Terrengbeskrivelse – Tine SA Bakgrunn

(1)

Fra: Mikarlsen Gina[Gina.Mikarlsen@sweco.no]

Dato: 22. des 2016 12.17.45

Til: Fylkesmannen i Hordaland, *Postmottak

Kopi: Storebø, Sissel; Hovda Rune; Sigbjørn Vik; Smith Kayleigh Elizabeth; Sjöstrand Karin Tittel: Oversendelse av søknad om utslippstillatelse for TINE SA - nytt meiere i Bergen.

Til Fylkesmannen i Hordaland

På vegne av TINE SA sender Sweco Norge AS en søknad om utslippstillatelse for nytt TINE meieri i Bergen.

Søknaden består av følgende dokumenter, dvs. utfylt søknadsskjema med 18 vedlegg.

Vennligst ta kontakt dersom det skulle være noen spørsmål til dette.

Gina Mikarlsen Senior miljørådgiver

Mobil + 4 7 4 1 6 1 8 8 6 6 gina.mikarlsen@sweco.no

Sweco Norge AS Drammensveien 260 Box 80 Skøyen N O- 0 2 1 2 O s l o

Telefonnummer +47 67 12 80 00 www.sweco.no

Please consider the environment before printing this e‐mail.

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

(12)

(13)

1 (5)

S w e c o

Drammensveien 260

S w e c o N o r g e A S Org.nr: 967032271

G i n a Mi k a r l s e n Senior miljørådgiver

12-03-28

NOTAT

KUNDE / PROSJEKT

TINE SA

TINE SA - Hovedprosjekt (funksjonsbeskrivelse)

PROSJEKTLEDER

Rune Hovda

DATO

21.11.2016

PROSJEKTNUMMER

22209004

OPPRETTET AV

Gina Mikarlsen

REV. DATO

KVALITETSSIKRET AV

Kayleigh smith

DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

TIL: Tine SA Sigbjørn Vik

KOPI TIL:

Terrengbeskrivelse – Tine SA Bakgrunn

I forbindelse med etablering av nytt Tine-meieri i Bergen, er det gjort utredning i forhold til topografi og geologi /1/. Relevant informasjon om dette tema er sammenstilt i dette notatet og legges ved søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen i Hordaland.

Topografi

Tomten befinner seg i Ytrebygda bydel, Espehaugen, gnr. 107, bnr. 497 og er en del av Espehaugen industriområde. Flesland flyplass er en av naboene.

Tomten på Espehaugen er på 73 dekar hvorav drøyt 55 dekar er utsprengt og planert, se Figur 1.

(14)

2 (5)

NOTAT 21.11.2016

SKE p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\11 grunnlag fra andre\29 utslippstillatelse tine bergen rim\ks på noteter\terrengbeskrivelse.docx

Figur 1. Bilde av tomten sommeren 2016 (Foto: Sweco Norge AS).

(15)

3 (5)

NOTAT 21.11.2016

Det meste av tomten, det vil si den delen som er regulert til industriområde, er utsprengt til to plane flater med 1 meters høydeforskjell og undersprengt med en meter. Rundt den utsprengte flaten står det igjen «skalker» av eksisterende terreng med vesentlig fjell med påstående skog og lyngvegetasjon. Se Figur 2.

I de regulerte Parkbeltene SP1 og SP2 skal eksisterende terreng og vegetasjon bevares der det er mulig og berørt areal tilplantes. I Parkbeltet SP3 skal eksisterende terreng og vegetasjon bevares. Se Figur 3.

Figur 2. 3D-visulisering av tomten.

(16)

4 (5)

NOTAT 21.11.2016

SKE p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\11 grunnlag fra andre\29 utslippstillatelse tine bergen rim\ks på noteter\terrengbeskrivelse.docx

Figur 3. Gjeldende reguleringskart datert 26.8.2005 som viser parkbelte SP1, SP2 og SP3 (grønnskravert).

Geologi

Den aktuelle tomten på Espehaugen er tidligere nedsprengt og planert på i hovedsak to ulike nivåer – ca. kote +47 og +48. Det er oppgitt fra entreprenør å være undersprengt 1 m. Området er relativt flatt, med en noe høyere knaus i øst.

Tilgjengelige berggrunnskart fra NGU antyder at området er dominert av diorittisk til granittisk gneis.

Gneis er en svært vanlig norsk bergart som er mye benyttet i blant annet pukk og ulike

natursteinsprodukter. Bergarten har generelt høy trykkfasthet, og masser bestående av gneis vil derfor normalt være godt egnet som underbygning for veier og konstruksjoner.

Tilførte sprengsteinsmasser av gneis forventes å være godt egnet for infiltrasjon av overvann.

(17)

5 (5)

NOTAT 21.11.2016

Det må påregnes at bergoverflaten kan være noe oppsprukket i toppen som følge av tidligere sprengning.

Referanse:

1. Forprosjektrapport – Tine SA- nytt Tine meieri Bergen, datert 11.10.2016 Figur 4. Geologisk kart over området (NGU.NO). Området er markert med rød sirkel.

(18)

1 (3)

S w e c o

Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO-0212 Oslo, Telefon +47 67 12 80 00

www.sweco.no

S w e c o N o r g e A S Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo

G i n a Mi k a r l s e n Senior miljørådgiver

Swedco Norge AS, avd. Oslo, Drammensveien 260 Pb 80 Skøyen

Mobil +47 416 18 866 gina.mikarlsen@sweco.no

memo01.docx 2012-03-28

SKE p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\11 grunnlag fra andre\29 utslippstillatelse tine bergen rim\ks på noteter\2.8 redegjørelse angående transport_ks kes.docx

NOTAT

KUNDE / PROSJEKT

TINE SA

TINE SA - Hovedprosjekt (funksjonsbeskrivelse)

PROSJEKTLEDER

Rune Hovda

DATO

25.11.2016

PROSJEKTNUMMER

22209004

OPPRETTET AV

Gina Mikarlsen

REV. DATO

KVALITETSSIKRET AV

Kayleigh Smith

DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

TIL:

KOPI TIL:

Redegjørelse angående transport Bakgrunn

I forbindelse med etablering av nytt Tine-meieri i Bergen, er det gjort et forprosjektrapport /1/ og en Miljøoppfølgingsplan /2/. Relevant informasjon om dette tema er sammenstilt i dette notatet og legges ved søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen i Hordaland.

Pendling og parkering

Transport er omtalt i prosjektets Miljøoppfølgingsplan, der det er fokusert på å legge opp til en god framkommelighet for gående, syklende og kollektivbrukere. Dette for å redusere unødig bilbruk. Dette gjøres blant annet ved fysiske tilrettelegginger i bygget, og etablere dialog med lokalt trafikkselskap. Det skal tilrettelegges for el-biler med lademuligheter. Se figur 1 for en oversikt over tiltak knyttet til pendling og sikkerhet.

Parkering av privatbiler for besøkende og ansatte er plassert utenfor gjerde. Det er avsatt 150 plasser. Minimum 10% av parkeringsplassene skal tilrettelegges for El-bil.

Det etableres sykkelstativ med overdekket tak for minimum 10% av de ansatte. Det skal også være strømuttak for el-sykler.

Innenfor gjerdet er det avsatt plass for parkering av ulike typer lastebiler og flak for drift. Disse vil være av ulik størrelse og med ulikt arealbehov. Prosjektet vil jobbe videre med en

samtidighetsanalyse for å lande det reelle behovet for materiell parkering.

(19)

2 (3)

NOTAT 25.11.2016

Figur 1. Oversikt over tiltak knyttet til transport og pendling (fra miljøoppfølgingsplanen)

Logistikk

En god logistikk- og transportflåte vil være en del av det å etablere miljøvennlige trafikkløsninger. Varebiler skal gjøres klimanøytrale ved at alle lastebiler skal benyttet biodrivstoff og ha tidsstyring på motorvarmer og kupevarmere i varebiler. I arbeid med layout jobbes det med å optimalisere transport- og mobilitet til og fra bygget for å gjøre denne mest mulig energieffektiv.

