trapp_1988_24.5-4.6.pdf (711.1Kb)

(1)

INTERN TOKTRAPPORT

FAF.:TØY:

AVGANC~:

ANKOMST:

PEF.:SONELL:

FOF~MAL:

GJENNOMFØRING

G.O. Sars

Tromsø~ 24 mai 1988

V. Anthonypi l lai, A. Dommasnes~ K. Hansen, R. Johannessen, A_ Nødtvedt (fra 30/5) , E:. F.:!Zittingen, F_ Wielgolaski (ti l 30/5) _

Flerbestandsundersøkelser_ Toktet tok spesielt sikte pA A undersøke om det hadde foregått utvandring av sild fra kysten til havområdene utenfor_ Det var også hensikten A undersøke om det stod torsk sammen med silda, og det skulle tas mageprøver av sild og torsk_

Etter den opprinnelige planen skulle toktet vart ti l 12 juni, men pA grunn av oppblomstringen av giftalgen gb~~§Q~b~QmYlic~ ~Ql~l§~i§

Skagerak/Kattegat og langs kysten av Sør-Norge ble det nødvendig A bruke fartøyet til undersøkelser i forbindelse med dette fenomenet_

Toktet ble derfor avsluttet 4 juni_ Dette medførte at kursnettet for toktet ble mye åpnere enn forutsatt (Fig_ 1) _ Dette er til en viss grad kompensert ved at det også ble registrert sild og tatt prøver pA toktet med "6.0 Sars" 26. april- 12_ mai_ Disse dataene er brukt i utbredelseskartet <Fig_ 2) og lengde/aldersfordelingen for sild

<Fig_ 3) _

I området mellom 67 og 64 grader N hadde vi dårlig vær med vanskelige registreringsforhold, og kursene mAtte legges etter vind- retningen.

Det ble ikke trAlt etter torsk eller tatt mageprøver av torsk i det aktuelle området. Dette har sin årsak delvis i at det stod mye bruk i området utenfor Vesterålen - Lofoten slik at det var vanskelig A komme til med bunntrål, og delvis i at vi hadde for lite folk ti l A opparbeide bunntrAlfangster samtidig med sildefangstene_ Det ble imidlertid heller ikke registrert særlige forekomster av bunnfisk i de omrAdene hvor vi hadde sild, så sett fra et flerbestands- synspunkt var dette neppe alvorlig_

I begynnelsen av toktet ble det tatt noen trekk med Juday-håv etter hyseegg, og det ble tatt et bunntrAlhal, begge deler for A komplettere data som var innsamlet pA foregående tokt.

Hydrografiske observasjoner ble gjort med CTD-sonde_

1

(2)

Ti 1 observasjon av fisk ble det brukt sonar og 38 kHz ekkolodd.

Signalene fra ekkoloddet ble integrert over 5 nautiske mi l. Ekko- integratorverdiene ble gjennomgått ssmmen med ekkoloddpapiret og fordelt pA arter og kategorier av fisk~ plankton o. 1. ut fra registreringenes utseende og informasjon fra trAlstasjonene_

Samtidig ble verdiene subjektivt korrigert for bidrag fra støy~

bunn~ o. l. Instrumenter~ innstillinger og kalibreringsresultater er gitt nedenfor.

Integrer i t1g Ekkolodd Svinget·

Sendeeffekt

Puls lengde/bAndbredde TVF /forsterkni r•q

Skriverforsterk~ing

Dybdeområde Svinger impedans Sendeeffekt

Forsterkning (ref.10 dB>

N10 datamaskin EK400/:38B

5::-::5 _ 5 gt·adet·

Høy

1.0 ms/3.3 kHz 20 log R - 10 dB 9

O - 250 m~ 250 - 500 m

*

70 ohm

*

6645

w

*

^{75.4 dB}

*refererer seg ti l kontrollmAlinger 11.06.88

Ti l bur.ntrA l ing ble det bt-ukt rekett·å l ("Super 1800") _

Ti l pelagisk trA l i r.g ble det brL~kt en l oddetrA l ("HarstadtrA l") med 16x16 favner åpning_

