Vedlegg 2.3

(1)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 1

Vedlegg 2.3

Figur 2.3a Oversiktskart (1:40.000);

(2)

Vedlegg 2.3

Reguleringsplan utsnitt;

Figur 2.3b Reguleringsplan for Tvedalen steinindustriområde. Aak vist med stiplet avgrensning.

Aak

(3)

Vedlegg 2.3

Figur 2.3c Aak steinbrudd - driftsområder

(4)

Vedlegg 2.4 -Terrengbeskrivelse

Aak steinbrudd utgjør den syd-vestre delen av Tvedalen Steinindustriområde, og ligger vest i Larvik kommune nær grensen til Telemark fylke. Aak bruddet var opprinnelig en del av flere lave koller med skrinn vegetasjon.

Det har vært drift i bruddet siden 1930-tallet, men dagens uttak ble startet opp på slutten av 1980-tallet. Uttaksområdet er en dal av reguleringsplanen for Tvedalen Steinindustriområde som ble godkjent i 1996. Innkjøringen og Driftsbygningene er en del av reguleringen som ble utført for Svartebukt vei og havn fra 1999.

Figur 2.4. Aak steinbrudd med omgivelser (Mørjefjorden i bakgrunnen)

Uttaket (til høyre i bildet) er åpnet fra syd og drives mot nord. Høyeste punkt er på ca 75 moh og laveste er på ca. - 20 moh. Sonen for bearbeiding ligger lenger mot vest, omtrent parallelt med uttaket. Her bearbeides skrot masser, men området utgjør også et fremtidig mulig uttaksområde. Ytterligere mot vest ligger skrotdeponiet. Deponiet er en del av

reguleringsplanen og består av et tidligere uttak som er fylt igjen og fortløpende revegetert i front av fyllingen.

(5)

Vedlegg 2.8 - Transport

Transport av råblokker og skrotstein fra uttaksområdet foregår ved hjelp av hjullaster eller dumper via intern veiene i uttaksområdet. En del blokker produseres ferdig i uttaksområdet, de resterende fredigstilles enten ved driftsbygningene eller i bearbeidingsområdet. Se bilde nedenfor.

Skrotstein fraktes enten til bearbeidingsområdet, for videre behandling og klargjøring for utskipning via Svartebukt Havn, eller direkte til skrotdeponi. Transport til skrotdeponi eller Svartebukt foregår via regulerte felles driftsveier som er lukket for alminnelig ferdsel.

Ferdig produserte blokker lagres på blokklageret og transporteres derfra til Larvik Havn via FV 60 - Tvedalsveien.

Figur 2.8 Aak steinbrudd - transportveier

(6)

Vedlegg 2.9 - Lokaliseringsalternativer

Det er forekomsten av Larvikitt stein som er grunnlaget for lokaliseringen. Det er også de påviste geologiske forekomstene som har dannet grunnlag for etableringen av

reguleringsplanen for Tvedalen Steinindustriområde.

Alternativ lokalisering av uttaket er ikke mulig, men viderebearbeidingen kan ved behov flyttes. En slik flytting vil kreve mer håndtering og mer bruk av maskiner/energi og er derfor ikke ønskelig.

Støyforurensing har vært vurdert og bedriften har vært i dialog med naboer og beboer i området. Frem til nå har skjerming av støy vært et foretrukket alternativ fremfor å flytte bearbeidingen.

(7)

Vedlegg 3.2 - Produksjonsbeskrivelse

Formatering av brudd

Figur 3.2a Formatering av bruddet

For å ha best mulig utnyttelse av forekomsten formateres bruddet ved å ta ut kubber med en pallehøyde på ca. 8-12 m. Det er viktig med flere pallehøyder slik at man til en hver tid har flest mulig angrepspunkter å bearbeide. Størrelsen på en kubbe kan variere, lengde 15-20 m dybde 20-25 m.

For å formatere kubben må det bores det vertikale og horisontale pilothull, slik at wiren som skal sage kubben løs kan tres.

Boring av pilothull til wiresaging

Figur 3.2b Boring av pilothull til wiresaging

(8)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 8 Det bores 3 hull for å løsne kubben og deretter bores det 2 hull for hver ca. 2 m, slik at

kubben kan deles opp i ca. meter tykke plater (flak) Hulldimensjonen er enten på 64mm eller 76mm. Det benyttes en hydraulisk borerigg, men automatisk stangskifter og støvavsug for borestøv.

Wiresaging av horisontalt kutt

Figur 3.2c Wiresaging av horisontalt kutt

Dette kuttet løsner kubben fra den underliggende delen av forekomsten. Vanlig størrelse er på 400 – 600m². Selv om området er av dårlig kvalitet, sages det bestandig løst, slik at man tar vare på mulig underliggende forekomst og at man reduserer bruken av sprengstoff. Det benyttes støysvake elektriske mobile wiresager, som entes driftes via aggregat eller offentlig nett.

Wiresaging av vertikale kutt

Det sages deretter 1 vertikalt kutt for hver plate som skal løsnes, antall plater avhenger av kubbens størrelse. Ofte samles flere sager i det samme området, slik at sag operatør har bedre kontroll på maskiner, vann og kjølevann utslipp.

Når platene/flakene er løse blir de presset enkeltvis fra hverandre med en vannpute inntil det oppstår en stor nok sprekk (ca.15-20cm) til at en hjullaster med hydraulisk verktøy kan velte platen/flaket overende.

(9)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 9 Figur 3.2d Wiresaging av vertikale kutt

Boring av flak

Figur 3.2e Boring av flak

(10)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 10 Flak som vist på bilde blir delt opp til blokkemner, tykkelsen på emnene er som på flaket ca.

2 m og lengder fra 2-6 m. Boreriggen har gjerne 4 hydrauliske borhammere med automatisk sideforflytning og dybdemåler som gir høy borekapasitet. En 35 tonns gravemaskin blir brukt som kraftpakke og den har støvavsug og oppsamlingstank for borestøvet.

Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk

Figur 3.2f Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk

Etter at flaket er delt utføres en kvalitetskontroll på emnene. Deretter benyttes samme utstyr som for deling av flak til å dele emnene opp til ferdig blokker. Størrelse blokkene varier ut i fra kvaliteten på emnene og ut fra kundenes ønsker.

Etter oppdeling til ferdige blokker blir alle blokker grundig vasket og inspisert av

kvalitetskontrolløren. De fleste kunder ønsker seg blokker på 270-320cm på lengde, 150- 200cm på bredde og en tykkelse som gir vekt på ca. 28 tonn. Blokkene blir lagret i bruddet for inspeksjon. Kundene kommer i hovedsak fra Kina, India og Italia for å inspisere blokkene.

Figur 3.2g Ferdig blokk i lager

(11)

Vedlegg 3.3 - Oversikt over innsatsstoffer

Det benyttes ingen direkte innsatsstoffer utover selve naturstein forekomsten. Men til drift av maskiner og utstyr benyttes følgene innsatsstoffer;

Wiresager: Elektriske sager som kjøles med vann. Vannet som benyttes er resirkulert regnvann fra våre sedimentasjonsanlegg. Elektrisk kraft blir enten produsert av aggregater eller fra offentlig nett. Aggregatene drives av diesel.

Borerigger: Drives av gravemaskinens diesel motor. Borstenger av stål som gjerne smies om 1 eller 2 ganger når skjæret er utslitt. Helt utslitte bor samles med annet stålavfall og sendes til gjenvinning.

