• Eksempler på at “det nytter” Eksempler på at det nytter

(1)

Bærekraft og naturfaglig kunnskap Bærekraft og naturfaglig kunnskap

• Problemer: Klima, mangfold, miljøgifter

miljøgifter

• Eksempler på at “det nytter” Eksempler på at det nytter

• Det etiske dimensjonen

• Det personlige ansvar

(2)

Grunn til bekymring?

i il å f l h

• Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The population

bomb),”Romaklubben” 1972 (Limits to growth) og 1991 (Beyond the limits)

• Vi vil drukne i avfall/giftstoffer: fra Carson 1962 (Silent spring) til IPCC ( p g)

• Problemer knyttet til habitatødeleggelse og/eller tap av biologisk diversitet: Norman Myers 1979 (Sinking g y ( g Ark)

(3)

Noe blir bedre Noe blir bedre…

• Miljøbevisstheten er

• Miljøbevisstheten er bedret

• Renseteknologien en b d

bedret

• Sterkt reduserte utslipp av en rekke miljøgifterj g

• Noen store seire:

Forsuring, ozon visse miljøgifter

miljøgifter

• ... men noe blir verre:

klima mangfold og

klima, mangfold og

andre miljøgifter…

(4)

Klimaendringer Klimaendringer

E d l kli

• En overordnet trussel – klima

• Uten denne effekten ville jordas gjennomsnitts‐

jordas gjennomsnitts

temperatur vært ‐20 i stedet for + 15.

• Skyer gir viktigste bidrag, så CO₂

• MEN ikke underslå

• MEN, ikke underslå usikkerhetene

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

Bidrag til drivhuseffekten

Gass Andel i

atmosfæren (ppmi

Relativ effekt (GWP)

Absolutt effekt (%) (ppmi

luftvolumet )

Vanndamp ≈ 10 000 0 1 62

Vanndamp ≈ 10 000 0,1 62

Karbondioksid 350 1 22

Ozon < 1 6 000 7

Lystgass < 1 300 4

Lystgass 1 300 4

Metan 2 20 2

Klorfluorkarboner < 1 100–12 000 2

(11)

Ingen faglig uenighet om

drivhuseffekten og CO

₂

, men debatt

l b l i

om global oppvarming

(12)

H ill k d t bli?

Hvor ille kan det bli?

Risiko = Risiko = Risiko = Risiko =

usikkerhet x konsekvens

(13)

Trusselen ligger i selvforsterkende gg

tilbakekoblinger

(14)

Selvforsterkende tilbakekoblinger Selvforsterkende tilbakekoblinger

Redusert is og snødekke gir redusert tilbakestråling

( d lb d ) k b b

(redusert albedo) = økt varmeabsorbsjon

Redusert albedo pga vegetasjonsendringer

Øk f

Økt opptining av permafrost, mer metan og CO₂

Oppvarming av jord gir økt oksidasjon av organisk C til CO

CO₂.

Økt havforsuring pga økt CO₂ gir redusert CO₂‐opptak av kalsifiserte organismer

kalsifiserte organismer

Økt oppvarming av hav gir redusert opptak av CO₂.

(15)

O i tø t i d

Oppvarmingen størst i nord,

^(men

konsekvensene størst i sør?)

• Innen 2050 vil sommerisen være sommerisen være forsvunnet

• Innen 2100 vil vinterisen være borte

• Dramatiske episoder:

isfritt langs Svalbard isfritt langs Svalbard vinteren 2005/2006

• Grønlandsisen: 1000‐års ø perspektiv

• Antarktis?

(16)

Den globale havsirkulasjon kan endres

(17)

i i f ?

Tining av permafrost?

(18)

Verden er ikke lineær...

‐ det finnes økologiske og klimatiske

“turning points”turning points

(19)

Fjellet vil kles Fjellet vil kles

Endret skoggrense avhengig av BÅDE sommer og vintertemperatur, nedbør og snødekke p , g

Noen arter vil forsvinne, flere vil komme

Nye økosystemer, ustabilitet, tap av karakterarter

(20)

Endret sesongmønster

(21)

Klima og biologisk mangfold Klima og biologisk mangfold

15 – 37 % av landlevende arter er direkte

arter er direkte

utrydningstruet innen 2050 (Thomas et al. 2004).

Kli ff kt f t k

Klimaeffekter forsterkes av ødelagte leveområder.

Polare og alpine arter i g p faresonen, men det totale mangfold vil øke

inkludert parasitter ... inkludert parasitter,

”pest”organismer, zoonoser...

(22)

Havforsuring Havforsuring

- mange konsekvenser

Skade på planteplankton, p p p ,

kaldvannskoraller, dyreplankton og muslinger

E d d i kj d

Endrede næringskjeder Redusert CO₂-opptak

(23)

Og hva vet vi om mangfoldet?

F t tt lf ll

• Fortsatt mangelfull kunnskap, men

dokumentert dokumentert

sammenheng mellom artsantall og areal

• Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk innavlsproblematikk (hva er effektiv

minstebestand?)

• Mer kunnskap om

“extinction deficit”

(24)

Hvor mange arter?

(25)

Hva er en art?

