Sosial kartlegging til bruk i

(1)

Sosial kartlegging til bruk i samfunnsplanleggingen

- Levekårsanalyse og

statistikk danner grunnlag for fysisk byutvikling.

11. november 2015 Tron Myrén

Sandefjord kommune

(2)

Bakgrunn

Fagbakgrunn:

• Samfunnsplanlegger fra HiL / UiTr

• Sosiologi og samfunnsgeografi

• Fokus på Oslo og levekår

• Noen studiepoeng i Praktisk GIS-analyse fra NMBU

Arbeid:

 Oslo kommune; Bydel Bjerke og Plan- og bygningsetaten

 Groruddalssatsingen

 Asker kommune; kommuneplan og demografiske analyser

 Drammen kommune; demografiske analyser

 Sandefjord kommune; kommuneplanlegger

Vise til erfaring fra alle 4 kommunene:

• Oslo kommune:

• Kartlegging av Bydel Bjerke sammen med «Oslostatistikken».

• Drammen kommune:

• Levekårsanalyse

• Asker kommune:

• Levekårsanalyse

• Sandefjord kommune:

• Oversiktsarbeidet og «folkehelsekartlegging til planstrategien.

(3)

Disposisjon

1. Litt generelt om samfunnsplanlegging

2. Kartlegging og analyse av statistikk for fysisk planlegging.

3. Analyser på sonenivå innad i kommuner

4. (Framtidig arbeid med kommunesammenslåing;

Andebu, Stokke og Sandefjord)

(4)

Hva er samfunnsplanlegging?

• Tverrfaglig tilnærming

• Kommuneplanarbeidet er sentralt

Arealplanlegging

«planavdelingen»

Plan- og bygningsloven

Kommunal tjeneste- utvikling

Virksomhetene Oppvekst, kultur, helse

og sosial Fysisk utvikling

Teknisk etat/

eiendomsetaten

Privatrettslig

(5)

Hvor faktabasert er forutsetningene for god samfunnsplanlegging?

• Erfaringsbasert kunnskap:

• Kunnskapen er tilfeldig og lite systematisert

• Media og interesseorganisasjoner står for virkelighetsbeskrivelsen

• gjerne med utgangspunkt i Oslos virkelighet

• Lite kjennskap hos planleggere om hva

som finnes av offentlig tilgjengelig data

(6)

Hva slags «sosial data» snakker vi om?

• Demografisk data: Alder, kjønn, husholdning, landbakgrunn

• Sosiale indikatorer: Lavinntekt, arbeidsledighet,

sosialhjelpsmottakere, utdanningsnivå, inntekt med mer.

• «Fysiske» indikatorer: Boligtype, boligstørrelse, eierform, bilhold, næringsstruktur, dekningsanalyser til skole, lekeplasser og

kollektivholdeplasser, støykart, med mer.

Demografiske data

«Fysiske»

indikatorer Sosiale

indikatorer

(7)

Eksempler på myter og påstander

• Vi står overfor en rekordstor vekst i tiden framover

• Det bygges for få boliger;

(Boligprodusentene og Prognosesenteret)

• Det er et stort behov for boliger for

barnefamilier i vår by / bygd – og de må være billige!

• Å bygge boliger for seniorgruppa vil medføre

«import» av pensjonister til kommunen!

(8)

Er framskrivningene til å stole på? - Sandefjord kommune

30000 35000 40000 45000 50000 55000 60000

1 9 9 4 1 9 9 6 1 9 9 8 2 0 0 0 2 0 0 2 2 0 0 4 2 0 0 6 2 0 0 8 2 0 1 0 2 0 1 2 2 0 1 4 2 0 1 6 2 0 1 8 2 0 2 0 2 0 2 2 2 0 2 4 2 0 2 6 2 0 2 8 2 0 3 0 2 0 3 2 2 0 3 4 2 0 3 6 2 0 3 8 2 0 4 0

Folkemengde

(9)

Er framskrivningene til å stole på?