Hjullaster og dumpere: Brukes til all type transport, både til halvfabrikata, ferdige blokker og til utstyr. Drives av dieselmotorer.

Veier: Magnesiumklorid brukes på intern veier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.

(12)

Vedlegg 3.5 - Energisparetiltak

Larvik Granite AS tilstreber seg å ha moderne og effektive maskiner og utstyr. På store anleggsmaskiner er det stor forskjell på utslipp og drivstoff økonomi, og maskinleveran- dørene har brukt store ressurser på å lage energieffektive maskiner. Maskinparken til bedriften består av forholdsvis nye maskiner med lavt utslipp og god drivstoff økonomi.

Bedriften benytter seg av elektrisk kraft fra det offentlige nett i den grad det er praktisk gjennomførbart. Alle brudd har egne transformatorstasjoner og har kapasitet til å betjene mange wiresager og annet utstyr. Men steinbruddene er under konstant utvikling og det er ofte store avstander, så det blir hele tiden en avveining over hva som er mest praktisk gjennomførbart når det gjelder kraft fra egne aggregater eller offentlig nett.

Bygninger og andre installasjoner er av god kvalitet, det benyttes styringssystemer for å regulere varme og lys bruk.

Naturstein brudd produserer lite avfall som ikke kan gjenvinnes eller som er energikrevende å behandle. Skrotstein deponeres eller videreforedles til andre formål. Annet avfall fra produksjonen kildesorteres (metall, olje, papp og trevirke) og resirkuleres hos

underleverandører.

(13)

Vedlegg 3.6 - Miljømessige vurderinger av produksjonen

Kilde: Norges geologiske undersøkelse (NGU) nett side om Stein og miljø Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.

På minussiden kommer inngrep i naturen, støy fra maskiner og eksplosiver og støv i luft og vann.

Men det som ofte betraktes som det største problemet med natursteinsproduksjon, er lav utnyttelse av ressursene sammenlignet med for eksempel pukkproduksjon. I Skandinavia ligger gjerne

utnyttelsesprosenten i natursteinsbrudd på mellom 5 og 20. Resten må enten deponeres nær bruddet, eller utnyttes på andre måter - som for eksempel knuses ned til pukk, skipes som molostein, brukes som fyllmasser lokalt eller benyttes som murestein og lignende.

Utnytter skrotmassene

I noen steinbrudd er kvaliteten på restmaterialet så god at man kan utnytte alt, eller lokalmarkedets har behov for massene som blir til overs. Andre steder kan det være atskillig mer problematisk å utnytte alt som kommer ut av fjellet, og massene må deponeres på en forsvarlig måte.

Men uansett er tross alt disse skrotmassene ikke farlig avfall - det har akkurat samme

sammensetningen som fjellet det ligger på. I bransjen snakker man gjerne heller om biprodukt og restmateriale i stedet for avfall, nettopp fordi massene er ufarlige og kan benyttes til flere formål den dagen behovet skulle være der. Slikt sett kan vi si at avfall fra natursteinsbrytning er av en atskillig mer miljøvennlig type enn fra fremstilling av en rekke andre produkter.

Ferdig fra naturen

Andre viktige plussider ved naturstein er energiforbruk; det ligger i sakens natur at det kreves mindre energi for å formatere stein enn å først bruke energi til å knuse ned steinen og siden sette den sammen igjen til ulike kunstprodukter.

Særlig gunstig mht energiforbruk er skifer, som kommer i naturlige "ferdige" plater fra naturen. Det største forbruket av energi i natursteinsproduksjonen ligger trolig på transportsiden - først den interne transporten i bruddene, deretter transport av blokker til bearbeidingsfabrikk, og siden transport av ferdigprodukter til markedet. I dag transporteres steinblokker rundt halve eller hele kloden før de når sitt endelige bestemmelsessted, noe som raskt trekker ned andre miljøgevinster ved

natursteinsproduksjon. Kanskje et godt argument for å bruke steintyper fra vår egen grunn?

Mange fordeler

Naturstein er et stykke av vår berggrunn, med de styrker og svakheter det medfører. Noen steintyper kan følgelig inneholde mer eller mindre radioaktive mineraler, asbest eller andre naturlige

bestanddeler som våre helsemyndigheter ser på med dyp mistro.

Oss bekjent er det imidlertid ikke fremkommet noen opplysninger som tilsier at her er grunn til noen engstelse - med mindre man tar bolig i en massiv sarkofag av høyradioaktiv granitt. Men for vanlig bruk av stein, ute eller inne, tror vi de miljømessige fordelene langt overgår ulempene.

Bærekraftig produksjon

Over hele Europa foregår det i dag en kraftig omstilling av steinindustrien, blant annet for å møte nye krav til miljø og bærekraftig produksjon. Flere og flere marmorbrudd i Syd-Europa legges under jord for å minske ulempen for folk som bor i områdene, og en stadig større andel av skrotmassene utnyttes.

Moderne teknologi, særlig sageteknikker, gjør uttakene mer skånsomme, vann resirkuleres og man må ha planer for rehabilitering og etterbruk av steinbrudd for å få lov til å drive i det hele tatt.

(14)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 14 Men når vi betrakter - og til dels lar oss imponere, over denne massive innsatsen fra de store aktørene i bransjen må vi ikke glemme de små og arbeidsintensive virksomhetene som lever på lokale og regionale markeder; knapt noe annet byggemateriale har så positivt miljøregnskap som disse.

Miljømessige vurderinger av produksjonen i Aak

Bedriften benytter få innsatsprodukter i produksjonen. Kjølevann til wiresagene, bor til boreriggene, diesel til drift av maskiner, og elektrisk kraft til wiresager og infrastruktur i bruddet.

Larvik Granite AS tilstreber seg å benytte den beste tilgjengelige teknologi i våre brudd. Våre viktigste og mest brukte maskiner er forholdsvis nye og tilfredsstiller de nyeste

utslippskravene. Bedriften har også vært pådriver for å utvikle nye produksjonsmaskiner og har i samarbeid med leverandørene fått laget spesialmaskiner som er tilpasset vår type drift.

Til formatering av bruddet brukes det i dag elektriske wiresager. Disse er langt mer effektive enn tidligere produksjonsteknikk med boring og sprenging. Vi benytter kraft fra det offentlige nettet i den grad det er praktisk mulig, men det oppstår noen begrensninger når kraft skal fordeles ut over store avstander. Effekttapet blir stort over avstand og siden våre brudd er i konstant utvikling, så er det ikke alltids praktisk gjennomførbart å benyttekraft fra det offentlige nettet i alle deler av bruddet. I de tilfeller så benytter vi dieselaggregater som produserer elektrisk kraft til wiresagene lokalt hvor de er plassert.

Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er

overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet. Disse partiklene skiller seg fra partiklene som oppstår ved tradisjonell boring, de er vesentlig mindre og er vanskelige å få til å sedimentere, som igjen medfører til utslipp utenfor de regulerte driftsområdene.

Det har vært utført omfattende resipientundersøkelser av NVE og NIVA på vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på 2 år. Vannforekomstene er

undersøkt for turbiditet, vannkjemi, alger, bunnfauna og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende lite. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien.

Larvik Granite er overbevist om at wiresaging er en miljømessig bedre løsning enn de tidligere tradisjonelle driftsmetodene, som i mye større grad medførte forurensing av støy, støv, rystelser og gasser fra sprengstoff. Dessuten medfører wiresaging til en høyere utnyttelsesgrad av forekomsten og at utnyttelsesprosenten har økt.Bedriften arbeider aktivt for å finne bedre løsninger på håndteringen av overskuddsvannet fra bruddet.

