl representerte en utfordring både faglig, metodisk og praktisk. Metoden som ble valgt på Rl er derfor en kombinasjon av maskinell flateavdekking og tradisj onell steinalderutgravning: Deler av matj ordslaget ble innledningsvis såldet, for om mulig å identifisere eventuelle funnkonsentrasj oner; deretter ble

(26)

(27)

åkeren avdekket maskinelt. Avslutningsvis ble enkelte deler av feltet gravd i m2-ruter og 10 cm lag, for å avgjøre om noe av steinaldeboplassen kunne være bevart under matjordslaget.

Utgravningsfeltet og alle strukturer ble dokumentert ved plan- og profiltegninger, samt fotografi. Utvalgte deler av den utgravde massen ble også vannsåldet i såld med 4 mm maskevidd6. Strategien som ble valgt på Rl er tildels svært ressurskrevende; spesielt sålding av matjord er meget tungt, og tar mye tid. Det måtte derfor fortløpende vurderes hvor mye tid man skulle bruke på de enkelte oppgavene.

Bilde 2.Grevlingen; Rl under cNdekking. Bilde mot vest .

5.3.3 Utgravningens forløp.

De ble innledningsvis satt opp et målesystem hvor Y-aksen steg mot øst, og X-aksen mot nord. 50x 50y ble lagt utenfor åkeren, slik at samme målesystemet kume benyttets både før og etter den maskinelle flateavdekkingen. 50x 50y ble lagt på en liten "gressflate" sørøst for åkeren. " Gressflaten" utgjorde potensielt en urørt del av boplassområdet på R1, og det ble derfor gravd et antall prøveruter innenfor dette området. Det ble imidlertid relativt raskt tydelig at "gressflaten" ikke representerte en del av boplassområdet. Det ble funnet flint på flaten, men kun i svært små mengder.

(28)

\}Li}tjr~itr-x==i% A*'„®¢=})rj:|`,-i" r`r r , , {JdrJr t,g `tj±/.,/ L€„ ,T+i„iR . f n

~=`,-u)Tg| -t df, j#j..,/;.`' ;.Ni5r|H},tr~,y.h:4 `.L,If`'hf, ir, rj * }.ri .L ,. i t` t .+

rTt3¢Aujnrf`~+r]*ir±tmi. 8 U ;¥",\, .i !i ,?. \,!7.,,L!Ll 3lw'} `1 H t~t;.`®;*.~*,,j{j6¢L r

rM`!!m lr]T{+,hj ntiøt>T.rk.j.fiv t L:\{/j?, p,lr-j„ j 1 t,13}x L-:^Ø #.rSt+-+!fj!j .'\Lv`: T lb L?fytt

iii.::V J'} . .:C,}jf. 51j i drH-i~åff`i!fJj +f;u`£;.+nivf,'`j i `£r.`r.~ .rL . *:u

j`8`*z/tr{i(j ,`` J*L'..ti 'fi Lrj!}{tÆ <,ØJ-j {+`t ~.'r,(.r.Lm.**{y y ¢;|€#wfj=å Lvri t jS{i}J

"-+ £`-LJ"I J J t, ' rJ `

--_=- _==J

•~T#T~~-`n!srl;.+-4T`-^~~`-|rF;]i:L^|?```?FL~1T-~.t'®|;

:i;:'.:-;+å'i.i`Lh.,{ b . >`` ',+:'å*:``:bif.:t:,

`, ^ `t`t ".-i..'#*!`.~,,`,"~.;.`;r.

`+` 1 J-_.` ~r+ ++ -".+.++?]`:rt`:,2*.,a 'Å;. ,-pt`:;L,`J'++

Lt , 1 , ` ` -` ;;t, `

>t``, `^ 14i:.`*;'

?'+#`--`EF~¥¥.-`T.t~|T-r.~h-p¥:7

` *`}`; -r- 1 ''^

`;.y

-Li'`:,ii ,;, *r,t.ol'_5.`,=:. =: :t,-,.+. -`-I`"i`i`:+:hi:;.,~--^:åi`:`,i`::'l,.hft-.

-__. `. \

` v -`t \J`. ". \\ J u ~ L `' n, J ) +

prÅl <'j`.j®U ,Jl j:jrjn.. ,?4a SFiS |7 `' .t„-

j^Ufr£::,t:-~`'Ego }.V\i +i1S.+Øh 1,+ `k}7TU`/c| ;4?`r9,. t c,i£w j._`r r i.f ]/U L {t'r ¢i

`?.4..+dfJ?}',it3JÅr¥, 3" j L',, ?J`{L f.:nff:,E £U 1 kuj`i ,l.L}rf. *n,n *£ 7¥J W {!J? i)BJ,

102`f{'\.*'`/ t Fl?`.`1±i y {t.`t{:` tw4lrJ{ =/iz-:.L-tB.Hl',t , ~ t , r,t /.t!„~.:?±,iri¢ } rUrLt} ifL.*! h~-[F.Jp£r.r ,J}Fc^ . i jh„i:?ft ii~.„tjj;# zfE,t`i ,`,-J:,` t

}4c`r_|i/i +`r,;Ti9[bjfh|.` il.,`f , f&tu rl jrii*LT. , 8-.? `.} *!, ru) .j'( {hJT#!J`45f'l'_,CL w i`f{ ' J(;fj.' fl FjJi '..] J / ( i'r,f|![ |CTrJP 'r+;Fr{ T .'=~'t

.,J,;., 4 Lf, .) J;J j` L, . J rt

m

(29)

Før den maskinelle avdekkingen ble det gravd et antall prøveruter i matjordslaget, for om muligåidentifisereeventuellefiinnkonsentrasjoner.Iutgangspunktetbledetgravdm2-ruter hver 4. meter langs x-åksen, men arbeidet med å sålde matjorden var tungt og tok svært lang tid. Vi gikk derfor relativt raskt over til kun å grave % m2 hver 4. meter.

