RAPPORT
Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt -Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9
0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266
Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00
Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87
Tittel
Tiltaksplanfor nedlagtdeponivedMorholt, Grimstadkommune.
Løpenr. (for bestilling)
6401-2012
Prosjektnr. Undernr.
12206
Dato
29.06.2012
Sider Pris
32
Forfatter(e)
HelgeLiltved (NIVA)
Ola Nordahl(AsplanViak AS)
Fagområde
Miljøteknologi
Geografisk område
Aust-Agder
Distribusjon
Åpen
Trykket
NIVA
Oppdragsgiver(e)
GrimstadkommunevedTommyEggeog SveinFlo
Oppdragsreferanse
Sammendrag
Etterpåleggfra Fylkesmanneni Aust-AgderharNorskinstitutt for vannforskning(NIVA), i samarbeidmedAsplan Viak AS, utarbeidetentiltaksplanfor nedlagtfyllplassvedMorholt i Grimstadkommune.Arbeideter gjort på oppdragfra Grimstadkommune.
Fire norske emneord Fire engelske emneord
1. Deponi 1. Landfill
2. Sigevann 2. Leakagewater
3. Forurensning 3. Pollution
4. Tiltak 4. Measures
HelgeLiltved
Prosjektleder Forskningsleder Seniorrådgiver
ISBN 978-82-577-6136-3
Grimstad kommune
Forord
Etterpåleggfra FylkesmanneniAust-AgderharNorskinstitutt for vannforskning(NIVA), i
samarbeidmedAsplanViak AS, utarbeidetentiltaksplanfor nedlagtfyllplassvedMorholt i Grimstad kommune.Arbeideter gjort påoppdragfra Grimstadkommune.
NIVA vedundertegnedeharhattprosjektledelsen,og utarbeidetforslagenetil rensebasertetiltak i bekkeløpet,mensAsplanViak AS vedOla Nordahlharutarbeidettiltaksløsningeneknyttettil deto deponiene.FraGrimstadkommunehar TommyEggeog SveinFlo værtinvolvert i arbeidet.
Vi takkerfor godtsamarbeid.
Grimstad,29.06.2012
HelgeLiltved
Innhold
1
Sammendrag 6
Bakgrunn 7
1. Områdebeskrivelse 8
1.1 Deponienesbeliggenhet 8
1.2 Beskrivelseav deponiene 9
1.3 Resultaterfra tidligeregjennomførteundersøkelser 11
1.4 Vannmengderut fra nedredeponi 11
Vannkjemi 12
1.4.1
Oppsummeringfra tidligereundersøkelser 14 1.4.2
2. Miljømål for området 14
2.1 Planlagtarealbruk 14
2.2 Målsettingerfor miljøtilstand 14
3. Risikovurdering knyttet til arealbruk 15
4. Opprydningstiltak 15
4.1 Vurderingav behovog muligheterfor tiltak, øvredeponi 16 4.2 Vurderingav behovog muligheterfor tiltak, nedredeponi 16
4.3 Utforming av tiltak 16
4.4 Utforming av tiltak nedredeponi,alternativ1, bekkelukkingog
sluttarronderingi heledeponiområdet 17
Bekkelukking 17
4.4.1
Arronderingog overdekking 17
4.4.2
Nordredeponidel 17
4.4.3
Midtre deponidel 19
4.4.4
Søndredeponidel 19
4.4.5
4.5 Utforming av tiltak nedredeponi,alternativ2, samlingav alt avfall
i midtområdet 21
Nordredeponidel 21
4.5.1
Søndre deponidel 22
4.5.2
Midtre deponidel 23
4.5.3
4.6 Tiltak for å behandlesigevanni bekkeløp 24
Tersklerfor lufting 24
4.6.1
Fangdammer 27
4.6.2
5. Kostnader for gjennomføring 29
5.1 Kostnadsoverslagfor gjennomføringav tiltak vednedredeponi 29
Bekkelukking 29
5.1.1
Hugstav trær 29
5.1.2
Arronderingav avfall 30
5.1.3
Overdekkingmedtettendemasser 30
5.1.4
Detaljprosjektering 30
5.1.5
Sumkostnaderdeponitiltak 30 5.1.6
Kostnaderfor byggingav fangdammerog terskleri bekken 31 5.1.7
6. Tidsplan for gjennomføring av tiltakene 31
7. Kontroll, overvåking og beredskap 31
8. Referanser 32
Sammendrag
Etterpåleggfra FylkesmanneniAust-AgderharNorskinstitutt for vannforskning(NIVA), i
samarbeidmedAsplanViak AS, utarbeidetentiltaksplanfor nedlagtfyllplassvedMorholt i Grimstad kommune.Arbeideter gjort påoppdragfra Grimstadkommune.
Deponieter tidligereundersøktog beskrevetflere gangerog det foreliggerderforet godtgrunnlagfor å lageentiltaksplan.Fylkesmannenber spesieltom at det skalplanlegges/utredestiltak knyttettil tilstrekkeligtildekking av deponietog tiltak for å redusereutslippfra deponiettil bekkennedstrøms.
Deponiområdetbestårav to deponier,øvreog nedredeponi.Det øvredeponieter yngstog er i dag overdekketog oppdyrket.Det nedredeponieter ogsådelvisoverdekket,mennoeavfall er fortsatt synlig i overflaten.Deponieneligger langtoppi nedbørfeltet,og haravrenningdirektetil bekkensom enderut i vedMorvigsandeni Morvigkilen ca1,5 km sørfor deponiene.
I entidligereundersøkelsefra 2004ble detkonkludertmedat jern og totalnitrogen/ammoniumer viktigsteforurensningskomponenter,og at påvirkningenav bekkener godtsynlig i områdenerundt deponiene. Det er ingenundersøkelserav eventuelleeffekterpåakvatiskliv i bekken,eller hvor langt nedeventuellebiologiskeeffekterkanpåvises.Det syneså væreliten og ubetydeligtransportav organiskemiljøgifter somPCBog PAH fra deponiene.I undersøkelsenfra 2004ble det anbefaltå vurdereog gjennomføretiltak for å forhindrespredningav forurensningerfra deponiet.
Ettervår vurderinger deti førsteomganglite å oppnåvedå gjennomførenyetiltak knyttettil øvre deponi.Det børimidlertid vurderesnærmereetterat øvrigetiltak i områdeter gjennomført,og effekter av detteer dokumentert.
