Møte 1 - 2019 28.01.2019 Digitaliseringsstyret

(1)

Digitaliseringsstyret

Møte 1 - 2019

28.01.2019

(2)

# Tid Sak Innleder

01/19 10:00 (5) V Godkjenning av innkalling og dagsorden Ida Munkeby

02/19 10:05 (5) V Godkjenning av referat Ida Munkeby

03/19 10:10 (35) O Faglig innlegg: Utdanningskvalitet og digitalisering Anne Berit Swanberg (BI) 04/19 10:45 (45) D Status arbeid med Handlingsplan og første utkast Kristin Selvaag

11:30 (45) Lunsj (11:30-12:15)

04/19 12:15 (15) D Status arbeid med Handlingsplan og første utkast (forts.) Kristin Selvaag 05/19 12:30 (30) D Finansiering av felles digitaliseringsinvesteringer Roar Olsen

06/19 13:00 (15) O Status felles porteføljestyring Kristin Selvaag

13:15 (10) Kaffepause

07/19 13:25 (15) V Etablering av fellestjeneste for identitets- og tilgangsstyring (IAM) Tor Holmen

08/19 13:40 (20) O Utredning datalagring Tom Røtting (Uninett)

09/19 14:00 (20) O Strategi for e-infrastruktur Hans Eide (Uninett Sigma 2)

10/19 14:20 (10) O Orientering om arbeid med åpen forskning Katrine Weisteen Bjerde

11/19 14:30 (5) O Ny organisering i Unit Roar Olsen

12/19 14:35 (5) O Utredning av Nasjonalt Vitenarkiv – Rapport til KD Frode Arntsen

13/19 14:40 (5) Evaluering av møtet Ida Munkeby

14/19 14:45 Eventuelt

Saksliste Digitaliseringsstyret for høyere utdanning og

forskning. Møte 1, 28.01.2019

(3)

# Sak Innleder

01/19 V Godkjenning av innkalling og dagsorden Ida Munkeby

02/19 V Godkjenning av referat Ida Munkeby

03/19 O Faglig innlegg: Utdanningskvalitet og digitalisering Anne Berit Swanberg (BI) 04/19 D Status arbeid med Handlingsplan og første utkast Kristin Selvaag

Lunsj (11:30-12:15)

04/19 D Status arbeid med Handlingsplan og første utkast (forts.) Kristin Selvaag 05/19 D Finansiering av felles digitaliseringsinvesteringer Roar Olsen

06/19 O Status felles porteføljestyring Kristin Selvaag

Kaffepause

07/19 V Etablering av fellestjeneste for identitets- og tilgangsstyring (IAM) Tor Holmen

08/19 O Utredning datalagring Tom Røtting (Uninett)

09/19 O Strategi for e-infrastruktur Hans Eide (Uninett Sigma 2)

10/19 O Orientering om arbeid med åpen forskning Katrine Weisteen Bjerde

11/19 O Ny organisering i Unit Roar Olsen

12/19 O Utredning av Nasjonalt Vitenarkiv – Rapport til KD Frode Arntsen

13/19 Evaluering av møtet Ida Munkeby

14/19 Eventuelt

Saksliste Digitaliseringsstyret for høyere utdanning og

forskning. Møte 1, 28.01.2019

(4)

SAK 01/19 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN

(5)

Sak 01/19 Godkjenning av innkalling og dagsorden

Sakstype Vedtak

Råd til Unit sin myndighetsrolle Styring av tjenesteutvikling Vedtak Innkallingen godkjennes. Dagsorden godkjennes.

(6)

SAK 02/19 GODKJENNING AV REFERAT

(7)

Sak 02/19 Godkjenning av referat

Råd til Unit sin myndighetsrolle Styring av tjenesteutvikling Vedtak Referat godkjennes.

(8)

SAK 03/19 FAGLIG INNLEGG: UTDANNINGSKVALITET OG DIGITALISERING

(9)

Utdanningskvalitet og digitalisering

Digitaliseringsstyret 28.01.19 Anne Swanberg

Dean Teaching and Learning, Handelshøyskolen BI

(10)

Utdanningskvalitet og digitalisering

Digitaliseringsstyret 28.01.19 Anne Swanberg

Dean Teaching and Learning, Handelshøyskolen BI

(11)

Temperaturmåler i sektoren

• Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet

Hva sier forskningen?

• Hva gir bedre læringsutbytte?

Digitalisering av undervisning og læring

• Hva betyr det i praksis?

• Noen eksempler på digitalisering av læreprosesser

På agendaen

(12)

22 av 91 innspill til Stortingsmedling 16 ble analysert av Norgesuniversitetets (nå Diku) ekspertgruppe for

Digitalisering, Utdanningskvalitet og Aktiv læring i 2017/2018 (Aagaard & al, 2018).

Vi stilte to spørsmål:

• I hvilken grad og på hvilke måter kobler de ulike aktørene digitalisering og utdanningskvalitet?

• I hvilken grad er det samsvar mellom innspillene og

Meld. St. 16 når det gjelder beskrivelser og forventninger om digitalisering for utdanningskvalitet?

Digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill

(13)

Digitalisering og profesjonsrelevans

Når yrkeslivet krever høy digital kompetanse, må denne utvikles i løpet av studiene - digitalisering i arbeidslivet må få konsekvenser for didaktikk og utvikling av nye vurderingsformer. Få analyserer eller beskriver hva en profesjonsrelevant digital kompetanse er og hvordan denne skal utvikles.

Digitalisering og studentaktive læringsformer

Rollen som lærer i UH-sektoren endres. Skaper behov for å utvikle fagansattes utdanningsfaglige og digitale kompetanse.

Insentiver og merittering

Utdanning lever i «forskningsskyggen» og det kreves nasjonale, samordnede tiltak for å bøte på dette.

Et nasjonalt anliggende å etablere insentivsystemer som sikrer og fremmer arbeidet med

utdanningskvalitet lokalt. Behov for å styrke og samordne finansielle virkemidler for å belønne fagmiljøers arbeid for å fremme utdanningskvalitet og forske på dette arbeidet. Mange etterlyser nasjonale meritteringssystemer ,

Tematisk analyse av innspill til St.m. 16

(14)

Støtte- og utviklingsmiljøer

Store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder digitalisering. Lang vei å gå når det gjelder å utnytte digital teknologi i undervisning, læring og vurdering. Behov for støtte- og utviklingsmiljøer. Flere har

etablert, eller er i ferd med å etablere, sentre eller enheter med spesielt ansvar for å fremme utdanningskvalitet lokalt. Ser på digitaliseringsarbeidet som UH-institusjonenes ansvar.