X Y Kvadrant Fun n 49

49 49 49 49 49 49 49 49 49 49 49 49 49 54

66NØ 70NØ 74 Hele 78Nø 82Nø 86Nø 8 9 Hele 94 Hele 9 8 Hele 102 NØ 106 NØ 110 NØ 128 Nø 140 NØ 101 SØ

0 3 8 1

2 0 3 12 16 1

2 0 4

1

2

Y Kva d i.a nt Fu nn 101 Sø

101 Sø SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ SØ

Fig 3. R:uter gravd i matjordslaget. Funn i matjordslaget utstorde i all hc)vedsakflint.

Tykkelsen på matjordslaget varierte fra 20-40 cm, men ålle ruter ble gravd ned til overgangen mellom matjord og undergrunn. Mengden flint i matjorda var imidlertid relativt begrenset, og tilsynelatende jevnt fordelt utover jordet. Til sammen ble ca 10 m2 (40 prøveruter) av

matjordslaget gravd og såldet. I alt ble 153 stykker av flint og bergart funnet.

Åkeren ble deretter avdekket maskinelt. Akershus fylkeskommune hadde registrert flere ildsteder og mulige kokegroper på R1. Disse lå i den Østligste delen av feltet, ut mot stien mellom Deør og Brevik. Når hele jordet ble avdekket, viste det seg at firlkeskommunen hadde truffet rett på de antatte bosetningssporene av jemalder type, og at det kun i liten grad var fimn av denne type i resten av feltet. I den sør- og sørvestredelen ble det imidlertid fimnet et stort antåll bergartsøkser og avslag etter Økseproduksjon. økse-og bergartsmaterialet ble i all hovedsak funnet under selve avdekkingen, og lå tilsynelatende i overgangen mellom matjord

(30)

(31)

og undergrum. I de tilfellene hvor materialet ble funnet ved avdekking ble dette gitt et funn- nummer, og senere tegnet inn på plantegningen. Spredningen av funn under avdekking dannet senere grunnlaget for valg av de delene av feltet som skulle undersøkes næmere.

AIle fremkomne strukturer ble dokumentert i plan og profil med tegning og foto. Der hvor det ble vurdert som hensiktsmessig ble det tatt ut kull- og makrofossilprøver fra strukturene.

Utvalgte deler av feltet; felt 1, H, IH og IV ¢fr. plantegning;Æg. 4) ble videre gravd i m2-ruter og mekaniske 10 cm lag. hnenfor felt 1-4 ble til sammen 84 m2 næmere undersøkt.

Undergrunnen på Rl bestod i hovedsak av fin, gulgrå sand iblandet noe grus. Bortsett fra ett området helt vest var det, generelt sett lite stein i feltet. I den vestre delen av feltet var massene tydelig grovere, sanden mer rødgul og iblandet en del grus og stein.

Terrenget på Rl faller ganske kraftig mot nord, og har en tydelig "knekk" rundt 50 moh. De funnførende områdene ligger imidlertid hovedsaklig i den Øvre delen av feltet; ovenfor 50- meters koten.

(32)

(33)

Fig. 4. Plantegring; R1, øvre del. "mesolittiske str." i blått, jernalder str. i grønl og fiim ved cNd. I rødt.

(34)

.`b æL8

A t, l-. \`1`1 r\"

=`_ r -.r==

-:jia =:±±

rJ E ,„ R

f===l_==¥=_J

.o ' :'Jl' lcJ

` 8gi,

t)

ol,£3

-t\`' . \1lt

(35)

Fig 5. Plc[ntegning; felt Rl , nedre del.

Funnfi.ekvensen i undergrunnen var relativt lav, og kun innenfor 'Telt 1 " ble det gjort

vesentlige fimn. "Felt 2" var fullstendig tomt, og i "Felt 3" og "Felt 4" ble det kun gjort enkelt fimn. Helt avslutningsvis ble det gravd et antall ]/4 m2 i lag 2 innenfor "Felt 1". Disse var som ventet helt tomme.

(36)

\_

`\````-````

m'

r________.J

_--

1*.\ Pc `

\\

L

++J r-,t= RM!M

`¥/

c,=uLj S?åd

\. `.`.:,

\,,.L

F`--`

r",f-æ

¢ :03>+.:8etj loc>åt `fi ~ !t fto.T, €, 3 F .. L f€æ i r

`--±t`s-`-__

/`

.',

•pdÆ,/

-..-. :

:_-`;.i,-.- : ---.--. : --

r,?L `'

ET-2r-__=i-_,_=

•`r , t.-1t\.`.l``t`,`>J* `.`,`

jtLJJ,:+J*r 1,7 '+[ it,i"Cu42r,;J.r u lju ,'L `rø';'l .|++'„ WTk_',ruÆ¥|\jB!`!£ +_r`ijN\# xlJ

\€ t+ 7. „Fj :, ,',^ + ,i€7r \=,. #lg :._>r, 7rLf},¥;H:+il~ 2iifø",.J =j`i<Ui" niiJ.^:.'\U¥-;JJ rj~ J „ £+dpi(1( *j Tfrj-j i` `,)rt5. t _,`.jn L #'\( L JFØ rf Åib. } ¥..L .C ¢!r'" ,u..T jLiT** tL7+,`?j / mk

.1f,L ). ` J Z=f

(37)

50xl24y

Fig. 6. Plantegning "Felt 1 ".