Figur 2. En oversikt over tiltak knyttet til logistikk og transport (fra /2/).

(20)

3 (3)

NOTAT 25.11.2016

SKE p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\11 grunnlag fra andre\29 utslippstillatelse tine bergen rim\ks på noteter\2.8 redegjørelse angående transport_ks kes.docx

Det er estimert en driftstid for logistikk (lager og distribusjon) fra 06.00 til 19-.00. Antall kjøretøy inn/ut per dag vil være 80-90 stk. Et flytskjema for transporten er vist i figur 3.

Figur 3. Overordnet flytskjema for inn- og uttransport i nytt anlegg (fra /1/).

Referanse

1. Forprosjektrapport – Tine SA- nytt Tine meieri Bergen, datert 11.10.2016 2. Miljøoppfølgingsplan Tine Meieri

20 biler/dag

(21)

cx

REDEGJØRELSE FOR PRODUKSJON

22209001

TINE SA – NYTT TINE MEI

(22)

2(62)

REDEGJØRELSE FOR PRODUKSJON

FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.

MG p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\05 offentlige myndigheter\07 utslippstillatelse\vedlegg til søknad\3.2 redegjørelse produksjon.docx

(23)

3(62 3(62)

FEIL! DET ER INGEN T EKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.

Innholdsfortegnelse

1 | TINEs mål og visjon for prosjektet 5

1.1 TINEs visjon for prosjektet 5

1.2 TINEs mål for prosjektet 5

1.3 Anbefalte løsninger for å imøtekomme TINEs mål 6

2 | Grunnlag for valg av løsninger 7

3 | Forkortelser 9

4 | Overordnet flyt 10

5 | Prosess/Produksjon 11

5.1 Oppsummering av løsning 11

Layout Prosesshall og tapperi 11

5.2 Hovedelementer i prosessen 12

Suksesskriterier 12

Forutsetninger 12

Målsetning 13

Utfordringer 13

Løsningsforslag for mulig fremtidig utvidelse 13

Råmelk 14

Suppleringsfløte 15

Juice 15

5.3 Prosess 16

Melkebehandling 16

Fløtebehandling 17

Juice 18

Tapperi 19

RC tomgods 20

5.4 Verksteder 20

Rent verksted 20

Hovedverksted 20

Verksted RC 20

Verksted kjeller 21

5.5 Råmelkslaboratorium 21

5.6 Driftslaboratorium 21

5.7 Underetasje/kjeller 21

5.8 HMS 21

5.9 Usikkerhet og uavklarte saker 21

6 | Prosess automasjon 22

6.1 Generelt 22

6.2 Suksesskriterier 22

6.3 Styresystem 22

6.4 Styresentral og administrasjon produksjon 23

7 | Logistikk lagerdrift og distribusjon 25

7.1 Oppsummering av løsning 25

7.2 Metode 26

7.3 Delløsningene 27

3.parts varer 27

Varemottak fra TINE Meierier 28

Tomme RC fra tomgods 29

Transport av ferdigvarer i RC fra Tapperi 30

Buffer pallvarer 31

Buffer RC 31

Vareetterfylling 33

Plukk 34

Oppstilling og opplasting 36

8 | Prosess støttesystemer (utilities) 37

8.1 Generelt 37

(24)

4(62)

8.2 Layout kjeller 37

8.3 Fjernvarme 38

8.4 Hettvann 38

8.5 Damp 38

8.6 Isvann 0°C 38

8.7 Glykol -10˚C 39

8.8 Trykkluft 39

8.9 Nitrogen 40

40

8.10 Nettvann og prosessvann 40

8.11 Vaskestasjon (CIP system) 41

8.12 Usikkerhet og uavklarte saker prosess støttesystemer 41

8.13 Akustikk 43

Lydforhold 43

Vibrasjoner 43

8.14 VA – Utvendig vann og avløp 44

Generelt 44

Vannforsyning 44

Spillvann 44

Overvann 44

8.15 Interiørarkitektur 46

Visjon & målsetting for TINEs eiendom og arbeidsarealer 46

Overordnet materialbruk – materialitet og stemning 46

BROEN- Adkomst og resepsjon 47

Resepsjon, kantine & møterom 47

Idé og utforming - kaffebar og sosiale soner 48

Idé og utforming - kontor –arbeidsplassen 48

9 | Tekniske Installasjoner 49

9.1 VVS-tekniske anlegg 49

Overordnede prinsipper 49

Fjernvarme 52

Sanitæranlegg 52

Varmeanlegg 53

Brannslokkingsanlegg, sprinkleranlegg 53

Gass og trykkluftsanlegg 53

Kuldeanlegg 53

Luftbehandlingsanlegg 54

9.2 Byggautomasjon 55

9.3 Elkraft- og teletekniske anlegg 56

Generelle anlegg 56

Høyspenning 58

Fordeling 58

Lys 60

Elvarme 60

Reservekraft 60

Teletekniske anlegg 61

Alarm og signal 61

Lyd og bilde 62

Heiser 62

Utvendige elkraft- og teletekniske installasjoner 62

Usikkerhet og uavklarte saker elektro og VVS 63

10 | Romprogram 63

Vedlegg 1- Romprogram

Vedlegg 2 - Møteplan med brukergruppe Bergen Vedlegg 3 –Kost-nytte vurdering av sedumtak Vedlegg 4 - Miljøprogram (MP) (miljørapporten)

(25)

5(62 5(62)

1 | TINEs mål og visjon for prosjektet 1.1 TINEs visjon for prosjektet

«Nytt Meieri Bergen skal være Nordens mest effektive, fremtidsrettede og lønnsomme anlegg for produksjon av melk, fløte og juice, samt klargjøring for distribusjon til kunden».

1.2 TINEs mål for prosjektet

Den overordnede målsetningen for prosjektet er å bygge et helt nytt fleksibelt anlegg som skal:

□

Basere seg på det siste innen kjent teknologi som fremmer en stabil, sikker, hygienisk, fremtidsrettet og lønnsom produksjon av melk, juice og fløte og som sikrer en effektiv logistikk og direktedistribusjon.

□

Skape samfunnsmessig bærekraftig næringsmiddelproduksjon og distribusjon.

□

Ha energieffektive løsninger basert på fornybar energi og som vil ha et godt og sikkert arbeidsmiljø med fleksible arbeidsplasser.

□

Effektivt betjene det regionale markedet i Hordaland og store deler av Sogn og Fjordane og ha kortest mulig ledetid for å sikre ferskhet på produkter i tillegg til å ha et høyt servicenivå.

Effektmålene er knyttet til prosjektets virkninger for eier og ansatte. Anlegget skal:

□

Daglig ha kapasitet til å motta og behandle ca. 300.000 liter melk/juice.

□

Produsere 4 kvaliteter melk, samt fløte til regionalt marked.

□

Produsere gul og grønn juice til regionalt marked og Rogaland.

□

Ha leveringsgrad på over 98,5%.

□

OEE > 70 % på tapperi

□

LMME > 90% på 1,75 linje og > 82% på standardkartong

□

Ha plukkeffektivitet på 1400 Dpak pr ansatt pr dag

□

Ha kapasitet til å håndtere volumtopp på 37% med basis i normalkapasitet

Resultatmål for utbygging er knyttet til spesifikke krav med hensyn til:

1. HMS (SHA og ytre miljø)

(26)

6(62)

FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET.

MG p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\05 offentlige myndigheter\07 utslippstillatelse\vedlegg til søknad\3.2 redegjørelse produksjon.docx 2. Kvalitet (inkl. ledetid til markedet)

3. Budsjett

4. Fleksibilitet i forhold til markedsendringer 5. Tid

I den grad beslutning om løsningsvalg kommer i konflikt med budsjett, gjelder prioritetsrekkefølgen ovenfor.

