Vedlegg 2.3 - Oversiktskart

(1)

Vedlegg til søknad - Håkestad steinbrudd - Tønsberg Granit AS Side 1/53 15.10.2014

Vedlegg 2.3 - Oversiktskart

Figur 2.3a Oversiktskart (1:50.000);

(2)

Vedlegg 2.3 - Reguleringsplan

Figur 2.3b Reguleringsplan for Håkestad steinindustriområde.

(3)

Vedlegg 2.3 - Uttaksområdet (driftsområdet)

Figur 2.3c Håkestad steinbrudd - driftsområde

(4)

Vedlegg 2.4 - Terrengbeskrivelse

Håkestad steinbrudd utgjør den nordlige delen av Håkestad og Skuggedal området i Tjølling, og ligger øst i Larvik kommune, ca. 2 km sør for Verningen og ca. 4 km nord for Tjøllingvollen. Håkestad bruddet var opprinnelig av en høy ås med skog av varierende bonitet.

Det har vært drift i bruddet siden 1970-tallet og uttak har blitt utvidet flere ganger. Uttaket er en del av steinbruddsarealene i reguleringsplanen for Stålaker og Håkestad fra tidligere Tjølling kommune på 1980-tallet. Dagens uttaksområde er en del av kommundelplanen for Steinressurser 20122024 og reguleringsplanen ble godkjent 23.5.12.

Figur 2.4. Håkestad steinbrudd med omgivelser (Larvik by med Hovland område i bakgrunnen) Uttaket (bakerst i bildet) er åpnet fra øst og drives mot vest. Høyeste punkt er på ca 115 moh. og laveste er på ca. 70 moh.

Sonen for bearbeiding ligger lenger mot nordøst, i området mellom uttaket og driftsbygningen. Her formateres emnene til ferdige blokker og kvalitetskontroll utføres.

Blokkene lagres i lagerområdet helt nordøst i driftsområdet. Lageret (nærmest foran i bildet) er en tidligere nedlagt del av uttaket, som har vært benyttet som deponi, og som nå er ferdigstilt.

I område syd og sydøst er skrotdeponiet (til venstre i bildet). Deponiet er en del av reguleringsplanen og skal skjerme uttaket for innsyn fra bebyggelse i området Håkestad og fra Håkestadveien. Det er fortløpende revegetert i front av fyllingen, og vil fortsette å utvikle seg i høyden.

(5)

Vedlegg 2.8 - Transport

Transport av råblokker og skrotstein fra uttaksområdet foregår ved hjelp av hjullaster eller dumper via interne driftsveiene, som er lukket for alminnelig ferdsel (markert med stiplede linjer) i

uttaksområdet. En del blokker produseres ferdig i uttaksområdet, de resterende fredigstilles i bearbeidingsområdet. Se bilde nedenfor.

Skrotstein fraktes enten til bearbeidingsområdet, for videre behandling og siden utkjøring, eller direkte til skrotdeponi.

Ferdig produserte blokker lagres på blokklageret og transporteres derfra til Larvik Havn via FV 163 - Håkestadveien og Rv. 303. Denne transporten ble utredet i forbindelse med kommunedelplan for steinressurser 20122024.

Figur 2.8 Håkestad steinbrudd - transportveier

(6)

Vedlegg 2.9 - Lokaliseringsalternativer

Det er forekomsten av Larvikitt stein som er grunnlaget for lokaliseringen. Det er også de påviste geologiske forekomstene som har dannet grunnlag for etableringen av reguleringsplanen for Håkestad Steinindustriområde. Bruddet har vært i drift siden begynnelsen av 1970-tallet og utvidelsen er utredet og vedtatt i kommunedelplan for Steinressurser 20122024.

Alternativ lokalisering av uttaket er ikke mulig, men bearbeidingen kan ved behov (f.eks. pga. støy) flyttes.

Støyforurensing har vært vurdert, og bedriften har vært i dialog med naboer og beboer i området.

Frem til nå har skjerming av støy vært et foretrukket alternativ fremfor å flytte bearbeidingen.

Flytting vil kreve mer håndtering og mer bruk av maskiner/energi og er derfor ikke et godt alternativ.

(7)

Vedlegg 3.2 - Produksjonsbeskrivelse

Formatering av brudd

Figur 3.2a Formatering av bruddet

For å ha best mulig utnyttelse av forekomsten formateres bruddet ved å ta ut kubber med en pallehøyde på ca. 812 m. Det er viktig med flere pallehøyder slik at man til en hver tid har flest mulig angrepspunkter å bearbeide. Størrelsen på en kubbe kan variere, lengde 1520 m dybde 2025 m.

For å formatere kubben må det bores det vertikale og horisontale pilothull, slik at wiren som skal sage kubben løs kan tres.

Boring av pilothull til wiresaging

Figur 3.2b Boring av pilothull til wiresaging

(8)

Det bores 3 hull for å løsne kubben og deretter bores det 2 hull for hver ca. 2 m, slik at kubben kan deles opp i ca. meter tykke plater (flak). Hulldimensjonen er enten på 64 mm eller 76 mm. Det benyttes en hydraulisk borerigg, men automatisk stangskifter og støvavsug for borestøv.

Wiresaging av horisontalt kutt

Figur 3.2c Wiresaging av horisontalt kutt

Dette kuttet løsner kubben fra den underliggende delen av forekomsten. Vanlig størrelse er på 400600 m². Selv om området er av dårlig kvalitet, sages det bestandig løst, slik at man tar vare på mulig underliggende forekomst og at man reduserer bruken av sprengstoff. Det benyttes støysvake elektriske mobile wiresager, som entes driftes via aggregat eller offentlig nett.

Wiresaging av vertikale kutt

Det sages deretter 1 vertikalt kutt for hver plate som skal løsnes, antall plater avhenger av kubbens størrelse. Ofte samles flere sager i det samme området, slik at sag operatør har bedre kontroll på maskiner, vann og kjølevann utslipp.

Når platene/flakene er løse blir de presset enkeltvis fra hverandre med en vannpute inntil det oppstår en stor nok sprekk (ca.1520 cm) til at en hjullaster med hydraulisk verktøy kan velte platen/flaket overende.

(9)

Figur 3.2d Wiresaging av vertikale kutt

Boring av flak

Figur 3.2e Boring av flak

Flak som vist på bilde blir delt opp til blokkemner, tykkelsen på emnene er som på flaket ca. 2 m og lengder fra 2-6 m. Boreriggen har gjerne 4 hydrauliske borhammere med automatisk sideforflytning og dybdemåler som gir høy borekapasitet. En 35 tonns gravemaskin blir brukt som kraftpakke og den har støvavsug og oppsamlingstank for borestøvet.

(10)

Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk

Figur 3.2f Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk

Etter at flaket er delt utføres en kvalitetskontroll på emnene. Deretter benyttes samme utstyr som for deling av flak til å dele emnene opp til ferdig blokker. Størrelse blokkene varier ut i fra kvaliteten på emnene og ut fra kundenes ønsker.