"Felt 1" ble som nevnt utgravd på den tradisjonelle måten i m2-ruter, og 10 cm lag. Alle massene ble såldet. Feltet ligger i åkerens Øvre kant, og flere steder var det grunnfjell i ¢agen.

På grunn av grunnfjellet har plogen antagelig gått noe grmnere i dette område, og demed bevart en større funnmengde i undergrunnen enn ellers på R1.

5.3.4 Funn fra jernalder.

Akershus fyHceskommune registrerte ved sin undersøkelse i 1998 til sarnmen 12 strukturer;

fire kokegroper, ett ildsted og syv "kullflekker"; hovedsaklig i den Østre delen av feltet ¢fr.

rapport ved K, Fønsterlien 1998). Denne funnspredningen viste seg, etter avdekking av åkeren i sin helhet å være svært representativ. De strukturene, som muligens kan knyttes til

jemalderen lå i stor grad langs jordets østre ytterkant, ut mot stien mellom Deør og Brevik.

(38)

(39)

Ut over to små stykker slagg, funnet ved sålding av matjordslaget, ble det ikke Æort noen gjenstandsfiinn som kan knyttes til jemalderaktiviteten på feltet. De strukturene som er tolket som spor etterjemalderaktivitet er: S1, 2, 3, 8, 9,10,11,13,15,16,17,18,19, 41 ¢ff.

plantegning/g. 4, #g. 5 og vedlegg 1; strukturliste).

I et par tilfeller ble det imidlertid fimnet flint og/eller bergart ved opprensning av de antatte jemalderstrukturene: I forbindelse med S3 ble det f. eks. fimnet et flintavslag med en tydelig

tildannet borspiss. S3 er tolket som et ildsted og borspissen var tydelig vamepåvirket. Også i forbindelse med S9,10, S15, S16 og S17 ble det fimnet steinaldermateriale under

opprensning. Men det ble imidlertid ikke i noen tilfeller fimnet flint- eller bergartsmaterialet ved snitting av disse strukturene.

Cnr. U.nr Materiale Form Antal l 53071 32 Slaaa Sla

Mulig kokegrop.

Kun en av de avdekkede strukturene er tilsynelatende .en kokegrop: Stmlfflir 8. Stnikturen som ligger helt nordøst i feltet, opp mot feltets yterkant fi.emstår i plan som tilnæmet rektangulær, og måler ca 150x82 cm. I profil fi.emstår Ss som en klart markert nedgravning av matjord og grus/sand iblandet en hel del kull og skjørbrent stein. Dybde i profil ca 45 cm.

Nedgravningen er imidlertid ikke som de mest typiske kokegropene ffa jemalder, hvor det er et tydelig kullag i bunnen, og et kompakt lag av skjørbrent stein over.

Bilde 3 og fig. 7 : Ssi profil ®egge mot nord).

Ss ligger nært opp til S10 og S9, og fremstår svært lik disse i plan. I profil er imidlertid både S10 og S9 langt grunnere enn S8, kun 10-20 cm, og det er nærliggende å tolke disse

strukturene som ildsteder snarere enn kokegroper.

(40)

{ Uml€)*E . +jÆbc|', " rL n ,'Tr r ~ r.+,7 | nr -71. v^fT jø nu4?L[(),.,t}«f3 rtti,u}lrLri, ! j,.i¢i'io+ |tt4. u r " ^ / ` )P*u,~

1*UIP\):rri{ -'" [ i*l f `.# | („.} , i,td .` ¢Ærr/

' , -__,,tJ 1 `` ...,,, hÆ

r- j d'4~h`,i £ u `jj, +:L L `~U±}L ` '/,W, f '.il

4 7u j lc=&3iv i l'-t*f.4. .. J4'7? r ` `.= t }rf~r r, /| :,14-, ry .b`T T3)7

h|3*' . `rlt| ". fu`TJj,": \1, u )`°.|\1 ¢j4 p

._{ L, =,ltrr: in.}¢ , L~ „( -pl r. `¢ *' r /1

i)ur .( :|_l£h £!"/ ltt ,:rm . »,1|L}.{nf+,f i±< r fj . , xh, t

r t J3L „

¢r., , j b L t `r.t J

l)rr ~

E=

t,jx . å ;,j .jLÆ~n `4C`,T j; ~ ..,4j,d . , L 9rL` \

u_t=uTr^r ijT"r,J,nk 7r# p®tAu , /,£* ]`, { *L

tr 1 -i- - -t=j_` 1lft,

1,1

" cp , " r r,r7; ,-

.r; ' , 2T 't"&

J }*/' kLj/f'?+ i J,uu ¢ ` \ 1 ) C)7 ( u, , .j i J *

h/ k(. ` T Lr , „ C\ ,j,„ r,H|L `+ (

8.}t- ffi~|',r' A.~ „ rr y yA+ *r , r7„ L ., „ ._> ,/

}, €, .y \,j .0 :h Lrt~ jj, . L .`WUL{i`j,r,\h.

` rt~\--rlTT.-.T-~~--=T;.T--~'-`--t<====~~=^--T - -

`.',``. ` i - `~``

„\-` ``- .i \

=-rri---J---===`€^--_j,

1\` ` . ,,

\`t:.

` £,` r=-==\`

(

•l`,ttJ.`,l-:Ll

--c\

-+,

` ``\ * -- /

` - `J,-,: , t` ,:,*`,ir,,J`

-E=

„ } , r==~_~--=-|=_~£~l L__.`:= ....rÆIL=::_.L~+L

1+__ = - -_-_ _= - _--_-_ L_= =-- -=-_ __-

_t-` t``J J®

|.,* (i/Li& ff`t^ ,r`/ ¢lrL ,,,.. r u. +r Æ'.8±<.L r4tÅ ,i.+ `. 4yvL?