1.3 Anbefalte løsninger for å imøtekomme TINEs mål

Anlegget som er vist på bilde imøtekommer TINEs mål, hvor layout, personalflyt og plassering av funksjoner tar hensyn til arbeidsmiljø, energieffektive løsninger, produktsvinn og miljøfotavtrykk.

Greenfield-anlegg kan kjennetegnes ved tilrettelagte prosess- og logistikkløsninger innenfor prosjektets randbetingelser. Anbefalte løsninger er kostnadseffektive og fokus vil være besparende tiltak gjennom prosjektet. Anlegget har fleksibilitet til utvidelser av lager og produksjon. Prosess støttesystemer er arrangert på en slik måte at man har tilgang til disse fra kjeller og 1.etg og det er enklere å utvide disse uten lengre stans i produksjonen. Prosjektets mål skal måles gjennom prosjekttiden for å sikre at endelig løsning tilfredsstiller de overordnede mål.

TINE skaper verdier i nært samspill med norsk natur. For å synliggjøre dette foreslås det å anlegge et grønt tak, et såkalt sedumtak. Et sedumtak vil på en fin måte illustrere det grønne aspektet i prosjektet og lede tankene til noe av det som TINE står for. Grønne enger og det urnorske. I tillegg vil TINE få et bygg som skiller seg ut i omgivelsene samtidig som det glir inn i omgivelsene. Ut over dette så har sedumtak andre positive aspekter som er mer utførlig beskrevet i kapittel 15.

Anlegget koples til fjernvarmenettet. TINE har stort overskudd av varme fra produksjonen. Sweco foreslår å bruke dette overskuddet til oppvarming av bygg, varmtvann og snøsmeltanlegg. For å kunne

optimalisere energibruk så anbefaler Sweco fokus på aktiv energiledelse. Det vil si en systematisk fokus på Forbedring av energieffektiviteten i den daglige driften. Forslag til energi og miljømål er mer utførlig beskrevet i kapittel 13, samt i vedlegg 5 Energinotat.

(27)

7(62 7(62)

2 | Grunnlag for valg av løsninger

Følgende danner grunnlag for prosjektering og valg av løsninger:

□

Design Basis

□

Brukerkrav fra TINE

□

THS – Teknisk Hygienisk Standard – 7873 TINE Styringssystem

□

OEE – Overall Equipment Efficiency – 21815 TINE Styringssystem

□

Standard for vask – 16834 TINE Styringssystem

□

TINE Driftskontroll for råmelk - 7212 TINE Styringssystem

□

TINEs Automatiseringsstrategi (utkast)

□

Reguleringsbestemmelser

□

Offentlige krav

□

^TEK10

(28)

8(62)

(29)

9(62 9(62)

3 | Forkortelser

OEE - Overall Equipment Efficiency. OEE=Tilgjengelighet x ytelse x kvalitet. (Måling av den totale effektiviteten til en maskin, produksjonslinje eller fabrikk og er en tallverdi for hvor mye maskinen faktisk har produsert i forhold til hva den kunne produsert innenfor en tidsperiode).

1 FTE - 1 årsverk

CIP - Clean In Place (rengjøring på stedet/innvendig vask)

SKU - Stock Keeping Unit (vareartikkel)

THS - TINE Teknisk Hygienisk standard

UC - Ultra clean, (ventiler og sterilluft på tanker)

MME - Machine Mechanical Efficiency (MME)

LMME - Line Machine Mechanical Efficiency (MME)

RC - Rullecontainer

THS - TINE Teknisk Hygienisk Standard

VTL - Frekvensomformer

THS - Teknisk hygienisk standard

TMB -TINE Meieriet Bergen

FIGUR 3-2RCCONTAINEREIPLOG

FIGUR 2-1-RCCONTAINEREOPPSTILTPÅLAGERETPÅ KALDBAKKEN

(30)

10(62)

4 | Overordnet flyt

Prosess/produksjon og logistikk er beskrevet utførlig i kapittel 7 og 9. Den overordnede fabrikkflyten er produksjonsprosess, tapperi, lager og distribusjon som vist i figuren under. I de ulike fasene tilføres råmelk, juicekonsentrat, blanks, kork, tomme RC, TINE varer og 3’partsvarer. Avgang fra fasene er prosessavløp, overskuddsfløte, oppsamling av produksjonsavfall, tompall og ødelagte varer. Den overordnede fabrikkflyten er vist i figuren under.

Layout og planløsninger er basert på flyt og løsninger i prosessproduksjon og lager/distribusjon. Prosess støttesystem tilfører prosessvann, hettvann, isvann, glykol, trykkluft og nitrogen. Tilhørende til

hovedfunksjonsareal etableres romløsninger for produksjons- og logistikk personell med tilsluttende serviceareal, se romprogram vedlegg 1. Infrastruktur med oppstillingsplasser skal betjene en effektiv transportflyt og plassering av porter. På anlegget plasseres andre funksjoner som bilhall og vaskeri, samt et biodrivstoffanlegg. For å sikre HMS vil adkomst for persontrafikk legges utenfor transportområde inne på anlegget. Anlegget er tilkoblet offentlig vann og strømnett, samt fjernvarme fra BKK. Avløpet fra prosess og brunt vann kobles til det offentlige nettet. Den totale situasjonsplanen, randbetingelser og flyt er illustrert i figuren under.

FIGUR 4-1 OVERORDNET PROSESSFLYT MED INNSATSFAKTORER

FIGUR 4-2 DRIFT, STØTTE OG TILRETTELEGGING MEIERI

(31)

11(62 11(62)

5 | Prosess/Produksjon 5.1 Oppsummering av løsning

Layout av prosessen/produksjonen er et resultat av diskusjoner med leverandører, TINE sine erfaringer og TINE sin THS. I tillegg kommer suksesskriteriene beskrevet under kapittel 7.1.1, samt TINEs mål for det nye anlegget i Bergen.

For å oppnå disse kravene må prosessen med produkt flow og service media (prosess

støttesystemer) planlegges slik at avstander blir redusert til et minimum. Rør og teknisk utstyr må være rett dimensjonert for oppgavene mellom de ulike prosess objektene.

Energibalansen i anlegget, både med varme og kulde, er designet med en kapasitet som er tilstrekkelig for å kunne kjøre en stabil produksjon med produkt og ved vask av prosessutstyr.

Etterleves disse punktene vil vi oppnå redusert produktsvinn, ha en effektiv utnyttelse av energi og ha et lavt forbruk av kjemikalier.

Layout Prosesshall og tapperi

Prosessutstyr er arrangert med tanke på korte føringsveier og dermed minimalt svinn. CIP systemet er plassert rett under skummesal, med samme tankegang. Prosessrør og annet teknisk utstyr designes etter TINEs teknisk hygieniske standard. For detaljer om dette se kapittel 10.

Layout på tapperi er arrangert med tanke på at operatører har god visuell oversikt over alle linjer.

Ergonomi er et hovedfokus og vil bli gjennomgått sammen med brukere. Alle lovpålagte krav skal ivaretas.

Linjene er arrangert med akkumuleringsevne for å kunne takle korte stopp.

FIGUR 5-1 LAYOUT 1.ETG MED PROSESSUTSTYR

(32)

12(62)

5.2 Hovedelementer i prosessen

Figuren under viser prosessens tre hovedtrinn, samt de elementene som de enkelte trinnene består av.

FIGUR 5-2-HOVEDELEMENTER I PROSESSEN

Layout av prosessen/produksjonen er et resultat av diskusjoner med leverandører, TINE sine erfaringer og TINE sin tekniske hygiene standard. I tillegg kommer suksesskriteriene beskrevet under kapittel 7.1.1, samt TINEs mål for det nye anlegget i Bergen.

