Innhold
1 INNLEDNING ...5
2 GENERELL BESKRIVELSEN AV AKTIVITETER ...6
2.1 FORMÅL OG BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...6
2.2 BELIGGENHET OG AVSTANDER TIL ANDRE INSTALLASJONER...6
2.3 FREMDRIFTSPLAN OG BOREPROGRAM...7
2.4 TRYKK OG TEMPERATUR...7
3 MILJØBESKRIVELSE ...8
3.1 GRUNNLAGSUNDERSØKELSER...8
3.2 FYSISKE FORHOLD...9
3.2.1 Havstrømmer og temperatur forhold ...9
3.3 VERDIFULL ØKOSYSTEMKOMPONENT(VØK)...10
3.3.1 Sjøfugl...11
3.3.2 Marine pattedyr...11
3.3.3 Kyst- og strandlinjehabitater ...12
4 KATEGORISERING OG MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER ... 13
5 OMSØKTE MENGDER KJEMIKALIER ...15
5.1 VANNBASERTE BOREKJEMIKALIER...17
5.2 OLJEBASERTE BOREKJEMIKALIER...18
5.3 KJEMIKALIER TIL SEMENTERING...19
5.4 KJEMIKALIER TIL OPPRENSKNING OG KOMPLETTERING...20
5.5 SPORSTOFF...20
5.6 RIGGKJEMIKALIER...23
5.6.1 BOP-væske...23
5.6.2 Gjengefett...23
5.6.3 Riggvaskemidler...23
5.6.4 Brannvernkjemikalier ...25
5.6.5 Kjemikalier i lukkede system ...25
5.7 BEREDSKAPSKJEMIKALIER...25
6 ANDRE UTSLIPP ...28
6.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA DRIFT AV RIGG...28
6.2 UTSLIPP TIL LUFT FRA FAKLING UNDER OPPRENSKING AV BRØNNER...28
6.3 KAKS GENERERT UNDER BORING...28
6.4 AVFALL...28
6.5 SLOPVANN...29
6.6 RAPPORTERING AV FORBRUKS-OG UTSLIPPSDATA...29
6.7 RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP...29
6.8 MILJØVURDERING...29
7 INFORMASJON OM SUBSTITUSJONSPLAN FRA LEVERANDØRER FOR DENNE OPERASJONEN ...31
8 MILJØVURDERING AV UTSLIPP FRA BEHANDLET BORKAKS SAMT PROGRAM FOR KARTLEGGING AV UTSLIPP OG MILJØOVERVÅKNING ...32
8.1 ERFARING MED BRUK AVTCC-TEKNOLOGIEN...32
8.1.1 Teknologibeskrivelse ...32
8.1.2 Renseeffektivitet...33
8.1.3 Spredning av utslipp av renset oljebasert borkaks ...33
8.1.4 Miljøeffekt av utslipp av renset kaks på sediment og vannsøyle ...34
8.2 UTSLIPP VED RENSING AV OLJEBASERT BORKAKS...35
8.2.1 Utslipp til luft – sammenligning mellom rensing offshore og på land ...35
8.2.2 Utslipp dersom kaks håndteres på land...36
8.2.3 Utslipp dersom kaks renses offshore ...36
8.3 PRØVETAKINGSPLAN FOR UTSLIPP–KARTLEGGING OG KONTROLL...40
8.3.2 Prøvetaking av utslipp fra rigg...40
8.3.3 Miljøovervåking...41
8.3.4 Prøvetakingsprogram ...42
9 MILJØRISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSER ...44
9.1 EVALUERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP...44
9.2 MILJØRISIKOANALYSE FOR UTBLÅSING...44
9.2.1 Totals akseptkriterier for akutt forurensning...44
9.2.2 Metoden...45
9.2.3 Inngangsdata ...46
9.2.4 Resultater – oljedriftsmodellering ...47
9.2.5 Resultater – miljørettet risikoanalyse ...49
9.3 OLJEVERNBEREDSKAPSANALYSE...50
9.4 OLJEVERNPLAN...51
9.4.1 Barriere 1 og 2 – Bekjempelse på åpent hav...52
9.4.2 Barriere 3 og 4 – Bekjempelse i kyst og strandsone ...52
9.4.3 Kjemisk dispergering ...52
9.4.4 Fjernmåling ...52
9.4.5 Kartlegging og miljøundersøkelser i tidlig fase av en akutt utslippshendelse...53
10 BORERIGG OG STØTTETJENESTER ...54
10.1 BORERIGG...54
10.2 FORSYNINGS OG STAND-BY FARTØY...55
10.3 LOGISTIKK...55
10.4 PLANLAGTEMILJØTILTAK...55
10.5 INTERNKONTROLL OG PROSEDYRER...55
10.6 SAMORDNING AV STYRINGSSYSTEMENE...56
11 REFERANSER ...57
12 VEDLEGG...58
1 Innledning
Martin Linge ligger i nærheten av delelinjen til britisk sektor, ca. 42 kilometer vest for Oseberg.
Havdypet er 100–120 meter. Martin Linge vil bli bygd ut med en integrert fast produksjonsinnretning og med en FSO for lagring av olje og kondensat. Brønnene skal bores av den flyttbare, oppjekkbare innretningen Maersk XLE-1.
Hovedreservoaret er strukturelt komplekst og består av tre reservoar i sandstein i Brent gruppen på 3700-4400 meters dyp. I tillegg til gass inneholder feltet olje i Friggformasjonen på om lag 1750 meter dyp.
Produsert vann vil bli reinjisert i et eget reservoar. Rikgassen skal transporteres til FUKA
gasstransportsystem på britisk sektor, og olje og kondensat skal eksporteres med tankskip fra FSO- en.