RESULTATER

Utbredelseskart for sild er vist i Fig.2. På grunn av avstanden mellom kursene blir kartet lite detaljert~

usikkert hvor mye sild som egentlig stod mellom kursene.

den store og det er Silda stod fra overflaten og ned til ca. 30m. Ofte stod den større og mindre "knappenAlstimer":o men til tider stod den ogsA spredt utover i slør og den kunne da ikke skjelnes fra plankton- registreringer med tilsvarende visuell tetthet annet enn på integratorverdiene var mye høyere. På enkelte trålstasjoner~ n~r

det var v1ndstille~ kunne vi se sild fra dekk.

Det ble trålt for A identifisere registreringene med jevne

mellomrom~ og det ble også trålt på stimer. I den sørlige del av

området~ sør for ca. 66 grader N:o greide vi ikke A få sild i trAlen ti l tross for at vi tydelig kunne se sildestimer på ekkoloddpapiret.

Kanskje kan det ha sammenheng med at temperaturen var høyere her og at silda dermed var mer var.

I Fig_ 3 er vist lengdefordelingen av sild nord og sør for 67 grader

N. _{"Gi_} Prøvene sør for 67 grader N stammer vesentlig fra toktet med

O_ Sat· s" 26 _ ap r i l - 12 _ rna i _

.·-, ..::.

(3)

285

280

739~--~----~--~~

g•

699

z CTD

~ Pelagisk tr~l

c Bunntr~l

o Judayh~v

Fi•:1- l_ "G_O_ Sars" 24_ mai- 4_ juni 1988_ Kurser og stasjoner_

(4)

70'+---+

59'

60'+---.--.---.--,---.-~~~~.---.---.-~--~--~--~--~~--~--~--+

1 o' 1 2' 3• 4• s· s· 7' a· g• 10· 11' 12· 13' 14' 1s' 1s' 11' 1s'

Fig_ 2. "G.O. Sars" 26. april - 12. mai og 24. mai - 4. juni 1988.

Registreringer av sild.

(5)

25 20

15 10

5

o

NORD FOR 67 N

ALDERSF02DEUNG (X} l FANCSTENE X

3 4 6 7 B 9 10f

ÅR NORD FOR 67 N o

TOlAl lUGDEfORDEUHG l FAMGSTCNE

%

20.0 22.5 25.6 27.5 30.0 32.5 35.0 37.fr,39.5 LENGDE

- -

-

NORD FOR 67 N

6

LDfCot:rORDEUHC AV 8.3-AIISKWSE:H l fAHCSJtll[

X

r1,.,n ~n~n

l l l l l l l l l l l

27.5 30.0 32.5 35.0

LENGDE

ANTALL (l)

D

ANTAll (~)

D

ANTAll (%)

D

80 70 60 50 {0 30 20

10

o

SØR FOR 67 N

AI..DERSFORDRING (%} l rANGSlENE

-

- -

- r - -

- -

r t

1 T l l l l 1 l

3 5 6 7 8 9 tO+

AR SØR FOR 67 N o

TOTAL LENGDUORPEUNG l fANGSTENE X

18---~

16 H 12 10 8 6 4 2

Q--1,.-.-~.,..."....JW

ANTALL (%)

D

ANTALL (%)

D

20.0 22.5 25.0 27.5 30.0 32.5 35.0 3Ui>39.5 LENGDE

SØR FOR 67 N

Q

LUCOEfORDEUIIG l(tf !3-MSIUASSU l rAKSTEHE

%

30~---~

25- 20- 15 -

10- 5-

Inn

n n

ⁿ ⁿ

o

l l l l l l l l l l l l l

27.5 JO.O 32.5 35.0

LENGDE

ANTAll (%)

D

Fig_ 3. "6.0. Sars" 26. april - 12. mai og 24. mai - 4. juni Alders- og lengdefordelinger i fangstene nord og sør for 67 nord, og lengdefordelinger av 1983 - årsklassen.

1988.

grader