30000 35000 40000 45000 50000 55000 60000

1 9 9 4 1 9 9 6 1 9 9 8 2 0 0 0 2 0 0 2 2 0 0 4 2 0 0 6 2 0 0 8 2 0 1 0 2 0 1 2 2 0 1 4 2 0 1 6 2 0 1 8 2 0 2 0 2 0 2 2 2 0 2 4 2 0 2 6 2 0 2 8 2 0 3 0 2 0 3 2 2 0 3 4 2 0 3 6 2 0 3 8 2 0 4 0

Folkemengde SSB MMM

(10)

Pluss 400 innbyggere i året

30000 35000 40000 45000 50000 55000 60000

1 9 9 4 1 9 9 6 1 9 9 8 2 0 0 0 2 0 0 2 2 0 0 4 2 0 0 6 2 0 0 8 2 0 1 0 2 0 1 2 2 0 1 4 2 0 1 6 2 0 1 8 2 0 2 0 2 0 2 2 2 0 2 4 2 0 2 6 2 0 2 8 2 0 3 0 2 0 3 2 2 0 3 4 2 0 3 6 2 0 3 8 2 0 4 0

Folkemengde SSB MMM pluss 400 innbyggere

(11)

Resultat på kommunenivå

30 000 35 000 40 000 45 000 50 000 55 000 60 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040

SSB MMMM Tilbud progn Trend progn Plus 400

(12)

Får konsekvenser…

(13)

Boligbehov - kapasitetsberegning

Personer per bolig

Personer per

boligtype Fordeling boliger Boliger

Eneboliger 2,565 194 33,6 % 76

Tomannsboliger 1,635 26 7,1 % 16

Rekkehus og lignende 2,284 45 8,8 % 20

Leiligheter 1,426 151 46,9 % 106

Annet 1,581 13 3,7 % 8

428 100 % 225

Beregningsmodell basert på at innbyggertallet øker med ca 430 pers i året (Tilsvarer beregnet vekst fram til 2025), og at alle disse trenger en bolig. Fordeling av boligbygging mellom boligtyper opprettholdes.

• Effekten av flyttekjeder gjør at bygging av en leilighet vil kunne gi for eks. en tilnærmet effekt som en enebolig/ rekkehus.

= 428 / 2,284 = 187 boligenheter!

(14)

Boligbygging 2004-2013

0 50 100 150 200 250 300 350

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

leiligheter

Rekkehus og lignende.

tomannsboliger sokkel

eneboliger

I snitt 185 boliger!

(Ferdigstilte boliger)

I snitt 185 ferdigstilte boliger

(15)

Boligbygging 2004-2013

0 50 100 150 200 250 300 350

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

leiligheter

eneboliger

I snitt 185 boliger!

Boligbehov beregning; ca 230 boliger

(16)

Boligbygging 2004-2013

0 50 100 150 200 250 300 350

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

leiligheter

eneboliger

I snitt 185 boliger!

Boligbehov beregning; ca 230 boliger

Boligprodusentene og Prognosesenteret; ca 300 boliger!

(17)

Husholdning vs boligtype i Nye Sandefjord kommune

5800 1772 1970 6771 10644

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000

Husholdninger Aleneboende

Par uten

hjemmeboende barn Enfamiliehusholdning med voksne barn yngste barn 18 og over

Flerfamiliehusholdning

Mor/Far med barn(

yngste barn 0-17 år) Par med barn (yngste barn 0-17 år)

15270 4565 2676 4321

Boligtyper

Andre

bygningstyper Bygning for bofellesskap Boligblokk

Tomannsbolig

Rekkehus, kjedehus og andre småhus Enebolig

69 %

27 % 62 %

21 %

70 %

(18)

Innflytting til Sandefjord

0 50 100 150 200 250 300

Larvik Andebu Stokke Nøtterøy - Tjøme

Tønsberg Oslo Øvrig Vestfold Akershus Øvrig Norge Utlandet

0-5 år 6-17 år 18-30 år 31-50 år 51-66 år 67-99 år

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Ekstern innflytting

Ekstern fraflytting

Internflytting

67 år og eldre 0 til 66 år

(19)