For nedredeponikanto ulike tiltaksstrategiervurderes:
1. Lukking av bekkog arronderingog overdekkingav avfall i heledetområdetsomi dager deponi.
2. Samling av alt deponertavfall i detmidtredeponiområdet,medny arronderingog overdekkingav dettemindreområdet.
For rensingav forurensetbekkevannanbefalesdetå etablerenaturbasertrensingi bekkeløpet.Det anbefaleså etablere3-4 småtersklermed vannfallfor godlufting for oksidasjonav jern og ammonium.I tillegg anbefalesdetå etablere2 såkaltefangdammer.Fangdammeneshensikter å gi vannettilstrekkeligoppholdstidslik at jernoksidasjonenvil foregåi øvrebekkeløp,samtå fangeopp utfelt treverdigjern (jernhydroksid)og andrepartikler.
Det er lagetskisseløsningerog gitt forslagtil dimensjonerfor deulike tiltakene.Det er ogsågitt overslagspriserfor å få begreperom størrelsesordenfor deulike tiltakene.Faktiskepriservil kunne avvikefra disseoverslagsprisene.
Bakgrunn
I brevdatert07.04.2011gir Fylkesmanneni Aust-Agder Grimstadkommunepåleggom å utarbeide tiltaksplanvednedlagtfyllplassvedMorholt, GNR 84 og BNR 4, Grimstadkommune.
Deponieter tidligere undersøktog beskrevetflere gangerog det foreliggerderfor et godtgrunnlagfor å settesammenenslik plan Fylkesmannenberom. Fylkesmannenberspesieltom at det skal
planlegges/utredestiltak knyttettil tilstrekkeligtildekking av deponietog til tak for å redusereutslipp fra deponiettil bekkennedstrøms.
Kravenetil tiltaksplanenomfatterfølgende:
- Redegjørelsefor arealbrukog miljømål for området, og muligehelse- og miljøkonflikter - Redegjørelsefor anbefalteog alternativetiltak, basertpåenrisikovurdering
- Kostnadsoverslag, ogsåfor alternativetiltak - Valgteløsningerog begrunnelsefor prioriteringer
- Fremdriftsplanerfor arbeidetmedå gjennomføretiltakene
- Redegjørelsefor hvasomblir iverksattav kontroll, overvåkingog beredskapunderog etter tiltaksgjennomføring
- Redegjørelsefor hvordanrapportering/verifiseringav tiltakeneskal gjennomføres
Tiltaksplanenskalutarbeidesgjennomet samarbeidmellomNIVA og AsplanViak AS, medAsplan Viak AS somunderleverandørtil NIVA.
NIVA vil gjennomføreutredningog anbefalingav alternativetiltak for renseløsningerbasertpåde vannmengderog vannkjemiskedatasomforeligger.Det er spesieltviktig å vurderetiltak knyttettil oksideringav jern og tiltak for å fjerneammoniumvednitrif iseringøversti bekkeløpet,dabeggedisse komponenteneer giftig for fisk. Dettevil omfatteredegjørelsefor aktuelletiltak med
kostnadsoverslag,anbefalingav løsning,forslagtil fremdriftsplanfor gjennomføring,og forslagtil kontrolloppleggog verifiseringav valgtetiltak.
AsplanViak vil gjennomføreutredningog anbefalingav tiltak for å fullføre tildekking av deponiet samtvurderingav muligetiltak for å begrensevannmengder/sigevannsproduksjon.Dettevil omfatte redegjørelsefor aktuelletiltak medkostnadsoverslag,anbefalingav løsning,forslagtil fremdriftsplan for gjennomføring,og forslagtil kontrolloppleggog verifiseringav valgtetiltak.
Målsettingenmedarbeideter å skisseregodetiltak for områdetsomtilfredsstiller kravenei pålegget fra Fylkesmannen. Løsningenesombeskrivesvil væreskisseløsninger.Detaljprosjekteringav løsningeneer ikke innbefattet.
1. Områdebeskrivelse
1.1 Deponienesbeliggenhet
Deponieneligger i et typisk kystnedbørfeltsomer avgrensetav nord-sydgående fjellrygger.
Deponiområdetbestårav to deponier,øvreog nedredeponi.Det øvredeponieter yngstog er i dag overdekketog oppdyrket.Det nedredeponieter ogsådelvisoverdekket,mennoeavfall er fortsatt synlig i overflaten.Deponieneligger langtopp i nedbørfeltet,og haravrenningdirektetil bekkensom enderut i vedMorvigsandeni Morvigkilen ca1,5 km sørfor deponiene.Områdetog deponienes beliggenheter tidligerebeskrevetav Norgaardet al (1998)og (Iversen2004).
Nedbørfeltetmedhovedbekkenog deto deponieneer vist påfigur 1. Prøvetakingsstederfra feltundersøkelseni 2004er vist. Lokaliseringener kartfestetvhaGPSog samleti tabell 1.
Nedbørfeltethartotalt et arealpå1 km2, og enberegnetmiddelvannføringpå23,6l/sek/km2 Årsnedbørfor områdeter 1173mm, sommernedbør462mm, vinternedbør711mm.Nedbørfeltet totalt er dominertav skog(ca 77 %) og dyrketmark(ca 22 %). (NVE, Lavvannskart).
Dominerendeberggrunnveddeponieneer kvartsitt,stedvismedamfibolitt. I fjellskrentenpåvestsiden av industrideponieter detsprekkesoneri fjellet medforvitret amfibolitt, medinnslagav
sprekkemineralerog tydelig avrenningav jern fra fjellsprekkene.
Figur 1. Kart over nedbørsfeltetmedde2 deponieneog prøvetakingsstasjonerfra feltundersøkelsenei 2004(kilde: NVE og Statenskartverk).
1 2
3
Tabell 1. Lokaliseringenprøvetakingspunkterfra undersøkelseni 2004,kartfestetvhaGPS.
St.nr. Navn N/E Grader Minutter
1 I bekkenfør deponiene N 58 19,702
E 8 32,220
2 I bekkenfør kulvert og nedredeponi N 58 19,566
E 8 32,420
3 I bekkennedenfornedredeponi N 58 19,506
E 8 32,495
Fra utløpnedredeponitil nyeE18 er det et fall påca.6 meter.Dettefallet benyttesfor strømning gjennomanbefalterenseløsninger.
1.2 Beskrivelseav deponiene
Øvredeponi(deponifor blandetavfall)
Deponieter fylt ut i enopprinneligforsenkningi et jordbruksområde.Deponieter helt avsluttetmed overdekking,og det er tatt i bruk igjen til jordbruksformål.Det er etablertbunnledninggjennom deponietsomharavrenningdirekteut i bekkeni sørendenav deponiet(svartpil i figur 2). Antatt avgrensning av deponiet(rødskravur),og avgrensningav topografiskdelnedbørfeltfor deponiet(blå skravur)er vist i figur 2. Figurenviser ogsåtrasefor VA -ledningersomer lagt langsnordvestog nordsidenav deponiet(blå stiplet linje). Det er sannsynligav ledningstraséenutgjørenvissavskjæring av innsig av vannfra nedbørfeltet.Restnedbørfeltsomikke er avkåretav ledningstraséener vist med dekkendeblå skravur.