1.c+°t/\+" j Pu:., ~^ j t) , r ,/ , u!, Tt` `' ,\P \J

d ,(,,,t```J f`J`+' -J-+- -L` ( `J

(41)

Bilde 4. S8, S9 og S10 ffra ørverst i bilde). Bilde mot SØ.

Ildsteder.

I tillegg til den ene kokegropen ligger det, i den østlige delen av feltet et antall kullflekker/

ildsteder av mer eller mindre samme karakter. I plan fremstår de som runde og/eller ovale nedgravninger av matjord og sand/grus iblandet en hel del kull og skjørbrent stein. I profil er de imidlertid relativt grunne; kun 10-20 cm.

Struktuene S2, S3, S9, S10, S11, S13, 41 tolkes her som mulige ildsteder ¢ff. stmkturliste).

Bilde 5 og 6. S9 og S13 (mot nord og vest).

Alle syv stmkturer inneholdt i all hovedsak kullstøv, og ikke biter. I profilene er det lite eller ingen skj ørbrent stein.

(42)

=;ff-

~,,

•:=:::,-r*::f-:

-tT=

.*.-`;`'+-L-r::,t~`I;`;,t,.`.

•¢_1-fl`-i_-:,fl,;:f;-:;:j

`r

1.

r

~1.

C'-, rl,~

'1='= L :;;f:};;:}*

.+E, q_+ * .`,;L3.¥

11+. -

- \ 1`

h~r_

_iii,,_-jl,;tjii¢:.ii:i{åi:,,å;.t-i,i£å;

--T* ---.- _- -

t Jt``)1L,^

•p--iJ-`^ !F

`)3/ J+.L' " }f:}Iæ++l}J`* *5i 3:'u? ['v4-.£. j~ ](= #,ti. `7rl-,riaj(JL`„ ¥ i«fy!

}i'r,,{=t,C~,¥ .+9b(if.ij i7' j` r , f-,a„.tL£:irt7 .i i`C`~' €rf£K .,.'3Ar u ..ti {=iJÅ`¢j]T n, ÅTL`tr

~J3 }``t.rTÆ t JH ¢*Lfh`+ . rB Æ 'cpÅ r}`!L5` ,:`j.Ti.5 ji i.°, „ tr,b.df„ ~;- -r^{D.{i +. „„„

ÆL,j,,`r~r, ,, „ „t,ni,j¥i,.Lri t Lj`TE; °

!+`,}ai:u irji „| T, J/&|. .`'#i? ) i<i< .L~ir, `} j.f;/``Fi¢ ,`, '« t`? jr) iu„ .,`~.]ti]

i_i,I.i::i;r_,-;:L::,,:,:-=,>:.:-:,:€T

-:_-.._ 1 > _-=

-:+.`l`-r:::jF:i:::`-.;_

-`` \.., J[--' -,.J,,`,, "-€i`.,_fi, *g

`,,.

:-,- `~<,J.'- .:. aL`'`J'; -.J .,-., t":.:#,2 8,-i`dt!

\

--+- +

L_i,=:lf'.:'.__.i_L,=-Li±±piu

•-,.. il:,;å,.*-.~S` .-.,. `:` "_{•`{_}

r.r_-_--_+----T---L-`.-+l-^--\a,^'1

¥#?¥i

id`iL,tw J,.: nj[rn'|o!t„ )L j)trj<,;ifj { p

*r

`-. ,`.`'.i,' tl +,#J

{_::;-ti`fi.i--£-;:}`

~=rjm=iJli

.-Æ ' ,

ii'-±Lt,,,.:i,F..#: -,F.'.*Tri..LiL¢_±

_}

`+,`-, `+ ",,* t.J``„ " 1, ,` ^¢-J? `„

2,r, frjfi r L "f;£:£±iTn¥| u`,}`ÆjjÆ#1 "c.1n

bt .t.,t.,ttJY h,,Ll !

(43)

Div. strukturer.

Øvrige "jemalderstrukturer" faller innenfor den lite homogene, og noe upresise betegnelsen

"kullflekk". Dette gjelder striktuene S1,15,16,17 og 19.

Bilde 7 og 8. Slog S17 (mot sør og vest) .

Forskjellen på et ildsted og en "kullflekk" kan være vanskelig å avgjøre. Kullflekkene består alle av svarte, fete og kullblandete masser av humus og sand, men stort sett uten noen klar avgrensning, og inneholdt få eller ingen skjørbrente stein. I profil er denne gruppen struktuer stort sett 10-20 cm dype, men tydelig markert som svart, fet og kullblandet humus mot den lyse undergrumen.

5.3.4 Funn fra steinalder.

Gjenstandsmaterialet:

Steinaldematerialet fta Rl er relativt begrenset, og kun 515 enkeltgjenstander ble fimnet.

Materialet ffa Rl har allikevel flere svært interessante sider. Materialet består for det første av en relativt uvanlig stor andel bergartsmateriale.

Av de totalt 515 enkeltgjenstandene som ble fimnet på Rl er 225 av andre materialer enn flint: 4 stykker av kvarts,13 stykker av sandstein, 2 stykker av pimpstein og 206 stykker av bergart. Hovedtyngden av dette, dvs tilnærmet alt av bergartsmaterialet, stammer antagelig fra økseproduksjon.

