Lillehammer 10.05.2017 Foreldresamarbeid

11. mai 2017

Foreldresamarbeid

Lillehammer 10.05.2017

Kari Stamland Gusfre og Janne Støen

2

Hvorfor samarbeid – tre perspektiver

 Det juridiske perspektivet

 Det empiriske perspektivet (forskning)

 Det etiske perspektivet

Samarbeid staves med to bokstaver: vi

G.M.Verity

Det juridiske perspektivet

• Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen:

Barneloven §30

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg

oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 26

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste på de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-

undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning på grunnlag av

kvalifikasjoner.

2. Undervisningen skal ta sikte på å utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene

og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De Forente Nasjoners arbeid for å opprettholde fred.

4

Det juridiske perspektivet

• Opplæringslova §1-1: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og

framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

• Opplæringslova §13-3d: Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter.

 Lov om barnehagen § 1 Formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og

danning som grunnlag for allsidig utvikling.

 Lov om barnehager § 4.Foreldreråd og samarbeidsutvalg: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Det empiriske perspektivet

 «when parents and teachers work together in genuine

partnerships, sharing the responsibilities for the children’s attainments, the potential for improving children’s learning seems to be significant.»

Elsa Westergaard 2010

 Positiv effekt på:

 Læring

 Språkutvikling

 Selvregulering

 Atferd

 Relasjoner til signifikante voksne

 Minoritetsspråklige elever

 Elever i risikogrupper

6

Det empiriske perspektivet

 Lærere med tro på egen mestring og kompetanse

 Læreres opplevelse av stress i arbeidssituasjonen

Westergård 2010

 Organisasjonenes kultur

 Betydningen av et godt foreldresamarbeid diskuteres og løftes fram i personalene

Westergård 2010, Drugli og Onsøien 2010

 Barn med foreldre som aktivt støtter dem trives bedre og har bedre læringsresultater

Nordahl 2007, Hattie 2009, Kirkhaug m.fl 2013

Sammenheng med læringsmiljøet

 Skoler som har et godt læringsmiljø er preget av gode samarbeidsrelasjoner på flere plan

Hattie 2009, Westergård 2010

 Foreldres forventninger til barna har sterk sammenheng med barnas prestasjoner

Fan og Chen 2001

 Et godt foreldresamarbeid fungerer som en beskyttelsesfaktor, for eksempel for barn fra familier med lav sosioøkonomisk

status

Desforges og Abouchaar 2003

8

Det etiske perspektivet

 Foreldreansvaret presiseres juridisk, det er også etisk riktig å bistå foreldrene i arbeidet

 Til det beste for barnet

 Foreldre er glad i barna sine

 «Vi har de foreldrene vi har»

 Tendens til at sosiale ulikheter reproduseres i utdanningssystemet- må det være slik?

 Bedre foreldresamarbeid kan redusere denne effekten – ha som mål at alle foreldre involverer seg tilnærmet like mye i egne barns opplæring.

Overordnet del og rammeplan – verdier og prinsipper

«Samarbeidet mellom skole og hjem skal styrke den enkelte elevs læring og utvikling, og skolen har det overordnede ansvaret for å ta initiativet til og tilrettelegge for samarbeid.»

«Hjemmets holdning til skole har stor betydning for elevenes engasjement og skoleinnsats, og foreldre og foresatte møter skolen med ulike behov og forventninger»

«Betegnelsen hjemmet betyr her både foreldre og eventuelt andre foresatte. Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Dette prinsippet er nedfelt i

barnekonvensjonen og i barneloven 8. april 1981nr. 7.

Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet.

Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer.»

10

Det helhetlige perspektivet

 Foreldrestøtte fører til økt læringsutbytte

 Godt samarbeid er med på å øke foreldrestøtten

 Eks: Essunga kommune i Sverige – hjelpe foreldre til å forstå skolespråket og ha høye forventninger til barna sine

 Ved å satse sterkere på foreldresamarbeid er det fullt mulig å forbedre de skolefaglige prestasjonene for enkelte grupper av elever

Drugli og Nordahl 2015

12

 Støtte og myndiggjøre foreldre

Oppgave

 Hva er det som fungerer i foreldresamarbeidet hos dere?