Figur 2. Plasseringav deponifor bladetavfall påMorholt medtilhørendenedbørfelt. Deponi(Rød kravur).Topografisknedbørfelt(blå skravur,stipletlinje). VA -trase(Stiplet blå linje). Bunnledning (svart pil). Mulig faktisk nedbørfelt(blå skravur,heltrukkenlinje).
Deponietutgjøret arealpåca 13.000m2, og delnedbørfeltetsomkanhaavrenninginn mot deponiet utgjørca101.000m2. Restnedbørfeltsomikke kanværeavskåretav ledningstraséutgjør27.500m2 (inkludertdeponiarealet).
Nedredeponi(industrideponi).
Deponieter fylt ut i enbekkedal(øversti Kvennhusdalen)(figur 3). Dagensdeponiarealer ca6,5 daa.
Bekkengjennomområdetgårdirektegjennom/underdeponieti lengderetningen,og bekkener lukket med400mm betongrørunderdelerav deponiet.I beggeenderav bekkelukkingener åpnetbekkeløp gravdnedi bekkebunnenmedbrattskråningav avfall påhversideav bekken.Det er ogsålagt et overløpsrør(600 mm) gjennomdeponertemasserca 3 meterovernormaltbekkeløp.
Figur 3. Plasseringav deponifor bladetavfall påMorholt medtilhørendenedbørfelt.Deponi(Rød skravur).Topografisknedbørfelt(blå skravur).Bekkeløp(blå linje). Lukket bekkeløp(blå stiplet linje).
Deponietslik detframståri dagkandelesi tre delarealer:
1.Nordredel nordfor vei inn i området
Innenforet mindrearealnord for veiener detdeponertmasser,trolig først og fremstrestbetongfra et mobilt betongblandeverksomharståttpåstedet.Betongener iblandetnoemetallskrapmm. Det ligger haugermed like masserpåhversideav bekkeløpetnordfor veien.Massenevurderessomrelativt lite problematiskei forhold til utlekking,mendet er noeskjemmendeat masseneligger udekket.
2.Midtre arealmedrundkjøring(vei)
Innenformidtarealeter deponietnoenlundeordentlig avsluttetmedenvissoverdekkingav avfall.
Arealeter delvis planert,og delvis benyttetsomlager.Det foregårogsåenvissdumpingog brenning av avfall.
3.Søndreareal
I søndredel av deponietligger bekkeløpetåpenti bunnenav entrangdal medudekketavfall påhver side.Påøstsidenav bekkener det vokstoppbjørkeskogi avfallsmassene.Det er plastavfall,herdet polyester,bildekk mm. Påvestsidenav bekkener massenenoebedretildekket,og det ligger hauger medmassepå«toppen»av deponietinn mot fjellskrentenvestfor deponiområdet.
Deponietharet arealpåca6250m2. Topografisknedbørfelter ca22.900m2.
1.3 Resultater fra tidligere gjennomførte undersøkelser 1.4 Vannmengderut fra nedre deponi
I undersøkelsenfra 2004ble vannføringeni bekkenmålt vedutløpetav røretundernedredeponi (tabell2). Vannføringenble logget4 gangeri timenfra marstil juli 2004. Da ca.halvpartenav nedbørsfeltetligger nedstrømsdeponiene,stemmerdenmålteavrenningenvedutløpnedredeponii 2004på9,3 l/sekgodtmedmiddelavrenningfra NVE for helenedbørsfeltet på23, 6 l/sek.Tallenei figur 4 viser beregnededøgnmiddelverdier.Somfigureneviser,er bekkenentypisk flombekkder vannføringenkanendresegkraftig i løpetav kortetidsrom.I detteområdetsomer nærkysten,kanen ogsåha”vårflommer” underhele vinteren.I observasjonsperiodenvar detenslik flom i midtenav marsdaenfikk regnværpåsnøensomlå i terrengetog somtinte fullstendig.
Tabell 2. Vannføringsmålinger fra undersøkelseni 2004.
Middel : 9,3 l/s
Maks : 330 l/s
Min. : 0,1 l/s
Median : 3,4 l/s
Samletavrenning(4 mnd) : 96000 m3
Figur 4. Vannføringsmålinger(døgnmiddelvannføringer)i bekknedenforMorholt fyllplass(stasjon 3).
Vannkjemi 1.4.1
Resultatenefra kjemisk prøvetakingved undersøkelseni 2004er samleti tabell 3, 4 og 5. Resultatene viser at bekkener lite belastetmedorganiskstoff (TOC), mendet er relativt høyekonsentrasjonerfor jern, totalnitrogen/ammoniumog sink. Kvikksølvnivåene er lave som for de øvrige metallene.
Konsentrasjonenefor jern og sink var betydelighøyerenedstrømsnedredeponi(St. 3) ennoppstrøms nedre deponi (St. 2). Jernkonsentrasjonenevar i gjennomsnitt nesten dobbelt så høye, mens sinkverdienevar over4 gangersåhøye.Jernkonsentrasjoneri området3-6 mg/l setteret synlig pregpå bekken. Jernet foreligger sannsynligvissom toverdig når det strømmerut av deponiet.I bekken oksidererjernet, og fellesut somtreverdig.
Ved undersøkelseni 2004 ble det foretatt en befaring langs hele bekken ned til utløpet i kilen.
Mestepartenav jernet faller ut i bekkesedimentetpå strekningenfra deponietog nedtil nye E18, noe som ble bekreftet ved befaringeni 2012. I flomperioder kan utfelt metallslami bekkesedimentet nedenfordeponietresuspenderesog transporteresnedovermot sjøen.Utfelt jernslamsyneså være hovedproblemetnår det gjelder kjemisk vannkvalitet. Det er vanskelig å avgjøre om tilførsler av nitrogenog fosfor ogsåkanhasin årsaki tilførsler fra landbruksarealenei området.
Omregneti personekvivalentertilsvarernitrogentransportenet utslippfra ca 230personer(12 g N/pe d). Det er imidlertid usikkerthvor myetilførsler fra landbrukog dyr betyr.Jerntransportensyneså værestørsteproblemfor tilstandeni bekken.
Når det gjelderorganiskemiljøgifter tyderresultatenefra 2004påliten PCB-transportfra deponiet.
Det ble kun påvistlavklorertebifenyler.Det ble ogsåpåvistsporav andreklorerteforbindelser.