Etter oppdeling til ferdige blokker blir alle blokker grundig vasket og inspisert av

kvalitetskontrolløren. De fleste kunder ønsker seg blokker på 270-320cm på lengde, 150-200cm på bredde og en tykkelse som gir vekt på ca. 28 tonn. Blokkene blir lagret i bruddet for inspeksjon.

Kundene kommer i hovedsak fra Kina, India og Italia for å inspisere blokkene.

Figur 3.2g Ferdig blokk i lager

(11)

Vedlegg 3.3 - Oversikt over innsatsstoffer

Det benyttes ingen direkte innsatsstoffer utover selve naturstein forekomsten. Men til drift av maskiner og utstyr benyttes følgene innsatsstoffer;

Wiresager

Elektriske sager som kjøles med vann. Vannet som benyttes er resirkulert regnvann fra våre sedimentasjonsanlegg. Elektrisk kraft blir enten produsert av aggregater eller fra offentlig nett.

Aggregatene drives av diesel.

Borerigger

Drives av gravemaskinens diesel motor. Borstenger av stål som gjerne smies om 1 eller 2 ganger når skjæret er utslitt. Helt utslitte bor samles med annet stålavfall og sendes til gjenvinning.

Hjullaster og dumpere

Brukes til all type transport, både til halvfabrikata, ferdige blokker og til utstyr. Drives av dieselmotorer.

Veier

Magnesiumklorid brukes på internveier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.

(12)

Vedlegg 3.5 - Energisparetiltak

Larvik Granite AS som utfører driften for Tønsberg Granit har moderne og effektive maskiner/utstyr.

På store anleggsmaskiner er det stor forskjell på utslipp og drivstoff økonomi, og maskinleveran- dørene har brukt store ressurser på å lage energieffektive maskiner. Maskinparken til bedriften består av forholdsvis nye maskiner med lavt utslipp og god drivstoff økonomi.

Bedriften benytter seg av elektrisk kraft fra det offentlige nett i den grad det er praktisk

gjennomførbart. Alle brudd har egne transformatorstasjoner og har kapasitet til å betjene mange wiresager og annet utstyr. Men steinbruddene er under konstant utvikling og det er ofte store avstander, så det blir hele tiden en avveining over hva som er mest praktisk gjennomførbart når det gjelder kraft fra egne aggregater eller offentlig nett.

Bygninger og andre installasjoner er av god kvalitet, det benyttes styringssystemer for å regulere varme og lys bruk.

Naturstein brudd produserer lite avfall som ikke kan gjenvinnes eller som er energikrevende å behandle. Skrotstein deponeres eller videreforedles til andre formål. Annet avfall fra produksjonen kildesorteres (metall, olje, papp og trevirke) og resirkuleres hos underleverandører.

(13)

Vedlegg 3.6 - Miljømessige vurderinger av produksjonen

Kilde: Norges geologiske undersøkelses (NGU) nettside om «Stein og miljø» (redigert utdrag)

Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet

Naturstein er et stykke av vår berggrunn, med de styrker og svakheter det medfører. Noen steintyper kan følgelig inneholde mer eller mindre radioaktive mineraler, asbest eller andre naturlige

bestanddeler som våre helsemyndigheter ser på med dyp mistro.

Oss bekjent er det imidlertid ikke fremkommet noen opplysninger som tilsier at her er grunn til noen engstelse - med mindre man tar bolig i en massiv sarkofag av høyradioaktiv granitt. Men for vanlig bruk av stein, ute eller inne, tror vi de miljømessige fordelene langt overgår ulempene.

Over hele Europa foregår det i dag en kraftig omstilling av steinindustrien, blant annet for å møte nye krav til miljø og bærekraftig produksjon. Flere og flere marmorbrudd i Syd-Europa legges under jord for å minske ulempen for folk som bor i områdene, og en stadig større andel av skrotmassene utnyttes. Moderne teknologi, særlig sageteknikker, gjør uttakene mer skånsomme, vann resirkuleres og man må ha planer for rehabilitering og etterbruk av steinbrudd for å få lov til å drive i det hele tatt.

Men når vi betrakter - og til dels lar oss imponere, over denne massive innsatsen fra de store aktørene i bransjen må vi ikke glemme de små og arbeidsintensive virksomhetene som lever på lokale og regionale markeder; knapt noe annet byggemateriale har så positivt miljøregnskap som disse.

På minussiden kommer inngrep i naturen, støy fra maskiner og eksplosiver og støv i luft og vann.

Men det som ofte betraktes som det største problemet med natursteinsproduksjon, er lav utnyttelse av ressursene sammenlignet med for eksempel pukkproduksjon. I Skandinavia ligger gjerne

utnyttelsesprosenten i natursteinsbrudd på mellom 5 og 20. Resten må enten deponeres nær

bruddet, eller utnyttes på andre måter - som for eksempel knuses ned til pukk, skipes som molostein, brukes som fyllmasser lokalt eller benyttes som murestein og lignende.

Utnytter skrotmassene

I noen steinbrudd er kvaliteten på restmaterialet så god at man kan utnytte alt, eller lokalmarkedets har behov for massene som blir til overs. Andre steder kan det være atskillig mer problematisk å utnytte alt som kommer ut av fjellet, og massene må deponeres på en forsvarlig måte.

Men uansett er tross alt disse skrotmassene ikke farlig avfall - det har akkurat samme

sammensetningen som fjellet det ligger på. I bransjen snakker man gjerne heller om biprodukt og restmateriale i stedet for avfall, nettopp fordi massene er ufarlige og kan benyttes til flere formål den dagen behovet skulle være der. Slikt sett kan vi si at avfall fra natursteinsbrytning er av en atskillig mer miljøvennlig type enn fra fremstilling av en rekke andre produkter.

Ferdig fra naturen

Andre viktige plussider ved naturstein er energiforbruk; det ligger i sakens natur at det kreves mindre energi for å formatere stein enn å først bruke energi til å knuse ned steinen og siden sette den sammen igjen til ulike kunstprodukter.

Særlig gunstig mht. energiforbruk er skifer, som kommer i naturlige "ferdige" plater fra naturen. Det største forbruket av energi i natursteinsproduksjonen ligger trolig på transportsiden - først den interne transporten i bruddene, deretter transport av blokker til bearbeidingsfabrikk, og siden transport av ferdigprodukter til markedet. I dag transporteres steinblokker rundt halve eller hele kloden før de når sitt endelige bestemmelsessted, noe som raskt trekker ned andre miljøgevinster ved natursteinsproduksjon. Kanskje et godt argument for å bruke steintyper fra vår egen grunn?

(14)

Miljømessige vurderinger av produksjonen i Håkestad

Bedriften benytter få innsatsprodukter i produksjonen. Kjølevann til wiresagene, bor til boreriggene, diesel til drift av maskiner, og elektrisk kraft til wiresager og infrastruktur i bruddet.

Tønsberg Granit AS tilstreber seg å benytte den beste tilgjengelige teknologi i våre brudd. Våre viktigste og mest brukte maskiner er forholdsvis nye og tilfredsstiller de nyeste utslippskravene.

Bedriften har også vært pådriver for å utvikle nye produksjonsmaskiner og har i samarbeid med leverandørene fått laget spesialmaskiner som er tilpasset vår type drift.

