1 3 DES. l9d

1 3 DES. l9d

y : .

^,,

.,;;*:$i

F1;-

_~-

_- ^{. 2. -. . 5 .} _. ^r- _-- ^7.:

>.$q

1.. . - . . c.,

AKTUELL KOMMENTAR

«Verdens beste

Norge har verdens beste fisk&&-

ning. Detharva?ttsagtavmangesom

burde vite hva de

snakker

om. bdde nord- menn

og

M i n g e r .

Senest

Senest det

sagt

av fiskeriminister Jan Henry T. Uisen pci h m M e t i Nordland F y i k ~ ~ a g . Like fullt blir det i en

scikain

forskningmfqwt fra Nordla~Is--liwstuing

taii

til

orde

for B snu

opp

ned pii hele norsk fisketihndhing.

FrskeMireMoratet

skal

utraderes ved at

~ w n e s k a l s p r e s f o r a l k v i n - der. FrsketkiireMmtet

skal

-funksjon- simnrnes=somdethetw.Deteinestesmn skal være &#en, er vhM& Frskeridi- ren

og

et &tanat for Regulerings-

&et,--&t-kanp&likegodt~nyites til Oslo!

Herr Thommesens s i b i t e

bdmings-

r a p p o r t ~ i k k e m a n g e i w m ~ rer. Jeg 'vil t# at Nordl-ing i beste fall &&r seg pi- berevt av at pm- duket blir pnseMW pi4 imthsjomns brevark Den dkaite rapnten er

en

samling uddctmmtete ps'stander

smn

kukes til d t & k e bastante k o n k i u ~ ; konkluqiomr

som

aapCitil ikke er internt konsistente,

- ^{og den som}

lurer pA h m - dan =rapporens=

forsag skai

gi Norge

en

bedre fiskeribwahing, finner ikke dette ddrumentert i

herr

Thommesens lefse.

Vi far gå ut

fra

at herr Thommesens o p p d ~ i v e r e , et utvalg under Lands- delsutvalget for Nord-Norge og Namda- len, stiller visse faglige krav slik at

papiret

g& over i historeien som en pinlig kurbi- tet. endog

som

politisk innlegg betraktet.

N& det er sagt, er det naturig

A legge

^til at alle, ikke minst de ansatte i fiskerifor- valtningen, er interessert i at frmaltningen fungerer best rnulg i fomdd

til

de over- ordnede pditske

d og

ut fra de ad- minisbative ressurser

som

stilles til d m

&$on. En @ende ras#cmell d mav dn'sse fornold, vil nok

alle

d eWkom- men,&kngedeibattenharenfomog

et omfang

som

ikke hemmer det drigle aheidet i fwaltningen. Ingen er @nt med

en

debatt for debattens egen skyld,

og

norsk fiskerinæring er definitivt ikke vent

med

en =eifektMetsdebatt* basert pil vikatiemde argumenter. Ingen har til nB @VIM at en regbnalisett fiskedorvalt- ning vil gi bedre inntjening

og

bedre res- sursfbvaitning for norsk i7~ken~næring, med samme eller mindre bnrk av admini- sbative ressumr. Edaringene fra andre land

som

har regionaiisert fwaltning in- nen fiskeriene, indikerer klart at den nors- ke maiellen er overlegent best.

Jeg har i de &ne jeg har vasrt i direk- taratei, mii

en

lang rekke utwkxiske

~ ~ r s o m h a r v æ r t ~ b e s n k i Norge for

d

lære fisketifowahing av det

landet

som

etter deres mening delte best Jeg

skal

ikke forsake d gjengi t%?

mange hmesukk fra kanadiske POJitikere

og

iiskerifomktere overregbal fiskeriku- vaitnings dysfunksjoner der i gdrden- Men dyrt, tungrvtid.

og

k o n f f i m er

senaale

stikkord.

Island har nettqp etablert

sitt

FrskeMk rektorat etter norsk m s t e r for d

samord-

ne

og

efMtivhre sin fiskerifbmhing.

Alle kan bli bedre, o g 4 norsk fiskeribr- valtniing. naturiigvis. Men det &r å gjem tas

nok

en gang at enhver organisasjon er et middel til

A

nå et mal. Det har derfor lite for seg å diskutere organisaspnsopp- bygginig og effektivitet uten å ha utgangs- punkt i klare målsetninger, noe man ikke alltid frir i et demokratisk samfunn. Man kan ikke bli populær hos alle n& de leven- de ressursene i havet er begrensede,

og

man Mde skal verne for fremtidig vekst

og

fordele et for lite ut&& pil mange. Men man kan fOm~ntligvis

oppnå

respekt for

d

@m denne jobben faglig godt

og

i det reite samspill med aile involverte parter.

Det m r jeg

norsk

iiskeMm&ning

gjm

med dagens -1.

INNHOLD - CONTENTS

M lkommentar:

Current awnment

Kjempar for Havforskningsinstituttet Fighting for the InstiMe of Matine research

-

Bitter, men naudsyn medlsin Bitter. bur necessary medidne

Kvotcavtak Norge-Rubsland for 1- Quda agreement Norivaflussia for 1994

- G e n e & ~ ~ R o g i i t a n d

-

^{Fisheries in Rogaland}

Sopplllnswl sild Fungi-infecfion in herring

SmBbBhindersekdsen

The p ~ i f yof smalkcaie - ~ fishing-vessek

Usterisbakteiiei i iiskeindustrkn Listeria-bacterna in the fishing-indusby

Historikk:

StBr vi ved beynneisen eller slutte81 av en sihkperiode History:

The beginning or the end of a new hemngperiod?

-

og Leyve New licenses

J-meldinger Laws and regulations

NR. 11

1993

BUDSJETTET

Kjempar for

Havforskingsinstituttet

Badrjettiorlikel mellom kbeiderpaiaet og Kfiskkg Fol- keparii kan

tB

dramatiske konsekvensar for HauionL- ningsindiailtet. I foilikel er det bakl inn eit

Mt

p i Irns- budsjett p4 5 millionar kroaer. Deile kan leii bra til al inrWiittct m4 seie opp fars folk. IYo vil B j i ~ Hope hitung frb SP kjempa for al indiMtet iklrje veit ^ribba for bnsmidlar.

-

Senterpariiet er spesielt oppteken av forsking. I budsjettdebatten har vi gjort framlegg om å auke by- vingane til forsking. men har ikkje f&tt iieirtal for det- te. Vi er opptekne av at ressursgninnlaget skal vera

d

godt som mogeleg og d& er det naudsynt med eit godt grunnlag. Dette grunnlaget kan berre forskin- ga gje oss. Diior bor HavforskingsinstiMtet få skikke-

iege

vilkar, seier Hope Gaiiung.

Bjerg Hope GaMing er representant for Senterpar- tiet Stortinget Ho var inntil stortingsvakt i

haust ordfwar

i Jondal i Hordaland. Hope Galtung har plass i Næringskomitdm. Som representant for eit vest- landdyike er det naturleg at ho vil trygga ahkispias- sane i denne regionen.

-

For Vestlandet er det vtktig at Ude forvaltninga og forskinga har sitt hovudcete i Bergen. Difor mei- ner eg at b& Fiskeridirektoratet og Havforskingsin- stituttet bw vera piassert der dei er. Men

om

avtalen mellom Ap og KrF heid er det lite vi kan gjera. DA

er

kampen mat kutt i budsjet til Havforskingsinsti- tutteteitaptsak,seierHopeGaMing.

Går mot Landsutvalet

Ved & engasjere seg for at Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet framleis skal ha ei sterk posisjon i Bergen går ho og& imot konklusjonane frå rappor- ten Nordlandsfosking har laga på oppdrag frå Lands- delsutvalget for Nord-Norge og Namdalen.