PAH ble funneti sedimentenenedersti bekkenvedMorvigsanden,meni liten gradlengereoppe(St. 2 og 3). Dettetyderpåat deter andreviktige kilder til PAH enndeponienenedoverlangsbekkeløpet.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150
01 .03 .2 00 4
08 .03 .2 00 4
15 .03 .2 00 4
22 .03 .2 00 4
29 .03 .2 00 4
05 .04 .2 00 4
12 .04 .2 00 4
19 .04 .2 00 4
26 .04 .2 00 4
03 .05 .2 00 4
10 .05 .2 00 4
17 .05 .2 00 4
24 .05 .2 00 4
31 .05 .2 00 4
07 .06 .2 00 4
14 .06 .2 00 4
21 .06 .2 00 4
28 .06 .2 00 4
Dato l/s
Tabell 3. Analyseresultater.Prøvertatt i bekkenovenfordeponiene.St.1.
Dato pH Kond Tot-P Tot-N NH4-N TOC As Cd Co Cr Cu Fe Hg Mn Ni Pb Zn
mS/m µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ng/l µg/l µg/l µg/l µg/l 12.02.2004 6,01 5,04 6 655 74 3,9 0,62 0,110 0,72 <0,10 0,67 88 1,5 14,6 1,1 0,33 15,3 28.04.2004 6,97 6,91 30 1210 350 4,4 0,27 0,080 0,67 0,5 1,07 130 1,5 28,2 1,1 0,34 10,1 30.06.2004 6,91 9,49 35 2400 510 5,5 0,46 0,081 0,83 2,9 1,74 190 2,5 48,6 1,6 0,43 10,3
Middel 6,63 7,10 24 1422 311 4,6 0,45 0,090 0,74 1,7 1,16 136 2,7 30,0 1,3 0,37 11,9
Tabell 4. Analyseresultater.Prøvertatt i bekkenfør tilløp fra nedredeponi.St.2.
Dato pH Kond Tot-P Tot-N NH4-N TOC As Cd Co Cr Cu Fe Hg Mn Ni Pb Zn
mS/m µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ng/l µg/l µg/l µg/l µg/l 12.02.2004 6,70 10,5 17 2020 410 6,3 0,43 0,078 0,575 <0,10 0,96 1700 <1,0 75,2 0,95 0,34 18,1 28.04.2004 7,21 13,2 25 3000 550 6,7 0,33 0,072 0,527 0,51 1,18 2610 5,5 99,3 0,99 0,31 14,5 30.06.2004 7,04 20,4 27 6160 710 7,0 0,40 0,065 0,636 2,0 1,62 2430 2,0 150 1,0 0,32 15,1
Middel 6,98 14,7 23 3727 557 6,7 0,39 0,072 0,58 1,3 1,25 2247 2,7 108 0,98 0,32 15,9
Tabell 5. Analyseresultater.Prøvertatt i bekkennedenfordeponiområdet.St.3.
Dato pH Kond Tot-P Tot-N NH4-N TOC As Cd Co Cr Cu Fe Hg Mn Ni Pb Zn
mS/m µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ng/l µg/l µg/l µg/l µg/l 12.02.2004 6,97 12,1 18 1950 405 6,5 0,38 0,100 0,70 <0,10 1,73 3100 <1,0 90,9 1,6 0,41 47,9 28.04.2004 7,44 14,2 25 2840 550 7,0 0,33 0,068 0,60 0,4 1,63 2700 2,0 110 1,4 0,31 27,0 30.06.2004 7,45 23,1 452 5920 510 13,5 0,71 0,209 1,08 2,2 4,82 6010 4,0 169 3,4 4,7 133,0
Middel 7,29 16,5 165 3570 488 9,0 0,47 0,126 0,79 1,3 2,73 3937 2,2 123 2,1 1,8 69,3
Oppsummering fra tidligere undersøkelser 1.4.2
I rapportenfra 2004ble detkonkludertmedat jernog totalnitrogen/ammoniumer viktigste
forurensningskomponenter, og at påvirkningenav bekkener godtsynlig i områdenerundtdeponiene.
Det er ingenundersøkelserav eventuelleeffekterpåakvatiskliv i bekken, eller hvor langtned
eventuellebiologiskeeffekterkanpåvises.Det syneså væreliten og ubetydeligtransportav organiske miljøgifter somPCBog PAH fra deponiene.
I undersøkelsenfra 2004ble detanbefaltå vurdereog gjennomføretiltak for å forhindrespredningav forurensningerfra deponiet.Det ble påpektmuligheterfor å etablereet våtmarksområdei bekken nedenfornedredeponi, menat manmåta hensyntil destoreendringenei vannføringoverkorte tidsromsomkanværeet problem.En annenmulighetsomble nevntvar å redusereutvaskingvedå foretaenoverdekkingmedsyntetiskemembraner(capping)eller injiseringav kjemikalieri deponiet.
Slike tiltak vil værelettestå gjennomføreveddet nederstedeponietsomharmindreoverflateog synes å bidramedmyejern til bekken.
2. Miljømål for området
2.1 Planlagt arealbruk
Områdeter definertsomLNF-område(landbruks-, natur- og friluftsområde)i kommuneplanen (Grimstadkommune2011). LNF-områderer områdersomskalnytteseller sikrestil jordbrukog skogbruk,og/ellersomskalbli liggendesomnatur- og friluftsområder.Detteer arealersomi det vesentligeskalværeubebygget,eller barebebyggeti tilknytning til landbruksdriftog bruk av området til friluftsliv. Alternativt kandet gis bestemmelserfor å opprettholdeeller tillate ny spredtutbygging av enkeltboligerog fritidshussamtannenspredtnæringsvirksomhet.
Det er angittsonefor båndleggingpå100meterpåbeggesiderav E18,unntattstrekningensørfor E18 fra Morholtskogentil Biekrysset.Pådennestrekningengjelderregulertbyggegrense,i uregulerte områdergjelderveilovensbestemmelserom 50 meterbyggegrense.I sonenog innenforbyggegrensen tillatesikke tiltak etter§ 20-1.
2.2 Målsettinger for miljøtilstand
Målsettingenfor bekkennedstrømsE18må væreå bringevannkvalitetentil nær«god»tilstandsklasse i forhold til SFT/Klifs «Klassifiseringav miljøkvalitet i ferskvann»(1997) (sefigur 5).
Figur 5. SFT/Klifs «Klassifiseringav miljøkvalitet i ferskvann»(1997).
3. Risikovurdering knyttet til arealbruk
Somtidligerenevnter områdetdefinertsomLNF-område(landbruks-, natur- og friluftsområde)i kommuneplanen(Grimstadkommune2011). Det øvredeponieter avsluttetmedgodoverdekkingog tatt i bruk til jorbruksformål.Risiko knyttettil arealbrukansessomliten. Når detgjeldernedredeponi er det skjemmetav avfall, inkludertplastavfall,herdetpolyester,bildekk og metallskarpsomligger delvisutildekket.Vannkvaliteteni bekkevannetkanutgjøreenvissrisiko for vannlevendeorganismer.