For å oppnå disse kravene må prosessen med produkt flow og service media (prosess støttesystemer) planlegges slik at avstander blir redusert til et minimum, rør og teknisk utstyr er rett dimensjonert for oppgavene mellom de ulike prosess objektene.

Energibalansen i anlegget både med varme og kulde er designet med en kapasitet som er tilstrekkelig for å kunne kjøre en stabil produksjon både med produkt men også ved vask av prosessutstyr.

Etterleves disse punktene vil vi oppnå redusert produktsvinn, ha effektiv utnyttelse av energi samt et lavt forbruk av kjemikalier.

Suksesskriterier

Prosjektets driftstekniske suksesskriterier er listet i prosjektets Design Basis:

□

Produktsvinn <0,5%

□

Linje effektivitet (MME, LMME) > 70% på tapperi

□

Redusere energiforbruket til 0,15 KWh pr produsert liter melk

□

Vannforbruk/kg/liter 1l/kg produsert melk

□

Fleksibilitet i prosess og tappeanlegg

□

Tilfredsstille eksterne og interne krav til HMS

□

Tilfredsstille alle hygieniske krav gitt i matloven og andre regulatoriske forskrifter

□

Tilfredsstille alle måleteknisk krav i forhold til kjøp og salg gitt av Det Kongelige Norske Justervesenet

□

Organisering og arbeidsform skal planlegges slik at ansatte plasseres rett i forhold til funksjon, samhandling langs vareflyt, teamorganisering og synlige ledere

□

Ferskhet - min. 10 dagers restholdbarhet til kunde på søtmelk 1 liter og 1,75 liter

□

Støy- det skal ikke være behov for å bruke støyvern

Forutsetninger

Kapasiteten i anlegget er beregnet ut fra de tall som TINE har lagt til grunn i sin rapport til Styret i 2015.

Utgangspunktet er produksjonstall fra 2014 fremskrevet med forventet utvikling (- 6 % på volum) til 2020.

Det er justert for økt volum ved å overta tapping for Byrkjelo (70 % av volumet), og justert for vedtaket om tapping av gul og grønn juice i Bergen.

Produksjonstall Bergen, prognose 2020:

TABELL 5-1 PRODUKSJONSTALL BERGEN, PROGNOSE 2020

PRODUKSJONSTALL BERGEN, PROGNOSE 2020

Volum liter SUM

Liter melk 36 075 489

Liter fløte 1 592 257

Liter juice 5 723 250 43 390 996

(33)

13(62 13(62)

Anlegget er planlagt med følgende kapasiteter:

TABELL 5-2 PRODUKSJONSKAPASITETER

MOTTAK OG BEHANDLING MELK, FLØTE JUICE

Melke mottak Silo tanker Buffertanke r fløte

Melke pasteur

Fløte pasteur

Juice pasteur Kapasiteter 2 x 30.000

l/time

3 x 100.000 liter

2 x 15.000 liter

25 m3 /time 4 m3 / time 10 m3 /time

TAPPING AV FERDIG PRODUKT Tappetanker

melk

Tappetank er fløte

Tappe- tanker juice

Tappe- maskin 70x70

Tappe- maskin 1,75 liter

Tappe- maskin BiB (10 liter) Kapasiteter 5x30.000 liter 4 x 15.000

liter

4 x 15.000 liter

2 x 7000 enh/time

1 x 5000 enh/time

1 x 500 enh/time

Det er planlagt for en fremtidig ekstra tappelinje i tapperiet. Det er satt av plass til denne. I øvrige områder kan volumøkning løses ved å innføre flere skift og med å sette inn 2-banemaskiner istedenfor 1- banemaskin.

Målsetning

Personalflyt skal være sikker og effektiv. Med sikker menes det at personalet og utstyr/forbruksvare skal være naturlig og oversiktlig. I de områder der det er konflikt skal det være åpent med merkede kjørebaner for utstyr/forbruksvarer. Transportbaner og annet utstyr som kan være en fare skal være merket eller dekket.

Arbeidsområdene i styresentral, skummesal og tapperi skal være åpne slik at eventuelle hendelser eller lekkasjer skal oppdages hurtig. Den visuelle kontakten mellom de ulike operatørene skal være god.

Tappelinjene skal være rette slik at operatør på fyllemaskin kan se hele linjen samtidig som de legger i blanks.

Styresentralen skal visuelt se tappeoperatørene, skummesalen og ventilbatteri for tapperiet.

For å nå effektiviteten og målsetning om produktsvinn <0,5%, skal design og sammenstilling av utstyret være utført med kortest mulig avstander mellom de ulike funksjonene.

Det skal være naturlig fall i prosessen til de ulike prosesspunktene. Ventiler og ventilbatterier skal plasseres i en sammenheng som gjør at de ikke blir laveste punkt. Pumper skal være skånsomme og selvdrenerende. Dimensjon på rør, ventiler og pumpehus skal være dimensjonert for å unngå unødvendig mekanisk behandling og forringelse av kvalitet, ref THS.

Ved avsluttende bruk av produktlinje skal det utføres et produktskubb med vann til etterfølgende tank eller fyllemaskin. Den utblandede grensemelken (vann/melk) fylles på en egen grensemelktank.

Grensemelken vil bli oppkonsentrert med et RO anlegg.

For restmelk i forbindelse med tapperiet lages det et eget gjenbruksanlegg for å ta vare på grensefasen melk/melk.

Samtidsnøkkeldata for løpende produktbehov må være tilgjengelig slik at lengst mulig produktserier oppnås. Dette gir godt produktutbytte og god linjeeffektivitet (LMME).

Prosesstankene for melk og fløte skal være dekkende (volum og antall) for normale produksjonsanlegg.

Energitilgjengeligheten skal være med en mengde og temperatur som medfører at pasteur ikke går i omløp og CIP og sterilisering gjennomføres i henhold til avsatt tid.

Utfordringer

For en effektiv drift er det ønskelig at produksjonsprosessen går i én retning, både for svinn og tappelinje effektivitet. For en tappelinje er det også et behov for tilstrekkelig avstand for akkumulering. Dette for å unngå/redusere antall stopp på fyllemaskinen.

Styresentralen plasseres slik at den har full oversikt og gir visuell kontakt til maskiner og mennesker.

Tapperiet er på forprosjektlayout ikke lagt ut mot yttervegg. Det gir noen begrensninger i forhold til en eventuell senere utvidelse av arealet.

Løsningsforslag for mulig fremtidig utvidelse

Produksjonsområdet bør ha vegger som er flyttbare. Med det menes å ha vegg direkte til utvendig areal, slik at en mulig utvidelse er enkel og kan foregå selv under tilnærmet full produksjon.

Tapperiet har en slik størrelse på den foreslåtte layout at det er mulig å utvide med en tappelinje og bytte ut 1-banemaskiner med 2-banemaskiner og dermed øke kapasiteten. I melkebehandlingen er det avsatt plass til eventuell fremtidig ny teknologi, samt at det er mulig å sette inn flere tanker.

Råmelk mottak Råmelktank Pasteur Ferdivaretanker Tapperi

(34)

14(62)

Råmelk

Det skal kunne tas imot opp til 300.000 liter melk på en dag. For å oppnå dette etableres det et mottak med 2 doble dropp-punkter for tankbiler. Kapasitet pr. dropp-punkt er på 30.000 l/time. Se fig 7.6.

Tankbil avleverer råmelken i melkemottaket. Råmelken faller deretter gjennom luftutskiller for fjerning av tilført luft for deretter å bli kjølt til 2°C.

Råmelken oppbevares i råmelkstanker (3 stk a 100.000 liter) for videre avlufting og kvalitetskontroll inntil bruk eller maksimalt i 36 timer.

Se figur 7.3 for prosessflyt for råmelksmottak.

Råmelken separeres, standardiseres og homogeniseres innen pasteurisering ved 72°C. Kapasitet ned-slipp er 2 x 30 000 liter/time. CIP av tankbil og mottak utføres av råmelks CIP stasjon.

