Kokegroper. Sørvald, 32/3, Sørum kommune, Akershus.

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762,

St. Olavs Plass 0130 Oslo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Kokegroper

Sørvald, 32/3

Sørum kommune, Akershus.

Bjørn-Håkon Eketuft Rygh/ Anne Skogsfjord

Margrete F. Simonsen

(2)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

I forbindelse med reguleringsplan for nytt bo- og behandlingssenter ved Sørvald alderspensjonat ble det gjennomført en arkeologisk utgraving av automatisk fredete kulturminner i planområdet.

Utgravningsområdet var 782 m² stort og ligger på en høyderygg orientert nord-sør i vestre del av reguleringsområdet. Utgravningsområdet lå i umiddelbar nærhet av, og rett nord for, Sørvald alderspensjonat.

Ved utgravningen ble det påvist 6 kokegroper. De fleste av kokegropene var dårlig bevart, trolig som følge av langvarig jordbruksaktivitet på stedet. Tre kokegropene ble datert, S3 til AD145-330, S5 til AD 235-330 og S6 til AD 230-320.

Det ble funnet to fragmenter av en kvernstein i kokegrop S5. Steinen ble funnet i overflaten på strukturen, det er derfor usikkert om steinen er eldre eller yngre enn kokegropen.

Kommune Fylke

Sørum Akershus

Saksnavn Kulturminnetype

Reguleringsplan for Sørvald bo- og

behandlingssenter , gnr. 32/3 Kokegroper

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode

07/3322 756097/280077

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Sørum kommune

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

26.-28.09.2007 N 6660372.75 Ø 287579.332, UTM sone

33 (EUREF89/WGS84)

ØK-kart ØK-koordinater

CS047-5-1

A-nr. C.nr.

2008/43 C56519

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum)

ID 101942 Cf 33934

Rapport ved: Dato:

Bjørn-Håkon Eketuft Rygh/

Anne Skogsfjord 18.03.08/26.03.2010

Saksbehandler: Prosjektleder:

Margrete Figenschou Simonsen Margrete Figenschou Simonsen

(3)

INNHOLD

1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 2

2. DELTAGERE, TIDSROM ... 2

3. FORMIDLING ... 2

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER ... 3

5. UTGRAVNINGEN ... 4

5.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 4

5.2 Utgravningsmetode ... 4

5.3 Utgravningens forløp ... 4

5.4 Kildekritiske forhold ... 5

5.5 Utgravningen... 5

5.5.1 Funnmateriale ... 5

5.5.2 Strukturer ... 5

5.5.3 Naturvitenskapelige prøver ... 6

5.5.4 Datering ... 6

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon. ... 7

6. KONKLUSJON ... 7

7. LITTERATUR ... 8

8. VEDLEGG ... 9

8.1. Strukturliste ... 9

8.2. Funn og prøver ... 9

8.3. Tilveksttekst ... 9

8.4. Tegninger ... 10

8.5. Fotoliste ... 11

8.6. Analyser ... 12

8.7. Kart ... 15

8.8. Foto ... 17

(4)

R APPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING S

ØRVALD

, 32/3, S

ØRUM KOMMUNE

,

A

KERSHUS

B

JØRN

-H

ÅKON

E

KETUFT

R

YGH

/ A

NNE

S

KOGSFJORD

1. B

AKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med reguleringsplan for Sørvald bo- og behandlingssenter. Planen innebærer en utvidelse av Sørvald bo- og behandlingssenter. Det skal oppføres boliger, opparbeides uteoppholdsrom, parkering og adkomst med fortau.

Det ble gjennomført en arkeologisk registrering av Akershus fylkeskommune i det aktuelle området i oktober 2006. Det ble gjort funn av automatisk fredede kulturminner i form av kokegroper. Tre av disse (id 101942) lå samlet i planområdets nordøstlige del, og én (id 103340) lå for seg selv sørøst i området.

Riksantikvaren ga, i brev av 25. mai 2007, dispensasjon i henhold til kultur- minneloven §8, 4. ledd, med vilkår om en arkeologisk undersøkelse av kokegropene (id 101942).

2. D

ELTAGERE

,

TIDSROM

Den arkeologiske undersøkelsen fant sted 26.09.-28.09.07, til sammen tre arbeidsdager i felt. Bjørn-Håkon Eketuft Rygh var feltleder og Kevin Wooldridge var feltleder II i hele perioden.