Til formatering av bruddet brukes det i dag elektriske wiresager. Disse er langt mer effektive enn tidligere produksjonsteknikk med boring og sprenging. Vi benytter kraft fra det offentlige nettet i den grad det er praktisk mulig, men det oppstår noen begrensninger når kraft skal fordeles ut over store avstander. Effekttapet blir stort over avstand og siden våre brudd er i konstant utvikling, så er det ikke alltids praktisk gjennomførbart å benyttekraft fra det offentlige nettet i alle deler av bruddet. I de tilfeller så benytter vi dieselaggregater som produserer elektrisk kraft til wiresagene lokalt hvor de er plassert.

Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet. Disse partiklene skiller seg fra partiklene som oppstår ved tradisjonell boring, de er vesentlig mindre og er vanskelige å få til å sedimentere, som igjen medfører til utslipp utenfor de regulerte driftsområdene.

Det har vært utført omfattende resipientundersøkelser av NVE og NIVA på vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på 2 år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet, vannkjemi, alger, bunnfauna og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende lite. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien.

Tønsberg Granit er overbevist om at wiresaging er en miljømessig bedre løsning enn de tidligere tradisjonelle driftsmetodene, som i mye større grad medførte forurensing av støy, støv, rystelser og gasser fra sprengstoff. Dessuten medfører wiresaging til en høyere utnyttelsesgrad av forekomsten og at utnyttelsesprosenten har økt. Bedriften arbeider aktivt for å finne bedre løsninger på

håndteringen av overskuddsvannet fra bruddet.

Steinbrudd drift medfører også en økt belastning av støy og støv på omgivelse. God planlegging av den daglige driften, samt god planlegging på bruken av driftsområde, har ført til at bruddet er mest mulig skjermet for omgivelsene. Som en del av reguleringsplanen er det gikk bestemmelser og føringer på hvordan driften skal foregå. Moderne maskiner har også her bidratt til lavere støyutslipp og systemer for å fange opp støv under produksjonen. Underjordisk drift er nevnt som mulig tiltak for ytterligere skjerming, men ansees som lite aktuelt for Larvikitt industrien foreløpig. Steinen er for hard, har for lav utnyttelsesprosent og lar ikke bearbeide med dagens utstyr for underjordisk drift på en lønnsom måte foreløpig.

Natursteinbrudd medfører betydelige mengder med skrotmasser, men vi anser ikke dette til å være avfall. Utnyttelse av skrotmassene har vært viktig for Larvikitt industrien, og massene blir i dag i stor grad videreforedlet til fyllmasser, pukk og grus. Håkestad bruddet har nær beliggenhet til både Larvik havn og E18. Dette kan gi muligheter for eksport og til salg mot forbruker i den nordlige delen av Vestfold fylke. Eksport kan være aktuelt fordi mange land har underskudd på steinmasser og har behov for import av slike masser. Skrotmassene inngår også i reguleringsplanen for oppbygging av skjermsoner, for å dempe støy og innsyn, i utkanten av de regulerte arealene.

(15)

Naturmiljø - biologisk mangfold

Forholdet til biologisk mangfold ble utredet i forbindelse med konsekvensutredningen (KU) for steinbruddet. I det følgende er det kort gjengitt fra KU som var integrert i planbeskrivelsen¹. Registreringer

Figur 3.6 viser registrerte områder i Naturbasen og ca. avgrensninger for planområdet og den delen som er regulert til bruddområde.

Figur 3.6Registrerte områder i Naturbasen og ca. avgrensninger for planområdet og den delen som er regulert til bruddområde

Det er ikke registrert områder som er vernet eller regulert for vern innenfor planområdet. I Naturbasen er det registrert 10 forekomster innenfor influensområdet. I Tabell 3.6 er det gitt en oversikt over de registrerte forekomstene med opplysninger om type, størrelse, angivelse/vurdering av verdi og sårbarhet samt beliggenhet i forhold til det nye planområdet. Med unntak for en trekkvei for hjortevilt, dreier samtlige lokaliteter seg om rik edelløvskog (bøkeskog og bøkeskog med innslag av gran). Forekomstene er vist i Figur 3.6.

Det har også i forbindelse med høring av kommunedelplanen framkommet opplysninger om hekking av musvåk innenfor influensområdet, og at det i Tjøllingområdet også hekker hønsehauk.

1 Planbeskrivelse med KU. Detaljert reguleringsplan for Håkestad steinindustriområde. 21.11.2011.

(16)

Tabell 3.6 Registrerte forekomster i Naturbasen – natur innenfor planområdet og influensområdet (jf.

Figur 3.6) Identifikasjon Type

(natur/vegetasjon)

Areal (daa)

Verdi

*⁾

Sårbarhet Merknad

BN00062597 Skuggedalsåsen

Rik edelløv-

skog/bøk 20 SV

(NR)

Arealbruk, gjenfylling

Ca. 25 % berøres av areal til bruddområde BN00002603

Storås

Rik edelløv-

skog/bøk og gran 12 SV (NR)

Ligger innenfor allerede regulert område

BN00002598 Storås

Rik edelløv-

Ligger i sin helhet innenfor areal til bruddområde BN00002599

Storås

Rik edelløv-

Ca. 50 % berøres av areal til bruddområde BN00002445

Ødegården

Rik

edelløvskog/fattig eikeskog

5 LV (L) Arealbruk,

gjenfylling Utenfor planområdet BN00002600

Håkestadåsen

Rik edelløv-

skog/bøk 6 SV

(NR)

Arealbruk,

Håkestadåsen

Rik edelløv-

skog/bøk 17 SV

(NR)

Arealbruk,

Håkestadåsen

Rik edelløv-

skog/bøk 3 SV

(NR)

Arealbruk,

gjenfylling Utenfor planområdet BA00006281 Trekkvei for viltet -

Utenfor planområdet Vekting Elg (2) og rådyr (1) **)

*) SV (NR) = Svært viktig (nasjonal og regional verdi). L = Lokalt viktig (lokal verdi).

**) Vekting: 1 = Registrert viltområde. 2 = Viktig viltområde. Vekttall 1 og 2 representerer lokalt viktige områder.

Konsekvenser

Den nye reguleringsplanen berører ca. 50 % av forekomst BN00002599 Storås med naturtypen rik edelløvskogav bøkeutformingmed noe gran verdsatt som svært viktig (nasjonal og regional verdi), og ca. 25 % av BN00062597 Skuggedalsåsen med naturtypen rik edelløvskogav bøkeutforming verdsatt som svært viktig (nasjonal og regional verdi).

I et litt større perspektiv er allikevel dette som nevnt over, en naturtype som forekommer mange steder i Larvik og Vestfold, da gjerne med like store eller større naturfaglige kvaliteter. På bakgrunn av dette vurderes konfliktgraden for dette alternativet som middels stor. En registrert trekkvei for elg (lokalt viktig trekkvei) og rådyr (registrert trekkvei) i nordvest (BA00006281) vil så vidt bli berørt av den nye planen. De negative konsekvensene vurderes som små isolert sett for elgtrekket, men i en større sammenheng vil sumeffekten av arealinngrep i denne typen landskap, redusere

livsmulighetene for elg. I en samlet vurdering i både lokal og landskapsøkologisk skala ble allikevel konsekvensgraden for elg satt til liten negativ konsekvens (lokal konfliktgrad) i

konsekvensutredningen.

