• No results found

GJERDRUM KOMMUNE: VARSEL

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "GJERDRUM KOMMUNE: VARSEL"

Copied!
29
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

 

Side 1 av 2   

  Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma

Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Gjensidigegaarden Pb 26, 2051 Jessheim Tlf 63 94 24 40

  Til 

Berørte grunneiere, naboer, private   og offentlige instanser  

       

GJERDRUM KOMMUNE: 

VARSEL OM MINDRE ENDRING AV REGULERINGPLAN FOR  "DEL AV B10, ASK" 

På vegne av Pre Ask AS varsles det om mindre endering av reguleringsplan for "Del av B10, Ask" iht. 

plan‐ og bygninsloven §12‐14. Gjeldende reguleringsplan for "Del av B10, Ask" ble vedtatt av  kommunestyret den 29.08.12. Det er nå ønske om å gjøre endringer på denne planen for å tilpasse  den til annen type boligbebyggelse. 

   

Det gjøres endringer på plankartet og i reguleringsbestemmelsene. Endringene er beskrevet i vedlagt  planbeskrivelse og området som endres er vist på figuren under med rødt stiplet omriss på gjeldende  plankart. ROS‐analysen er også revidert som følge av endringen.  

 

 

Figur 1: Viser gjeldende plankart. Rødstiplet linje viser område som endres. 

 

Gjeldende plandokumenter finnes på Gjerdrum kommune sin nettside under lokalpolitikk,  kommunestyret og velge år 2012 og dato 29.08.12, sak 12/90. Evt. bruke denne linken: 

https://www.gjerdrum.kommune.no/no/Hovedmeny/Om‐

lokalpolitikk/Kommunestyret/#moter/2012/274     

Ønskes gjeldende plandokumenter tilsendt per post eller e‐post, meld fra til undertegnede.  

     

23.04.2015  757.14c/akn  Dato: 

Vår ref.: 

Deres ref.: 

(2)

Spørsmål vedrørende planarbeidet kan rettes til:

Øvre Romerike Prosjektering AS, v/Alf Kristian Nyborg, tlf.: 926 53 732, evt. e-post: [email protected]

Eventuelle merknader til varselet sendes innen 15.05.2015 til:

[email protected] ,evt. Øvre Romerike Prosjektering AS, Pb 26, 2051 Jessheim.

Etter at frist for merknader er utløpt, vil endringen med innkommne merknader oversendes kommunen for behandling.

Dette varselet med vedlegg er også tilgjengelig på Øvre Romerike Prosjektering AS sin hjemmeside www.org.no under siste kunngjøringer. Her legges også gjeldende plandokumenter ut

(planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og plankart).

Med hilsen

Øvre Romerike Prosjektering AS

M; MW %

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger e-post: [email protected] tlf: 926 53 732

Vedlegg:

— Planbeskrivelse som beskriver endringen, datert 23.04.15 - Endrede reguleringsbestemmelser, datert 23.04.15 - Endret plankart, datert 23.04.15

- Revidert ROS-analyse, datert 22.04.15

Kopi:

— Pre Ask AS

-Gjerdrum kommune

(3)

 

Side 1 av 6   

  Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma

Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Gjensidigegaarden Pb 26, 2051 Jessheim Tlf 63 94 24 40

  Dato:     23.04.15  Ref:        757.14c/akn 

 

PLANBESKRIVELSE           

MINDRE ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR: "DEL AV B10, ASK" – GJERDRUM KOMMUNE  

 

På vegne av Pre Ask AS søkes det om mindre endering av reguleringsplan for "Del av B10, Ask". 

Gjeldende reguleringsplan for "Del av B10, Ask" ble vedtatt av kommunestyret den 29.08.12. Det er  nå ønske om å gjøre endringer på denne planen for å tilpasse den til annen type boligbebyggelse. Det  ble avholdt oppstartsmøte med Gjerdrum kommune den 02.12.2014.  

Årsak til endring

 

Det har kommet ny eier i planområdet som vil utvikle arealet med en annen type boliger enn det  gjeldende  plan legger opp til. I gjeldende plan er det regulert for konsentrert småhusbebyggelse og  illustrasjonsplanen til denne viste kjeda boliger og lavblokker. I denne endringen er det ønske om  legge til rette for kun lavblokk. Formålet konsentrert småhusbebyggelse opprettholdes. Type  lavblokk som ønskes er allerede oppført på område B10‐7 og B10‐8, samt på naboområdet B9 i  reguleringsplan for Ask sentrum, vedtatt 29.05.02. Endring av reguleringsplanen må gjøres fordi  lavblokkene har behov for annen tomtestruktur og vegføring enn kjeda boliger.     

Foreslåtte endringer

 

De konkrete endringene beskrives nedenfor. Det er endringer både i reguleringbestemmelser og i  plankartet. Endringen gjelder de deler av planområdet som vist på kartet under.   

 

Figur 1: Viser gjeldende plankart. Rødstiplet linje viser område som endres.    

(4)

 

 

ENDRINGER PÅ PLANKARTET 

Endret arealdisponering plankart legger til rette for lavblokker med bl.a endret vegstruktur og flytting  av lekeplasser. Endret plankart er lagt ved saken. Under beskrives endringen i de ulike 

hovedformålene iht. plan‐ og bygningsloven §12‐5.   

 

Bebyggelse og anlegg  

Konsentret småhusbebyggelse 

De planlagte lavblokkene har 3 etasjer og 6 boenheter i hver blokk. Endringen legger til rette for 10  lavblokker og totalt 60 boenheter.  

 

Gjeldene plan er delt inn i byggeområdene B10‐1 til B10‐8. På område B10‐7 og B10‐8 er det i dag  bygd 4 lavblokker, og disse områdene er derfor ikke tatt med i denne endringen.  Medregnet de 4  lavblokkene som er bygd vil endringen øke antall boenheter fra 66 til 84.  

 

Endret plan deles inn i 5 områder, B10‐1 til B10‐5. B10‐6 er tatt ut og inngår i B10‐5, da det ikke er  behov for den i forbindelse med denne endringen.  B10‐7 utvides noe da traseen på V2 endres.  

 

I gjeldende plan er det regulert et område for bolig/tjenesteyting (B/T) som er tiltenkt 

omsorgsboliger for kommunen. Formålet tjenesteyting er tatt ut i endringen da rådmannen ikke fant  behov for omsorgsboligene. 

 

Maks tillat mønehøyde på 10 meter opprettholdes. I gjeldende plan varierer grad av utnytting fra  BYA 30% til BYA 50%. Hver lavblokk har et fotavtrykk på 382 kvm inkludert 1 garasje/carport per  boenhet. I tillegg skal det være en biloppstilligsplass ute per boenhet, som regnes med 18m2 per  plass. Det gir totalt bebygd areal på 490 kvm per lavblokk inkludert parkering/manøvreringsareal. For  å dekke opp planlagt utbygging settes bebygd areal til BYA=40%.   