Delingskultur

Gjennomgående etterspør de fleste en bedre delingskultur og at det etableres flere møteplasser både lokalt og på tvers av

institusjoner der undervisning drøftes og pedagogiske nyvinninger deles. Spredning av kunnskap fra lokalt utviklingsarbeid generelt er høyst påkrevet, påpekes det.

Digitalisering og samordning

Fusjonsprosesser som drivere for å utvikle undervisningstradisjoner.

Også studentene er opptatt av tilgjengelige studier der digitale delingsteknologier og plattformer for kommunikasjon og erfarings- deling brukes slik at utdanningstilbhud blir tilgjengelige for alle.

www.bi.no

(15)

Oppsummert

Den tematiske analysen viser at det er stor enighet både blant de ulike aktørene og departementet om at digitalisering kan bidra til å fremme

utdanningskvalitet. Digitalisering antas å kunne styrke profesjonsrelevans, studentaktivitet og gjøre det mulig å tilby helhetlige utdanningsprogram på tvers av campuser. Studien indikerer også at fagansatte trenger mer

kompetanse og institusjonene trenger nasjonale støttestrukturer for å kunne realisere potensialene.

Helt konkret trengs det mer kunnskap om hvordan ulike oppgavetyper,

arbeidsformer, digitale ressurser, og ikke minst vurderingsformer best

designes for å sikre kvalitet.

(16)

• Handler om å sette studentens læring i fokus – og fasilitere for aktive læringsformer

• Barr & Tagg (1995) sin artikkel peker på sentrale utfordringer i utdanningsstrukturene

• For utdanningsinstitusjonene betyr det en endring av tenkemåte: fra forelesningsbasert undervisning med mye monologer til aktive læringsformer i klasserommet og mellom forelesingene. Dette er en tenkemåte som har konsekvenser for fysisk og digitalt

læringsmiljø, kompetanse, delingskultur, insentivordninger, pliktavregning mm.

from

TEACHING

to

LEARNING

(17)

Damşa, C., et al. (2015) “Quality in Norwegian Higher Education:

A review of research on aspects affecting student learning.” NIFU rapport 2015:24

Organisering av læringsaktiviteter og undervisning som har betydning for studentens læring:

- aktiv læring

- mer tilbakemeldinger

- pedagogisk utnytting av digitale ressurser - mer interaksjon mellom foreleser og student

Lillejord, S. et al. (2018) “Learning and teaching with technology in higher education-a systematic review.” Kunnskapssenter for utdanning, Oslo.

- Teknologiske praksiser ikke integrert, men som tillegg til undervisning

- Fortsatt tradisjonelle praksiser - Fortsatt en vei å gå

- Vi må ha mer studentsentrerte læringsformer, som innebærer etablering og utvikling av kursteam og utvikling av læringsdesign

Forskning om studentenes læringsutbytte i høyere utdanning

(18)

Instruction-related categories (Schneider and Preckel, 2017)

# Category Key Findings

1 Social interaction Teacher’s encouragement of questions and discussion (rank 11) Open-ended questions (rank 16)

Small-group learning (rank 27)

2 Stimulating meaningful learning

Thoughtful preparation and organization of the course (rank 3) Clear course objectives and requirements (rank 13)

Point out how new content relates to the students’ lives, experiences and aims (rank 17) Provide intellectual challenges and encouraging independent thought (rank 26)

3 Assessment Student peer-assessment (rank 1) Student self-assessment (rank 8) 4 Presentation Clarity and understandability (rank 4)

The teacher’s stimulation of the students’ interest (rank 9)

5 Technology

Games with VR (rank 27) Simulations with VR (rank 37) Blended learning (rank 52)

Group learning with technology (rank 77)

6 Extracurricular training

Training in general study skills (rank 60)

Self-management training programs (rank 52)

- More effective to train study skills in the context of a concrete course, than general skills outside class

(19)

Learner-related categories (Schneider and Preckel, 2017)

# Category Key Findings

7 Intelligence and prior achievement GPA high school (rank 7) Admission test (rank 10) Intelligence (rank 30)

8 Strategies

Class attendance (rank 6, correlation only) Effort regulation (rank 13)

Strategic approach to learning (rank 17) Deep approach to learning (rank 83) Surface approach to learning (rank 103)

9 Motivation Performance self-efficay (rank 2) – ability to believe in mastery of own study /mestringstro Set grade goals for themselves (rank 5)

10 Personality Test anxiety (rank 104)

11 Context Financial support (rank 37)

(20)

Strøm på gammel praksis…..

+

(21)

Hva er relevant teknologi for å digitalisere læreprosessen?

Læringsteknologi

• Progresjonsoversikt og learning analytics (dashboards) personnivå

• Samarbeids- og delingsverktøy

• Kontorstøttesystemer

• Learning communities

• Innhold/kunnskapsbaser

• Vurderingsløsninger med tilbakemelding

• Adaptiv læringsstøtte og AI

• Personlig assistent og chatbot

• Simuleringer, Games, VR/AR

• Klasseromsteknologi

Undervisningsteknologi

• Progresjonsoversikt og learning analytics (dashboards) person- og klassenivå

• Samarbeids- og delingsverktøy

• Kontorstøttesystemer

• Learning communities

• Innhold/kunnskapsbaser

• Vurderingsløsninger med tilbakemelding

• Funksjoner for adaptive læring, chatbots og AI basert læring

• Simuleringer, Games, VR/AR

• Klasseromsteknologi og aktivitetsverktøy

(22)

- hva skal til for å lykkes?

(23)

FORELESER

ORGANISASJON STUDENT

FORELESER

• Tydeliggjøre forelesers nye rolle

• Utvikle/Beslutte pedagogiske rammebetingelser

• Utvikle pliktavregning, arbeidsbelastning, honorering og merittering som promoterer nye måter å undervise på

• Tilby pedagogisk kompetanseutvikling (pedkurs og læringsdesign)

• Relevant og nyttig systemstøtte og datadrevet innsikt

STUDENT

• Forventningene til studentene og deres innsats

• Fasilitere studentenes forståelse for hva ansvar for egen læring betyr

• Legge til rette for et samstemt fysisk og digitalt læringsmiljø som støtter og motiverer studentene

• Involvere studentene i institusjonens arbeid med utvikling av undervisning og læring

• Relevant og nyttig systemstøtte og datadrevet innsikt

ORGANISASJON

• Benchmarking: Hva kan vi lære av andre?

• Innsiktsarbeid: trendrapporter, datafangst og læringsanalyse – Hva fungerer?