Ferdig standardisert og pasteurisert melk pumpes deretter til ferdigvaretanker innen fylling i ulike kartonger eller industritanker. Kartonger går i egne containere til kjølelager ferdigvare.

Den separerte fløten som ikke benyttes i standardiseringen av søtmelk kjøles videre ned for oppbevaring inntil oppstart av pasteurisering ved 77^OC. Ferdig pasteurisert fløte pumpes til fløtetanker innen fylling i ulike kartonger eller industritanker. Fløtekartonger går i egne containere til kjølelager ferdigvare.

Fløte som ikke blir benyttet blir supplert ut av huset via ut-supleringslinje i melkemottaket. Ved høytider er det behov for inn supplering av fløte, fløten mottas i egen inn-supleringslinje i mottaket for deretter å pumpes til lagringstanker upasteurisert fløte.

Juicekonsentrat mottas i egne konsentrattanker. Ved innpumping benyttes det nitrogen for å skape et overtrykk. Konsentratet pumpes til en blender hvor det tilsettes vann og aroma i henhold til egne resepter for gul eller grønn juice. Deretter pasteuriseres juice ved 85^OC innen juicen pumpes til egne

ferdigvaretanker for juice innen fylling i ulike kartonger. Kartongene går i egne containere til kjølelager ferdigvare.

Ved produksjonsslutt skal alt av utstyr vaskes og desinfiseres.

Tankbil Luftutskiller

Mengde

registering Kjøling Råmelkstank

FIGUR 5-3 RÅMELKSMOTTAK

(35)

15(62 15(62)

Suppleringsfløte

Det er ukentlig overskudd av fløte fra melkeproduksjonen bortsett fra noen uker rundt jul, påske og i mai måned. Dette overskuddet leveres til andre TINE anlegg.

Ut-supleringsfløte leveres fra tank med upasteurisert fløte. Disse tankene er på 15.000 liter, tilpasset en full bil.

Ved inn-suplering av fløte går denne til samme tank. Pumpekapasitet, kjøling og linje skal tilpasses samme kapasitet.

Ved mottak av suppleringsfløte skal den behandles som upasteurisert produkt med dropp-punkt til luftutskiller og skånsom pumpebehandling med innveiing og nedkjøling på upasteurisert fløtetank til 3^OC.

Deretter lagres upasteurisert fløte på upasteurisert fløtetanker for avlufting og kvalitetskontroll.

Det benyttes vannskubb for å tømme rørene i henhold til turbiditetsmåler settpunkt.

Kapasitet 1 x 15 000 liter/time

CIP av tankbil og mottak utføres av upasteurisert CIP stasjon

Ut-supplering, upasteurisert fløte pumpes fra upasteurisert fløtetank til suppleringstankbil.

Det benyttes vannskubb for å tømme rørene i henhold til turbiditets måler settpunkt.

Kapasitet 1 x 15 000 liter/time

CIP av ut-suppleringslinje og pasteurisert fløtetank upasteurisert CIP stasjon.

Juice

FIGUR 5-4 PRODUKSJONSPROSESS JUICE

Anlegget skal produsere eple- (grønn) og appelsinjuice (gul) fra konsentrat.

Juicekonsentrat mottas i egne steriltanker. Tankene tømmes ved hjelp av nitrogentrykk og pumpe for videre pumping til blender unit/brix master for korrekt brix, samt tilsetning av aroma innen juicen går i balansetank før juicepasteur.

Produktrørene skal ha egen varmekrets for å skape nødvendig flow i produktrøret. For å sikre godtømming av rørene benyttes dagens «pigging system».

Kapasitet 1 x 10 000 liter/time Utgående

suppleringsfløte Mottak suppleringsfløte

(36)

16(62)

5.3 Prosess

FIGUR 5-5 PRODUKSJONSPROSESS SØTMELK OG FLØTE

Melkebehandling

Råmelk inn på anlegget skal etter TINE sine krav være brukt i løpet av 36 timer (ref TINE driftskontroll- råmelk nr 7212).

Det skal være lekkasjesikring der det er mulig for kontaminering mellom CIP og produkt.

Pumpebehandlingen skal være skånsom, samt rørdimensjon skal være korrekt med hensyn vil væskehastighet for produkt og CIP.

Råmelken pumpes via råmelks-ventilbatteri til lukket balansetank før innløp melkepasteur. Deretter pasteuriseres melken ved minimum 72^OC og holdetid på 15 sekunder.

Kapasitet melkepasteur 25 000 liter/time Temperatur inn til pasteur 4^OC

Temperatur ut separator 52ÔC Temperatur holdercelle 72ÔC Temperatur ut av pasteur 1,5ÔC

Melken separeres for partikler og bakterier før utgang til holdecelle. Videre separeres den for fløte og skummetmelk innen standardisering for rett fettprosent. Melken blir deretter del-homogensiert.

FIGUR 5-6 SEPARATOR (FRA MINDE)

Melkepasteuren skal være designet i henhold til krav og retningslinjer for temperatur kontroll, trykk og flow, på produktside men også servicemedia siden.

Fra sirkulasjonsventil skal ventiler være av typen ultra clean eller tilsvarende. Det skal benyttes sterilluft i produksjonen. Alle rørføringer med ventiler og pumper skal ha kortest mulig avstand. Vannlåser skal unngås. Ved produksjonsavslutning skal det benyttes vannskyll fremad til korrekt prosesstank basert på

(37)

17(62 17(62)

tid og turbiditetsmåler for å redusere svinnet. Øvrig grensemelk i denne fasen skal gå til grensemelktank for RO behandling.

Pasteur skal vaskes med upasteurisert vaskestasjon frem til og med sirkulasjonsventilen. Fra sirkulasjonsventil skal det vaskes med vaskestasjon for pasteurisert side.

Vask av pasteur skal utføres med høyere konsentrasjon av lut enn vanlig rørvask.

Ferdig produkt fra pasteur skal ha en temperatur på 1,5^OC før lagring på ferdigvaretank. Alle produktventiler skal være av typen ultra clean eller tilsvarende. Det skal benyttes sterilluft innen

produksjon. Alle rørføringer med ventiler og pumper skal ha kortest mulig avstand. Mulige vannlåser skal unngås. Ved produksjonsavslutning skal det benyttes vann av type UV og membranfiltrert for å skubbe produkt til tank basert på tid og turbiditet for å redusere svinnet. Øvrig grensemelk i denne fasen skal gå til grensemelk tank for RO behandling

Prosesstankene skal være designet for vedlikeholdskjøling med kappe på sarg og bunn. Prosesstanken må ha en vaskedyse som er effektiv og overholder de krav som stilles til tank vask, ref THS. Vaskedyse er av type «rotary spray head».

Innløp og utløp ønskes å være adskilt slik at innløp er i topp og utløp er i bunn med et naturlig fall mot utløp. Bunn skal være av type konisk med 30^O sidemontert røreverk.

Fra prosesstank til fyllemaskin skal produktrøret være isolert. Alle produktventiler skal også her være av typen ultra clean eller tilsvarende. Tilsvarende skal det benyttes sterilluft og alle rørføringer med ventiler og pumper skal ha kortes mulig avstand i tillegg til at vannlåser skal unngås. Ved produksjonsavslutning skal det benyttes vann av type UV og membranfiltrert for å skubbe produkt til tank basert på tid og turbiditet for å redusere svinnet. Øvrig grensemelk i denne fasen skal gå til grensemelktank for RO behandling.

FIGUR 5-7 PRODUKSJONSPROSESS MELK

Fløtebehandling

Ved produksjon av melk til tapping vil det bli fløteoverskudd. Noe av denne fløten skal tappes for salg til eksterne kunder. Resten av overskuddet selges internt i TINE.