Steinbrudd drift medfører også en økt belastning av støy og støv på omgivelse. God

planlegging av den daglige driften, samt god planlegging på bruken av driftsområde, har ført til at bruddet er mest mulig skjermet for omgivelsene. Som en del av reguleringsplanen er det gikk bestemmelser og føringer på hvordan driften skal foregå. Moderne maskiner har også her bidratt til lavere støyutslipp og systemer for å fange opp støv under produksjonen.

Underjordisk drift er nevnt som mulig tiltak for ytterligere skjerming, men ansees som lite aktuelt for Larvikitt industrien foreløpig. Steinen er for hard, har for lav utnyttelsesprosent og lar ikke bearbeide med dagens utstyr for underjordisk drift på en lønnsom måte foreløpig.

(15)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 15 Natursteinbrudd medfører betydelige mengder med skrotmasser, men vi anser ikke dette til å være avfall. Utnyttelse av skrotmassene har vært viktig for Larvikitt industrien, og massene blir i dag i stor grad videreforedlet til fyllmasser, pukk og grus. Aak bruddet har nær

beliggenhet til Svartebukt havn og derfra eksporteres massene til kundene. Mange land har underskudd på steinmasser og har behov for import av slike masser. Skrotmassene inngår også i reguleringsplanen for oppbygging av skjermsoner, for å dempe støy og innsyn, i utkanten av de regulerte arealene.

Naturmiljø - biologisk mangfold Influensområdet

Influensområdet er avgrenset til planområdet og områdene nærmest som kan bli påvirket av tiltaket (jf. figur 3.6).

Dagens situasjon – registreringer

Figur 3.6 viser at det innenfor bruddområdene i den delen av Tvedlaen som kalles Tvedalen vest og hvor Aak steinbrudd ligger, ikke er registrerte forekomster. Avrenningen mot nord til Mørjefjorden går via Mørjetjern (BN00002628) som er en rik kulturlandskapssjø med verdi Viktig. Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at lokaliteten er et rikt tjern med forekomst av flere rødlistede arter. I sør renner Askedalsbekken gjennom Bålsrød (BN00002307) som er et område med rik sumpskog med verdi Svært viktig. Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) på grunn av at lokaliteten er en sjeldent stor viersumpskog i lavlandet. Det er sjeldent at et så stort, flatt og høyproduktivt område i lavlandet er så lite påvirket av tekniske inngrep.

Konsekvenser

Konsekvensene for naturmiljøet og biologisk mangfold vurderes som relativt små. Det foreligger ikke registreringer av vernede områder eller prioriterte naturtyper av nasjonal, regional eller lokal viktighet innenfor den delen av influensområdet som er regulert. Det er registrert en lokalt viktig trekkrute for rådyrhelt sør i området. Avrenningen fra deponieti nord vil ved langvarige høye konsentrasjoner av finstoff, kunne påvirke Mørjetjern.

(16)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 16 Figur 3.6 Planområdet (ca. avgrensning – svart stiplet) og influensområdet (kartutsnitt). Aak steinbrudd

innenfor rødstipling.

BA00006278

Lokalt viktig trekkrute for rådyr

(17)

Vedlegg 4.1 - Utslipp til vann - Renseanlegg for avløpsvann

Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er

overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet.

Per i dag består renseanlegget av oppsamlingskummer og sedimentasjonstanker for kjølevannet fra sagene og overskuddet av nedbørsvann fra brudd området. Vannet fra bruddområde og intern veiene renner til bruddets laveste punkt og pumpes derfra opp til sedimentasjonstankene på toppen. Vannet resirkuleres i den grad det er nødvendig og overskuddet renner med naturlig fall ut mot sedimentasjon 2, og derfra videre til utløp i skrottippen. I bunnen av skrottippen ledes sigevannet inn i en naturlig liten bekk, som renner i en drensrør under en parkeringsplass og Tvedalsveien ut mot utløpet i sjøen ved Kastet.

Vannet er knapt synlig før det når utløpet ved Mørjefjorden.

Figur 4.1Renseanlegg og utløp for vann

(18)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 18 Turbiditetsmålinger

Målinger er tatt i henhold til tidligere utslippstillatelse fra 2007. Metode; målt som gjennomsnitt av ukentlige målinger tatt hver torsdag.

Målingen for 2012 viser følgende resultat:

Utløp ved Kastet FNU

Uke gjennomsnitt år 2012 104,13

Uke gjennomsnitt uten de 10 dårligste målingene (støtutslipp) 47,14

Utløp ved Fjellbobekken nedre

Uke gjennomsnitt år 2012 (grunnlag på 32 målinger) 2,32

Målingene samsvarer med de registreringer som ble utført på samme målepunkt i

forbindelse med samlet plan, Niva rapport 5835-2009, se tabell 92. Enkelt værsituasjoner frembringer støtutslipp med høye FNU verdier, og når kravene til FNU er satt "relativt" lavt, så vil slike støtutslipp påvirke gjennomsnittsmålingene vesentlig. Selv lange perioder med lave verdier, klarer ikke å redusere gjennomsnittsverdien.

Turbiditet og suspendert stoff

Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 har til formål å verne det ytre miljø mot

forurensning og forsøpling. Loven får anvendelse på forurensning ved uttak av mineraler og er grunnlaget til denne søknaden. Men Larvik Granite AS har spørsmål vedrørende om virksomheten burde vurderes under §9 forskrifter om forurensning, og da under kapitel 30 i forurensningsforskriften som omhandler Forurensninger fra produksjon av pukk, grus og singel. Dette kapittelet gir retningslinjer på grenseverdier til utslipp på støv, vann og støy.

Når det gjelder utslipp til vann så er grensen på prosessvann uten miljø- og helseskadelige stoffer satt til maksimalt suspendert stoff (SS) til 50mg/l, dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.

Vi har installert renseanlegg og har hatt disse i drift i flere år, hvilket har gitt oss gode referanse målinger på andelen av suspendert stoff i utslippsvannet. Vi har gjennomført målinger i 2 perioder, den første i 2007 og den siste nå i 2013. Forskjellene mellom

periodene er at renseanlegget har blitt bedre dimensjonert og at interne rutiner på håndtering av boremel og slam er forbedret.

Perioden 2007 som har grunnlag i 53 måleringer viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 51 %. Det vil si at 100 FNU gir i gjennomsnitt et SS nivå på 51 mg/l.

Perioden 2013 som har et grunnlag i 7 målinger viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 36%. Det vil si at 100 FNU gir i gjennomsnitt et SS nivå på 36 mg/l.

Vi ser at andelen SS går ned etter tømming av renseanlegg, men ellers holder omtrentlig det samme nivå enten det er et høyt FNU eller ikke. Så rutiner på tømming er viktig.

På grunnlag av disse målingene og vår erfaring med rense-/sedimentasjonsanlegg så søker vi om en FNU grense på 100 med inntil 5 overskridelser pr. år. Dette vil samsvare med kapittel 30 i forurensningsforskriften og grenseverdien på 50 mg/l for SS.

