Doktorgradsstudenter og avlagte doktorgrader i Norden de siste 5 år - Statistiske oversikter for perioden 1989-1993

Side 1 funledning . . . . . . 3 2 Hovedlinjer i utviklingen de siste fem år .. ... . ... .. ... ... . . 6 3 Utviklingen innen de ulike fagområdene: 1989-1993 ... .. .. .. .. . . .. . 10 4 Om statistikk og sammenlikninger i framtiden ... .. ... . .. . .... 18 5 Norden: et oversyn over sentrale problemstillinger . ... . .. ... . .. 19 Kilder .. .. . . ... ... ... . .. ... . .. ... ... ... .. . . .. 20

Vedlegg 1: Det statistiske materialet og dets

begrensninger . . . 22 Vedlegg 2: Tabellunderlag for figurer . . . 24 Vedlegg 3: Vedleggstabeller ... .. .... ... .. .. ... .. . ... 26 Vedlegg 4: Norden: et oversyn over sentrale

problemstillinger . ... .. ... ... .... .. ... .... . ... 27

I _{, .}

1 INNLEDNING Om oppdraget

I brev av 3. mars 1994 ber NorFA Utredningsinstituttet om å

"utarbeide en informativ statistikk over forskerrekrutteringen og forskerutdanningen i Norden."

Oppdraget har et begrenset omfang og forutsetter at det finnes tilstrekkelig med tilgjengelig data.

Det er resultatene av dette arbeidet som her presenteres i komprimert og oversiktlig form.

Som en del av et større arbeid har Utredningsinstituttet tidligere publisert et oversyn over felles, sentrale problemstillinger i Norden knyttet til

forskerrekruttering og forskerutdanning (Tvede 1992). Sammen med den

innsamlete statistikken mener vi at dette oversynet kan gi et godt grunnlag for en bredere diskusjon. Oversynet er derfor tatt inn som et eget vedlegg i sin

opprinnelige form.

Om innsamlingen av det statistiske materialet

Det statistiske materialet har vi samlet inn ved skriftlige henvendelser til:

Danmark

Forskerakademiet Århus.

Finland

Sta tistikcentralen Helsingfors.

Sverige

Statistiska Centralbyrån

Avd. for arbetsmarknads- och utbildningsstatistikk.

Ore bro.

Norge

Utredningsinstituttet Oslo.

Kort om begrensninger i materialet

Det statistiske materialet og begrensninger knyttet til det, har vi redegjort nærmere for i Vedlegg 1. Her skal vi kort omtale de viktigste forholdene.

Fem-års perioden

For Danmark, Norge og Sverige har vi fått fram årlige tall for perioden 1989-1993 for Finland for perioden 1988-1992. For Finland har vi derfor brukt tall for 1989- 1992.

Fagområdeinndeling

Her vil vi peke på følgende:

Veterinærmedisin er tatt med under landbruksfag. I Finland er veterinær- medisin inkludert i medisin. Mat. nat. og teknologi er atskilte fagområder i Danmark, Norge og Sverige; i Finland er det ikke mulig å skille mellom disse to fagområdene. For Sverige har vi måttet gjøre noen vurderinger av mindre betydning ved aggregeringen; se Vedlegg 1.

Doktorgradsstudenter

For Danmark, Finland og Sverige presenterer vi offentlig statistikk. For Danmark er statistikken over Ph.D.-studenter. For Finland og Sverige er statistikken over doktorgradsstudenter. Når det gjelder Norge er slik statistikk mangelfull fram til nå; vi har derfor laget estimater basert på ulike kilder, se Vedlegg 1.

Avlagte doktorgrader

For Finland og Sverige har vi bare totaltall, ikke opplysninger om eventuelt nye eller gamle, klassiske grader. Tallene for Sverige og Finland gjelder doktors- examina. For Norge har vi valgt å ikke prøve å skille mellom nye og gamle doktorgrader, særlig pga. den organiserte forskerutdanningens status i denne perioden. For Danmark er statistikken bare god for Ph.D.-ene, slik at vi bare bruker dem, også på grunn av doktorgradstudentstatistikken. I Vedlegg 3

presenterer vi dessuten to tabeller over avlagte klassiske doktorgrader i Danmark i perioden 1989-1993.

Fordelinger på kjønn

For Danmark er materialet her mangelfullt og gir bare i liten grad grunnlag for kjønnsfordelinger.

Kalenderår eller studieår?