Upasteurisert fløte som ikke blir tilbakeført i forbindelse med standardisering skal kjøles ned ved hjelp av en plateveksler til 12^OC innen den fylles på upasteurisert fløtetank for videre nedkjøling. Fløtetanken må ha rammerøreverk og isvannskjøling på sarg og bunn. Under nedkjølingen skal rammerøreverket gå i henhold til temperatur og intervall.

(38)

18(62)

MG p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\05 offentlige myndigheter\07 utslippstillatelse\vedlegg til søknad\3.2 redegjørelse produksjon.docx Kapasitet fløtepasteur 4.000 liter/time

Temperatur inn til pasteur 6^OC Temperatur holdercelle 77^OC

Temperatur ut av pasteur 12^OC

Prosesstank kjøling 3^OC

Fløtepasteuren skal være designet i henhold til krav og retningslinjer for temperatur kontroll, trykk og flow både på produktside og servicemedia side.

Når nivået i upasteurisert fløtetank er på et nivå som gjør at fløtepasteuren kan kjøres uten driftsstopp, startes pasteuren opp for pasteurisering.

Fra upasteurisert fløtetank pumpes fløten via produktventiler til en lukket balansetank før pasteuren.

Ventilene skal være av typen ultra clean eller tilsvarende og det skal benyttes sterilluft innen produksjon.

Alle rørføringer med ventiler og pumper skal ha kortest mulig avstand, samt mulige vannlåser skal unngås.

Ved produksjonsavslutning skal det benyttes vann av type UV og membranfiltrert for å skubbe produkt til tank basert på tid og turbiditet for å redusere svinnet. Øvrig grenseprodukt i denne fasen skal gå til grensemelk tank for RO behandling.

Ferdigprodukt fra pasteuren skal ha en temperatur på 12^OC før lagring på ferdigvaretank. Alle produktventiler skal også her være av typen ultra clean eller tilsvarende. Det skal benyttes sterilluft i produksjonen og alle rørføringer med ventiler og pumper skal ha kortest mulig avstand. Mulige vannlåser skal unngås. Ved produksjonsavslutning skal det benyttes vann av type UV og membranfiltrert for å skubbe produkt til tank basert på tid og turbiditet for å redusere svinnet. Øvrig grensemelk i denne fasen skal gå til grensemelk tank for RO behandling.

Prosesstankene skal være designet for nedkjøling med kappe på sarg og bunn, samt rammerørverk som styres av temperatur og intervaller. Prosesstanken må ha en vaskedyse som er effektiv og overholder de krav som stilles til tankvask, ref THS. Vaskedyse er type «rotary spray head».

Innløp og utløp ønskes å være adskilt slik at innløp er i topp og utløp er i bunn med et naturlig fall mot utløp. Bunn skal være av type konisk med 30^O. Side montert rørverk.

Fra prosesstank til fyllemaskin gjelder de samme forutsetningene som er beskrevet tidligere i kapittelet med tanke på type ventiler, design av rørføringer, samt rengjøring.

Juice

Det skal som tidligere nevnt produseres to typer juice på anlegget. Gul juice og grønn juice.

Produksjonsprosessen er vist i figuren under:

FIGUR 5-8 PRODUKSJONSPROSESS GUL OG GRØNN JUICE

Kapasitet juicepasteur 10.000 liter/time Temperatur inn til pasteur 10^OC

Temperatur holdercelle 85^OC Temperatur ut av pasteur 1,5^OC

Juicepasteuren er designet i henhold til krav og retningslinjer for temperatur kontroll, trykk og flow på produktside. Servicesiden må designes i henhold til den løsningen som blir valgt med hensyn til temperatur og trykk på servicemedia siden.

Den ferdigblandede juicen pumpes til lukket balansetank til dagens rørvarmeveksler for pasteurisering ved 85^OC grader for videre nedkjøling til 1,5^OC. Juicen pumpes derfra videre til juiceprosesstanker for vedlikeholdskjøling. Disse tankene er dagens søtmelkstanker som skal flyttes til nyanlegget og konverteres til juicetanker.

(39)

19(62 19(62)

Ferdigprodukt fra pasteuren skal ha en temperatur på 1,5^OC før lagring på ferdigvaretank. Alle produktventiler skal være av typen ultraclean eller tilsvarende og det skal benyttes sterilluft i produksjonen. Alle rørføringer med ventiler og pumper skal ha kortest mulig avstand, samt mulige vannlåser skal unngås. Ved produksjonsavslutnting skal det benyttes vann av type UV, kullfilter og membranfiltrert for å skubbe produkt til tank basert på tid og turbiditet for å redusere svinnet.

Tapperi

Tapperi består av tomgodsavdeling, emballasjelager og tapperi med følgende utstyr: fyllemaskiner, akkumulator, brettisettere og containerfyllere for pakking av kartonger i RC.

Fyllemaskiner - kringutrustning

Kapasiteter

All tapping av produkter er samlet i tapperiet. Det er planlagt følgende linjer:

□

2 linjer (1-banemaskiner) for standard kartong (70x70) med kapasitet 2x7000 enh/time

□

1 linje for 91x91 kartong, kapasitet 1x5000 enh/time

□

1 linje for BiB, 10 liter (slim og square) kapasitet 1x500 enh/time.

Det skal i tillegg være tappepunkt for 200/800 liters containere.

Linjene for tapping av kartonger skal være designet for å kunne akkumulere kartonger i ca. 3-5 minutter ved stans på linjen etter fyllemaskiner.

På linjene for standard kartong skal det være brettisettere (blåbrett). Det skal være fleksibelt om man kjører produkt med eller uten brett til RC fyller.

På alle linjen skal det være RC-fyllere for de forskjellige kartongtypene og BiB.

Brettisettere og containerfyllere må ha en overkapasitet på 20% i forhold til fyllemaskiner for å ta unna

«køen» ved stopp på linjen.

Fra RC fyllere skal RC over på transportbånd som fører disse automatisk til RC lager på

plukklager/kjølerom. Det skal være styring på disse banene slik at man får rullering I forhold til dato og artikkelnummer. Den daglige styringen av dette er det lagerdrift som står for.

Hygienisk kvalitet på fyllemaskiner

Fyllemaskiner for kartong skal ha muligheter for å oppfylle følgende krav:

- Overtrykk med HEPA-filtrert luft

- Desinfisering av smørevann til kartongkjede - System for kartongsterilisering.

- Vaskeprogram som for rør- og tankvask - Doble fyllerør for å hindre kondens

- Utvendig vask av fyllerør i forbindelse med CIP FIGUR 5-9 MASKINER OG UTSTYR I TAPPERI

(40)

20(62)

MG p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\05 offentlige myndigheter\07 utslippstillatelse\vedlegg til søknad\3.2 redegjørelse produksjon.docx - Balansetanker med trippel vegger, isolasjon og kjølekappe

- Opplegg for automatisk skumvask

- Opplegg for spray -desinfeksjon med alkohol av vitale deler. Må kobles til ekstern tank.

RC tomgods

Tomgodslager dimensjoneres for rullering av ca. 2000 RC daglig. I tillegg skal det kunne lagres 2000 RC der for bruk i høytidene. Vaskeanlegget for RC og blåbrett må bygges slik at RC og blåbrett er tørre når de leveres til tapperiet og lageret.

For å sikre drift både i produksjonen og lageret anlegges det 2 separate RC vaskere, og 1 brettvasker.

Det etableres eget returområde produkt, samt eget område for Hansa/Gilde kasser.

Tomgodsavdeling er tilrettelagt for å ta imot tomme RC containere, blåbrett, 200 l og 800 l containere og i tillegg returemballasje fra andre leverandører som TINE distribuerer for.

Returemballasje fra andre skal sendes videre til aktuelle produsenter/leverandører. Noe av denne

emballasjen må det tilrettelegges for slik at den kan settes rett i vekselflak for videresending. Det må være tilstrekkelig med lastesluser for dette.