Produksjonsstart er planlagt i slutten av 2016 og Total skal gjennomføre produksjonsboring på Martin Linge feltet i perioden fra sommeren 2014 fram til våren 2016. Da skal det bores 7 av totalt 11 brønner. Det vil bli benyttet oljebasert borevæske for deler av boreoperasjonen og i den forbindelse planlegges å benytte " Thermomechanical Cuttings Cleaner" teknologi (TCC) for rensing av kaks med tilhørende utslipp av renset kaks og vann til sjø. TCC teknologien er designet for å gjenvinne baseolje slik at dette kan gjenbrukes i borevæsken. Da denne teknologien ikke er benyttet offshore på Norsk kontinentalsokkel tidligere, søkes det i god tid før oppstart slik at en avklaring kan foreligge i god tid før oppstart. Dette har betydning for bestilling av utstyret som har forholdsvis lang leveringstid.
Alternativ løsning er å transportere kaksen til behandling på land. Kontraktør for håndtering av kaksen, uavhengig av om den blir behandlet offshore eller på land, er TWMA.
Søknaden er utarbeidet i henhold til forurensningsloven § 11, forurensningsforskriften og TA 2847
«Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs».
Tidligste forventede oppstart for boring vil være august 2014.
Boreoperasjonen vil bli utført med boreriggen ”Maersk XLE-1” (riggen vil få nytt navn når en er ferdig bygd) som opereres av Maersk Drilling A/S. Denne oppjekkbare riggen vil bore alle
produksjonsbrønnene på Martin Linge.
Søknaden omfatter planer for:
• Utslipp av vannbasert borevæske og overskudd av sement i forbindelse med boring og sementering.
• Utslipp av renset borkaks boret med oljebasert borevæske
• Utslipp av kaks boret med vannbasert borevæske
• Forbruk av kjemikalier i forbindelse med komplettering og opprensking av brønnene
• Forbruk og utslipp av mindre mengder gjengefett i forbindelse med boring
• Forbruk av BOP væske i forbindelse med testing av BOPen
• Forbruk av hydraulikkoljer i lukkede system
• Utslipp av sementeringskjemikalier fra vasking og rengjøring av utstyr
• Forbruk og utslipp av vaskemiddel i forbindelse med daglige operasjoner på boreriggen
• Utslipp av oljeholdig vann i henhold til myndighetskrav eller sent til land for behandling hos godkjent mottak
• Utslipp til luft i forbindelse med drift av borerigg og opprensking og komplettering av brønnene
• Forbruk av sporstoffer til reservoarstyring
Det søkes om å få slippe ut renset kaks boret med oljebasert kaks. Renseteknologi, miljøvurderinger og utslippstall, samt planlagt overvåkning er beskrevet i et eget kapittel siden denne teknologien tidligere ikke har vært benyttet offshore på Norsk kontinentalsokkel.
2 Generell beskrivelsen av aktiviteter
2.1 Formål og beskrivelse av prosjektet
Formålet er å bore produksjonsbrønner for oppstart av produksjon på Martin Linge. Det er inkludert 7 brønner i søknaden. 3 gass/kondensat brønner, 3 oljeprodusenter og 1 brønn for reinjeksjon av produsert vann.
Rettighetshaverne for lisensen er:
• TOTAL Norge E&P AS (Operatør) 51 %
• Petoro 30 %
• Statoil 19 %
Martin Linge vil bli bygd ut med en integrert fast produksjonsinnretning og med en FSO for lagring av olje og kondensat. Innretningen skal drives med elektrisk kraft fra land. Før den faste innretningen og FSO’en kommer på plass skal det bores produksjonsbrønner. Denne søknaden omfatter borekam- panjen frem til installasjon av fast innretning og FSO. Stålunderstellet til den faste innretningen vil være på plass når borekampanjen starter.
2.2 Beliggenhet og avstander til andre installasjoner
Martin Linge ligger nær delelinja til britisk sektor, om lag 42 kilometer vest for Oseberg. Havdypet i området er 100–120 meter, og ca 115 m på lokasjonen. Feltet ligger i lisens PL 043 i midtre del av Nordsjøen, (Figur 1).
Figur 1 Kartet viser beliggenhet til Martin Linge.
2.3 Fremdriftsplan og boreprogram
Den planlagte produksjonsboringen er planlagt i perioden august 2014 og frem til sommeren 2016.
Før oppstart av boringen vil stålunderstellet for Martin Linge installasjonen være installert på feltet, og brønnene vil bores via brønnslissene i denne.
Tabell 1 Oversikt over brønner som omfattes av søknaden
Brønnavn Type brønn
MLE-A Gass/kondensat produsent
MLE-B Gass/kondensat produsent
MLE-C Gass/kondensat produsent
MLO-A Oljeprodusent
MLO-C Oljeprodusent
MLO-D Oljeprodusent
PWRI Injeksjonsbrønn for produsert vann
Rekkefølgen og den detaljerte planleggingen av boreprogrammet er ikke ferdigstilt.
2.4 Trykk og temperatur
Martin Linge East Brent reservoaregenskaper:
• Jurassic reservoar: Tarbert of Brent Group.
• Reservoar dyp: Top Brent Group at -3761 m/MSL at this well location.
• Reservoar trykk: 749 bars @ -3815 m/MSL
• Reservoar temperatur: Forventet 135 °C + / - 5 °C ved brønnens TD
• Porøsitet (gjennomsnittlig): Tarbert 3: 18 - 23 %, Tarbert 2: 10 - 20 % og Tarbert 1: 10 - 20 %
• Permeabilitet: Balta: 250-6000 mD, Tarbert 2: 0,5-300 mD og Tarbert 1: 10-6000 mD Martin Linge Oil Frigg reservoaregenskaper:
• Tertiert reservoar: Frigg formasjon.
• Reservoar dyp: Top Frigg sandstein ved -1718 m/MSL
• Reservoar trykk: 165 bars @ -1732 m/MSL
• Reservoar temperatur: Forventet 65 °C ± 5 °C @ -1793 m/MSL
• Porositet (gjennomsnittlig): 15 - 23 %
• Permeabilitet (ren sand): 500-4000mD
3 Miljøbeskrivelse
I foreliggende kapittel gis en beskrivelse av miljøressurser i tilknytning til analyseområdet til Martin Linge. For ytterligere detaljer vises til konsekvensutredningen som kan leses i sin helhet på Total sine hjemmesider. http://www.total.no/Normal/No/activities/northsea/martinlinge/Sider/Consultation- regarding-Hild-environmental-impact-assessment.aspx
Det ble gjort en grunnlagsundersøkelse i 2007. I 2013 var Martin Linge inkludert i de regionale undersøkelsene som gjøres hvert tredje år.