De oppgitte tallene for Sverige følger studieåret, de andre landene bruker kalenderåret.

2 HOVEDLINJER I UTVIKLINGEN DE SISTE FEM ÅR

I dette avsnittet presenterer vi fire figurer som viser hovedlinjene i utviklingen de siste fem år i de nordiske landene. Vedlegg 2 viser de fire tabellene som disse figurene er basert på.

Utviklingen i antallet doktorgradsstudenter, se Figur 1.

Her ser vi betydelig økning i antallet i det enkelte land i løpet av perioden. Særlig sterk har veksten vært i Danmark, der antallet studenter er mer enn fordoblet i fem års perioden.

Figur 1 Antall doktorgradsstudenter 1989-1993

Tusen

16~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

14 12 10 8 6 4

0 1989 1990 Kilde: Utredningsinstituttet

1991 1992 1993

•Danmark

~Finland

~Norge

~Sverige

)

)

I

Utviklingen i antallet avlagte doktorgrader, se Figur 2.

Her ser vi også tildels betydelige økninger i antallet i det enkelte land i løpet av perioden. For Finland og Sverige kan det se ut til å være et spørsmål om veksten har flatet ut.

Figur 2 Antall avlagte doktorgrader 1989-1993

1200 ... ··· ... .

1000 ............... -... . 800 .................. , ... -·

600 ...... ·-···· .......... .

. +-····. + · ... +

. . . . . - - - - - -* - - -

40 -~·~ -_·:.. ·.: .:...·.:..·*-·- - -.-.-. - .............. , ... . 200 ...................................... .

Q'--~~~~~~~~~~~~~~~---'

1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: Utredningsinstituttet

-Danmark +-Finland

*Norge ... Sverige

Utviklingen i kvinneandelen blant doktorgradsstudenter, se Figur 3.

I dag er noe over hver tredje doktorgradsstudent kvinne. Økningene i kvinneandel har vært størst i Danmark og Norge, minst i Finland - tilnærmet lik null.

Figur 3 Kvinneandelen blant doktorgradsstudenter 1989-1993

Prosent

40.--~~~~~~~~~~~~~~~~~---.

. , ... + . . . ._, ....,

~

- - :.. · - · -· --t- - - - - - - -

---

^'

30

20

0'--~~~~~~~~~~~~~~~~~--'

1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: Utredningsinstituttet

-Danmark

·+Finland

*Norge ... Sverige

)

Utviklingen i kvinneandelen blant dem som har avlagt doktorgrad, se Figur 4.

Mønsteret er tilsvarende som for doktorgradsstudentene, men de relative andelene er lavere. Økningene i kvinneandel har vært størst i Danmark og Norge, i Finland har det vært en ikke ubetydelig nedgang.

Figur 4 Kvinneandelen blant dem som har avlagt doktorgrad 1989-1993

Prosent

35~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

I i- • • • • " •

+ •

~ ^{i- a "' A • ..,}

+· . '

30 ... ·.:. ·.:. · .. +. ... . 25

15 10

5

Q'--~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

1989 1990 1991 1992 1993

Kilde: Utredningsinstituttet

-oanmark

·+Finland

*Norge ... Sverige

3 UTVIKLINGEN INNEN DE ULIKE FAGOMRÅDENE I 1989-1993

For å gjøre framstillingen enkel og oversiktlig, har vi her valgt bare å presentere tall for begynnelsen (1989) og slutten (1993; Finland: 1992) av perioden.

Utviklingen i antallet doktorgradsstudenter (Tabell 1 og Tabell 2).

Antallet doktorgradsstudenter i det enkelte fagområde i hvert land har økt i løpet av perioden - selv om veksten har vært noe forskjellig.

Vi ser også at nivået på de ulike fagområdene er forskjellig når vi sammenlikner de fire fagområdene med hverandre (Tabell 2). Innen det enkelte land har det vært noen forskyvninger i fagområdenes relative stilling.

Utviklingen i antallet avlagte doktorgrader (Tabell 3 og Tabell 4).

I 1993 er det avlagt flere doktorgrader i de fleste fagområder i hvert av landene enn fem år tidligere. Økningen er svært forskjellig når vi sammenlikner

fagområder, også når vi ser over landegrensene.

Tabell 1 Antall doktorgradsstudenter i 1989 og 1993 etter fagområde og land. Absolutte tall.