• Pilotering: Hvilken teknologi og pedagogiske modeller fungerer i våre tilbud?

• «Talking about Learning»: Hvordan endre tenkemåter? – kulturelle endringer

• Implementering/utrulling: “Push or pull” i balanse?

• Standardisering eller variasjon av leveransemodeller?

(24)

Rapporten «BI2020 How do we teach and learn?» fremhever følgende fem områder med tilhørende konsekvenser:

Foreleseren Facilitator, veileder

En ny rolle der design og organisering av læringsaktiviteter blir sentralt i å støtte studentenes læring. Krever ny kompetanse og nye måter å tenke og jobbe på. Eks veiledningstid på kontoret blir «virtual office hours», monolog erstattes med aktive læringsøkter.

Forelesningen Flipped & blended classroom med aktive læringsformer

Nye undervisningsmodeller utnytter teknologien til å skape mer aktiv, fleksibel og dypere læring. Krever relevant læringsteknologi

og fysiske rom som støtter opp under aktive læringsformer. Eks runde bord/gruppeauditorier for å tilrettelegge for aktive forelesninger.

Curriculum Digitalt & fragmentert

Pensum blir stadig mer digitalt og stykket opp i f.eks artikler og videoer. Jo bedre læringsutbyttebeskrivelsene defineres, jo mindre behov er det for et definert pensum. Studentene kan finne frem til kunnskapen selv for så å bearbeide den sammen med foreleser og medstudenter.

Student New ways of working

Studentenes digitale kompetanse er omdiskutert, deres atferd på ulike samarbeidsplattformer viser likevel at de behersker ny

kommunikasjonsteknologi. Dette kan institusjonen gjøre til en fordel for seg og studentene. Eks gjennom bruk av digitale læringssamfunn.

Exam Competence based/skills oriented

Eksamener der studentene memorerer fra pensum faller i verdi til fordel for vurderingsformer der studentenes ferdigheter til å anvende kunnskapen dokumenteres. Krever fornyelse i vurderingsformer. Eks 21st century skills inn som del av vurderingen/dokumentasjonen.

www.bi.no/bi2020

(25)

Kursteam og læringsdesign

25

En vellykket pedagogisk transformasjon krever en systematisk

fremgangsmåte for å utvikle fremragende, relevante og velfunderte

læringsopplevelser med digitale og analoge

læringsaktiviteter gjennom kursteam på tvers av

campus.

Handelshøyskolen BI, 2018

www.bi.no

(26)

Hva er læringsdesign?

Læringsdesign handler om å planlegge studentenes

læringsprosess ved å definere en sekvens av læringsaktiviteter for å nå læringsmålene i et kurs - både det som skjer på campus, på nett, og å lage gode koblinger mellom de læringsaktivitetene som utvikles for studentene og det læringsarbeidet de gjør selv.

Handelshøyskolen BI, 2018

(27)

BI Workshop for læringsdesign består av 6 steg

Brainstorming Modellkurs

Utvikling kursplan med valg av læringsformer/-aktiviteter og vurderingsformer

Studentenes forutsetninger og læringsbehov

Oppsummering:

Kurset i framtiden

Oppsummering:

Kurset nå

Aksjonsplan for kursteamet

1

4

2

5

3

6

Handelshøyskolen BI, 2018

(28)

Aagaard,T., Lund, A., Lanestedt,J., Ramberg, K.R., og Swanberg, A.B., (2018) Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill Uniped, 3/2018 (vol 41)

Barr, R. and Tagg, J. (1995) From teaching to learning: the new paradigm shift in undergraduate education Change The magazin of Higher Education; Vol 27, issue 6, p 12-26

Schneider, M., and Preckel, F. (2017) Variables associated with achievement in higher education: A systematic review of meta-analyses. Psychological Bulletin. DOI:

https://psycnet.apa.org/doiLanding?doi=10.1037%2Fbul0000098

Stensaker, B., Maassen, P., Borgan, M., Oftebro, M. & Karseth, B. (2007). Use, updating and integration of ICT in higher education: Linking purpose, people and pedagogy. Higher Education, (54), 417–433.

DOI: http://dx.doi.org/10.1007/s10734-006-9004

Handelshøyskolen BI (2012) «BI2020 Hvordan lærer vi?» Rapport : www.bi.no/BI2020

Referanser

(29)

Sak 03/19 Faglig innlegg fra ekstern: Utdanningskvalitet og digitalisering

Sakstype Orientering

Vedtak Digitaliseringsstyret tar innlegget til orientering.

(30)

SAK 04/19 STATUS ARBEID MED HANDLINGSPLAN OG FØRSTE UTKAST

(31)

Ferdig Aktivitet

 1.9.18 Digitaliseringsstyret godkjenner gjennomføringsplanen.

 1.10.18 Etablert fagutvalg som samarbeidsarenaer for utarbeiding av handlingsplaner.

 1.11.18 Gitt innspill om nye større satsinger innenfor digitalisering i UH/F til statsbudsjettet for 2020

 28.1.19 Drøftet utkast til handlingsplaner i fagutvalgene, Digitaliseringsstyret og andre relevante fora.

1.3.19 Sendt informasjonsbrev om finansieringsmodell til sektoren

29.3.19 Innhentet innspill til handlingsplanen fra sektoren (innspillsrunde) 11.4.19 Handlingsplanen drøftet i fagutvalg, behandlet i Digitaliseringsstyret

4.6.19 Lansert Handlingsplanen på Digitaliseringskonferansen for høyere utdanning og forskning

Plan for arbeidet med handlingsplan

(32)

Prioritering av initiativ:

• Politiske prioriteringer

• Størst behov / høyest gevinst

Foreløpige tanker om strategisk valg:

• Dess nærmere administrative- og støtteprosesser så skal arkitekturen og løsningene være standardiserende fellestjenester.

• Dess nærmere lærings- og forskningsprosesser så skal arkitekturen og løsningene være fleksible muliggjørende plattformer.

Strategiske valg – under arbeid

(33)

• Undervisningsrelaterte

• U1 - Transformasjon av undervisning

• U2 - Digitale vurderingsformer av, for og som læring

• U3 - Styrke læreres digitale kompetanse knyttet til nye pedagogiske tilnærminger og vurderingsformer

• Understøttende

• U4 - Læringsanalyse – virksomhetsinnsikt om utdanning

• Studieadministrative

• U5 - Optimalisering av studieadministrative prosesser og løsninger

• U6 - Effektivisering og forbedring av opptaksprosesser- og løsninger

• Neste generasjon plattform

• U7 - Utdanningsplattform som et åpent økosystem for tjenester

Utdanning - initiativoversikt

(34)

Forskning

• F1 – Sammenhengende tjenester uten uønsket overlapp

• Grunnmur med felles kodeverk, gjenbruk av data/registrer en gang,

Cristin/Nasjonalt vitenarkiv, søknader/rapportering, datahåndteringsplaner, ...

