• No results found

Sammendrag Bakgrunn/oppdrag

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sammendrag Bakgrunn/oppdrag"

Copied!
13
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

St at ens vegvesen

Statens vegvesen Telef on 22 07 30 00 Fakt uraadresse

Drif t og vedlikehold Telef ax: 77 61 76 66 St atens vegvesen

Hovedkontor: Tromsø kont orst ed Epost : f irmapost @vegvesen.no Regnskap

Stakkevollvegen 35-37 Org.nr: 971032081 Båt sf jordvn 18

9010 Tromsø 9815 VADSØ

Telef on 78 94 15 50 Telef aks 78 95 33 52

Oppdr ag:

HÅLOGALANDSVEGEN, Skredvurdering f or om legging av 66kV- ledninger i Fisk ef j ord og Sæter- Hårvika, OPS- f orarbeider .

Dok. nr .

B11670- SKRED- 01 Oppdr agsgiver : St at ens veg vesen, Ut byggingsom råde nor d Dat o: 19.11.2020 Planf ase: Pr osj ekt ering/ byggeplan Ar kivkode - Ant . ved legg: 0

Kom m une: Kom m unenr 5412,

Tjeldsund komm une Vegnr .: E10 HP: __ m: ____

UTM 33 ref .: Ø543930 N7605200 EUREF 89 Geot ek nisk kat egori: -

Ut ar bei det av: Ol e- André Helgaas Sign.:

Kont rollert av: Dag Theo. Andreassen Sign.:

Sk redf agl i g n ot at B1 1 6 7 0 - SKRED- 0 1

Til:

Prosj ek t Hålogalandsvegen, ut byggingsom råde nord

v/ Pr osjek tleder Reidar Johansen

Fra:

Geof ag Drift og vedlik ehold v/ Ole- Andr é Helgaas

Kop i: Viggo Aronsen

HÅLOGALANDSVEGEN- PROSJEKTET, SKREDVURDERING AV 66KV- KRAFTLEDNINGER I FISKEFJORD OG SÆTER- HÅRVIKA, OPPSUMMERING

Samm endrag

Skr edvurdering er utf ørt for planlagt om legging av 66kV- kraf tledninger på grunn av fram t idig vegprosj ekt OPS Hålogalandsveg en. Grunnlag er plant egninger f or 66kV

«Tjelsund- Kanstadbot n» dat ert 14. og 21. ok tober 2020 fra Hålogaland Kr aft .

Skr edvurderinger bygger på t idligere kunnsk ap fr a vegpr osjek tet , dok um entert i fagrappor t nr. 50831- SKRED- 003 dat ert 2017- 05- 22 fra SVV/ Ressursavd. Nå høst en 2020 er

sk redvur deringene f or om lagt e kraf tledninger supplert m ed nye det aljert e t errenganalyser og sim uleringer av snøsk red. Snøsk red er hovedut f ordringen i ak tuelle om r åder, i f agrapport nevnt som om råde 8A og 9B, se oversik t skart under i

Figur 1

.

Dett e not at et oppsum m erer sk redvurderinger , vil bli supplert m ed en dat arapport m ed sk redsim uleringer.

Sakshandsamar/innvalsnr:

Ole-André Helgaas/97570737

(2)

Figur 1: Over siktskar t, aktuelle skr edomr åder er 8A: Fiskefjor den og 9B: Hår vika-Sæter (fr a skr edr appor t 2017)

Oppsum mering og konklusjon:

1. FISKEFJORDEN, i Fiskef jordbotn: Ny om lagt 66kV k raf tlinje er f ra m ast epunk t nr.

NY125 i nord t il m .nr. 131 vink elm ast i sør. Fokus på m ast 128- 129- 130 på vest siden (fjellsi den) av ny veg. Aksom het skart for snøskred fra NVE- at las viser her m ulig ut løpsom råde m ed sk red f ra vest , fra Bollfjellet og Hest fjellet ,

Figur 3

. KONKLUSJON: Planlagte m astepunk t nr. NY128, NY129 og NY130 er ut enfor 1000- års- skred, alt så OK ved krav om skredfare i sikk erhet sklasse S2 ihht. TEK17. Ellers er et gener elt råd ut fra pot ensiale for f lom og sørpesk red langs bekk er å opt im alisere plassering i

t errenget ved ut plassering av m ast epunk ter. Det k an for eksem pel bli å tilpasse til

f orhøyninger i t errenget m ed god avstand til bek ker, k an gjelde f or m ast nr. NY128. Se ellers sim ulert e sk red i

Figur 8

vist sam m en m ed m asteplassering.