 

I gjeldende regulering er 14.656 kvm regulert til konsenterert småhusbebyggelse og 1.959 kvm  regulert til bolig/tjenesteyting, totalt 16.615 kvm innenfor området som endres. Nytt areal for  konsentret småhusbebyggelse er 14.360 kvm. Det brukes mer areal til vegformål i forbindelse med  endringen.  

  Golf 

Det er i gjeldende regulering regulert areal til golf. Veg (V1) flyttes ca. 14 meter vestover og tar  dermed areal av golfbanen. Formålet golf går ut av planen innenfor området som endres. V1 flyttes  for å tilpasse seg traseen for en ny overføringsledning for avløp i forbindese med nytt renseanlegg for  Gjerdrum, Fet og Sørum (Midtre Romerike avløpsselskap IKS). Se figur 2 på neste side.     

 

Lekeplasser 

I gjeldene regulering er det 4 lekearealer på til sammen 1420 kvm. De 4 lekearealene får endret  plassering og økt areal på grunn av at arealet til golf reduseres. Nytt lekeareal utgjør 3570 kvm.  

 

Renovasjon 

Det er regulert areal for renovasjon. R1 og R3 flyttes for å få en gunstigere plassering i forhold til ny  planlagt bebyggelse. R2 står på samme sted, men med noe utvidet areal, da V2 endrer trasè.  

 

Det legges til rette for nedgravde avfallsbrønner. I hvert renovasjonspunkt må det minimum settes  ned en 5m3 for restavfall og en 5m3 for papir. Totalt blir det 10m3 restavfall og 10m3 papir fordelt på  60 boenheter. Det blir ca. 165 liter restavfall og 165 liter papir per boenhet. Boligene ligger innenfor  100 meter fra renovasjonspunktene av hensyn til universell utforming.  

 

(5)

 

Side 3 av 6    

Renovasjonspunktene er plassert inntil hovedvegen V2 med tanke på at det skal være maks 2 meter  fra renovasjonsbil til senter avfallsbrønn.  

 

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur  Kjøreveg, gang‐ og sykkelveg, fortau og gangveg 

V1 skal sideforskyves for å tilpasse seg traseen for ny overføringsledning til nytt felles renseanlegg for  Gjerdrum, Fet og Sørum. Forskyvingen er på det meste 12,8 meter, som vist på figuren under.  

 

  Figur 2: Rød linje viser sideforsyvingen av vegen med ny    

  senterlinje i forhold til gjeldende plan. 

 

De planlagte lavblokkene har adkomst fra to sider. Det er derfor regulert inn ekstra med veger i  området for å kunne betjene boligene fra begge sider. V1‐3 og V5‐6 har endret trasee i planen. V9‐10  er nye veger.  

 

Vegene V1 og V2 er regulert med bredder iht. til gjeldene regulering. V1 har total bredde 16,5m med  6,5m kjørebane, 3,0m gang‐ og sykkelveg og 2,0m grøft. Det er 3,0 m grøft mellom kjørebane og  gang‐ og sykkelveg. V2 er regulert med 8,0m totalbredde med 5,0m kjørebane og 1,5m grøft. Første  delen av V2 mellom V1 og V3 er regulert med 3,0m fortau. Resterende internveger er regulert med  6,5m total bredde hvorav 4,5m kjørebane og 1,0m grøft iht. kommunal vegnorm for Gjerdrum  kommunen (vegtype FA1). 

 

Det er i gjeldene regulering regulert gangveg over friområde F1. Disse forbindelsene opprettholdes,  men med noe justering på traseen.  

 

Grønnstruktur  

Det regulerte arealet for friområde F1 har i gjeldende regulering et areal på 1320 kvm som berøres  av endringen. Arronderingen på arealet endres noe og det totale arealet for friområde øker til 1790  kvm.  

           

12,8m 

(6)

 

   

ENDRINGER I REGULERINGSBESTEMMELSENE 

Under beskrives endringene som gjøres i de enkelte kapitlene i reguleringsbestemmelsene. 

 

Kapittel 1.2 

Under punktet for bebyggelse og anlegg tas B10‐6 ut da dette inngår i felt B10‐5. Formålet kombinert  bolig/tjenesteyting tas ut, da kommunen ikke lenger har behov for dette.  

 

Undet punktet for samferdsel og teknisk infrastruktur endres kjøreveger fra V1‐8 til V1‐10, da det er  behov for flere veger i planområdet som følge av endringen. 

 

Kapittel 2.2 

Det legges til et unntak for oppføring av støyskjermingstiltak mht. at gjerder ikke skal være over 1  meter. En støyskjerm vil normalt være ca. 2 meter for å oppnå nødvendig støyskjerming.  

 

Kapittel 2.4 

For å sikre tilstrekkelig manøvreringsareal til utendørs parkering økes beregningen fra 12,5m2 per  parkeringsplass til 18m2, i tråd med veilederen for grad av utnytting, 2014 fra kommunal‐ og  moderniseringsdepartementet.   

 

Kapittel 2.6 

Forholdene rundt og kravet til geoteknikk er presisert ytterliger. 

 

Kapittel 3.1.2 

Antall boenheter endres fra 66 til 84 boenheter som følge av endringen.  

 

Ved behandling av gjeldende plan ble det fremmet to forskjellige planforslag hvor alternativ 1 ble  valgt.I gjeldende bestemmelser er det vist til alternativ 1. Dette tas ut da det ikke lenger vil være et  gjeldene alternativ som bestemmelsene viser til.    

 

Kapittel 3.1.3 

Det er regulert forskjellig utnyttelsesgrad fra 30‐50% BYA innenfor de ulike delfeltene. Dette endres  til 40% BYA for alle delfelt, da det dekker aktuell utnyttelse for de planlagte lavblokkene.  

 

Kapittel 3.3 

På grunn av omrokkering av byggformålene endres også hvilke delfelt som er felles for de enkelte  renovasjonsområdene. R1 blir felles for B10‐1, B10‐2 og B10‐5. R2 er felles for B10‐7 og B10‐8. R3 blir  felles for B10‐3 og B10‐4.  

 

Kapittel 3.5.2 til kapittel 3.5.5 

Her reguleres hvilke lekeplasser som tilhører de ulike områdene som skal bebygges. Dette endres til  at lekeplassene L1‐L3 skal være felles for B10‐1 til B10‐5 og L4 felles for B10‐7 til B10‐8. L1‐L3 skal  være felles for B10‐1 til B10‐5, fordi lekeplassene kan opparbeides med forskjellige lekeapparater og  utforming, og bør derfor driftes samlet og være felles for alle. B10‐7 og B10‐8 er allerede bygd ut og  solgt og de har i sin avtale at de skal ha ansvar for lekeplass L4.    

 

Kapittel 3.5.3 til 3.5.5 tas ut.   

 

Kapittel 3.6 

Hele kapittel 3.6 tas ut da det ikke er behov for formålet bolig/tjenesteyting.  

 

(7)

 

Side 5 av 6  Kapittel 4.1.1. 

Formålet B/T og B10‐6 tas ut da de ikke vil være en del av planen etter at den er endret.  