• F2 – Institusjonene ser samarbeid som vil gi besparelser

• F4-F6 (og F9) – Essensielle for bevegelse mot åpen forskning

• F3 og F7 – Sterkt etterlyst av forskerne

• F8 - Bærekraftig finansiering under utredning + Må håndtere "long tail"

Samtlige initiativer godt forankret i vedtatt politikk.

Strategiske valg: Finne god rekkefølge. "Funksjonsfordeling" mellom aktører.

(35)

# Initiativ

A1 Felles tjeneste økonomi, lønn og regnskap gjennom DFØ.

Løsningen skal understøtte forretningsprosesser innen økonomi, lønn, budsjett, bestilling til betaling, fordring til innbetaling og prosjektøkonomi.

A2 Felles tjeneste for saksbehandling og arkivering.

Arkivering skal gjøres fra fagsystemer mot en arkivkjerne, som integrert del av saksbehandling.

A3 Felles tjeneste for strategisk HR.

Løsningen skal omfatte bemanningsplanlegging, rekruttering, mottak og

oppstart, medarbeideroppfølgning, lønnsforhandling, arbeidsmiljøutvikling og HR-analyse

A4 Felles program for heving av digital kompetanse hos ansatte, i samarbeid med andre fagområder

A5 Felles tjeneste for beslutningsstøtte for ledere på alle nivåer, basert på informasjon fra forskning, utdanning og administrasjon

A6 Felles tjenester for kontorstøtte, prosjektledelse og klientdrift med effektive felles arbeidsmåter og høy felles brukerkompetanse, effektiv samhandling på tvers av fagområdene og stordriftsfordeler.

A7 Organisering av felles innkjøp. Felles anskaffelses- og kompetansesenter

Administrasjon, ledelse og kontorstøtte

(36)

# Initiativ

IMD1 Etablere felles løsning for identitets- og tilgangsstyring (IAM)

IMD2 Etablere referansearkitektur og samkjøre løsninger for integrasjonstjenester (IntArk)

IMD3 Tilgjengeliggjøre studie- og forskningsadministrative data for analyse, rapportering og innovasjon (Masterdata)

IMD4 Realisere neste generasjon forskningsnett IMD5 Samordning av IKT-infrastruktur på campus IMD6/F8 Tjenester for lagring og beregninger

Infrastruktur, mellomvare og data

(37)

Informasjonssikkerhet og personvern

# Initiativ

IS1 Styrke styringen av informasjonssikkerhet i UH-sektoren

IS2 Koordinere arbeid med personvern i UH-sektoren

IS3 Etablere helhetlig og felles deteksjons- og analysekapasitet

IS4 Lede arbeidet med etterlevelse av NSMs rammeverk for hendelseshåndtering i UH-sektoren

IS5 Rådgivningstjenester for informasjonssikkerhet og personvern

IS6 Etablere program for kompetanseheving på informasjonssikkerhet og

personvern

(38)

Sak 04/19 Status arbeid med Handlingsplan og første utkast

Gjennomgang status i forhold til milepælsplanen for arbeidet med handlingsplanen. Forslag til handlingsplan og initiativ for realisering av digitaliseringsstrategien, behandlet og støttet av fagutvalgene, legges fram til drøfting.

Sakstype Drøfting

Råd til Unit sin myndighetsrolle Styring av tjenesteutvikling

Vedtak Innspill fremkommet i drøftingen tas med i det videre arbeidet med å ferdigstille handlingsplanen.



(39)

SAK 05/19 FINANSIERING AV FELLES DIGITALISERINGSINVESTERINGER

(40)

Digitaliseringen utfordrer og ambisjonene er høye

• Kortere tid fra idé til utvikling av nye tjenester

 Kortere utredningsfaser, kortere tid til finansieringsavklaringer

 Tenk stort, start smått, feil tidlig – smidig utvikling!

• Finansieringsmodellen er en forutsetning for gjennomføringskraft av

fellesinvesteringer.

(41)

En robust og forutsigbar finansieringsmodell for

fellesinitiativ er en forutsetning for gjennomføringsevne

Investering

 Statsbudsjett / samfinansiering

 Egenkapital / lån (AS)

Drift  Brukerfinansiering for tjenester

Myndighets

-oppgaver  Statsbudsjett

(42)

Finansiering av fellesinvesteringer

Unit

Digitaliseringsstyret

• Unit lager vedtekter for forvaltning av felles midler

• Unit fasiliterer prosessen for beslutningsunderlag på anvendelse (porteføljestyring)

• Porteføljekontoret utarbeider forslag til tilbakebetaling for tjenester

• Unit utarbeider rapporter for status på tiltak og bruk av midler

• Digitaliseringsstyret vedtar tildeling av midler (prosjektporteføljen)

• Digitaliseringsstyret vedtar modell for tilbakebetaling av midler gjennom brukerbetaling som kan variere fra tjeneste til tjeneste

• Mottar statusrapporter

• Fagutvalg og tjenestestyrer gir råd før behandling i Digitaliseringsstyret

• seg på fellestjenester

Rollefordeling

•Kunnskaps-fellestjenester departement Fellesaktører Virksomheter

Felles midler

Finansiering av fellesinvesteringer

NOK

Virksomheter som tar tjenesten i

bruk

NOK

Oppbygging og bruk

1. Oppbygning av felles midler 2. Forvaltning av

felles midler 3. Påfyll/tilbakebetaling

Anskaffelse eller utvikling av nye tjenester

Utredninger Planlegging

Arkitektur

Videreutvikling av eksisterende tjenester

Tilbakebetaling for ny tjenesteutvikling

gjennom påkoblingsavgift

(43)

Prinsipper for en finansieringsmodell til fellesinvesteringer

• Oppbygging, forvaltning og bruk skal gjøres i tråd med lover og regler og følge de til enhver tid gjeldende føringer gitt i styrings- og oppdragsbrev fra departement

• Virksomhetene som bidrar til finansiering, og som skal ta ut gevinster av investeringene, skal involveres i styring og prioritering av fellesinvesteringer

• Samsvar mellom hvor mye du betaler og hvilken effekt du får, både for oppbygging og tilbakebetaling til felles midler