E D i (1859)

• Etter Darwin (1859) var det klart at arten var en flyktig enhet

flyktig enhet

• Mange ulike

artsbegreper men artsbegreper, men åpenbart at det

biologiske artsbegrep biologiske artsbegrep ikke var tilstrekkelig

• Er sekvensering ellerEr sekvensering eller

”barcode taxonomy”

svaret?

Darwins finker, 9, 11, 13 eller flere arter?

(26)

Ny lov om biologisk mangfold

• … å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske g , p g g g g

mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden‐ altså ikke en museumslov!

F ll l f ll bi l i k

• Felles lov for alle biologiske ressurser

• Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning mens

de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning

• Forvaltning av norsk natur skjer i økende grad i en

internasjonalt kontekst juridisk som i stor grad bygger på etiske argumentasjon (Riokonvensjonen) og føre var

(27)

Vi vet mer om “the entangled bank”, men ikke nok …

• Naturen er først og

f k l k

fremst kompleks

• Vi kan ikke ha noen

bi j f ll

ambisjoner om en full oversikt over diversitet og samspill

og samspill.

• Dette nødvendiggjør en betydelig grad av føre betydelig grad av føre‐

var tankegang…

(28)

Verden er ikke lineær...

økologiske og klimatiske “turning økologiske og klimatiske “turning

‐‐ økologiske og klimatiske økologiske og klimatiske turning turning points”

points”

p

(29)

Biologisk mangfold argumenter Biologisk mangfold ‐ argumenter

Bi t i k ll t t i k t f

• Biosentrisk eller antroposentrisk: natur for naturens skyld eller for vår skyld?

I h ilk d k l i k bl

• I hvilken grad skal vi akseptere problemer som ikke representerer noen stor trussel mot

mennesker? Hvordan skal vi vurdere verdien mennesker? Hvordan skal vi vurdere verdien av en art?

• Natur og etikk natur og estetikk natur og

• Natur og etikk, natur og estetikk, natur og realisert eller potensiell nytteverdi

E t bi t i k ll “d øk l i k”

• Er et biosentrisk eller “dypøkologisk” syn

antihumant?

(30)

Det etiske og det estetiske Det etiske og det estetiske

j å å d

• Argumentasjonen må gå ut over de

tradisjonelle, naturfaglige og “objektive”

begrunnelser

• Opplevelsesverdi pp er et legitimt og sterkt g g undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av ‐ pp og vissheten om det urørte) g ø )

• Hensynet til kommende generasjoner!!

(31)

Miljøgifter – Miljøgifter

godt og dårlig nytt

• PCB‐polychlorated bifenyles

• DDT, lindan, HCB, QCB...

• Dioksins

• Toxafens

• Polybromated substances (esp. bromated flame retardents)

• Heavy metals mercury lead

• Heavy metals: mercury, lead

(32)

Befolkning og forbruk Befolkning og forbruk

B f lk i k i

¹ ^ik ^{b k} ^lik

• Befolkningsøkning globalt:

• 1 amerikaner bruker like mye energi som:

• 2 nordmenn

• Per 3 minutter: 500

• Per dag: 250 000

• 2 nordmenn

• 3 grekere

• 30 indiere

• Per år: 90 000 000 • 30 indiere

• 300 tanzanianere

• 1990: ”I‐land”: 1.2 mill,

”U‐land”: 4.1 milliarder 2025 ”I l d” 1 4 ill

• 2025: ”I‐land”: 1.4 mill,

”U‐land”: 7.1milliarder

(33)

Miljøet langs fire etiske akser Miljøet langs fire etiske akser Miljøet langs fire etiske akser Miljøet langs fire etiske akser

i i k i k i h ilk d

• Biosentrisk versus antroposentrisk: i hvilken grad skal vi akseptere problemer som ikke

t t t l t k ?

representerer noen stor trussel mot mennesker?

(Artsbevaring, føre‐var etc)

• Majorstua versus Maldivene: (eller skitt i Norge, leve Toten). Graden av internasjonal solidaritet

• Hedonisme versus askese: Hva er ”det gode liv”?

• I dag versus i morgen: (etter oss kommer g g (

Syndfloden). Dagens behov kontra hensynet til

ufødte generasjoner g j

(34)

Allmenningens tragedie Allmenningens tragedie

G tt H di 1968

• Garrett Hardin 1968.

Prinsipp; felles ressurser (evt resipienter), sterke

li i ti f å personlige incentiv for å maksimere eget utbytte av fellesressursen, svake

i i f d k j

incentiver for reduksjoner.

• Konsekvens blir kumulativ overbelastning og felles g g tragedie (på sikt)

• Brukes normalt om individuelle aktører individuelle aktører

• Bygger på kortsiktig

rasjonalitet (en evolusjonær

b k ?)

bakgrunn?)

(35)

Menneskelig adferd

Klimaproblematikk:

Fra individuell materialisme/

hedonisme til allmenningens tragedie på internasjonalt nivå Løsninger:

Løsninger:

”Grønne” markedskrefter?

Teknologi?

Endrete verdier/livsstil (”det rike liv med enkle midler”)?

(36)

Hva trengs for å være lykkelig?