 

Kapittel 4.1.3 til kapittel 4.1.10 

For å tilpasse planendringen til det regulerte vegsystemet, endres hvilke veger som skal være felles  for de ulike byggeområdene. Kapittel 4.1.9 og 4.1.10 er nye kapitler, da planendringen medfører  behov for flere veger.  

Kapittel 4.2.2 

Her er det uoverenstemmelse mellom gjeldende plankart og bestemmelser. Fortauet SF1 er regulert  felles på plankartet og offentlig i bestemmelsene. Da V2 er regulert felles, settes også fortauet SF1 til  felles.  

 

Kapittel 4.4.1 

Bestemmelsen knyttes opp til alle nye veger og eksisterende veger V3‐V10. 

 

Kapittel 4.4.3  

Opparbeidelse av gang‐sykkelveg (GS2) i gjeldende plan knyttes opp til de nye delfeltene B10‐1, B10‐

5 og B10‐7 til B10‐8. Feltet B/T og B10‐6 tas ut av bestemmelsene da disse områdene går ut av  planen.   

 

ENDRET ILLUSTRASJON 

Figur 3 viser illustrasjonsplanen i tilknytning til gjeldende regulering og figur 4 viser ny illustrasjon av  utarbeidet forslag til endring.  

 

  Figur 3: Viser illustrasjonsplanen fra gjeldende regulering.    

 

(8)

 

  Figur 4: Viser illustrasjon av forslag til endring.    

 

KONSEKVENSER AV ENDRINGEN 

Gjeldende plan legger til rette for konsentrert småhusbebyggelse og dette formålet videreføres. 

Grunnlaget for endringen er at de regulerte deleområdene og vegene ikke er tilpasset den  bebyggelsen som nå ønskes innenfor planområdet.  

 

Endringen medfører økt andel boenheter, som er positivt med hensyn til økt utnyttelse i området  som ligger nært Ask sentrum. Den økte utnyttelsen gir også et bedre grunnlag for et fremtidig  kollektivtilbud.       

 

Justering av vegen V1 har kommunen gitt dispensasjon til i Kommunestyret den 25.03.15, i sak 15/40  i forbindelse med utbygging av overføringsledning til nytt avløpsrenseanlegg for Gjerdrum, Fet og  Sørum. Denne justeringen tas med i planen for å få den regulert.  

 

Justeringen av vegen V1 gjør at arealet til lekeplass økes, som er positivt for de fremtidige beboerne i  området. Med større lekeareal legger det til rette for mer lekeapparater, ballbinger osv. Selv om  området får flere boenheter oppfylles kravet til minste uteoppholdsareal på 80 kvm per boenhet. Det  er 3438 kvm lekeplass som utgjør 40 kvm per boenhet regnet med 84 boenheter for hele 

planområdet. Resterende uteoppholdsareal innenfor området som endres (B10‐1 til B10‐5) oppfylles  innenfor områdene for konsentrert småhusbebyggelse. Med 40% BYA er det igjen ca. 8000 kvm til  uteopphold  fordelt på 60 boenheter, som utgjør ca. 130 kvm per boenhet.  

 

Det ikke gjort endringer i planen som endrer forusetningene for konsekvenser i forhold til gjeldende  plan, og det er ikke funnet negative konsekvenser av endringen utover det som allerede er beskrevet  i gjeldende plandokumenter.  

 

Det laget en revidert ROS‐analyse som er lagt ved planforslaget, da ROS‐analysen i gjeldende plan er  uttdatert i forhold til de nyeste veilederene.       

(9)

 

Saksbeh.: Kai Øverland Arkiv: L12

Løpenr.: 7701/2012 Dato: :20.07.2012

 

GJERDRUM KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN Del av B10, ASK

Planen er datert 08.03.12 Bestemmelsene er datert 14.08.12

Mindre endring av plan og bestemmelser, vedtatt xx.xx.xx

Bestemmelsene er vedtatt av det faste utvalget for plansaker:

Bestemmelsene er vedtatt av kommunestyret:

___________________________

ordfører

*****************************************************

1 GENERELT, REGULERINGSFORMÅL

1.1 Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på planen.

1.2 I planen er det regulert områder for følgende formål:

- Bebyggelse og anlegg

 bebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (B10-1 til B10-5 og B10-7 til B10-8)

 golfbane

 renovasjonsanlegg (R1 – R4)

 øvrige kommunaltekniske anlegg (K)

 lekeplasser (L1 – L4)

- Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

 kjøreveger (V1-V10)

 fortau

 gang-/sykkelveg (GS1a, GS1b og GS2)

 annen veggrunn – teknisk anlegg

 kollektivholdeplass

 parkeringsplass (P1 – P2) - Grønnstruktur

 friområde (F1-F2)

 turveg - Hensynssoner

 frisiktsoner - inngår i øvrige formål

2 FELLESBESTEMMELSER

2.1 Kommunen skal ved sin behandling av søknad om tillatelser påse at bebyggelsen får god form og materialbehandling, og at bygningene i samme område får en harmonisk og god utførelse med hensyn til takvinkel og materialvalg. Kravet gjelder også garasjer, uthus mv.

2.2 Det tillates ikke oppført gjerder over 1 m, med unntak av nødvendig støyskjerming/tiltak.

2.3 Statens vegvesen, region øst skal godkjenne byggeplaner for kryss mot hovedveien (fremtidig fylkesvei) før opparbeidelsen av krysset igangsettes.

(10)

2.4 Tillatt utnyttelse i byggeområdene beregnes som tillatt bebygd areal BYA (= bebygget areal i prosent av brutto tomteareal pr. felt eller enkelttomt). Utendørs parkeringsplass og manøvreringsareal regnes inn i grunnlaget for beregningen, med 18m2 pr. plass

2.5 Miljøverndepartementets retningslinjer i rundskriv T-1442 skal følges. V1 er planlagt videreført til fv. 427, og nødvendige støydempingstiltak i tråd med T-1442 skal være prosjektert i

rammesøknaden, gjennomført (som vist i plankartet) før kommunen gir brukstillatelse/ferdigattest for bebyggelsen langs V1.

Området ligger i flystøysone 1. Flystøysonene kan endres, og ved utbygging legges gjeldende flystøysone til grunn for utbyggingen.

2.6 Ved rammesøknad skal det foreligge geoteknisk rapport som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet etter teknisk forskrift for planlagt og eksisterende nabobebyggelse både i anleggsfase og ved ferdigstilt utbygging. Eventuelle avbøtende sikringstiltak skal være prosjektert før igangsettingstillatelse kan gis.

Det skal tas særlig hensyn ved graving og mellomlagring i anleggsfasen med nødvendig dokumentasjon.

2.7 Før brukstillatelse gis for bebyggelsen skal det være opparbeidet tiltak som ivaretar overvannshåndtering i tråd med illustrasjon og rapport samt følgende bestemmelser:

 Bekkeomlegginger og overvannshåndtering skal dimensjoneres til å kunne ta unna ekstreme nedbørs topper på inntil 130mm på et døgn og inntil 60mm på en time.