Cnr. U.nr Materiale

Mikroflekke hel

Mikroflekke d istalender Mikroflekke proksimalender Flekke hele

med bors

(44)

4, tig)nriæ,t, J¢j ULi!fn ZW€3~+.„].t |P"u .|{C,,' mL.l-U *r*m f>L,f ,`: P£.j.£ij,{ u Lj .. £¥ }

`''¥..{.t--f \r.r:LDf.L,rt LH,[ryLl+{lTtt)tf,f }t}i`, ø`~\lt!Tr.;C!

; ,FF=-~T`Ø`t~-Fn =; r+L~Tår=Tfr -` ..T`.' i7TT¥-t"

= -J,`` ` + ... `^-'iT;±+L'?i`;.e._,':<:;`:`::f'`

å'l`,;{-.`1=,r-J- t.

•``- , ''._t

¥=:-I-iI=_`T

1H1=

` iL+\ ht`r,,:~.':t. ,L ,

`J-=--`i--,---J-- L-_r - --L_-_

/Jt,'' "l',i`

-,,:::*`;,:x..`

¢q$3--: ,r` `*u.: -`_1, _.;:`+:S" ,„

-`.. r. ®

_, `^: _. u`-,f ,`. ___l__.,,£._J;_,_=i&j

`'` , , tt\ `+,/.>``,-`J't,,\\Jt\

•+L}aøJ'.r}¢ .\,L¥[ ' 3-#`v.. d i'.|~ / +-J`{VJr£|3:..J',Atu 1 /Æ\=]iFj }L j+Jti,<\ 'jr~ " |r)J

|r5 „ wr ` i h *Lrllu?,I`3 :I|ot,+ . ?±{£n _.«,` ir r}ft||`vFt u ljJ=+j.ff±C*jrL'H ,\l'±u`|.s*r|r..a`/L, `.3

^.+#~ , r,.;7 # l,,jf*4 +` 6r£T,:~ .S ( . } ) 7 ': ,~1 / <dt`t ++'4 -!? r £.I,r|| L [.. j.! |T/}Åj+d~|7' , o ." ,fj/4-[:m+;V{>

r; t + {f „ ,Lj,Æ± ,-Sjr*.t`'„ r u },Ct r}„:.# rf ,.,, `? u.. ' n. `g i. !' +.+ Lr r4 :`,r} q ./f J| }Lhåc \ m

f*fv£| .!J~ ' A,¥l}d (1 S\. v[J

f.Ætt\,E! :h 4: aÆr„.\j 3.f=.æ

:ui)!r ii{±i}t{rj ( ;'r Ef JJøn3;:}

./tu':`+r#ijj. r"a`,tL,(`n`jH-,'i= y ,inq~ |L+ f ,d'.! F`rJ t '!.: + 4 u lJ/

'l-J J/`T{tJ'`JDuiJ^L?d?`tød.+`J gJt,jLi -`,i '.;juj*j` tJ. . l"u . ,Hitx i`j `T j r.! ]ju^ Ørj+[r`

I .,,J,,` ! r ÆJ f ,,,,. ( J".?!,I(`L`,t,

fif[.cii`l „. 7td#..{r)f!u,4'.V€ti Jr r.+ }`. 'i {, f tJi`:;i,'w L..3ru ':' `.¢J``,b f^

+j .d.f?t`r +_`,]r! tr ^ +7/JiL+,,7pL _h*} ±? +'j.i`j,t„3>F~! #y`Svr . L,. {-.]€

{ ,Ø:r+LL,,Lcjfj-„^i}p,i7tjl,.,rr..,[,j i <,fr 4 ,,`... Æ +t' }r/l, ,L)/ r {.i.f3r'j, [ `. ` 7

ft,J\\,) ( . ,.`

.Tr=+-`[~±=L~_=-L±__-+=__`L|T.=-`L__.c-l===-==._.._.---+~=æe=~L:±>==|.--=

h,D i`fl_j]i l t Å

\,

_=:--===--r----=,--==,=r- _L== ? _-= _L= _ _

1j` 'j!r=., ~ i J J

_\n ..ti:r:, 11 u-

* 3.- L\J.-"u`-,Tl,, -h, , a

•r .i-r~L`-j ,nex Åji,jl -:!,t.',T.(

3jft-q`;€ € [, ) x `7

¢

`.' .`

_

(45)

6 Flint Avslag 7 Flint Avslag s Flint Avslag 9 Flint Fragment 10 Flint

11 Flint 12 Flint 13 F[int 14 Flint 15 Flint 16 Flint 17 Kvarts 18 Kvarts 19 Bergart 20 Bergart 21 Bergart 22 Bergart 23 Bergart 24 Bergart 25 Bergart 26 Bergart 27 Bergart

Fragment Fragment Fragment Kjerne Kjerne Kjerne Splint Fragment Sp[int Øks Øks Øks Øks Flekke Avslag Fragment Knakkestein Ambolt 28 Sandstein Kniv 29 Sandstein Slipeplate 30 Sandstein Fragment 31 Pimpstein Pimpstein 33 0rganisk Hasselnøttskall 34 0rganisk Kullprøve

350r anisk Makrofossil

med rett retusj

med uregelmessig retusj med borspiss

med rett retusj med konveks retusj plattformki.erne bipolar

uregelmessig

hel nøstvetøks

eggparti fra nøstvetøks nakkeparti fra nøstvetøks emne til nøstvetøks

sandsteinskniv med rett retusj

1

98

1 1 1

115

1

4 39 3

Fig. 8. Funnmaterialet på Grevlingen; R1.

I forhold til den begrensede fimnmengden ble det funnet overraskende mange bergartsøkser og emner til bergartsøkser: 12 hele eller fragmentariske økser, og 5 klare økseemner.

