• No results found

Nye erosjonsrisikokart

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nye erosjonsrisikokart"

Copied!
22
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Nye erosjonsrisikokart

Sigrun H. Kværnø

(2)

Bakgrunn

– Erosjon – en trussel mot jord- og vannkvalitet

– Erosjonsrisikokart utviklet av Lundekvam/NIJOS i 1989

– Basert på jordsmonnkartet

– Viktig verktøy for landbruksforetak og forvaltning

– Input til modeller

– 25 års erfaring – tid for oppdatering!

(3)

Prosjekt «Bedre erosjonskart for norske forhold»

Forprosjekt 2010-2011: vurdering av dagens metode og alternative metoder, valg av ny metode

Hovedprosjekt 2011-2016: tilpasse, kalibrere og

validere modellen så den kan brukes som grunnlag for erosjonsrisikokart i Norge

– Finansiert av Landbruksdirektoratet

– Utføres av NIBIO

(4)

Dagens metode: USLE

– Den «Universelle jordtapslikningen» (USLE), empirisk, tilpasset norske forhold:

𝐴𝐴𝐻𝐻𝐻𝐻 = 𝑋𝑋𝑋𝑋 × 𝐾𝐾 × 𝐿𝐿𝐿𝐿 + 𝐺𝐺𝐺𝐺

– AHP = langsiktig gjennomsnittlig jordtap (kg/daa/år) – Xe = klimafaktor (avh. av nedbør, avrenning)

– K = eroderbarhet (avh. av tekstur, struktur, permeabilitet, mold) – LS = hellingsfaktor (hellingslengde og –grad)

– GR = jordtap via grøftesystem (0, 5, 10, 20 kg/daa/år)

– Gjelder for vårkorn med høstpløying, og ingen jordverntiltak

(5)

Behov for forbedring

Foto: Jørgensen et al., 2013

Lokalklima Terreng

Jordegenskaper

Dekning

Arrondering

Foto: S.H. Kværnø

(6)

Ny metode: PESERA+

12.12.2016 6

– Forenklet fysisk basert modell PESERA (Kirkby et al., 2008) kombinert med empiriske funksjoner

𝐴𝐴𝐻𝐻𝐻𝐻 = 𝐿𝐿𝐿𝐿𝑆𝑆 × 𝐿𝐿 + 𝐿𝐿𝐿𝐿𝑆𝑆

– AHP = langsiktig gjennomsnittlig jordtap (kg/daa/år)

– SSO = jordtap (flate, rille) via overflateavrenning ved standard hellingslengde 22 m (kalibreringsskala), beregnet med PESERA

– L = RUSLE-basert empirisk faktor for hellingslengde

– SSD = jordtap via drensrør, beregnet med ny empirisk funksjon – Gjelder for vårkorn med høstpløying, og ingen jordverntiltak

(7)

PESERA (Pan-European Soil Erosion Risk Assessment model)

– Regionale beregninger av langsiktig erosjonsrisiko – Romlig: >100 m, Tid: gjennomsnitt over mange år

– Beskriver prosesser som driver erosjonen: Skiller hydrologi og sediment-transport

– Regionale klimaforskjeller, inkl. snø, og beregner sesongvariasjoner

– Kan brukes til scenarier! Klima, arealbruk, jordarbeiding…

– Utvikles i et aktivt forskningsmiljø – Harmonisert metode i Europa

– Input-intensiv (128 kart)

(8)

PESERA: konsept

Drivvariable:

Arealbruk/plante Overflate Helling

Jordtap Avrenning

Jordhydrologi

1 kart: DEM 4 kart:

vannlagring, transportevne 4 kart: ruhet,

eroderbarhet, skorpe

23 kart:

arealbruk, vekst,

jordarbeiding

96 kart:

statistikk for nedbør og temperatur

12 kart:

månedlig avrenning

12 kart:

månedlig jordtap

(9)

Faktor for effekt av hellingslengde

– GIS-basert beregning fra DEM10

– Gj.sn. hellingslengde pr.

jordsmonnspolygon

– Beregner RUSLE L-faktor:

L = (λ / 22,13)^m

– λ = hellingslengde – m = f(hellingsgrad)

(10)

Foto: L. Øygarden

– Empirisk, basert på måledata fra småfelter. Tar høyde for:

– Jordtypens «potensiale» for transport (oppsprekking, dype markganger): planert leire > leire > silt, sand