Denne rapporten tar for seg organiseringa av fiskeri- forvalininga i Noreg. Konklusjonane er eintydge og g 6 inn for ei ufunksjonstwningæ av Fiskeridirektoratet, samt ei todeling av fiskeriforskinga mellom Havfor- skingsimiiiuttet i Bergen og Fiskeriforsking i Tromw.

-

Etter det eg forstår y n w r Landdelsutvalget å splitta opp forvaltinga og spreia den utover. Det er jo stikk i strid med det

m

er normalt. Eg meiner vi er best tent med ei fowalting under ein hatt. i3erre då kan vi få ei effekiiv samordning av forvaltinga av fiskerires- sursane. Eg tdkar

denne

rapporten som ei medvite undergraving av FickeridireMoratet og

sant

og seie

m

det merkeleg ut, meiner Hope Galtung.

Senterpaitipolitikaren vil no setja seg grundig inn i saka.

-

Eg kjem til 5 fylgja neye med, men konklusjonen min er klar: Eg går inn for å behalda både Fiskeridi- rektoratet og Havforskingsinctituttet p i Vestlandet.

Det må vera betre å styrka desse institusjonane enn splia dei opp og spreia dei rundt i landet. seier Hope Galtung.

Amanuensis (styrer) vINorges Fiskerimuseum, Bergen

Ved Norges Fiskerimuseum er det ledig stilling som amanuensis (styrer). Til stillingen ligger det faglige og administrative ansvar for museet.

Museets samlinger og virksomhet er lands- dekkende og skal belyse norsk fiskeri

-

^og hav- bruksnæring i fortid og natid.

Det kreves universitetseksamen av m e r e grad eller tilsvarende utdanning innenfor fagom- råder som er relevante i forhold til museets målsetting. W e r e med erfaring fra musealt ar- beid, samt administrativ og pedagogisk erfaring vil bli foretrukket.

En nærmere presicenng av anmarcomrade og &ig plikter. samt fornold det vil bli tillagt vekt ved tilsettingen

er

inntatt i en egen stiltings- omtale

som

faes ved henvendeise til Norges Fiskerimuseum, Bontekb 2, 5003 Bergen.

Telefon 55 32 12 49.

Sollingen h n e s etter statens regulativ I.tr.

1522 med godskriving av tidligere relevant

praksis. M e r e vil bli bedmt av en sakkyndig komite. Det kan sakes om opprykk til førsteama- nuensis i I.tr. 2S27 etter gjeldende reglement.

Stillingen er innlemmet ⁱ Kommunal Landspen- sjonskasse. De ferste 6 måneder er

A

betrakte som en prøvetid.

Den som tilsettes må rette seg etter de be- stemmelser som gjelder for stillingen. Søknad, som inneholder fullstendq oversikt over ut- danning og tidligere virke, vedlagt kopi av vit- nem& og attester. samt publiserte arbeider (bar ikke overskride 10) og listen over disse (alt i 3 eksemplarer) sendes Norges Fiskerimuseum, Bontelabo 2, 5003 Bergen. innen 18. desember 1993.

Nærmere opplysninger om stillingen kan

en

få ved å henvende seg til styrets formann, kon- b q e f Sigbjørn Lomelde, Fiskeridirektoratet W.

55238000.

BUDSJETTET

Kuttet i Havforskingsbudsje#et

- Bitter, men naudsyn medisin

-

~ r t a t i ~iiyvinpwie til iomkingsimiitusjoaane er biaer, men naudsyn medisin. Kutlel i badsjetbl til

Havior-

sidngsSadiMtet kjem tom eii resulial

av

at vi (KrF) f e a giennamslag

tor

ei styrka sbidieiinansiering og eii red- ra u-iijelpsbudsjeti.

Det seier Jon Lillehin, Kristeleg Fdkeparti. Han er ein av bak kidsjetiforliket mellom Ap og KrF. og han vedgh at han er bekymra for kva slags konsekvensar forliket kan fB for tilsette ved Havfor- SlOingsinstiMtet.

-

Som eg sa i mitt innlegg i debatten har f o r s k i e mimeet no hatt sju feite &r, men eg meiner ikkje at det no skal bli sju magre. for B haida oss til

ein

temi- nobgi eg skulle Vera vel kjend med. VI tek sikte p4 at det #r greie seg med eitt magert Ar. KrF ynskjer B

satsa PS.

iiskeriforsking fordi fiskerisektoren er ei vekstnæring.

seier

Jon Lilletun.

Ulike anslag viser at kuttet i Lansbudsjettet til Hav- 1WskingsimtiMtet tikarar mellom 1 5 og 40 stillin- gar. Lilletun hevdar dette er ein del av den bitre medisinen.

-

Om HavfomkingsinstiMtet m&

seie

opp fast til- setie ved at budsjettet Mir redusert kjem an p4 ka- leis midlane blir d i i e , men i sin ytterste konse- kvens kan det fwa til oppseiingar. seier Lilletun.

A

vera statstilsett har vore rekna

som

noko av det sikraste mot arbeidsbyse. Regjefinga (Ap) har uttalt at A redusera er

dens

viktigste

sak, el-

ler som parolen heiter: *Jobb nr. 11.. S p m m M er no kva slags signal dette gir andre offentlege etatar, eller til fyikeskommunane og kommunane. Kan og&

dei starte med B

seie

opp tilsette?

-

Det mB ikkje Mi slik ai det er umogeieg B seie opp folk. Det er berre sunt A sjB p4 driftsmatar i sta- ten. Men eg vedgl at det ikkje er noko godt signal og er er personleg l i uroa over dette, seier Lilletun.

Det er viktig B presisera at Liletun ikkje

sit

i regje- ringa. Han opptrer som KrFs mann i Kyrkje-' ut- dannings- og forsking sko mit^, men mA likevel s a som ansvarleg for den politikken som regjeringa fe- rer sidan budsjettet er

eit

resultat av

eit

forlik mellom AP og KrF.

Det har hagla med kritikk mot KrF etter ai parliel gjekk

saman

med regjeringa om budsjeUet. Lilletun sier at KrF fekk gjennomsiag for ein del viktige

saker

i forliket, men prisen er alt& mindre pengar til h- skingsmiljeet. Detghhardastutover-

imtibW og det sikalia PUSKprogrammet. Det havbeiteprogrammet er det no snart berre namnet att

av.

-

Budsjemorliket

qmsmterer

ei Vi kan ikkje sjh isoiert p& einskildsaker. Prisen

for

eii mindre offensivt forsking&udsjen er betre s t u d i i nansienng, u-hjelp p& dagens niv& spesielt den

som

Mir drive av private - m r . Dipest be- tre forhoid for ein del frivillige organisasjonar

som

driv privatskular. Desse fekk opphaveleg byvingane

sine sterkt

redusert. Totalt seti er forliket bra, men mkre bitre pillar

m4

vi svelgja,

seier

Lilletun.

Om

Fiskeridirektoratet

Ved Fiskeridirektoratets Emaringsinstitutt er ein no redde for at forliket skal bety reduserte layvingar

m

^der-

-

Etter det eg kjenner til har vi ilqe lagt opp til nedskjæringar p& det opphavelege budsjettet til Er- næringsinstituttet, seier Lilletun.

Lilletun kjenner lite til den omtala rapporten frA Nordlandsforsking om ei oppdeling av fiskeriforvalt- ninga. Men han er ikkje

utan

vidare med p4 B ufunk- sjonstaneæ Fskedirektoratet.

-

Eg har ikkje nokon særleg kommentar til denne rapporten. men generelt sett er eg motstandar av B s p r i opp og spreie forvaltninga. Hernes-utvalet meinte

o@

at for stor fragmentering er uheldig og gir

ass

mindre oversikt over forvaltninga. VI meiner at ei samordning er best for fotvaltninga av ressursa- ne,

seier

Lilletun.