• Fordelingsnøkler bør ta hensyn til størrelse på institusjon, omfang av bruk og leveransemodeller for tjenesteleveranser

• Lik tilgang til fellestjenester for alle relevante aktører

• Forutsigbare framtidige kostnader til investering og bruk av fellestjenester for virksomhetene

• Rammer til finansiering av planlagte fellesinitiativ gjenspeiler ambisjonsnivå i handlingsplaner og porteføljestyring

• Redusere tid fra idé til realisering, minst mulig binding av midler men skal brukes til tiltak for å nå vedtatte mål

• Ikke skape en binding mellom hvem som betaler inn til felles investeringsmidler og hvem som kan benytte tjenestene som finansieres

• Sikre at felles investeringsmidler har etablerte modeller for kontinuerlig påfylling

• Administrasjonen av felles investeringsmidler samordnes med porteføljestyringsprosessen for fellestiltak

• Gjenbruk av anerkjente fordelingsnøkler for kostnadsdeling

Styrbarhet

Rettferdighet Forutsigbarhet

Fleksibilitet

Praktisk og enkel administrasjon

(44)

Oppbygning av 211 MNOK i felles investeringsmidler i 2020

Fellesaktører

Statlige UH

Øvrige virksomheter

Merknad Beløp

• Anslag med utgangspunkt i 2018 budsjettet

• 45,4 MNOK av Unit midler budsjettert til utviklingsarbeid 2019

• 2 MNOK øremerket Cristin, 3,5 MNOK øremerket vitnemålsdatabase

• Ingen forhåndsbidrag i oppbygging av felles investeringsmidler

•Bidrar med å finansiere sin andel av investeringskostnader gjennom å betale en høyere

• påkoblingsavgift enn statlige UH når en tjeneste tas i bruk.

• Fordelingsnøkler bør ta hensyn til størrelse på institusjon (bevilgning, antall studenter/ansatte og bevilgninger)

• BOTT-investeringer som er styrebehandlet og

har finansieringsplan for flere år fremover, og der leveranser blir fellestjenester er holdt utenfor modellen

Aktører

• Unit

• Uninett AS

• Eventuelt NSD og andre fellesaktører

• Statlige universiteter og høyskoler under KD

• Statlige universiteter og høyskoler under andre departement

• Private høyskoler

• Offentlige forskningsinstitutter

• Private forskningsinstitutter

• Formidlingsvirksomheter

• Fagskoler?

• Unit: 50,9 MNOK

• Uninett: 10 MNOK

• 150 MNOK

• Ingen forhåndsbidrag

Kunnskapsdepartementet - Øremerkede investeringer

Norsk Forskningsråd

• Øremerkede midler fra KD skal brukes til angitt tiltak og kan ikke omfordeles

• Ingen påkoblingsavgift for fellestjenester direkte finansiert av KD/NFR

• E-infrastruktur er i egen prosess drevet av Forskningsrådet i samarbeid med Unit

• Kunnskapsdepartementet

• Norsk Forskningsråd

(45)

Modeller bygges på ulike fordelingsnøkler:

• Modell A: 100% bevilgning

• Modell B: 40% studenter, 60% bevilgning

• Modell C: 20% fast andel, 80% bevilgning

Vi anbefaler modell A:

• Fordelingsnøkkel er knyttet direkte til bevilgningsstørrelse som fanger opp kompleksitet for forskningsstøtte

• Den er robust for variasjon i studenttall

• Modellen er agnostisk for

forretningsmodeller hos leverandørene

• Den er enkel å administrere

Fordeling engangsinnbetaling i 2020 av statlige UH for oppbygging av felles investeringsmidler (150 MNOK)

Virksomhet Modell A Modell B Modell C

NTNU 28 180 000 27 786 000 23 973 000

Universitetet i Oslo 24 737 000 22 121 000 21 218 000 Universitetet i Bergen 15 659 000 14 323 000 13 956 000 UiT - Norges arktiske universitet 13 992 000 12 882 000 12 622 000 Oslomet - Storbyuniversitetet 10 100 000 11 127 000 9 509 000 Høgskulen på Vestlandet 8 461 000 9 141 000 8 197 000 Universitetet i Sørøst-Norge 8 009 000 9 179 000 7 836 000 Universitetet i Stavanger 6 530 000 6 994 000 6 652 000 Nord universitet 6 044 000 6 398 000 6 264 000 Universitetet i Agder 5 863 000 6 854 000 6 119 000

NMBU 5 361 000 4 729 000 5 717 000

Høgskolen i Innlandet 4 741 000 6 033 000 5 221 000 Høgskolen i Østfold 2 760 000 3 285 000 3 636 000 Norges Handelshøyskole 1 965 000 2 181 000 3 000 000 Høgskulen i Volda 1 575 000 1 876 000 2 688 000 Kunsthøgskolen i Oslo 1 546 000 1 090 000 2 666 000 Norges Musikkhøgskole 1 181 000 907 000 2 374 000 Norges Idrettshøgskole 1 178 000 1 008 000 2 371 000 Høgskolen i Molde 952 000 1 140 000 2 190 000 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 773 000 654 000 2 047 000 Samisk Høgskole 393 000 292 000 1 743 000

(46)

Fordeling engangsinnbetaling i 2020 av statlige UH for

oppbygging av felles investeringsmidler (150 MNOK)

(47)

MNOK

ÅR

Engangsinnbetalingen i 2020 er høyere enn det årets behov,

dette for å ha midler til investeringer over flere år uten å få

kontantstrømutfordringer (illustrasjon)

(48)

Beløp overført til tjeneste Beløp mottatt fra tjeneste Periode(r)

Tildelinger og tilbakeføringer

Per Tjenestesegment / Tjeneste / Prosjekt / aktivitet

Omfattende kundegrupper og kunder

Detaljering

Tildelinger og transaksjoner detaljeres og følges opp via anleggsregnskap

Man vet til enhver tid hvilke kunder og andre parter som har bidratt med finansiering, og hvilke tjenester som er tilgodesett med midler

Kontroll og oppfølging

(49)

Eksempel på bruk av finansiering: Neste generasjon FS

(regneeksempel uten reelle kostnadstall siden estimater mangler)

1. Neste generasjon FS blir satsing i handlingsplan, og vedtas inn i porteføljen av Digitaliseringsstyret

2. Løsning utredes og anskaffes/utvikles med felles finansiering på 20 mill, og egeninnsats fra institusjonene på prosessutvikling og endringshåndtering 3. Når tjenesten tas i bruk av et universitet, betales det 1 million i

tilkoblingsavgift for felles løsning (grunnkost 300k + 700k etter omsetning) 4. Når tjenesten tas i bruk av en liten privat høyskole betales det 455.000