3.1 Grunnlagsundersøkelser
I 2007 ble det foretatt en grunnlagsundersøkelse for Martin Linge (som den gang het Hild) hvor 14 stasjoner ble undersøkt (Grunnlagsundersøkelse, 2007). Resultatene viste at sedimentet på Martin Linge er sandholdig med 85,8 - 98,4 % sand og at innholdet av TOM ligger på mellom 0,52 - 1,60 %.
Innholdet av pelitt (sedimentær bergart hvor finkornet leire er hovedkomponenten) varierte mellom 1,20-14, 12%. Grenseverdien for kontaminering ble hentet fra miljøovervåkning av region III- Oseberg/Troll i 2004 (grunn underregion). THC ble påvist i konsentrasjoner fra 1,8 - 11,3 mg/kg. En av de undersøkte stasjonene hadde en THC konsentrasjon som lå over grenseverdien for
kontaminering. To av stasjonene hadde sedimenter som inneholdt 0,008 mg/kg og 0,010 mg/kg av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og henholdsvis 0,005 mg/kg og 0,001 mg/kg av naftalen, fenatren/antracen, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylerte homologer. Bariuminnholdet ble påvist i konsentrasjoner fra 16, 2 - 286, 7 mg/kg og blyinnholdet lå mellom 2,2 - 4,3 mg/kg. Kadmium varierte mellom 0,023 - 0,106 mg/kg, kobber mellom 0,5 - 1,6 mg/kg og krom mellom 4,2 - 5,4 mg/kg.
Kvikksølv ble påvist i 2 av de 14 stasjonene med konsentrasjoner på henholdsvis 0,006 - 0,005 mg/kg. Konsentrasjonen av sink varierte mellom 3,2 - 8,3 mg/kg. Sedimentene på en stasjon hadde barium- og sinkkonsentrasjoner som lå over beregnet grenseverdi for kontaminering, mens innholdet av kadmium var høyere enn grenseverdien for kontaminering i 13 av 14 stasjoner. Det høye innholdet av kadmium er ansett å være et naturlig bakgrunnsnivå i sedimentet på Martin Linge. Bunnfaunaen på Martin Linge er dominert av Annelida (leddormer) med 41 % av alle registrerte taksa, Arthropoda (leddyr) og Mollusca (bløtdyr) med henholdsvis 25 % og 24 % av alle taksa. Børstemarken Pectinaria koreni var den mest tallrike arten ved 13 av 14 undersøkte stasjoner. Det er tidligere foretatt flere leteboringer ved Martin Linge, og den nærmeste brønnen til det undersøkte stasjonsnettet i denne undersøkelsen, som ble boret i 1980, lå ca. 130 m fra et prøvetakingspunkt (Hild 03). Det ble ikke påvist areal med kontaminerte sedimenter eller faunaforstyrrelse på Martin Linge.
Feltlokalisering er noe endret siden grunnlagsundersøkelsen. Plassering av feltinnretninger sammenholdt mot stasjonsnett er vist i Figur 2. Feltlokasjonen er endret til punktet som heter
”Sentrum”, og er det som blir borelokasjonen for det som omfattes av denne søknaden. Punktet
”FSO” er lokasjonen for lagerskipet.
I 2013 var Martin Linge en del av den regionale overvåkningen. Endelig rapport fra undersøkelsene i 2013 vil ikke foreligge før på senvinteren 2014. De kjemiske analysene, bortsett fra PAH og NPD, er imidlertid gjort tilgjengelig for TEPN. I tillegg foreligger resultat fra kornfordelingsanalyser. Resultatene viser at det ikke er store endringer i forhold til det som ble funnet i 2007. De nye stasjonene ligger i all hovedsak på samme nivå som referansestasjonen. For de stasjonene som var inkludert også i grunnlagsundersøkelsen observeres det denne gangen resultater i samme størrelsesorden eller marginalt høyere. De stasjonene som er beholdt fra grunnlagsundersøkelsene ligger rundt lokasjonen til forrige brønn som ble boret.
Figur 2 Stasjonsplassering for Martin Linge
3.2 Fysiske forhold
3.2.1 Havstrømmer og temperatur forhold
Opprinnelsen til vannmassene i Nordsjøen er innstrømning av atlantisk vann med høy saltholdighet fra norske hav og gjennom den engelske kanal, samt brakkvann fra Østersjøen og ferskvannstilsig fra land. Strømninger i Nordsjøen er stort sett mot klokken (Figur 3-3). De snur mot Skagerrak og fortsetter nordover som en del av den norske kyststrømmen. Innstrømningen av atlantisk vann er topografisk styrt og følger hovedsakelig den vestlige delen av norskerenna, mens kyststrømmen dominerer det aktuelle bildet nærmere land. Kyststrømmen, spesielt i overflaten, er i stor grad drevet av vinden. Store mengder ferskvann kommer også inn i den sørlige del av Nordsjøen og blandes med tidevannet i de grunne områdene langs kysten gjennom hele året. Dette danner en samlet front mot det saltere vannet i de sentrale områdene. Variasjoner i strømmene har stor effekt på økosystemet i
Nordsjøen. Om vinteren er det en viktig vertikalblanding i de fleste områder, noe som fører til liten forskjell i vannmassenes egenskaper mellom det øvre og nedre lag. På sommeren er det øvre vannlaget varmere, og skaper en klart temperaturforskjell på 20-50m dybde (DN & HI, 2010).