I Tilleggskvote p i sild

FiskeMepartementet har pA ny vurdert oppmodingar om ein tilleggskvote av norsk

*ytende sild i 1993, og vedteke B opne

1 for eit ekstra kvantum pA 20.000 tonn.

Departementet sitt prinsippielle stand-

i

m e r a t - d e i ~ n g a r a e r b i ~ t fo7 Aret

skal

vere eit element som heile næringa m4 basere planlegging pA.

N&

ein

I no iikevel opnar for eit ekstra kvantum, er det pB bakgrunn av nye opplysningar om

I positive gjennombrot i fleire konsummadc-

na&.

-et

ser

eksttakvoten

som

ein

del

av sildekvoten for neste

Ar, can

vil bli vesentleg simm enn kvaten i 1993.

KvotenpB,#).ooOtawivertfiordeltmed 9.900tomlilMignotRgben.8.MO~ii1 kystmenog 1.400toMtiItdiWane. Kyst-

~nskarinangie#andemaksimalkva- tet.

kans starte med det same.^

~ d c a i g B 1 a ~ m e n d e t k a n g j e

KVOTEAVTALE

Kvoteavtale

Norge-Russland for

Den blandete norsk-russiske lskerikommisjon har haii mite i St. Peterburg, og IYorge og Russland er bllU enige om en Inotwvtale

for

1994. Parlene har fastsati en toiallnate for norsk arktisk

torsk

p i 700.000 tonn pluss 40.000 tonn

torsk kysttorsk.

Totollnaten for hyse blir 120.000 tonn. Del blir ingen kroa for lodde i 1994.

Til sammenligning er tosk&mten for i & 500.000 tonn pluss 40.000 tonn norsk kysttorsk. og hysekvo- ten er 72.000 tonn. Torskeimten for 1994 fordeles med 336.000 tonn til Norge. 316.000 tom til Russ- land og 88.000 tonn til tredjeland, eiter at Norge har att overfart 10.000 tonn av den russiske torskekvo- ten. Det er samme overi0ringskvantum

som

for inne- værende &. Den norske torskekvoten i 1994 Mir 88.000 tonn

mere em

Brets

norske

kvote.

Av tredjelandskvoten p& 88.000 tonn forutWtes 28.000 tonn & dekke t r e d j j e i Svalbardso- nen.

Av hysekvoten f& Norge 62.000

tonn

og Russland 50.000 tonn eiter at Norge har fatt overi0rt 6.000 tonn av den russiske kvoten. Tredjelandskwten Mir pli 8.000 tonn.

Partene har avtalt at Russland far en kvote i 1994

p& 73.000 tonn norsk v&gytende sild i Norges &o-

nomiske sone. Totalkvoten for norsk vhgytende sild blir fastsatt av Norge senere.

Norge har tildelt Russland 8.000 tonn snabeluer samt 1.000 tonn vanlig uer, 2.000 tonn sei og 2.000 tonn steinbi som uunngBelig bifangst i toskefisket i Norges Bkonomiske sone. Bortsett ira seikvoten som er &t med 1.000 tonn, er dette de samme kvanta som Russland ble tildelt i

Ar.

Russland er videre til-

de#

80.000 tonn kolmule, 5.000 tonn vassild, 5.000 tonn akkar samt 750 tonn reker i Jan Mayen-sonen.

Disse kvotene er identiske med &rek kvoter.

Norge opprettholder i 1994 sine kvoter p& 3.000 tonn polartorsk og 1.000 tonn flyndre i tussisk sone.

Rekekwten i russisk sone &es med 1.000 tom til 3.000 tonn i 1994. Russland har sagt seg

enig

i at Norge kan drive fiske eiter haneskjell i russisk sone i

samsvar

med vilW

som

avtales

senere.

Partene er enige

om

en gjensidig bifangstkvote av forskjellige arter pli 3.000 tonn.

Norge tillater Russland & fange 9.800 sel i Vesteri- sen, og Russland tillater Norge fange 9.500

sel

il

Østisen.

Partene var enige om & styrke kontrollen med fisket i Barentshavet og dreftet konkrete tiltak.

Partene var enige om at tredjeland, som det inn- g&s kvoteavtaier med,

skal

forplikte seg til & begrem- se sitt fiske til de kvoter

som

er tildelt av kyststam uavhengig av om fisket skjer i eller utenfor Norges og Den russiske federasjons fiskerijuridiksjonsom

&kr. Partene var enige om å gjennomfere aktiv kontroll med dette fisket slik at det kan bringes til oppher n& de tildelte kvoter er oppfisket.

Norge og Russland dreftet og& det ukontrollerte fiske i as mutt hullet^. De var enige om at dette fisket m4 bringes til opphar. og var videre enige om i3 &e sitt nærvær med kontrollfarteyer i o m r W .

Norge og Russland utveksiet synspunkter p& det videre arbeid under FN-konferansen

om

fiske pli det frie hav.

Alle norsk-russiske fellesprosjekter som inkluderer utnyttelse av fellesbestander i Barentshavet, skai godkjennes av begge parter. Fiske som starter uten myndighetenes godkjennelse vil bli behandlet som ulovlig og verdien av fangsten vil bli inndradd. Parte- ne drtaftet ellers viderfenng av de rutiner som nå er etablert for utvakslng av informasjon mellom norske og russiske kontrollmyndigheter.

Norges og Russlands ressurs- og reguleringskon- troll er b l i mer effektiv gjennom det forvaltningssam- arbeid som er etablert mellom de to lands kontroll- myndigheter. Det var enighet om & oppnevne et per- manent tuvalg for B viderfore samarbeidet om fiskeri- forvaitning og kontrail. Utvalget skal være et konsul- tasjonsforum hvor partene lepende kan drefte spers- mAl vedrwende kontroll og forvaltning.

Partene drdet grunnlaget for & fastseite kriteria for tillatt innblanding av yngel i rekefisket uten å kom- me frem til endelg resultat Sporsm&let skal drtaftes videre av eksperter p& et mate i Murmansk i mars 1994.

Tema i dette nummeret av Fiskets Gang er fiskerhæringa i Rogaland. Vi kan berre dra fram nokre eksempel på mangfaldet vi finn i dette fyiket. Det er umogeleg å få med

seg

alt og

vi

har berre gjort eit tilfeldig utvai.

Rogaland som fiskerifylke er omfattande i nasjonal samanhang. Med Nonlsjwn like utanfor stoved#ra har fisket vore av av- gjerande betydning for fylket. Slik er det enno s j l v om litt av glansen er borte og Rogaland

i

dag helst marknadsf~rer

seg

som oljefylket.

Når vi tar for oss Rogaland er det umogeieg

å

koma utanom Egersund og Karmey. Dette er

kommunar

som representerer det

meste

av fiskeri-inntektene i fyiket

og

det er

også

i desse kommunane det blir

satsa.

Sist i Egersund ved oppbygginga av Egersund

Seafood,

eit hypermoderne fiskeforedlings- anlegg, bygt opp og betalt av lokaie krefter.

Det er optimisme på landsida,

medan

flåten er prega av ein

viss

pessimisme. Dette gjev

tillet i w e nybygg. Flskarar i Rogaiand hev- dar i tillegg at dei ikkje & ta del i

ressursa-

w i Nordsjwn på lik line med andre, i fyrs- te rekkje EF-fKiten.

I dei gine siidetider kunne det liggja hund- revis av båtar på

hamna

i Egersund. Det var k# for å levera til mottak og siidouefa- brikkar. Slik er det ikje lenger. I Hauge- sund, sjdve sildabyen, er det snart berre didajazzem att av sildeeventyret. Byen liv- nærer

seg

i dag på anna næring.