(19)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 19 Arealer, nedbør og utslippsmengder

Sted Formål Areal

Aak Bruddvirksomhet, intern vei og

riggplass

135 daa

Aak/Stykket Deponi 55 daa

Total Aak 190 daa

Lanner Deponi 100 daa

Total Lanner 100 daa

Nedbør for Tvedalen området har i følge eklima (www.eklima.met.no) fra metrologisk institutt er årlig nedbør på 955mm og gir følgende volumer;

Sted Areal Volum m³

Aak 135 daa 130 000m³/år

Aak/Stykket 55 daa 55 000m³/år

Total Aak 190 daa 185 000m³/år

Lanner 100 daa 95 000m³/år

Total Lanner 100 daa 95 000m³/år

Utslipp beregnet på grunnlag av FNU målinger i 2012;

Sted/resipient Volum m³ FNU Kg/pr. dag

Aak/Mørjefjorden ved Kastet 130 000m³/år 104 25

Lanner/Fjellbobekk nedre 95 000m³/år 2,32 0,7

(20)

Vedlegg 4.2 - Støtutslipp

Under visse vær forhold så vil det forekomme støtutslipp. Totalt sett så er det overskudd av nedbør i forhold til den mengden vann som benyttes i produksjonen. Bruddområdet har også naturlig tilsig fra andre omkring liggende områder.

Ved kraftig nedbør så vil sedimentasjonstankene ikke har kapasitet til å holde på vannet, og sedimentasjonen vil bli dårligere. Det samme oppstår om vinteren i forbindelse med varme perioder, da mengden av smeltevann til tider kan bli for stor. Vi har 2 sedimentasjon stasjoner og ved kraftig nedbør ledes ikke overskuddsvann inn i sedimentasjon 2. Dermed forblir sedimentasjon 2 uberørt i slike situasjoner og blir ikke belastet med mer vann en det er beregnet til å håndtere.

Visuelt så er vannet blakket men støtutslippet pågår, men det klarner fort opp igjen. For eksempel så kan bekken være klar igjen allerede påfølgende dag, og det er heller ikke synlige problemer med slam i bunnen av bekken. Forøvrig så er bekken for det meste lagt i drensrør fra parkeringsplassen til hyttene og ut til utløp ved kastet.

Målinger har vist at selv om vannet er kraftig blakket, så er andelen av tungepartikler lav som følge av de tiltak som er iverksatt.

Ved støtutslipp så pumpes vannet som vist på tidligere bilde i vedlegg 4.1, både til Vanntank Sedimentasjon og direkte til utløp i skrottipp. Vannet får da liten eller ingen oppholdstid til sedimentasjon. Produksjonen i bruddets laveste nivå stanses og nivået benyttes til å samle opp vann.

Figur 4.2 Renseanlegg og utløp av vann

(21)

Vedlegg 4.3 - Økotoksisitetstesting

Steinindustrien i Larvik samarbeidet om en stor undersøkelse omkring utslipp til vann i årene 2006-2008. Niva laget 2 rapporter; Rapport L.NR. 5834-2009 og 5835-2009, Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien i Larvik.

Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen sier:

Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra

Larvikittproduksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vann forekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selvom påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern,

Bålsrudtjern, og i noe grad Torpevannet.

Kjemisk karakterisering Generelt mineraler i Larvikitt;

Feltspat 80-90%

Kilnopyroksen <15%

Amfibol <10%

Olivin <5%

Jern-titanoksid <15%

Apatitt <1%

Biotitt 1%

Nefelin <5% eller kvarts <2%

Zirkon, Baddelyitt og Titanitt i svært små mengder

Kjemisk analyse av Larvikitt fra våre brudd;

Sio2 52,3 - 58,6%

Al2O3 16,6-18,6%

TiO2 1,1-1,7%

FeO 3,8-5,8%

CaO 3,7-4,6%

MgO 1,2-1,9%

Na2O 5,2-6,4%

K2O 4,5%

P2O5 0,4-0,8%

MnO 0,1-0,2%

(22)

Vedlegg 4.4 - Tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning

I forbindelse med vannbehandling av et lukket kjølevannsystem for våre wiresager i vår produksjonshall, så er det installert et kjemisk/mekanisk renseanlegg. Anlegget består av en tilsetningsenhet for flokkuleringsmiddel, en dekanteringstank og et filterpresseanlegg.

Anlegget fungerer etter hensikt i denne lukkede prosessen og leverer et slamfritt vann til kjøling av wiresager inne i produksjonshallen. Men anlegget er følsom for kulde, krever stort vedlikehold og benytter seg av kjemikalier. Dagens anlegg betjener et relativt lite vann volum, og det er ikke sikkert et tilsvarende anlegg vil fungere like bra utendørs for et stort vannvolum.

Dersom nåværende nivåer ikke kan aksepteres, vil Larvik Granite i første omgang ønske å bygge større og flere sedimentasjonsbassenger fremfor å introdusere et flokkuleringsmiddel.

Et annet alternativ er å føre utløpsvannet ved Kastet ut på større dyp, slik at den visuelle effekten ble redusert/eliminert. I følge Niva rapporten har vårt utslipp i sjøen ingen vesentlig negativ påvirkning.

Bekken fra Aak mot Kastet er nesten ikke synlig etter at den forlater reguleringsgrensen.

Vannet går i drensrør under parkeringsplass, i kulvert under vei og fylling, før bekken har utløp ut i Mørjefjorden ved Kastet.

(23)

Vedlegg 4.6 - Sigevann fra deponier

Blokkstein produksjon vil medføre betydelige mengder med skrotstein. Denne skrotsteinen deponeres i regulerte skrottipper, eller bearbeides for salg av våre samarbeidspartnere.

Når deponiene bygges opp blir det fortløpende dekket med jordmasser, både i henhold til reguleringsbestemmelsene og til driftsplanene som godkjennes av DIRMIN. Det vil være en viss avrenning fra deponiene i forbindelse med etableringen, men den er vurdert til å være relativ liten.

Samlet plan rapporten har vurdert disse forhold hos andre bruddeiere og konkluderer med at i perioder vil det forekomme påvirking slik som ved avløpsvannet, men den viser også at ferdige skrottipper ikke har utslipp. Larvik Granite har en slik "ferdig" skrottipp i nærheten av Mørjetjern og ukentlige turbiditetsmålinger viser svær lave FNU verdier. Disse har verdier mellom 1 og 3 FNU, et gjennomsnitt på 2,32. Ved få anledninger er det målt mellom 5,21 og 8,86 i forbindelse med store nedbørsmengder.

Figur 4.6 Deponi i Lanner

(24)

Vedlegg 4.8 - Resipient for utslipp til vann

Vi viser til informasjon i vedlegg 4.1, 4.3 og 4.6, tabell 92 i Niva rapport 5835-2009 og kapittel 6.2 i Niva rapport 5834-2009 som viser omfanget for resipienten.

Overskuddsvannet fra Larvik Granite, Aak bruddet, renner i hovedsak ut ved Kastet.

Fra sammendraget 0.4.2 Mørjefjorden i Niva rapport 5834-2009;

Mørjefjorden er betydelig påvirket av steinbruddsavrenning visuelt, både innerst i fjorden ved Mørjetjernbekkens utløp (Sildevika), og ut for Kastet litt lenger ut. Det partikulære materialet ligger imidlertid helt i overflaten. Dette kommer av at den trange fjorden har stor ferskvannstilførsel, og at meste parten av steinbruddsavrenningen kommer fra denne. Bunnfaunaen ut for Kastet var nokså normal, og man kunne ikke se noen negative effekter fra steinbruddsavrenningen. Det ble ikke funnet noe steinbruddspreget lyst sjikt i bunnslammet, slik man kunne se innerst i Viksfjorden og i de mest påvirkede småvannene. Periodene med tilgrumsing kommer gjerne i førsten av regnværsperioder, og er normalt kortvarige. Når partikkelavrenningen fra de forurensede bekkene stoppet, klarnet fjorden raskt opp igjen. Den økologiske betydningen er trolig liten også for andre elementer enn bunndyr.

