Studieplan /1
Master i tilpasset opplæring
ECTS credits: 120
Academic level and organisation of the study programme
Fullført studium gir tittelen Master i tilpasset opplæring. Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng, og er samlings- og nettbasert. Studiet kan tas på heltid over to år eller på deltid over fire år. Deltidsstudenter følger den samme undervisningen som
heltidsstudenter, men tar færre emner per semester.
Innledning
I dette masterstudiet kan en fordype seg i tilpasset opplæring generelt (pedagogikk).
Enkelte studieår vil det også være mulig å fordype seg i tilpasset opplæring i religion, livssyn og etikk (RLE).
I alle sentrale utdanningspolitiske dokumenter siden Stortinget i 1975 slo sammen grunnskoleloven og spesialskoleloven til én lov for alle barn, er tilpasset opplæring nedfelt som et viktig prinsipp. I Opplæringsloven kom det etter revisjonen i 1998 inn en bestemmelse der det heter at alle elever i grunnskolen, videregående opplæring og elever i lærebedrifter har rett til at opplæringa tilpasses den enkeltes evner og
forutsetninger: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen” (§ 1-3) . I Kunnskapsløftet (LK 06) presiseres det at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan . Det gjelder også elever med særlige mestre på egen hånd eller sammen med andre
vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder, og elever med bakgrunn i ulike kulturelle, religiøse og livstolkingsmessige tradisjoner, og særlig på begynnertrinnet.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2011) gjenspeiler også disse grunnprinsippene.
Dette betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, at den skal være inkluderende, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Inkluderende
opplæring krever at også barn og unge med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger.
Det er viktig med tidlig innsats. Samtidig opprettholdes retten til spesialundervisning i § 5.1 i Opplæringslova: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.” Tilsvarende rett gjelder barn i førskolealder. Målet er likevel å redusere behovet for slik opplæring gjennom bedre tilpasning. Departementet understreker videre at tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet skal ivareta variasjoner i barnas/elevenes
forutsetninger og behov. For å realisere dette er det behov for å få styrket kompetansen både på inkludering og tilpasset opplæring.
Tradisjonelt er prinsippet om tilpasset opplæring knyttet til individuelle behov og
rettigheter i skolen, noe som representerer en smal forståelse av begrepet. At Norge har blitt et mer og mer flerkulturelt samfunn, skaper imidlertid noen nye utfordringer, fordi barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn og med ulike livstolkingsbakgrunner også trenger tilpasset opplæring i fellesskolen. Deres behov kan imidlertid ikke alltid løses utelukkende på individuell basis. Dette følger av bestemmelsene i § 2-8 i
Opplæringsloven: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring,
. Barn og unge med bakgrunn i ulike tospråkleg fagopplæring eller begge delar
livstolkingstradisjoner kan også trenge tilpasset opplæring med bakgrunn i sin gruppetilhørighet. Læreplanen for faget Religion, livssyn og etikk (RLE) tar også opp denne utfordringen og legger til rette for tilpasset opplæring gjennom sin særskilte organisering av lærestoffet. Også evalueringene av planverk for skole og barnehage framhever både individperspektivet og det kollektive, flerkulturelle perspektivet.
I tillegg til mer tradisjonelle spesial- eller individualpedagogiske tilnærminger er derfor kunnskaper om minoritetsspråklige barn og unges behov og behovene til barn og unge med bakgrunn i ulike livstolkingstradisjoner hentet innenfor fagtradisjonen flerkulturell og livstolkingsplural pedagogikk, viktige med tanke på forståelsen av tilpasset opplæring og inkludering. Dette masterstudiet søker å bygge bru mellom individperspektivet og det sosiokulturelle perspektivet. På denne måten søker det samtidig å fange opp at også ulike grupper kan ha kollektive behov, og at hensyntaken til for eksempel kjønn og sosial bakgrunn kan være viktige for å forebygge og møte elevers lærevansker. Ulike variabler på individ- og gruppenivå kan imidlertid også samspille, noe som aktualiserer begrepet interseksjonalitet.
I studiet blir det lagt til grunn at en individbasert og sosiokulturell tilnærming til tilpasset opplæring og inkludering er komplementære, samtidig som begge også har en system- og en kulturdimensjon. I studiet blir de systembaserte og kulturbaserte perspektivene av praktiske grunner stort sett behandles innenfor rammen av den flerkulturelle og
livstolkingsplurale pedagogikken, mens de individbaserte og gruppebaserte
perspektivene i hovedsak behandles innenfor den spesialpedagogiske tilnærmingen. Det
betyr ikke at den spesialpedagogiske tilnærmingen mangler et systemperspektiv, at den flerkulturelle pedagogikken ikke har et blikk for individet, eller at kulturell variasjon bare er knyttet til en etnisk dimensjon. Først og fremst betyr det at studenter og lærere i fellesskap bidrar til å overføre og ta i bruk generelle perspektiver fra den ene
forskningstradisjonen innenfor konteksten av den andre, og omvendt.
