Politikardagen
Hermansverk 21. september 2010
Fjordkryssingar – Teknologi
Kjartan Johan Hove Statens vegvesen Region vest
Kyststamvegen Kristiansand - Trondheim
Boknafjorden Bjørnefjorden Sognefjorden Nordfjord
Voldafjorden Storfjord
Moldefjorden Halsafjorden
Kvifor eit eige prosjekt på teknologi for fjordkryssingar
• Dei enkle fjordkryssingane er bygde
• Dei ”ekstreme” fjordkryssingane gjenstår
- Fjordkryssingane er viktige for utvikling av landevegs kommunikasjon:
- Ferjer blir oppfatta som barrierar i næringsutvikling
- Manglande ny kunnskap og teknologi avgrensar det politiske handlingsrommet
Teknologi i endering
Tidlegare samferdselsminister Liv Signe Navarsete:
(Vestlandskonferansen, september 2009)
Kyststamvegen er livsnerva på Vestlandet.
Draumen min er ein trygg, ferjefri kyststamveg frå
Kristiansand til Trondheim.
Mulighetsstudie – kryssing av Sognefjorden
Lavik
Oppedal
”Ekstrem” fjordkryssing:
Breidde: ca 3,7 km
Djupne: over 1250 m, brådjupt
om lag 1500 m til fjell
Store cruiseskip må kunne passere
Sognefjorden ved Lavik-Oppedal
Kvifor kryssing av Sognefjorden ved Lavik – Oppedal som utgangspunkt for mulighetsstudien?
Klarar vi å krysse Sognefjorden her, klarar vi alle dei andre
fjordkryssingane langs
Kyststamvegen!
Mål med mulighetsstudien Sognefjorden
• Gi svar på om det vil vere teknisk muleg å krysse Sognefjorden
• Peike mot kva alternative løysingar er mest realistisk ut frå forventa kunnskapsutvikling
• Del av eit større arbeid om utvikling av fjordkryssingsteknologi i samband med Kyststamvegen
• Skal bidra til å utvikle teknologi og kompetanse, slik at Statens vegvesen vil vere i stand til å
gjennomføre slike kryssingar i løpet av 10-15 år
• Ligge i forkant med teknologi i forhold til prosjekt som kan kome opp (Hordfast, Mjøsbrua, osv)
Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar
Sognefjorden
Aktuelle kryssingsmetodar:
•Hengebru
•Flytebru m/kombinasjonar
•Rørbru
Status
Ulike kryssingsmetodar
Hengebruer:
Lengste hovedspenn:
– Hardangerbrua 1310 m
– Akashi-Kaikyo Bridge 1991 m
– Messinastredet 3300 m
– Sognefjorden 3700 m
Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar
Hengebru over Hardangerfjorden
Lengde på hovedspenn 1310 m
Sognefjorden
Hengebruløysing:
• Hovedspenn på ca 3,7 km – nesten det tredoble av
Hardangerbrua, og nesten dobbelt så langt hovedspenn som det lengste i verda i dag!
• Ingen problem med skipsleia
• Er det mulig å korte ned spennvidda ved å bygge brutårn fundamentert på
neddykka flytande pontongar?
Alternativ fundamentering for å reduserer spennlengde
Status
Ulike kryssingsmetodar
Flytebruer:
– Nordhordlandsbrua: 1246 m (flytedelen)
– Okanangan Lake: 700 m
– Sognefjorden: 3700 m
Utvikling av ny teknologi for ferjefrie fjordkryssingar
Nordhordlandsbrua
Endeforankra, lengde på flytedelen 1246 m
Sognefjorden
Flytebruløysing:
• Problemer med skipsleia på grunn av at det er så brådjupt. Kva finns av alternative løysingar?
• Stor breidde for flytebru som berre er
endeforankra. Forankring i flytande pontongar?
Høgbru på pontongar med skipslei midtfjords
Status
Ulike kryssingsmetodar
Neddykka rørbru:
– Høgsfjordbrua: 1400 m
– Messinastredet: ca 5 km
– Prototype Kina: 100 m
– Sognefjorden: 3700 m
Flytande pontongar og endeforankra rørbru:
Rørbru med skrå strekkstagforankring:
Alternative rørbrutverrsnitt
Form - sirkulært, firkanta, elliptisk Eit eller to rør
Med eller utan gang- og sykkelveg Utforming av rømningtunnel
Einvegs-/tovegs trafikk
Teknologi prosjektet fjordkryssingar
• Prosjektet vil vidareføre innhenting av kunnskap og kompetanse i ulike miljø
• Prosjektet har eit fritt fagleg grunnlag for søking av kunnskap – dvs ingen føring på veglokalisering
• Avtalar med forsknings- og/eller
universitetsmiljø
Effektar av prosjektet
• Fokuserar på teknologi på grensa til det mulege
• Presentere visjonær løysinga og tenke utviklinga ”lange” steg
• Bygge vidare på kunnskapsrike miljø bla innen off-shore
• Bidra til modellering og grunnlag for
beslutningar
Spørsmål i mulighetsstudien
• Avklaringar vedrørande sikkerhet (byggefase, traffikantar, skipsfart mv)
• Kva standard skal leggjast til grunn? (hensyn til g/s-trafikk, barrieretenking, universiell
utforming..)
• Overføring av landbasert regelverk? (tunnelkrav som krav røyrbru?)
• Korleis gi overslag kostnader? Erfaringsgrunnlag?
• Godkjenning av dokumentasjon før oppstart – og kva er kravet?