Problemeneer spesieltknyttettil jern og ammonium.
4. Opprydningstiltak
For beggedeponieneer detettervår vurderinggunstigenedbørfeltforholdmednoksåbegrensede områderutenfordeponienesomharavrenninginn mot deponiene.Dettebetyrat deti utgangspunktet kommerlite overvannfra nedbørfeltetinn i deponertavfall.
4.1 Vurdering av behovog muligheter for tiltak, øvre deponi
Det øvredeponieter godtavsluttetmedgodoverdekking.Det er sannsynligat ledningstrasélangs deponietbidrartil å avskjærevanninnsigslik at produsertsigevannsmengdeblir begrenset.God overdekkingbidrartil begrensetinfiltrasjon av overvannog dermedbegrensetsigevannsproduksjon.
Målingeri bekkenog observasjoneri rørutløpfra deponietviserlikevel klart at deter et ikke uvesentligbidragav jern i sigevannfra øvredeponi.
Ettervår vurderinger deti førsteomganglite å oppnåvedeventuellesupplerendetiltak knyttettil øvre deponi.Det børimidlertid vurderesnærmereetterat øvrigetiltak i områdeter gjennomførtog effekt av detteer dokumentert.
Dersomovervåkingviser at det er et vesentligbidragfra øvredeponikandet vurdereså gjennomføre tiltak for å gjøreavskjæringav vannfra nedbørfeltetmereffektiv. Det er ikke behovfor supplerende overdekkingav øvredeponi.
4.2 Vurdering av behovog muligheter for tiltak, nedre deponi
Topografisknedbørfelter sværtbegrenset, og detvil ikke væreenkeltå avskjæremerovervannfra nedbørfeltet.Vi anbefalerderforikke slike avskjærendetiltak.
Bekkeløp
Bekkeløpetgårdirektegjennomdeponiet.Kapasitetfor bekkelukkinggjennomdeponieter imidlertid begrenset,og det forekommervesentligoppstuvingav bekkevannnord for deponieti episodermed intensnedbør.Det er iverksatttiltak for å avhjelpe dettemedet overløpsrørhøyereoppei
avfallsmassene.Dennesituasjonenvurderessomsværtuheldigmedhensynpåinfiltrasjon,
sigevannsproduksjonog utvaskingav jern fra deponertavfall. Oppstuvingenmedførernødvendigvisat envesentligvannmengdepressesinn i deponertavfall.
Ideeltsettburdebekkevannetledesunderdeponietutennoeninnstrømningtil deponertemasser.Det bør derforsettesinn tiltak for å unngåat oppstuvningav bekkevannmedførerinfiltrasjon av
bekkevanni deponiet.
Arrondering/overdekking
Det er sterktmangelfulloverdekkingav avfall, og dettebør utbedresfor å ryddeområdetog for å redusereinfiltrasjon av overvann.
Bekkelukking
Bekkenbør primærtlukkesmedtettebetongrørsomhar tilstrekkeligflomkapasitetgjennomhele deponiområdet,for å begrenseinfiltrasjon av bekkevanninn i avfallsmassene.Dersomavfallet samles til områdetderdeti dager bekkelukkinger det ikke behovfor å utvidebekkelukkingen.
4.3 Utforming av tiltak
For øvredeponiforslåsi førsteomgangingentiltak, mendetanbefaleså vurderesituasjonenpånytt etterat tiltak er gjennomførtog evaluertfor nedredeponi. For nedredeponikanto ulike
tiltaksstrategiervurderes:
Alternativ 1: Lukking av bekkog arronderingog overdekkingav avfall i heledetområdet somi dager deponi.
Alternativ 2: Samlingav alt deponertavfall i detmidtredeponiområdet,medny arronderingog overdekkingav dettemindreområdet.
4.4 Utforming av tiltak nedre deponi, alternativ 1, bekkelukking og sluttarrondering i heledeponiområdet
Bekkelukking 4.4.1
Dersomavfallsmassenearronderesog dekkesi deområdenedeligger i dag,anbefalervi at bekkelukkingforlengestil å omfattehele deponiområdet.Detteomfatteret kort delstrekknord for deponiet(ca. 10 løpemeter),og et delstrekksørfor deponiet(ca. 60 løpemeter).
Ideeltsettkunnedet væreønskeligå oppgradere/oppskalereog tetteeksisterendebekkelukkingfor å sikretilstrekkeligflomkapasitet.Dettevurderesimidlertid somer sværtkostbartog omfattendetiltak.
Vi anbefalerderforat deti denneomgangutgår,og at mani stedetetablererengodtildekking/tetting av deponietvedbekkeinnløpetnordfor deponiet.Dettevil redusereinnstrømningav oppstuvet bekkevanntil deponiet.
Arrondering og overdekking 4.4.2
Nordredelområde
I områdetnordfor veienanbefalervi at avfalleti områdetsamlesinn mot midtenav deponietog arronderessomenjevn skråninginn mot veien.Videreanbefalervi at det overdekkesmedtettende massersomavsluttesmedvekstjord/skogsjordog såstil.
Midtre delområde
I områdetsomer benyttettil lagerområdeanbefalervi at haugermedmasseri kantområdeneplaneres ut og at detevt utføresnoesupplerende overdekkingdersomhaugeneinneholderavfall.
Søndredelområde
I områdetsørfor lagerområdetanbefalervi at deponietavsluttespånormalmåte.Detteomfatterat det leggesbekkelukking(seover),at skogenhugges,avfallsmassenei områdetsamlesinn mot midtenav deponietog arronderesmedjevnt fall søroverog ut mot sidene,og at gjenværendearealermedavfall overdekkesmedrenemasser.
Nordre deponidel 4.4.3
Prinsippskissefor løsningnordredeponideler vist i figur 6, 7 og 8. Avfallet i områdetsamles inn mot midtenav deponietog arronderessomen jevn skråninginn mot veien.Videre overdekkesdet med tettendemassersomavsluttesmedvekstjord/skogsjord, og såstil.
Figur 6. Tiltak nordfor innkjøringsvei
Figur 7. Tiltak nordfor innkjøringsvei,tverrsnitt
Figur 8. Tiltak nordfor innkjøringsvei,lengdesnitt
Delområdenord hvor
bekkelukking forlenges,terreng arronderes,og skråningdekkes medtettende masser.
Midtre deponidel 4.4.4
Prinsippskissefor løsningmidtredeponideler vist i figur 9. Haugermedmasseri kantområdene planeresut og det utføresevt noesupplerendeoverdekkingdersomhaugeneinneholderavfall.