Kapittel 6 i Niva rapporten beskriver en undersøkelse av Mørjefjorden utenfor Mørjebekken og Kastet. Kapittel 6.2 Utenfor Kastet er kopiert og vedlagt på sidene 25 til 28.

Overskuddsvannet fra Larvik Granite, Lanner deponi, renner i Fjellbobekk nedre og ut i Mørjetjern via en drensgrøft.

Kapittel 4.2 i Niva rapporten beskriver bekker i Tveidalsområdet og i oversikten over bekkestasjoner inngår både Fjellbobekk øvre og nedre. Fjellbobekk øvre er valgt som referanse bekk og analysene viser at det er liten forskjell i påvirkning på disse to bekkene.

Tabell 4.8 Berørte vannforekomster og status (www.vann-nett.no)

Vannforekomst Økologisk

status

Kjemisk status

Påvirkning og risiko

016-2664-R

Mørje-Langevatnet bekkefelt

God *) Udefinert Ukjent påvirkningsgrad. Mulig tilførsel av salt, PAH, tungmetaller fra E18. Forventes å nå miljømålene uten tiltak. **)

016-2661-R

Mørje-Langevatnet Moderat ***) Udefinert Stor grad. Steinindustri – tilslamming. Nye tiltak nødvendig for å oppnå god

miljøtilstand.

01100010200-C Mørjefjorden

Moderat Oppnår god

Svært stor grad (biologi). Blakking fra steinindustri innerst i Mørjefjorden ifm.

episoder.

Nye tiltak nødvendig for å oppnå god miljøtilstand.

*) Ikke data i vannmiljø. Tilstandsklassifisering basert på påvirkningsanalyse

**) Avrenningen fra steinbruddene via Mørjebekken er trolig ikke vurdert. Omfatter mange småbekker til Langvatnet og avrenningen fra Langvatnet mot Mørjefjorden.

***) Samlet miljøtilstand er moderat. Kan ikke se noen spesielle effekter av steinindustrien. Det ble funnet få bunndyr begge prøveperiodene som gjør det litt vanskelig å klassifisere vannforekomsten.

(25)

Utdrag fra NIVA-rapporten s. 42-46.

6.2 Fjorden ut for Kastet

Figur 31 viser stasjonene som ble undersøkt utenfor Kastet. Her munner det ut utslipp fra bruddene til Larvik Granitt og Johs. Nilsen. Det renner nærmest alltid noe i dette utslippet, så det er nokså vanlig at vannet ser grumsete ut ved båthavna innerst i bukta, se Figur 32.

Figur 31Stasjoner hvor turbiditet ble målt ut for utslippene ved Kastet 3-4 ganger hver sommer.

Referansegradient innen for Midtholmen.

Figur 32. Typisk situasjon ved Kastet under regnværsperioder.

Utslipp

(26)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 26 Figur 33 viser midlere turbiditet ved alle 8 toktene i dybdesjiktet 0-6 m. Turbiditeten i overflatesjiktet under regnvær situasjonen fra den 13.08.2008 er også vist. Stort sett er turbiditeten her begrenset til de tre innerste stasjonene (100m). Dette gjelder både gjennomsnittlig og under regnvære. På samme måte som ut for Mørjebekken ble turbiditeten liggende helt i overflaten (i ferskvannet) seFigur 34 Grunnen til den mer begrensede horisontale utbredelsen av turbiditeten ved Kastet er mindre ferskvannstilførsel enn ut for Mørjebekken.

Figur 33. Midlere og maksimal turbiditet i varierende avstand ut fra Kastet, samt langs referanse gradient

Figur 34. Turbiditeten ligger i overflaten (i ferskvannet). Fra den 13.08.2008 som var den dagen det var mest grumset vann av de 8 toktene.

Ut for Kastet ble det tatt bunnprøver, men det ble ikke funnet annet enn hard steinbunn, og ingen tendens til tilslamming av bunnområder. Først i renna mellom Kastet og Midtholmen var det en smal sone med bløtbunn. Materialet fordeler seg over et stort areal før det sedimenterer, og således ser det ikke ut til å påvirke sjøbunnen med et typisk ”lyst steinbruddslag” slik som ble funnet oppå sedimentet i f.eks. i Bålsrudtjernet, Torpevannet og Mørjetjernet.

Det ble tatt en liten bunndyrprøve (Ekmann grabb 15x15 cm) ute i renna mellom Kastet og

Midtholmen (14 m). Resultatene gitt i Tabell 3 viste normal artssammensetning og mengde, og det er ingen ting som tyder på at steinslammet gjør noen skade på faunaen. Lenger inn var det steinbunn og umulig å få opp materiale.

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Kastet 1 Kastet 2 Kastet 3 Kastet 4 Kastet 5 Kastet R1 Kastet R2 Kastet R3 Kastet R4 Kastet R5

FNU Middel 0-5m

Median 0-5m 13.08.2008 0.2m Turbiditet 2007-2008

0 1 2 3 4 5 6

0 10 20 30 40 50

FNU

Dyp

Turbiditet Kastet 2 13.08.2008

0 1 2 3 4 5 6

0 10 20 30 40 50

FNU

Dyp Turbiditet

Kastet 3 13.08.2008

(27)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 27 Tabell 3.Bunndyr i grabbprøve mellom Kastet og Midtøya (14 m dyp)

Basert på de 8 toktene som er gjennomført, kan man tegne et anslagsvis maksimalt utbredelseskart over turbiditet fra steinbruddsavrenning til Mørjefjorden, se Figur 35. Det mørkegrå feltet

representerer områder der vannet kan bli svært turbid og således få et forurenset preg som kan være sjenerende for rekreasjonsmessig bruk av områdene. Mesteparten av tiden er imidlertid vannet nokså klart også her, se medianverdiene i Figur 33. I det lysegrå feltet