(grunnkost 300k + 50k etter omsetning + 30%)

5. Det er gjort felles investering 20 millioner, når tjenesten tas i bruk fylles det på totalt 20 millioner i tilkoblingsavgift, slik at neste fellesinvestering kan finansieres

6. Tjenesten har normal brukerbetaling for løpende drift og forvaltning

(50)

o 11.04.2019: Digitaliseringsstyret behandler endelig forslag til finansieringsmodell for fellesinvesteringer

o April/mai 2019: Oversendelse og behandling av handlingsplanen og finansieringsmodell i KD

o Høsten 2019: praktisk tilrettelegging o 1.1.2020: Oppstart bruk av ny

finansieringsmodell for fellesinvesteringer

 30.10.2018: Behovet for felles investering (digitaliseringsfond) drøfta i

Digitaliseringsstyret

 14.01.2019: Oppstartsmøte med KD

 28.01.2019: Digitaliseringsstyret drøfter utkast finansieringsmodell

for fellesinvesteringer

o 1.3.2019: Brev til UH-institusjonene med varsling, til bruk i lokal budsjettprosess 2020

Videre plan

(51)

Sak 05/19 Finansiering av felles digitaliseringsinvesteringer

Vår anbefaling er at neste steg er et forvarsel til institusjonene så tidlig som praktisk mulig med skisse til omfang for oppbygging av felles finansering for digitaliseringsinvestering i samsvar med handlingsplan og felles porteføljestyring. Forslag til innbetaling fra 2020 utarbeides og sendes til UH-institusjonene før 1. mars slik at dette kan inngå i lokale budsjettprosesser.

Sakstype Drøfting

Vedtak Digitaliseringsstyret ber om at Adminstrasjonsutvalget UHR utpeker en arbeidsgruppe med deltagelse fra Unit som kan konkretisere en finansieringsmodell for fellesinvesteringer innen digitalisering.

Arbeidet gjøres med utgangspunkt i presenterte modell og innspill fra diskusjonen på møtet.

Digitaliseringsstyret ber om at Unit sender ut et forvarsel innen 1.3 til de statlige UH-institusjonene om en engangsinnbetaling i 2020 til fellesinvesteringer. Her tas det forbehold om utfallet av UHR

arbeidsgruppens anbefaling.

Digitaliseringsstyret ber om at Unit sender ut et forvarsel i budsjettprosessen til de statlige UH- institusjonene om en engangsinnbetaling til fellesinvesteringer i 2020 for å realisere

digitaliseringsstrategien. Denne sendes ut i medio februar, med forbehold om utfall av videre behandling i Kunnskapsdepartementet og i Digitaliseringsstyret.



(52)

SAK 06/19 STATUS FELLES PORTEFØLJESTYRING

(53)

Legger fram portefølje til behandling i DS, etter behandling i fagutvalg og Unit

Forslag portefølje til behandling i DS

(54)

• Alle prosjektene i porteføljen er vurdert, og skal bidra til

• å oppfylle målbilder i Digitaliseringsstrategien

• å realisere initiativer i Handlingsplanen

• å gi felles gevinster for virksomheter i sektoren

Strategiske valg Prioriterte initiativ

Vurdering av felles prosjekter

(55)

Prosess for behandling av forslag til portefølje

Forslag nye prosjekter, og status eksisterende prosjekter behandles av Units sekretariat og

fagutvalg

Units porteføljekontor utarbeider forslag til oppdatert portefølje

med underlag for beslutning

Unit legger fram oppdatert portefølje

for behandling i

Digitaliseringsstyret

(56)

Portefølje pr. 28.1.19

(57)

• Områdene har et noenlunde jevnt fordelt antall prosjekter seg imellom.

• Finansiering av administrasjon og ledelse utgjøres i all hovedsak av BOTT-prosjektene.

• Helsedataprogrammet utgjør 71% av kostnadene på forskningsfeltet i porteføljen.

• 2 av IMD-prosjektene er i konseptfase, og har små kostnader. Det forventes at disse anbefaler mer omfattende gjennomføringsfaser.

Prosjekter innenfor de forskjellige områdene

(58)

• Dagens portefølje er fordelt mellom de sentrale aktørene, med et større antall hos Unit/Uninett, og BOTT.

• BOTT-prosjektene utgjør hovedtyngden i

finansieringen, sammen med Helsedataprogrammet hos Direktoratet for e-helse.

• De øvrige prosjektene er enten av mindre omfang, eller er i konseptfase.

Ansvarlig institusjon

(59)

• Hovedtyngden av prosjektene er kategorisert som optimaliserende eller er under avklaring.

• BOTT Økonomi, Integrasjonsarkitetkur (UH:IntArk) og Produktutvikling FS er kategorisert som

transformerende.

Gevinster

(60)

Handlingsplanens målbilder

• Diagrammet viser hvilket målbilder i handlingsplanen som blir adressert av prosjekter i porteføljen.

• Ingen finansieringsvekting.

• Administrasjon har store prosjekter, som adresserer et fåtall målbilder.

• IMD har mindre prosjekter, som adresserer flere målbilder samtidig.

(61)

Veikart for Felles Studentadministrativt system (FS)

• Oppfølging av FS-spørsmål etter forrige møte

• Startet opp arbeidet med veikart for fremtidens studieadministrative prosesser

• Første workshop med Studie- og IT-direktører i sektoren 1. februar

• Møte med Ellucian, leverandøren av det studieadministrative systemet som BI bruker. Sektoren blir invitert til møte.

Formålet er å få bedre innsikt om muligheter.

• Møte med NTNU og utviklere i Unit. Etablert samarbeid om

utvikling av FS-API-et for enkel datatilgang, hvor NTNU bidrar

med utviklingsressurser.

(62)

Prosjekter som skal behandles i neste møtet for Digitaliseringsstyret (nye prosjekter)

• Arbeidslivsportalen – OsloMET / Unit

Fase 1: digitalisering av praksisadministrasjon

• Planer og mandat

• Modell for involvering av UH med praksis i lærer og sykepleierutdanning

• Finansiering

• Informasjonssikkerhetsprogrammet – 4 årig

• Mandat

• Organisering – sammensetting styringsgruppe

• Konseptutredning datainfrastruktur – sektordata for styring

(63)

Sak 06/19 Status felles porteføljestyring

Beskrivelse av prosessen for porteføljestyring, samt oversikt over eksisterende felles portefølje og vurderinger som må gjøres for analyse og balansering av porteføljen.