– Eroderbarhet/stabilitet som i PESERA

– Grøfteavrenningsmengde = nedbør – fordamping – overflateavrenning fra PESERA

– Hellingsgrad fra DEM10

– Drenering: pr. nå antatt at alt er drenert

Funksjon for jordtap via drensrør

12.12.2016 10

(11)

Prosess

Sette opp og kjøre original modell med standard data, Akershus

Kjøre modell på nedbørfeltskala

Samle alt av data på rutefeltskala

Kjøre modell for 5 fylker

Endringer i modell- kode og «interface»

Kalibrering for rutefelter Generalisering

Tilpasning av inputdata Sensitivitets-

analyse

Testkart Løse tekniske

problemer

Førsteutkast til kart

Tilbakemeldinger referansegruppemøte

Korreksjoner

Produksjonslinje

(12)

Kalibrering for rutefelt - resultat

12.12.2016 12

PESERA overflateavrenning og jordtap

(13)

Kalibrering for rutefelt - resultat

PESERA overflateavrenning og jordtap

(14)

Jordtap gjennom drensrør - resultat

12.12.2016 14 Referansegruppemøte, erosjonsrisikokart

Beregnet vs. målt, småfelter

(15)

Jordtap gjennom drensrør - resultat

Teksturklasser Jordtap drensrør Andel av total (100 m standard h.l.)

(16)

Testkart pr. okt. 2016

– Modell kjørt for 5 fylker – Standard 100 m

hellingslengde

– Kart publisert på Kilden for vurdering fra

referansegruppe+

12.12.2016 16

(17)

Resultat 5 fylker, klassefordeling

SSO+SSD; NB! Standard 100 m hellingslengde

(18)

Effekt av hellingslengde - resultat

12.12.2016 18

Hellingslengde (m) Hellingsgrad (%) L-faktor (-)

(19)

Effekt av hellingslengde - resultat

Standard 100 m Variabel hellingslengde Differanse

(20)

Produksjonslinje 2016-2017

– I samarbeid med Avdeling for Geomatikk

– Finpuss på metoder og konsepter (2016-2017)

– Overføring av modellkoder, data og formler (2016-2017) – Kjøre modellen for hele landet (2016-2017)

– Produsere kart (2017) – Dokumentasjon (2017)

12.12.2016 20

(21)

Videre behov

– Drågerosjon: videreutvikle LIDAR-baserte kart fra NIBIO.

LDIR-søknad sendt.

– Flomutsatte arealer: mangler kvantitative data for effekter

– Jordsmonnskart: full dekning ønskes!

– Empiriske data: sand, silt, organisk jord, alle

klimaregioner utenom Østlandet, drenert vs. ikke

drenert, m.m.m.

(22)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Den verna delen av Utladalsvassdraget sitt nedbørfelt omfattar høgdegradienten frå botnen av Utladalen om lag 100 m.0.h.. Areala over skoggrensa utgjer omlag 85 %

Kvantemekaniske mangepartikkelberegninger gir som resultat at guanin (C 5 N 5 OH 5 ) har total energi -542.5488026 au, cytosin (C 4 N 3 OH 5 ) har total energi -394.9278455 au,

De mulige m˚ aleresultatene for L z er generelt begrenset til de mulige egenverdiene for denne størrelsen, som er heltallige multipla av ¯ h.. Siden vi her har en tilstand med l =

Reduserte M-100 ga ingen stimulering av legumain autoaktivering, mens redusert M-60 og M-60 ikke fjernet borat gav 5 ganger høyere legumainaktivitet.. Sammenlignet

For method validation, 100 ml of produced water or dis- tilled water samples were spiked with 100 ␮ l of standard alkylphenol solution (Stan AP) containing 17 alkylphenols, and 50 ␮

De litt lavere oksygenkonsentrasjonene etter 1988 var trolig i hovedsak et resultat av høyere sjøtemperaturer (nær 100% metning gir m e r e temperatur lavere løselighet av

De atlantiske vannmassene lå nå under 80-100 m dyp over hele snittet i motsetning til i august hvor de ble funnet i 30 m dyp på den danske siden av det sentrale Skagerrak. I 30-7 5

Table L - 5 contains filter numbers, working places (in English/Norwegian), total dust concentrations (mgjm3), fibre concentrations as determined by optical microscopy. (fibres ~