Figur 35. Maksimal utbredelse av Steinslam i Mørjefjorden etter kraftig regnvær

Gruppe Familie Art Antall

ANTHOZOA Edwardsiidae Edwardsiidae indet 1

NEMERTINEA Nemertinea indet 4

POLYCHAETA Nephtyidae Nephtys cf. ciliata 1

POLYCHAETA Glyceridae Glycera alba 1

POLYCHAETA Paraonidae Levinsenia gracilis 1

POLYCHAETA Spionidae Prionospio fallax 5

POLYCHAETA Spionidae Pseudopolydora sp 1

POLYCHAETA Spionidae Spiophanes bombyx 1

POLYCHAETA Magelonidae Magelona mirabilis 1

POLYCHAETA Cirratulidae Caulleriella sp 1

POLYCHAETA Scalibregmidae Scalibregma inflatum 2

POLYCHAETA Capitellidae Mediomastus fragilis 1

POLYCHAETA Oweniidae Myriochele oculata 1

POLYCHAETA Terebellidae Polycirrus norvegicus 1

POLYCHAETA Trichobranchidae Trichobranchus roseus 1

BIVALVIA Lucinidae Lucinoma borealis 1

BIVALVIA Thyasiridae Thyasira flexuosa 1

BIVALVIA Lasaeidae Mysella bidentata 4

BIVALVIA Tellinidae Macoma sp 1

BIVALVIA Veneridae Venus ovata 1

AMPHIPODA Ampeliscidae Ampelisca tenuicornis 1

OPHIUROIDEA Amphiuridae Amphiura filiformis 1

(28)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 28 Fjorden ble ved denne anledning grumsete flere km utover. Innerst hadde vannet 5 FNU i overflaten og avtok utover. Utenfor yttergrensen vist på figuren var man nede i 0.5 FNU og lavere. Påvirkningen var imidlertid bare i den øverste halvannen meteren. På 2 m var vannet klart med turbiditet på 0.5 FNU, selv innerst utenfor bekkemunningen. Visuelt sett er Mørjefjorden mye mer påvirket enn Viksfjorden, noe som har sammenheng med at i førstnevnte kommer materialet ut sammen med en stor ferskvannstilførsel. Ferskvannet som er lettere enn saltvann, legger seg oppå det tyngre saltvannet saltvannet og fordeler seg over et stort areal. Steinstøvet er da suspendert i ferskvannet. Etter hvert som saltvann blandes inn i ferskvannet sedimenterer materialet, som ikke kan holde seg svevende særlig lenge i saltvann (kolloidene slår seg sammen). I Viksfjorden er det svært liten ferskvanns- tilførsel, så der sedimenterer steinstøvet mye raskere.

I følge lokale folk vi snakket med hadde bekken vært mye mer grumsete tidligere i regnværsperioden.

Bruddene blir vasket når det har regnet en stund.

(29)

Vedlegg 5.2 - Støtutslipp til luft

Selv om det er utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra bruddpallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene, så kan det under visse vær forhold forekomme støtutslipp.

Ved langvarig tørke eller ved raskt opptørking etter snø og is, så kan det oppstå støtutslipp dersom det samtidig oppstår langvarig kraftig vind.

Tiltak for å forhindre dette er av salt og eventuelt bruk av vanning. Normal så benyttes Magnesiumklorid brukes på intern veier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin

hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.

(30)

Vedlegg 5.3 - Kjemisk karakterisering (utslipp til luft)

Kjemisk karakterisering Generelt mineraler i larvikitt

Feltspat 80-90%

Kilnopyroksen <15%

Amfibol <10%

Olivin <5%

Jern-titanoksid <15%

Apatitt <1%

Biotitt 1%

Nefelin <5% eller kvarts <2%

Zirkon, baddelyitt og titanitt i svært små mengder

Kjemisk analyse av larvikitt fra våre brudd Sio2 52,3 - 58,6%

Al2O3 16,6-18,6%

TiO2 1,1-1,7%

FeO 3,8-5,8%

CaO 3,7-4,6%

MgO 1,2-1,9%

Na2O 5,2-6,4%

K2O 4,5%

P2O5 0,4-0,8%

MnO 0,1-0,2%

(31)

Vedlegg 5.4 - Tiltak for reduksjon av utslipp til luft

Larvik Granite har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra brudd pallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.

Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres også mengden av potensielt boremel som kan støve ved trafikk i bruddet og som følge av vind. I tillegg så har bedriften egen lastebil med saltspreder, som sprer magnesiumklorid på intern veier og lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier/lagerplasser (som regel hver vår) og knust finmasse erstattes med ny grov grus/pukk.

Det er ikke mulig å legge et fast overflatedekke på veier og lagerplasser, da bruddene er under konstant endring/utvikling. Dessuten er maskiner og utstyr så tungt at de fleste normale overflatedekker vil relativt fort bli knust og ødelagt.

Kilde Utslippsreduserende tiltak

Boring Sugekopp tilkoblet støvsuger med filter som samler opp støv fra boret. Støvet samles inn og deponeres på intern

oppsamlingsplass.

Skjæring med wiresag Vann benyttes for å kjøle sage wiren og vannet binder steinstøvet, som avsettes på bakken i form av slam. Slammet samles inn og deponeres på intern oppsamlingsplass.

Intern transport og håndtering av masser

Kan gi noe støv under tørre forhold. Ved slike forhold så har vi rutine for spredning av magnesiumklorid for å binde fine og grove steinstøvpartikler. Ved behov så skrapes veiene og finmassene erstattes.

Biltransport av produkter frem til offentlig vei

Samme som for intern transport

Deponier Lagvis oppbygging og tildekking med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres. Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.

(32)

Vedlegg 5.8 - Tiltak mot diffuse utslipp til luft?

Tiltakene mot diffuse utslipp har den samme fokus og rutine som ved tiltak for reduksjon av utslipp til luft, vedlegg 5.4

Larvik Granite har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra brudd pallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.

Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres også mengden av potensielt boremel som kan støve ved trafikk i bruddet og som følge av vind. I tillegg så har bedriften egen lastebil med saltspreder, som sprer Magnesiumklorid på intern veier og lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier (som regel hver vår) og knust finmasse erstattes med ny grov grus/pukk.

Det er ikke mulig å legge et fast overflatedekke på veier og lagerplasser, da bruddene er under konstant endring/utvikling. Dessuten er maskiner og utstyr så tungt at de fleste normale overflatedekker vil relativt fort bli knust og ødelagt.

(33)

Vedlegg 6.2 - Tiltak for å begrense avfallsmengde

Dagens moderne produksjonsteknikk med wiresaging er et tiltak for å begrense mengden avfall. Med saging blir utnyttelsen av forekomsten høyere, det blir mindre avfall fra boring og mindre svinn.

Det er inngått langsiktige avtale for utnyttelse av skrotstein og i 2012 ble omtrent all skrotstein fra Aak bruddet videreforedlet og eksportert via Svartebukt havn. Kun mindre mengder ble deponert i våre deponier.

Det er gjort forsøk og undersøkelser på utnyttelse av boremel og sagemel, og det kan være aktuelt å benytte dette i produksjon av sement/teglprodukter, samt til isolasjon. Foreløpig er ikke foredlingsprosessene gode nok.

Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS. Vi har avtaler og rutiner for

kildesortering/gjenvinning for metaller, papp og trevirke, samt sikker håndtering av farlig avfall som olje, oljefilter, spraybokser og batterier.

(34)

Vedlegg 6.4 - Egen behandling/deponering av avfall og begrense ulempene

I forbindelse med reguleringen av Aak som steinbrudd, så ble det også regulert områder for deponi. Deponiarealene benyttes i dag i henhold til formålet og mottar skrotstein i den grad det er nødvendig. Men som følge av de avtaler som er inngått på videreforedling av

skrotstein for eksport fra Svartebukt havn, så er det kun mindre mengde som har blitt deponert i de senere år.

Videreforedlingen foregår av underentreprenør på anviste plasser i Aak bruddet, slik at transport og håndterings ulempene minimeres. Bilde i vedlegg 2.8 viser hvordan dette håndteres for Aak bruddet.

Grovkornet og finkornet bore- og sagemel samles opp i binger for å tørke opp og for at vi skal ha kontroll på eventuell avrenning. Når massen har satt seg fraktes den videre til spesielle områder i våre deponier, slik at vi størst mulig grad kan forhindre at massene vaskes ut og pånytt løser seg opp.

Deponiene bygges lagvis opp og tildekkes med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres. Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk.

Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.

Det deponiområdet (Lanner, se bilde vedlegg 4.6) vi i dag benytter til dette er ferdig

opparbeidet og jordslått i den i ytterkanten, slik at det i størst mulig grad forhindrer spredning av sedimenter. Bekken som drenerer deponiet er fulgt opp av vårt måleprogram og blir ukentlig sjekket. Verdiene ligger i området 1 og 3 FNU, et gjennomsnitt på 2,32. Ved få anledninger er det målt mellom 5,21 og 8,86 i forbindelse med store nedbørsmengder.