2. HÅRVIKA- SÆTER, UNDER SÆTERTINDEN: Ny om lagt 66kV k raft linje som skal f lyt t es sideveis opp i fjellsiden, f ra m astepunkt nr. NY10 i øst ved Hårvik a til m ast nr. NY33 i vest ved Sæter . Ak tsom het skart for snøskred fra NVE- atlas viser her m ulig

utløpsom råde for sk red f ra Sætert inden,

Figur 3

. Også NVE- ak t som het skart f or st einsprang og f or jor d- og f lom sk red viser delvis ut løp ned i om rådet , m en er m indre ak tuelt i den relativt t et t bevok ste fjellsiden rett over ny trasé for k raft ledning.

KONKLUSJON: Noen av planlagte m ast epunk ter på ny linje Hår vik a- Sæter k an ut fra

sk redsim uleringer trolig ligge innafor utløpssone for 1000- års- snøsk red. Derm ed vil deler av ny 66k V kraf tledning t rolig ik ke oppf yl le krav om sk redfar e i sik kerhet sklasse S2 ihht.

TEK17. Avb øt ende t ilt ak vil være akt uelt videre i detaljprosj ekt ering, både ved gunst ig plassering og utf orm ing/ eventuell lok al sk redsik ring av akt uelle m ast epunk ter.

Ellers er et generelt råd også ut fra pot ensiale for f lom og sørpesk red langs bek ker å optim alisere plassering i terrenget ved ut plassering av m ast er. Fra Mølnelva ret t øst f or Kleiva har lokalk jent e r egist rert sørpesk red på ek sist erende E10. Se eller s

Figur 11

/

Figur 12

m ed sk issert e sk redfar esoner på plant egning for ny 66kV- linje m ed m ast epunkter .

(3)

Bakgrunn/oppdrag

På oppdrag fra Hålogalandvegen-prosjektet i Statens vegvesen via elektrofaglig ansvarlig Tom Eriksen har vi på Fagseksjon Geofag/Divisjon Drift og vedlikehold utført en

skredvurdering av planlagt omlegging av 66kV-kraftledninger som forarbeid til OPS- strekningen.

Plantegninger for omlagte 66kV kraftlinjer er mottatt fra Hålogaland Kraft som grunnlag, siste versjon delstrekning av «Tjelsund-Kanstadbotn» datert 14. og 21.10.2020 med oppdaterte vegmodeller for ny omlagt E10 i begge områdene. Mastepunkter er vist på kart, med nummerering av fortløpende «M.nr.»

Oppdragsbeskrivelse mottatt:

«Emne: Omlegging av 66 kV ledninger for å bygge Hålogalandsveien - rasvurderinger Fra:

: v/Remi Brenne:

Vi har nå gått gjennom trasene etter befaring, for Hårvika - Sæter er trase justert fra tidligere.

I henhold til krav fra NVE må vi gjøre konkrete rasvurdering av de omsøkte endringer av kraftledningene dersom det er mulighet for ras.

For to av områdene er det klart muligheter for at ras kan treffe kraftledningen. Det er ved : • Fiskefjorden

• Strekningen Hårvika – Sæter

Skisser med oppdatert trase for begge områdene er lagt ved.

Ved Fiskefjorden er master plassert ut. Ved Sæter jobbes det nå med detaljprosjekteringen for å verifisere masteplasseringene som er angitt.

Det er ønskelig at SVV gjør denne konkrete rasvurderingene og da ut i fra DSB sine sikkerhetsklasser i TEK 17.

Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Største nominelle årlige sannsynlighet S1 1/100

S2 1/1000 S3 1/5000

I utgangspunktet bør vi unngå S1 og S2 områder, dersom ledningene er i S1 og S2, må vi vurdere avbøtende tiltak ev forklare at vi aksepterer risikoen e.l.»