Gjennom det relativt store antållet Økser og bergartmaterialet illustrerer grevlingenmaterialet slik sett ålle sider ved produksjonen av bergartsøkser.

Alle de 5 Økseemnene er påbegynte Økser, og befinner seg på forskjellige stadier av produksjonsprosessen. Et emne har tydelig brukket ved eggen under tildanning av selve øksekroppen. Et annet har brukket under tildanning av nakken. Avslagsmaterialet viser et tilsvarende spekter: Hovedtyngden av avslagene er store og kraftige, med tydelig slagbule, men det fins også et antall sværc små avslag fra siste del av produksjonsfasen. To av

avslagene ser forøvrig ut til å være oppskjerpningsavslag fra eggen av slipte bergartsøkser.

(46)

(47)

Det ble funnet påfallende lite flint på R1, og det som ble fimnet ble enten fimnet i

matjordslaget eller i forbindelse med de nedenfor behandlede "mesolittiske strukturene". Den lave mengden flint i materialet må mest sannsynlig ses i relasjon til den metoden som ble benyttet på R1. Feltet ble i sin helhet flateavdekket, og flinten ser i all hovedsak ut til å ha blitt Semet sammen med matjordslaget. Dette stemmer godt overrens med resultatene ffa Deør- Vei utgravningen (Berg 1997).

Strukturer.

I tillegg til æenstandsmaterialet som ble fimnet ved den maskinelle avdekkingen, og ved den konvensj onelle steinalderundersøkelsen, ble det også fimnet et antall strukturer som inneholdt steinaldermaterialet, og som antagelig må tolkes som strukturer tilhørende eldre steinalder:

S22, S23, S24, S25, S26 og S34 ¢fi./g 4. Plantegning med "mesolittiske stm]sturer" merket med blått).

Bilde 9. S18, S34, S26, S24, S25, S23 og S22 (i rekkefølge fra venstre mot høyre; bilde mot vest).

Strukturene ligger relativt samlet i hellende terreng, rett nord for "Felt 4" og nordvest for området med j emalderaktivitet. Under avdekking ble disse strukturene imidlertid egnet relativt lite oppmerksomhet. Strukturene hadde en helt amen karakter enn den antatte jemalderaktiviteten, og vi var svært usikre på om de representerte kultu eller natur.

(48)

iiLj>/tr irn¢`t` L`fti}`.{Cj.#;J~Ua .t.!}£iLufnr`. ' ) ` + r``'}u t'`)t

L`~+ rjt.,,j.*},V <|`.Hr[`.1* 4t"]zur-r {it ,'r, f' U` m ¢P'y ``J.Lc, +, L (Lj

å7jn JL+i rflrnhLJ) j LIL3 r _7 ' zz--`^}`+ `+f'ii}fi]iL{L `/ L | ..i€i,`,{<3^rt../

j.fdfri`t;|Ø Xj,',17 ,Ø ,{}rr „ . 7 ] ?.` 1 r rt? rlj„ C Æl,tui`,| i.,ii.f Å,=AØ\]j,3„

~'„ rÆf. f?. ' fi`'+ j£j n u, :. € |,Lrl+j ti `. r ,r'j i' +l.ib¥:HL€uT.f!W r` rr}"F`}

`_\.`P~Ju' iTf?L ,`":" l,lJ

• * + U »iq4JbfL'3G`\

L.rubbtj`, j,, a.,,t..L{j:.j.u„ 4j f£# 0 3kfån.;,«,,t, „ , f,r,.t 3{3, ,,€ .j`tTLhf C,{,£t, ,,HL+ ,{t;3 ,, , [

3'itF.^fl'. h ifn{J,`'?IJ` F'!Ji L ii i ;'.ij ±, ,rf` j~r'j}`?i,i, )L,j|fj,.?~u: / #ii, }k {lm`.t`lb{`')`l. t+`Llcl '.ag"2-<:J'3Jlrht 4b`i~+ lf' lm .+h §l„',r€

; | r 'j » . {t n F+rl'tjr@ i.` „ :jL|i`]L3r/}rj': h]^.r``L`"+; , `;r_tJ: Ft L| `. r ¢

J tr,}J

.!

_-t

1 c`*-¥__, f--iJir .+ -`_ ' .-.. ? "

L=..,:~.,.t-J,:~~j~~,.:SL=`L¥-~`:~',_i:.:åiirr:=`,`._±`;:i:=h=`::=_.,``:...;:=_*±:::`;_t.:.,,,`T±:]`;T::_:n+:S;.

5 --..- ` ~~ « -- }-;= --- -J-

-J_ .- :f =i~`.:?aT`,``;--=_-.:j-` .`= +.jri .

.* ` - :`1 l` J+```t

!:L`=+= ===*~r=..```=-T+P'L:~: :;¥=;;-;':L:-+:¢3L:i: ~~ å`~-i`.-:` ~~~L=r--i =` *

L=-.. ` - .J-

1`i _ > __C

aa t. _

-

p==¥~+,`'å`:;`+- -.