Vi anser ikke at avfallshåndteringen utgjør noen vesentlig fare eller ulempe for omgivelsene.

Denne problemstillingen har også blitt vurdert i de omtalte Niva rapportene. Det kan

forekomme noe avrenning fra deponier i forbindelse med oppbyggingen, men det avtar som regel raskt. Enkelte av deponiene utgjør også fysisk skjerming mot den øvrige steinbrudd virksomheten og utgjør en del av skjermingstiltakene i reguleringsplanen for Tvedalen.

(35)

Vedlegg 7.3 Naboklager - støy

Det har kommet klager på støy i området tidligere, disse har vært relatert til skrotstein virksomheten i forbindelse med utskipningen fra Svartebukt Havn. Men siden støyen har oppstått i Tvedalen steinindustriområde, så har Stein industrien i fellesskap håndtert klagene med underleverandørene til Svartebukt Havn.

Til Aak Steinbrudd har det tidligere vært muntlige klage på enkelte maskiner, gjerne på ryggealarmer på hjullastere og dumpere. Disse ryggealarmene har vi da erstattet med blinkende lys. I juni 2013 så mottok vi nye klager fra nærmeste nabo på generell støy fra arbeidet i bruddet. For å avklare nivåene så engasjerte vi Akustikk-konsult AS til å foreta målinger.

Målingene viser at vi tilfredsstiller kravene til T-1442, men at vi er nærme maksimal nivåene når det er ekstra maskiner for skrotstein håndtering til stede. Vi har derfor utvidet den eksisterende støyvollen for å sikre at maksimal grensenivået ikke overskrides. Ved siste måling nå i oktober 2013 var i tillegg et knuseverk og sorteringsverk i drift.

Kopi av rapporten fra Akkustik-konsult AS er vedlagt på sidene 36 til 41.

(36)

NOTAT

Til: Larvik Granite v/ Stephan Kleive

Fra: Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal Dato: 1. november 2013

TVEDALEN STEININDUSTRIOMRÅDE

Støymåling og -beregning 2013 - Etter utvidelse av voll

1. Orientering

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Larvik Granite foretatt målinger og beregninger av støy fra bedriftens uttak i Tvedalen i Larvik.

Vurderingene baseres på målinger gjort juni 2013, og målinger etter utbedring støyvoll foran bearbeiding/ piggeområdet - og forutsettes å være representative for videre drift.

n 131101 tvedalen støymåling og beregning 2013, etter tiltakAkustikk-konsult AS Tlf 917 03 212

Prosj.nr. 2398 Postboks 1587, 3206 Sandefjord

www.akustikk.as Besøksadr. Torvet 1A Foretaksnr. 980 582 388 MVA

(37)

2. Grenseverdier/ vilkår

En ønsker i utslippstillatelsen å forholde seg til generelle krav i T-1442 (2012).

Dag: 07-19; Kveld 19-23; natt: 23-07:

 Med en del impulslyd (pigging/ boring) skal laveste av de parvise grenseverdiene for gul støysone ligge til grunn for utslippstillatelsen.

(38)

3. Drift og utstyr

 Normal driftstid 07-15, frem til 19-20 ved spesielt behov. Ikke drift lørdag/

søndag

Ut fra dette blir lydnivå Lden = 50 dB dimensjonerende (ikke nattdrift, lite kveldsdrift) Følgende utstyr benyttes i bruddet:

Utstyr liste;

Kilde nr.

Beskrivelse Driftstid pr.

dag

Lydeffekt, Lw, under drift

1. Komatsugraver med 4 borhammere 70% 126 dBA

2. Pilothullrigg, beltegående 50% 125 dBA

3. Hjullaster 50 tons, inkl. tipping av masser og skrot

70% 110 dBA

4. Hjullaster 18 tons, service funksjon 50% 107 dBA

5. Komatsugraver med 2 borhammere 40% 122 dBA

6. Dumper 50 tons, bare tilstede i perioder 20% 110 dBA 7. Gravemaskin, opplastning av skrot 15% 110 dBA

8. Gravemaskin, med pigghammer 15% 127 dBA

9. Hjullaster 18 tons, sortering av skrotmasser 15% 107 dBA Kilde nr. 6 er bare tidvis i bruddet og kjører bort skrot (opptil den høyeste liggende

skrotplassen). De er plassert ved brakkene, da en antar at støyeffekten blir mest plagsom for omgivelsene utenfor bruddet.

Kilde nr. 7-9 er det utstyret som underentreprenør for Svartebukt havn kommer med i perioder.

4. Beregninger

Beregninger er utført etter Nordisk Beregningsmetode for industristøy med beregningsprogrammet NoMeS. Beregningshøyde 4 meter, som beskrevet i T-1442. Følgende støysonekart er beregnet:

(39)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 39 Støysonekart. Drift 2013. Lydnivå Lden. Beregningshøyde 4 meter

(40)

5. Støymålinger

Metode og utstyr

Målinger bygger på metode beskrevet i "Veiledning for måling av støy fra industri - immisjonsmålemetode", SFT.

Målingene er utført med Norsonic 110 type I støymåler. Måleinstrumentet ble kalibrert før og etter målingene med Brüel & Kjær type I kalibrator.

En har gjort 2 målinger i 1 punkt, mest utsatte bolig.Til sammen 6 målinger á 10 minutter.

Det har vært sol, ca. 20 grader, og 0-3 m/s vind.

Målepunkter, mikrofonhøyde 2 meter:

(41)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 41 Måleresultater:

Dato/tid Målt Leq

Støybidrag fra Tveidalen Kommentar Gjennom-

snitt, Leq

Maksimalstøy, Lmaks

20.06.13 48-50 dBA

46-48 dBA Ca. 60 dBA Normal drift, ikke pigging. Boring lavt i bruddet

25.06.13 51-61 dBA

48-61 dBA Ca. 65 dBA Ca. 50 dBA ved normal drift (boring høyt i bruddet). Ikke pigging. Omkring 60 dBA ved dårlig skjermet boring lengst sør på bearbeidingsplass

29.10.13 48 dBA

47 dBA Ca. 55 dBA Uten pigging, ellers normal drift

54 dBA

54 dBA Ca. 60 dBA Med pigging, ellers normal drift

Utslippsberegning

De målte nivåene skal fordeles over året og omregnes til Lden/ Levening. Pigging beregnes med i resultatet (15 % driftstid på dagtid i snitt)

 Lydnivå Lden, med skjermet pigging og boring:

Lden=49dB/Levening<40dB/ LAFmax=60dB Målingene bekrefter beregningene.

6. Vurdering

Ut fra beregningene og målingene kan en sannsynligvis drive uttaket uten overskridelser dersom en borer og pigger skjermetbak dagens utvidede voll mot mest utsatte nabo, samt at hovedvekten av steinuttaket skjer skjermet (lavt) i bruddet.