Levekårskartlegging og

folkehelseoversikt

(20)

Levekår (fra SSB)

0 50 100 150 200

Lavinntekt husholdninger - EU50 - 0-17 år

Lavinntekt husholdninger - EU60 - o-17 år Uføre-trygdede Menn 18-29 år

Uføre-trygdede Kvinner 18-29 år

Sosialhjelpsmottakere Menn 18-24 år

Sosialhjelpsmottakere Kvinner 18-24 år

Høyeste fullførte utdanningsnivå grunnskole

Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående

Arbeidsledighet Lavinntekt husholdninger - EU50 Alle aldre

Lavinntekt husholdninger - EU60 - Alle aldre Uføre-trygdede Menn 30-44 år

Uføre-trygdede Menn 45-66 år Uføre-trygdede Kvinner 30-44 år

Uføre-trygdede Kvinner 45-66 år Sosialhjelpsmottakere Menn 25 - 66 år

Sosialhjelpsmottakere Kvinner 25 - 66 år

Norge Sandefjord Tønsberg Larvik Skien

Tradisjonelt har de sosiale analysene vært; på kommunenivå og

sammenliknet med andre (fylkes-) kommuner, og/eller sammenliknet over en

tidsperiode.

(21)

Lavere geografisk nivå

Det blir interessant for fysisk planlegging først når data på lavere nivå fremkommer.

• Kommune

• Bydel

• Grunnkrets

• Egendefinerte soner:

Delbydel

(22)

Hva har vi på lavere geografisk nivå?

1. Matrikkel og Folkeregisteret - befolkningsdata

2. Data på grunnkrets fra SSB – Befolkningsdata

3. Egenkartlegging, som for eks:

• Data fra NAV – bosted til sosialhjelpsmottakere

• Kartlegging av kommunale boliger

• Skoledata

4. Levekårsindikatorer bestilt fra SSB med

egendefinerte soner.

(23)

Statistikkdatabanken - SSB

• Husholdninger 2011 - 10181 - tabell 10181

• Personer i husholdninger i 2011 - tabell 03534

• Husholdninger etter

husholdningstyper 2011 - tabell 03536

• Privathusholdninger etter eierstatus - tabell 10179

• Privathusholdninger etter størrelse 2011 - tabell 04363

• Bebodde boliger etter boligtype 2011 - Tabell 10184

• Befolkning 2006-2015 tabell 04317

• Sysselsatte etter næring 2011 - Tabell 10183

• Personer over 15 år etter

aktivitetsstatus 2011 - tabell 10182

Husholdninger med eller uten bil:

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Sone 1 sentrum

Sone 2 sentrum ytre Sone 3 Framnes Sone 4 Varden Sone 5 Gokstad Sone 6 Sande - Mosserød Sone 7 Bugården Sone 8 Store Bergan - Virik Sone 9 ytre områder Sandefjord

Ingen bil 1 bil eller flere

Tilsvarende oversikt over Asker, medførte at

minimumskravet for

parkering i Asker sentrum ble

redusert.

(24)

Egenkartlegging i Bydel Bjerke

Bydel Bjerke - Barnehagedekning:

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Født 2005 - 2007 Født 2008/2009

Oslostatistikken 20010

(25)

Barnehager i Bydel Bjerke

Sletteløkka (4113)

Nedre Linderud (4119)

«Groruddalen»

«Oslo-nord»

Bompengering!

= Barnehage

To områder med veldig lik

sosial profil – Hadde ikke

ventet stor variasjon mellom

disse to boligområdene.