Vedtak Digitaliseringsstyret tar saken til orientering, og innspill tas med i det videre arbeid.



(64)

SAK 07/19 ETABLERING AV FELLESTJENESTE FOR IDENTITETS- OG

TILGANGSSTYRING (IAM)

(65)

Bakgrunn

(66)

Manglende oversikt og systematikk ved tilgangsstyring til systemer øker risikoen for ureglementert tilgang til tjenester og data, noe som muliggjør misbruk. 

Svært krevende å tilfredsstille rapporteringskrav om hvem som har tilgang til hva, hvorfor tilgangen er gitt, og av hvem

Nye personer mangler korrekte tilganger ved oppstart. 

Ansvar for registrering av personopplysninger kan være uklart plassert.  

Svake eller manglende selvbetjeningsløsninger

Personer uten norsk fødselsnummer er ikke operative like raskt som alle andre. 

Nåsituasjon

§

(67)

Understøtte strategiske mål

• Økt digitalisering, tilrettelegger for felles tjenester, harmonisering av prosesser og standardisering.

• Støtter samhandling på tvers av institusjoner, studentmobilitet og livslang læring.

Økt sikkerhet

• Redusert risiko for uautorisert utlevering av informasjon.

• Redusert risiko for identitetsforfalskning som følge av deling av kontoer.

Etterlevelse av lovverk og interne standarder

• Forbedret revisjonsbevis på grunn av bedre innsikt inn i tilgangsrettigheter, ansvarsfordeling og

livssyklus for brukerhåndtering.

• Sikre oppfyllelse av lovkrav.

Økt operasjonell gevinst

•Automatisering og standardisering av prosesser.

•Reduksjon av unødvendige lisenskostnader

•Økt selvbetjening

Gevinster ved felles IAM

(68)

Gjennomføringsplan

• IAM-prosjektet er tett koordinert med andre fellesprosjekter, spesielt i regi av BOTT

• Umiddelbar oppstart etter beslutning

• Innføring ved pilotinstitusjon i løpet av 2020

• Utrulling etter pilot er godkjent

(69)

Kostnader og finansiering

• Markedet er modent og det er mange aktører, erfaring med fellesanskaffelser tilsier en god priskonkurranse

• Den største kostnaden vil erfaringsmessig ikke være anskaffelse og drift av selve løsningen, men i stor grad være knyttet til

arbeidsprosesser

• Uninett kan forskuttere kostnadene med etablering, med

påfølgende tjenesteavgift

(70)

Sak 07/19 Etablering av fellestjeneste for identitets- og tilgangsstyring (IAM)

Det utarbeidet en gjennomføringsplan for etablering av felles Identitets- og tilgangsstyring (IAM) i

høyere utdanning og forskning. Etablering av felles IAM innebærer felles anskaffelse og felles forvaltning.

Uninett i samarbeid med en institusjon gis ansvar for etablering av felles IAM

Vedtak Digitaliseringsstyret vedtar at det etableres en fellestjeneste for identitets- og tilgangsstyring (IAM) i høyere utdanning og forskning. Uninett gis det utførende ansvar for etableringen, i nært samarbeid med sektoren representert ved en pilotinstitusjon.



(71)

SAK 08/19 UTREDNING DATALAGRING

(72)

Utredning datalagring

Digitaliseringsstyret

Gardermoen 28. januar 2019

(73)

(74)

Forsknings- institusjoner Universitetet,

Høyskoler

Grunn-

opplæringa

(75)

Den digitale grunnmuren

for utdanning og forskning

(76)

Kobler brukerne i

kunnskapssektoren opp mot internasjonale forskningsnett.

Motorvei inn til de nye

datasentrene som bygges i Norge.

En kraftfull og svært robust

nasjonal nettinfrastruktur fra Ny- Ålesund i nord til Kristiansand i sør.

Forskningsnettet

(77)

Feide - 15 769 339 innlogginger i år

Trygg innlogging Sikker datadeling Økt personvern

Høyere innovasjonstakt

77

(78)

Sikkerhet

(79)

Utredning datalagring

Digitaliseringsstyret

Gardermoen 28. januar 2019

(80)

Tildelingsbrev fra KD 2018

Kunnskapsdepartementet har gjennom tildelingsbrev bedt Uninett om å

•

Undersøke behovet for lagringsløsninger i sektoren

•

Eventuelt vurdere muligheten for etablering av tjenester i forbindelse med et slikt behov

Med dette utgangspunktet ble det etablert et prosjekt i 2018

•

Behovsanalyse for å kunne svare på hvilke lagringsbehov som finnes

•

Kartlegge eksisterende lagringstjenester og leverandører

•

Gi en anbefaling av videre arbeid

80

(81)

Gjennomføring, forankring og koordinering

Bred sektorforankring ved å inkludere deltagere fra

•

HVL, NTNU, UiB, UiO, UiT, Unit, Uninett Sigma2 og Uninett

Egen sesjon på Uninetts Workshops 14-15 januar i Trondheim Koordinering mot andre prosjekter

•

Organisering og finansiering av nasjonal e-infrastruktur 2030 for forskning i Norge

•

Sektorens fagutvalg

•

Helsedataprogrammet

81

(82)

Områder hvor tiltak bør vurderes

Informasjonssikkerhet

• Tydeliggjøring av hvordan data klassifiseres

• Forbedrede fellesløsninger for håndtering av røde data

• Felles forståelse av jus/lovverk

Strukturert portefølje av fellesløsninger for lagring

• Sikre bedre samhandling, bedre avtaler, mer enhetlig tilgangsstyring

Enklere brukergrensesnitt

• Høye forventninger om brukervennlighet og mange av dagens systemer lever ikke opp til forventningene

82

(83)

Videre arbeid

Rapport leveres til Uninetts ledergruppe første halvdel av februar Vurdering av anbefalingene som ligger i rapporten

Løfte anbefalingene videre inn i relevante fagutvalg til diskusjon

Fagutvalg lager en innstilling til Digitaliseringsstyret med anbefalte tiltak

83

(84)

Forslag til vedtak

Digitaliseringsstyret tar saken til orientering, og innspill tas med i det videre arbeid.

84

(85)

Sak 08/19 Utredning datalagring

Med bakgrunn i tildelingsbrevet gjennomfører Uninett en behovsanalyse og skal utarbeide en rapport om lagringsbehovet i sektoren, inkludert anbefaling om videre aktivitet på området.

Vedtak Digitaliseringsstyret tar saken til orientering, og innspill tas med i det videre arbeid.