Vask

RC, blåbrett, 200 l container og 800 l container som skal brukes internt, blir vasket før bruk. Det er hygieniske krav til vask av RC og blåbrett slik at det ikke er forekomster av salmonella- eller listeriabakterier.

RC og blåbrett skal være tørre når de kommer til tapperi og til lager for plukk (HMS).

200/800 l containere skal vaskes utvendig på tomgodslager. Før bruk skal 800 l CIP vaskes innvendig.

Dette må finne sted i eget lokale eller i tappehall før fylling.

Lagring/rullering av RC og blåbrett

TM Bergen vil ha et overskudd av RC og blåbrett store deler av året. Disse vil jevnlig bli sendt fra anlegget til andre TINE anlegg. Det skal tilrettelegges for lagring av ca. 250 RC (et vogntog) før sending.

Blåbrett må stables på pall før sending til andre TINE anlegg.

Bruken av RC svinger gjennom året. TINE har et behov for at det lagres tomme 2000 RC til bruk ved sesongtopper.

Tilførsel av RC og blåbrett til tapperi og lager.

Overføring av RC og blåbrett til tapperiet skjer automatisk via baner og til aktuell kringutrustning i tapperiet. Det må være akkumulering på baner for RC og blåbrett på tomgodslageret slik at det ved stopp i tilførsel er buffer for at tapping av melk kan foregå uhindret. RC skal og overføres til lager i spor på RC- lager.

5.4 Verksteder

Anlegget skal utføre forebyggende vedlikehold på de fleste maskiner, utstyr og bygg. Anlegget må derfor være utstyrt med nødvendig verktøy til å kunne utføre dette vedlikeholdet.

For samtlige verksteder gjelder det at det må være lyse og luftige lokaler med avsug på de punkter det er behov for det.

Det er forutsatt at vedlikehold av trucker ikke utføres på anlegget. Det vurderes senere om man skal sette av et areal til ad-hock vedlikehold.

Det er forutsatt at forebyggende vedlikehold og service på biler ikke utføres på anlegget. Enkelt vedlikehold utføres i egen Bilhall (i tilknytning til Vaskehall).

Rent verksted

Det er strenge krav til hygiene i et meieri. For å oppnå en effektiv drift av vedlikehold anlegges det eget

«rent» verksted i produksjon. Man får da nær tilgang til utvalgte deler både mekanisk og elektro, med nødvendig verktøy til å kunne utføre reparasjoner og vedlikehold.

Hovedverksted

Hovedverksted skal utstyres med tyngre verktøy og annet verktøy både for mekaniskverksted, elektroverksted, delelager, testområde samt sveiseverksted.

Verksted RC

Det skal være eget verksted for RC i RC mottaket. Dette skal være utstyrt med verktøy og sveiseutstyr for oppretting av RC containere, Med eget verksted for RC slipper anleggett å sende containere til andre TINE anlegg for reparasjon.

(41)

21(62 21(62)

Verksted kjeller

For effektivt vedlikehold og reparasjoner av utstyr i kjelleren (som kjølemaskiner, luftkompressorer etc) anlegges eget verksted i kjeller med verktøy for utførelse av reparasjoner, vedlikehold, samt mindre montasje arbeid.

5.5 Råmelkslaboratorium

Råmelkslaboratorium utfører oppgaver for TINE Råvare i henhold til tjenesteinstrukser etter rammer gitt i avtale mellom Landbruksdirektoratet (tidligere SLF) og TINE SA, innen område kontroll av råmelk. Det tas både bakteriologiske og kjemiske analyser av råmelk fra produsentene.

Prøvene ankommer anlegget med div. transportmidler. Det tilrettelegges med rampe for mottak av prøvekasser.

5.6 Driftslaboratorium

Driftslaboratorium har som sin primæroppgave å ta kjemiske, sensoriske og mikrobiologiske prøver av den daglige produksjonen og ved utløp av holdbarhetsdato. I tillegg tas det miljøprøver (stikkprøver) av luftkvalitet osv.

I designet av det nye anlegget skal det tilrettelegges for at de kjemiske prøvene kan tas av operatørene på linjene.

5.7 Underetasje/kjeller

Underetasjen eller kjelleren inneholder stort sett alle prosess hjelpesystemene. De er plassert rett under det hovedutstyret som de skal betjener/støtte. Dette for å oppnå lavt svinn. Tavlerom og underfordelinger er også lokalisert i denne etasjen.

Det etableres en nedkjørings rampe for truck/lastebil, samt heis fra kjeller til verksted i 1.etasje.

5.8 HMS

Formålet med HMS arbeidet er å sikre et arbeidsmiljø som vil gi et godt og sikkert arbeidsmiljø med fleksible arbeidsplasser. Det skal gi full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.

I arbeidet med å utvikle et nytt fabrikkanlegg med skreddersydde prosessløsninger er de planlagte HMS arbeidsprosessene man legger inn i utviklingsarbeider av anlegget de aller viktigste. Dette gjelder

arrangement av prosessutstyret, valg av arbeidsprosesser, produksjonsprosesser med tilhørende utstyr, og eventuelle helseskadelige kjemikalier (CIP) i produksjonen.

I forprosjektet er det ikke detaljert ut noen funksjoner som vil påvirke dette med unntak av at støyende utstyr er plassert i støydempede omgivelser. Adkomster rundt i prosessområde er særlig tilrettelagt for vedlikeholdstilkomst og det settes av plass for å lette utskifting av større utstyr. Nøkkelen her er en utpekt HMS ansvarlig i prosjektorganiseringen som følger opp de planlagte kontrollprosessene i den videre utviklingen av prosjektet.

I det videre prosjekteringsarbeidet vil riski for byggefasen bli indentifisert og minimert med henblikk på å oppnå en sikker byggeplass.

5.9 Usikkerhet og uavklarte saker

Valg av kjølesystem Valg av energi løsning

Valg av vaskestasjon løsning, kjemisk eller termisk.

(42)

22(62)

6 | Prosess automasjon

6.1 Generelt

TINEs overordnede mål for prosjektet er at et nytt meieri skal være Nordens mest effektive, fremtidsrettede og lønnsomme anlegg for produksjon av melk, fløte og juice, samt klargjøring for distribusjon til kunden.

TINE er iferd med å utarbeide en strategi på automasjon. Informasjon og retningslinjer som kommer frem under dette arbeidet vil bli implementert i hovedprosjektet.

6.2 Suksesskriterier

Generelle suksesskriterier for det totale automatiseringssystemet vil være:

□

Et åpent system hvor integrering av andre leverandørers systemer er enkelt (produkter & leverandører)

□

At det bruker et bibliotek av godt dokumenterte standardiserte løsninger og dokumentasjon

□

Et system med høy ytelse og pålitelighet (basert på påviste og testede løsninger).

□

Et system forberedt for fremtidige oppgraderinger og utvidelser.

□

Gir input til optimalisering av produksjon og ytelse på styrende KPI’er.

□

Riktig kostnadsnivå på investeringen (value for money).

□

Et brukervennlig system (korrekt og fullstendig informasjon til operatører).

□

Et system hvor leverandøren(e) yter service 24/7.

6.3 Styresystem

For å oppnå dette er automatisering av arbeidsprosessene ett av de viktigste virkemidlene.

Det overordnede verktøyet for en effektiv automatisering av prosessen er prosesskontrollsystemet, (DCS) med HMI.

De store systemleverandørene som er aktuelle i et prosjekt som dette, har alle systemer med vel utviklet standard hardware og software. For på best mulig måte å utnytte alle muligheter som det enkelte systemet har, er det en stort fordel å velge systemleverandør tidlig i prosjektet og ha med leverandørens spesialister i integreringen av

prosesskontrollsystem funksjoner i operasjonen av prosessen og utvikling av en god HMI.

Automatiseringsløsningen må være slik at det tilrettelegges for aktiv deltakelse fra de ansatte med at de er et viktig fysisk kontrollerende element i eierskapet for effektiv drift.