 Det skal tas nødvendige vassdragstekniske hensyn slik at det ikke oppstår oppstuving med økt flomfare, endrede strømnings- og erosjonsforhold samt uønsket masseavlagring i eller

nedenfor planområdet.

 Hensynet til vassdragsmiljøet skal ivaretas i anleggsperioden og permanent.

2.8 Før igangsettingstillatelse gis skal det foretas undersøkelser av området om det foreligger utrydningstruede arter på den ubebygde delen av planområdet.

3 BEBYGGELSE OG ANLEGG

3.1 Bebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (B10-1 til B10-8)

3.1.1 I området kan det oppføres konsentrert småhusbebyggelse som for eksempel kjedehus, rekkehus, terrassehus eller lavblokker.

3.1.2 I området kan det bygges inntil 84 boenheter.

Bebyggelsen skal plasseres innenfor de byggegrenser som er vist i planen.

3.1.3 Maksimum tillatte tomteutnyttelse er for B10-1 til B10-5 og B10-7 til B10-8: %BYA= 40%.

3.1.4 Det kan oppføres boliger med mønehøyde inntil 10 m over gjennomsnittlig ferdig opparbeidet terreng.

3.1.5 Ny bebyggelse skal ha mønetak og søkes tilpasset eksisterende karakteristisk bebyggelse i dimensjoner, fasader, takform, farger med mer, fortrinnsvis i et typisk formspråk.

3.1.6 Vedlagt reguleringsplanen følger en illustrasjonsplan som viser hvordan området er tenkt utnyttet. I forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak (rammesøknad eller ett trinns

søknad) skal det utarbeides en utomhusplan. I denne planen vil det kunne tillates mindre endringer av utforming/plassering av bebyggelse og hustype i forhold til illustrasjonsplanen.

Utomhusplanen skal vise:

(11)

Side 3 av 5 

 tomteutnyttelse, inndeling i eventuelle tomteparseller og atkomst til bebyggelsen

 bebyggelsens plassering, høyde, takvinkel

 avkjørsel med internt vegnett, adkomst til bygningene

 areal for garasjer/parkering og organiseringen av dette

 utforming av uteområder, evt. gjerder og skjermvegger

 lekeplasser og grøntareal

 utvendig opplegg for renovasjon. Det bør etterstrebes felles renovasjonsanlegg adskilt fra oppholdsareal/lekeareal

 frisiktsoner mot offentlige trafikkområder

 terrengendringer med gamle og nye koter samt tilstrekkelig med punkthøyder.

3.1.7 Det skal avsettes parkeringsplasser iht. følgende:

 minimum 1 plass for ett- og toroms leiligheter

 minimum 2 plasser for treroms leiligheter eller større.

Minst 1 plass pr. leilighet skal være i garasje/carport.

Parkeringsplass nr. 2 kan plasseres foran garasje eller carport dersom den ligger utenfor byggegrense til regulert veg og det er bare gjelder en boenhet.

3.1.8 For boliger skal det avsettes minimum 80 m2 uteoppholdsareal pr. boenhet.

3.2 Golfbane

3.2.1 Etter gjennomført terrenginngrep iht. punkt 6.5 gjelder bestemmelsene til reguleringsplanen for Gjerdrum golfpark – Brådal, vedtatt med mindre vesentlig endring den 12.11.08.

3.3 Renovasjonsanlegg (R1, R2, R3 og R4)

3.3.1 Innenfor planområdet skal det benyttes avfallsbrønner tilrettelagt for kildesortering og være godkjent av kommunen før brukstillatelse gis for bebyggelsen tilknyttet anlegget. R1, R2 og R3 er beregnet til husholdningsavfall. R4 er beregnet til returpunkt for glass- og metallinnsamling.

3.3.2 R1 er felles for B10-1, B10-2 og B10-5.

3.3.3 R2 er felles for B10-7 og B10-8.

3.3.4 R3 er felles for B10-3 og B10-4 3.3.5 R4 er offentlig.

3.4 Øvrige kommunaltekniske anlegg 3.4.1 Pumpestasjon

Området er avsatt til pumpestasjon.

3.5 Lekeplasser (L1, L2, L3, og L4)

3.5.1

Det skal anlegges 4 lekeplasser fordelt på feltet.

Plassene skal være ferdig opparbeidet og istandsatt før brukstillatelse gis for bebyggelsen.

Sesongmessig hensyn aksepteres. Lekeplassene skal utrustes iht. gjeldende normer for sikkerhet, med minimum 2 lekeapparater, benk og sandkasse.

3.5.2 Lekeplass L1-L3 skal være felles for B10-1 til B10-5 og L4 felles for B10-7 til B10-8.

(12)

4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Kjøreveg (V1-V8)

4.1.1 Kjørevegene skal være opparbeidet som vist i planen, og med gjeldende fastsatt standard for veganlegg.

 Gjennomføringen av V1 og V7 med tilhørende gang- og sykkelveg skal være sikret frem til avkjøring for V2 før det kan gis brukstillatelse for: B10-7 og B10-8.

 Gjennomføringen av V1 med tilhørende fortau/gang- og sykkelveg skal være sikret fra avkjøring for V2 og ut planen (mot nord) før det kan gis brukstillatelse for: B10-1, B10-2,B10-3.

4.1.2 Kjøreveg V1 og V7 skal være offentlige.

4.1.3 Kjøreveg V2 skal være felles for B10-1til B10-5,og B10-7 til B10-8.

4.1.4 Kjøreveg V3 skal være felles for B10-1 og B10-2.

4.1.5 Kjøreveg V4 skal være felles for B10-7 og B10-8.

4.1.6 Kjøreveg V5 skal være felles for B10-5 og B10-7.

4.1.7 Kjøreveg V6 skal være felles for B10-4 og B10-5.

4.1.8 Kjøreveg V8 skal være felles for B10-8.

4.1.9 Kjøreveg V9 skal være felles for B10-2 og B10-3.

4.1.10 Kjøreveg V10 skal være felles for B10-3 og B10-4.

4.2 Fortau

4.2.1 Fortauene skal opparbeides som vist i planen.

4.2.2 Fortauene skal være offentlige, med unntak av SF1 som er felles.

4.3 Gang- sykkelveg (GS1a, GS1b og GS2)

4.3.1 Gang- sykkelvegene skal opparbeides som vist i planen.

4.3.2 Gang- sykkelvegene skal være offentlige.

4.3.3 Gang- sykkelvegene GS2 kan benyttes som kjøreatkomst til Gnr. 40 Bnr. 5.

4.4 Annen veggrunn – tekniske anlegg

4.4.1 Grøfter og sideareal til alle veger skal planeres slik at det harmonerer med arealene til tilgrensede arealformål. Sidearealene til atkomstvegene (V3 – V10) skal ha lukket

grøft med en drensledning i bunnen (ifølge kommunens vegnormaler). Dreneringen skal føres til bekker i området. Grøftene fylles med pukk og det øverste laget skal ha en kornfordeling som tillater at gress kan bli etablert. Alle grøfter tilsås med gress.

4.4.2 Annen veggrunn til kjørevegene skal eies av de som eier vegen det ligger til.

Annen veggrunn til fortauene og gang- sykkelvegene skal være offentlige.