(4)

Skr edvurderinger bygger på t idligere kunnsk ap fr a vegpr osjek tet , dok um entert i fagrappor t nr . 50831- SKRED- 003 datert 2017- 05- 22 fra SVV/ Ressur savd . Oppdraget nå m ed

om legging av kraf tledninger dekk es i nevnt e rapport av skredom rådene 8A i Fisk efjordbot n og 9B Hårvik a- Sæter.

Figur 2: Fiskefjor den, detaljkar t for omlegging 66 kV kr aftledning, fr a Hålogaland Kr aft, dato: 2020.10.14.

(5)

Skredsituasjon

Begge om rådene m ed om lagte 66kV- k raft ledninger er på ak tsom het skart f or snøsk red f ra NVE innafor pot ensielle ut løp f or snøsk red. Snøskr ed vi l st ort sett være dim ensjonerende sk redt yp e i dett e om rådet. Disse ak t som het skart ene er digit alt beregnet of te m ed ek strem e ut løp ut en å t a hensyn blant anna til lok alt terr eng og sk og. Derf or er det nødvendig m ed en sk redfaglig vurdering f or å få f ram reell skredf are.

Verkt øy for sk redvurderinger er bl.a. det aljert e t errenganalyser og vurdering av helningsk art.

Det t e gir ant att e løsneom råder som vikt ig inndat a i sk redsim uleringer i pr ogram m et RAMMS.

Resultat plott fra program m et er f in visualisering av både beregnede

sk redm assehøyder/ f lyt ehøyder , sk redhast ighet er og skr edtr yk k. Sim uleringer er utf ørt av SVV Geofag DoV/ Dag Theo. Andreassen.

Figur 3: Fiskefjor dbotn, aktsomhetskar t snøskr ed fr a NVE-atlas.

(6)

Figur 4: Hår vika - Sæter , aktsomhetskar t snøskr ed med løsneomr åder oppunder Sæter tinden, fr a NVE-atlas.

Figur 5: Foto fr a fagr appor t skr ed 2017.

(7)

Tidliger e registrer inger av skred er nytt ig grunnlag. Ut fordringen for disse to om rådene er at vi er i relativt «jom fruelig» terreng, m ed god avst and f ra eksi sterende veg (E10) der norm alt SVV har godt skredregist er i Vegdat abanken.

I Fiskef jordbotn har vi ingen relevante skredregistreringer, bortsett fra en enk el observasjon av flak - snøsk red oppe i Hest fjellet i 2019 – ut en angit t ut løp.

På st rek ningen Hårvika – Sæter k jenner vi k un til en hist orisk sk redhendelse, m en som gir en indik asjon at st ore sj eldne t ørr e flak skred kan f å ut løp ned m ot bygda (se også

sk redsim uleringer). Muligens opp m ot 1000- års skred- nivå. Viser t il ut snit t f ra fagrapport sk red 2017:

Figur 6: Hår vika-Sæter , 3D-flyfotokar t med skisser t skr edsituasjon for snøskr ed (gr unnlag nor gei3D.no)

(8)

Figur 7: Under Sæter tinden: Ter r enganalyse gir mulige løsneomr åder for snøskr ed, br ukt i skr edsimuler inger i RAMMS.

Skredvurdering

På grunnlag av tilgjengelig kunnsk ap supplert m ed bl.a. sim uleringer har vi her oppsum m ert resultat er av skredvurderinger, se oppsum m ering i sam m endrag f ørst i not atet .

I Fisk efjordbotn kan også resultatene vises på k art :

Figur 8: Simuler te snøskr ed fra Bollfjellet og Hestfjellet, Fiskefjor dbotn. (1,5m snødybde, r osa er 5m gr id simuler t, gr å er 1m gr id, løsneomr åder også skisser t.). Planlagte mastepunkter i vur der t omr åde er vist.

(9)

På 66kV- st rek ningen Hårvika- Sæter er det den vest re strek ningen Kleiva- Sæt er som kan være i en faresone f or sj eldne «m ulige snøsk red», t rolig innafor 1000- års sk red. Lik vel er det relat ivt st or usikk erhet rundt sannsynlig frek vens på st or e nok snøskred, på t ross av t ett sk og, t il at de kan nå ned til den nye k raft ledningen. Beste grunnlaget vi har er f ersk e sim uleringer i RAMMS, se plot t på kart under.