Danmark¹ Finland² Norge³ Sverige⁴

Fagområde

1989 1993 1989 1992 1989 1993 1989 1993

Humaniora 302 644 270 386 190 300 2234 2418

Samfunnsvitenskap 218 394 437 596 435 625 2645 2800

Matematikk/

naturvitenskap 336 1002 942 1422 600 770 2136 2406

Teknologi 487 609 630 825 2698 3268

Medisin 168 644 780 840 525 680 2913 3470

Landbruksfag 168 286 44 44 270 300 533 658

Totalt 1679 3579 2473 3288 2650 3500 13159 15020

1) Danmark; kun Ph.D-studenter er med. Tallene for Danmark er beregnet utfra relative fordelinger.

2) Finland; oppgaver mangler for 1993. Veterinærmedisin inngår i medisin.

3) Norge; estimater.

4) Sverige; høstterminen 1989 og vårterminen 1993.

Tabell 2 Antall doktorgradsstudenter i 1989 og 1993 etter fagområde og land. Relative tall.

Danmark Finland Norge Sverige

Fagområde

1989 1993 1989 1992 1989 1993 1989 1993

Humaniora 18 18 11 12 7 9 17 16

Samfunnsvitenskap 13 11 18 18 16 18 20 19

Matematikk/

naturvitenskap 20 28 38 43 23 22 16 16

Teknologi 29 17 24 24 21 22

Medisin 10 18 32 26 20 19 22 23

Landbruksfag 10 8 2 1 10 9 4 4

Totalt 100 100 101 100 100 101 100 100

Fotnoter: Samme som for Tabell 1

Tabell 3 Avlagte doktorgrader i 1989 og 1993 etter fagområde og land. Absolutte tall.

Danmark¹ Finland² Norge Sverige³

Fagområde

1989 1993 1989 1992 1989 1993 1989 1993

Humaniora 30 62 34 50 24 38 121 125

Samfunnsvitenskap 24 54 66 80 25 61 128 147

Matematikk/

naturvitenskap 83 155 143 209 69 136 232 215

Teknologi 77 168 85 125 181 262

Medisin 16 99 149 159 102 92 376 409

Landbruksfag 25 49 12 26 33 39 45 65

Totalt 255 587 404 524 338 491 1083 1223

1) Danmark; kun Ph.D-grader er med. I tillegg kommer de klassiske gradene: 113 i 1989 og 125 i 1993, de fleste er innen medisin; se vedleggstabeller for detaljer.

2) Finland; oppgaver mangler for 1993. Veterinærmedisin inngår i medisin.

3) Sverige; gjelder studieåret som avsluttes det angitte år.

Tabell 4 Avlagte doktorgrader i 1989 og 1993 etter fagområde og land. Relative tall.

Danmark Finland Norge Sverige

Fagområde

1989 1993 1989 1992 1989 1993 1989 1993

Humaniora 12 11 8 10 7 8 11 10

Samfunnsvitenskap 9 9 16 15 7 12 12 12

Matematikk/

naturvitenskap 33 26 35 40 20 28 21 18

Teknologi 30 29 25 25 17 21

Medisin 6 17 37 30 30 19 35 33

Landbruksfag 10 8 3 5 10 8 4 5

Totalt 100 100 99 100 99 100 100

99

Fotnoter: Samme som for Tabell 3.

- -

Utviklingen i kvinneandeler blant doktorgradsstudenter (Tabell 5).

Hovedinntrykket fra Norge og Sverige er at andelen kvinner blant de

doktorgradsstuderende er økende innen alle fagområder - selv om økningen er varierende.

Hovedinntrykket fra Finland er blandet, her finner vi noen økninger (samfunnsvitenskap, naturvitenskap teknologi, medisin) og noe nedgang (humaniora og landbruksfag).

For Danmark kan vi registrere en økning i totalandelen; for de ulike fagområder foreligger det ikke opplysninger.

Utviklingen i kvinneandeler blant dem som har avlagt doktorgrad (Tabell 6).

I Danmark, Norge og Sverige har andelen kvinner blant dem som har avlagt doktorgrad, økt i løpet av femårsperioden. For Danmark foreligger det ikke data om fagområdefordeling for 1989.

For Norge finner vi følgende: Med unntak av humaniora hvor det er en nedgang, har de andre fagområdene økninger i kvinneandelen, og til dels betydelige

økninger.

For Sverige finner vi økning i kvinneandelen innen alle fagområder, minst innen medisin.

Finland framviser et blandet bilde. Samfunnsvitenskap og medisin har en økning i kvinneandelen, de andre fagområdene har en nedgang.