(17)

Vedlegg 4.1 - Utslipp til vann - renseanlegg for avløpsvann

Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet. Per i dag består renseanlegget av en stor sedimen- tasjonsdam og en vanntank for kjølevannet fra sagene og overskuddet av nedbørsvann fra brudd området. Vannet fra bruddområde og intern veiene renner til bruddets laveste punkt, der det blir liggende å sedimentere. Overskuddsvann pumpes derfra opp til vanntank for kjølevannet på en av toppene syd i uttaksområdet. Vannet resirkuleres i den grad det er nødvendig og overskuddet blir pumpet ut via en overløpsledning gjennom skrotdeponiet i sydøst. I bunnen av skrotdeponiet ledes overskuddsvann og sigevann inn i en drensgrøft, som renner ut i en kulvert/avløpsrør (utløp 2.) under dyrket mark og videre via Håkestadbekken og Istreelva til utløpet i sjøen ved Hemskilen i

Sandefjordsfjorden. Fremtidig renseanlegg vil fungere på samme måte, men vannet ledes innenfor regulert område til et sedimentasjonsfilter anlegg. Etter sedimentasjonsfilteret vil vannet renne med naturlig fall mot øst og gjennom det gamle bruddet/lagerplass og sammen med sigevann ut i en kulvert/avløpsrør (utløp 1.) under dyrket mark og i Håkestadbekken. Håkestad bruddet har arealer som tillater en lengre behandlingsvei for vannet og vi forventer at dette ved normal nedbør skal medføre en lavere grad av FNU på utslippet.

Figur 4.1 Renseanlegg og utløp for vann

(18)

Turbiditetsmålinger

Målinger er tatt i henhold til tidligere utslippstillatelse fra 2007. Metode; målt som gjennomsnitt av ukentlige målinger tatt hver torsdag. Målepunktene er vist i Figur 4.1.

Målingen for 2013 viser følgende resultat:

Utløp 1 (nordre kulvert mot Håkestadbekken) FNU

Uke gjennomsnitt år 2013 12,53

Uke median år 2013 8,47

Utløp 2 (søndre kulvert mot Håkestadbekken) FNU

Uke gjennomsnitt år 2013 90,18

Uke median år 2013 22,40

Målingene samsvarer med de registreringer som ble utført på samme målepunkt i forbindelse med samlet plan, Niva rapport 5835-2009, se tabell 3. Enkelt værsituasjoner frembringer støtutslipp med høye FNU verdier, og når kravene til FNU er satt "relativt" lavt, så vil slike støtutslipp påvirke

gjennomsnittsmålingene vesentlig. Selv lange perioder med lave verdier, klarer ikke å redusere gjennomsnittsverdien. Det positive er at vi har forbedret våre rutiner siden Niva rapporten fra 2007, slik at dagens utslipp ikke har så høye FNU like ofte.

Turbiditet og suspendert stoff

Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og forsøpling. Loven får anvendelse på forurensning ved uttak av mineraler og er grunnlaget til denne søknaden. Men Tønsberg Granit AS har spørsmål vedrørende om virksomheten burde vurderes under § 9 forskrifter om forurensning, og da under kapitel 30 i forurensningsforskriften som omhandler Forurensninger fra produksjon av pukk, grus og singel. Dette kapittelet gir retningslinjer på grenseverdier til utslipp på støv, vann og støy.

Når det gjelder utslipp til vann så er grensen på prosessvann uten miljø- og helseskadelige stoffer satt til maksimalt suspendert stoff (SS) til 50 mg/l, dersom utslippet ikke medfører nedslamming i

resipienten.

Vi har installert renseanlegg og har hatt disse i drift i flere år, hvilket har gitt oss gode referanse målinger på andelen av suspendert stoff i utslippsvannet. Vi har gjennomført målinger i 2 perioder, den første i 2007 og den siste nå i 2013. Forskjellene mellom periodene er at renseanlegget har blitt bedre dimensjonert og at interne rutiner på håndtering av boremel og slam er forbedret.

Perioden 2007 som har grunnlag i 53 måleringer viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 51 %. Det vil si at 100 FNU gir i gjennomsnitt et SS nivå på 51 mg/l.

Perioden 2013 som har et grunnlag i 14 målinger viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 36 %. Det vil si at 100 FNU gir i gjennomsnitt et SS nivå på 36 mg/l.

Vi ser at andelen SS går ned etter tømming av renseanlegg, men ellers holder omtrentlig det samme nivå enten det er et høyt FNU eller ikke. Så rutiner på tømming er viktig. På grunnlag av disse målingene og vår erfaring med rense-/sedimentasjonsanlegg så søker vi om en FNU grense på 100 med inntil 5 overskridelser pr. år. Dette vil samsvare med kapittel 30 i forurensningsforskriften og grenseverdien på 50 mg/l for SS.

(19)

Arealer, nedbør og utslippsmengder

Arealbruksformål og arealer:

Sted Formål Areal (daa)

Håkestad Bruddvirksomhet, intern vei og riggplass 120

Håkestad Deponi 70

Totalt 190

Nedbør for Tjølling området har i følge eklima (www.eklima.met.no) fra metrologisk institutt er årlig nedbør på 980 mm og gir følgende volumer:

Sted Areal (daa) Volum m³/år

Håkestad Utløp 1 55 54 000

Håkestad Utløp 2 135 132 000

Totalt 190 186 000

Utslipp beregnet på grunnlag av FNU målinger i 2012:

Sted/resipient Volum

m³/år

FNU SS mg/l Kg/pr. dag

Håkestadbekken Utløp 1 54 000 13 5 0,7

Håkestadbekken Utløp 2 132 000 90 40 12,7

(20)

Vedlegg 4.2 - Støtutslipp

Under visse vær forhold så vil det forekomme støtutslipp. Totalt sett så er det overskudd av nedbør i forhold til den mengden vann som benyttes i produksjonen. Bruddområdet har også naturlig tilsig fra andre omkring liggende områder. Ved kraftig nedbør så vil vannbassenget og sedimentasjonstanken ikke har kapasitet til å holde på vannet. Det samme oppstår om vinteren i forbindelse med varme perioder, da mengden av smeltevann til tider kan bli for stor. Produksjonen i bruddets laveste nivå stanses og nivået benyttes til å samle opp vann. I slike situasjoner vil vannbassenget fylles opp og dersom nivået blir for høyt, så vil overskuddsvannet bli pumpet ut gjennomen skrotdeponiet og ut mot utløp 2.

Visuelt så er vannet blakket mens støtutslippet pågår, men det klarner fort opp igjen. For eksempel så kan bekken være klar igjen allerede påfølgende dag, og det er heller ikke synlige problemer med slam i bunnen av bekken. Forøvrig så går vannet fra utløp 2. inn i et drensrør under dyrket mark frem til utløp ved Håkestadbekken.

Målinger har vist at selv om vannet er kraftig blakket, så er andelen av tungepartikler lav som følge av de tiltak som er iverksatt.