Navn Stilling Varighet

Bjørn-Håkon Eketuft Rygh feltleder I 26.09.-28.09.07 Kevin Wooldridge feltleder II 26.09.-28.09.07

Til sammen 6 dagsverk i felt

I tillegg var Stian Udnes fører av gravemaskin onsdag 26.09., til sammen en hel arbeidsdag. Prosjektleder Margrete Simonsen fra KHM var på befaring på feltet onsdag 26.09. og fredag 28.09. Marit Johansen og Kjartan Fønstelien fra Akershus fylkeskommune var på befaring fredag 28.09. 07.

3. F

ORMIDLING

Det var ikke besøk av presse på feltet i løpet av utgravingen. Alle interesserte som var innom feltet fikk korte redegjørelser for bakgrunnen for utgravningen, samt hva som var blitt avdekket i feltet.

(5)

4. L

ANDSKAPET

-

FUNN OG FORNMINNER

Reguleringsplanområdet, Sørvald, 32/3, er et bruk under Sørum prestegård.

Hovedbruket ligger ca 3 km lenger øst, og har tidligere hatt navnet Huseby. Det forekommer omkring 130 gårder med navnet Huseby i ulike former over hele Norden, derav 52 i Norge (Brink 1999). Det er blitt hevdet at Husebygårder har hatt en sentral posisjon i jernalder og tidlig middelalder. Alderen på gårdene er uviss, men det er hevdet at mange av dem har vært forhistoriske stormannsgårder som har overgått til kongemakten på 1000- og 1100-tallet (Brink 1999:283-285). I den sammenheng har gårdene hatt spesielle administrative og politiske funksjoner knyttet til kongelige institusjoner.

Figur 1. Oversikt over utgravningsområdet før avdekking. Cf33934_34.

Reguleringsplanen omfatter totalt 29 daa. Landskapet domineres av bølgende jordbruksflater med en markant høyderygg orientert nord-sør i vestre del av reguleringsplanen. Sentralt i planområdet ligger Sørvald alderspensjonat. Sørøst for aldershjemmet er grunnen bakkeplanert, og ellers er det mer eller mindre bratte østvendte skråninger. Planområdet ligger nord for Rv 171 midt mellom Lørenfallet og Lundsmoen, i et landskap preget av jordbruk.

I Sørum kommune er det tidligere undersøkt kokegroper flere steder. I 2001 ble det foretatt omfattende arkeologiske registreringer i forbindelse med regulering av Vestbyfeltet-Sør. Det ble blant annet funnet kokegroper og bosetningsspor fra jernalderen (id 33991 og id 64827), samt førreformatoriske kullgroper og ødeåker (id 64828-64830). To kokegroper er datert fra utgravingen på Vestby søndre (id 33991), en til yngre romertid og en til folkevandringstid (Eikrem 2006). Kokegroper ble også undersøkt på Vestby i 2007 (id 107043).

Kokegropene er datert til førrromersk jernalder og yngre romertid (Demuth/

Skogsfjord 2009). Ved en utgravning på Østby (id 89358) i 2004 ble det funnet 7 strukturer, 1 fotgrøft og 6 kokegroper. Kokegropene har dateringer til perioden 190 f.Kr. - 545 e.Kr., med vekt på romertid og folkevandringstid (Traaholt/

Skogsfjord 2008).

(6)

5. U

TGRAVNINGEN

5.1PROBLEMSTILLINGER – PRIORITERINGER

Kokegroper er groper med kullag dekket med skjørbrent stein. Dette er en kulturminnetype som hyppigst dukker opp ved maskinell flateavdekking. Et stort antall slike er ¹⁴C-datert i forbindelse med utgravningsprosjekter i Akershus, og de aller fleste er fra romertid/folkevandringstid (Kr.f. – 600 e.Kr.), en del er eldre, fra førromersk jernalder og noen har dateringer fra yngre bronsealder, tilbake til 1000 f.Kr. Noen sjeldne dateringer forekommer fra steinalder, vikingtid og middelalder (Johansen 2007).

Kokegropene kan ha hatt flere funksjoner. Mange av de undersøkte gropene har trolig vært brukt i sammenheng med matlagning, men mye tyder på at det ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men spesielle fester og kultiske handlinger. Kokegroper påtreffes i større samlinger, men de kan ligge i små grupper eller enkeltvis. Kokegropfelt er tradisjonelt blitt tolket som spesielle samlingsplasser som har blitt benyttet til kultisk aktivitet og ritualer.