Figur 3-3: Strømforhold i Nordsjøen
3.3 Verdifull økosystemkomponent (VØK)
Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som har det største konfliktpotensialet innen influensområdet til letebrønnen. En verdsatt
økosystemkomponent (VØK) er definert i veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser (OLF, 2007), som en ressurs eller miljøegenskap som:
• er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller
• har nasjonal eller internasjonal interesse
• eller hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av et tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges
For å velge ut VØK’er innen et potensielt berørt område benyttes følgende prioritereringskriterier (OLF, 2007):
• VØK må være en populasjon eller bestand, et samfunn eller habitat/naturområde
• VØK må ha høy sårbarhet for oljeforurensning i den aktuelle sesong
• VØK bestand må være representert med en stor andel i influensområdet.
• VØK bestand må være tilstede i en stor andel av året eller i den aktuelle sesong
• VØK habitat må ha høy sannsynlighet for å bli eksponert for oljeforurensing
VØK’er som blir valgt ut for analyse i en spesifikk operasjon kan representere et spenn av ressurser som vil bidra til miljørisikoen for operasjonen i ulike grad. Som et minimum skal alltid den eller de ressursene som er antatt å bidra mest til miljørisikoen være representert blant de utvalgte ressursene.
I utvelgelsen av VØK er rødlistearter som er til stede i influensområdet vurdert.
Basert på kriteriene nevnt ovenfor er sjøfugl, sjøpattedyr, kystlinje (habitat) og fisk inkludert i miljørisikoanalysen. I de følgende avsnittene er arter som brukes i miljørisikoanalysen i hver av de ulike VØK kategoriene oppført.
3.3.1 Sjøfugl
Sjøfugl brukt i analysen er delt i to ulike datasett, pelagisk- og kyst sjøfugl. Se Tabell 2 for en oversikt.
Datasettene har en viss grad av overlapping, særlig for sjøfugl på åpent hav som også er representert i datasettet for kystnære sjøfugl under hekkeperioden om våren og sommeren når
pelagiske arter trekker mot de kystnære områdene som er dekket i datasettet for kystnære sjøfugl.
Tabell 2 Valgt sjøfugl VØKer og tilgjengelige datasett som er benyttet ved miljørisikoanalyse for Martin Linge.
Name (English) Name (Norwegian) Latin name Type
razorbill alke alca torda
Seabird open Sea population
Little Auk Alkekonge Alle alle
common gull fiskemåke larus canus
Herring Gull Gråmåke Larus argentatus
northern fulmar Havhest Fulmarus glacialis
northern gannet Havsule Morus bassanus
Kittiwake Krykkje Rissa tridactyla
Common Guillemot Lomvi Uria aalge
Puffin Lunde Fratercula arctica
Glaucous Gull Polarmåke Larus hyperboreus
Great Black-backed
Gull Svartbak Larus marinus
greater scaup bergand aythya marila
Coastal seabird population (Mainland Norway)
red-necked grebe Gråstrupedykker podiceps grisegena yellow-billed loon Gulnebblom gavia adamsii
long-tailed duck havelle clangula hyemalis
common loon islom gavia immer
common goldeneye kvinand bucephala clangula
common merganser laksand mergus merganser
red-breasted
merganser siland mergus serrator
White-winged scoter sjøorre melanitta fusca
red-throated loon smålom gavia stellata
steller’s eider stellerand polysticta stelleri
Great Cormorant storskarv phalacrocorax carbo
black scoter svartand melanitta nigra
black guillemot teist cepphus grylle
European Shag toppskarv phalacrocorax aristolelis
Common Eider Ærfugl Somateria molissima
3.3.2 Marine pattedyr
For marine pattedyr er havert og steinkobbe valgt. De er mest sårbar i periodene for fødsel og pelsskifte hvor de samles i kolonier i kystnære områder. Havert danner kolonier i september- desember (fødsel), med forsinket brunsttid med økende breddegrad, og i februar-mars (pelsskifte).
Steinkobbe danner kolonier i juni-juli (fødsel), og i august- november (pelsskifte).
3.3.3 Kyst- og strandlinjehabitater
I forbindelse boring av produksjonsbrønner på Martin Linge vil verken en utblåsning fra en gass/kondensatbrønn eller en oljebrønn ha sannsynlighet for å nå land i henhold til oljedriftsimuleringene som er gjort i forbindelse med miljørisikoanalysen.
4 Kategorisering og miljøvurdering av kjemikalier
Kategoriseringen av kjemikalier er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. I veiledningen til Aktivitetsforskriften § 66, blir det presisert at Miljødirektoratet i særlige tilfeller kan stille vilkår knyttet til krav om utslipp også for PLONOR1 - kjemikalier ved utslipp i områder med særlig sårbare miljøressurser. En oversikt over benyttede PLONOR kjemikalier er listet opp under hvert hovedområde hvor kjemikalier vil bli benyttet.
TEPN arbeider kontinuerlig med å minimalisere utslippene ved å forespørre de mest miljøakseptable kjemikaliene som samtidig tilfredsstiller tekniske krav i anbudsrundene og ved å optimalisere bruk av kjemikalier.
TEPN sin miljøvurdering av de omsøkte kjemikaliene er basert på de miljøegenskapene som finnes i produktenes HOCNF i NEMS Chemicals® databasen som opereres av KPD-senteret på vegne av operatørselskapene på norsk sokkel. Dette er i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Informasjon fra NEMS Chemicals® håndteres konfidensielt av konkurransemessige hensyn. Det er 2 produkter i utslippssøknaden som ikke har HOCNF registrert i Nems Chemicals i skrivende stund. Det gjelder EDC Drillys og EMI-2183. I følge opplysninger tilgjengelige for TEPN så er begge i gul fargekategori.
De vil være tilgjengelige i Nems Chemicals i løpet av kort tid.
Basert på evaluering av miljøegenskapene til kjemikaliene som er i grønn og gul kategori og som er planlagt sluppet til sjø vurderes disse å ha ubetydelige negative påvirkninger på det marine miljø.