Ved støtutslipp så pumpes også vannet som vist på tidligere bilde i vedlegg 4.1, både til vanntank og til sedimentasjonsfilter. Pumpene er dimensjonert slik at anlegget ikke belastet med mer vann en det er beregnet til å håndtere. Det bearbeidete vannet vil som tidligere renne mot utløp 1 og skal ha en god kvalitet.

Figur 4.2 Støtutslipp av vann

(21)

Vedlegg 4.3 - Økotoksisitet

Steinindustrien i Larvik samarbeidet om en stor undersøkelse omkring utslipp til vann i årene

20062008. Niva laget 2 rapporter; Rapport L.NR. 5834-2009 og 5835-2009, Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien i Larvik.

Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen sier:

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vann forekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe grad Torpevannet.

Kjemisk karakterisering Generelt mineraler i larvikitt:

Feltspat 80-90 %

Klinopyroksen <15 %

Amfibol <10 %

Olivin <5 % Jern-titanoksid <15 % Apatitt <1 % Biotitt 1 % Nefelin <5 % eller Kvarts <2 %

Zirkon, baddelyitt og titanitt i svært små mengder

Kjemisk analyse av larvikitt fra Tønsberg Granit/Larvik Granites brudd:

Sio2 52,3 - 58,6 % Al2O3 16,6-18,6 % TiO2 1,1-1,7 % FeO 3,8-5,8 % CaO 3,7-4,6 % MgO 1,2-1,9 % Na2O 5,2-6,4 % K2O 4,5 % P2O5 0,4-0,8 % MnO 0,1-0,2 %

(22)

Vedlegg 4.4 - Tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning

I forbindelse med vannbehandling av et lukket kjølevannsystem for våre wiresager i en av våre produksjonshaller, så er det installert et kjemisk/mekanisk renseanlegg. Anlegget består av en tilsetningsenhet for flokkuleringsmiddel, en dekanteringstank og et filterpresseanlegg.

Anlegget fungerer etter hensikt i denne lukkede prosessen og leverer et slamfritt vann til kjøling av wiresager inne i produksjonshallen. Men anlegget er følsomt for kulde, krever stort vedlikehold og benytter seg av kjemikalier. Dagens anlegg betjener et relativt lite vann volum, og det er ikke sikkert et tilsvarende anlegg vil fungere like bra utendørs for et stort vannvolum.

Dersom nåværende nivåer ikke kan aksepteres, vil vi i første omgang ønske å bygge større og flere sedimentasjonsbassenger fremfor å introdusere et flokkuleringsmiddel.

Et slikt alternativ kan føre til at deler av arealene som i dag avsatt til vegetasjonsskjerm må da eventuelt benyttes til nye bassenger/renseanlegg. Bassenger kan ha samme utforming som gjødseltanker som normalt benyttes i landbruket, mens renseanleggene kan delvis graves ned i grunnen og dekkes med fine masser.

(23)

Vedlegg 4.6 - Sigevann fra deponier

Blokkstein produksjon vil medføre betydelige mengder med skrotstein. Denne skrotsteinen deponeres i regulerte skrottipper, eller bearbeides for salg av våre samarbeidspartnere.

Når deponiene bygges opp blir det fortløpende dekket med jordmasser, både i henhold til reguleringsbestemmelsene og til driftsplanene som godkjennes av DIRMIN. Det vil være en viss avrenning fra deponiene i forbindelse med etableringen, men den er vurdert til å være relativ liten.

Samlet plan rapporten har vurdert disse forhold hos andre bruddeiere og konkluderer med at i perioder vil det forekomme påvirkning slik som ved avløpsvannet, men den viser også at ferdige skrottipper ikke har utslipp.

Uttaket i Tønsberg Granit er tilnærmet helt skjermet fra omgivelsene ved at deponiet ligger på østsiden av uttaket. Deponiet strekker seg fra sør mot nord som en sammenhengende voll.

Ytterkantene av deponiene er ferdig jordslått og revegetering har startet. Sigevann fra deponiets ytterkanter blir fanget opp av drensgrøfter og har felles utløp med Utløp 1 og 2 som siden renner i kulvert ut mot Håkestadbekken. Vi har ikke egne turbiditetsmålinger på sigevannet siden dette fanges opp i miljøovervåkningen ved målepunktene.

Figur 4.6 Sigevann fra deponi

(24)

Vedlegg 4.8 - Resipient for utslipp til vann

Resipienter og resipientforhold

Utslippet fra Håkestad skjer via Håkestadbekken og Vittersebekken til vannforekomsten Istreelva (015-445-R) i Hemsvassdraget som munner ut i sjø i vannforekomsten Sandsfjorden-ytre

(0101040200-2-C). Vannforekomstene tilhører vannområdet Horten-Larvik². Produksjonsvannet føres ut av driftsområdet etter å ha vært gjennom et sedimenteringsbasseng. Bassenget er et gammel nedlagt brudd med stort volum.

I tillegg til Håkestad drenerer også 5 andre steinbrudd til Istreelva. Dette er Krukåsen og Stålaker i øvre del og Liafjellet, Klåstad (delvis) i nedre del. Utslippene fra Stålaker, Håkestad og Krukåsen renner ut i Istreelva via Håkestadbekken.

Iht. vann-nett.no er Istreelvas økologiske tilstand definert som «Moderat». Kjemisk tilstand er angitt som «Udefinert».

Med hensyn til vannforskriftens vedlegg V er det kun de biologiske kvalitetselementene som i utgangspunktet antas å kunne bli påvirket av utslipp fra bruddet.

I Samla plan konkluderes det med hensyn til påvirkning av Istreleva³:

«De økologiske effektene fra steinbruddsvirksomheten i Istreelvas hovedløp er svært små, og trengs ikke avbøtes.». Samtidig påpekes det at økologien i Håkestadbekken er skadet av for mye partikler.

Utslippet fra Håkestad (sammen med Krukåsen og Stålaker) er relativt beskjedent i forhold til den registrerte situasjonen nedstrøms i vassdraget (jf. tabell 4a-g) og antas derfor ikke å redusere mulig- hetene for å oppnå mål om minst god økologisk tilstand i Istreelva innen 2015/2021.

I det følgende er det redegjort nærmere for bakgrunnen for denne konklusjonen. I tillegg vises det til Samla plan.

I forbindelse med Samla plan ble det etablert bekkestasjoner (prøvetakingspunkter) i Tjølling som vist i figur 4.8a. Bekkestasjonene ble overvåket med rutinemessig prøvetaking hver 14. dag. Prøvene ble analysert for turbiditet. 4 ganger i året ble det også gjennomført et utvidet analyseprogram som inkluderte, pH, konduktivitet, farge, Tot-P, PO4-P, Tot-N, NO3, NH4.

Prøvene for kontroll av utslippet fra området tas på østsiden av Håkestadveien (prøvepunkt 102 i figur 4.8a). Prøven tas i en jordbruksgrøft som er laget i jordkanten og som leder nord-østover ned til Istreelva.