(26)

Levekår (fra SSB)

0 50 100 150 200

Lavinntekt husholdninger - EU50 - 0-17 år

Lavinntekt husholdninger - EU60 - o-17 år Uføre-trygdede Menn 18-29 år

Uføre-trygdede Kvinner 18-29 år

Sosialhjelpsmottakere Menn 18-24 år

Sosialhjelpsmottakere Kvinner 18-24 år

Høyeste fullførte utdanningsnivå grunnskole

Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående

Arbeidsledighet Lavinntekt husholdninger - EU50 Alle aldre

Lavinntekt husholdninger - EU60 - Alle aldre Uføre-trygdede Menn 30-44 år

Uføre-trygdede Menn 45-66 år Uføre-trygdede Kvinner 30-44 år

Uføre-trygdede Kvinner 45-66 år Sosialhjelpsmottakere Menn 25 - 66 år

Sosialhjelpsmottakere Kvinner 25 - 66 år

Norge Sandefjord Tønsberg Larvik Skien

(27)

2

3 4 5

6

7

8

14 13 12

10 9

22

23

24

25

18 17 16

15 20

26

19 1

21 11

1 Aronsløkka - vest 2 Aronsløkka - sør 3 Aronsløkka - øst

4 Åssiden

5 Øren - vest 6 Øren - øst

7 Bragernes - sentrum 8 Bragernes - Toppenhaug

9 Rødskog

10 Gulskogen - vest 11 Gulskogen - øst 12 Danvik

13

Danvik - Strømsø sentrum

14 Brandengen - Bangeløkka 15 Brandengen

16 Brandengen - Tangen 17

Brandengen - St.

Hansberget 18 Åskollen - nord 19 Åskollen - sør 20 Fjell - Galterud 21 Fjell

22 Hallermoen 23 Konnerud - vest 24 Konnerud - sentralt 25 Vestbygda

26 Skoger

Inndeling med utgangspunkt i 14 skole-

inntaksområder, med en

størrelsesvariasjon på mellom 1500 og 4400

innbyggere.

Soneinndeling i Drammen

(28)

I-15. Personer i lavinntektshusholdning, EU-50

Generelt

• Fjell skiller seg negativt ut, sammen med Strømsø

• Konnerud, Bragernes og Danvik kommer bra ut.

Andel i %:

(29)

I-17. Barn i lavinntektshusholdning, EU-50

Andel i %:

(30)

T-1. Barnehusholdninger som mottar sosialhjelp

Andel i %:

(31)

I-6. Leide boliger (2011)

Utleieandelen i Strømsø forklarer spesielt fattigdom blant husholdninger med små barn – da omtrent halvparten av alle enslige forsørgere med små barn leier bolig.

• På Fjell er leieandelen veldig lav.

Andel i %:

(32)

I-23. Sosialhjelpsmottakere, 16 år +

Spesielt utslag

Andel i %:

(33)

Soneinndeling i Asker

Inndeling basert på geografi og lokal-

kunnskap.

Sonene varier på mellom 1400 og 3000

innbyggere

(34)

Eksempel fra Asker

(35)

Problematisk med levekårskartlegging?

Faren for stigmatisering er tilstede - Årsak:

- Ofte av at media får tak i det, uten at kommunen har analysert innholdet. Media tolker selv resultatene, og med det

forsvinner nyanser og årsaksforklaringer.

- men:

- Med en god analyse og være godt forberedt, viser erfaringene at innbyggerne og politikere er veldig fornøyd med en

«balansert» faktabeskrivelse av områdene.

(36)

Hva kan man oppnå?

• Et godt redskap til å avkrefte myter, og bekrefte ting «vi veit»

• Et godt redskap for å få frem nyanser og detaljer i levekårsforskjeller

• Et veldig bra styringsredskap – for fysisk planlegging – hvis man ønsker å bruke det!

• Ønsker administrasjonen det?

• Ønsker politikerne det?

• Godt redskap for politiske beslutningsprosesser.

• Godt redskap til å forstå «den politiske konteksten» for byutvikling.

• Lite utbytte for mindre og oversiktlige kommuner å kjøre slike analyser.

• Anbefalte Asker kommune om ikke gjøre det! – veldig oversiktlig!

(37)

Nye Sandefjord kommune

X X

X

(38)