S

^"'

med resten av kystfylka er Ro-

galand eit marginalt oppdre!ttsfylke, s j l v om tiihma for oppdrett er særleg gode

i

Ryfylke, der &i fleste av anlegga w Idrali-

serte.

Dei

siste åra

har det vore heller

dår-

leg butikk

å

Mva oppdrett i Rogaland. Men i år har det vore svaert lite sjukdom, i tii- legg til a t oppdrettarane f ~ r s t e halvår ikkje brukte

eit

gram antibiotika. Dermed

iigg

det tii rette for eit godt år

også

i Rogaland.

sil i av N w d r e - hs

dn

rar. Denne fiåtegruppa har vore bærebjel- ken i fiskeflåten i fylket dei siste 20-30 åra, men er

m,

inne i ei bakevje. Det er dike årsaker tii denne situasjonen, men det er eit

faktum at

store

deler av n o r d s j ~ ~ e

er i ferd med å bli forelda og Bkonomien

NR. 11 1993

Fakta om

I Roaaland er dei to senbale Ironiniiimr der tklsda er av awgjemnde beiydniag, Eigemnd og Kamny. Vsrliw

av

iisket i Rogaland repmenbrer omla 360 milliornr bwer og Egersund er landeis

sbnk

iiskerihrvn, mili i moiiait kvantum. og ijerde tbnt. Wlt i vardi.

Ne&&

for iylgjer eim ovenild

over

Ironimurnr i Rogalad der fiskel Itar dn sentral plass.

- r

--w- --- _[

=-mlilyi,

riryrril Illlirpm

bl-

Kommune

Karmøy:

Haugesund:

Bokn:

Tysvær:

Utsira:

Vindafjord:

Kvits0y:

Egersund:

Hå:

Sokndal:

Fiskarar (Blad A+B)

404 25 25 56 2 1 1

o

32 147 28 39

Fiskebåtar (alle storleikar)

190 18 26 66 23 13 34 76 17 34

Totalt 787 497

Talet på fiskarar har genereit gått ned i i l e Roga- land. Fiskeflåten har hatt ein jamn tilbakegang og eit problem er forelding av flåten.

På statistikken over kvantum levert fisk kjem Roga- land hagi på lista. I Egersund vart det i 1992 levert knapt 300.000 tonn av ulike fiskeslag. På Karmøy og i Haugesundsområdet vart det i 1990 levert ca.

120.000 tonn.

Rogaland

Verdien av deite

st&

ikkje heilt i forhold til dei sto- re kvanta. Dette botnar

fyrst

og fremst i at over halv- patten av ieverl kvantum i Rogaland er industrifisk

som

g& til sikioijjabrikkane. Dette rAsWet er

daiie-

gare betalt enn konsumfisk. Statistikken over v e r d i

av

fisket viser at Egersund er p4 fjerdeplass bak L ? d . -rrornJe og

vmfw

^(MBley).

Verdien av levert fmgst

Egersund: 21 6,5 mill. kroner

H&: 15,- mill. kroner

Sdaidal: 10,- mill. kroner

Kamiiay: 90,- mill. kroner

H a u g e s u n d m m 30,- mill. kroner

Totalt 361,5 mill. kroner

Tal fr4 1990. avrunda oppover.

Mottak

og

foredling

Det fins eit rikt utval av forskjellige mottak- og fored- Iingledd i Rogaland. Men fylket har lenge vore utan skikkeleg konsumanlegg for fisk. No er dette retta rnykje opp ved etableringa av Egersund Seafood og at Fonn AS har starta sortering og pakking av kon- sumfisk. Begge er plassert i Egersund.

For å ta mottak- og foredlingssida systematisk star- tar vi i nord og går =rover. Haugesund har eit fryse- ri og to sildesalteri. I tillegg har Karmøy Fiskemat flyt- ta f d Karmey til Haugesund. Dette er ein av landets mrste fiskematprodusentar. Haugesund har ikkje fis- kemottak. Tysvær har to fiskemottak, medan Utsira har eit frysen og eit fiskemottak.

På Karmtay finn vi ein sildoijefabrikk som og& pro- duserer is for fiskeflåten. Karmey har fleire fiskemot- tak, mellom anna i Akrehamn og Vedavågen. I Sku- deneshavn er det eit fryseri med mottak av sild og makrell. I Vedavågen er det fleire småbedrifter med nisjeproduksjon, mellom anna for krabbe. I Kopervik er det lokalisert eit fryseri med mottak av fisk og reker.

I tillegg til mottak og foredling av fisk fins det eit stort antal bedrifter som leverer varer og tenester til fiskeflåten og fiskeindustrien. Til dømes slippar, me- kaniske verkstader, notbateri, utstyrsforretningar, bunkring og liknande. På Kvitsøy er det eit fiskemot- tak. Det tidlegare Kvitcøy Conserv er no nedlagt.

Egersund marknadsfører seg som ei komplett fis- kerihavn og her finn ein det meste innan fiskerinærin- ga. Byen har tre sildoljefabrikkar, fire fiskemottak, skipshandlarar og bunkringstasjonar, fleire slippar og mekaniske verkstader. Byen huser ein av verdas storste tdlfabrikkar og her finn ein også hagteknolo- gi for fiskeflåten

-

skipselektronikk.

I Hå er det to mottak, der det eine i hovedsak driv mottak og foredling av reker. I Sokndal er det slutt på alt mottak av fisk. Kommunen har ein liten fabrikk som lagar mjøl av rekeavfall.

Ressursoversikt i Nordsjøen

Hordsjien er det nære havomridet for fiskefliten i Andre botnfiskartar som hyse, sei og kviting er Agder, Rogaland og Hordaland. pio obl em et* for fiskarar

o@

i hardt vær. Noreg har

o@

sml deler av kvota- er at dei m l dele omridet med EF-fliten. E l stendig ne for desse fiskeslaga.

meir e & W fiske har hl til

ed

sterkt press p8 dei ulike bestandane. I dag er situasjonen for boaifisk

sms

aivorleg, medan dei pelagiske altsne har take seg

Sild

og makrell noblunde oppaii sidan sildekrakket p i slutten av

W-talet. Den norske Raten

som

operer i Nordsjmn fiskar

mykje pelagisk fisk som siM og makrell, og industri- Nordsjeen som fiskeomrilde har eit stort potensiale Ming

etter

tobis og @yen@ er eit viktig fundament dersom ressursane blir utnytta rett. Det har ildqe i det norske Nordsjefisket. Situasjonen for sild og vor8 tiifellet $4 langt. Forskarar i Noreg og EF mei- vestleg makrell Mir karakterkri

m

bra. Sildestam- ner det bBT drastiske skrili til for il ta vare p4 enkel- rna i nords@en har vakse jamnt og trutt etter at ha- te stammer i Nordsjeen. Gytebestanden av torsk i vet var nesten tant for denne fisken i bytjinga av Nordsjeen er i dag pA eit botnnivA med ei stamme '70-Bra.

p4 omlag 50.000 tonn. Forskarar Fiskets Gang har Makrellen i Nordsjmn

er

av b iypar, ei nordsje

vore

i kontakt med meiner torskefisket i Nordsjmn stamma og ei vestleg. Nordsjwnakrellen er for tida burde vore stansa neste Ar. Dette vil gje den truga nede og Mir fors0kt spart i fisket. Det blir derfor ber- torskestamrna ein sjanse til A n& det forsvarlege nivil- re iiska etter den vestlege makrelien i dei nordlege et ptl 150.000 tonn gytetorsk. M aav Norbsjm. Dette gjev ein dobbel

effeki

i Norske nordsjefiskarar har berre ein lien del av og med at nordsjmakrdien og den minste vest- torskekvotane i Nordsjm, medan det er EF-flAten makrellen g& =r i Nordsjm.

som

i stor grad fiskar p& torsk og anna botnfisk her. Situasjonen for industrifisk

er

bra. Industrifisket i Fiskeribyrilkratane i EF er kl& over problemet. men Nodsjmn

er

bædqelken i det fisket

som

Roga- manglar tydelegvis vilje fl

A

leysa det. EF greier landsfiskarane driv. Dette fisket heM ^li i fire sikleolje- kort og godt ikkje A samordna fiskeripolikken sin, fabrikkar i fylket. Men mange er redde for framtida,

hevdar norske forskarar. i fl- og industrien ptl land.