Tabell 5 Kvinneandeler blant doktorgradsstudenter i 1989 og 1993 etter fagområde og land.

Darunark¹ Finland² Norge³ Sverige⁴

Fagområde

1989 1993 1989 1992 1989 1993 1989 1993

Humaniora ..

..

^48,5 45,9 47,0 50,0 45,5 45,9

Samfunnsvitenskap ...

..

35,7 37,6 39,0 42,0 38,4 39,5 Matematikk/

naturvitenskap ..

..

24,6 27,7 29,0 33,0 29,0 32,3

Teknologi ..

..

13,0 20,0 17,7 21,1

Medisin

.. ..

^50,4 51,8 45,0 47,0 34,7 41,0

Landbruksfag ^..

..

40,9 34,1 41,0 48,0 35,1 39,l

Totalt 25,0 32,7 37,6 37,9 32,5 37,1 32,9 35,7

1) Danmark; gjelder kun Ph.D-studenter. Andelen kvinnelige studenter er estimert ut fra antallet nyinnskrevne hvert enkelt år; fagområdefordeling er ikke mulig.

2) Finland; oppgaver mangler for 1993. Veterinærmedisin inngår i medisin.

3) Norge; estimater.

4) Sverige; høstterminen 1989 og vårterminen 1993.

Tabell 6 Kvinneandeler blant dem som har avlagt doktorgrad i 1989 og 1993 etter fagområde og land.

Danmark¹ Finland² Norge Sverige³

Fagområde

1989 1993 1989 1992 1989 1993 1989 1993

Humaniora .. 45,2 44,1 28,0 33,3 26,3 32,2 44,8

Samfunnsvitenskap .. 31,5 30,3 36,3 20,0 23,0 33,6 42,9 Matematikk/

naturvitenskap .. 27,7 29,4 23,9 15,9 21,3 19,8 27,9

Teknologi .. 14,3 8,2 15,2 10,5 18,3

Medisin .. 43,4 34,9 37,1 17,6 38,0 27,9 28,4

Landbruksfag

. .

36,7 (58,3) 30,8 27,3 46,2 31,l 35,4

Totalt 47,3 29,3 33,7 30,5 17,2 25,5 24,6 29,9

1) Danmark; kun Ph.D-grader er med. Tilgjengelig materiale gir ikke grunnlag for fagområdefordeling for 1989.

2) Finland; oppgaver mangler for 1993. Veterinærmedisin inngår i medisin.

3) Sverige; gjelder studieåret som avsluttes det angitte år.

4 OM STATISTIKK OG SAMMENLIKNINGER I FRAMTIDEN

Våre erfaringer ved innsamlingen og bearbeidingen av dette materialet har avdekket visse problemer med tanke på sammenliknbar nordisk statistikk. Det ville være ønskelig at dette ble forbedret med tanke på nordiske jamføringer i framtiden.

Vi vil spesielt peke på følgende:

1. Sammenliknbare perioder og år

Her er det ønskelig at den årlige statistikken sluttføres omtrent samtidig, slik at perioden kan bli mest mulig lik og statistikken ajour. Her synes det mest

hensiktsmessig om alle de nordiske landene benyttet kalenderåret.

2. Fagområdeinndelingen

Her ville det være ønskelig at statistikken foreligger med de samme definisjoner og avgrensninger.

3. Doktorgradsstudenter

Her ville det være ønskelig med en enhetlig avgrensning og definisjon av

doktorgradsstudenter. I Norge er nå et godt statistikksystem under oppbygging.

4. Avlagte doktorgrader

Her kunne det være ønskelig at statistikken gjør det mulig å skille mellom nye og gamle, eller klassiske, doktorgrader, ev. mellom licenciat- og doktorgrader. Det vil kunne gjøre det lettere å følge virkningen av reformer og endringer.

) 5. Fordelinger på kjønn

Forskningspolitisk er dette er et viktig tema i framtiden. Statistikken ser nå ut til å være god på dette feltet; vi vil allikevel framheve det.

)

5 NORDEN: ET OVERSYN OVER SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Som nevnt innledningsvis har Utredningsinstituttet tidligere publisert et oversyn over felles, sentrale problemstillinger i Norden knyttet til forskerrekruttering og forskerutdanning (Tvede 1992). Sammen med den innsamlete statistikken mener vi at dette oversynet kan gi et godt grunnlag for en bredere diskusjon i 1994. Dette oversynet er derfor tatt inn som et eget vedlegg som her følger, se Vedlegg 4. Det er ikke foretatt endringer i teksten.