Dette er borekjemikalier, sementeringskjemikalier, kompletteringsvæsker, riggvask, BOP-væske samt mindre mengder gjengefett. Stoffer i disse kjemikaliene som er kategorisert som giftige vil fortynnes raskt ved utslipp, og siden de er biologisk nedbrytbare, vil de kun ha begrenset miljøpåvirkning.
Tilsvarende vil de stoffene som har bioakkumulerende egenskaper brytes ned i løpet av en 28 dagers periode og de vil slippes ut i relativt små mengder. Stoffer som kategoriseres som gule med moderat nedbrytbarhet, vil brytes ned på sikt. Kjemikaliene som kan komme til utslipp vil således medføre ubetydelig skade på det marine miljø.
Det er planlagt utslipp av et rødt kjemikalie, Ecotrol RD. Dette produktet inneholder en komponent som har lav nedbrytbarhet, men som har lav giftighet og som ikke er bioakkumulerende. Det er estimert et utslipp på om lag 15 % av forbruket. Totalt for boring av alle 7 brønnene utgjør utslippet 3,6 tonn over en 2 års periode. Ecotrol RD vil slippes ut sammen med kaks som er behandlet termisk med TCC teknologi. I dette tilfellet vurderer TEPN utslippet av kjemikalie i rød kategori som akseptabelt i forhold til det marine miljø da kjemikalet ikke er giftig og ikke er bioakkumulerende. Dette kjemikalet må benyttes som et resultat av at det er høy temperatur i reservoaret.
Totalt er det planlagt et maksimalt utslipp på 538,2 tonn kjemikalier i gul fargekategori. Herunder er det 159 tonn kjemikalier i gul fargekategori med moderat nedbrytbarhet. Av kjemikaliene med moderat nedbrytbarhet er det 83,3 tonn gule kjemikalier med Y1 evaluering (kjemikalet forventes å biodegradere fullstendig) og 75,6 tonn med Y2 evaluering (kjemikalet forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøskadelige).
Totalt planlagt utslipp av kjemikalier i rød fargekategori er 3,6 tonn. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i svart fargekategori.
Oppsummering av forventet forbruk og utslipp på stoffnivå er gitt i Tabell 4 i kapittel 5.
Kjemikaliene er delt opp i følgende hovedområder:
• Vannbaserte borekjemikalier
• Oljebaserte borekjemikalier
• Kjemikalier til sementering
• Kjemikalier til opprenskning og komplettering
• Sporstoff
• Riggkjemikalier, samt BOP-væske, gjengefett og hydraulikkoljer
• Beredskapskjemikalier
1 PLONOR = Pose Little Or NO Risk to the environment. Definert av OSPAR. Regnes som grønne
Med produkt menes hele det kjemiske produktet. Med stoff menes den enkelte komponent i det kjemiske produktet.
TEPN har valgt leverandørene Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS) og Schlumberger Norge AS for henholdsvis borevæsker og sementeringskjemikalier. I tillegg er det enkelte andre leverandører av kjemikalier som vaskemiddel, BOP-væske, hydraulikkoljer, gjengefett og sporstoff som angitt i Tabell 3.
Tabell 3Kjemikalieleverandører
Kjemikalier Leverandør
Borevæskekjemikaler Schlumberger Norge AS, Division: M-I SWACO (DS)
Sementeringskjemikalier Schlumberger Norge AS
Sporstoff Resman AS
BOP væske MacDermid Offshore Solutions
Riggvaskemiddel Wilhelmsen Chemicals AS
Gjengefett Statoil Fuel & Retail Sverige AB
Bestolife Corporation
Hydraulikkoljer Uno-X Smøreolje AS
5 Omsøkte mengder kjemikalier
Nedenfor er oppsummerte mengder av kjemikaliene som er planlagt brukt og estimerte mengder sluppet til sjø som følge av boring av 6 brønner samt en PWRI på Martin Linge (Tabell 4). Boreaktiviten vil totalt ha en varighet på om lag 2 år med tidligste oppstart sommeren 2014. TEPN har valgt å ikke sette opp forventet forbruk og utslipp pr år for bore- og brønnkjemikalier da mengde forbruk og utslipp av kjemikalier er avhengig av selve boreaktiviteten f.eks hvilke seksjoner som bores. Det vil normalt forekomme tidforskyvninger i boreaktiviteter som strekker seg over en lengre tidsperiode og det er derfor ikke vurdert hensiktsmessig å estimere mengder forbruk og utslipp av kjemikalier pr år. Riggkjemikaliene derimot er ikke like sterkt knyttet til selve boreaktiviteten som bore- og brønnkjemikaliene. Disse er derfor satt opp med forbruk og utslipp pr år da produkter og mengder er forventet å være relativt stabile fra år til år.
I vedleggene finnes mer detaljerte tabeller med forbruk og utslipp for borevæskekjemikalier og sementeringskjemikalier. For sementeringskjemikaliene er det egne tabeller for hver brønn. For borevæskekjemikaliene er det en tabell for de 3 oljebrønnene, en tabell for de 3 gassbrønnene og en egen tabell for PWRI. Foventet forbruk og utslipp pr oljebrønn eller pr gassbrønn kan enkelt beregnes ved å dele på antall brønner. Disse tabellene viser også hvor store mengder kjemikalier som behandles termisk i TCC enheten for rensing av kaks samt hvilke mengder som går til sjø etter behandling og hvor mye baseolje som gjenvinnes.
Ved oppfølging av utslippstillatelse for Martin Linge vil TEPN registrere forbruk og utslipp pr brønn sammenlignet med omsøkte mengder. Eventuelle overskridelser eller vesentlige avvik i forhold til omsøkte mengder vil kommenteres i forbindelse med årsrapporteringen.
Det er bare benyttet funksjonsgruppenummer i tabellene i dette kapittel. For nærmere beskrivelse, se vedlegg 1 Funksjonsgruppeoversikt.
