Noen praktiske oppgaver/eksempler

(1)

Noen praktiske oppgaver/eksempler

Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst

Kommunesamling om miljøvirkemidlene 16.10.2017

(Oppfølging etter frokostmøte FMOA 23.05.2017)

(2)

Norges vassdrags- og energidirektorat

Eksempel 1 – Nydyrking (og bakkeplanering?)

(3)

(4)

(5)

(6)

■ Ønske om nydyrking….innebærer dette også planering? Endring i massebalansen?

■ Tiltakskategori?

(7)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(8)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(9)

Krav til utredning - tiltakskategori K2

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(10)

Sikkerheten i anleggsfasen!

■ Anbefalte arbeidsoperasjoner for bakkeplanering kan virke «urasjonelle» og kostnadskrevende - men er

nødvendige ut fra en sikkerhetsmessig vurdering!

■ Midlertidige massedepoter bør unngås

■ Men…..behov for lagring av matjordlaget…

■ Finn trygge lagringsplasser!

■ En geotekniker vil kunne gi anbefalinger i forhold til gjennomføring og eventuelle restriksjoner på

terrengendringer

(11)

Eks. 2 – tilbakefylling i vassdrag og erosjonssikring

■

Drensutløp ved planeringskant der masser er gravd ut og innover jordet over flere år (rødt område på

bildet)

■

Planlagt å etterfylle masse ved å ta masse fra en forhøyning på jordet og kant (gult område på bildet), 1000m

³

– 2000m

³

■

Legges på duk og steinsettes med

sprengstein i ny kant mot bekken så det ikke

raser ut mere I et område med tykke marine avsetninger

(12)

(13)

(14)

Vurderingpunkter

■ Marine avsetninger. Kartlagt kvikkleiresone på motsatt bredd forsterker sannsynligheten for kvikkleire også i tiltaksområdet.

■ Skal trolig kjøres utpå med tungt utstyr…midlertidige anleggsveger?

■ Hvor mye masser skal egentlig flyttes på? 2000 m

³

, 1000m

³

? Behov for 5-600 m

³

jf. tegninger…..

Hva sier Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner

■ Hvordan skal arbeidet utføres for å ivareta stabiliteten? Mellomlagring av masser?

■ Pålasting øverst i ei ravine…. Planlegges å ta masser fra kant nederst i skråning…….

Geoteknisk fagkyndig må vurdere tiltaket

(15)

Erosjonssikring er et viktig tiltak!

■ Erosjonssikring av utløp fra bekk og drensrør er viktige tiltak

■ Hindrer tap av jord og næringsstoffer

■ Erosjon kan også være en utløsende årsak til kvikkleireskred

■ Men………….viktig å gjøre tiltaket på riktig måte!

Foto: NVE

Foto: Kristin Ø. Bryhn

(16)

Vurderingspunkter - erosjonssikring

■

Er det bekk som forårsaker erosjon eller grøfteutløpt?

■

Hvilken type erosjonssikring er det behov for?

■

Hvordan bør erosjonssikringen utføres?

■

Sikring av hele bunnen i bekkeløpet eller kun på ene siden ved utløp av dreneringsrør/bekk?

■

Vil en med tiltaket kunne risikere å flytte utfordringen med erosjon til andre sida av bekken (eks. pga. endrede strømningsforhold)?

■ Stopp problemene før de kommer for langt!

■ Vurder hvor omfattende tiltak det er behov for – kan det gjøres mindre tiltak lokalt eksempelvis ved grøfteutløp, kulvertutløp mv.

■ Eks. enkel plastring lokalt med sprengstein + duk/filtermateriale og bruk av lett utstyr – behov for «energidreper»?

■ Vurdere alternative sikringsmetoder? Kokosmatter, kvistdammer mv.

(17)

(18)

(19)

Foto: Kristin Ø. Bryhn

(20)

Eksempel 3

To nye driftsbygninger i kartlagt faresone med middels faregrad

60 m

• Byggene tilsvarer vekten av den massen som skal fjernes.

• Avstand til nærmeste ravine er ca 60 m.

Skråningshøyden er 10 m.