For Norge vil vi her nevne at det er innført et nytt nasjonalt doktorgradsreglement pr. 1. januar 1993. Reglementet gjelder for alle universiteter og vitenskapelige høyskoler og dermed for alle fagområder. De nye doktorgradene blir harmonisert med en normert studietid på 3 år. Felles, nasjonale avtalemønstre opprettes; dvs.

opptaks- og veiledningsavtale for lærestedene, samt avtale mellom

forskerutdanningsinstitusjon og ekstern institusjon (FoU-institutt). Det blir harmonisering av stipendlengde og vilkår slik at det blir større likhet i arbeidsbetingelser. Et ønskemål fra flere hold er 4 års stipendlengde med 25 prosent pliktarbeid - dette tilsvarer en normert studietid på 3 år.

Vi mener at tiden nå sannsynligvis er inne for å starte et arbeid med å revidere en slik nordisk oversikt som vi utarbeidet i 1992. Det bør da bl.a. legges vekt på i hvilken grad reformer er gjennomført og målsetninger oppnådd. Her vil det være en del å tilføye og noe må endres i forhold til hva vi skrev i 1992.

KILDER

A. Kilder til statistikkdelen og -innsamlingen

Dansk forskeruddannelse i udvikling. Årsberetning for forskerakademiet. Århus, juni 1994.

Doktorgradsregisteret. Utredningsinstituttet, Oslo.

Forskerpersonalregisteret. Utredningsinstituttet, Oslo.

Forskeruddannelseme - internationale mønstre 1993. Årsberetning for Forskerakademiet. Århus, juni 1993.

Innsamlet materiale fra Danmark, Finland og Sverige.

Tvede, Olaf (1992b ): Forskerakademiene i Norge - en oversikt og statusrapport.

NAVFs utredningsinstitutt. NAVFs utredningsinstitutt. U-notat 1/92.

Årsrapport for 1993 fra doktorgradsutvalget ved NTH, Trondheim, februar 1994 B. Kilder/Litteratur til Vedlegg 4 om Norden

FME (1990): Finnish Postgraduate Education FME/Finnish Ministry of Education, Helsinki.

Forskerakademiet (1987): Forskerakademiet 1987/88. Århus.

Forskerakademiet (1991): Forskeruddannelse i 90'erne - kvalitet og omfang. Århus.

Holm-Nielsen, Lauritz (1990): "Hulleme i løbebanen skal stoppes. Intervju med L.H-N", Samfundsforskning, nr. 2, ss. 4-6.

Kyvik, Svein (1991): "Graduate Research Training in the Nordic Countries", i NMES, Postgraduate Research Training Today: Emerging Structures for a Changing Europe. NMES, The Hague, ss. 93-116.

NMES (1991): Postgraduate Research Training Today: Emerging Structures fora Changing Europe. NMES/The Netherlands Ministry Education an Science, The Hague.

)

NM (1990): Nordiskt forskarutbildningssamarbete. Utbyggnadsstrategi. NM/- Nordisk Ministerråd, København; NU 1990:1.

OECD (1989): "Supply and Demand for High-Level Research Staff. Forecasts and Action Required". OECD, Group on Scientific and University Research, Paris.

Tvede, Olaf (1992): Forskerrekruttering og forskerutdanning: fortsatt vekst? Oslo, NAVFs utredningsinstitutt, Rapport 6/92.

Voje, Kirsten (1988): Forskere i Norden. Stillingsstruktur, kompetansekrav og ansettelsesprosedyrer til forskerstillinger ved universiteter, høgskoler og forskningsråd i de nordiske land. København, Nordisk ministerråd, FRP-

rapport nr. 6.

Åkerblom, Mikael (1990): Jiimforande nordisk statistikk over Forskarutbildad personal. Nordisk Ministerråd, København.

)

VEDLEGG 1 Om det statistiske materialet og dets begrensninger Danmark

Deler av materialet fra Danmark er mindre godt og gir bare i liten grad grunnlag for kjønnsfordelinger.

Klassiske doktorgrader er ikke tatt med for Danmark. Vi har likevel laget to

tabeller som viser de klassiske doktorgrader etter fagområde (absolutte og relative tall); se Vedlegg 3. Data som dekker kjønn eksisterer ikke.

Finland

Finland har ikke oversikter for 1993, 1992 er siste tilgjengelige år. 1992-tall er oppgitt i tabellene.