KonsulenUFsrstekonsulent (engasjement)

Statens

næringsmiddeleiilsyn (SNi) er et felles Engasjementet mskes besatt av veterinær, fis- statlig forvaltningsorgan far tilsyn med nærings- kerikandidat, landbrukskandidat eller &ere midler i Norge. S N i fovalter næringsmiddellov- med annen relevant, hwere utdannelse.

giniingen, samordner arbeidd

som utinres av

^{b n n etter} kvalifikasjoner innenfor lennsplan bele det offentlige næringsmiddeltilsynet. Ad- 16-19 / 17-24.

minisirasjonen har

ca.

85 medarbeidere og Det stilles krav til god muntlig og skriftlig fram- holder til i Gladengveien 3 B i Oslo (like ved stillingsevne og gode samarbeidsevner.

=+

D e n m Ensji T-banestasjon). SIST er organiseit i ien~ _som tilsettes vil inngå i en gruppe som hoved-, avdelinger. Lederne for avdelingen utgjir,

mm-

saklig arbeider med animalsk næringsmidler. ¹ men med direkiar og assisterende direktar, ^{- d}

- ^Noe

reisevirksomhet ligger til begge stillingene.

_-

w

,

SNT's ledelse.

Nærmere opplysninger ved avd.dir. Gunnar I S m s avdeling for hygiene og teknologi er Langem eller m m r mr ard Kvamsdah det ledig stilling som Bnskes besatt snarest. ^Tlf. 22 57 5799 88.

KonsulentlFerstekonsueIent

^{Sdcnaci merket M 0 6 5 sendes innen 10.}

(eiigasiemerit) dw#mbei til:

-vene vil være tilknyttet tilsynsopp Stahms

7

gaver i forbindelse med produksjon av Postboks 8187 Dep fisk, melk, egg og produkter av disse samt 0034 OSLO dtikkevann.

TdIariWn

er den

dominerande fartmygruppa i Ro- galand. Den iiskar stort sett indusbifisk, men @ sild og makmil til konsum. Utvudinga har vor9 svaeit negativ

dei siste

&ra og F i k e n har bidratt til

&reduseraflgtenved&gjekondemiecingstilskdI d r ~ f i rfd eRogaland ~ med kandemne- ringstilskat

Svart framtid for

midten

av

_80-talet

Sidan har prisane -*- -3

->m ^I

for b& konsum- og indu- g& reti ned og l i

-

^y

- - - I

^no p4 det halm, seier Samsen.

K ~ ~ o n r u

Nordsjeenereitsamansettha-medmaiige ulike fiskeressursar. PomWei

er

- > - -Nordsjeenerkanslcjedetmestprodukovehav-

10

omr&eti~DetWserseggjennomvekstenpA

dei ulike fiskesiaga. Problemet drl er at d m rettar i hiordsjaen Mir bytta bort til EF til fordel for Barents- havet. Nordsjaen er M i ein salderingspost for norske styresmakter. Vi har ikkje f&t

ndcon

kompensasjam for det som er bytta vekk til EF. Det betyr mindre kvotar til oss. Det Mir henla at vi mA forhoida oss til EF. Det er berre tull. Rogalandsfiskaiane har i praksis vom medlemar i EF sidan 1972, hevdar SB rensen.

Han

dieg fram at det er EF-flAten som reiser med det

meste

av botnfisken. V i industrikkeslag

som tobis fAr berre bmkdek av.

EF-Wem Wkkvote er p& 1.5 millionar hektolier, rnedan den norske

er

p i 70.000 hl. For 8yenpail er tala 50.000 M til EF og 20.000 hl til Noreg.

-

^{Dette gir}

^store

ansamlingar

av

p4 smi3 felt med

fare

for b r u k s k o l l i . Presset fbth bur

stort

og det Mir svari hav i lepet

av

f& dagar.

Vi har bede om at EF-Wen Mir sleppt inn i Ncmbje en i puljer, men vi vinn ikkje gehm for dette synet.

i

vinter

i&g den danske flAten i hamn i protest. Det resulterte i dei beste tilhava pA feltet p4 lang tid og gav tilnærrna nomialtiiske. Det viser at vi harrett,

*smmsenfast.

Kan forwinna

Arleg forsvinn det fleire b&ar fd nord@Warfi&en utanatnyekjemtiI.JohanSmemenfryktaratdeite kan M dramatiske konsekvensar.

-

^{Vi er} redde for at tr&arfi&en kan formAnna heilt.

Det har bakgrunn i lage prisar og det fins ikkje and-

re

ressursar & fiska

*.

Tdiarane Mr minimale deler av silde- og rnakrellkvottane og andre produkt

som

er betre betait. Det er eit tidsspwunsl far situasjonen Mir om det i heile tatt lener seg. Det er

eit

paradoks at vi har konsesjon for det meste, men blir aldri til- delt kvotar. Men vi kan iklqe gje opp. Vi m& jobba for & endra politikken slik at nordsjmAIarane f b be-

tre

rammevilk4r

og

dermed overlever. Eg vil berre minna om at flAten leverer eit hagverdig produkt til industrien. LT-rnjdet

(omtala

i anna artikkel) Mir i all hovedsak levert av truarane, seier Sarensen.

D4 sikla forsvann i Nordsjeien

var

det mange som m&ia fanden p4 dei Reste siideoljefabikkveggar, men mange vart berga, av mdsjm$iarane, hevdar T&- larlaget.

-Det harkostaflAten mykje6leggeom. Dbsilda fwvannstartaWaranemedleveringavannaindu-

saffisk som

hekit lii mange fabrikkar, og framleis gier det Dette har ikkje WadWn f&t utteijing for.

Vi har bidratt til at det

er

liv laga i iiskerinæiinga i Rogaland,

men

vi har &kje f&t betait, meiner Sam-

s8n.

Aakrehavn Sudorjefabrik AS

Tradisjonell bedrift i dilemma

Sildeoljefabrikken i h h a m n har ligget midt i smsmyel siden siarten i 1913:

Havei

og dstoffct like utenior meldlocm. N8 er deite b l i ei problem. Innlapel til iabrikken er sil g m t og iulit av

skjær

og andre hindrin- ger at de store ringn-ene ilrke kan lepge li1 fabrikk- kaien. N8 wrder eierne 8

fiytte

hele fabrikken til Husny- ocM.ddel i Kamisridet.

Stadig mer av industrifisket i Nordsjm biir utfert av ringnotbAter eller kornbinasjombiiter med b& tr&l og ringnot. Disse mene er

s4

store og har i de Res- te tiifeller ingen mulighet for A komme seg inn til sil- deoljefabrikken. Det setter den tradisjonsrike familie- bedriften i et dilemma.