Figur 4.8b viser midlere turbiditet og partikkelinnhold på ulike steder av Istreelva. Det er også angitt hva som påvirker turbiditeten på de ulike strekningene. De 2 øverste stasjonene i Istreelva og Marumsbekken er bare påvirket av landbruksarealer, mens de øvrige stasjonene har tilskudd fra både landbruk og steinbrudd. Det synes nokså klart at steinbruddavrenningen gir et signifikant tilskudd. Det er fremstilt både median og middelverdier. Median gir den konsentrasjon hvor 50 % av prøvene ligger over, og 50 % under den angitte verdi. Siden prøvene er tatt med jevn frekvens hver 14. dag, er median den mest karakteristiske konsentrasjonen over året, dvs. den konsentrasjon man har størst sjanse for å finne hvis man besøker elva en tilfeldig gang. Middelverdien trekkes opp av enkelte svært høye enkeltverdier, og vil derfor ofte ligge over medianen.

Den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC sier i sin veileder water Quality Criteria for

Freshwater Fish i Europeiske elver at det er ikke observert skader under STS på 25 mg/l. Samtidig er det vanskelig å opprettholde en god fiskeproduksjon ved partikkelinnhold på mer enn 100 mg/l (Alabaster & Lloyd 1980). Normene er imidlertid ikke utarbeidet for ørret, og ørret kan påvirkes negativt ved lavere turbiditeter.

2 Vannregion: Vest-Viken; vannregionmyndighet: Buskerud fylkeskommune

3 Konsulentgruppen NIVA, NVE, Golder Associates og MM Consult 2009. Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (larvikittprodusentene)i Larvik. Del 1 - Undersøkelser og analyser av dagens situasjon.

Sammendragsrapport.

(25)

Ser man på primærbekkene, dvs. de små bekkene som drenerer ut av bruddene, er konsentrasjonene mye høyere, se figur 4.8c. Det er klart at i disse bekkene vil det være vanskelig å opprettholde vanlig organismeliv.

Figur 4.8a Bekkestasjoner i Tjølling (grønn stipling viser Håkestad)

Figur 4.8bTurbiditet og partikler (suspendert tørrstoff STS) på forskjellige steder i Istreelva, samt angivelse av hvilke avrenninger det er som påvirker elva mellom de ulike stasjoner. Midlere verdier i perioden desember 2006-desember 2008.

0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 35.0 40.0 45.0 50.0

Istreelva øverst

Istreelva midt

Istreelva nedstr Vitterse

Istreelva oppstr Haslebk

Istreelva nedstr Haslebk

Istreelva oppstr Marumsbk

Marumsbk

Turbiditet (FNU)

0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 35.0 40.0 45.0 50.0

STS (mg/l)

Middel Turb Median Turb Middel STS Median STS Kun

jordbruk

Stålåker, Håkestad og Krukåsen

Kun jordbruk

Klåstad nord, Blokkstein, Liafjellet

Kun jordbruk

(26)

Figur 4.8c Turbiditet og partikler (suspendert tørrstoff, STS) i primærresipientene, dvs. småbekker som mottar utslipp.

Utslippet fra Håkestad har relativt liten turbiditet i følge figur 4.8c. I tillegg er vannmengden som kommer ut av bruddet meget begrenset i forhold til avrenningen fra jordbruksland nedstrøms.

Næringssalter

Midlere konsentrasjoner av total fosfor og total nitrogen på ulike steder i Istreelva er gitt i Fig. 4.8d og Fig. 4.8e. For fosfor likner bildet mye på det man fikk for turbiditet og partikler med betydelig tilskudd i midtre deler av elva hvor avrenningen fra steinbruddene kommer inn. Dette er naturlig da steinslammet inneholder fosfor, noe som imidlertid er lite tilgjengelig for algevekst og ikke fører til eutrofieringsproblemer.

For nitrogen er bildet helt annerledes. De høyeste konsentrasjoner er øverst i vassdraget der det bare påvirkes av jordbruk, og spredt bosetning. Dette indikerer at steinbruddene ikke gir nevneverdig bidrag til nitrogeninnholdet i vassdraget.

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

Blokks tein

Haslebk Holkekil utslipp

Holkekilbk Holkekilbk ref

Holkekilbk utl reg omr Håkestad ref

Håkestad utslipp Håkestadbk

Klåstad nord Klåstad steintipp

Klåstad sør Klåstadbk

Liafjellet Marumsbk

Stålaker

Turb (FNU), STS (mg/l)

Middel Turb Median Turb Middel STS Median STS

(27)

Figur 4.8d Midlere konsentrasjon av total fosfor ved ulike stasjoner i Istreelva i 20072008

Figur 4.8e Midlere konsentrasjon av total nitrogen ved ulike stasjoner i Istreelva i 20072008

I fig. 4.8f og fig. 4.8g er det fremstilt midlere konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i småbekkene som drenerer ut fra bruddene. Tre av disse bekkene er referansebekker, dvs. ikke påvirket av steinbrudd.

En ser at for fosfor er de høyeste konsentrasjonene knyttet til utslippene, mens for nitrogen er det minst like høye konsentrasjoner i referanse bekkene. Det finnes ikke nitrogen i stein. Det er

imidlertid mye nitrogen i sprengstoff, (dynamitt, ammoniumnitrat, mm). Dessuten er det servicebygg med sanitæranlegg ved alle bruddene. Disse skal enten være koplet til kommunalt nett, eller de drenerer til tett tankanlegg som følges opp av kommunen. Avskrapning av torvlaget oppå fjellet, deponering av dette, vil kunne føre til en viss avrenning av nitrogen som var bundet til biomasse og organisk jord i torvsjiktet. Særlig hvis det er murmasser som dreneres eller kjøres vekk vil det kunne skje nitrogen avrenning. Dette skjer som følge av mineralisering av biologisk bundet nitrogen.

0 50 100 150 200 250

Istreelv øverst

Istreelv midt Istreelv nedstr Vitterse

Istreelv oppstr Haslebk

Istreelv nedstr Haslebk

Istreelv oppstr Marumsbk

Marumsbk

Tot-P (µgP/l)

Tot-P middel Tot-P median

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

Istreelv øverst

Istreelv midt Istreelv nedstr Vitterse

Istreelv oppstr Haslebk

Istreelv nedstr Haslebk

Istreelv oppstr Marumsbk

Marumsbk

Tot-N (µgN/l)

Tot-N middel Tot-N median

(28)

Figur 4.8f Midlere konsentrasjoner av fosfor i utslippsbekker og referansebekker ved Tjølling bruddene.

Figur 4.8g Midlere konsentrasjoner av nitrogen i utslippsbekker og referansebekker ved Tjølling bruddene.

I perioden 20072008 hadde også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et måleprogram som skulle overvåke omfanget av suspendert materiale som transporteres ut i resipientene. Resultatene fra dette måleprogrammet er vist under:

Under episoder med intens nedbør kan renseanlegg og fangdammer fungere dårlig på grunn av sterk gjennomstrømning. Under slike situasjoner kan også materiale spyles ut fra eldre brudd, deponier og veier. Sedimenttransporten kan derfor komme i pulser med stor transport under relativt korte perioder med intens nedbør. I måleopplegget benyttet NVE automatprøvetakere med hyppig prøvetaking og rutinemessige kornfordelingsanalyser.