4.3.3 Gang- og sykkelveg opp til felt B14 i henhold til reguleringsplan for Ask sentrum skal være ferdigstilt før siste brukstillatelse for felteneB10-1, B10-5 og B10-7 til B10-8.

4.5 Kollektivholdeplass

4.5.1 Busslommer behøver ikke anlegges før V1 videreføres fram til fv. 427.

4.5.2 Kollektivholdeplassene skal være offentlige.

(13)

Side 5 av 5  4.6 Parkeringsplass

4.6.1 Det skal opparbeides en parkeringsplass for store kjøretøy, P2. Denne skal bygges for oppstilling av store kjøretøyer og med inntil 4 plasser for folk som ønsker å gå inn på golfbanen.

P2 skal opparbeides med beplantning og andre nødvendige tiltak slik at området ikke virker

estetisk uheldig langs grønnkorridoren. P2 skal være ferdig opparbeidet før siste bolig i feltene B10-4 til B10 8 er ferdigstilt

4.6.2

P2 skal være offentlig.

5 Grønnstruktur

5.1 Friområder F1 og F2

5.1.1 Friområdene skal ligge som grøntarealer og være tilgjengelig for allmenn lek og ferdsel.

5.1.2 I disse områdene skal det legges til rette for at stedegen vegetasjon kan vokse opp og i enkelte områder skal slik vegetasjon plantes til.

5.1.3 Henleggelse av hageavfall eller annet avfall er ikke tillatt i disse områdene.

5.1.4 Friområdene skal være offentlige.

6 Turveg

Turvegen skal benyttes til skiløype om vinteren og skal om sommeren være grasbankett til gang-/sykkelvegen som går langs turvegen.

7 Hensynssoner 7.1. Frisiktsoner

7.1.1 Frisikt skal tilrettelegges som vist i planen. I frisiktområdene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer eller andre innretninger med høyde over 50 cm over tilstøtende

vegers planum.

(14)

6608

X666080

X 7

700

X666 50

6660600

X6660550 Y612900

129

'\.

'\.

°) N.

<?

”*)

\1'

4

Y 300

'\.

I\

' \

\

N

0 N

\1'

\\ /

x \ L. "

\‘ 11

__) N

xx \- *1

\ »”1

\ \

'\

1 v x ya 4 %1

=1 d

\ . 40-

O 1 -o j yz—å” f 1

\/ L1

1 x

ya— 96 7

X =2,7d

\\ f4

x/f_L4 A=O,

YS Y613150

O

Ø

O

O 6

O O

O O

6

/

O O

E Ø

\

TEGNFORKLARWG AREALFORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG (Pbl512—5,nr.1)

- KONSENTRERT SMÅHUSBEBYGGELSE, 1112 1-4 LEK, 1610 1-3 RENOVASJONSANLEGG, 1550

RDSELSANLEGG OG TEKNISK STRUKTUR (Pbl 512—5,nr.2)

KJØREVEG, 2011 0

FORTAU, 2012 b GANG—ISYKKELVEG, 2015

GANGVEG, 2016 ANNEN VEGGRUNN, TEKNISKE ANLEGG, 2018

GRØNNSTRUKTUR (Pbl§12—5,nr.3) 1 FRIOMRÅDE, 301.0

ENSY W.

SSONER (Pbl §12—6) SIKRINGSSONE, FRISIKT, H140

O

\

LINJESYMBOL PLANENS BEGRENSNING GRENSE FOR REGULERINGSFORMÅL HENSYNSSONE GRENSE

—Z — — EIENDOMSGRENSE SOM OPPHEVES

— — — — BYGGEGRENSE -— - — SENTERLINJE VEG

— 91—50— — FRISIKTLINJE

—l_l—l_l I STØYSKJERM

O _ = OFFENTLIG 1 = FELLESIPRIVAT

OPPRINNELIG PLAN VEDTATT DEN 29.08.12 GJERDRUM KOMMUNE PlunID: XXXX MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR:

Del av B10, Ask REGULERlNGSBESTEMMELSER FØLGER SOM VEDLEGG REVISJON SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN— OG BYGNINGSLOVEN Forvursellunnonse

KARTOPPLYSNINGER KOORDINATSYSTEM: EUREF B9, UTM SONE 32 HØYDEGRUNNLAGzNN1954 LEVERINGSDATO: 2007, GJERDRUM KOMMUNE BASISKART l GRÅTONER EK_VlDlSTANSE 1M MALESTOKK 1 : 1000 (A2) 0 10 20 30 1+0 50

DATO SAKSBJTEGN.

SAK/NR. DATO SAKSBJTEGN.

(15)

Mindre endring av detaljregulering for

"Del av B10, Ask" ‐ Gjerdrum kommune

ROS‐analyse

22.04.2015

 

    

 

Emne: Mindre endring av reguleringsplan for B10. Ask, Gjerdrum kommune Kommentar: ROS-analysen er basert på veilederen fra Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap: Samfunnssikkerhet i

arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet, 2011

Forfatter: Øvre Romerike Prosjektering AS,

v/ Terje Hermansen, seniorrådgiver Prosjektnr ØRP: 757.14c

Rapportnavn: ROS-analyse, mindre endring av reguleringsplan for "Del av B10, Ask"

- Gjerdrum kommune Oppdragsgiver: Pre Ask AS

Kvalitetskontroll: Alf Kristian Nyborg, arealplanlegger

(16)

Innhold

1  Bakgrunn og nøkkelopplysninger... 2 

2  Kort sammendrag med anbefalinger ... 2 

3  Metode ... 2 

4  Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak ... 6 

5  Risiko- og sårbarhetsvurdering, hendelser med størst risiko ... 8 

6  Sammendrag ... 14 

(17)

Side 2 av 14

1 Bakgrunn og nøkkelopplysninger

Planendringen fremmes av Øvre Romerike Prosjektering AS, på vegne av Pre Ask AS.

ROS-analysen endres med bakgrunn i ROS-analysen som ble gjort i forbindese med gjeldende reguleringsplan for "Del av B10, Ask", vedtatt i 2012.

Beliggenhet, avgrensning og størrelse

Endringen omfatter 29 daa innenfor reguleringsplan for "Del av B10, Ask" på 63 daa. Området ligger syvest for kommunesenteret Ask. I øst grenser det til boligområder med konsentrert boligbebyggelse, i sør og vest til golfareal og mot nord landbruksareal.

Hensikten med planen

Gjeldende reguleringsplan for området ble vedtatt i 2012. Hensikten med de mindre

reguleringsmessige endringer i planen som nå fremmes er å sikre en god arealutnyttelse tilpasset nabobebyggelse og i tråd med politiske målsettinger om å styrke eksisterende kommunesentre med mer konsentrert boligbebyggelse nær sentrum/kollektivknutepunkt.

Reguleringsforslag omfatter byggeområde for bolig, lekeplasser, kjøreveg, gang- og sykkelveg og friområde.