Brønnene på Martin Linge skal bores ved bruk av vannbasert borevæske i de øverste seksjonene. Ved boring med vannbasert borevæske er det planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn fargekategori. Kaks og oppbrukt borevæske vil bli sluppet til sjø. De 3 siste seksjonene planlegges boret med oljebasert borevæske. For seksjoner boret med oljebasert borevæske planlegges det termisk behandling av utboret kaks og borevæske. Termisk behandlet kaks vil slippes til sjø. Se kapittel 8 for nærmere beskrivelse.
Tabell 4 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier for 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI Bruksområde Forbruk stoff i grønn
kategori
Utslipp stoff i grønn kategori
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Forbruk stoff i rød kategori
Utslipp stoff i rød kategori
Forbruk stoff i svart kategori
Utslipp stoff i svart kategori
(kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg)
Vannbasert bore-
væske 2 752 894 1 600 148 1 179 606 0 0 0 281 052 0 0 0 0 0 0 0
Oljebasert borevæs-
ke 10 167 750 2 961 393 6 385 413 263 150 203 097 0 94 140 81 209 75 602 0 24 790 3 556 0 0
Komplettering 416 060 0 422 640 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Brønntest 0 0 0 0
Sporstoff 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 16 0 44 0
Sementering 5 706 839 115 836 15 761 7 234 2 607 0 449 49 17 0 76 954 0 0 0
Riggkjemikalier 28 803 23 547 4 020 2 496 644 0 3 651 2 006 0 0 4 808 0 192 0
Totalt 19 072 346 4 700 924 8 007 439 272 881 206 348 0 379 292 83 264 75 619 0 106 567 3 556 237 0
5.1 Vannbaserte borekjemikalier
Kaks og oppbrukt borevæske slippes til sjø fra seksjonene som bores med vannbasert borevæske.
Tabell 5 Totalt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier for boring av 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI
Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljø vurdering
Farge kategori
Mengde forbruk pr
år [kg]
Mengde utslipp pr år [kg]
% andel stoff i kategori Forbruk
Utslipp
Grønn Gul Rød Svart
Mengde grønne kjemikalier
[kg]
Mengde gule kjemikalier
[kg]
Mengde røde kjemi-
kalier [kg]
Mengde svarte kjemikalier
[kg]
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde røde stoff [kg]
Mengde svarte stoff [kg]
Bentonite Ocma Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 247 500 247 500 100 0 0 247 500 0 0 0 247 500 0 0 0
CMC POLYMER (All Grades) Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 23 100 23 100 100 23 100 0 0 0 23 100 0 0 0
Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 697 300 697 300 100 697 300 0 0 0 697 300 0 0 0
Soda Ash Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 27 800 10 300 100 27 800 0 0 0 10 300 0 0 0
Cesium Formate Brine Bore og brønn 30 Akseptabel Gul 1 435 100 316 800 36 64 516 636 918 464 0 0 114 048 202 752 0 0
Potassium Chloride Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 466 600 247 100 100 466 600 0 0 0 247 100 0 0 0
Duo-Tec NS Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 18 700 9 200 100 0 18 700 0 0 0 9 200 0 0 0
Glydril MC Bore og brønn 21 Akseptabel Gul 199 200 78 300 100 0 0 199 200 0 0 0 78 300 0 0
Polypac R/UL/ELV Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 67 700 25 000 100 0 67 700 0 0 0 25 000 0 0 0
Trol FL Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 59 200 20 600 100 59 200 0 0 0 20 600 0 0 0
Flowzan Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 1 500 300 100 1 500 0 0 0 300 0 0 0
Citric Acid Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 10 800 4 900 100 10 800 0 0 0 4 900 0 0 0
Potassium Carbonate Bore og brønn 37 Akseptabel Grønn 8 600 1 900 100 8 600 0 0 0 1 900 0 0 0
Sodium Bicarbonate Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 10 800 4 900 100 10 800 0 0 0 4 900 0 0 0
Sodium Chloride Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 371 300 144 400 100 371 300 0 0 0 144 400 0 0 0
VK (All Grades) Bore og brønn 17 Akseptabel Grønn 176 200 49 600 100 176 200 0 0 0 49 600 0 0 0
Wellzyme III Bore og brønn 37 Akseptabel Gul 15 800 97,4 2,6 15 382 418 0 0 0 0 0 0
D-SOLVER HD Bore og brønn 37 Akseptabel Gul 63 800 52,9 47,1 33 776 30 024 0 0 0 0 0 0
D-STRUCTOR Bore og brønn 37 Akseptabel Gul 31 500 100 0 31 500 0 0 0 0 0 0
3 932 500 1 881 200 2 752 894 1 179 606 0 0 1 600 148 281 052 0 0
5.2 Oljebaserte borekjemikalier
De 3 nederste seksjonene planlegges boret med oljebasert borevæske. Det planlegges gjenvinning av baseolje med Thermomechanical Cuttings Cleaner (TCC) teknologi. For informasjon om mengder kjemikalier behandlet og gjenvunnet med TCC henvises det til Tabell 35 i kapittel 11 – Vedlegg.