Figur 9. Tiltak midtredeponidel
Søndredeponidel 4.4.5
I områdetsørfor lagerområdetavsluttesdeponietpånormalmåte.Detteomfatterat detlegges bekkelukking(seover),at skogenhugges,avfallsmassenei områdetsamlesinn mot midtenav deponietog arronderesmedjevnt fall søroverog ut mot sidene,og at gjenværendearealermedavfall overdekkesmedrenemasser.
Prinsippskisser for løsninger søndredeponideler vist i figur 10 og 11.
Midtre deponidel hvor terreng arronderes,og overdekking suppleresetter behov
Figur 10. Tiltak søndredeponidel
Figur 11. Tiltak nordfor innkjøringsvei,tverrsnitt
Delområdesør hvor
bekkelukking forlenges,skog hugges,terreng arronderes,og arealetdekkes medtettende masser.
Dagens terreng Nytt terreng.Minimum 0,5 meter
tettendemasser,avsluttetmed skogsjord/matjordog tilsåing.
4.5 Utforming av tiltak nedre deponi, alternativ 2, samling av alt avfall i midtområdet
Nordre deponidel 4.5.1
Avfall fra nordredeponidelgravesopp og plasseresi midtredeponiområde.Antatt (grovt overslag)av avfallsmengden:500m2x ca.1 m = ca.500m3.
Prinsippskissefor løsningnordredeponideler vist i figur 12, 13 og 14.
Figur 12. Tiltak nordfor innkjøringsvei
Figur 13. Tiltak nordfor innkjøringsvei,tverrsnitt
Delområdenord hvor avfall fjernes,terreng arronderes,og skråninginn mot veien(sør)dekkes medtettende masser.
Figur 14. Tiltak nordfor innkjøringsvei,lengdesnitt
Søndredeponidel 4.5.2
Avfall fra søndredeponidelgravesopp og plasseresi midtredeponiområde.Antatt (grovt overslag)av avfallsmengden:Ca. 2000m2x ca1-1,5 m = ca.2000- 3000m3.
Prinsippskissefor løsningnordredeponideler vist i figur 15 og 16.
Figur 15. Tiltak søndredeponidel
Figur 16. Tiltak søndredeponidel,tverrsnitt
Midtre deponidel 4.5.3
Avfall fra nordreog søndredeponidelgravesoppog plasseresi midtredeponiområde.En antatt avfallsmasse(grovt overslag)påca.2500- 3500m3flyttes til et arealpåca.4000m2. Gjennomsnittlig fyllhøydemedavfall blir daca.1 m. Avfallet dekkesmedminimum0,5 metertettendemasser, avsluttetmedskogsjord/matjord somtilsås, eventueltavsluttetmedny vei/dekkefor lagersomi dag.
Prinsippskissefor løsningmidtredeponideler vist i figur 17.
Figur 17. Tiltak midtredeponidel
4.6 Tiltak for å behandlesigevanni bekkeløp
Følgendemomenterble lagt til grunnvedvurderingav muligerensetiltakknyttettil bekkevannet:
Rensetiltakbør gjøresnedstrømsnedredeponi(St.3),danedredeponibidrarbetydeligtil metallforurensningene.
Hovedproblemeter jern somkommerut fra deponietpåredusertform (toverdig). Toverdig jern kanværesværtgiftig for fisk i fasenhvor detoksiderestil treverdig.Oksidasjonenbør derfor skjei øvredel av bekkenfor å hindreutfelling i helebekkeløpet.
Oksidasjoner ogsåviktig for å omsetteammoniumsomble målt i forhøyedekonsentrasjoner nedstrømsnedredeponi(St. 3). Ammoniumkan væregiftig for fisk. Ved å lufte bekkevannet vil ammoniumbli oksiderttil nitritt og nitrat vednitrifikasjon. Nitrat er lite giftig for fisk og kanomsettesvideretil N2-gassveddenitrifikasjon.
Vannmengdeni bekkenvarierermyeavhengigav nedbør.Det vil væresværtvanskeligog kostbartå samleoppog rensealt vannetmedtradisjonellemetoder.Man bør derforbenytte naturbasertemetodersometableresi selvebekkeløpet.
Basertpåmomenteneovenforanbefalesdetå unngåbruk av mekaniskrenseutstyr,og heller etablere naturbasertrensingi bekkeløpet. Det anbefaleså etablere3-4 småtersklermedvannfallfor godlufting for oksidasjonav jern og ammonium.I tillegg anbefalesdet å etablere2 såkaltefangdammer.
Fangdammeneshensikter å gi vannettilstrekkeligoppholdstidslik at jernoksidasjonenvil foregåi øvrebekkeløpderdetikke forekommerfisk, samtå fangeopp utfelt treverdigjern (jernhydroksid)og andrepartikler.
Terskler for lufting 4.6.1
Toverdigjern somkommerut fra deponienekanoksiderestil treverdigjern vedå skapekontakt mellomvannog luft. Dettekangjørespåflere måter,meneneffektiv form for lufting er å etablere vannfallmedturbulensog blandingav vannog luft. Teoretisktrengsdet0,14g O2for å oksidere1 g Fe2+ (Iversenog Vogelsang2010).Oksidasjonshastighetener svært avhengigav pH-verdien.Detteer vist i figur 18 hvor vannsominneholdttoverdigjern ble risteti enflaskemedluft. Ved pH-verdier lavereenn6 stopperoksidasjonennestenopp.Ved pH-verdierover6 økerhastighetenkraftig.
I bekkenvedutløpfra nedredeponier pH-verdienrelativt høy,i gjennomsnitt7.3,noesomgir gode muligheterfor oksidasjon.Somdet fremgårav figur 12 vil jernoksidasjonenvedpH 7 kreveenviss reaksjonstid(10-30 min for fullstendigreaksjonveddeforsøksbetingelsenesomble benyttet). Derfor er det viktig å gi vannetentilstrekkeligoppholdstidi fangdammenefor å sikregodoksidasjon.
. Figur 18. Oksidasjonav Fe2+medluft vedulike pH underkraftig risting. GjenværendeFe2+i vannet etterøkendetid (reaksjonstid)påristing medluft er vist (venstreside).Estimertoksidasjonshastighet vedgitt pH (høyreside). (Iversenog Vogelsang2010).
Det anbefaleså etablere3-4 tersklerpåstrekningenmellomdeto fangdammene. Tersklenekan konstrueresmedtett overløpsterskel,eller permeabelterskeldervannetrennergjennomterskelenved lavvann,menoveri flom. Tettetersklervil gi bestoksygeneringog anbefalesfor bekkenher.Det er viktig at entett terskelvirkelig er tett, slik at vannetikke begynnerå gravei lekkasjepunkter.Tett terskelkanetableresmedduk overgrus/sandmasser.På toppenleggesstoresteinersomikke drasmed av vannstrømmeni flom. Tett terskelkanogsåetableresvedå leggeenstorsteinmedslett og
horisontaloverflatepåtversav bekken(sefig 19).