2 Kort sammendrag med anbefalinger

Planområdet er i gjelde kommuneplan avsatt til de formål som er beskrevet i planen. Ny eier ønsker å erstatte rekkehus i gjeldene plan med lavblokk i tråd med det som er valgt på nabotomtene i øst.

Hovedutfordringen både under anleggsperioden og etter bygging er å sikre massestabilisering. For å unngå ras i anleggsperioden og for å sikre utlegging av kvalitetsmasser må det gjennomføres en geoteknisk kontroll av utførelsen. En utbygging med terrengending av området vil ha en positiv effekt på stabilitetsforholdene. Det vises til teknisk notat fra NGI, datert 08.08.12 om vurdering av

stabilitetsforholdene.

Analysen viser at det med hensyntatt de forutsetninger som er beskrevet, lar seg gjennomføre uten stor risiko for uønskede hendelser. Vi finner det ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre risiko som gjør at området ikke bør bygges ut.

3 Metode

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. Under er metoden delt opp i 7 trinn, som gjennomføres kronologisk. I sannsynlighets-og konsekvensvurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket, da det antas at dette ble gjort av planmyndighet når området ble avsatt i kommuneplanen.

Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut med nei i kolonnen ”Aktuelt?” og kun unntaksvis

kommentert.

(18)

Trinn 1 - Avdekke uønskede hendelser/potensielle farer:

Tabell 2 i kap. 4 gås gjennom. For de ulike uønskede hendelsene (1-52), i kolonnen for

«Aktuelt» avmerkes de som aktuelle eller ikke aktuelle.

Trinn 2 - Vurdering av årsak

 For å kunne si noe om sannsynligheten for at en hendelse skal kunne inntreffe, er det nødvendig å vurdere årsakene til at en hendelse kan oppstå. På et generelt nivå kan hendelser utløses av:

a. Menneskelig eller organisatorisk svikt b. Teknisk svikt

c. Ytre påvirkning d. Annet

 Det er foretatt en vurdering med utfylling i tab.2 i kolonnen for årsak:

a, b eller c, evt d dersom ingen av de andre bokstavene passer. For de hendelser som har høy risiko (gul og rød farge i tabellen) er denne utredet på eget skjema (bakerst) for denne typen uønsket hendelse.

Trinn 3 - Vurderingen av sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe

For hendelser som er merket med ja i tabell 2, jfr A, vurderes sannsynligheten for at hendelsen inntreffer iht. sannsynlighetsgraderingen (1-4) under. Tall er ført inn i tabell 2, kolonne for Sannsynlighet (S).

Vurderingen av sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe tar utgangspunkt i kart, eksisterende registreringer, lokal kunnskap, ekspertuttalelser, planfaglige vurderinger og annen relevant

informasjon. I tillegg er det vurdert hvordan framtidige klimatilpasninger påvirker dette bildet for hendelser hvor dette er aktuelt. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:

Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i:

Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse

Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig)

Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse

Meget sannsynlig (4) – kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede

(19)

Side 4 av 14 Trinn 4 - Vurdering av konsekvens og sårbarhet:

For de samme hendelsene vurderes deretter konsekvens iht. konsekvensgraderingen (1-5) under. Rett tall føres inn i tabell 2, kolonnen for Konsekvens (Kons).

Det skal vurderes om hendelsen får konsekvenser for:

 liv/helse

 materielle verdier/økonomiske verdier

 miljø

 samfunnsviktige funksjoner Vurdering av konsekvens

Ufarlig (1): Ingen person- eller miljøskader. Uvesentlig økonomisk tap. Systembrudd er uvesentlig og ikke behov for reservesystemer.

En viss fare (2): Få og små personskader. Mindre og lokale miljøskader. Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke finnes.

Kritisk (3) Alvorlig personskade. Omfattende skader på miljøet med regionale konsekvenser og restitusjonstid <1 år. Driftsstans i flere døgn.

Farlig (4) Alvorlige (behandlingskrevende) personskader/en død. Alvorlige skader på miljøet med regionale konsekvenser og restitusjonstid >1 år. System settes ut av drift over lengre tid.

Katastrofal (5) En eller flere døde personer. Svært alvorlig, langvarig og kanskje uopprettelig miljøskade. System settes permanent ut av drift. Store økonomiske tap.

Tallverdi iht. tabellen over er ført inn i tab. 2, kap.4

Sårbarhetsvurdering som en del av konsekvensvurderingen:

Sårbarhet: «En hendelse kan i tillegg til å ramme materielle verdier eller liv også medføre vanskeligheter for kommunikasjoner mm. Et skred som påfører en veg store skader vil hindre fremkommeligheten og kan utløse et ekstraordinært transportbehov. Er denne vegen eneste alternativ vil dette kunne medføre isolasjon» (DSB veileder 2011). Slike sårbarhetsvurderinger er en del av konsekvensvurderingen i ROS-analysen. Fremkommer det at området er særskilt sårbart, gis konsekvensvurdering i tabell 2 en verdi høyere, jfr. også tabellen over.

Trinn 5 - Fastsetting av risiko

Risiko fastsettes som funksjon av sannsynlighet og konsekvens, gitt i; Risiko = Sannsynlighet x konsekvens (gir farge- og tallverdi). I risikomatrisen under fremkommer risiko med fargeverdi (grønn, gul og rød) og tallverdi (1-20) i aktuell rute. Fra risikomatrisen under, settes rett risikofarge inn i tabell 2 for de ulike hendelsene. Eksemplet under viser for hendelse nr. 1, masseras/-skred (risikoverdi 6, farge gul).

(20)

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig 6

1. Lite sannsynlig

Fargeverdiene «tilsvarer» trafikklysene; rødt - mottiltak må gjennomføres, gul - mottiltak vurderes, grønn – risiko akseptabel (grønn= liten risiko, gul= middels risiko, rød=høy risiko).

Trinn 6 - Detaljanalyse

For de hendelsene som fremstår med rød eller gul risiko er det gjort en egen analyse for hver hendelse på eget skjema under kap. 5 med forslag til mottiltak.

Trinn 7 - Sammendrag

Det er utarbeidet et sammendrag i tabellform i kap. 6. Alle angitte hendelser markert med tall og farge i tab.2 er slått sammen i en tabell som viser risiko før og etter mottiltak (tab 3a og 3b).

(21)

Side 6 av 14

4 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak

Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2.