Tabell 6 Totalt forbruk og utslipp av oljebaserte borekjemikalier for boring av 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI
Handelsnavn Bruksområde Funksjon Farge kategori
Mengde forbruk pr
år [kg]
Mengde utslipp pr år [kg]
% andel stoff i kategori Forbruk
Utslipp
Grønn Gul Rød Svart
Mengde grønne kjemikalier
[kg]
Mengde gule kjemikalier
[kg]
Mengde røde kjemikalier
[kg] Mengde
svarte kjemi- kalier [kg]
Mengde grønne
stoff [kg] Mengde gule stoff [kg]
Mengde røde stoff
[kg] Mengde svarte stoff
[kg]
Barite (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 7 784 200 2 422 000 100 7 784 200 0 0 0 2422000 0 0 0
Bentone 128 Bore og brønn 18 Gul 68 400 16 400 4 96 2 472 65 928 0 0 593 15807 0 0
Ecotrol RD Bore og brønn 17 Rød 25 100 3 600 1 99 310 0 24 790 0 44 0 3556 0
Parafloss Bore og brønn 17 Gul 84 600 30 400 100 0 84 600 0 0 0 30400 0 0
VG Plus Bore og brønn 18 Gul 128 500 58 300 100 0 128 500 0 0 0 58300 0 0
Lime Bore og brønn 11 Grønn 245 100 68 800 100 245 100 0 0 0 68800 0 0 0
EDC 99 DW Bore og brønn 29 Gul 5 975 400 0 100 0 5 975 400 0 0 0 0 0 0
EMI-2634 Bore og brønn 22 Gul 244 100 68 500 100 0 244 100 0 0 0 68500 0 0
Calcium Chloride Powder (All Grades) Bore og brønn 16 Grønn 713 100 197 000 100 713 100 0 0 0 197000 0 0 0
Novatec F Bore og brønn 17 Gul 86 100 31 900 100 0 86 100 0 0 0 31900 0 0
G-Seal / G-Seal Fine Bore og brønn 17 Grønn 127 500 41 500 100 127 500 0 0 0 41500 0 0 0
VK (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn 220 500 50 900 100 220 500 0 0 0 50900 0 0 0
SAFE-CARB (All Grades) Bore og brønn 17 Grønn 144 000 20 100 100 144 000 0 0 0 20100 0 0 0
WARP OB CONCENTRATE Bore og brønn 16 Gul 1 197 600 206 500 78 22 930 568 267 032 0 0 160456 46044 0 0
EMI-2634 Bore og brønn 22 Gul 16 300 0 100 0 16 3000 0 0 0 0 0 0
ECD Drillys Bore og brønn ?? Gul 93 800 18 600 100 0 93 8000 0 0 0 18 6000 0 0
17 154 300 3 234 500 10 167 750 6 961 760 24 790 0 2 961 393 269 551 3 556 0
5.3 Kjemikalier til sementering
Tabell 7 Totalt forbruk og utslipp sementeringskjemikalier alle seksjoner
Handelsnavn Bruksområde Funksjon
Miljø vurdering
Farge kategori
Mengde forbruk pr år [kg]
Mengde utslipp
pr år [kg]
% andel stoff i kategori
Forbruk
Utslipp
Grønn Gul Rød Svart
Mengde grønne kjemikalier
[kg]
Mengde gule kjemikalier
[kg]
Mengde røde kjemikalier
[kg]
Mengde svarte kjemikalier
[kg]
Mengde grønne
stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde røde stoff [kg]
Mengde svarte
stoff [kg]
B18 - Antisedimentation Agent B18 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 819 856 4 292 100 819 856 0 0 0 4 292 0 0 0
B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 Bore og brønn 19 Akseptabel Grønn 54 788 295 100 54 788 0 0 0 295 0 0 0
B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 443 254 100 443 0 0 0 254 0 0 0
B213 Dispersant Bore og brønn 19 Akseptabel Gul 22 055 110 69,6 30,4 15 350 6 705 0 0 77 33 0 0
B411 - Liquid Antifoam B411 Bore og brønn 4 Akseptabel Gul 7 871 461 100,0 0 7 871 0 0 0 461 0 0
D31 - BARITE D31 Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 153 687 73 190 100 153 687 0 0 0 73 190 0 0 0
D75 - Silicate Additive D75 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 4 268 52 100 4 268 0 0 0 52 0 0 0
D077 - Liquid Accelerator D077 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 16 569 263 100 16 569 0 0 0 263 0 0 0
D81 - Liquid Retarder D81 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 8 549 41 100 8 549 0 0 0 41 0 0 0
B151 - High-Temperature Retarder B151 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 2 683 0 100 2 683 0 0 0 0 0 0 0
D153 - Antisettling Agent D153 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 290 0 100 290 0 0 0 0 0 0 0
D168 - UNIFLAC* L D168 Bore og brønn 17 Akseptabel Gul 10 082 0 80,6 19,4 8 124 1 958 0 0 0 0 0 0
D193 Fluid Loss Additive D193 Bore og brønn 17 Akseptabel Gul 72 606 476 95,8 4,2 69 564 3 042 0 0 456 20 0 0
D956 - Class G - Silica Blend D956 Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 4 034 976 36 729 100,0 4 034 976 0 0 0 36 729 0 0 0
B323 - Surfactant B323 Bore og brønn 25 Akseptabel Gul 3 987 0 6,8 93,3 269 3 718 0 0 0 0 0 0
U66 - Mutual Solvent U66 Bore og brønn 37 Akseptabel Gul 2 308 0 100 0 2 308 0 0 0 0 0 0
D095 Cement Additive Bore og brønn 25 Akseptabel Grønn 24 922 189 100 24 922 0 0 0 189 0 0 0
D2001 - FlexSTONE Blend D2001 Bore og brønn 25 Akseptabel Rød 569 457 0 86,5 13,5 492 503 0 76 954 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
5 809 394 116 351 5 706 839 25 601 76 954 0 115 836 514 0 0
5.4 Kjemikalier til opprenskning og komplettering
Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier til komplettering og opprensking av brønnene på Martin Linge. Disse kjemikaliene vil samles opp og sendes til land.
Kompletteringsvæsken vil inneholde små mengder sporstoffer i rød og svart fargekategori som vil følge oppsamlet kompletteringsvæsken til land.