Hovedfokus i studiet er at tilpasset opplæring kan betraktes fra ulike synsvinkler og på ulike nivåer, samtidig som det er et gjennomgående perspektiv at tilpasningen skal skje i et kulturelt mangfoldig og inkluderende miljø. Planens tilnærming er på den ene sida å rendyrke bestemte perspektiver innenfor enkeltemner, men samtidig å kontrastere disse perspektivene i relasjonen mellom emner. Planen framhever altså ikke det ene
perspektivet på bekostning av det andre på forhånd, men stimulerer til at studentene hele tida skal måtte reflektere over forholdet mellom individuelle og systemiske,
individuelle og sosiale, individuelle og kulturelle faktorer på sin vei gjennom studiet, slik at de etter hvert skal komme fram til en dypere og dypere forståelse av dynamikken mellom krefter på makro- og mikroplanet. Planen legger opp til at studentenes innsikt og forståelse skal vokse fram som en metarefleksjon over det spesifikke faglige innholdet i enkeltemnene, når disse over tid kontrasteres. Denne intenderte metarefleksive
bevisstheten ønskes imidlertid understreket også eksplisitt, både i undervisning og i diskusjoner, og ikke minst i studentenes arbeid med mastergradsoppgaven.
For at lærere og ledere på alle utdanningsnivåer skal kunne utvikle bedre beherskelse av tilpasset opplæring og inkludering i praksis og teori, er det behov for forskningsbasert kunnskap. Dette fordrer både teori- og fagutvikling på fagfeltet. Men den kompetansen som kreves for å realisere inkludering og tilpasning har også et ferdighets- og et
holdningsaspekt utviklet gjennom praksiserfaringer og systematisk refleksjon over disse, der ikke minst også de etiske aspektene inngår.
Det er også viktig at den praksisrelaterte og profesjonsorienterte kompetansen styrkes i barnehage og skole. Siden studiet har et kontinuerlig samarbeid med praksisfeltet, er det mulig å kombinere utfordringen om å utvikle en praksisbasert kunnskap og en
kompetanse som samtidig er forskningsbasert, slik lærerutdanningsreformen av 2010 og 2013 legger vekt på.
Dette momentet forutsetter aktiv medvirkning fra studentene i ulike faser og på ulike nivåer av studiet. For eksempel forutsettes det at studentene er med å velge de problemområder og praksisfelt som skal danne utgangspunkt for begreps- og
teoriundervisning. Dette gjelder både innenfor rammen av regelmessige nettseminarer, i relasjon til skriftlige oppgaver og arbeidskrav og gjennom aktiv deltakelse i studiet
generelt. Det er viktig at studentene gjennom hele studiet bidrar i diskusjonene med sin praksis- og profesjonsforankrede erfaring, og aktivt prøver å artikulere disse språklig.
Graden bygger på § 3 i KDs forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005.
Learning outcomes
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
har inngående kunnskap om og innsikt i ulike pedagogiske perspektiver på tilpasset opplæring i et inkluderende og flerkulturelt miljø i barnehage og skole har allsidige kunnskaper om etablerte og alternative tiltak og strategier for tilrettelegging av opplæring i pedagogiske institusjoner for ulike aldersgrupper har inngående kunnskap i vitenskapsteori og vitenskapelig forskningsmetode har evne til å analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjon og egenart og dets plass i samfunnet
Ferdigheter
Kandidaten
har evne til å arbeide selvstendig med didaktiske og pedagogiske temaer kan analysere og vurdere ulike strategier og tiltak
kan planlegge, tilrettelegge og gjennomføre tilpasset opplæring i et flerkulturelt, inkluderende miljø i skole eller barnehage
har evne til å utvikle og iverksette nye måter å løse pedagogiske utfordringer på kan gjennomføre et selvstendig, empirisk og teoriforankret forskningsarbeid
har evne til kritisk refleksjon omkring etiske problemstillinger knyttet til inkludering og tilpasset opplæring og forskning i skole og barnehage
Generell kompetanse
Kandidaten
kan verdsette at skolen / barnehagen har en både juridisk og etisk forpliktelse til å skape mest mulig likeverdige lærings- og utviklingsbetingelser for alle barn / elever, uavhengig av deres sosiokulturelle bakgrunn
kan på en systematisk måte identifisere og analysere læringsbarrierer
kan selvstendig planlegge, gjennomføre og vurdere hensiktsmessige strategier for tilpasset opplæring
kan kommunisere og samarbeide med kolleger, ledelse, foresatte og andre om elever/barn med ulike forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn
kan nytte vitenskapsteoretisk velbegrunnede og etisk forsvarlige metoder
Target group
Studiets primære målgruppe er lærere på alle nivåer i utdanningssystemet og studenter som ønsker å spisse, fordype og utvide sin pedagogiske kompetanse ved å sette et spesielt fokus på to overordnede prinsipper i det norske skoleverket, tilpasset opplæring og inkludering i et kulturelt og evnemessig sammensatt miljø. Studiet vil også kunne brukes som basis for andre yrkesfunksjoner i skole og barnehage enn opplæring og undervisning.