Aktuelle problemstillinger ved en arkeologisk undersøkelse vil være å undersøke om kokegropene som er registrert kan knyttes til et utpløyd kokegropfelt (Johansen 2007). De registrerte kokegropene har firkantet form, og kan sammenlignes med de firkantete kokegropene ved Huseby ved Lørenfallet (Stene 2002). Andre problemstillinger er:

 Er det noen sammenheng mellom form størrelse, mengde stein, anvendt treslag og datering?

 Fins det bruksindikerende materiale i gropene, for eksempel dyrebein/- tenner?

 Datering. Er kokegropene benyttet over en lengre eller en kortere periode?

5.2UTGRAVNINGSMETODE

Akershus fylkeskommune foretok en registrering i form av maskinell sjakting, der ca 20 % av undersøkelsesområdet ble åpnet som sjakter. Det ble påvist tre strukturer i den nordøstlige delen av planområdet som ble tolket som bunn av kokegroper.

Ved undersøkelsen ble områder med tidligere påviste strukturer gjenåpnet og utvidet for å avdekke eventuelt nye strukturer. Det ble benyttet en gravemaskin med en 1 m bred flat skuff til den maskinelle flateavdekkingen. Alle strukturer ble snittet med spade.

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP

Det undersøkte området hadde en homogen undergrunn som bestod av fast blåleire. Det ble totalt avdekket 782 m². Hele det avdekkede området ble renset fram med krafse tett i følge med gravemaskin. Det ble påvist seks kokegroper, der tre av disse var de som tidligere var registrert ved Akershus

(7)

fylkeskommunes registreringer. Kokegropene var rektangulære med avrundede hjørner, en var firkantet og en oval.

Påviste nedgravninger ble beskrevet og dokumentert. Alle strukturer ble tegnet og fotografert i plan før de ble snittet. Alle strukturene ble snittet ved at den ene halvdelen ble fjernet, for så å bli dokumentert i profil ved tegning og foto.

Kullprøver ble tatt ut i sikker kontekst fra alle kokegropene.

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD

De påviste strukturene var i varierende grad skadet som følge av langvarig jordbruksaktivitet på stedet. En del av de påviste anleggene var bevart kun som et tynt bunnlag.

5.5UTGRAVNINGEN

5.5.1FUNNMATERIALE

Det ble funnet to fragmenter av en kvernstein i en av kokegropene, S5.

Håndkverna avløste skubbekverna i eldre jernalder. Håndkverner består av en over- og en understein, der oversteinen roterer på understeinen. Kvernsteinen som ble funnet har rester etter hullet bevart som viser at den er en overstein.

Kvernsteinen ble funnet i overflaten på strukturen. Strukturen var grunn, kun 5 cm dyp, det er derfor usikkert om steinen er eldre eller yngre enn kokegropen.

Steinen kan ha havnet her sekundært uten sammenheng med bruken av kokegropa i romertid.

5.5.2STRUKTURER

På det 782 m² store feltet ble det påvist seks strukturer. Alle ble tolket som sikre kokegroper.

S1: Kokegrop

Strukturen utgjorde en 60x200 cm stor, rektangulær grop, med avrundede hjørner. I plan var det tydelige innslag av kull og skjørbrent stein.

Nedgravningen var 10 cm dyp, og med buede sider og flat bunn. På grunn av varmeutviklingen ved bruken av kokegropa, var det stedvis brent leire under kullaget.

S2: Kokegrop

Strukturen utgjorde en 140 x 190 cm stor, oval grop. Brent leire i bunnen. Den 10 cm dype nedgravningen hadde buede sider og flat bunn. Den var fylt med skjørbrent stein og kull.

S3: Kokegrop

Strukturen utgjorde en 100 x 190 cm stor, rektangulær grop, med avrundede hjørner. Den 5 cm dype nedgravningen hadde flat bunn, og den var fylt med kull og skjørbrent stein.

(8)

S4: Kokegrop

Strukturen utgjorde en 105 x 150 cm stor, rektangulær grop, med avrundede hjørner. I plan var det tydelig å se kull, skjørbrent stein og brent leire. Den opptil 10 cm dype nedgravningen hadde svakt buede kanter og flat bunn.

Nedgravningen var fylt med kull og skjørbrent stein.