Etableringav utettterskelbeståendeav storesteinerer vist i figur 20.
0 20 40 60 80 100 120 140 160
0 10 20 30 40 50 60 70
Reaksjonstid (min) Re
st Fe
2+(m g/l )
pH 5 pH 6 pH 7 pH 8 pH 9
0 2 4 6 8 10
4.5 5.5 6.5
Start-pH (-) Ok
sid as jon sra te (m gF
2e
+/m in*l )
Figur 19. Naturlig vannfallmedlufting i bekkenvedMorholt (venstrebilde). Lokalitetenbørutbedres til å væreenav de3-4 tersklenesometableresi bekken.Konstruerteterskleri Groosebekkeni
Grimstadkommune(bildet til høyre).
Figur 20. Eksempelpåetableringav enutettterskelbeståendeav storestein.
Fangdammer 4.6.2
Somnevntvil fangdammersikre tilstrekkeligoppholdstidog fangeopputfelt jernhydroksidog andre partikler.Ulike partiklervil haulik sedimenteringshastighet,menmedentimesoppholdstidvil man trolig kunnefelle enbetydeligfraksjonav størrepartikler. Noejern og andremetallervil ogsåkunne bindestil jord- og mineralskepartikler og fellesut. Denkanbeståav flere soner:Innløpssone, sedimenteringskammer,våtmarksfilter,og utløpssone(figur 21). I vårt tilfelle er sedimenteringog oppholdstid viktigst, slik at sedimentasjonskammeretbør værestørst.Etableringav planterkangjøres for å bedretilbakeholdelseav partikler, mener kanskjeikke veldig viktig i dettetilfellet. Planterkan eventueltetablerespåsikt. De ulike deleneav fangdammenkanskilles medpermeabledemningerav størrestein. Det er viktig å optimaliseresedimentasjonsprosessen, bl.a.vedå hindresåkalte
«kortslutningsstrømmer».Dettegjøresvedå lageen innløpssonesomsprervannstrømmenover tverrsnittetav dammenog somdempervannhastigheten.Tiltak kanværeå styrevannetog dempe vannstrømmenvedå leggestoresteini innløpssonen.I utløpssonenbør vannettrekkesav overentett jevn terskel. Forventetflomstørrelsemåberegnesslik at demningerog tersklerbyggessåsolideat de tålerdestørsteflomtoppene.Bilde av enfangdamer vist i figur 22.
Figur 21. Fangdambeståendeav sedimentasjonskammerog våtmarksfilter(Bioforsk 2004).
Renseeffektenøkermedfangdammenesstørrelse.Det er oppgitt at nårdammensstørrelseer på 0,1- 0,4 % av nedbørfeltetkanmanforvente45 - 75 % tilbakeholdelseav jordpartikler(Bioforsk 2008).
Figur 22. Eksempelpåfangdam(Bioforsk 2008).
Dimensjonering
Hver av dammenevedMorholt bør haminimum1-2 timers oppholdstidvedmiddelvannføring(10 l/sek).
Fangdammeranleggesenklestvedlav vannføringom sommeren.Sidekanterbør ikke habratterehelling enn1:2 og børtilsåsmedgras.Fiberdukskalligge mellomjord og stein.
Sikring medgjerderundtsedimentasjonskammer måvurderes.
Etterutløpetfra øvredeponiharmanmulighettil å lageenforholdsvisstor dammedenlangog smal form langsbekkeløpet.NedredamvedE18anleggesmedenavrundetform.
Øvre dam
Dammenlageslangog smal.Sebilde av områdetfor mulig etableringi figur 23. Dammens nedredel utformesmedengrunneresonefor mulig etableringav planter(sefigur 21).
Sedimentasjonskammer børutgjøreca.50 % av fangdammens totalareal(1 – 2 m dypt). Det børværemulig å kommetil for tømmingav slam.Dybdenpåvåtmarksfilteretkanvarierefra 10 - 80 cm. Tversgående grunnsonemellomsedimenteringskammer og våtmarksfiltertvinger vannettil å få enspredningi dammen.Overrislingssonekananleggesfor å øke
oksygenkonsentrasjonen i vannet.Det anbefaleså plantemedstedegnevåtmarksplanteri belterpåtversi våtmarksfilteret(for eksempeldunkjevle,takrør,strandrør,sverdliljeog elvesnelle).Planterkanetableresetter noenår når manfår litt mererfaringmeddrifting av dammen,og hvordandenoppførersegi flomsituasjoner.
Følgendedimensjonerer veiledende:
Gjennomsnittligbredde:3 m Lengde:20 m
Gjennomsnittligdybde:1 m Totalvolum:60 m
3Totalareal:60 m
2Oppholdstidved10 l/sek(36 m
3/time): 1,67time Areal i % av nedbørsfeltet:0,012%
Nedredam
Dammenlagesmedenrektangulæreller oval form. Selokaliseringi figur 23. Dammen utformessomenrensedimenteringsdam utenplanterhvor detleggesvekt på riktig utforming av innløpssoneog utløpssone.Det måværemulig å kommetil for tømmingav slamfra dammen.Dammenbørsikresmedgjerde.
Følgendedimensjonerer veiledende:
Gjennomsnittligbredde:7 m Gjennomsnittliglengde:10 m Gjennomsnittligdybde:1,5 m Totalvolum:105m
3Totalareal:70 m
2Oppholdstidved10 l/sek(36 m
3/time): 1,94 time
Areal i % av nedbørsfeltet:0,016%
Figur 23. Lokaliteterfor etableringav fangdammer. Øvrefangdametableresvedutløpfra nedre deponi(venstrebilde), mensnedrefangdametableresrett før nyeE18(høyrebilde).
5. Kostnader for gjennomføring
5.1 Kostnadsoverslagfor gjennomføring av tiltak ved nedre deponi
Det er gitt overslagspriserfor å få begreperom størrelsesordenfor tiltakene.Faktiskepriservil kunne avvikefra disse.
Bekkelukking 5.1.1
Bekkelukkingmedfalset600mm betongrørmedpakning.Inkludertbegrensetforgraving,utlegging av nedrefundament(20 cm pukk),leggingog omfylling medpukk somsidefylling og beskyttelseslag.
Kostnadsamletca1500kr/lm x 70 lm = 105.000,- Postenutgåri sin helhetvedvalg av tiltaksalternativ2.