Det er ikke mulig å skille veterinærmedisin fra medisin i Finland.

Veterinærmedisin er med under landbruksfag i de øvrige land.

Det lar seg heller ikke gjøre å skille mellom teknologi og mat.nat. i den finske statistikken.

Sverige

Når det gjelder oversikter for Sverige etter fagområde er følgende "nøkkel" lagt til grunn fra vår side:

Humaniora;

Samfunnsvit.:

Mat.nat:

Teknologi:

Medisin:

Landbruksfag:

humanistisk, teologisk + filosofisk fak. Linkøping juridisk, samhallsvet + Handelshogskolan

farmaceutisk + matematisk-naturvet teknisk

medicinsk + odontologisk

lantbruksvet, skogsvet + veterinarmedicinsk Oppgitte tall fra Sverige følger studieåret, ikke kalenderåret.

Tabell over studentene er nettoregnet - vi har tatt utgangspunkt i bruttotallene - som bare utskiller seg i mindre grad.

Norge

Vi har måttet estimere doktorgradstudentpopulasjonen i Norge for perioden 1989- 93. Vi har brukt følgende materiale som grunnlag for beregningene:

Vi har god oversikt over alle stipendiater, samt U&H- og forskningsrådsvit.ass.er for de årene hvor Forskerpersonalregisteret er ajourført: 1989, 1991, 1993.

I forbindelse med statusrapport om Forskerakademiene (Tvede 1992b), ble det innhentet opplysninger om antallet doktorgradsstudenter ved medlems-

institusjonene pr. 1.1.92. Antallet doktorgradsstudenter ligger vesentlig høyere enn våre tall for forskerrekrutter pr. 01.10.91.

Som hovedkilde for fordelinger etter kjønn og fagområder har vi brukt personalregisteret.

Med basis i Dr.Ing-nemndas årsrapporter (NTH) har vi gode data for Dr.Ing- studenter, både hva angår det totale nivå og kjønnsfordeling de ulike år. Dr.ing.- studentene har vi i hovedsak plassert under fagområdet teknologi.

For landbruksfag har vi flere kilder, Tvede (1992b), Forskerpersonalregisteret samt siste statsbudsjett (St.prp.nr.! 1993-94, Landbruksdepartementet).

VEDLEGG 2 Tabellunderlag for figurer

Tabell V2.1 Antall doktorgradsstudenter 1989-1993 etter land. (FIGUR 1)

Danmark¹ Finland Norge² Sverige

1989 1679 2473 2650 13089

1990 2114 2728 2840 13263

1991 2520 2799 3050 13995

1992 2998 3288 3300 14359

1993 3579 3500 14943

1) Danmark; kun Ph.D-studenter er med.

2) Norge; estimater.

Tabell V2.2 Antall avlagte doktorgrader 1989-1993 etter land. (FIGUR 2)

Danmark¹ Finland Norge Sverige

1989 255 404 338 1083

1990 301 490 393 1030

1991 418 523 415 1175

) 1992 483 524 438 1258

1993 587 491 1223

1) Danmark; kun Ph.D-grader er med.

Tabell V2.3 Kvinneandelen blant doktorgradsstudenter 1989-1993 etter land.

(FIGUR 3)

Darunark¹ Finland Norge² Sverige

1989 25,0 37,6 32,5 32,9

1990 28,4 36,8 34,5 34,4

1991 31,0 36,4 36,7 34,6

1992 32,0 37,9 37,0 35,1

1993 32,7 37,l 35,7

1) Danmark; kun Ph.D-studenter er med. Andelen kvinnelige studenter er estimert ut fra antallet nyinnskrevne hvert år.

2) Norge; estimater.

Tabell V2.4 Kvinneandelen blant dem som har avlagt doktorgrad 1989-1993 etter land. (FIGUR 4)

Darunark¹ Finland Norge Sverige

1989 17,3 33,7 17,2 24,6

1990 22,6 31,8 16,5 26,6

1991 26,6 32,3 24,8 28,4

1992 25,7 30,5 21,5 28,1

1993 29,3 25,5 29,9

1) Danmark; kun Ph.D-grader er med.

VEDLEGG 3 Vedleggstabeller; klassiske doktorgrader i Danmark Tabell V3.1 Klassiske doktorgrader i Danmark 1989-93 etter fagområde.

Absolutte tall.