Figur 9: Hår vika-Sæter , snøskr edsimuler inger , plott sammenstilt med skr ed fra fir e løsneomr åder oppe i Sæter tinden. (1,5m snødybde, 1m ter r eng-gr id, 5m simuler ing.).

Figur 10: Simuler te skr ed fr a øvr e del av Sæter tinden, 1,5m snødybde, plott av max høyde på skr edmasser .

(10)

Figur 11: Kleiva-Sæter, vestre del av Hårvika-Sæter, detaljkart for omlegging 66 kV kraftledning, fra Hålogaland Kraft, dato: 2020.10.21. Nå også med skissert «Mulig skredfare».

Figur 12: Bakkely-Kleiva, midtre del av Hårvika-Sæter, detaljkart for omlegging 66 kV kraftledning, fra Hålogaland Kraft, dato: 2020.10.21. Nå også med skissert «Mulig skredfare».

(11)

Figur 13: Foto fr a fagr appor t skr ed 2017.

Videre arbeid

Videre det aljert optim alisering/ lok alisering av m ast epunk ter er akt uelt. Bef aringer i felt også m ed skredf aglig per sonell er akt uelt for å k valit et ssik re endelig plassering. På grunn av rask f ram drift og reise- restrik sj oner pga. k oronasit uasjon, vil f lere befaringer være ønsk elig, gjerne også m ed lok alkjent e beboere på st rek ningen Hårvika - Sæter . Vi bidrar ellers gjerne m ed skredf aglig st øt t e et t er behov i prosj ekt et .

Med hilsen

Ole- Andr é Helgaas

Geotek niker/ sk redsakk yndig

Geofag, Divisjon Drif t og vedlik ehold.

(12)

1

I

1

II II

!

I

i

_ - 47 kV

\

- - 66 kV _ - !32 kV

- 300 kV _ - 420 kV Default

m

_ - 230 V _ - 400 V _ - ! kV _ - ! ! kV _ - 22 kV 33 kV

Hålogaland Kraft

Hålogaland Kraft

Dat o:

. f att es som or i ent er ende .

Bel i ggenhet og høyder ma opp Si gn :

2020. 11. 26 r d

N

A

Målestokk

1:3000

Skredkart Fiskefjorden

(13)

.. .. . censors]

M.nr

• .. e

.L·

- - 47 kVv

-

.

m

- - 22 kV 33 kV

- - 66 kV - - 132 kV

- 300 kV - - 420 kV Default

Hålogaland Kraft

I

Hålogaland Kraft N

Beli ggenhet og høyder må oppfa tt es som or i ent er ende

2020. 11. 26 r d

Målestokk

1:4000

Skredkart Sæter

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Noen av spørsmålene som blir drøftet i boken, er knyttet til barn og unges bruk av generelle åpne rom og steder: Hvordan virker det fysiske miljøet, som rom og sted, inn på

Selv om Relph har en ontologisk tilnærming til steder, avviser han den absolutte heideggerske tilknytning; en stedsfølelse dreier seg ikke om enten å være tilknyttet til et

Noen studier viser til at det ikke var spesielt negative holdninger til jenter i hiphop-kulturen eller graffiti- miljøet, andre sier det motsatte (Macdonalds, 2000).. Castleman

Selv om Evensen, Strømgren og Sæter ikke bruker beskrivelsen metoden for handlende analyse når de forteller om sitt arbeid med tekst på samme måte som Tønnessen, er det tydelig at

Figur 2 - Kart med inntegnet nedbørfelt til kraftverket og til benyttet sammenligningsstasjon 1.2 Vannføringsvariasjoner før og etter utbygging. Figur 3 - Plott som viser

Fylkesmannen i Nordland (Lars Sæter) opplyste at det ikke er verdifulle fiskepopulasjoner eller annen verdifull ferskvannsfauna i elva. Det er derfor ikke vurdert å være

I bydelen Grønland ser derfor Sæter og Ruud for seg to ulike strategier: Den ene hvor innvandrerne fort- satt har mulighet for å bo og leve i bydelen, og dermed opprettholde

Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt år (før og etter utbygging).. 1.3.5