 Individuelt - 5 min

 Gruppe – 15 min

 Plenum

14

Eksempel på en sak

Klassen består av 9 jenter og 14 gutter. 6 av jentene er involvert I en kompleks sak, med utestenging, baksnakking og digital

mobbing.

Vi ønsket å se på:

 Foreldres oppfatning av hvordan skolen håndterte saken

 Foreldres kommunikasjon og samarbeid med skolen

 Foreldrenes kommunikasjon og samarbeid med andre foreldre

 Hvilke råd gir de barna sine?

.

Foreldres oppfatning av hvordan skolen håndterte saken

 Saken ble ikke undersøkt før skolen konkluderte og handlet

 Læreren visste ikke hva de skulle gjøre, de manglet kompetanse

 Svak klasseledelse

 Dårlige lærer-elev relasjoner

 Lite tillit til skolen

16

Foreldres kommunikasjon og samarbeid med skolen

 Lite informasjon om hvordan saken ble håndtert

 Ingen involvering I eller informasjon om tiltak

 Klassen ble beskrevet som “vanskelig”

 Manglende støtte og tillit

Foreldrenes kommunikasjon og samarbeid med andre foreldre

 Foreldrene kjente hverandre ikke, det gjorde det vanskelig å kontakte hverandre

 Foreldre forsvarte og støttet sine egne barn

 Måten skolen håndterte saken på gjorde kommunikasjonen mellom foreldrene vanskeligere

 Ulike versjoner av sannheten

 Liten interesse for andres perspektiver

18

Hvilke råd gir de barna sine?

 Vær åpen for kontakt med de andre

 Prøv å få venner utenfor klassen

 Prøv å inkludere alle

 Overse de som ekskluderer deg

 Vær sterk

 Hold ut

Hva lærte vi?

 Måten skolen håndterer en sak på kan ha alvorlige

konsekvenser for relasjon og tillit mellom hjem og skole

 Å ha et barn som er involvert i mobbing er emosjonelt

utfordrende for foreldre. De blir sårbare og kommunikasjonen er avhengig av hvordan skolen behandler saken

 Foreldre trenger å bli kjent med hverandre slik at de kan ta kontakt med hverandre når det er behov for det

20

Foreldresamarbeid – hvorfor det?

Lovverk Forskning

Skoleeier Skolens praksis Elevene

Foreldrene Personalet

I hvilken grad har

skolen/bhg et bevisst og avklart forhold til den rollen foreldrene har i skolen?

I hvilken grad evner skole/bhg å utnytte

foreldrene som en ressurs for det enkelte barn,

klassen og skolen?

22

Foreldresamarbeid i et inkluderingsperspektiv

«Skolen skal både for foreldre og elever være betingelsesløst

inkluderende. Alle barn, unge og deres foreldre skal uavhengig av evner og forutsetninger kunne delta aktivt i skolens fellesskap»

(T. Nordahl, 2015:145).

Refleksjonsspørsmål:

- Hva ligger i begrepet betingelsesløst inkluderende?

 Hva kreves av skolen for å være betingelsesløs inkluderende?

- Kulturen - Verdier - Holdninger - Språk

- Organisering - Relasjoner

24

Felles verdier og mål?

Fedre og mødre vil at barna deres skal:

- Lykkes sosialt - Ha venner

- Delta i fellesskapet i/utenfor skolen/bhg

- Klare seg bra faglig og oppleve ros og mestring

- Oppføre seg hensiktsmessig overfor andre (empati, språkbruk, høflighet og selvinnsikt)

NB! At eget barn er ensomt, isolert og kanskje utsatt for krenkelser og mobbing, er noe av det mest problematiske foreldre kan oppleve!