S5: Kokegrop

Strukturen utgjorde en 120 x 140 cm stor, firkantet/ujevn grop med avrundede hjørner. I plan var det tydelig å se kull, skjørbrent stein og brent leire. Den 5 cm dype nedgravningen hadde svakt buede kanter og flat bunn. Nedgravningen var fylt med kull og skjørbrent stein. Det ble funnet to fragmenter av en kvernstein, F1, i strukturen.

S6: Kokegrop

Strukturen utgjorde en 140 x 200 cm stor, rektangulær grop, med avrundede hjørner. I plan var det tydelig å se kull, skjørbrent stein og brent leire. Den 30 cm dype nedgravningen hadde rette kanter og flat bunn. Nedgravningen var fylt med kullblandet leire og skjørbrent stein. Av nedgravningen ble ca 70 % fjernet, og de fjernete massene innehold 15 bøtter med skjørbrent stein, eller ca 140 liter.

5.5.3NATURVITENSKAPELIGE PRØVER

Det ble samlet inn til sammen 6 kullprøver¹ fra de ulike nedgravningene. Alle kullprøvene ble vedartsanalysert av Helge I. Høeg (se vedlegg). Det ble påvist bjørk (Betula) i fire av prøvene. To av prøvene bestod utelukkende av eik (Quercus). Én prøve bestod av både bjørk, eik og furu (Pinus). To prøver bestod av bjørk og furu, og én prøve bestod av bjørk og eik. Dette viser hvilke treslag som ble benyttet i kokegropene, og det kan også gi en pekepinn på hva slags vegetasjon som fantes i nærområdet den gang kokegropfeltet var i bruk.

5.5.4D^ATERING

Tre kullprøver, alle bjørk, ble datert ved Laboratoriet for radiologisk datering ved NTNU i Trondheim (se vedlegg). S3 er datert til AD 145-330, S5 til AD 235-330 og S6 til AD 230-320.

Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron]

500CalBC CalBC/CalAD 500CalAD

Calibrated date Kokegrop S3 1795±55BP

Kokegrop S5 1770±30BP Kokegrop S6 1785±30BP

1 Kullprøver som ble samlet inn under registreringen, A2007/284, fra id 101942 er kastet. Prøven fra id 103340 er katalogisert, C56519/8.

(9)

5.6VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. De fleste kokegroper på Østlandet er datert til bronsealder og eldre jernalder, med hovedvekt på romertid og folkevandringstid. Kokegropene fra yngre bronsealder er nesten alltid sirkulære med rund bunn, mens anleggene fra jernalderen stort sett er ovale eller rektangulære med flat bunn. Men det fins også eksempel på at runde kokegroper er yngre enn rektangulære, for eksempel på en boplass på Huseby ved Lørenfallet i Sørum er rektangulære datert til romertid, og runde til yngre romertid/folkevandringstid (Stene 2000).

Kokegropene på Sørvald er datert til romertid, og både form og størrelse passer godt med andre funn fra Sørum kommune. Den fragmenterte kvernsteinen, en dreiekvern, kan være bevisst nedlagt i kokegropa eller den kan ha havnet her sekundært.

6. K

ONKLUSJON

I forbindelse med en utvidelse av Sørvald bo– og behandlingssenter ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Utgravningsområdet var ca 782 m² stort og lå i umiddelbar nærhet nord for eksisterende bygningsmasse.

Ved utgravningen ble det påvist 6 kokegroper. De fleste av kokegropene var nokså grunne, trolig som følge av langvarig jordbruksaktivitet på stedet. Tre av kokegropene er datert, alle til romertid. S3 er datert til AD 145-330, S5 til AD 235-330 og S6 til AD 230-320.

Det ble gjort funn i én av kokegropene, to fragmenter av en kvernstein.

(10)

7. L

ITTERATUR Baug, Irene

2005 Kvernsteinsbrota i Hyllestad. UHS Småtrykk.

Brink, S.

1999 Nordens husabyar – unga eller gamla? Et hus med mange rom.

Vennebok til Bjørn Myhre på 60-årsdagen. Bind B, s. 283-292.

Redigert av Ingrid Fuglestvedt, Terje Gansum og Arnfrid Opedal. AmS – Rapport 11B, Arkeologisk museum i Stavanger.