Fagområde 1989 1990 1991 1992 1993

Humaniora 16 13 21 20 29

Samfunnsvitenskap 9 3 6 3 4

Matematikk/

naturvitenskap 15 10 16 13 9

Teknologi 0 2 2 3 3

Medisin ⁷¹ 69 58 77 78

Landbruksfag 2 12 2 0 2

Totalt 113 109 105 116 125

Tabell V3.2 Klassiske doktorgrader i Danmark 1989-93 etter fagområde.

Relative tall.

Fagområde 1989 1990 1991 1992 1993

Humaniora 13 12 20 17 23

Samfunnsvitenskap 8 3 6 3 3

) Matematikk/

naturvitenskap 13 9 15 11 7

Teknologi 2 2 3 2

Medisin 63 63 55 66 62

Landbruksfag 2 11 2 2

Totalt 99 100 100 100 99

)

VEDLEGG 4 Norden: et oversyn over sentrale problemstillinger 6.2 Norden: et overblikk

Det foreligger nå flere rapporter som gir oversikt over fors~erutdanning, doktor- gradsordninger, planer og tiltak for å bedre forskerrekruttering og -utdanning i de fire nordiske land: Danmark, Finland, Norge og Sverige (se særlig Voje (1988) og Kyvik (1991); også NM (1990) og Åkerblom (1990)). Dessuten foreligger det

materiale fra hvert av landene. Vi skal ikke gi en oversikt over spesielle nasjonale forhold, men presentere felles, sentrale poeng med relevans for dette arbeidet.

Sertifisering av forskere

Alle landene er opptatt av formell forskerutdanning hvor forskerrekrutter kan kvalitetsvurderes og sertifiseres. En grad med nivå tilsvarende omtrent Ph.D.- nivået ved anerkjente engelske og amerikanske universiteter etterstrebes. Det varierer i hvilken grad slik forskerutdanning inneholder kursbundne, organiserte studier. I Finland og Danmark er det to nivåer, licentiat- og doktorgrad, mens modellen i Norge og Sverige er ett nivå, doktorgrad. I 1960-årene innførte Danmark sin licentiatgrad som en ekvivalent til den engelske og amerikanske Ph.D.graden. Med virkning fra våren 1988 har danskene formelt omdøpt sin licentiatgrad til "Ph.D." for å unngå misforståelser og for å understreke gradens nivå.

Flere avlagte doktorgrader

Sammen med sertifiseringsønskene går en målsetning om å øke antall avlagte doktorgrader pr. år. I f.eks. Finland er det utarbeidet målsetninger for hvor mange doktorander som bør bli ferdige pr. år innen ulike fagområder (FME, 1990).

Effektiv forskerutdanning

Et felles ønske er en effektiv forskerutdanning, dvs. heitidsordninger hvor gjennomføringshyppigheten er høy, studietiden forholdsvis kort,

gjennomsnittsalderen lav og de doktorgradsstuderende svært aktive mens de holder på med sin doktorgrad.

Krav til de forskerstuderende

Hvilke krav til grunnleggende kompetanse som stilles til dem som skal begynne på en formell forskerutdanning varierer. I Norge, Danmark og Finland kreves normalt embetseksamen/kandidateksamen. I Sverige er det tilstrekkelig med

gjennomført grunnutdanning, dvs. forhåndsstudier av kortere varighet enn i de tre øvrige land. I Danmark foreslås nå at det bør være mulig å starte på en Ph.D.-

utdanning uten en 5-årig kandidatgrad, men på grunnlag av en 3-årig

"bachelorgrad" - som danskene selv kaller den lavere graden (Forskerakademiet, 1991). På de studiene i Norge som har hovedfag, legges det nå opp til at

doktorgradsstudier (av den nye typen) vil kunne påbegynnes uten at hovedfagseksamen er avlagt.

Gj ennomføringshyppighet

Landene legger vekt på å sikre at forskerutdanningen fullføres. Organisert

undervisning, kurstilbud og normert studie-/ arbeidsinnsats på 2 1 /2 - 4 år danner grunnlaget. Formelle veiledningsordninger eksisterer i Sverige og stort sett også i Norge. Slike ordninger er i ferd med å realiseres i Danmark og Finland.

Finansieringsordninger

Det er et ønske om å styrke og bygge ut finansieringsordninger som gjør det mulig for doktorgradsstuderende fullt ut å kunne konsentrere seg om avhandling og doktorgradsstudier, spesielt gjennom stipend og doktorandstillinger.