Tabell 2 - Bruttoliste mulige uønskete hendelser (i risiko fylles fargekode inn)

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Årsak

(a-c) Sanns.(S)

(1-4) Kons.(K) (1-5) Risiko

SxK Kommentar/Tiltak Se beskrivelse av metode under kap 3: Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5

Natur- og miljøforhold

Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for:

1. Masseras/-skred Ja a,c 2 3 6 Se skjema 1

2. Snø-/isras Nei

3. Er det fare for setningsskader Ja a,b,c 3 2 6 Se skjema 2

4. Flomras Ja c 2 1 2 Aktuelle tiltak utført i bekk ved utbygging av område B9 5. Elveflom Nei

6. Tidevannsflom Nei

7. Radongass Ukjent c 1 1 1 Krav til radonsperre iht. TEK10 ved utbygging.

Vær, vindeksponering. Er området:

8. Vindutsatt Nei 9. Nedbørutsatt Nei

Natur- og kulturområder

10. Sårbar flora Nei 11. Sårbar fauna/fisk Nei 12. Verneområder Nei 13. Vassdragsområder Nei

14. Fornminner (AFK) Nei Ingen registrerte fornminner innenfor området.

15. Kulturminne/-miljø Nei

Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for:

16. Vei, bru, knutepunkt Nei

17. Havn, kaianlegg Nei

18. Sykehus/-hjem, kirke Nei 19. Brann/politi/sivilforsvar Nei 20. Vannforsyning Nei

21. Forsvarsområde Nei

22. Tilfluktsrom Nei

(22)

23. Område for idrett/lek

Ja ab 2 3 6 Se skjema 3

24. Park; rekreasjonsområde Nei 25. Vannområde for friluftsliv Nei

Forurensningskilder. Berøres planområdet av:

26. Akutt forurensning Nei

27. Permanent forurensning Nei 28. Støv og støy; industri Nei

29. Støv og støy; trafikk Ja a,c 1 1 1 Det er satt krav i bestemmelsene til støytiltak og regulert skjerm på plankartet

30. Støy; andre kilder Nei 31. Forurenset grunn Nei 32. Forurensning i sjø Nei

33. Høyspentlinje/-kabel

ja c 1 2 2

Plassering av trafo skal være med 5 meter byggegrense og 11 meter hensynssone etter krav fra Hafslund.

34. Risikofylt industri mm

(kjemikalier/ eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet)

Nei

35. Avfallsbehandling Nei 36. Oljekatastrofeområde Nei

Medfører planen/tiltaket:

37. Fare for akutt forurensning Nei

38. Støy og støv fra trafikk Ja c 1 1 1 Trafikkstøy fra planområdet vil ikke være et problem da det kjøres med lav hastighet og det er lav ÅDT.

39. Støy og støv fra andre kilder Nei 40. Forurensning i sjø Nei

41. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv.)

Nei

42. Risiko for industribrann Nei Transport. Er det risiko for:

43. Ulykke med farlig gods Nei 44. Vær/føre begrenser

tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet

45. Ulykke i av-/påkjørsler

Ja? a 2 5 10 Se skjema 4

(23)

Side 8 av 14

46. Ulykke med gående/syklende

Ja a 2 5 10 Se skjema 4 47. Ulykke ved

anleggsgjennomføring Ja a,b 2 5 10 Se skjema 5 48. Andre ulykkespunkter Nei

Andre forhold 49. Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje /terrormål?

Nei

- er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten?

Nei Ikke større fare for dette her enn i andre tettsteder.

50. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm

Nei

51. Naturlige terrengformasjoner som

utgjør spesiell fare (stup etc.) Nei

52. Gruver, åpne sjakter,

steintipper etc. Nei 53. Spesielle forhold ved

utbygging/gjennomføring Nei

5 Risiko- og sårbarhetsvurdering, hendelser med størst risiko

På de neste sidene følger en noe grundigere beskrivelse/utredning på eget skjema for de uønskede hendelsene som har fått rød eller gul risiko i tabell 2, dette er, risiko for:

Skjema nr. Nr. i tabell 2 Risiko Hendelse

1 1 6 Masseras/-skred

2 3 6 Setningsskader

3 23 6 Område for lek

4 45 og 46 10 Trafikkulykke

5 47 10 Ulykke ved anleggsgjennomføring

Gjennomføring og kontroll Dato Sign.

Vurderinger i skjema utført av: Terje Hermansen 22.04.15 TJH Skjema gjennomgått og kontrollert av Alf Kristian Nyborg 22.04.15 Akn

(24)

1

Grunnforhold, utglidning av masser innenfor planområdet Detaljregulering del av B10 Gjerdrum kommune

Årsak: Utglidning av masser som følge av utbygging i planområdet. Stabilitetsforholdende i grunnen endres ved utbygging.

Sannsynlighetsvurdering, jfr tab 2. Tallverdi: 2

Dette er ikke en periodisk hendelse, men det er ikke usannsynlig at det kan skje da det kan skje ved fundamentering av bygg og graving av grøfter.

Konsekvensbeskrivelse, jfr tab.2 Tallverdi: 4

Utglidning av masser i dette tilfellet kan få store konsekvenser for liv/helse, da det kan føre til alvorlige skader og i verste fall død. Det kan også få konsekvenser for eksisterende bygg og utearealer i planområdet.

Risikomatrise: Viser risiko i fargeverdier og tallverdi i aktuell rute.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig 6

1. Lite sannsynlig

Rødt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn.

Gult felt: Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.

Grønt felt: Indikerer akseptabel risiko.

Forslag til mottiltak

For å tilfredsstille krav til stabilitet for bygging av små boligblokker og infrastruktur må terrenget endres og det skal brukes geoteknisk ekspertise ved utbygging.

Risikovurdering etter mottiltak Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig 3

Kortfattet konklusjon

Dersom geoteknisk ekspertise brukes ved utbygging vil det være liten sannsynlighet for utglidning og redusert risiko ved gjennomføring.

Det vises til teknisk notat fra NGI, datert 08.08.12 for gjeldende reguleringsplan vedtatt 2012.

Sted/dato: Jessheim 22.04.2015

Utført av:Terje Hermansen, seniorplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS Kontrollert av: Alf Kristian Nyborg, arealplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS

(25)

Side 10 av 14

2

Risiko for setningsskader

Detaljregulering del av B 10 Gjerdrum kommune

Årsak: Økt trykk på grunnen som følge av nybygging og at grunnarbeider ikke er utført tilfredsstillende.

Sannsynlighetsvurdering, jfr tab 2. Tallverdi: 2

Sannsynligheten for setninger avhenger av type grunnforhold og kan skje dersom det ikke er tatt hensyn til dette ved utbygging.

Konsekvensbeskrivelse, jfr tab.2 Tallverdi: 3

Ved komprimeringer/mindre bevegelser i byggegrunnen etter at det er anlagt bygg eller asfalterte flater kan en få skader på bygningen, veger eller asfalterte plasser og eventuelt VA-anlegg under bakken. Konsekvensene vil i hovedsak være for materielle skader/ økonomisk tap.

Risikomatrise: Viser risiko i fargeverdier og tallverdi i aktuell rute.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 6

2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig

Rødt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn.

Gult felt: Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.

Grønt felt: Indikerer akseptabel risiko.

Forslag til mottiltak

Det forutsettes at utbygging skjer iht. anbefalinger av geotekniker. Masseutskiftingen bør skje i god tid før byggestart for bygninger og før ferdigstillelse av veger og plasser. Det anbefales også kontrollnivellering av oppfylt areal. Ved fortsatt store svingninger i høyde avventes utbyggingen til grunnen har satt seg ytterligere. Evt. må det dokumenteres, ved søknad om tiltak, at bygg og anlegg tåler høydesvingninger uten å ta skade av det.