Demuth, Volker og Anne Skogsfjord

2009 Rapport fra arkeologisk utgraving av kokegroper. Vestby nordre 46/100, Sørum, Akershus. KHMs arkiv.

Eikrem, Kathrine

2006 Rapport fra arkeologisk utgraving av boplasspor. Vestby søndre 45/1, Sørum, Akershus. KHMs arkiv.

Gjerpe, Lars Erik

2001 Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. Primitive tider 4, s.

5-18.

Gustafson, Lil, Tom Heibreen & Jes Martens (red.) 2005 De gåtefulle kokegroper. KHM Varia 58. Oslo.

Hansen, Ingunn Beyer

2006 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på gbnr.32/3 Sørvald i Sørum kommune, Akershus fylke. Akershus fylkeskommune.

Johansen, Jannie S.

2007 Prosjektplan. Arkeologisk undersøkelse av id 101942 og id 103340, kokegroper. Forslag til reguleringsplan for Sørvald bo- og

behandlingssenter, Sørvald, 32/3, Sørum kommune, Akershus. KHMs arkiv.

Stene, Kathrine

2000 Jernalderhuset på Huseby. Nicolay Arkeologisk tidsskrift nr. 80: 32-40.

2002 Arkeologiske undersøkelser av boplasspor. Huseby under Sørum prestegård 32/4, Sørum kommune, Akershus. KHMs arkiv.

Traaholt, Anne og Anne Skogsfjord

2008 Bosetningsspor og fotgrøfter. Østby, gnr.42, bnr.3, Sørum, Akershus.

KHMs arkiv.

Narmo. Lars Erik

1996 Kokekameratene på Leikvin. Viking LIX, s. 79-100.

(11)

8. V

EDLEGG

8.1.STRUKTURLISTE Str.

nr.

Type Form Dimensjon (m) Dybde (m) Element/

fyll

Kom.

S1 Kokegrop rektangulær 60x200 10 Skjørbrent

stein/kull

S2 Kokegrop oval 140x190 10

S3 Kokegrop rektangulær 100x190 5 AD 145-330

S4 Kokegrop rektangulær 105x150 5

S5 Kokegrop firkantet/ujevn 120x140 5 AD 235-330

S6 Kokegrop rektangulær 140x200 30 AD 230-320

8.2.FUNN OG PRØVER

Funnliste C56519

C-nr. Funn-nr.

(felt)

Kontekst/

struktur

Gjenstand(er) St. mål Materiale Kommentar C56519/1 F1 S5 Kvernstein 34x20x5,8 cm,

16x13x4,6 cm

Glimmerskifer I to fragmenter

Liste over kullprøver

Prøve- nr.

Kontekst C-nr. Gram Treslag NTNU

Lab.nr.

Datert på

C14-dat.

K1 S1 C56519/2 31,9 g Betula/Pinus/

Quercus

K2 S2 C56519/3 9,6 g Quercus

K3 S3 C56519/4 19,8 g Pinus/Betula T-19520 Bjørk AD 145-330

K4 S4 C56519/5 22,9 g Quercus

K5 S5 C56519/6 4,7 g Pinus/Betula TUa-7320 Bjørk AD 235-330

K6 S6 C56519/7 5,5 g Quercus/Betula TUa-7321 Bjørk AD 230-320

8.3.TILVEKSTTEKST

C56519/1-8

Boplassfunn fra romertid fra SØRVALD av SØRUM PRESTEGÅRD (HUSEBY) (32/3), SØRUM K., AKERSHUS.

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med reguleringsplan for Sørvald bo- og behandlingssenter. Akershus fylkeskommune foretok en

registrering av området i oktober 2006 (Hansen 2007) (Kullprøver som ble samlet inn under registreringen, A2007/284, to prøver fra id 101942 er kastet, prøven fra id 103340 er katalogisert, C56519/8). Det ble gjort funn av automatisk fredede

kulturminner i form av tre kokegroper. Kulturhistorisk museum foretok en utgravning av området 26.-28. september 2007 (Rygh 2010). Det ble funnet 6 kokegroper. I den ene kokegropen ble det gjort funn av en kvernstein. Det ble samlet inn kullprøver fra alle strukturene, alle ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg og tre ble datert ved NTNU (i Rygh/Skogsfjord 2010).

1) Kvernstein av glimmerskifer i to fragmenter. Det ene fragmentet er 34x20x5,8 cm, det andre 16x13x4,6 cm. Det største fragmentet er en overstein fra en håndkvern og har rester av et hull d=4 cm. Strukturnr: S5 Kokegrop.