• Byggene er 200 - 300 m

²

.

■ Hvilken

tiltakskategori?

■ Hva kreves av

dokumentasjon?

(21)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(22)

Større driftsbygninger i landbruket tilhører tiltakskategori K3

Eks. 3

To nye driftsbygninger i kartlagt faresone med middels

faregrad

(23)

Eksempel 3

To nye driftsbygninger i kartlagt faresone med middels faregrad

60 m

• Byggene tilsvarer vekten av den massen som skal fjernes.

• Avstand til nærmeste ravine er ca 60 m. Skråningshøyden er 20 m.

• Byggene er 200 - 300 m

²

.

(24)

(25)

Eksempel 3

To nye driftsbygninger i faresone. Hvilken tiltakskategori og hva må dokumenteres?

60 m

■

Har behov for fagkyndig vurdering

■

Fagkyndig plasserer tiltaket i K1 med dokumentasjon på at disse byggene ikke forverrer områdestabiliteten -

bygningsmassen vil ha tilnærmet lik vekt som dagens pålasting.

■

Forutsetning – gravemasser transporteres bort fortløpende uten mellomlagring!

■

Når vektkriteriet er oppfylt er det i tillegg positivt at avstanden fra skråningskanten (60 m) er større enn 2 x Skråningshøyden (20 m)

(ref. Veiledning for små inngrep i

kvikkleiresoner)

(26)

Eksempel 4

Ny driftsbygning + gjødselkum – søknad om rammetillatelse/disp. fra kommuneplan

■ Søknad om riving av gammel driftsbygning (bruksareal 1200 m ² )

■ Søknad om oppføring av nytt fjøs (bruksareal 2336m ² ) på samme sted som eksisterende

■ Søknad om oppføring av gjødselkum – ca. 1200 m ³

(27)

(28)

■ Fra søknad om rammetillatelse/disp kommuneplan Eksempel 4

Ny driftsbygning + gjødselkum – søknad om

rammetillatelse

(29)

■ Ny driftsbygning er betydelig større enn den gamle

■ Gjødselkum plasseres i skråningskant – innebærer graving i skråningskant og tilførsel av vekt -1200 m

³

■ Hvordan ville dere angrepet denne saken?

(30)

■ Ikke K0. Tiltakskategori K1…mindre driftsbygning i landbruket….?

Krav: Tiltaket skal ikke påvirke områdestabiliteten negativt. Ved tvil om dette skal tiltaket flyttes til K2. Større driftsbygninger i landbruket

plasseres i tiltaksskategori K3

■ Behov for geoteknisk vurdering/utredning!

■ Geoteknisk fagkyndig foreslår innplassering i tiltakskategori med tilhørende krav til utredning.

Eksempel 4

Ny driftsbygning + gjødselkum – søknad om

rammetillatelse

(31)

Eksempel 5

Tilbygg/påbygg til eksisterende bolig.

■ Søknad om tilbygg/påbygg til eksisterende bolig

■ Ligger i et område med marine avsetninger

■ Geotekniker vil gjøre grunnboringer før de skriver en

vurdering av tiltaket – er dette nødvendig?

(32)

Eksempel 5

Tilbygg/påbygg til eksisterende bolig.

(33)

(34)

■ 16 meter til nærmeste ravinekant (flere raviner rundt)

■ Nærmeste ravine er 16 meter høy

(35)

(36)

Eksempel 6

Søknad om bekkelukking og planering

■ Søknad om å legge bekk i rør

■ Søknaden er i samsvar med annen søknad om planering av et jorde

■ Kommunen ber om NVEs

tilbakemelding

(37)

(38)

(39)

■ Tiltaket ligger i et område med tykke marine avsetninger

■ Ligger i nærheten av flere kartlagte faresoner for kvikkleireskred

■ Tiltakskategori?

(40)

Krav til utredning - tiltakskategori K0

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(41)

Krav til utredning - tiltakskategori K1

(42)

(43)

Krav til utredning - tiltakskategori K2

NVEs veileder 7/2014 –

Sikkerhet mot kvikkleireskred

(44)