Finansieringsordningene er forskjellige fra det ene landet til det andre (se Kyvik, 1991). I Norge og Danmark har omtrent alle doktorgradsstudenter regulær lønn som kan sammenliknes med lønnsnivået i den offentlige sektor; det samme er tilfellet for mindre enn halvdelen av de aktive doktorgradsstudentene i Finland og Sverige. I disse to landene er det både absolutt og relativt sett flere

doktorgradsstuderende enn i Norge og Danmark. Problemene knyttet til

forskerutdanningen i Sverige henføres i stor grad til finansieringsordningene; det foreligger nå forslag om doktorgradsstipend tilsvarende som i Danmark og Norge, samt lavere opptakstall til doktorgradsstudiene.

Doktorgrad og forskningskarriere

Det er et klart siktemål at doktorgraden skal tas tidlig i forskningskarrieren, som en innledning til en slik karriere. Doktorgraden skal være en sertifisering av at en holder et kvalitativt godt mål som forsker. F.eks. har en utredningsgruppe i

Finland uttrykt ønske om at doktorgraden bør avlegges før en fyller 30 år. I tråd med forslagene i Danmark sier rektor ved Forskerakademiet at " ... en karriere som forsker bør starte i 23-24 års alderen" (Holm-Nielsen, 1990).

Nyrekruttering og midlertidige stillinger

Felles ønsker er å sikre nyrekruttering til forskningssystemet, samt å beholde gode forskerrekrutter til det blir ledige vitenskapelige stillinger. En skjev aldersstruktur i forskningssystemet går igjen. Det er et felles ønske å kunne ta i bruk midlertidige stillinger, slik at lovende, velkvalifiserte personer med forskerutdanning kan

beholdes til faste stillinger blir ledige enten ved naturlig avgang (pensjonering, mobilitet) eller ved ekspansjon.

Internasjonalt har problemkomplekset som dette ønsket springer ut fra, blitt kalt

"decycling" (jf. f.eks. OECD, 1989). For 20-30 år siden skjedde det en svært stor vekst i forskerpersonalet i de fleste land over en kort periode. Mange av disse forskerne nærmer seg pensjonsalderen og vil trekke seg tilbake det nærmeste tiåret. Utfordringen nå er å treffe tiltak slik at tilsvarende store svingninger ikke gjentar seg, men glattes ut.

Internasjonalisering av forskerutdanningen

Det er et klart ønskemål i alle landene å internasjonalisere forskerutdanningen i større grad. Dette kan skje på flere måter, f.eks. gjennom et lengre opphold ved et anerkjent, utenlandsk universitet i forskerutdanningsperioden, ved å invitere gode utenlandske forskere til lengre opphold ved nasjonale læresteder (gjesteforskere), disse kan også knyttes til doktorgradsprogrammene, og ved deltakelse på

internasjonale seminarer og konferanser slik at personlige kontakter mellom forskere fra ulike land kan knyttes.

Organisatoriske nyskapninger

Organisatoriske nyskapninger - med samme navn, Forskerakademi, men med ulikt innhold, har blitt introdusert i Danmark og Norge. Forskerakademiet i Danmark er en ny enhet med nasjonalt siktemål, opprettet i 1986, og lokalisert i Århus.

Formålet er å stimulere og styrke forskerutdanningen i samarbeid med

universiteter, andre offentlige forskningsinstitusjoner og private forskningsenheter.

Forskerakademiet koordinerer også tiltak og doktorgradsprogram ved de ulike lærestedene. En målsetning ved starten var minst å fordoble antallet avsluttete J Ph.D.-grader pr. år, dels ved å øke antallet Ph.D.-studenter, dels ved å gjøre Ph.D.-

studiene langt mere intensive og effektive. Den økonomiske satsingen på Forskerakademiet er betydelig. Akademiet satser på et bredt register av rådgivning, aktiviteter og stipendprogram for å nå sine målsetninger (se bl.a.

Forskerakademiet, 1987 og 1989).

Forskerakademi etter den norske modellen skal etableres på hvert enkelt lærested som en organisatorisk struktur under kollegienivået, med overordnet ansvar for hovedfagsundervisning, organiserte programmer for forskerutdanning og felles tiltak for doktorgradsstudiene på tvers av instituttene.

Teksten her er direkte hentet fra:

Tvede, Olaf (1992): Forskerrekruttering og forskerutdanning: fortsatt vekst? Oslo, NAVFs utredningsinstitutt, Rapport 6/92, Avsnitt 6.2, ss. 80-83.