Hugst av trær 5.1.2
Hugstog fjerning av trærog buskeri delområdersørog nord.RS 10.000,-
Arrondering av avfall 5.1.3
Arbeidermedå samle/flytteavfall fra sideområderlangsåpenbekk.Antatt 1 ukeverka 40 timer for alternativ1 og 3 ukeverka 40 timer for alternativ2.
Kostnadsamletalternativ1: Ca 1000kr/t x 40 timer = 40.000,- Kostnadsamletalternativ2: Ca 1000kr/t x 120timer = 120.000,-
Overdekking med tettende masser 5.1.4
Alternativ 1:
Tildekking av skråningi områdenord,og tildekking av helegjenværendesøndredeponideletter sluttarrondering.Totalt ca. 300m2plussca. 3100m2. 0,5 metertykt lag medtettendemasse(leire) pluss0,1 meterskogsjord/matjord.Omfatteranskaffelseog utleggingav masser.Vi regnerher egenvektpåca2 t/m3.
1700m3leire * 50 kr/t * 2 t/m3= 170.000,-
340m3matjord/skogsjord* 150kr/m3* 2 t/m3= 50.000,- Alternativ 2:
Tildekking av skråningi områdenord,og tildekking av helemidtredeponidelettersluttarrondering.
Totalt ca. 300m2plussca. 4000m2. 0,5 metertykt lag medtettendemasse(leire) pluss0,1 meter skogsjord/matjord.Omfatteranskaffelseog utleggingav masser.Det er mulighetfor besparelser dersomeksisterendetildekkingsmasserkanbenyttes.
2150m3leire * 50 kr/m3= 215.000,-
430m3matjord/skogsjord* 150kr/m3= 129.000,-
Detaljprosjektering
5.1.5
Vi regnerenbudsjettprispåRS150.000for alternativ1 og 50.000for alternativ2.
Sum kostnader deponitiltak 5.1.6
Et er gitt i tabell6. Alle priserer overslagbasertpåtidligere gjennomførtelignendeprosjekter.Alle priserer eksl mva.Vi presisererat detteer groveoverslagmedrelativt høyusikkerhet.
Tabell 6. Kostnadsoverslagfor de2 ulike alternativene
Alternativ 1 Alt ernativ 2
Bekkelukking 105000 0
Hugst 10000 10000
Arrondering/flyttingav avfall 40000 120000
Overdekking 170000 215000
Matjord/skogsjord 50000 129000
Detaljprosjektering 150000 50000
Delsum 525000 524000
Kostnader for bygging av fangdammerog terskler i bekken 5.1.7
I henholdtil Bioforsk (2004)er forventetkostnadfor anleggingav fangdammer100 – 650kr/m2 fangdamareal,avhengigav gradenav inngrep,fangdamstørrelseog terreng.
Ved Morholt vil oppryddningog huggingav trærnedstrømsøvredeponiværeet av detiltakenesom er tenktgjennomførtuavhengigav rensetiltakene. Det bør derfor værerelativt lett å kommetil med gravemaskinpåbeggedamlokalitetene.Det måregnesmedkostnaderfor rydding,gravemaskin, bortkjøringav masser,påleggingav grusmedevent,duk for tersklerog utløpssone.
Kostnad:650 kr/m2x 130m2= kr. 84500;
I tillegg måregnesekstrakostnaderknyttettil forarbeid/tilrettelegging,gravingog transportav masser, samtsikring medgjerdepåtilsvarendebeløp,slik at totalsummenvil anslåstil ca.kr. 170.000;
Terskler
Arbeidetgjøresmanueltog medmaskinderdet er mulig å kommetil. Antatt 50 timer.
Kostnad:Ca1000kr/t x 50 timer = 50.000;
Årlig kostnaderfor kontroll og oppfølgingav rensetiltakene
Grimstadkommune2,5 arbeidsdagerpr. år plusseksternekostnadertil kontroll og prøvetaking/analyse/rapportering.
Arbeidskostnader:700kr/t x 20 timer = 14.000;
Analysekostnader/databearbeiding/rapportering: 40.000;
Sum: 54.000
6. Tidsplan for gjennomføring av tiltakene
Tiltak knyttettil nedredeponi,samtetableringav fangdammerog terskler, kantidligst skje i 2013.
7. K ontroll, overvåking og beredskap
Etteretableringav fangdammeneog tersklene,foreslåsdet enoppfølgingmedinspeksjonvedkraftig nedbørhøsten2013og påvåren2014.Ved disseinspeksjonenebør dettasut vannprøverfor enkel analyse, inkludertanalyseav jern og ammonium,før og etterfangdammenefor å vurdereeffekterav rensetiltakene.Tilstandsformentil jern bestemmes(analysemhptoverdigog treverdigjern). I løpetav 2014tasdetstilling til om det skaletableresplanteri øvre fangdam.Dersomplanteretableresmådisse ettersesog pleiesminst1gangpr. år. Dettegårpåå hindreat områdetgror igjen og at vegetasjon opprettholdes(Muthannaet al. 2011).
Behovfor slamtømmingfra fangdammenemå vurderesut fra erfaring.Dersombehovmårutinerfor eventuellårlig tømmingetableres.
Fra 2014foreslåsenårlig prøvetakingfør og etterfangdammenefor å vurdereavrenningenfra deponieneog effektenav rensetiltakene.Det leggesvekt påanalyseav metallerog
nitrogen/ammonium. Det lagesenkort årlig rapport.
8. Referanser
Bioforsk 2008.
http://www.klimakommune.no/drikkevann/Fangdammer_effektive_oppsamlere_av_jord_og_n_ringsst offer.shtml
Grimstadkommune2011.Kommuneplanen2013-2023
Iversen,E. 2004.Hesnesog Morholt fyllplasser,Grimstadkommune.Oppfølgendeundersøkelseri 2004.NIVA rapportLNR 4911-2004.
Iversen,E. og Vogelsang,C. 2010.Oksidasjonav jern i gruvevannfra Wallenbergpumpestasjon, LøkkenVerk, Meldal kommune.NIVA rapportLNR 6006-2010.
Mohn, H., Iversen,E.R.og Kaste,Ø., 2000.Nedlagtekommunaleavfallsfyllingeri Aust-Agder:
Vurderingav miljøpåvirkningog eventuellebehovfor tiltak. NIVA -rapport,O-99219,L.nr. 4312- 2000.50 s.
MuthannaT., Hilliges R. og Liltved. H. 2011.Naturbaserthåndteringovervann.Tiltakskatalogen.
Transportøkonomiskinstitutt. http://www.tiltakskatalog.no/e-2-5.htm
Statensforurensningstilsyn1997.Klassifiseringav miljøkvalitet i ferskvann.SFT veiledning97:04, TA-nummer1468/1997.