-

RirigrdlAten leverer 70 prosent av *det til norske sildeoljefabrikker. Tradisjonett har vi basert v& drift p i nodsjddleme, men det er et faktum

at

denne Mtegnippen stadig blir redusert. Dette gjw

oss

drbare. Detfor vurderer vi ahrorlig A flytte fabrik- ken til Kamisundet for at vi kan bli istand til A ta imot alle typer fartnyer. Altemaiivet kan sikt bli nedlegging av fabrikken, sier d i iTinney Ra-

SmuSSBn.

Det jobbes n& akiivt for A sy sammen en finansie- ring av en eventuell fiytting. En avgjmlse vil vente-

r i mi

fm jul.

-

Det

er

mange brikker

som

skal pA plass fm vi avgicBI. framtida for selskapet. Det gjelder bAde finan- sieringen, men avgjerelcen vil bli tatt pA grunniag av

en

helhetsvurdering om hvilke potensiaie det ligger i en fiyiting, sier Rasmussen.

Mange

-Bgn

Aakrehavn Sildoljefabrikk er ikke av de &&e i lan- det. ilagnkapasiteten er liien i forhold til mange and- re, men ved flere driftsdcqn (ca. 250) gjennom et år kommer fabrikken opp pA landsgjennomsnittet.

h i g handteres 800.000 hektoliter råstoff ved fabrik- ken. Dersom fabrikken blir flyttet onsker eierne ti øke kapasiieten til godt over millionen.

Fabrikken ble startet i 1913, mens selskapet som eier fabrikken i dag kan fece sine aner tilbake til 1923. Den farniliide fabrikken har holdt stand mot raseringen av sildoljefabrikker som ble et resultat av kollapsen i sildefisket pA 1960- og 70-tailet.

-

Fabrikken har overlevd fordi vi er plassert i

hue-

hamn p& utsida (vestsida) av K a m . Fiskefeltene IA rett utenfor fabrikken og vi kunne med det Motte

8ye faktisk felge flaen fra fangst til levering. Dette bie etterhved hiiorie og andre fiskeslag overtok for sild og makrell. Den en gang si3 tallrike industritrdler- flåten har vart driftsgrunnlaget de siste 2030 Are- ne. Da sild og makrell bie borte satset denne fl*

gruppen pA indushifisk

som

tobis og 8yenpAi. Deite gav liv til fabrikken, som er den eneste gjenværende av 12 fabnkker i Nord-Rogaland.

D k p i s i a l T i r w y - w r h r t ~ - 8 1 1 d -

dHnL til knitiilat p4 g n u

rr

den uandralige inn- seilingen til bbrim.

-

^Altsn#aet kan lat bli nsdleppilg, siar Iktnnt#n.

RaStofftilgangen varierer og kapasiteten blir sjel- den utnyttet 100 prosent. Det har sammenheng med en voklsom kapasitetsokning i de forskjellige fabrik- kene som må konkurrere om rwoffet.

H@gteknologi

Framstilling av mel og olje er basert på hagteknolo- gi. Slik er heller ikke Aakrehavn Sildoljefabrik noe unntak. De fire fabrikkene i Rogaland er i fremste rekke i utviklingen av nye produkter. Fabrikken i Åkrehamn er en av fabrikkene som har satset på AkaR LT-mel for ft3rpiodusentene innen fiskeopp drett. LT st& for lav temperaiur. Det betyr at melet blir framstilt ved relativt lav temperatur, noe

som

h0yner kvaliteten p& produktet.

-

Vi startet produksjon av LT-mel i 1985

som

en av de fwste i landet. (Den ferste var Egersund Sildol- jefabrikk. Red. anm.) LT-mel gir oss bedre priser og gav oss samtidig

en

oppblomstring pA grunn av den

store

interessen for dette produktet fra oppdrettsnæ- ringen. Omlag 90 prosent av en totalproduksjon p&

17.000 tonn mel er i dag LT-mei. Det betyr at flåten leverer skikkehg & o f f , sier Rasmussen.

euassnwceu q ' U W W W

Grneprte m ^-sdeB(

^6elJvp

w e ed

u-@

m

-1 am! b le Je & ! u w ' p u e l w v4 uasdsq epo6uap~ew1q

J~ISPJOYM

JWI u-88 -U!J=wueJnetseJ ~ysuey

w w

^wlela) UB1 lerl UBH -ayto(md !

W=

'-n3 ! p e w filos up

=il wos JWWm ule IJ JaW M

-

'uaBjspiON

! ~ ~ ~ ~ 1 3 ~ ( u a s d e a ( ~ e ~ ~ ~ ~

lotl Jo! 8101s

uwl

mil -np

m v

i ~ a s d q apa% uap

^ia JO^

nep ^ne 11n.j U ~ Ø ~ S ~ J O N ^• -

ROGALAND

«VEA» første nybygg på Karmøy sidan 1979

l I e n h P n b i ~ r h g m m h m ~ O w * w m M i g atrusta og Idar BI i selia i gang del faI

ta

prmekasta. Wien w

eigd

av

reiarlagel Yw

A s t o l i w r r r r ~ m n r e ~ V e a . .Veam adetlirrtalyibl#apSknydlr1979 q b l k i ~ ~ r t b # L a i t i W o r d r j r w .

Båten er bygd i Polen, men er utrusta av lokale smBverksemder p& Karmay. Den er 43,2 meter lang og 10 meter brei. =Veam har ein kjdekapasitet i kjele tankar p& 450 kubikkmeter, men har i tillegg eil eks- trarorn framme pa 150 kbm. BAten kostar 32 milli*

nar kroner, ei traff investering.

-

^Om vi er redde for

a

^satsa? Kva anna kan vi gjera, spar senior i reiatiaget, Didrik Vea.

Reiarlaget har selt to båtar for B finansiera den nye båten.

-

Vi hadde ein tilsvarande kombinasjon&& med

narnnet Vea. Den er sdd til Namibia. I tillegg eigde vi ein noidsjBtrglar som vi selde til Mwe. Vi har fram- leis konsesjonane p& b8tane og dei er overfatte til den nye men. Salet av dei to båtane gjorde at vi fekk realisert kapital til investeringa av den nye b&- ten, seier Vea.

Satsar

på Nordsjaen

Som nemnt er det ikkje kvar veke det blir bygt nye Mtar p4 Kamny. Didrik Vea vonar at reiarlaget si satsing kan inspirera andre.

-

Eg trur vi vil p&verka andre til B tenkja den reite vegen. S ii dag er il* bra. Her er alt for mange gamle fartmiy som burde vore fornya, men store investeringar er avhengige av sikker drift og det er ikkje sikkert vi fh. Vi har f. eks tenkt p& lodde fiske i Barentshavet som eit av driftsgrunnlaga, men detkanvisj~bo~nesteAr.Visatsarp&Nordsjt+

en og langs Vestlambkysten etter norsk vargytande sild. Likevel m4 vi finna ein erstatning for lodda,

sei-

er Vea.

Mye -Vea= wd kai i -k. Bttan

n

bygd l Polen, mm all iIndning h r imgM pl I(wnirir.

NR. 11 1993

ROGALAND

Konsummottak i Egersund kraftig forbedret

Etableringen av nyanlegget Egersund Seafood har, a m - men med omleggingen ved Fonn AS, forbedret konsum- mottaket i Egersund betydelig.

-

NB er Egersund en komplett fiskerihavn, sier daglig leder og siyreionnann Torgeir Torgeirsen i Fonn AS.

Egersund er Norges sbrste fiskerihavn, også fer eta- bleringen av Seafood-anlegget. Men måil i kroner og are må Egersund finne seg i å stille langt bak Alesund og Tromse. Dette har ferst og fremst sin bakgrunn i at Egersund er landingshavn for industri- fisk, og den er jo som kjent langt dårligere betalt enn konsumfisk.

Omtrent samtidig som det nye anlegget stod ferdig i sommer startet den langt eldre fiskeindustribedriften Fonn AS med mottak og bearbeiding av konsumfisk.