. *, ` q``:--,€f;st+*f+`F€`Sf ,?4

'. -1- .r.

q- `~Y ..-.-- } ---`,,}'

`=£`-j`` `==r:;:; --

-uS ;J3`` -:,;;#:f-:tir,`;£

+

-T_=i-_--- =-^ = ---* --- r `->_` .-r_--_

b-"`J,,.J .å ``1. )'i` ., .` `\'\ `' Æ-~j`;``t`/

1`.1 ~

E=

.t>`]

• ',.ai

_`.J

_`--*m

\'1}

!n/}?f}bTrjr , `]c`,L! .7 t4`,l}f; c jtrjrr.1j , 1„ {h] ~ H..b!<±,t,~. ¥ |L/ø,,r,

`.,!g~,:/ .i,,`u,tr ,t,„ h?r.,,) my^+:T-.jrj .rt;r--#Em ,bj~r+:.„r nif n

.+H`,rm`,r* " .,^iL,' ,*/`,r|.j;f[ lLj r\|€*j.+ L T3LLJ ¢ tc,,r |f ' 't <n,q ?# r `/T

: +[T ,,q, ,t]j,4,.j`.,¢ .,T=T.,7<„ ff,C,+^.,,`Ær.PU + r.,„ h „tg,, , r ,..„

(49)

Strukturene fremstod imidlertid som svært homogene, og lå innenfor et avgrenset område, rett nord for den fimnførende delen av R1-feltet. De seks strukturene fremstod alle som

uregelmessige nedgravninger av humuslignende masser, med en brunsvart farge, men iblandet svært mye grov grus. I overflate forekom det lite eller ingen stein.

Da strukturene ble snittet ble det imidlertid raskt tydelig at det ikke dreide seg om natur. Flere av strukturene inneholdt tildels store mengder gjenstandsmateriåle, og spesielt S24 fremstod som meget funnrik. Ved første spadetåk i S24 dukket det opp flere fragmenter fra en eller flere slipeplater av sandstein, samt en rekke avslag av bergart. Til sammen ble det flnnet 86 enkeltgjenstander; noe som utÆør ca 16,5% av den totale funnmengden på R1. øvrige strukturer var ikke like fimnrike, men markerer seg som tydelige nedgravninger av en helt annen karakter enn de Øvrig på feltet.

Struktur nr. Antall ber art Antall flint Redska 22 5 18 Knakkestein

23 2 4 3 ffagm. fta slipeplate i sandstein 4 nrikroflekker

1 flekke

1 uegelmessig kjeme 1 ffag. med rett retusj 1 eme til nøstvetøks 1 nøstvetøks, nakke

5 ffag. ffa slipeplate i sandstein ff a øks 2515

26 8 22 1 nrikroflekke

. ff a sli late i sandstein 34 1 fi.ag. fia slipeplate i sandstein Fig. 9. Fum i de ''mesolittiske gropene".

De seks strukturene fremstår som en homogen gruppe. Nedgravningene markerer seg tydelig mot undergrunnen; ålle brunsvarte i fargen, og består i all hovedsak av humus og grov grus.

Strukturene inneholder svært lite større stein, men alle inneholder kull i form av kullstøv og små biter. Struktur 22 skiller seg noe ut med noe mer kull, også i form av større kullbiter.

Flere av strukturene Gfr. stmkturliste) har også tydelig markerte sjikt med sand og grus.

(50)

(51)

Alle de seks strukturene imeholdt noe kull; gjenstandsmateriålet i gropene var i liten grad brent:

• S22: 1 stk. brentflint.

Ser man på typen funn i strukturene i relasjon til funnene ellers i feltet finner man at det er påfållende mye flint i materiålet fra de seks fimnførende strukturene. Under selve

avdekkingsprosessen, og i feltene 1 til 4 ble det nesten ikke funnet flint. Flintmateriålet stammer så og si utelukkende fra matjordslaget og ffa strukturene. Andelen redskaper, mikroflekker, flekker og kjemer flnnet i strukturene er også påfållende høy.

Slipeplatefragmenter er f. eks så godt som utelukkende funnet i disse strukturene.

Materialet fra S22, S23, S24, S25, S26 og S34 dukket som nevnt opp ved snitting av strukturene. Pga begrenset tid ble dessverre ikke alle seks strukturer utgravd, og såldet i sin helhet. Kun S24 ble fiillstendig utgravd og såldet, mens fra de Øvrige fem ble kun massene fra

"bortsnittet" 1/2 såldet. Funnmengden i de enkelte strukturene varierte da også sterkt, og i S34 ble det kun funnet ett fragment av en slipeplate i sandstein.

På grunn av store mengder flint og bergart i de omtalte strukturene ble det lagt ut ett felt; "Felt 4", tett opp til S34, S26 og S24, for å se om dette området var funnførende også utenfor strukturene. "Felt 4" viste seg imidlertid å være tilnæmet funntomt.

(52)

(53)

Bilde 10-15. "Mesolittiske groper"

(54)

.S¢, ift`:`,,¥!`.`:14l ;,i :;,"_;:;`` >^4,:*3®

_`,1

'

•`:``1.

i?.

" 'TÆri¢_=:iæLt:ti#a#:4.i

' L-' L 1⁾

``

+=--Li`--`+-p*a',r,.`.-.

'`?,f?*:-t,:,¥::`T:r:p==f.+:ii?:.-_:i:;:i,::

t ,, ,+,

J,L

• ? ,. ' L

r* _ r£ .-~. `

--` 'h . -f-Lt``7` ~'L-`-~Li^|rr`

``r#*=L=,,=-:=Ji-<i=- --: -=-`:`::j.L

..„.å`d.^`L+`.4k,+;:.<:j±r+å..„,r.::,T~;=:{~``:a:T#:\`:=+~.::=;;:;=.=+.j

r+'.h^`'!4. ;-"L {?},

`;-d-`i`,iitJ_-^,:;i,`_®.Æ-iif:.7:jc::-:±;,-Ø_.+__':',i_:_#-L``-:#._ri.-.LiSÆ:l--¥

tx . - ,^_ { fi\v,-

::=:-f*-F`:;::::::--

~,t

' ` C =- +` .

•,:i:L£=i,±:+=ji:ii._,Ll_i':±T±ii`ti:i:,i_:,j

;".:`:".'flT.'` ,' ` w'L,;i, !