(86)

SAK 09/19 STRATEGI FOR E-INFRASTRUKTUR

(87)

UNINETT Sigma2 Strategy 2019-

January 2019

…with some background information

(88)

National e-infrastructure - a very brief history

From the beginning, it was always recognized that e-infrastructure, just like other research infrastructure, should be shared.

Early on, research institutions competed for basically the same funding and established disconnected e-infrastructure resources locally.

In the early 2000’s, the need for coordination and sharing lead to the establishment of UNINETT Sigma and the Metacenter, the Notur project for High Performance Computing (HPC) was established.

Yet, universities continued to compete for the same funding and had their own hardware resources, no common strategy.

88

(89)

Then, in face of the challenges and on the basis of the recommendations in the «Dæhlen-rapport», the four oldest universities (UiB, UiO, UiT, NTNU) and the Research Council of Norway (RCN) decides to establish Sigma2 in December 2014.

The new company is, like its predecessor, formed as a daughter company of Uninett, but is given

responsibility for national e-infrastructure, with longer

term funding and a stronger strategic and operational

mandate.

(90)

 « Et nytt selskap opprettes fra 1. januar 2015, også det som et datterselskap av UNINETT.

Det nye selskapet får et nasjonalt ansvar for elektronisk

forskningsinfrastruktur og får større strategisk ansvar, sterkere

operativ styring og mer langsiktig finansiering fra universitetene og Forskningsrådet enn hva UNINETT Sigma har hatt.»

Divisjonsdirektør Anders Hanneborg, Forskningsrådet

 Fra Sigma2 vedtekter:

«Selskapets formål er økt verdiskapning gjennom å tilby nasjonale e-infrastrukturtjenester innen tungregning og lagring av

vitenskapelige data. Primær målgruppe er universiteter, høyskoler

og forskningsinstitusjoner i Norge. Selskapet skal være de samme

institusjoners virkemiddel for å utføre oppgaver innen e-infrastruktur i

egenregi.»

(91)

The UNINETT corporation

UNINETT

• The National Research and Educaton Network

• 200 customers, 300 000 users

• About 60 employees

UNINETT Norid (to be “sold”)

• The registry for Norwegian domain names

• 15 employees

91

 UNINETT Sigma2

• The national e-infrastrucure provider

• 2000+ users, 400+ research projects

• 10 employees

• Metasenter: ca. 40 employees

 Shared staff functions:

• HR

• Finance

• Innovation and development

 Core values:

• Openess

• Corporate responsibility

• Customer focus

(92)

About UNINETT Sigma2

Established in December 2014 based on a decision from the 4 oldest universities (BOTT) and the Research Council of Norway (RCN)

A long-term model with 5+5 years and evaluation of the company after 5 years, first evaluation in 2019. (i.e. minimum 10 year lifetime for the company)

Governed by a 7 members board (NTNU, UiB, UiO, UiT, UNINETT and 2 external) Cooperation agreement with the 4 oldest universities incl. 50 MNOK yearly funding Contract with the Norwegian Research Council incl. 25 MNOK yearly funding

Applications for infrastructure investments funding (75 MNOK investment 2016-2017, 115 MNOK investments 2018-2019) from the RCN FORINFRA programme

Operations and support contract with the 4 oldest universities Frame agreement with the universities for project work

Staff of 10 people and about 25+ FTEs contracted from the partner universities

92

(93)

17 25 25 25 ?

29 50 50 50 ?

25 37.5 57.5

>100

.

7.8 +?

?

0 50 100 150 200 250 300

Former funding SIGMA

2015-2017 funding SIGMA 2

2017-2019 funding SIGMA 2

Future funding ?

Contributors (MNOK/year)

NRC Universities

(UiO, UiB, NTNU, UiT) National

infra. Funding Users

MNOK

Funding

The current funding scheme is no longer sustainable. A working group has been established to look at mechanisms for long term funding towards 2030. Members of the working group are from BOTT and Sigma2 and headed by Kenneth Ruud (UiT). RCN secretariat. The report is due June 2019.

(94)

The Metacenter

National coordination and shared, consolidated resources have cost and efficiency advantages but creates a “distance” to the end-users (researchers)

This is countered by keeping the support staff and competence near where the research is going on, at the universities

Combined with a data-centric architecture for the e-infrastructure, this model combines the advantages of the centralized model and the local model

94

(95)

Development trends in e-infrastructure

Strong growth in e-infrastructure needs and uptake

«Awakening» for the importance of data, data-centric thinking Consolidation – wider and closer collaboration and/or sharing of resources

Cloud technology and commercial offerings - new opportunities for parts of the e-infrastructure offerings

Analytics, Artificial Intelligence (AI) and Machine Learning (ML) Software and data stewardship

95

(96)

Storage - capacity, usage and needs

96 R² = 0,9991

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000 22000 24000

2014 .2 2015 .1 2015 .2 2016 .1 2016 .2 2017 .1 2017 .2 2018 .1 2018 .2 2019 .1 2019 .2 2020 .1 2020 .2 2021 .1 2021 .2 2022 .1 2022.2 2023 .1 2023 .2

Application Granted Usage

Disk+Ta Geo-replicated

Installed

(97)

CPU capacity, usage and needs

97

(98)

Who provides what?

98

(99)

• International providers/

e-infrastructures

• Governmental organizations

• National providers/

e-infrastructures

• Universities/

Institutions

• Departments/

Research Groups

• …

• Combined with commercial actors

Different actors: Who does what?

(100)

To maximize the impact and return of scientific research

by providing a sustainable, predictable and cost-efficient e-infrastructure

VISION

Provide advanced compute and data services addressing

user’s needs

KEY STRA TEGIC AREAS

Sigma2 strategy 2019-

(101)

In real life:

101

(102)

To maximize the impact and return of scientific research

by providing a sustainable, predictable and cost-efficient e-infrastructure

VISION

Facilitator for international research services,

cloud based resources and

common components

KEY STRA TEGIC AREAS

Sigma2 strategy 2019-

(103)

In real life:

103

(104)

To maximize the impact and return of scientific research

by providing a sustainable, predictable and cost-efficient e-infrastructure

VISION

Combine Sigma2 infrastructure with the capabilities and

competencies of partner institutions to achieve excellent

research services

K EY STR ATEGI C AREAS

Sigma2 strategy 2019-

(105)

105

(106)

National collaboration and task distribution

National (software) competence centre

Sigma2 as a infrastructure provider for other e-infrastructures

• ELIXIR (Bioinformatics)

• INES (Climate)

• Institute for Marine Research (incl. government resource management duties)