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

Blokkstein Klåstad nord

Klåstad sør Liafjellet/Skallist

Holkekil utslipp Håkestad utslipp

Stålaker Klåstad steintipp

Holkekilbk utl reg omr Holkekilbk

Holkekilbk ref Håkestad ref

Håkestadbk Klåstadbk

Haslebk Marumsbk

Tot-P(µgP/l) Tot-P middel

Tot-P median

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000

Blokkstein Klåstad nord

Klåstad sør Liafjellet/Skallist

Holkekil utslipp Håkestad utslipp

Stålaker Klåstad steintipp

Holkekilbk utl reg omr Holkekilbk

Holkekilbk ref Håkestad ref

Håkestadbk Klåstadbk

Haslebk Marumsbk

Tot-N (µgN/l)

Tot-N middel Tot-N median

(29)

I forbindelse med måleprogrammet ble det etablert fem målestasjoner med automatiske

vannprøvetakere for bestemmelse av suspensjonskonsentrasjon. Tre av stasjonene ble lokalisert i elveløp med steinindustri nedbørfeltet; Malerød/Eikedalsbekken, Tvedalsbekken og Istreelva. Disse tre stasjonene ble også utstyrt med turbidimeter for kontinuerlige målinger av turbiditet (NTU). De andre to ble etablert i referansefelt uten steinindustri. For å kunne beregne mengde materiale i transport var det også nødvendig å kjenne vannføringen. Det ble etablert tre hydrometriske

målestasjoner for registrering av vannstand (vannføring) ved hjelp av trykksensorer. Disse stasjonene ble etablert i de samme elvene i nærheten av målestasjonene for turbiditet og

suspensjonskonsentrasjon.

(30)

Vedlegg 5.2 - Støtutslipp til luft

Selv om det er utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra bruddpallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene, så kan det under visse vær forhold forekomme støtutslipp.

Ved langvarig tørke eller ved raskt opptørking etter snø og is, så kan det oppstå støtutslipp dersom det samtidig oppstår langvarig kraftig vind.

Tiltak for å forhindre dette er av salt og eventuelt bruk av vanning. Normal så benyttes

Magnesiumklorid brukes på intern veier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.

(31)

Vedlegg 5.3 - Kjemisk karakterisering (utslipp til luft)

Kjemisk karakterisering

Generelt mineraler i larvikitt

Feltspat 80-90 %

Kilnopyroksen <15 %

Amfibol <10 %

Olivin <5 % Jern-titanoksid <15 % Apatitt <1 %

Biotitt 1 %

Nefelin <5 % eller kvarts <2 % Zirkon, baddelyitt og titanitt i svært små mengder

Kjemisk analyse av larvikitt fra våre brudd Sio2 52,3 - 58,6 %

Al2O3 16,6-18,6 % TiO2 1,1-1,7 % FeO 3,8-5,8 % CaO 3,7-4,6 % MgO 1,2-1,9 % Na2O 5,2-6,4 % K2O 4,5 % P2O5 0,4-0,8 % MnO 0,1-0,2 %

(32)

Vedlegg 5.4 - Tiltak for reduksjon av utslipp til luft

Tønsberg Granit har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra brudd pallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.

Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres også mengden av potensielt boremel som kan støve ved trafikk i bruddet og som følge av vind. I tillegg så har bedriften egen lastebil med saltspreder, som sprer magnesiumklorid på intern veier og

lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier/lagerplasser (som regel hver vår) og knust finmasse erstattes med ny grov grus/pukk.

Det er ikke mulig å legge et fast overflatedekke på veier og lagerplasser, da bruddene er under konstant endring/utvikling. Dessuten er maskiner og utstyr så tungt at de fleste normale overflatedekker vil relativt fort bli knust og ødelagt.

Kilde Utslippsreduserende tiltak

Boring Sugekopp tilkoblet støvsuger med filter som samler opp støv fra boret.

Støvet samles inn og deponeres på intern oppsamlingsplass.

Skjæring med wiresag Vann benyttes for å kjøle sage wiren og vannet binder steinstøvet, som avsettes på bakken i form av slam. Slammet samles inn og deponeres på intern oppsamlingsplass.

Interntransport og håndtering av masser

Kan gi noe støv under tørre forhold. Ved slike forhold så har vi rutine for spredning av magnesiumklorid for å binde fine og grove

steinstøvpartikler. Ved behov så skrapes veiene og finmassene erstattes.

Biltransport av produkter frem til offentlig vei

Samme som for intern transport

Deponier Lagvis oppbygging og tildekking med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres. Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.

(33)

Vedlegg 5.8 - Tiltak mot diffuse utslipp til luft

Tiltakene mot diffuse utslipp har den samme fokus og rutine som ved tiltak for reduksjon av utslipp til luft, vedlegg 5.4

Tønsberg Granit har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra brudd pallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.

Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres også mengden av potensielt boremel som kan støve ved trafikk i bruddet og som følge av vind. I tillegg så har bedriften egen lastebil med saltspreder, som sprer Magnesiumklorid på intern veier og

lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier (som regel hver vår) og knust finmasse erstattes med ny grov grus/pukk.

Det er ikke mulig å legge et fast overflatedekke på veier og lagerplasser, da bruddene er under konstant endring/utvikling. Dessuten er maskiner og utstyr så tungt at de fleste normale overflatedekker vil relativt fort bli knust og ødelagt.

(34)

Vedlegg 6.2 - Tiltak for å begrense avfallsmengde

Dagens moderne produksjonsteknikk med wiresaging er et tiltak for å begrense mengden avfall. Med saging blir utnyttelsen av forekomsten høyere, det blir mindre avfall fra boring og mindre svinn.

Det er inngått langsiktige avtale for utnyttelse av skrotstein med en av regionens pukk og grus produsenter. Siden det er et overskudd av skrotmasser i Larvik, så har ikke denne produsenten hentes noen vesentlige mengder fra Håkestad. Den skrotstein som hentes fra vårt andre brudd i Tjølling (Skallist) dekker behovet, og skrotstein håndteringen er en del av de prioriteringer som er pålagt fra Larvik kommune. Men i forbindelse med utfylling av Larvik Havn så ble det hentet stein fra Håkestad, og ved andre spesielle behov har det blitt hentet skrotmasser.

Det er gjort forsøk og undersøkelser på utnyttelse av boremel og sagemel, og det kan være aktuelt å benytte dette i produksjon av sement/teglprodukter, samt til isolasjon. Foreløpig er ikke

foredlingsprosessene gode nok.

Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS. Vi har avtaler og rutiner for

kildesortering/gjenvinning for metaller, papp og trevirke, samt sikker håndtering av farlig avfall som olje, oljefilter, spraybokser og batterier.

(35)

Vedlegg 6.4 - Egen behandling/deponering av avfall og begrense ulempene

I forbindelse med reguleringen av Håkestad som steinbrudd, så ble det også regulert områder for deponi. Deponiarealene benyttes i dag i henhold til formålet og mottar skrotstein i den grad det er nødvendig. Deponiarealene fungerer som skjerming mot innsyn i bruddet og utgjør en del av skjermingstiltakene i reguleringsplanen for bruddet.