Transportstøy i tidsrommet 23-07 bør begrenses i størst mulig grad), og en bør uansett tilstrebe relativt rolig kjøring i denne perioden.Maksimalstøynivået skal være under 60 dB i perioden 23-07 også fra transport

Akustikk-konsult AS

Ånund Skomedal

(42)

Vedlegg 8.3 - Beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp

I bedriftens HMS system er rutine for håndtering av uønskede hendelser innarbeidet. Rutine, Miljøoppfølgingsprogram, Dok.nr. 4.05-07 har følgende tekst;

Problem: Fare for uønskede utslipp

Alle brudd har en utslippstillatelse og et miljøoppfølgingsprogram som skal sørge for kontroll av vilkårene.Det er generelt liten fare for akutte utslipp med store konsekvenser for miljøet. Mulig akutte utslipp vil først og fremst kunne være lekkasje fra olje/dieseltanker, eller lekkasje av hydraulisk olje fra kjøretøy og mekanisk utstyr.

Tiltak:

1. Olje- og dieseltankene er plassert over bakkenivå og er plassert slik i terrenget at ved en eventuell lekkasje vil tankinnholdet spres til et begrenset område rundt tanken.

2. Risiko for lekkasje fra hydrauliske systemer kan reduseres ved et tilpasset vedlikeholdsprogram.

3. Riktig dimensjonert resirkuleringsanlegg og sedimentasjonsdammer for overvann skal sørge for tilstrekkelig rensing av overvann.

Hvis det går galt:

1. Varsle i henhold til varslingsplan for gjeldende brudd.

2. Utføre nødvendig tiltak for å forhindre spredning av utslippet og stanse maskiner/utstyr som forårsaker utslippet.

3. Ved utslipp fra tanker innebærer det å se om lekkasjen kan tettes og samtidig kontrollere at tankinnholdet ikke spres ut på et større område.

4. Ved lekkasje i kjølevannsnettet stanses maskiner som produserer kjølevannet, forsøke å tette lekkasjen og forsøke å lede vannet mot nærmeste sedimenteringsbasseng dersom dette er mulig.

5. Lekkasjer repareres permanent

6. Ved lekkasjer av betydning informeres offentligheten

7. Opprydning, eventuelle forurensede masser i grunnen graves opp og transporteres til godkjent deponi/destruksjonsanlegg.

8. Rapportering i henhold til utslippstillatelse eller Skjema for registrering av avvik eller tilløp til avvik, dok. nr. 10.01-01

Rutine, Miljøoppfølgingsprogram, Dok.nr. 4.06-09 har følgende tekst;

Kontroll tiltak for å forhindre utslipp til ytremiljø

1. Vernerunde, dok.nr.3.03-01. Gjennomføre kontroll i henhold til kontroll skjema. Fokusere på teknisk tilstand, ikke kun funksjon, men også på mulig utslipp.

2. Pumper og pumpe innretninger skal kontrolleres for skade eller mangler.

3. Vannrør og sedimentasjonsdammer skal kontrolleres for skade eller avvik.

4. Vannbehandlingssystem skal funksjonstestes dersom anlegget ikke har vært i bruk siden forrige Vernerunde

5. Vegetasjon ved utløp Kastet og ved grøft under Fv. 60 -Tvedalsveien skal visuelt kontrolleres for å avdekke eventuelle lekkasjer av blakket vann.

6. Avvik rapporteres på Avviksskjema, dok.nr.10.01-01 og tiltak iverksettes etter dok. nr.

4.05-07

(43)

Vedlegg 9.2 - Utslippskontroll, overvåkning og utkast til måleprogram

Måleprogrammet omfatter målinger av komponenter som det i søknaden er satt

grenseverdier til. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll for Larvik Granites Aak steinbrudd i Tvedalen.

Innhold

1. Utslippskontroll 2. Måleprogram

1. Utslippskontroll

For Aak steinbrudd gjelder utslippskontrollen utslipp til:

 vann (turbiditet)

 støy

 støv

2. Måleprogram 2.1 Utslipp til vann 2.1.1 Grenseverdier

Følgende utslippsbegrensninger gjelder:

Utslippskomponent Resipient/målepunkt Konsentrasjon

(FNU) *)

Finstoff av larvikitt (Ø < 0,63 mm)

Mørjetjern/Drensgrøft Fjellbobekk nedre 30

Mørjefjorden/Utløp ved Kastet 100

*) Inntil 5 overskridelser tillates pr. år.

2.1.2 Målefrekvens

Utslippet til vann skal kontrolleres (måles) ukentlig på fast ukedag.

2.1.3 Målepunkter

Utslipp til vann skal kontrolleres i målepunktene vist i figur 9.2a og figur 9.2b. Dersom det ikke er tilstrekkelig vannføring ved måletidspunktet til å få tatt ut representative prøve skal dette noteres i måleprotokollen. Dersom det pga. av is ikke er mulig å få tatt vannprøve ved

«Utløp kulvert mot Kastet» (se figur 9.2a) så skal prøven tas ved «Utløp Kastet» nede ved Mørjefjorden.

Prøvepunktet skal også inngå i overvåkingsprogrammet for resipienten.

(44)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 44 2.1.4 Målemetode

Turbiditeten måles i felt med Orion Aquafast 4500 eller tilsvarende. Enhet: FNU.

Måleprotokoll for feltdata skal lagres.

Figur 9.2a Prøvepunkt for vannprøver for utløp mot Mørjefjorden ved Kastet ( )

(45)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 45 Figur 9.2b Prøvepunkter for vannprøver for utløp mot Mørjetjern ( )

2.1.5 Kvalitetssikring av målingene

Leverandørens beskrivelser for kontroll (sjekk av behov for kalibrering) og kalibrering skal følges. Kalibreringssjekk skal utføres før hver måledag og dokumentasjon skal lagres.

2.1.6 Rapportering

Resultatene og andre forhold vedr. målingene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet.

(46)

Vedlegg til søknad - Aak steinbrudd - Larvik Granite AS Side 46 2.2 Støy

2.2.1 Grenseverdi

Følgende utslippsbegrensninger skal gjelde (T-1442):

Lokalitet:

Kartref.:

UTM-sone 33/Euref89)

Type bebyggelse Tidsrom Støy

dB(A) Tveidalsveien 506

Øst: 0204746 Nord: 6554799

Se figur 9.2c Privatbolig

kl. 0719 55

kl. 1923 50

kl. 2307 45

Grenseverdiene gjelder målt eller beregnet frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade.

Det skal ikke forekomme støyende aktivitet utenfor periodene støykravene gjelder for.

2.2.2 Målefrekvens

Virksomheten skal gjennomføre støymålinger dersom det skjer vesentlige endringer i bruddet som antas å ville kunne endre støysituasjonen i negativ retning sammenliknet med måling foretatt i 2013¹.

2.2.3 Målepunkt

Støymålingen skal utføres for mest støyutsatte fasade. Målepunkt og begrunnelse for valg av målepunkt skal framgå av rapport fra støymålingen dersom dette ikke er angitt lokalitet i 2.3.1 (jf. figur 9.2.c).

2.2.4 Måle- og beregningsmetode

Støymålinger og beregninger skal utføres av uavhengig konsulent iht. Nordisk

beregningsmetode for stø med beregningsprogrammet NoMes. Målingene skal være representative for normal drift.

2.2.5 Kvalitetssikring av målingene

Kvalitetssikring skal ivaretas av konsulentens kvalitetssystem.

2.2.6 Rapportering

Resultatene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet.

Det skal også utarbeides et støysonekart (jf. TA-1442²) for egen virksomhet på deponiet.

1 Akustikk-konsult 2013. Tvedalen steinindustriområde. Støymåling og -beregning 2013 - Etter utvidelse av voll.

Notat datert 1.11.2013.

2Miljøverndepartementet 2012. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA-1442