-Jeg startet ved årskiftet som arbeidende styrefor- mann og så straks potensialet ved å utvide kapasite- ten. Vi statser først og fremst p5 bearbeiding av pelagisk fisk som makrell og sild. Nå er det mak- rell det meste dreier seg'om og vi passerte 4.000 tonn i begynnelsen av november. Makreilen blir sor- tert og pakket her og det meste blir eksportert til Japan. Kjøperen i Japan har sin egen inspekter her ved anlegget som daglig felger med, sier Torgeirsen.

Torgeirsen gikk inn p l eiersiden og et nytt selskap ble etablert i hast. Aksjene er fordelt med 113 pA Torgeirsen, 113 på Global Fisk i M å i q og 113 på det hollandske fimaet Hemnghandel Hoek.

-

Vi har rustet opp anlegget for omlag tre millioner

kroner og har planer om ytterligere modemiseringer.

Vi satser i første rekke driften vår på behandling av pelagisk fisk, men sater også på hvitfisk og skalldyr, sier Torgeirsen.

Sammenheng

Han sier omleggingen har vært vellykket, men at det vil være viktig med et kaldt hode i tiden framover.

-

Jeg vil tro utsiktene er gode. Men det er utrolig viktg l styre ressursene på den rette måten. Det blir jo alltid en diskusjon om rett beskatning, men uansett er det tre moment som henger nøye sammen om vi skal overleve i denne bransjen; fisket, landsi- den og god regulering. Slik situasjonen er nA er hvit- fisken nedadgående, mens sild- og makrellbestande- ne vokser. Det betyr at vi må passe n q e på. Det nytter ikke l leve høyt og glede oss over gode tider- i noen få år for deretter å stå uten noen ting, mener Torgeirsen.

Prioritert

Han mener fiskerinæringen generelt er heldige som er etablert i Egersund.

-

Det er flere ting som gjør Egersund til en viktig og god havn. Vi har de naturgitte forhold som god beliggenhet i forhold til ressursene. Vi ligger i en sone omtrent uten forskjell på flo og fjære. Det gjør at ingen båter trenger være redde for å komme til

k?;

^{4 -}

. i ~ s u u n q y p d s epo6 60 Jaurre arr!te~p!u!ui

-p13 lep MAeJlj -pi! -Je~euillaguOY eys!-elyeq 60 eqslay!* 'eys!uek 'ey

-s!@e~-&o 111 deysuueh

w es60 m

^{J ~ W S} ~!~a(oto(e~- 60 ~ ~ ~ ! ~ U I W U J S ~ ~ ! J = J JWU!

m

'6u!uuepw

-m

w u u w a ) sena~l tea -ue6uuæuueysy IR deys

-uueh( p06 60 JaieAaysy ^AE uo!synpard ! ly!suu! '~edeysuunywe~ ap06 eq gui J a m

ROGALAND

Egersund Seafood går så det suser

mottak av konsumfisk. Fiskere i Nordyaen gikk ofte til Danmark med konsumfisken fordi avstanden er kort, kapasiieten h0y og ikke minst prisene var gode.

N& velger stadiq flere Ci ga til Egersund og levere til Seafood eller Fonn.

dandag 6. september 1993 er en merkedag for fiskeri- mringen i Rogaland. ^[h itykbi iiskeriminidsr Jan

HemyT.O~Id)mppe~~mrtet~etn

hiidab mwt mordem8 iiskeiniutbirle#l- Egersund Saafood Id) Kaupanes

utenior

Egsrwnd. Med

eta,

Ierinwn

m

detie aniqjgal h r koawmmdbkene i Dan- mark fbtt an verdig konkurrent. I hele hicd bar maskiner gin for fullt og dst

m

tennevis n

m. an

snakker om at kapasitabn alt er bliti for liien.

Rekordraskt

Egersund Seafood ble formelt startet som selskap vCiren 1991 og det tok to

ai.

far planene om et moder- ne fiskermitak ble realisert. Fra da av jobbet man raskt. Pa rekordtid (seks mhneder) ble det bygget tre kaier, pluss ro

-

^ro kai, et 12 mhls stort omdule for utelagring ble asfaltert og et produksjons- og frysela- gerbygg 4.800 kvadratmeter sto ferdig. Ferdig til mingen av makrellsesongen.

Det er budsjettert med

en

totalproduksjon p&

17.000 tonn i gret. Anlegget har

en

innfrysingskapasi- tet p4 300 tonn pr. dwn. Den totale lagerkapasiteten er pil 4.000 tonn og denne er nCi nesten sprengt.

Men utenfor kan det plasseres 50 frysecontainere tilkoblei stnwnnettet. Kaiene og utelager er

store

med fast dekke. Ved de tre kaiene legger batene til og Hver eneste dag siden makrellsesongen stattet i slut-

ten av augusi har det vaert aktivitet ved mottaket.

Det er investert bortimot 60 millioner kroner i an- iegget. Det offentlige har bidratt med 18 millioner kroner. Resten

er

lokal kapital. De sterste aksjepos- tene er fordelt p& Egersund Sildoljefabrikk og Eger- sund T d .

Seiv om Egersund er landets desidert sterste fiske- ihavn, m&t i kvantum landet

fisk.

har det vært

m&

ned foredling av konsumfisk i byen. Dette er nil ret- (et noe opp ved etableringen av Egersund Seafood.

3 tillegg har fiskeindustribedriften Fonn AS Hartet

>

Bi-

^{: h..}

ROBALAID

pumper fangsten i underjordiske

m

rett inn i produk- sjonshallen. Der atbeider det 35 ansatte, men dette taliei vil temmelig sikkert take. For etter jul startet mottak

av

kviUisk og i d itider

er

insallabrem igang med A m e r e maslainene. Fra fm har Eger- sund Seafood tre VMK filetteringsmaskiner.

sen i spissen. Det private næringdivet saget for rask behandling. Kommunen har i tillegg bygget kaien.

TuW

er

det investert 45 millioner kroner fra kommu- nen i

nye

kaier.

Samarbeid

Seafood-anlegget er et resultat av godt samarbeid mellom ulike interesser i Egersund. Dette samar- beidet omfatter det lokale næringsliv og de komrnu- nale myndigheter med ordfrnr Jan Petter Rasmus

I

J. 176193

(J. 156/93

UTGARI

Forskrifl om ending av forskrift om fiske etter reker

-

Stenging av omrade i fiskevernsonen ved Svalbard, Svalbards territorialfafarvann

og

indre farvann.

J. 177193

(J. i i 7/93 UTGAR)

Forskrift om endring av forskrift om reketrAling

-

Stenging av omrader i Barentshavet. pA kys- ten og i fjordene av Finnmark, Troms og Nord- land.

J. 178193

(J. 163193 UTGÅR)

Forskrift om opphevelse av forskrift om regule-

ring

av

fiske med torsketdl og snurrevad

-

Stenging

av

omdder i Barentshavet og @ kysten av Finnmark utenfor 4 n. mil.

J. 179193

(J. 177193

UTGAR)

ForJkriff

om

endring

av

forskrift

om

reketraing

-

^{Stenging av} mr&& i Barentshavet, @ kys- ten og i fjordene

av

Finnmark, Troms og Nord- land.

J. 1-

(J. 133193

UTGARI

Forskriit om endring av forskrift om stenging av om- i Barentshavet for fiske med torske-

tra

og snurrwad.

ABONNER

PÅ _{FISKETS GANG}

- Hånd i hånd med fiskerinaeringa

vi UtlBSt investeringer i det private næringslivet. Sam- kjmingen ved etableringen av Seafood viser at vi har lykkes, og det viser at vi er villige til satse. sier Rasmussen.

o r d f r m m poengeter at Seafoodanlegget har in- spirert andre til & satse. som f. eks Fonn AS.