(Nordahl, 2015:13)

Felles verdier og mål?

Stor grad av likhet i mål og verdier.

Vi lykkes best i oppdragelse og opplæring av barn når voksne står sammen og drar i samme retning. Det gir også trygghet for barna!

Likevel:

- Foreldre opplever å ikke bli lyttet til

- Skolen/bhg opplever foreldre som vanskelige, kravstore, ressurssvake - Skole/bhg og hjem kommer i konflikt istedenfor å samarbeide

Eleven blir den tapende part og ikke i fokus, slik formålet tilsier.

26

Noen ganger går det galt

Foreldresamarbeid, ikke for pyser?

Forventninger og roller i foreldresamarbeidet

 Forventninger i hjem-skole-samarbeidet

 Foreldrerollen

 Rektor/styrerrollen

 Lærerrollen

 Øvrige ansatte

28

Ulike nivåer i samarbeidet

(Nordahl, 2015)

 Informasjon

 Skolen informerer. Skolen avgjør.

 Dialog og drøftinger

 Gjensidig informasjon. Lytte.

 Komme fram til enighet.

 Medvirkning og medbestemmelse

 Partnerskap. Beslutninger tas sammen.

Refleksjonsspørsmål:

Snakk sammen om hvordan skolen kan samarbeide

med foreldrene på ulike nivåer, med utgangspunkt i tabellen.

Informasjon Dialog/

drøftinger

Medvirkning/

med-

bestemmelse Mål for

opplæringen Innholdet i undervisningen

Bruk av metoder/

arbeidsmåter Utvikling av lærings- miljøet Lekser og hjemmearbeid Utvikling av sosial kompetanse Regler for oppførsel Håndhevelse av regler

 Skolens/barnehagens ansvar for et godt samarbeid?

 Strukturkvalitet

 Tidfeste - når

 Ansvar – hvem

 Innhold – hva

 Sted - hvor

 Relasjonskvalitet

 Dialog

 Språk

 Likeverd

 Enkeltbarnet, gruppen og skolen/bhg

30

Hvordan kan det gjøres?

Utvikle en kollektiv standard for kommunen/skolen/bhg

 Det representative samarbeidet

 FAU –SU/SMU

Veileder til skolemiljøutvalget Veileder til FAU

Oslostandard for hjem-skolesamarbeid

 Det direkte samarbeidet

 Foreldremøtet

 Foreldresamtalene

 Det løpende samarbeidet

 Jevnlig dialog og medvirkning (proaktiv og formativ)

 Relasjonsbygging

 Når foreldre tar kontakt

 Det kontaktløse samarbeidet

 Rundt middagsbordet

 På lærerrommet?

Hvordan kan det gjøres?

Alternative løsninger

 Hva kan det henge sammen med…

 At enkelte foreldre unndrar seg kontakt med skolen/bhg?

 At enkelte foreldre ikke kommer på foreldremøter etc?

 At enkelte foreldre er sinte i møte med skolen/bhg?

 At enkelte foreldre ikke føler seg hørt i møte med skolen/bhg?

Foreldresamarbeid er særlig viktig for sårbare barn Sårbare barn i skolen

32

Fjordtun skole

Plan for hjem-skole-samarbeid

Andre ressurser i hjem-skole-samarbeidet:

Hjem-skole i et flerkulturelt perspektiv Praktiske råd i hjem-skole samarbeidet FUG

Refleksjonsspørsmål:

1. Hvordan jobber dere for å bygge gode relasjoner og «være på lag» med alle foresatte?

2. Har dere en felles og kollektiv standard på foreldresamarbeidet, og hvordan er den nedfelt i kommunes/skolens og bhg planer/rutiner og prosedyrer?

3. Hvordan vil dere videreutvikle den kollektive praksisen for

foreldresamarbeidet i kommunen/på skolen og i bhg?