Valgkriteriene for leverandøren til dette anlegget kan i dette tilfelle f.eks være basert på erfaringsdata fra TINE Jæren prosjektet.

Det er meget viktig at den valgte leverandøren har personell med erfaring og verktøy til å gjennomføre et effektivt og kvalitetsmessig godt arbeide i prosessen med å utvikle automatiseringen for anlegget.

Generelt vil kravene til funksjoner i det installerte kontroll systemet være:

□

HMI - Kommunikasjon med operatørene via operatørstasjoner i et velorganisert styre/kontroll rom

□

Styring, overvåking og optimalisering av prosessene

□

Innlegging av resepter og programmerte sekvenser

□

Innsamling av alle målte prosessdata

□

Lagring av alle relevante data

□

Generering av rapporter.

□

Kommunikasjon med andre datasystemer for overføring av informasjon.

(43)

23(62 23(62)

□

Mengden informasjon og behandling av informasjonen skal være arrangert og lagt opp i flere nivåer, fra et overordnet ledelsesbehov for KPI’ er via prosessavsnittseffektivitet og

produksjonskapasitet og videre ned til enkeltparametre i vareflyten.

□

Informasjonen må være sanntidsdata slik at data kan brukes til å styre prosessene online og man dermed kan oppnå best mulig driftsresultat.

□

Andre områder som vedlikehold, planlegging og kommunikasjon må også inkluderes i de rette nivåer med historikk og framdrift/utvikling.

All instrumentering skal følge retningslinjer fra Teknisk hygiene standard, utgave desember 2014. Prosess styringsverktøy med oppbygging skal være basert på å benytte en åpen informativ logikk slik at

nøkkeldata til enhver tid skal være en viktig hjelpe- og styringsparameter. Løsningen må også være slik at det tilrettelegges for aktive ansatte som er et viktig fysisk kontrollerende element i forhold til eierskap for en effektiv drift.

For at disse valgene skal planlegges inn i den videre prosessen må det lages et strategidokument med visjon og mål for automatiseringen på de ulike nivåer i bedriften.

Et foreløpig, prinsipielt informasjonskart er vist i figuren på forrige side.

6.4 Styresentral og administrasjon produksjon

Styresentral er plassert med enkel adkomst og har vinduer for direkte oversikt over den delen av prosessen som har det mest kompliserte og arbeidsintensive utstyret.

Styresentral er planlagt å være bemannet I alle perioder hvor det foregår produksjon på anlegget.

God ergonomi og god kommunikasjon operatørene imellom og mellom dem og deres overordnede er kriterier som skal tillegges hovedvekt under utformingen av styresentral samt valg av utstyr.

Område arrangeres med hovedfokus på «synlig ledelse» for produksjon og logistikk.

Styresentral skal være utstyrt med tilstrekkelig operatørstasjoner til å kunne gi operatørene den informasjon de trenger for å overvåke og styre prosessene med hjelpesystemer.

Utviklingen av HMI og kontrollromsarrangement blir best ivaretatt i et samarbeide mellom TINE sine egne operatører og prosesskontrollsystem leverandørens HMI spesialister.

Det har ikke vært nok informasjon tilgjengelig i denne fasen til å utvikle styresentralarrangement i noe detaljer.

(44)

24(62)

(45)

25(62 25(62)

7 | Logistikk lagerdrift og distribusjon

FIGUR 7-1 OVERORDNET FLYTSKJEMA INN- OG UTTRANSPORT NYTT ANLEGG

7.1 Oppsummering av løsning

FIGUR 7-2 LAYOUT NYTT ANLEGG. LILLA INDIKERER OMRÅDER SOM ER OMFATTET AV LAGERDRIFT OG DISTRIBUSJON. GRØNNE PILER VISER TRANSPORT FRA TAPPERI TIL LAGER. TYKK SVART PIL VISER TRANSPORT AV TOMME RC. TYKK RØD PIL VISER TRANSPORT AV INNKJØPTE VARER FRA TINE.

Interne utfordringer

Bergen har særdeles vanskelige driftsforhold. Lagerdrift drifter i to etasjer et lagerarealet på ca. 4 500m2, noe som skaper ineffektivitet og er uoversiktlig med stor risiko for å gjøre feil. En registrert utfordring er at plukkere venter på truck og trucker venter på plukkere.

RC lageret er på ca. 1 575 RC og er altfor lite. Regelmessig må avdelingen dra ut opptil 800 RC fra bufferlageret til gulv for å få plass til produksjonstilgjengelighet.

Oppstillingsareal og antall porter er ofte en flaskehals på TINE anlegg.

Eksterne utfordringer

□

Logistikkløsningen skal ivareta en tilføring av ca. 70% Byrkjelo volum, økt juicemottak fra andre meierier og økt 3.parts distribusjon på ca. 15% hvert år. TINE forventer en organisk vekst innenfor pallvareartikler. Historiske salgstall viser nedgang i egenproduserte (Bergen) produkter (RC produkter). Denne trenden antas å fortsette.

(46)

26(62)

MG p:\126\22209001 tine sa - nytt meieri i bergen\05 offentlige myndigheter\07 utslippstillatelse\vedlegg til søknad\3.2 redegjørelse produksjon.docx Det er vanskelig å si noe sikkert om volumutvikling (utover at 70% Byrkjelo volum utgjør ca. 17%

volumvekst for Bergen). Dette innebærer at løsningene må ha en viss grad av fleksibilitet til å møte forventet og uforventet volumendring.

Målsetting

Prosjektets vellykkethet kan først måles når TINE ser den løpende driftseffektiviteten som oppnås for Logistikk.

Prosjektets overordnede mål vil derfor være driftsmålsettingene for Logistikk og sannsynliggjøring av denne effekten med de faktiske prosjektleveransene.

Logistikk målsettinger:

□

Økt plukkeffektivitet fra 1 050 Dpak/FTE/dag til 1 400 Dpak/FTE/dag

□

Bruttokostnad/Dpak 10,98 skal reduseres med 15%

□

Bemanning FTE skal opprettholdes på 54 FTE etter volummottak fra Byrkjelo

□

^{Ulykker 0}

□

DO varemottak (ordrelinje/FTE) skal øke fra 30 til 60

□

Personalkostnader/kg (NOK/kg) skal reduseres fra 0,72 til 0,70

□

Totale kostnader/kg (NOK/kg) skal tilnærmet opprettholdes fra 0,79 til 0,80

Løsning

Hovedfunksjonene for Lagerdrift blir samlet på én etasje og er plassert logisk og nært til hverandre slik at arbeidsoppgavene kan utføres så effektivt som mulig. Driftsarealet er økt fra ca. 4 500m2 til ca. 7 500m2.

Kontorer, møterom og sosiale rom kommer i tillegg med ca. 500m2. En prinsipiell endring er adskilte truck og plukkgater, noe som krever et areal på over 500m2. Valget er gjort med hensyn til minimering av ulykker og farlige forhold.

Det avsettes dessuten et tilstrekkelig RC buffer lager med mekanisk fremføring fra tapperiet, varemottak TINE varer og tomgods. Bufferkapasiteten anbefales til ca. 2 600 RC med varer og 560 tomme RC.

Det skal arbeides ut en fordeling av plukkvarer mellom plukk fra pall – plukk fra flowreol – plukk fra hylle, som baserer seg på definerte kriterier.

Denne fordelingen må gjentas hyppig fordi det stadig er endring i forholdet SKU – volum.

Lageret dimensjoneres også for fleksibilitet og minimering av flaskehalser. Dette gjelder spesielt for oppstillingsareal, porter og parkeringsmulighet utendørs. I tillegg er det avsatt område utvendig hvor lageret kan utvides inntil 3 000 m2.

FIGUR 7-3 PALLAGER

7.2 Metode

Datafangst

Data for dimensjonering er hentet fra:

TINE Innsikt