Planarbeid

En viktig oppgave for kommunen er 3 drive effektivt planarbeid og tilrettelegging for ny virksomhet.

-

Vi har en en strategisk næringsplan for kommu- nen der vi har lagt stor vekt p& fiskerinæringa. Det beiyr tilreitelegging av nye arealer og opprusting av havna. Ved den videre planleggingen av Egersund havn har vi et godt samarbeid med næringslivet. Jeg vil og& trekke fram

den

nye ferjeruta til Danmark.

Her

^{gikk vi} aktivt inn og sto for byggingen av ny kai og terminalbygning. Dette gjer vi fordi vi vet at

en

slik direkte forbindelse til kontinentet har mye

A

si for fiskerinæringa i kommunen, ved at den kan komme raskere ut @ det europeiske markedet, sier Rasmus- m.

Like

viktig som

Barentshavet

Mye har g& bra for o r d f m Rasmussen og E i - sund5 kommune. De har fatt silt moderne fiskemottak med foredling. og de har f&tt

en

moderne havn med forbindelse til

Danmark.

-

Det betyr ikke at vi er slepphendte med det vi har fra fm. Vi vil beholde ah, men msker mer, for eksempel sterre mottak av kvitiisk. Omlag 90 pro-

sent

av kvitbken som blir fisket i Nordsjm blir le- vert i utenlandske havner. Det sier seg selv at her er det et stort potensiale. Det blir fisket like mye i Nordsjmien som i Barentshavet, men pa 113 av area- let. Dette er det viktig A huske @. I norsk iiskeripoli- tikk Mir det for mye fokusert p& Nord-Norge. Nordsja-

en

er like viktig som Barentshavet, mener Rasmus- sen.

mringa,

sier

Jan Petter Rasmussen.

Eigerswidkomnwneengasjerersegsterktiiiskeri- nseringa i kommunen. Rssmcrssen viser blant annet CIdenmskeoppbyggingenavdetnyekonsumen- iessetpsKaupanes,like-EgeFsund-

-Viprionterteenrssksaksbehandlirigog~

oss

A

bygge de

tre

kaiene i tilknybiing til Egersund

Seafood.

Ved være positive

og

aktiv deltaker f&

Her lages verdens starrste tråler

Det

sies at del du ildre Wr til fiskerinæringen i Eger- sund, del tranger du i&. Mye

av

den

spisshnmnsh~

som W ei k j e n n w n p4

mr&

i i s k e r i d n g og norske produkter iil denne mringen, finner man i Egentiad.

Her ligger o@ verdens kanskje sinnte Bdlfabrildr

-

Egersund TdI AS.

Medeier i

Serbood

Tdprodusenten har n4 kastet seg mn i den direkte tilvirkingen av fiskeprodukkne. Sammen med Eger- sund SiMjefabrikk

er

Egersund T d hovedaksjonær i den nye fiskeindushibedriften Egsersund Seanod.

Dette er en investering som allerede har kastet av seg. mener M o n g a

-

^{Vi ser}

^at

etableringen av Seafood har hatt posti- vie ringviMnger for oss. EEableringen betyr fiere anlep

av

biiter og mange kan nA kombinere

et an@

vedSeafoodogsamtidigfBreparertredskapenhos

oss,

sier Mong.

Her kan du O en tra med strarste maskevidde pA 64 meter og som er 2 000 meter i omkrets. Dette skal være verdens stmte t&.

-

^Det meste Mir eksportert og det amerikanske kontinentet er vhrt viktigste marked. Land i Sar- og

Nord Amerika kjqmr 40 prosent av vAre tdb. Noen

I

av d ilandene

er

blant

de

stemte fiskerinasjonene

i verden og det

er

store tr&ere det er snakk om,

I

forteller administrerende direktw Harakl Mong.

v- ^og oppdrett I

f h u r l i i i n # r r i q t i l . V d ~ r N m # r t k M W Ved Egersund T d arbeider det 55 personer og disse

m.

er

ikke bare geskjeftiget med

B

W sammen digre baposer. Bedriften driver og&

m-

^{og notwhted}

og er og& store innen oppdrettsnaeringen.

Men

Egersund T d har en stor betydning for fiske-

-Vivarfaktiskenavdefwstesomsatteigang rihavnenEgersundikraflavsegsehr.Daded&rlii produksjon av spesialneter til oppdrettsnæringen. I tidene ble innledet med kdlcipsen i sildestammen i dag representerer oppdrettsnæringen 1520 m i l l i Nonlsjeen bie Egersund opprettholdt

m en

viktig ner kroner av v& omsetning og det gav samtidig en fiskerihavn fordi b8tene hadde

andre

ærend i havna, apning for kvinnelige ansatte i selskapet, sier Mong. som f. eks besak ved Egersund T&.

NR. 11 1993

I

ROGALAND

^I

Havnesjefen i Egersund

- ^{Vi venter}

anløpseksplosj on

I en ikkerihavn av Egersund tbrreke (starsl i landei) er havaesjeien og hanislonloml au dor betydning.

H m e i Wd Hansen i Egersund er siol

av

havna si.

Den har sior betydning hr hele regionen og rP venler havnesieien enda Ren a m . -V i foneitsr en eksplosjon av anlip eUer at vi niennesl fildr to konsum- motiak over naiia, sier Hansen.

Havna er selve l i ii Egersund og for kommu- nen formmig. Kommunen har satset mange millioner kronei de siste Brene for at fiskefih og skipstrafik- ken fonavrig

skai

ha best mulig vilW. Etter at Egef-

s u n d S e a f o o d M e ~ ~ g r e t ~ ~ fen enda iiere fiskeb81er pB havna.

-

Dette &et har M hatt en ekspksiv uhrikling pA mottakssiden. Ilandfmt kvantum av fisk vil siig~? radi kalt eiter

at

Seabod ble etaMeit I tiliegg har Fonn AS satsei konsumbehandlihg av

si#

og rnalwil.

Jeg mener vi kan P en dobling av konsummottaket neste b, sier Hansen.

Auksjon

Havnesjefen mene7 havna

kan

bli y t t e r l ' i utnyttet ved siden av nyetableringer med tilherende &te anm-

-

^{Vi hadde i 1992 arka 3500}

^anitap.

^{Deite er i}

hovedsak store M e r med lengder over 25 meter.

Vi vet deite tallet vil stige. men vi kan fA det enda -re ved A innfm et

bedre

omsetningssystem for fisk Da tenker jeg auksjon. Vi tenker seivsagt litt

M den den

v i r i e n i Bergen, men Eger- sunderbedreegnetfordiviliiggerbedreplassertog har et noe annet konsept, sier Hansen.

En eventuell fiskeriauksjon i Egersund er planlagt i naert samabid med

de

sterste fisketihavnene i Europa. Planen blir n& utredet og systemet skal ba- sere seg @ telekommunikasjon. Hansen mener Egersund skai kunne konkurrere med

andre

fisken- auksjoner p4 like vil* og at auksjonen

skal

basere seg pA iisk i nærofniadene til Egersund.

. ,.- r--.>. --

= - L - - -. - . , .

. - _--'

.

^{- ,}

-' , - : . : ? c ? - .

* --

--.-

^{y.- .}

-

^{. - :. e-.} _- .a

->-ie- .

- -.--

. . . ..:., .

,i b .

.

^{. ; e.. ;.:}- - L ? & , . . : $

;

. +*. -&;~~ci..;"".r'

, . . . - G%<.&; ,,:x..x q:;:.,$.

- ..:.

^{~ =.d-..} _. ^. -L ^{i . .} - . ^{. ,}