Grovkornet og finkornet bore- og sagemel samles opp i binger for å tørke opp og for at vi skal ha kontroll på eventuell avrenning. Når massen har satt seg fraktes den videre til spesielle områder i våre deponier, slik at vi størst mulig grad kan forhindre at massene vaskes ut og pånytt løser seg opp.

Deponiene bygges lagvis opp og tildekkes med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres.

Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.

Vi anser ikke at avfallshåndteringen utgjør noen vesentlig fare eller ulempe for omgivelsene. Denne problemstillingen har også blitt vurdert i de omtalte Niva rapportene. Det kan forekomme noe avrenning fra deponier i forbindelse med oppbyggingen, men det avtar som regel raskt.

(36)

Vedlegg 7.3 Naboklager - støy

Det har kommet noen klager på støy i området tidligere, disse har gjerne vært relatert til skrotstein håndtering i forbindelse med opparbeiding av den nordligste delen av deponiet. Deponiet nå er ferdig oppfylt og jordslått.

Vi har endret rutiner på oppfyllingen av deponiene, arbeidet med stor stein foregår bak en 45m høy voll av løsmasser. Løsmassene er lette å håndtere, gir liten støy under etableringen og skjermer for støyen fra de store steinene. Videre oppfylling av deponi i sør gjøres i henhold til de nye rutinene og vi har ikke mottatt klager på dette.

I forbindelse med klagene så har det vært utført kontroll målinger, både fra Tønsberg Granit og av Larvik kommune. Det har vært avvikende resultater, men i forbindelse med arbeidet på

Kommunedelplanen for stein 20122024, så ble det utarbeidet nye støykrav og vært enighet om disse. Virksomheten har både kontrollmålt og gjort støyberegninger i henhold til disse kravene som viser at kravene blir tilfredsstilt.

Støymålingene er utført av Akustikk-konsult AS. Notatet er gjengitt på side 37 til 42.

(37)

NOTAT

Rev. 3

Til:

Larvik Granite v/Stephan Kleive

Fra: Akustikk-konsult AS v/Ånund Skomedal Dato: 4.januar 2012

HÅKESTADSTEININDUSTRIOMRÅDE,LARVIK

Støy til naboer fra steinindustrien i 2011 og fremtidigsituasjon

1. Orientering

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Larvik Granite foretatt beregninger av støy fra bruddet på Håkestad. Det beregnes støy for dagens situasjon, samt fremtidig situasjon hvor høyeste kolle på planområdet mot vest skal tas ut.

2. Grenseverdier

En ønsker å drive etter støykrav i T-1442. Kommunen har varslet at de vil skjerpe grensene med 5dB, tilsvarende som for støy med impulslyd. En får da følgende grenseverdier/støysoner:

Støykilde

Støysone

Gul sone Rød sone

Utendørsstøynivå Utendørsstøynivå i nattperioden kl.23 – 07

Industri, havner og terminaler

Uten impulslyd:55Lden

Med impulslyd:50Lden

45 Lnight,60L5AF

Uten impulslyd:65Lden

Med impulslyd:60Lden

55 Lnight,80L5AF

Driftstid mandag-fredag, 07-15, frem til 19 ved stor pågang. Grensene for nattdrift er ikke aktuelle, da en ikke har støyende drift 23-07.

Ved beregning av støysoner krever kommunen at støyen dagsutjevnes

fortidsrommet 07-22. En beregner da ekvivalentnivået for det aktuelle

tidsrommet(L

eq

), ikke et veiet lydnivå(L

den

).

(38)

3. Driftsforhold, støydata

Det er gjort lydemisjonsmåling er av mest brukte og mest støyende utstyr den 04.10.05.

Massedeponiet har planlagt følgende utstyr som gir et vesentlig støy bidrag under drift, basert på nylig registrering av antall timer maskinene blir brukt pr år, fordelt over perioden for dagsutjevning:

Kilde nr.

Beskrivelse Driftstid

pr.dag

Lydeffekt,Lw, under drift

1 Komatsu graver med 4 borhammere. 3 stk i drift 40% 126dBA

2 Pilothullrigg, 3”, beltegående 25% 125dBA

3/4 50 tonns hjullastere, inkl.t ipping av masser/skrotstein

45% 115dBA

5 18 tonns hjullaster, server andre funksjoner 35% 107dBA 6 50 tonns hjullastere, inkl. tipping av

masser/skrotstein

35% 115dBA

Driftstid mandag-fredag, 07-15, fremtil 19 ved stor pågang

4. Støyberegning

Støy er beregnet ved hjelp av Nordisk Beregningsmetode for industristøy med beregningsprogrammet NoMes.

Støysonekart for dagens situasjon og situasjon for fremtidig driftsområde er

gjengitt på de neste sidene.

(39)

Vedleggtil søknad- Håkestadsteinbrudd- TønsbergGranitAS Side39/ 53 15.10.2014

Dagenssituasjon.Lydnivå Le,07-22.50dBAog60dBA koter.Høyde4meter

(40)

Fremtidig normalsituasjon,østligmaskinplassering.Lydnivå Leq,07-22.50dBAog60dBA koter.Høyde4 meter.

(41)

Fremtidig situasjon,vestligmaskinplassering.Lydnivå Leq,07- 22.50dBAog60dBAkoter.Høyde4meter.

(42)

5. Vurdering

Dagens situasjon:

De mest støy utsatte boligene mot nord og øst har i dag beregnet L

den

-nivå på omkring grense verdien på 50dBA, eller noe lavere. Beregningsmetoden er konservativ. Målinger viser at støynivået under drift ved mest utsatte bolig mot øst er 52dBA under ugunstig drift. (Målerapport fra 30.09.11), tilsvarende L

eq07- 22

=49dBA. Mot vest er nivået vesentlig lavere enn krav.

Dette viser at alle naboer sannsynligvis er innenfor krav de fleste dager med dagens drift.

Fremtidigsituasjon:

De mest støyutsatte boligene mot øst får et beregnet L

eq

-nivå på omkring grense verdien på 50dB ved maskin plassering i østre del av fremtidig driftsområde.

Enkelte dager med intens drift og ugunstig maskinplassering risikerer en overskridelse.

Nærmeste gårdsbruk mot nord vil sannsynligvis ligge omkring grenseverdien, med en del dager med overskridelse. Boligene på gården er dels skjermet av

driftsbygning, så en har tilgang på skjermede utearealer utenfor gul støysone.

Mot boliger i vest vil en i mesteparten av fremtidig drift (østlig plassering av maskiner) ligge godt innenfor krav.

Ved vestlig plassering av maskiner ligger det beregnede støynivået omkring grenseverdien på 50 dBA. Dette er ugunstig situasjon i retning vest, da hele toppen av fjellet er fjernet. Underveis til dette er gjort, vil en ha god skjerming av gjenstående del av fjellet i vestre kant, som fjernes til slutt. Dette viser at boligene mot vest vil ligge under L

den

- kravet i det aller meste av uttaksperioden, men ligge omkring kravet med en del dager med overskridelser i siste fase når skjermingen er dårlig mot vest.