Career prospects and further studies
Masterstudiet i tilpasset opplæring er primært rettet mot å viderekvalifisere lærere på ulike nivåer. Det er spesielt egnet når det gjelder å utdanne nøkkelpersonell med ansvar for å lede og koordinere arbeidet med å utvikle en mer tilpasset og inkluderende praksis i pedagogiske institusjoner. Studiet vil imidlertid også kunne brukes som grunnlag for direkte pedagogisk arbeid med barn/elever, som basis for andre yrkesfunksjoner i skole og barnehage, som f.eks. lederfunksjoner, arbeid i PP-tjenesten og som grunnlag for doktorgradsutdanning. Det kan også nyttes som kvalifisering for ledelses, utrednings- og rådgivningsoppgaver på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og i
organisasjonslivet.
Opptakskrav
Lærerutdanning, bachelorgrad eller tilsvarende utdanning på minst 180 studiepoeng med faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innen pedagogikk (PPU kan inngå i de 80 studiepoengene). Søkere til fordypning i RLE må ha minst 60 studiepoeng innen RLE.
Studenter i grunnskolelærerutdanning kan begynne mastergradsstudiet i sitt fjerde studieår.
Teaching and working methods
Studiet er samlings- og nettbasert. Det er normalt fire obligatoriske samlinger på campus per semester. Mellom samlingene er det obligatoriske oppgaver på nett.
Undervisningen er organisert som en kombinasjon av forelesninger, nettbaserte arbeidsmåter og feltstudier. I tillegg kommer studentenes eget arbeid med pensumlitteraturen, individuelt og i grupper, og obligatoriske arbeidskrav. Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen.
Assessment, examination and grading
Hvert emne avsluttes med et individuelt eksamensarbeid. Alle basisemner inneholder også nærmere spesifiserte, obligatoriske arbeidskrav som skal være oppfylt og godkjent av faglærer før studenten kan avlegge eksamen i det aktuelle emnet.
Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter. En nærmere beskrivelse av vurderingsordningen finnes i presentasjonen av hver enkelt emne, og mer detaljerte anvisninger gis for hvert studentkull. Godkjenning av et emne forutsetter minimum 75 % frammøte. Alle obligatoriske emner må være bestått før en student kan levere sin masteroppgave til bedømmelse.
Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005 stiller krav til selvstendig arbeid.
Nærmere bestemt gjelder dette arbeid med og som forberedelse til selve masteroppgaven.
Research-based teaching
Undervisningen er forskningsbasert både gjennom at litteraturen og forelesningene er basert på forskning, og ved at studentene tilbys å delta i forsknings- eller
utviklingsprosjekter. Dette skjer først og fremst i forbindelse med masteroppgavearbeidet.
Internationalisation
Ettersom det sosiokulturelle perspektivet er gjennomgående i studiet, er det internasjonale perspektivet kontinuerlig til stede gjennom ordinær undervisning, kasusarbeid og pensumlitteratur, ikke sjelden også gjennom utenlandske forelesere.
Litteraturen i studiet er normalt på norsk, andre skandinaviske språk og engelsk. For studenter som ikke har norsk som morsmål, kan imidlertid litteratur også på andre språk bli tilrettelagt.
Muligheten for internasjonalisering er ellers først og fremst knyttet til det obligatoriske emnet som er plassert i tredje semester, og som kan erstattes med et alternativt
opplegg ved en utenlandsk institusjon. Også det valgfrie emnet i samme semester kan tas ved utenlandsk institusjon. Høgskolen har en rekke utvekslings- og
samarbeidsavtaler med utenlandske universiteter og høgskoler som kan utnyttes til dette formålet. Studenter som velger denne muligheten, må i samråd med intern veileder og ut fra vertsinstitusjonens tilbud sette sammen en fagportefølje som i omfang, dybde og relevans samsvarer best mulig med målene for de emnene som erstattes. Feltarbeid og annen datainnsamling i forbindelse med mastergradsoppgaven kan imidlertid også gjøres i utlandet uavhengig av studieopphold ved en institusjon. For
studenter som oppholder seg ved en utenlandsk institusjon vil det fra høgskolens side bli gitt noe studiestøtte ved hjelp av nettbaserte læringsformer.
Programme structure and content
Studiet har seks obligatoriske emner, fire på 10 studiepoeng og to på 20 studiepoeng. I disse inngår et valgbart emne på 10 studiepoeng, plassert i 3. semester. Den endelige bekreftelsen på hvilke valgemner som tilbys hvert semester, blir gitt ved studiestart.
Arbeidet med masteroppgaven utgjør 40 studiepoeng.
Ved behov tilpasses litteratur og innleveringer til engelskspråklige studenter.
Under særlige vilkår kan emner fra andre masterstudier innpasses i studiet.