Tabell 8 Forbruk og utslipp av kjemikalier til opprenskning og komplettering av 6 produksjonsbrønner og 1 PWRI
Handelsnavn Bruksområde Funksjon
Farge kategori
Mengde forbruk pr
år [kg]
Mengde utslipp pr år [kg]
% andel stoff i kategori Forbruk
Utslipp
Grønn Gul Rød Svart
Mengde grønne kjemikalier
[kg]
Mengde gule kjemikalier
[kg]
Mengde røde kjemikalier
[kg]
Mengde svarte kjemikalier
[kg]
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde røde stoff [kg]
Mengde svarte stoff [kg]
EDC 99 DW Bore og brønn 29 Gul 129 600 100 0 0 129 600 0 0 0 0 0 0
Safe-Surf Y Bore og brønn 27 Gul 115 600 100 0 115 600 0 0 0 0 0 0
Flowzan Bore og brønn 18 Grønn 9 200 100 0 9 200 0 0 0 0 0 0 0
Safe-Solv 148 Bore og brønn 27 Gul 172 000 100 0 0 172 000 0 0 0 0 0 0
Calcium Chloride Brine Bore og brønn 26 Grønn 213 800 100 0 213 800 0 0 0 0 0 0 0
Sodium Bicarbonate Bore og brønn 2 Grønn 26 400 100 0 26 400 0 0 0 0 0 0 0
NOBUG Bore og brønn 1 Gul 1 200 100 0 0 1 200 0 0 0 0 0 0
Ammonium Bisulphite Bore og brønn 5 Grønn 1 200 100 1 200 0 0 0 0 0 0 0
Safe-Cor EN Bore og brønn 2 Gul 21 200 80 20 0 16 960 4 240 0 0 0 0 0 0
MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% Bore og brønn 7 Grønn 120 000 100 120 000 0 0
Methanol Bore og brønn 7 Grønn 28 500 100 28 500 0 0
838 700 0 416 060 422 640 0 0 0 0 0 0
5.5 Sporstoff
Det er planlagt overvåkning av produksjon fra reservoar med sporstoffer fra RESMAN. Hensikten er å overvåke hydrokarbondrenering av reservoaret og gjennombrudd av vann. Olje-sporstoffene gir bedre kontroll under oppstart av oljeproduksjon ved at oljen kan spores og kartlegges fra hvilken sone oljen har sitt opphav. Vann- sporstoffene benyttes til å overvåke vannproduksjonen fra de ulike brønnene og dermed optimalisere olje- og vannproduksjonen fra ulike brønner og soner.
RESMANs sporstoffsystem er et nedihulls brønnmonitoreringssystem er basert på kjemisk frigivelse av sporstoffer fra en polymer matriks. De kjemiske sporstoffene er innkapslet i en fast og inert polymer matriks. Sporstoff systemene gir operatøren mulighet til å avgjøre hvilken sone olje- og vannproduksjonen kommer fra ved produksjonsoppstart og ved normal drift. Analyser av konsentrasjoner til de frigitte sporstoffene bidrar til økt kunnskap om strømningsprofiler som er grunnleggende for å kunne evaluere brønnens dreneringsevne. Sporstoffsystemene installeres nede i brønnen i forbindelse med komplettering. Selve matriksen er inert og vil ikke brytes ned eller endres i den tiden den er installert nede i brønnen. Den vil kun fungere som en beholder for sporstoffene slik at de vil kunne frigis sakte over et lengre tidsrom.
Det er planlagt bruk av sporstoffer i 3 brønner med gjennomsnittlig 20 soner for sporstoffovervåkning i hver brønn. Antall soner vil avhenge av brønnens egenskaper og behovet for monitorering. Mengde sporstoff vil derfor kunne variere fra brønn til brønn. Det vil benyttes sporstoffer for både vann og for olje.
Vannsporstoffene vil doseres ut ved diffusjon når de kommer i kontakt med vann eller andre polare væsker. Vannsporstoffene vil ikke frigis fra matriks dersom de utelukkende er i kontakt med hydrokarboner. Ved komplettering med polare væsker vil potensielt 25 % av total mengde vannsporstoff kunne gå til utslipp i forbindelse med opprensking og oppstart av produksjon. Det er besluttet at kompletteringsvæske skal samles opp og sendes til land i forbindelse med opprensking av brønnene.
Ved oppstart av produksjon av produsertvann vil vannsporstoffene følge produksjonsstrømmen med vann og eventuelt utslipp til sjø vil avhenge av hvordan vannet behandles. På Martin Linge vil produsertvann reinjiseres. Regularitet for PWRI er i henhold til spesifikasjonene satt til 95 %. Det vil derfor ikke være utslipp av vannsporstoff i forbindelse med boreoperasjonene på Martin Linge. Vannsporstoffene vil frigis over en periode på ca 3,5 år. Mengden sporstoff som frigis vil gradvis avta med tiden.
Oljesporstoffene har høy oljeløselighet og vil frigis sakte fra polymer matriks når de kommer i kontakt med hydrokarboner. Oljesporstoffene vil hovedsakelig finnes igjen i kompletteringsvæsken i tillegg til produksjonsstrømmen av hydrokarboner. Det er ikke utslipp til sjø fra disse systemene. Oljesporstoffene vil ha en svært begrenset løselighet i vann og andre polare væsker. Ettersom det ikke vil være utslipp til sjø av kompletteringsvæske eller produsert vann så vil det ikke være utslipp til sjø av oljesporstoffer. Oljesporstoffene vil frigis over en periode på om lag 4 år. Mengden som frigis vil gradvis avta med tiden.
En oversikt over planlagte sporstoffer og mengder er angitt i Tabell 9. Det foreligger HOCNF registrert i Nems Chemicals for de aktuelle sporstoffene. Da det er essensielt at sporstoffene er stabile forbindelser så vil alle disse de planlagte sporstoffene ha lav bionedbrytbarhet. Den lave bionedbrytbarheten bidrar følgelig også til miljøklassifiseringen for disse produktene som alle er i rød eller svart fargekategori.
Vannsporstoffene inneholder stoff i rød kategori. Dette er stoffer med lav nedbrytbarhet, men som ikke er akutt giftige og som ikke har bioakkumulerende egenskaper.
Det finnes ikke alternative produkter med mindre miljøfarlige egenskaper til dette formål.
Oljesporstoffene inneholder stoff i svart kategori. Dette er stoff med høyt bioakkumuleringspotensial sammen med lav nedbrytbarhet og moderat giftighet. Lav nedbrytbarhet er nødvendig for at sporstoffene skal være stabile. Oljesporstoffene er designet til å følge oljefasen. Med høy oljeløselighet vil de fordele seg i oljefasen og dette gir til et høyt bioakkumuleringspotensial.