(12)

Kullprøver fra kokegroper

2) Fra S1. Vekt: 31,9 g. Prøven er vedartsbestemt til bjørk, eik og furu.

3) Fra S2. Vekt: 9,6 g. Prøven er vedartsbestemt til eik.

4) Fra S3. Vekt: 19,8 g. Prøven er vedartsbestemt til bjørk og furu. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1795±55 BP, calAD 145-330 (T-19520).

5) Fra S4. Vekt: 22,9 g. Prøven er vedartsbestemt til eik.

6) Fra S5. Vekt: 4,7 g. Prøven er vedartsbestemt til bjørk og furu. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1770±30 BP, calAD 235-330 (TUa-7320).

7) Fra S6. Vekt: 5,5 g. Prøven er vedartsbestemt til bjørk og eik. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 1785±30 BP, calAD 230-320 (TUa-7321).

8) Fra F1 (id 103340). Vekt: 6 g.

Orienteringsoppgave: Utgravningsområdet lå rett nord for Sørvald alderspensjonat.

Kartreferanse: ØK, CS047-5-1. Projeksjon: EU89-UTM; Sone 33, N: 6660372, Ø:

287579.

LokalitetsID: 101942

Litteratur: Hansen, Ingunn Beyer, 2007, Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på gbnr.32/3 Sørvald i Sørum kommune, Akershus fylke.

Rygh, Bjørn-Håkon Eketuft og Anne Skogsfjord, 2010, Rapport fra arkeologisk utgravning. Kokegropfelt. Sørvald 32/3, Sørum, Akershus. KHMs arkiv.

8.4.TEGNINGER

1. Kokegrop S1. Plan og profil.

(13)

8.5.F^OTOLISTE

Fotoliste, Negativnr. Cf.33934

Filnavn Motivbeskrivelse Retning_Sett_Mot

Cf33934_01.JPG Feltet etter flateavdekking. Barnehage i forgrunnen. N

Cf33934_02.JPG S1 etter snitting S

Cf33934_03.JPG Utsikt fra feltet. Ø

Cf33934_04.JPG Oversikt over feltet på Sørvald. Barnehage i forgrunnen. N

Cf33934_05.JPG Utsikt fra feltet Ø

Cf33934_06.JPG S2, profil V

Cf33934_08.JPG S5, profil. V

Cf33934_10.JPG S6, profil S

Cf33934_11.JPG S6, profil S

Cf33934_14.JPG Arbeidsbilde. Kevin Wooldridge snitter S6. SØ

Cf33934_16.JPG S6, kokegrop. Plan. N

Cf33934_17.JPG S6, kokegrop. Plan. V

Cf33934_18.JPG S5, kokegrop med fragment av kvernstein. Ø Cf33934_19.JPG S5, kokegrop. Detalj av kvernsteinsfragment. Ø Cf33934_20.JPG S5, kokegrop. Detalj av kvernsteinsfragment. Ø

Cf33934_23.JPG S4, kokegrop. Plan. S

Cf33934_25.JPG S2, kokegrop. Plan. S

Cf33934_27.JPG Utgravningsfeltet på Sørvald. Oversikt over nordre del. NØ

Cf33934_28.JPG Utgravningsfeltet på Sørvald. Oversikt. N

Cf33934_29.JPG Utgravningsfeltet på Sørvald. Oversikt. NØ

Cf33934_33.JPG Oversikt over feltet på Sørvald. Før flateavdekking. Bildet tatt

mot øst. Ø

mot sørvest. SV

mot nordøst. NØ

Cf33934_36.JPG FotoID -

(14)

8.6.A^NALYSER

(15)

(16)

(17)

fig 1 Oversikt over lokalitetene

0 2 0 0 4 0 0 Ki lo m e te r s

0 500m

8.7.K^ART

(18)

N

0 5m Sørvald

alderspensjonat

0 5 1 0 1 5 2 0 M e te r s

S1

S2

S3 S4

S5

S6

(19)

8.8.F^OTO

Figur 2. Kokegropfeltet på Sørvald før utgravning. Sett mot Ø.

Figur 3. Kokegropfeltet på Sørvald etter maskinell flateavdekking. Sett mot N.

(20)

Figur 4. Kokegroper under utgravning. Kevin Wooldridge. Sett mot Ø.

Figur 5. Fragment av kvernstein F1, C56519/1.

(21)

Figur 6. Kokegrop S4 i plan.

Figur 7. Kokegrop S2 snittet. Profil.