Risikovurdering etter mottiltak Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig 2

Kortfattet konklusjon

Dersom geoteknisk ekspertise brukes ved fylling og fundamentering vil det være liten sannsynlighet for setningsskader. Dokumentasjon av fundamenteringsmåte bør foreligge ved søknad om tiltak.

Vedlegg

Sted/dato: Jessheim 22.04.2015

Utført av Terje Hermansen, seniorrådgiver, Øvre Romerike Prosjektering AS

Kontrollert av: Alf Kristian Nyborg, arealplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS

(26)

3

Risiko for lek (ulykker med trafikk) Detaljregulering for del av B10. Gjerdrum kommune

Årsak: Det er satt av areal for egne lekeplasser, men lek på arealer som også brukes av kjøretøy kan forekomme og det kan føre til ulykker.

Sannsynlighetsvurdering, jfr tab 2. Tallverdi: 3

Når barn leker på areal hvor det også er kjøretøy til stede er det sannsynlig at det kan skje en ulykke mellom kjøretøy og menneske.

Konsekvensbeskrivelse, jfr tab.2 Tallverdi: 3

I et gatetun går trafikken med lav hastighet, men det kan skje en alvorlig ulykke.

Risikomatrise: Viser risiko i fargeverdier og tallverdi i aktuell rute.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig 6

1. Lite sannsynlig

Rødt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn.

Gult felt: Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.

Grønt felt: Indikerer akseptabel risiko.

Forslag til mottiltak

Det bør etableres harde flater på lekeplasser for å redusere risiko for at veggrunn brukes til lekeplass. For å hindre trafikkulykker bør de lokale adkomstvegene skiltes med sone 30 og med varsel om at barn leker. Det bør etableres fartshindrende tiltak i trafikkarealene internt i boligområdene

Risikovurdering etter mottiltak Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig 3

Kortfattet konklusjon

Ved etablering av egne skjermede lekeplasser og gjennomføre beskrevne tiltak er det lite sannsynlighet for kritisk ulykke mellom kjøretøy og menneske.

Vedlegg

Sted/dato: Jessheim 22.04.2015

Utført av: Terje Hermansen, seniorrådgiver Øvre Romerike Prosjektering AS

Kontrollert av : Alf Kristian Nyborg, arealplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS

(27)

Side 12 av 14

4

Risiko for ulykke i av-/påkjørsler og med gående/syklende Detaljregulering del av B10, Gjerdrum kommune

Årsak: Menneskelig eller teknisk svikt i trafikkbildet kan føre til en trafikkulykke.

Sannsynlighetsvurdering, jfr tab 2. Tallverdi: 2

Dette er ikke en periodisk hendelse, men det er ikke usannsynlig at en trafikkulykke kan skje.

Konsekvensbeskrivelse, jfr tab.2 Tallverdi: 5

Trafikkulykke med kjøretøy og/eller myke trafikanter kan føre til svært alvorlige skader og død.

Risikomatrise: Viser risiko i fargeverdier og tallverdi i aktuell rute.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig 10

1. Lite sannsynlig

Rødt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn.

Gult felt: Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.

Grønt felt: Indikerer akseptabel risiko.

Forslag til mottiltak

Ha fokus på trafikksikkerhet ved utforming av detaljplaner slik at veg og kryss leder til en sikker atferd hos trafikanten og reduserer sannsynligheten for at det gjøres feilhandlinger. Det kan gjøres ved skilting, belysning, redusert hastighet og separasjon av myke og harde trafikanter.

Risikovurdering etter mottiltak Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig 5

Kortfattet konklusjon

Risikoen for en trafikkulykke vil begrenses ved at det gjøres tiltak i planområdet med fokus på trafikksikkerhet.

Vedlegg

Sted/dato: Jessheim 22.04.2015

Utført av: Terje Hermansen, seniorplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS Kontrollert av: Alf Kristian Nyborg, arealplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS

(28)

5

Risiko for ulykke ved anleggsgjennomføring Detaljregulering for del av B10, Gjerdrum kommune Årsak: Ulykke på grunnlag av menneskelig svikt, teknisk svikt og/eller ytre påvirkning.

Sannsynlighetsvurdering, jfr tab 2. Tallverdi: 2

Dette er ikke en periodisk hendelse, men det er ikke usannsynlig at en ulykke kan skje.

Konsekvensbeskrivelse, jfr tab.2 Tallverdi: 4

En ulykke på et anleggsområde kan få konsekvenser for liv og helse. Det kan også få konsekvenser for miljø ved forurensing og føre til materielle skader og økonomisk tap.

Risikomatrise: Viser risiko i fargeverdier og tallverdi i aktuell rute.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig 10

1. Lite sannsynlig

Rødt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn.

Gult felt: Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.

Grønt felt: Indikerer akseptabel risiko.

Forslag til mottiltak

For å unngå ulykker er det viktig å ha fokus på HMS i anleggsperioden. Arbeidet vil foregå i nærhet til boligområder med barn. Sikring og skilting av anleggsområdet og jevnlige kontroller av anleggsområde må gjennomføres. Det forutsettes utarbeidet sjekklister for dette.

Risikovurdering etter mottiltak Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig 5

Kortfattet konklusjon

Risikoen for en ulykke vil begrenses ved at det gjøres tiltak i anleggsperioden med fokus på sikkerhet.

Vedlegg

Sted/dato: Jessheim 22.04.2015

Utført av: Terje Hermansen, seniorrådgiver, Øvre Romerike Prosjektering AS

Kontrollert av: Alf Kristian Nyborg, arealplanlegger, Øvre Romerike Prosjektering AS

(29)

Side 14 av 14

6 Sammendrag

Resultatene av analysen viser at dersom en tar tilstrekkelig hensyn til eventuelle farer som kan oppstå i, eller som et resultat av utbyggingen, finner vi det ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre risiko som gjør at området ikke bør bygges ut.

TABELL 3a; OPPSUMMERENDE TABELL FØR GJENNOMFØRTE MOTTILTAK

Under fremkommer en oppsummerende tabell før mottiltak er gjennomført. Nummer henviser til nummer for uønsket hendelse i tabell 2 med risikotall i parentes.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig 3(6)

2. Mindre sannsynlig 4(2) 1(6), 23(6) 45 og 46(10),

47(10) 1. Lite sannsynlig 7(1), 29(1),

38(1) 33(2)

TABELL 3b; OPPSUMMERENDE TABELL ETTER GJENNOMFØRTE MOTTILTAK

Under fremkommer en oppsummerende tabell under forutsetning av at mottiltak gjennomføres.

Nummer henviser til nummer for uønsket hendelse i tabell 2 med risikotall i parentes. Her fremkommer at det ikke lenger gjenstår noen hendelser med en uforsvarlig høy risiko.

Konsekvens:/

Sannsynlighet: 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig

3. Sannsynlig

2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig 3(2) 1(3), 23(3) 45 og 46(5),

47(5)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere

Dersom heile eller vesentlege delar av løyvet ikkje er tatt i bruk innan 4 år etter at løyvet er gitt, skal verksemda sende Fylkesmannen ei utgreiing slik at vi kan vurdere