•lø t' `

L'h'.1~Å'rilm__LJL+'

?`:--,?`:rTFrSr?r`':;,f~?-.=.`

J.i 1.

•,,'å .';=&.:

","cT` r 1 r£? (

1

-, ,;-_`t .-

"T`: ~¥`.`± .'

.``/;;1`.:i.~:````.`.

;i: i.`t, ^. ;* *€#*`t,

t -,.-`!g` .

(55)

Bilde 16-21. "Mesolittiske groper".

(56)

"-+ ,-i=~"=:r_ , -`+ :1,`..Ei+,, ;-¥:?f:.r`-Ji--

~,f ,E.c~r.:u-= {:.`5'`t qr h=*,^{

•`:-`J-±«>,

IEI!ijiEiLEEFEE=[EiEii

1t,, ¥+ _.+ `.`",'; `i..;-;*,n;,+i.y:.;`;å

Å_

;::¥:iå`5`:d:,.:'3

:`:;:;if.:,:.`:'`.!:i

å`.-,.

£`£¥±:=;:,S>.;£R=,`-y_+;t;=;j__`j..-Lj.j.±=:`+;+=¥..`t..,\;``^'rå:;

`:S¥#;f#

`.t`}.f' t --.

•; _ _`yf r..?

:'::`.i}`-Fir-J.;i:i*'å:,.,i€,"::,`,`i`;l,.:.,:`:,.:`:,;,:,`.,:'l?:,!

.. { - _ .

=iii±_Å.-:=_i_.-i::=.i_**::±-:__±:=..'+,

^L

''{ . J..*:' +``'.'.. L;..+€ rh.+`H`:=.`yrt#`

!:''`;.1`:i,b:`::`i.`;=.,,'`,`å}`?}.:;:r/.,:}:.::`'r:,`

t'~

•..r_ *#Jt # .`..` *>`

i fæ.... *~.` L.J`1 =.'f`. i ri ,,--.-r`~ `. T-¥ ,:t: J_ .:,,._, +,j=`* . ,

+.

-{L;::;;i::r{`£;t:;€:.``:``f;;3:.,;.:`lt+:zjt`,`:t

4,

-:f,::*::{=,.+:=1:``

`

„ ` ,.,- i+ `.. sJ`-.j, _` ` .&___ =_

-~ = --- t ---- r---ri

ft,

-`-*?_,

•:`: . :Sf*:,... `¥.s*`S

"¥:p:::.._:t-'`.t*;tl

(/'t

` -- -'=..;{f ~

__ t. 'p`th Jl`-.

^~

. L( .1'`J

j--:,TF¥i:-¥:l``;=^._ +r=-` ---- _- --i-1-`--"-! -T*--,

1 ~+rSå J

å.t„§``L:t_;,:

`,.;.t:`J

r` `1 j``:`å'`...` . ' Å

` \ \`J

: f-:*;;.`:.: ,:,, `..;.: +. ':¥f':^®±\*

J ! ' :1`t+

t_`_Jli.l;&'.i:_`:ii{_`:?=-iiij.±:_,_¥ _`

*,,,,^J'¢

` , ` , \ 1 `-

(57)

5.3.5 Prøvetaking.

Det ble, som en hovedregel tatt ut kullprøver fra samtlige strukturer som inneholdt kull ¢fr.

funnliste). Det ble videre tatt makrofosilprøver fra de strukturer hvor dette ble vurdert som hensiktsmessig. På Rl var det i første rekke gropene med mesolittisk materiale: S22, S23, S24, S25, S26 og S34.

Av det innsamlede materialet ble kullprøver fra åtte strukturer send til Helge lrgens Høeg for vedartsbestemmelse:

• S2: 40 biter bestemt; 35 pinus (furu), 2 betula (bjørk) og 3 sålix/populus (selje, vier/Osp).

1

• S8: 10 biter bestemt; 35 pinus (fiiru) og 5 sålix/populus (selje, vier/osp).

• S11: 50 biter bestemt; 35 pinus (furu), 5 betula (bjørk) og 40 salix/populus (selje, vier/Osp).

• S13: 40 biter bestemt; 33 pinus (fiiru) og 7 salix/populus (selje, viei/osp).

• S22: 40 biter bestemt; alle tilia (lind).

• S24: 40 biter bestemt; 1 betula (bjørk), 2 corylus (hassel), 28 tilia (lind) og 6 salix/populus (selje, vier/osp).

• S25 prøve 1: 19 biter bestemt; 4 pinus (furu), 2 betula @jørk), 5 corylus qassel),11 tilia (lind).

• S25 prøve 2: 35 biter bestemt; 7 pinus (furu), 2 betula @jørk), 5 corylus (hassel), 8 tilia (lind), 1 quercus (eik) og 12 salix/populus (selje, vier/osp).

• S26: 90 biter bestemt; 26 pinus (furu), 8 betula ®jørk), 19 corylus (hassel), 36 quercus (eik) og 1 salix/populus (selje, vier/osp).

Materialet i kullprøvene har et moderat innslag av furu, men består i hovedsak av vamekjære lauvtrær, slik som lind, selje, vier/osp, samt et lite innslag av eik.

Til sammen ble det tatt inn 19 kullprøver; av disse er fem sendt inn til NTNU for C14-

datering. Dette er prøver fra S 11, S22, S24, S25 og S26. Formålet med C-14 dateringene er i første rekke å avklare forholdet mellom de "mesolittiske strukturene" og materialet i disse.

Kullprøver fra disse strukturene ble derfor prioritert (S22, S24, S25 og S26).

(58)